Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester"

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/14 PS 2015/15 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 2015/16 Godkjenning av protokoller fra møtene og fjernmøte PS 2015/17 Referatsaker RS 2015/11 Forprosjekt nytt demenssenter Bergheim 2015/2075 RS 2015/12 Status, Busterudgata /298 RS 2015/13 Økonomirapport pr. mars 2015/761 RS 2015/14 Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester 2008/1226 RS 2015/15 Fylkesmannens tilsyn med sosiale tjenester i NAV 2012/224 RS 2015/16 Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg 2012/5080 RS 2015/17 RS 2015/18 Oversikt over helse- og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. Omstruktureringstiltak HSO - kostnadsanalyse Halden 2008/ /1657 PS 2015/18 Omsorgsboliger, Tyska 2013/6363 PS 2015/19 Legat til beste for barn og unge i Halden - utdeling /503 PS 2015/20 Legat til beste for eldre i Halden - utdeling /485 PS 2015/21 Cafe Luna - Tistasenteret servering- og skjenkebevilling 2008/3360 PS 2015/22 American Pizza and Desserts 2008/1471 Side nr. Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side2

3 PS2015/14Godkjenningavinnkalling PS2015/15Godkjenningavsaksliste PS2015/16Godkjenningavprotokollerframøtene ogfjernmøte Side3

4 PS2015/17Referatsaker Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Øyvind Grandahl Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg 1 Saksprotokoll Råd for funksjonshemmede Saksprotokoll Eldrerådet Notat Demenssenter - til rådsbehandling Forprosjekt - nytt demenssenter Bergheim Sammendrag av saken: Etablering av forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunn Det er vedtatt i økonomiplanen at det i 2015 skal gjennomføres et forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunnen for dette er at det i ulike analyser fremkommer at Halden kommune vil få en betydelig økning i antall demente de nærmeste årene. En må derfor etablere tilbud og løsninger for fremtiden, som kan ivareta brukere og tjenesteapparat på mest mulig gunstig måte. Formål Forprosjektet skal klargjøre konsept og avklare alle nødvendige forhold knyttet til hovedprosjektet. Hvordan Det er i budsjettet avsatt kr 4,5 mill til formålet. Rådmannen vil innhente ekstern bistand via en anbudsprosess/forenklet prosess. Det utarbeides en kravspesifikasjon der det bes om tilbud på gjennomføring av forprosjektet med klare målsettinger. Oppdraget Ekstern aktør skal bistå en kommunal ressursgruppe med gjennomføringen av forprosjektet. Dette skal munne ut i to eller tre alternative konsept for Bergheim demenssenter. Alternativene må baseres på lokal, nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaring knyttet til boliger og tjenester til målgruppen Alternativene må ha ulike løsninger knyttet til bygningsmasse og boligløsninger, med beskrivelse av fordeler og ulemper ved alternativene knyttet til: Side5

6 o Bygningsmasse, tomteareal, regulering og andre tekniske forhold o Beboere o Tjenestene Det må fremkomme konsekvensvurderinger av ulike eierstrukturer for eksempel o Kommunalt eid bygningsmasse o Kommunalt selskap o Privat aktør med kommunen som leietaker o Eventuelt en kombinasjon av disse Arbeidet skal etter planen være sluttført innen utgangen av Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet har hatt saken til drøfting (se vedlegg). Følgende innspill er protokollert: Fra Eldrerådet RS 2015/3 «Notat vedrørende forprosjekt nytt demenssenter Bergheim» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Eldrerådet er positive til økt satsing på demente, og imøteser forprosjektet». Fra Råd for funksjonshemmede Rådets leder Dagfinn Stærk, Krf, fremla forslag til innspill til RS 2015/5 «Notat status Busterudgata eldresenter» med følgende kommentar: «Råd for funksjonshemmede vil peke på avtalen som nylig er inngått mellom KS og Frivillighet Norge. For å få til best mulig aktivitetstilbud bør kommunen vurdere om den bør inngå en lokal avtale med Frivilligsentralen og aktuelle brukerorganisasjoner. Kommunen innkaller brukerorganisasjonene til et møte». Side 2 av 2 Side6

7 Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder Dagfinn Stærk, Krf, fremla forslag til innspill til RS 2015/5 «Notat status Busterudgata eldresenter» med følgende kommentar. «Råd for funksjonshemmede vil peke på avtalen som nylig er inngått mellom KS og Frivillighet Norge. For å få til best mulig aktivitetstilbud bør kommunen vurdere om den bør inngå en lokal avtale med Frivilligsentralen og aktuelle brukerorganisasjoner. Kommunen innkaller brukerorganisasjonene til et møte». RS 2015/5 ble med fremlagt kommentar tatt til orientering. Rådets leder fremla forslag om utsettelse av RS 2015/9 «Mandat for Råd for funksjonshemmede muntlig orientering» Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: RS 2015/9 utsettes. Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble tatt til orientering. Side7

8 RS 2015/3 «Notat vedrørende forprosjekt nytt demenssenter Bergheim» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Eldrerådet er positive til økt satsing på demente, og imøteser forprosjektet». Side8

9 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Øyvind Grandahl Notat Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Notat vedrørende forprosjekt - nytt demenssenter Bergheim Sammendrag av saken: Etablering av forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunn Det er vedtatt i økonomiplanen at det i 2015 skal gjennomføres et forprosjekt vedrørende demenssenter på Bergheim. Bakgrunnen for dette er at det i ulike analyser fremkommer at Halden kommune vil få en betydelig økning i antall demente de nærmeste årene. En må derfor etablere tilbud og løsninger for fremtiden, som kan ivareta brukere og tjenesteapparat på mest mulig gunstig måte. Formål Forprosjektet skal klargjøre konsept og avklare alle nødvendige forhold knyttet til hovedprosjektet. Hvordan Rådmannen vil innhente ekstern bistand via en anbudsprosess. Det utarbeides en kravspesifikasjon der det bes om tilbud på gjennomføring av forprosjektet med klare målsettinger. Oppdraget Ekstern aktør skal i samarbeid med en kommunal ressursgruppe, utarbeide to eller tre alternative konsept for Bergheim demenssenter. Alternativene må baseres på lokal, nasjonal og internasjonal kunnskap og erfaring knyttet til boliger og tjenester til målgruppen Alternativene må ha ulike løsninger knyttet til bygningsmasse og boligløsninger, med beskrivelse av fordeler og ulemper ved alternativene knyttet til: o Bygningsmasse, tomteareal, regulering og andre tekniske forhold o Beboere o Tjenestene Det må fremkomme konsekvensvurderinger av ulike eierstrukturer for eksempel o Kommunalt eid bygningsmasse Side9

10 o Kommunalt selskap o Privat aktør med kommunen som leietaker o Eventuelt en kombinasjon av disse Oppsummert Rådmannen går nå i prosess for å utarbeide kravspesifikasjon, slik at kompetent og ressurssterkt miljø kan iverksette og gjennomføre forprosjektet som planlagt. Side 2 av 2 Side10

11 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Øyvind Grandahl, Marianne Horgen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg 1 Saksprotokoll Eldrerådet Saksprotokoll Råd for funksjonshemmede Notat oversendt rådsbehandling Busterudgt Status Busterudgata eldresenter Sammendrag av saken: Gjelder «Status Busterudgata eldresenter» Bakgrunn Rådmannen har tidligere påpekt behov for å opprette dagaktivitetssenter for eldre. I sak 2008/ fra november 2014 blir det foreslått å se på mulighetene for å opprette et slikt tilbud på Busterudgata eldresenter hvor kommunen allerede er inne som leietaker. Rapporten utarbeidet av Agenda Kaupang beskriver at Halden kommune bør satse på økt dagsentervirksomhet for eldre, spesielt med tanke på forebygging. Status I referatsak 2008/ redegjorde rådmannen for historikk og status pr november Rådmannen oppsummerte noen hovedområder og status i forhold til dette er: Tidligere brukere av lokalene har i all hovedsak fortsatt samme bruk og leie som tidligere. Dette fortsetter inntil nye løsninger foreligger. Det arbeides med muligheten for å omdisponere personell til tiltaket Cafèdriften er sikret ut 2015 gjennom avtale med «Halden arbeid og vekst» Det arbeides med hvilke tilbud senteret kan inneholde Leieavtalen på Busterudgata skal reforhandles med borettslaget når det er avklart hva slags drift kommunen tenker inn i lokalene. Det er etablert grupper for å sikre framdrift og forankring i planleggingsarbeidet. Det ble i januar søkt midler fra Helsedirektoratet til «Aktivitet seniorer og eldre». Svar på søknaden er forespeilet innen utgangen av april Halden kommune har søkt om 1,5 Side11

12 millioner til lønnskostnader i planleggingsperioden og drift ut året. Totalt skal det deles ut 9 millioner kroner på landsbasis, og tilskuddet kan derfor ikke forventes å bli av særlig omfang. Tilskuddet tildeles til etablering av lavterskeltilbud, det vil si et tilbud som ikke er behovsforankret i enkeltvedtak. I tillegg kreves det at det er et tett samarbeid mellom kommunen og frivillige i forhold til tilbudet som opprettes. Kravet om egenfinansiering i tilskuddsordningen blir ivaretatt ved strøm- og leiekostnader på Busterud, som vi pr i dag allerede har dekning for i kommunalavdelingens budsjett. Brukergruppen av et aktivitetssenter vil primært være eldre hjemmeboende personer. Det er avholdt et møte i arbeidsgruppen i påvente av tilbakemelding på tilskuddssøknaden. Tilbud som kan være aktuelle inn i et dagaktivitetssenter er: o Ha fokus på det sosiale rundt måltidene, samt tilby kjøkkenaktiviteter, bakegrupper, vaffelsteking m.m. Det vil bli lagt stor vekt på måltidene. Dette er både sosialt og kulturelt, og gir rom for sanseopplevelse. Det vil også bli fokus på ernæring, og viktigheten av riktig kosthold. o Gi tilbud om håndverksaktiviteter, årstidsaktiviteter, sang/musikk o Arrangere sosiale sammenkomster med kulturelle innslag o Kurs i forskjellige temaer som for eksempel data, mobilbruk, matkurs, lokalhistorie, malerkurs m.m. o Fysiske aktiviteter som for eksempel sittedans, stavgang, trimgrupper, turer m.m. o Spill aktiviteter som for eksempel bingo, bowling, boccia, ringspill m.m. o Undervisningsgrupper for eksempel knyttet til mestring av kroniske lidelser o Tilbud om frisør og fotpleie Det vil, som tidligere nevnt, være naturlig å samarbeide med frivillige lag og foreninger, og de vil være en viktig ressurs inn i driften av senteret. Frivillige medarbeiderne vil ikke ha hovedansvaret for gjennomføring av aktivitetene, men de vil kunne assistere og være gode bidragsytere når de er til stede. Frivilligsentralen har i dag tilbud til beboerne i Busterudgata borettslag. Kommunen har mottatt tilskudd på kroner til dagsentervirksomhet for yngre demente. Busterud kan være en arena for dette, men dette vil måtte vurderes ut i fra faglige og ressursmessige forhold. Dette, sammen med ovennevnte søknad som enda ikke er besvart, er midler kommunen ønsker å kunne disponere inn i ulike aktiviteter knyttet til «nye» Busterudgata dagsenter. Side 2 av 2 Side12

13 Råd for funksjonshemmede og Eldrerådet har hatt saken til drøfting (se vedlegg). Følgende innspill er protokollert: Fra Eldrerådet RS 2015/2 «Notat status Busterudgata eldresenter» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Kafè/middagsservering og frisør må fortsatt bestå som sentrale tilbud i Busterudgata eldresenter. Eldrerådet er positive til i notatet øvrige omtalte nye muligheter, driftsformer og tilbud ved eldresenteret, og rådet ønsker løpende oppdatering mht. videre fremdrift på disse planene.» Fra Råd for funksjonshemmede Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble enstemmig tatt til orientering Side 3 av 3 Side13

14 Halden eldreråd RS 2015/2 «Notat status Busterudgata eldresenter» Eldrerådet avgir slik enstemmig uttalelse: «Kafè/middagsservering og frisør må fortsatt bestå som sentrale tilbud i Busterudgata eldresenter. Eldrerådet er positive til i notatet øvrige omtalte nye muligheter, driftsformer og tilbud ved eldresenteret, og rådet ønsker løpende oppdatering mht. videre fremdrift på disse planene.» Side14

15 Saksprotokoll i Råd for funksjonshemmede Behandling: Rådets leder Dagfinn Stærk, Krf, fremla forslag til innspill til RS 2015/5 «Notat status Busterudgata eldresenter» med følgende kommentar. «Råd for funksjonshemmede vil peke på avtalen som nylig er inngått mellom KS og Frivillighet Norge. For å få til best mulig aktivitetstilbud bør kommunen vurdere om den bør inngå en lokal avtale med Frivilligsentralen og aktuelle brukerorganisasjoner. Kommunen innkaller brukerorganisasjonene til et møte». RS 2015/5 ble med fremlagt kommentar tatt til orientering. Rådets leder fremla forslag om utsettelse av RS 2015/9 «Mandat for Råd for funksjonshemmede muntlig orientering» Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: RS 2015/9 utsettes. Samtlige referatsaker med unntak av RS 2015/9 ble tatt til orientering. Side15

16 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Øyvind Grandahl, Marianne Horgen Notat Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Notat - status Busterudgata eldresenter Sammendrag av saken: Notatet gjelder en referatsak som skal til Hovedutvalget for helse-, omsorg- og sosiale tjenester «Status Busterudgata eldresenter» Bakgrunn Rådmannen har tidligere påpekt behov for å opprette dagaktivitetssenter for eldre. I sak 2008/ fra november 2014 blir det foreslått å se på mulighetene for å opprette et slikt tilbud på Busterudgata eldresenter hvor kommunen allerede er inne som leietaker. Rapporten utarbeidet av Agenda Kaupang beskriver at Halden kommune bør satse på økt dagsentervirksomhet for eldre, spesielt med tanke på forebygging. Status I referatsak 2008/ redegjorde rådmannen for historikk og status pr november Rådmannen oppsummerte noen hovedområder og status i forhold til dette er: Tidligere brukere av lokalene har i all hovedsak fortsatt samme bruk og leie som tidligere. Dette fortsetter inntil nye løsninger foreligger. Det arbeides med muligheten for å omdisponere personell til tiltaket Cafèdriften er sikret ut 2015 gjennom avtale med «Halden arbeid og vekst» Det arbeides med hvilke tilbud senteret kan inneholde Leieavtalen på Busterudgata skal reforhandles med borettslaget når det er avklart hva slags drift kommunen tenker inn i lokalene. Det er etablert grupper for å sikre framdrift og forankring i planleggingsarbeidet. Det ble i januar søkt midler fra Helsedirektoratet til «Aktivitet seniorer og eldre». Svar på søknaden er forespeilet innen utgangen av april Halden kommune har søkt om 1,5 Side16

17 millioner til lønnskostnader i planleggingsperioden og drift ut året. Totalt skal det deles ut 9 millioner kroner på landsbasis, og tilskuddet kan derfor ikke forventes å bli av særlig omfang. Tilskuddet tildeles til etablering av lavterskeltilbud, det vil si et tilbud som ikke er behovsforankret i enkeltvedtak. I tillegg kreves det at det er et tett samarbeid mellom kommunen og frivillige i forhold til tilbudet som opprettes. Kravet om egenfinansiering i tilskuddsordningen blir ivaretatt ved strøm- og leiekostnader på Busterud, som vi pr i dag allerede har dekning for i kommunalavdelingens budsjett. Brukergruppen av et aktivitetssenter vil primært være eldre hjemmeboende personer. Det er avholdt et møte i arbeidsgruppen i påvente av tilbakemelding på tilskuddssøknaden. Tilbud som kan være aktuelle inn i et dagaktivitetssenter er: o Ha fokus på det sosiale rundt måltidene, samt tilby kjøkkenaktiviteter, bakegrupper, vaffelsteking m.m. Det vil bli lagt stor vekt på måltidene. Dette er både sosialt og kulturelt, og gir rom for sanseopplevelse. Det vil også bli fokus på ernæring, og viktigheten av riktig kosthold. o Gi tilbud om håndverksaktiviteter, årstidsaktiviteter, sang/musikk o Arrangere sosiale sammenkomster med kulturelle innslag o Kurs i forskjellige temaer som for eksempel data, mobilbruk, matkurs, lokalhistorie, malerkurs m.m. o Fysiske aktiviteter som for eksempel sittedans, stavgang, trimgrupper, turer m.m. o Spill aktiviteter som for eksempel bingo, bowling, boccia, ringspill m.m. o Undervisningsgrupper for eksempel knyttet til mestring av kroniske lidelser o Tilbud om frisør og fotpleie Det vil, som tidligere nevnt, være naturlig å samarbeide med frivillige lag og foreninger, og de vil være en viktig ressurs inn i driften av senteret. Frivillige medarbeiderne vil ikke ha hovedansvaret for gjennomføring av aktivitetene, men de vil kunne assistere og være gode bidragsytere når de er til stede. Frivilligsentralen har i dag tilbud til beboerne i Busterudgata borettslag. Kommunen har mottatt tilskudd på kroner til dagsentervirksomhet for yngre demente. Busterud kan være en arena for dette, men dette vil måtte vurderes ut i fra faglige og ressursmessige forhold. Side 2 av 2 Side17

18 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 2015/ Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2015/ Hovedutvalg for administrasjon 2015/ Hovedutvalg for næring og eiendom 2015/ Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. mars Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Rådmannen rapporterer balanse etter tre måneders drift. Den tallmessige prognosen viser et negativt avvik på 1,3 mill. kr. Med fortsatt stram styring har rådmannen tro på balanse ved utgangen av året ved. Kommunalavdelingene og deres drift prognostiseres totalt sett i balanse, men er heftet med usikkerhet, spesielt knyttet til effekt av nedbemanning innenfor helse og omsorg. Side18

19 Skatteinntektene er i denne prognosen redusert med 8,8 mill. kr, samtidig er avdragene redusert med 5,1 mill. kr. slik at kommunens fellesinntekter viser et negativt avvik på 3 mill. kr totalt. Det er usikkerhet knyttet til skatteinngangen på årsbasis selv etter en nedjustering på 8,8 mill. kr i denne prognosen. Årsaken er den fortsatt lave veksten på nasjonalt nivå som blant annet skyldes lave investeringer i oljesektoren. Haldensamfunnet har nå blitt direkte rammet av dette. Som underleverandør til oljesektoren opplever Nexans utfordringer og har varslet at 90 ansatte vil motta oppsigelse i løpet av mai. Dette vil berøre Halden på flere måter, men det er for tidlig å anslå omfanget. Det antas likevel at det vil bli nødvendig å styrke kommunens/ NAVs innsats mot arbeidsmarkedet/ næringslivet. Fortsatt nedbemanning og en restriktiv ansettelsespolitikk er nødvendig i tillegg til kontinuerlig arbeid med tiltak for å oppnå balanse ved utgangen av året. Det vil være nødvendig å foreta ansettelser for å styrke enkelte områder der organisasjonen pr i dag ikke har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten pr. mars tas til etterretning 2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning Saksutredning: Innledning Kommunestyret vedtok i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. mars Økonomirapporten pr. mars viser et tallmessig merforbruk på 1,3 mill. kr. Rådmannen har balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Inneværende år vil bli et svært krevende år med ytterligere nedbemanning for å nå målet om balanse. Fylkesmannen godkjente kommunestyrets vedtak om budsjett 2015 i brev datert Fylkesmannen presiserer i brevet at «det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Side19

20 Årsprognose pr. mars Prognose pr. Prognoseavvik Budsjett Tall i mkr mars pr. mars Fellesinntekter , ,10-3,10 Sentral/ Felles 119,79 115,22 4,58 NAV 54,16 56,77-2,61 Undervisning og oppvekst 571,41 573,91-2,51 Helse og omsorg 572,22 572,14 0,08 Teknisk 65,51 64,85 0,66 Kultur 43,11 41,50 1,60 Totalt 0,00 1,29-1,29 Rådmannen har balanse i det totale budsjettet som overordnet mål og ser derfor de ulike områdene under ett. Prognosen viser dermed et merforbruk på 1,3 mill. kr ved utgangen av året. Det pågår arbeid i kommunalavdelingene for å sikre drift innenfor respektive tildelte rammer. Det vil uansett bli nødvendig med budsjettjusteringer og ytterligere tiltak ettersom veksten i skatteinngangen forventes å bli lavere enn budsjettert. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for budsjettjusteringer og fordelingen mellom kommunalavdelingene. Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en mindreinntekt på 3,1 mill. kr lavere enn budsjett. Det har siden forrige rapportering blitt kjent at skatt fra uføre skal bidra til å demme opp for deler av den forventede skattesvikten. Dette har medført at det i denne rapporten er lagt inn en reduksjon i forventede skatteinntekter på 8,8 mill. kr. Halden kommune betaler minimumsavdrag, og beregningen for 2015 viser at avdraget vil bli 5,1 mill. kr lavere enn budsjettert. Det fremkommer i årsrapporten til Østfold Energi at styret foreslår et utbytte på 118 mill. kr totalt. Dersom generalforsamlingen vedtar styrets forslag vil Halden kommune få ca. 8,4 mill. kr i utbytte mot 4,3 mill. kr budsjettert. Opplysningen kom i sluttfasen av rapporteringen og rådmannen har derfor ikke hensyntatt en eventuell økning på ca. 4 mill. kr i den tallmessige prognosen. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til disponering av en eventuell økning, men vil allerede nå signalisere at dersom det blir et økt utbytte vil dette sannsynligvis bli foreslått avsatt til fond for inndekning av tidligere års merforbruk. NAV NAV rapporterer et negativt avvik på 2,6 mill. kr i økonomirapporten pr. mars. Årsaken til dette er blant annet at det ikke er samsvar mellom budsjettert økonomisk sosialhjelp og antall brukere ved årets inngang. Det har, derimot, i mars vært en liten reduksjon i antall brukere. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer pr. mars et positivt avvik på 4,6 mill. kr. Det er budsjettert med oppstart av en ny barnehage i august på rådmannens område. Ettersom det var usikkerhet knyttet til om denne barnehagen skulle starte i 2015 eller ikke, ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke i kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Det har nå kommet melding om at barnehagen ikke skal starte før i Side20

21 Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse ved utgangen av året. Prognosen er imidlertid heftet med en betydelig grad av usikkerhet knyttet til den pågående nedbemanningsprosessen. Det er også stor usikkerhet knyttet til nivået på kostnadene for avlastning til funksjonshemmede. Nedbemanning I budsjettet ligger det en forutsetning om effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 1. mars I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 1,9 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling også i mars måned. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av april måned. Det signaliseres derfor allerede nå at effekt av oppsigelsene også i april måned vil utebli med ytterligere ca 1,9 mill kr. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingens prognose viser et negativt avvik på 2,5 mill. kr. I denne prognosen er det allerede iverksatt flere tiltak. Når det gjelder etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2014, legges kommunens pensjonsutgifter knyttet til barnehagens ansatte til grunn. Det er også disse utgiftene som er regnskapsført. Dette prinsippet er allerede lagt til grunn i budsjettet for Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger på institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. Det arbeides derfor med å finne flere fosterhjemsplasser. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter nedskaleres til lovens minimum som følge av at det ikke er nok inntekter til å opprettholde de aktivitetene som har vært tidligere. Utfordringene som er beskrevet over er de samme som beskrevet i årets første økonomirapporter. I tillegg arbeides det nå med tilpasning av barnehagene etter årets etterspørsel når det gjelder barnehageplasser. Kultur Prognosen viser et positivt avvik på 1,6 mill. kr. Det positive avviket fremkommer som følge av blant annet høyere inntekter i kultursalen samt en økt salgsinntekt knyttet til Haldenhistorien. Teknisk Kommunalavdelingen rapporterer et positivt prognoseavvik på ca. 0,6 mill. kr. og dermed en forbedring fra sist måned på kr Mindreforbruket er resultatet av et negativt prognoseavvik på nettolønn på 1 mill.kr, 2 mill. kr på andre utgifter og et positivt avvik i inntekter på ca. 3 mill. kr. Avviket i inntekter er hovedsakelig knyttet til parkering og planavdeling samt en ompostering av husleierefusjon som tidligere har ligget hos andre enheter. Side21

22 Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Brutto lønn pr. måned Regnskap Budsjett Regnskap 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side22

23 Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kroner. I mars er bruttolønnsbelastningen 1 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Dersom rådmannen finner det nødvendig vil periodiseringen bli endret i løpet av året. Brutto lønn i mars 2015 er 633 kkr høyere enn i tilsvarende periode i fjor. Denne økningen må ses i sammenheng med at det både har vært et lønnsoppgjør og at antall årsverk er redusert i perioden. Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har pr. mars en bruttolønnsprognose noe lavere enn budsjett, øvrige områder har en negativ bruttolønnsprognose. For flere av områdene vil merforbruket medføre tilsvarende merinntekter i forhold til budsjett, men for enkelte vil det også medføre nødvendige reduksjoner i form av avvikling av engasjementer og vikariater. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt Tall i kkr Usikre elementer Etter tre måneders drift er årsprognosen heftet med en betydelig grad av usikkerhet. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til effekten av den pågående nedbemanningsprosessen som er budsjettert med 16,8 mill. kr i helse og omsorg. Skatteanslaget er i denne rapporten nedjustert med 8,8 mill. kr i forhold til budsjett, det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor stor veksten vil bli på nasjonalt nivå i Etter en nedjustering av skatteanslaget med 8,8 mill. kr er fortsatt prognosen for skatteinntektene 21 mill. kr høyere enn faktiske inntekter i Skatt fra uføre skal som tidligere beskrevet bidra til å redusere skattesvikten, men ettersom Halden kommune opplevde tilnærmet ingen vekst fra 2013 til 2014 er det fortsatt en betydelig usikkerhet knyttet til nivået på skatteinntektene ved utgangen av året. Nexans opplever store utfordringer som følge av å være en underleverandør til oljebransjen og varslet nylig en nedbemanning ved at 90 personer vil motta oppsigelse i løpet av mai. Lavere investeringer i oljebransjen var en av årsakene til blant annet reduserte skatteinntekter i fjor. Nå er Haldensamfunnet også direkte berørt gjennom nedbemanningen ved Nexans. Rådmannen er klar på at nedbemanningen ved Nexans vil få konsekvenser og ringvirkninger for Haldensamfunnet. Det er et for tidlig stadium å anslå nivået på konsekvensene. Effekten av øvrige budsjetterte tiltak blant annet i NAV og undervisning og oppvekst er avgjørende for å oppnå balanse i Det arbeides med gjennomføring av tiltak, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til effekten som skal oppnås i Prognosen forutsetter at det ikke blir noen økning i antall sosialhjelpsmottakere og at antall barn som er omfattet av tiltak i barnevernstjenesten er stabilt. Side23

24 Rådmannens tiltak for å oppnå balanse Rådmannen har et klart mål om å oppnå balanse i Det vil utarbeides nye tiltak som kan innebære ytterligere nedbemanning, redusering eller forslag om avvikling av enkelte tjenester. Økonomirapporten pr. februar ble behandlet i formannskapet , sak 2015/21 og i kommunestyret , sak 2015/34. Ved begge behandlingene ble det vedtatt at rådmannen skal legge frem en oversikt over ytterligere tiltak i forbindelse med neste formannskapsmøte. Rådmannen vil i den sammenheng informere formannskap og kommunestyre om at det jobbes med nye tiltak innen følgende områder: 1. SFO Rapporten fra Agenda Kaupang viser at kommunen har høyere enhetskostnader for SFO enn sammenliknbare kommuner. Rådmannen vurderer hvordan bemanningen ved kommunens SFO kan organiseres på en mer hensiktsmessig måte. 2. Grunnskole Rådmannen har et arbeid pågående for å utarbeide en ny timefordelingsmodell i grunnskolen. Modellen vil være klar til budsjettarbeidet for Reduserte leieutgifter Rådmannen arbeider fortsatt med å samordne kommunens virksomhet og avvikle enkelte eksterne leiekontrakter. 4. Arbeidstiltak NAV Rådmannen forsøker i størst mulig grad å legge til rette for arbeidstiltak for sosialhjelpsmottakere. Rådmannen har stor oppmerksomhet på stram styring, kostnadsreduserende tiltak og økte inntekter. Budsjettendringer Vil bli foreslått i forbindelse med tertialrapporten. Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 10. februar 1. april: Kommunen fikk i budsjettet for 2015 godkjent en videreføring av trekkrettigheten fra 350 mkr til 450 mkr. Det ble varslet, mot slutten av 2014, at det kunne bli nødvendig å ta denne i bruk for å sikre betjening av kommunens forpliktelser. På grunn av anstrengt likviditet rundt perioder med lønnsutbetaling har rådmannen økt trekkrettigheten fra og med 1. februar Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. Kommunens likviditet vil være under press i lang tid fremover. Bakgrunnen for dette er gjeldende regelverk knyttet til beregning av pensjonspremier (som innbetales), som langt på vei Side24

25 skjer fra departementet, og kostnadsføringen av pensjonskostnaden. Differansen mellom disse er det såkalte premieavviket. Premieavviket har de siste årene variert fra mill. kr årlig. Det betyr at selv om kommunen går i balanse, vil likviditeten svekkes tilvarende. Det tas da ikke hensyn til eventuelle bevegelser i investeringsregnskapet som salg eller finansiering med egenkapital. De årene driftsregnskapet for eksempel viser et overskudd på 45 mill. kr for å dekke inn underskudd, vil fremdeles likviditeten svekks dersom premieavviket er over 45 mill. kr. Kommunes akkumulerte premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift av dette, er 257 mill. kr. Litt forenklet beskrevet, gitt alle andre forhold i balanse ville behovet for trekkrettighet pr. i dag ha vært i denne størrelsen. I 2015 er det budsjettert med en inndekning av underskudd på 10 mill. kr som trekker likviditeten i positiv retning. Ubrukte lånemidler på til sammen 44 mill. kr (investeringer og startlån), samt bundne driftsfond på 35 mill. kr, vil imidlertid belaste likviditeten dersom de benyttes. I tillegg til dette vil altså premieavviket belastet likviditeten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side25

26 Periode 15/03 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum Statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringsregnskapet Overføring investeringsregnskapet Sum netto mva-kompensasjon Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum Ekstraordinære poster Underskuddsdekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum Fellesinntekter Side26

27 Kommentarer til avvikene: Sum Statstilskudd Skattog rammetilskuddvisertotalt et negativtavvik på 11,3mill. kr. Det ble i forrige økonomirapportvarsletet mulig avvik i skatteinntektene på opp i mot ca.20 mill. kr. Det har sidenforrige rapporteringblitt kjent at det forventesat skatt fra uføre skalbidratil å demmeopp for delerav skattesvikten.det er i prognosenpr. marsen forventning om et avvikpå 8,8 mill. kr knyttet til skatteinngangen.dette anslageter imidlertid heftet med en betydeliggradav usikkerhet. Sum Eiendomsskatt Prognosenfor eiendomsskatter beregnetved å fremskrive første faktureringstermin.dette gir en prognosesomer 1,2 mill. kr bedreenn budsjett. Sum finansutgifter Prognosenfor finansutgifterer redusertmed 7,3 mill. kr. Fortsatt forventningom laverenter samtlavereminimumsavdrag enn budsjettert er årsaken. Sum finansinntekter Forventetutbytte er i prognosenøkt med 0,7 mill. kr. Dette er knyttet til kundeutbytte fra Gjensidigesomikke er budsjettert. Disposisjoner Prognosenforutsetter en inndekningav akkumulertmerforbruk på 10 mill. kr. Dette er i samsvarmedbudsjett. Fellesinntekteneer i prognosenpr. mars3,1 mill. kr lavereenn budsjettert. Sum Fellesinntekter Side27

28 NAV Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt : NAV Halden har et utfordrende år foran seg med en prognose som viser et avvik på 2,6 mkr. Det er en svak økning fra februar. Derimot rapporteres det om en nedgang i antall brukere med 24 personer. Viktig å merke seg at det også er nedgang i antall hovedmottagere av økonomisk sosialhjelp. Det er også en nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 37 dager i februar til 25 i mars. Det samme med antall ungdommer. Prosjekt Rett ytelse viser også til at flere blir avklart mot statlige ytelser. Prosjekt Arbeid Først bidrar også til avklaring og aktivitet, et viktig prosjekt som utfører samfunnsnyttige oppgaver for Halden kommune. Bruttolønn: Artsgruppen viser et negativt avvik i prognosen, noe som skyldes manglende refusjoner fra sykepenger og refusjon lønn Nav-leder. Refusjoner: For marsrapporteringen er det innkommet kr i refusjoner i etterbetalte trygdeytelser. Ytterligere 10 personer i Rett Ytelse er avklart mot uføretrygd, også i disse sakene er det refusjoner som NAV Halden krever tilbakebetalt der hvor sosialhjelp er gitt. Behandlingstiden ved Nav forvaltning er nå fra 5-8 måneder. Nettolønn: Viser et avvik på ca Andre utgifter: Tabellen under viser en oversikt over hvilke områder det blir gitt sosialhjelp, boutgifter er det område som har hatt størst økning. Med de tiltakene vi har igangsatt, vil vi redusere utgifter til strøm og husleierestanse. Andre inntekter: Våre inntekter er refusjon fra trygdeytelser og tilskudd fra IMDI ved bosetting av flyktninger. Side28

29 Tiltak for å dekke inn avvik som er iverksatt eller under planlegging: Etter en organisasjonsendring tilbys 25 personer forvaltning av sin personlige økonomi. Vår erfaring er at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalings forpliktelser. Formålet er å lære den enkelte til å disponere slik at det forhindrer husleie og strømrestanser. Det samme der hvor det er barnefamilier som ikke mestrer sin private økonomi. Arbeid Først, samarbeide mellom IPAS og NAV Halden fortsetter, økning til 15 personer i prosjektet til enhver tid. Det er nedfelt i lov om sosiale tjenester i NAV mulighet for at sosialhjelpsmottagere skal jobbe for ytelsen. Det igangsettes med 10 plasser hvor jobben skal utføres i kommunen. Det må følges opp og administreres innenfor allerede begrensede personalressurser. Det er etablert et beslutter-team som kvalitetssikrer og godkjenner alle vedtak før godkjenning. Fungerer også som internkontroll, forhindrer urettmessig utbetaling av økonomisk sosialhjelp og sikrer at brukerne får en hjelp som er forsvarlig. Boligoppfølger bidrar til oppfølging av brukere som har store utfordringer med å bo og betale sine regninger. Forhindrer utkastelser og restanser. Prosjekt «Mestring gjennom jobben» fortsetter, vi ser at tett oppfølging av brukerne bidrar til at det skjer en endring og flere har fått arbeid. Rett ytelse» MÅLTALL Januar Februar Mars Antall sosialhjelps- mottagere Sosialhjelp som hovedinntekt Sosialhjelp som hovedinntekt m/barn u/18 år Mottagere u/25 år Sosialhjelp som hovedinntekt u/25 år Gjennomsnittlig saksbehandlingstid Bruk av økonomisk sosialhjelp Ytelse Januar Februar Mars Husleie Husleierestanse Strøm Strømrestanse Livsopphold Supplerende livsopphold Barnehage/SFO Tannbehandling Side29

30 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en positiv prognose på 4,6 mill. kr pr. mars. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,1 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær i økonomi og plan har medført en økning i avviket på brutto lønn fra forrige periode. Refusjoner: Det forventes refusjoner tilsvarende budsjett for Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 2,2 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 3,5 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til utsatt oppstart av en privat barnehage. Barnehagen skulle opprinnelig ha oppstart i august 2015, men på grunn av usikkerhet knyttet til oppstartstidspunktet ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke på kommunalavdelingens. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 3,2 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til bruk av bundne fond og samt enkelte økte tilskudd i forhold til budsjett. Side30

31 Undervisning og Oppvekst Mars 2015 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst har et utfordrende år foran seg. Etter tre måneders drift av året rapporteres det om et negativt avvik på om lag 2,5 mkr. Det er ca 0,2 mkr i endring siden forrige rapportering pr februar 15. Målet vårt er fortsatt balanse ved årets utløp. Kommunalsjefen vil ha ekstra fokus på de områdene som beskrives under. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 3,7 mkr. Tiltak som er planlagt fra høsten 15 og videreføring av tiltak vedtatt i økonomiplanen er innarbeidet i prognosen. Det vises for øvrig til forrige rapportering om allerede iverksatte tiltak. Det føres en stram og kritisk linje vedrørende vikarbruk. Refusjoner: Artsgruppen viser et positivt avvik i forhold til budsjett og en økning siden forrige rapportering. Dette henger sammen med høyere sykefravær enn beregnet. Netto lønn: Artsgruppen viser pr mars 15 et positivt avvik på om lag 5,4 mkr. Dette henger sammen med en endring i prognosen som beskrevet under avsnittet «brutto lønn». Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 8,3 mkr. Økningen fra forrige rapportering skyldes en justering på flere av utgiftspostene samt en høyere skolebetaling til Inspiria (vedtatt på et eiermøte) enn forutsatt i budsjettet. Økningen på denne artsgruppen må sees i noen sammenheng med økningen i artsgruppen «andre inntekter», en endring på om lag 1 mkr siden forrige rapportering. I tillegg er de utfordringene de samme på området barnevern som tidligere rapporter pr januar og februar d.s. Andre inntekter: Artsgruppen viser et positivt avvik på om lag 0,5 mkr. Dette er en forbedring på ca 1 mkr sett oppimot forrige rapportering. Side31

32 Tiltak for å dekke inn avvik: Tiltakene beskrevet i økonomirapporten pr februar 15 er under arbeid og implementering. I tillegg arbeides det nå med tilpasning av barnehagene etter årets etterspørsel når det gjelder barnehageplasser. Kommunalsjefen er i tett dialog og samhandling med barnehagestyrerne. Dette arbeidet følges videre opp i april og mai for mulig effekt fra august 15. Barnevernet fortsetter sitt arbeid med fokus på å redusere dyre institusjonsplasseringer. Side32

33 Kultur Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten rapporterer nå på et positivt avvik på om lag 1,6 mkr. Endringen skyldes i hovedsak en stor forbedring på artsgruppen andre inntekter. Brutto lønn: Artsgruppen et positivt avvik på om lag 0,4 mkr. Mindreforbruket på lønn skyldes i hovedsak vakanser i enkelte stillinger. Det arbeides for å dekke opp de vakanser som skal besettes. Dette tar noe lenger tid enn forutsatt grunnet hensynet til overtallighetsutfordringene i kommunen. Refusjoner: Artsgruppen viser pr mars et lite positivt avvik i forhold til budsjett. Artsgruppen styres mot balanse. Netto lønn: Artsgruppen en positiv endring på om lag 0,4 mk. Endringen i prognosen skyldes et mindreforbruk for brutto lønn. Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik sett oppimot rapporteringen pr februar 15. Økningen i artsgruppen skyldes påkrevde investeringer knyttet til lydanlegg i kultursalen samt utgifter knyttet til arrangementene der. Andre inntekter: Artsgruppen viser en klar forbedring og en økning i positiv prognose siden forrige rapportering. Endringen skyldes i både salgsinntekter knyttet til Haldenhistorien samt høyere billettinntekter i kultursalen. Tiltak for å dekke inn avvik: Utgiftsnivået må holdes nede og styres tramt Det tas sikte på en nærmere gjennomgang av KOSTRA tall for 2014 for om mulig å vurdere nye tiltak. Dette vil vi komme tilbake til ved neste rapportering Utnyttelsen av ledig kapasitet i kultursalen må optimaliseres. Etablere et tettere samarbeid og dialog med DNBE Side33

34 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Helse og omsorg prognoserer etter tre måneders drift en prognose i balanse. Rådmannen understreker sterkt at prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. En vesentlig del av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Bruttolønn prognoseres med et overforbruk av kr `. Merforbruket knytter seg i det vesentlige til følgende forhold: 1) 3,8` i uteblitt effekt av oppsigelsene for mars og april måned da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har begjært for Tingretten at oppsagte medarbeidere fratrer sin stilling. Avgjørelse forventes å foreligge fra Tingrettens side siste uke i mars. 2) 1,1` knyttet til utbetaling av lønnsoppgjør relatert til driftsåret Det er avsatt tilsvarende beløp til inndekning av kostnaden under «andre inntekter». 3) 2` i økte kostnader for hjemmesykepleien relatert et forventet økt aktivitetspress på disse tjenestene. Sykehusets utskrivningspraksis, og det press dette legger på kommunehelsetjenesten, er tidligere grundig omtalt og redegjort for. 4) 5` i økte lønnskostnader som fordeles på følgende områder: - 1,5` ved institusjon. Årsak: Vikar sykdom økt med 0,5 mill, overtid økt med 0,6mkr, pensjon økt med 0,4mkr - 2,0` ved omsorgsboliger. Årsak: vikar sykdom økt med 1,1mkr, overtid økt med 0,5mkr, tillegg kveld/natt økt med 0,2mkr - 1,2` ved samlokaliserte boliger. Årsak: vikar sykdom økt med 0,3mkr, ekstrahjelp økt med 0,1mkr, overtid økt med 0,5mkr, pensjon økt med 0,3mkr Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. Side34

35 I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 01 mars I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 3,8 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av mars måned. Av andre forhold knyttet til brutto lønnsprognosen er det nødvendig å trekke frem den usikkerhet som alltid ligger i driftssituasjonen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det i løpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt knyttet til sykepengerefusjon på kr 970`. Det vises til at sykefraværsrapporten i januar og februar måned viser et høyere fravær enn for tilsvarende periode i Refusjonsnivået fra NAV i årets to første måneder gir grunn til å øke refusjonsanslaget noe. Dette vil imidlertid monitorers fortløpende og justeringer vil måtte forventes. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 11,4 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr ` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 1,0` i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». 4) 0,7` økning da utskrivningsklare pasienter blir værende på sykehus lengre. 5) 0,3` mer i boligtilskudd fra Husbanken Usikre forhold: Rådmannen finner grunn til å understreke en betydelig usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette særlig knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr `. Side35

36 Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.5` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1,8` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.1` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 11,4`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. 6) 0,3` økte inntekter fra Husbanken Usikre forhold / nærmere kommentar: Rådmannen vil også i 2015 fortsatt ha et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres i tråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 11,4 mill utover budsjett. Det understrekes at denne forventede økningen er heftet med usikkerhet. Grunnlagsmaterialet er på rapporteringstidspunktet revisjonsgodkjent og oversendt Helsedirektoratet. Direktoratet står imidlertid fritt til å gjøre sine selvstendige vurderinger før utbetaling foretas, og inntektsanslaget kan derfor ikke anses som en sikker inntekt. Kommunen vil få klarhet i dette spørsmålet medio juni Tiltak for å dekke inn avvik: Som redegjort for ovenfor, vil man måtte påregne endringer i prognosen itråd med at nedbemanningsprosessen og de ulike faser denne inneholder kommer til avklaring. I tillegg vil man fortløpende monitorere det generelle driftsnivået opp mot avsatt budsjett og rapportere endringer og tiltak fortløpende. Kommunalavdelingen har intensivert arbeidet med å ikke besette ledige vikariater så langt dette overhodet er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Side36

37 Teknisk Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Budsjettet til teknisk sektor er noe økt i forhold til fjorårets budsjett. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i Dette medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan ved utgangen av mars rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca ,- for Dette er en forbedring på ,- fra forrige økonomirapportering. Forbedringen skyldes i hovedsak en ompostering av husleierefusjoner som tidligere har ligget på funksjon sentral/felles som nå er overført eiendom. Dette er delvis refusjon for utgifter som eiendom har, og også har hatt tidligere. Brutto lønn: Bruttolønn har foreløpig et negativt prognoseavvik på ca. 1,0 mkr for Dette innebefatter også ekstra utgifter til lønn i henhold til avtale om sikringstjenester på Svinesund kontrollområde. En utgift som igjen dekkes inn av en inntekt som føres i andre inntekter. Sektoren er i 2015 fortsatt avhengig av en meget nøktern bemanning i flere avdelinger, men har fra 1.4 ansatt en jurist i et vikariat i eiendomsavdelingen som erstatning for en ansatt i permisjon. Dette er hensyntatt også i denne prognosen. Refusjoner: Foreløpig et positivt prognoseavvik på ca ,- grunnet sykdom i sektoren. Dette er tilsvarende tall som tidligere rapportert. Sykefraværet i teknisk sektor for 1 kvartal ligger på 5,3 %. I første kvartal ligger fraværet på 1-16 dager på 2,1 %. Fravær dager og over 40 dager ligger på totalt 3,2 %. Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et merforbruk på ca. 0,4 mkr pr mars. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr mars tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca 2,0 mkr og skyldes mindre avvik på flere områder, deriblant gatelys, park, veier og gater og miljø og landbruk samt et avvik på ca ,- i andre inntekter på Rokke. Inntektsbudsjettet på Rokke er justert noe ned i forhold til fjoråret. Midler til vedlikehold av bygning tilsier en videreføring av vedlikehold i tråd med siste år. I Side37

38 det vesentligste blir det utført arbeid i form av pålegg og absolutt påkrevde tiltak på eiendomsmassen. Veikapitalen i Halden er redusert med ytterligere 4 mkr i løpet av Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015 og pr i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca. 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til Asfalteringsprogrammet med prioriterte gater og veier ble behandlet i HTPLM i februar. Arbeidet er igangsatt. Vi har feiret byjubileum. I den sammenheng har teknisk sektor bidratt på flere områder. Det er lagt inn ,- til dette arbeidet i budsjett Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Den totale kostnaden for sektoren er ikke ferdigstilt, men vil legges frem i neste rapportering. Andre inntekter: Prognose tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 3,1 mkr og er i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på parkering, planavdelingen samt veier og gater. Brann rapporterer om en prognose tilsvarende ,- i merinntekt. Denne må imidlertid sees i sammenheng med en økt lønnsbelastning som nevnt tidligere i rapporten. Som nevnt i rapporter gjennom 2014 var det en utfordring knyttet til husleiekostnader. Sektoren har nå ansvar for alle husleiekostnader og utgiftene legges inn i budsjett. Dette har vært et mer krevende arbeid enn forutsatt, men det ser nå ut til at vi har bedre oversikt. Eiendom har mistet interne husleieinntekter på tilsvarende for St. Joseph, Rockehuset og Biblioteket. På en annen side er midler tilsvarende ca 2.0 mkr i husleierefusjoner nå overført eiendom som den faktiske betaler. Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca ,- VAR Periode 03/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Side38

39 Totalt: Oversikt og resultat på VAR er sammensatt av mindreforbruk på 4 mkr på renovasjon, mindreforbruk på kr på vann og merforbruk på 1 mkr på avløp. Per i dag er det høy aktivitet når det gjelder vedlikehold. Dette gjelder spesielt avløp. Holdes aktiviteten oppe styres det mot et overforbruk her. Det er knyttet noe usikkerhet i forhold til avgiftsinntektene på fastledd. Her kan det se ut til inntektene blir noe høyere enn budsjettert. Dette vil fremkomme i neste rapportering. Aktiviteten og fremdriften innen investeringsområdene vil ha stor påvirkning på kapitalkostnadene for i år, avhengig av hvor store verdier som aktiveres. Renteutviklingen påvirker også området. På renovasjonsområdet er overføringen til Rokke i tråd med tidligere rapporter satt til 4,6 mkr for Dette er selvkost for det arbeidet som utføres på Rokke for renovasjonsordningen. For 2014 lå denne i budsjett med en overføring på 7,5 mkr med de følger dette fikk for det økonomiske resultatet på Rokke. For 2015 er nå budsjett og selvkost balansert. Side39

40 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet mars pr. mars Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Havn VAR og Havn Side40

41 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Mette Sørvik Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse og omsorg og NAV gir månedlig rapport om status og utvikling i tjenestene. Rapporten tar utgangspunkt i pasient-/brukersituasjonen i tillegg til en driftsmessig gjennomgang. Medsaksbehandlere: Anniken Nilsen, Marianne Horgen, Linda Sannes Bakstad, Merete Tangen, Halvard Bø, Mona Carlsen, Astrid Nordstrand Enhet sykehjem Plass situasjon; brukere og pasientlogistikk Samtlige langtidsavdelinger har fullt belegg. På intermediær og rehabiliteringsavdelingen er det en høy og effektiv pasientsirkulering. I mars har ikke beredskapssenger vært i bruk. Fortsatt stor etterspørsel etter plasser til personer med demens. Økende antall yngre personer med demens. Det oppleves utfordrende å sette sammen bogrupper som kan fungere godt sammen, da enkelte personer med demens trenger ekstra skjerming eller et tilbud tilpasset yngre personer med demens. Fortsatt styrket bemanningen på en avdeling på Solheim, 1-1 kveld. Organiseringen rundt dagsenteret for personer med demens muliggjør at det tilbys 50 dagplasser iløpet av èn uke. Vi benytter i stor grad prosjektressurs ambulerende dagtilbud for personer med demens, som har utspring på Bergheim demensboliger. Det medfører betydelig reduksjon av miljøtiltak for beboere på Bergheim, til fordel for at flere hjemmeboende kan få tilbud om dagtilbud. Vi mener allikevel at det er riktig prioritering, da reduksjon i dagtilbudet vil gi store konsekvenser og økt trykk på både hjemmesykepleie og sykehjem. Pr 31.3 er det 6 brukere som står på venteliste for dagplass og 2 som ønsker utvidet tilbud. Enheten har søkt departementet om tilskudd for å øke tilbudet for hjemmeboende demente i 2015, fått innvilget kr En arbeidsgruppe jobber med hvilke tiltak vi skal iverksett for å få mest mulig igjen for midlene. Tiltaket vil bli lagt under dagsentret på Solheim. Dette vil bli et lavterskel tilbud som ikke krever vedtak. Side41

42 Kreftkoordinator i Halden og Aremark kommuner Kreftkoordinator har blitt en viktig ressurs og bindeledd for god og helhetlig pasienttilbud for kreftpasienter i Halden og Aremark kommuner. Det er fortsatt stor etterspørsel etter råd/veiledning fra både pasienter, pårørende og ansatte i kommunen. Det legges godt til rette for å trygge pasienter og pårørende til å være hjemme og få muligheten til en trygg og verdig død hjemme. Månedlig arrangeres det kreftkafe på Helsehuset med høy deltakelse. Ulikt program hver gang. Bemanning og kompetanse Enheten har mange dyktige medarbeidere med høy kompetanse, men har utfordringer i forhold til marginal grunnbemanning. Enheten er meget sårbar da det gjelder vikarer i sykepleie vakter, spesielt netter og helger. 1.jan-15 startet prosjekt «Personsentrert omsorg» på Iddebo, alle pasienter skal får et individuelt tilbud 2 ganger pr uke. Høgskolene har i samarbeid med avdelingslederne og ansatte på Iddebo laget et opplegg som skal ivareta den enkelte pasients individuelle behov. Det har den første måneden vært vanskelig å gjennomføre alle samtalene/tiltakene, som følge av høyt sykefravær i januar og februar, men fungerer bedre nå i mars. Prosjektet «De 6`sn» er nå igangsatt på 4 avdeling som pilotprosjekt. Også dette prosjektet har fokus på personsentrert omsorg og individuelle tiltak. Prosjektet har fokus på mer individuell omsorg i livets sluttfase. Dette er en modell som brukes i Sverige. Lindrende Enhet har fått Midler over Statsbudsjettet for å implementere modellen her på Lindrende enhet. Så her er vi først i Norge. Kreftkoordinatorene, Ellen R. Hansen og Marita Johannessen, deltok på konferansen for lindrende behandling i helse sør øst, der vant de posters konkurransen og fikk dekket kostnaden/oppholdet. Enheten har også igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold på Karrestad sykehjem for å gjennomføre en mer tilpasset spørreundersøkelse ad brukertilfredshet. «Kvalitet i sykehjem for pasienter med kognitiv svikt / demens utvikling av et kartleggingsverktøy» Utvikle et kartleggingsverktøy / spørreskjema som kan brukes for å undersøke hvilke tjenestetilbud som er viktige for pasienters med kognitiv svikt / demens sin opplevelse av kvalitet i sykehjem Oppstart var nå i mars, alle pasienter har blitt/ blir kartlagt med en tilpasset intervjuguide. En avdeling på Solheim og 3 avdeling på Helsehuset er med i den nasjonale satsingen for å redusere og forebygge fall hos våre pasienter. ( Nasjonal sikkerhetsprogram for økt kvalitet i helsetjenester i Norge). For å møte dagens og fremtidens utfordringer fortsetter enheten sitt fokus på kompetanse og opplæring, både gjennom prosjekter hvor vi selv organiserer opplæring ved hjelp av egne ansatte. Det er stor aktivitet blant ansatte til å ta etter- og videreutdanninger selv uten lønn, stor deltakelse på interne kurs, meget stor aktivitet på ulike e-læringsmoduler og ikke minst studiesirkler. Ansatte gjør en stor del i egen fritid eller tar enkelttimer i avspasering uten å innleie. På den måten tar ansatte ansvar for egen og nødvendig læring i samhandling med nærmeste leder. Helsehuset, ved intermediæravdelingen har fått utdannet 4 Alertinstruktører som skal videreføre opplæringen. Det er av stor betydning at vi har gode og felle verktøy for klinisk observasjoner av kritisk syke og hvilke tiltak som skal iverksettes. Gjennom samhandlingsmidler mellom de ulike Side 2 av 2 Side42

43 helsehus og sykehus har det blitt bevilget økonomiske midler til gjennomføringen. Over 100 medarbeidere gjennomgått kurskonseptet Alert i Enhet sykehjem og på legevakten. I mars startet Alert opplæring for sykepleiere i omsorgsboliger og hjemmebasert tjeneste også. I samhandlingsmidlene er det også planer om utdanning av HLR instruktører. Etikk satsingen fortsetter, 26 nye etikkveiledere er utdannet i Halden kommune. SÅ nå er også hjemmebaserte tjenester i gang med etikkveiledning. Sykefravær Enheten har hatt et høyt fravær i mars måned, 10,6 %. Det er fortsatt langtidsfraværet på hele 7 % (over 40 dg) som er enhetens største utfordring. Det er kronikerne som er hovedutfordringen for enheten. Store variasjoner i fraværet mellom de forskjellige avdelingene. Vi fortsetter det tette samarbeid med NAV og Jørgen Quist, lederne søker NAV om tilretteleggingstilskudd på de ansatte det er mulig på. Stort fokus på nærvær. Ledelse Enhet sykehjem har en velfungerende ledergruppe, som bistår hverandre på tvers av både avdelinger og sykehjem. To av enhetens avdelingsledere er fortsatt sykemeldt hvilket er utfordrende da tilstedeværende ledelse er viktig for kontinuitet og arbeidsmiljø. Det gis ikke mulighet for å konstituere noen inn i stillingene av hensyn til daglig drift i avdelingene. Det delegeres oppgaver så langt der mulig, resten dekker enhetsleder og områdeleder opp. Ledelsen har fokus på daglig drift, økonomistyring og myndiggjorte medarbeidere. De opplever til tider en stresset hverdag med mange oppgaver og mye adhoc oppdrag. Mye tid har gått med til nedbemanning, nye turnuser, samtaler med tillitsvalgte og ansatte. Enhet omsorgsboliger Plass situasjonen Omsorgsboligene tar i økende grad i mot brukere med større behov for pleie- og omsorgsvedtak og medisinsk oppfølging. Dette er en følge av samhandlingsreformen og en reduksjon av korttids- og sykehjemsplasser i kommune. Dette gir et økt press på tjenesten og stiller store krav til kompetanse og ressurser. I takt med at det legges ned sykehjemsplasser blir brukere i omsorgsboliger i økende grad værende i boligen med større omsorgsbehov og økt behov for koordinerte sykepleier- og legetjenester. Bemanning og kompetanse Omsorgsboligene har en lav dekning sykepleiere og vernepleiere i forhold til å være rustet til å møte dagens utfordringer som følger av samhandlingsreformen. Det er stort behov for rekruttering av høyskolekompetanse til omsorgsboligene. Omsorgsboligene har hatt et høyt sykefravær i årets tre første måneder og dette påvirker driften både økonomisk og i forhold til kompetanse og kontinuitet i pleien. Mars var en måned med utbrudd av Norovirus og dette rammet både brukere og personalet. Side 3 av 3 Side43

44 Kvalitet Avviksrapporteringen følges tett og rapporteres i henhold til ruiner. Det arbeides kontinuerlig med forbedringsarbeid og lukking av avvik. I mars startet enheten opp med obligatorisk opplæring i avvikshåndtering ved Vaterland / Hagegata. Alle ansatte går gjennom en times opplæring og opplæringen gis av enhetsleder. Dette er et tiltak for å få en felles forståelse av viktigheten av avvik, hva som er avvik og ansvarsfordelingen innenfor avvikshåndteringen. Ledelse Omsorgsboligene har ledere på plass i alle boliger. Det blir gjennomført ukentlige avdelingsledermøter med enhetsleder og de blir oppmuntret til å ha fokus på kollegastøtte seg i mellom. Enhet samlokaliserte boliger Plassituasjonen; brukere og pasientlogistikk Enheten har stort sett stabilt antall brukere Kommunen kjenner til flere henvendelser av nye personer/brukere som er i behov for tjenester i samlokaliserte boliger. Det er stort behov for oppretting av barnebolig da dette ikke finnes i dag, og flere av søkerne er barn. Enheten fikk i mai 2014 tilført avdeling ambulerende miljøarbeidertjeneste som i dag yter bistand til 27 brukere. Det er stor pågang på dette teamet da flere brukere drar nytte av oppsøkende/ambulante tjenester. Behov for bistand fra dette teamet meldes svært ofte fra koordinerende fellestjeneste. Teamet yter tjenester til noen brukere med svært omfattende bistandsbehov. Dette er krevende for ansatte som mestedels jobber alene i brukers hjem. Omfattende tjenester i enkelte brukeres hjem innebærer økonomiske utfordringer ikke minst pga manglende samdriftsfordeler. Bemanning og kompetanse Bemanningsfaktoren er lav, og det er direkte tid på 90% i turnus (dvs direkte arbeid med bruker etter vedtatte enkeltvedtak). 10% passiv tid er f.eks overlapping eller passive nattevakter. Alle turnuser er utarbeidet på bakgrunn av brukernes individuelle vedtak. Det er lav dekning av høgskolekompetanse i enheten, det er særlig behov for vernepleiere som har sin kompetanse på nettopp brukergruppen i enheten. Det er utarbeidet kompetanseplan for kommunalavdelingen, der statistikk over de ulike utdanningene framkommer. Planen foreslår tiltak i forhold til kompetanseheving og forslag til rekruttering/skolering av ansatte. Enheten har egen kompetanseplan med mye internkursing/opplæring holdt av fagleder. Det er en bekymring at svært mange med høgskole utdanning har sagt opp sine stillinger i kommunen, og at det er få søkere til utlyste høgskolestillinger. Kvalitet Hovedmålsetting er at bruker skal være mest mulig selvhjulpen. Målrettede tiltak er en metode med dette som hensikt, men også for å unngå vold/trussel situasjoner. Trygghet hos personell er viktig for riktig bistand, og forebygging av utfordrende atferd. En fagleder i enheten bistår samtlige avdelinger med intern opplæring og veiledning og arbeider tett med Koordinerende enhet om vedtak etter HOL kap 9. Side 4 av 4 Side44

45 Vedtak evalueres og korrigeres fortløpende for brukere med vedtak etter dette lovverk. Lovverket setter krav til at minst en ansatt skal ha 3-årig høgskoleutdanning i avdelinger hvor det er fattet vedtak etter HOL kap 9. Enheten har nedbemannet med 17 årsverk. Det vil med lavere bemanning bli mindre muligheter for individuell tilrettelegging og aktiviteter må i større grad planlegges i forkant. Brukere må i større grad dele bistand, og det må bli «felles baserte» løsninger på en del oppgaver/aktiviteter. Noe av reduksjonen har blitt «tatt» av indirekte tid, det betyr at ansatte (primærkontakter) ikke har like mye frigjort tid til skriftlig arbeid/planlegging og oppfølging som tidligere. Til tross for nedbemanning vil enheten vil fortsatt kunne gi gode nok og forsvarlige tjenester. Ledelse Avdelingsledere i samlokaliserte boliger har ansvar for 3 ulike avdelinger geografisk spredt. Dette medfører at det er liten stedlig ledelse i avdelingene med utfordringer ifht dette. Det er stort fokus på økonomikontroll i enheten, og det arbeides med prognoseforståelse og oppsett av dette i samtlige avdelinger. Dette for å få godt eieforhold og ansvarsforståelse for eget budsjett. Medarbeiderundersøkelsen vil få stort fokus i enheten framover. Resultatene fra denne skal gjennomgås både i ledergruppen og ute i avdelingene. Det vil bli valgt ut fokusområder som man på bakgrunn av undersøkelsens resultater skal jobbe ekstra med i 2015 forbedringsarbeid. Enhet hjemmebasert omsorg hjemmesykepleien og hjemmehjelpstjenesten Plass situasjon og brukere Antall brukere er tilnærmet stabilt i både hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleien. Man opplever en økt kompleksitet i oppgavene, og vi gir bistand til barn med behov for medisinsk teknisk bistand i tillegg til den vanlige gruppen brukere av tjenesten. Man merker også en økning i antall brukere, både eldre og yngre, som ønsker å avslutte livet i hjemmet. Utskrivningstakten og forventninger til rask innsats i fra tjenesten er stor, og man får korte frister på å igangsette omfattende tiltak ved utskrivelse av brukere fra spesialisthelsetjenesten og institusjonene. Tjenesten opplever som nevnt tidligere, en større bredde i brukergruppen, alvorlig syke barn, psykisk syke brukere, rusmisbrukere, alvorlig syke/multisyke både yngre og eldre. Man opplever også oftere at man må vurdere om andre etater, som for eksempel barnevern skal kobles inn i familier hvor vi yter bistand. Dette krever stor bredde i fht kompetanse og særs omstillingsdyktige medarbeidere. Oppfølging av demente brukere i hjemmet er en utfordring. Tjenesten merker også økt press i fht å beholde flere brukere hjemme lenger som følge av nedleggelse av institusjonsplasser. I tillegg oppleves det oftere utfordringer i fht brukere med behov for hjelpemidler som skrives ut fra institusjon før hjelpemidler er på plass. Dette fører til økt personellbehov hos bruker. Sykefravær i januar 18 % i mars mot 14% i januar. Også i denne måneden høyere korttidsfravær, og jevnere fordeling av fraværet på de ulike gruppene. Økningen i fravær i pleie-/driftsavdelingene er på 0,5 % denne perioden, og det er fravær i den lille administrasjonen som øker prosenten såpass mye. Det høye fraværet og nedgang i vikartilgangen fører til stor slitasje på både ledere og ansatte. Side 5 av 5 Side45

46 Kvalitet Vi har fokus på effektivisering av arbeidet, og samarbeid på tvers av gruppene. Lederne deltar daglig i fordeling av brukere for å sikre best mulig ressursutnyttelse og kvalitet. Det er fortsatt for mange avvik i driften, og det jobbes aktivt med tilbakemeldinger til ansatte for å bedre kvaliteten på tjenesten som ytes av hver enkelt. I tillegg jobbes det med tiltak på systemnivå. 2 ansatte fra hver gruppe deltar på opplæring for etikkveiledere, og alle sykepleiere skal i løpet av våren kurses i «ALERT», et vurderingsverktøy til bruk på syke pasienter. Ledelse Tre avdelingsledere er nå fast tilsatt. Intervjuer til de to vakante avdelingslederstillingene er gjennomført og innstillinger skrevet. Ansatte fra drift fyller fortsatt disse stillingene i påvente av faste ansettelser. Ledergruppa jobber effektivt og godt sammen, og dette bidrar til økt samarbeid på tvers av gruppene. Enhet basistjenester Enhet basistjenester består av de tre områdene behandlende tjenester, rus og psykiatri og rehabilitering og aktivitet. Plassituasjon, brukere og pasientlogistikk Det er per 22. april 857 ledige fastlegeplasser fordelt på 8 leger i Halden kommune. Psykiatriteamet og rusteamet sliter fortsatt med kapasiteten. Psykiatriteamet har således hittil i år mottatt 63 nye søknader. Dette er et betydelig høyere antall enn tidligere og setter kapasiteten til teamet på prøve, samtidig som fleksibiliteten overfor de dårligste pasientene reduseres. Når det gjelder rusteamet har dette sammenheng med at 1,9 (av i alt 4,5) årsverk står ledig. Det er nå ansatt personer som vil dekke opp 1,5 årsverk av dette. Disse er på plass i mai og august i år. Inntil videre løses situasjonen ved omrokkering av ansatte, samt en streng prioritering med hensyn til hvilke pasienter en gir et tilbud. Fysioterapitjenesten, både for barn og voksne, opplever for tiden svært stor pågang av brukere. Slik det er nå, opplever de stadig oftere at arbeidsbelastningen overstiger ressursene og at de kommer til kort. Barnefysioterapeutene har i det siste fått henvist mange alvorlig syke barn, som vil kreve mye oppfølging i mange år framover. Når det gjelder voksenfysioterapeutene, har en særlig registrert et voksende antall henvendelser vedrørende pasienter ved korttidsplassene på Helsehuset. Her haster det også ofte med å få kontakt. Kvalitet Det har i lengre tid vært arbeidet med å få på plass en bakvaktsordning for lege på vakt for blant annet å dekke fravær når lege må rykke ut i akuttsituasjoner eller ved stor pågang på legevakten. Sammen med Samarbeidsutvalget for fastlegene revurderer en nå de opprinnelige planene og ser på muligheten for å slå sammen en rekke vaktordninger og dekke opp disse med fast ansatte vaktleger. Dette blant annet med bakgrunn i den nylig reviderte akuttforskriften (vedtatt i mars måned) hvor det stilles skjerpede krav til service, kvalitet og kompetanse ved legevakten og «øyeblikkelig hjelp»-tilbudet i kommunen. Psykiatri- og rustjenesten er i disse dager invitert av spesialisthelsetjenesten til å delta i et prosjekt hvor siktemålet er et bedret tilbud til voksne ADHD-pasienter. Side 6 av 6 Side46

47 Hverdagsrehabilitering er et prioritert satsingsområde i kommunens nylig vedtatte rehabiliteringsplan. I tråd med dette har kommunen takket ja til deltagelse i KS sitt nettverk for kommuner som ønsker å starte opp med hverdagsrehabilitering. En gruppe på fem personer, inklusive leder for hovedutvalget for helse og omsorg, deltok i slutten av april på den første samlingen i nettverket som ble opplevd som både inspirerende og svært nyttig. Bemanning og kompetanse Sykefraværet i enheten var i 1.kvartal 2015 på 8,7 %. Langtidsfraværet utgjorde 4,8 %. Dette er vesentlig høyere enn vanlig i enheten, men er nå synkende. En spesiell utfordring har det vært at flere avdelingsledere har vært ute i lengre sykmeldingsperioder. Videre har sykefraværet ved Konglelundveien boliger og ved aktivitetssenteret på Bergheim vært utfordrende. Ved aktivitetssenteret har en således delvis måttet avlyse transporten til og fra senteret, og en har også enkelte dager måttet stenge senteret. Også ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter har sykefraværet vært uvanlig høyt i vinter. For øvrig er korttidslageret i en spesielt vanskelig situasjon, med få ansatte, sykefravær og tunge oppgaver som er vanskelig å utføre. De har i dag store problemer med å få ut tunge hjelpemidler, og det er vanskelig å få hjelpe fra andre instanser. Resultatet kan bli at pasienter/brukere som skal hjem, ikke får levert ut nødvendige tekniske hjelpemidler noe som igjen vil hindre dem i å komme hjem eller komme ut fra institusjon. Enhetsledelsen vil i nærmeste fremtid måtte se på aktuelle løsninger. Ny fastlege tiltrådte 1.april fastlegehjemmelen til fastlege som er blitt pensjonist. Videre er det gått ut tilbud til lege om tilsetting i vakant fastlegestilling ved kommunelegekontoret. Ledelse Prosjekt helsehus hvor en ser på innholdet i og organiseringen av kommunens fremtidige helsehus, er noe forsinket, men vil sannsynligvis fremlegge sin rapport medio mai. Ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter er en svært fornøyd med utbedringen ved avdelingen i BRA-veien. Det er nå satt i gang et arbeid for å innhente pristilbud på utbedringer ved avdelingen på gamle Asak skole. Enhet koordinerende fellestjeneste Status pasienttilstrømning og logistikk i perioden pr mars 2015 Tilstrømningen av pasienter tilbake til kommunen etter en Sykehusinnleggelse med behov for ulike tjenester holder seg på et stabilt nivå med mellom pasienter pr måned. Side 7 av 7 Side47

48 Antall pasienter fra SØ til HK Januar Februar Mars Tjenesten Korttidsopphold Pasienter med behov for korttidsopphold etter innleggelse i Sykehus var per Mars 2015 totalt 51 pasienter med følgende fordeling på våre korttidsavdelinger avdelinger: Ordinære korttidsopphold med hovedfokus- tett medisinsk behandling/ oppfølgning etter sykehus opphold 31pasienter Rehabiliteringsopphold med hovedfokus- mobilisering/ Rehabilitering etter sykehusopphold 9 pasienter Opphold på Lindrende enhet- hovedfokus Lindrendebehandling 5 pasienter Korttids opphold på Iddebo 1 avd- med hovedfokus på mobilisering 3 pasienter Hjemmebasert Tjeneste Fra sykehuset til hjemmebaserte tjenester er det pr. Mars 2015, 64 pasienter disse med økt bistandsbehov etter sykehusinnleggelsen. 16 av disse brukerne er helt nye og har ikke hatt tjenester i kommunen fra før Dette er pasienter som før samhandlingsreformen ikke var i behov av bistand fra hjemmebaserte tjenester. Eks intravenøsbehandling med antibiotika. Disse pasientene var tidligere innlagt til behandlingen var avsluttet. Tjenesten Intermediær opphold Antall pasienter på Øhj. hjelp tilbudet var i Mars 17 pasienter med en gjennomsnittlig liggetid 5døgn pr bruker per opphold. Koordinering av pasientflyten generelt Koordinering av pasientflyten mellom Sykehuset Østfold og HK forgår helt etter avtalte retningslinjer. Det meldes fortsatt inn og i økende grad fra hjemmebasert tjenester behov for bistand sine brukere høyere opp i omsorgstrappen eksempel til korttidsplasser/avlastningsplasser Side 8 av 8 Side48

49 Bruk av såkalte «akuttplass» til bruker hvor bistandsbehovet ikke er medisinsk relatert, men relatert til behov for økt bistand i forhold til pleie og omsorg er stabilt på 2-3 brukere hver måned. Slike behov løses sammen med tjenestene. En Økende utfordring innen koordinering av pasientflyten er et stadig økende behov for annet tilbud til brukere som bor i døgnbemannet omsorgsbolig da brukere /pårørende opplever at bistandsbehovet ikke blir dekket i boligen. Det søkes derfor hyppigere om langtidsplass sykehjem for bruker som allerede bor i døgnbemannet omsorgsbolig. Pasienter og bruker som er i behov av korttidsopphold etter sykehus innleggelse er i økende grad avhengig av bistand, utover bistand fra hjemme sykepleie, korttidsoppholdene blir ofte av lengre varighet enn tidligere. Dette påvirker i større grad enn tidligere handlingsrommet for optimal flyt og koordinering av korttidsplasser Kartlegging- og vedtaksteam Koordinerende fellestjeneste ved kartleggingsteamet mottar en økende mengde søknader fra januar 2015 og til d.d. Dette gjelder alle typer tjenester. Vi ser fortsatt flere søknader fra nye brukere som tidligere ikke er registrert eller har pågående tjenester, men også flere henvendelser/søknader fra brukere og pårørende til de som har tjenester fra tidligere pga økt behov av tjenester. Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemning Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 omhandler de rettssikkerhetsmessige og administrative tiltak som er pålagt kommunen å ivareta når det anvendes tvang og makt overfor personer med utviklingshemning. Formålet med reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og forebygge at kommunen må gripe inne med bruk av tvang og makt. Det er omfattende arbeid knyttet til å opprettholde kravene i lovverket. Forvaltningsleder, koordinerende fellestjenester er overordnet faglig ansvarlig for vedtakene. Koordinerende fellestjenester fatter vedtak, er arkiveringsansvarlig, planlegger og gjennomfører kompetanseheving, gjennomfører internkontroll og administrerer ressursgruppe på området. Det planlegges grunnkurs 3. juni Det har hittil i år kommet inn til sammen 96 skadeavvergende meldinger fordelt på 5 personer. Støttekontakt Pr januar 2015 er det 195 brukere som er innvilget støttekontakt. Det er og enkelte personer med støttekontaktvedtak som mangler støttekontakt.. Veiledning og oppfølging av nye og gamle støttekontakter er viktig og det arbeides jevnlig med å rekruttere nye støttekontakter. Avlastning Avlastning er viktig for foreldre/pårørende for at de skal kunne klare å stå i krevende omsorgsoppgaver. Avlastningsvedtak innvilges ut fra en kartlegging og en konkret vurdering i forhold til den enkelte familiers situasjon. Koordinerende fellestjeneste mottar for tiden mange søknader om avlastning både i institusjon og privat regi. Side 9 av 9 Side49

50 Bostøtte: Statistikken viser antall husstander/søkere i vår kommune som innvilges bostøtte fra Husbanken hver måned. Termin- utbet Søkere Innvilget Avslag Samlet beløp 12/14- januar /15 -feb /15- mars /15- april /15- mai 5/15-juni 6/15-juli 7/15-august 8/15-september 9/15-oktober 10/15-november 11/15-desember 12/15-januar 2016 Startlån 2015: Tildeles 2 * pr år. 1. del 70% mottatt mars 2015 på kr del ca 30% tildeles september 2015 Pga ny ligning Mnd Antall lån utbet Utbetalt lån Innv tilsk d tileta b Utbet tilskudd til etab Innv tilsk s til tilap Utbetalt Tilskud d til tilpasnin g Avsla g lån Januar Februa r - Mars April 4 Mai Juni Juli August Septem ber Oktobe r Novem ber Klagesa k Svar Klagenemnd Side 10 av 10 Side50

51 Desem ber Tilskudd til tilpasning kr : avskrives med 10% for hvert fullførte kalenderår Ekstra tilskudd til tilpasning kan søkes HB august Tilskudd til etablering 2015 kr : avskrives med 5% for hvert fullførte kalenderår Klagesaker vederlag/ etter oppgjør for 2013 sendt Fylkesmannen november 2014, med svar våren November ,5963, 33728, NAV NAV-Halden har fokus på Arbeid og aktivitet. Vi har en tro på at det er til det beste for våre brukere er arbeid og eller aktivitet. NAV Halden ønsker å gi mennesker muligheter. Sikkerhet: NAV Halden holder for tiden på med ombygging av mottaksområdet. Mottaksområdet er det første stedet brukerne kommer til. Årsaken til ombyggingen er av sikkerhetsmessige grunner. Det er lagt sentrale føringer for hvordan sikkerheten ved et NAV kontor skal ivaretas. Det er fortatt en risikovurdering med følgende områder: Følgende krav er skissert: Minimum en årlig risikovurdering av: adgangsparti personalinngang mottakssone samtale- og møterom i åpent område indre områder for ansatte rømningsveier alarm/varslingsanlegg Dette vil bli ivaretatt etter ombyggingen. I tillegg har NAV Halden en egen sikkerhetsgruppe. Denne gruppen er utstyrt med «alarmer», når medarbeiderne ved NAV Halden trenger assistanse er det sikkerhetsgruppen som trår til. Sikkerhetsgruppen har fått opplæring og vet hva som skal gjøres ved slike tilfeller. Politiet i Halden er stort sett innom NAV Halden hver eneste dag. Tilsynsrapport: Fylkesmannen i Østfold har hatt tilsyn med sosiale tjenester i NAV. Fylkesmannen sier i sitt brev av , at etter deres vurdering, er planen som er utarbeidet ved NAV Halden egnet til å lukke avviket. De ønsker videre oppfølging for å se om elektronisk avvikssystem blir tatt i bruk. NAV leder har presentert saken i kontrollutvalget, tilsynsrapporten er også egen referatsak i HHO. Markedsarbeid: Det er stort fokus på markedsarbeid ved NAV Halden. Det er etablert et eget markedsteam som hver dag er i kontakt med bedrifter og formidler jobber til arbeidsledige. Markedsteamet sender Side 11 av 11 Side51

52 hver uke ut Markedsnytt som inneholder hvor mange ledige stillinger det er i Halden. Det inneholder og opplysninger om hvilke bedrifter som permitterer ansatte og hvem som har oppsigelser på gang. Markedsteamet skaffer praksisplasser som brukes til arbeidstrening for de som trenger det. Vi får stadig henvendelser fra arbeidsgivere som kan tenke seg å få personer på praksis. Når vi har telefonsamtaler, er på oppfølging eller er i dialogmøter snakker vi med arbeidsgivere om mulighet for praksisplass, eller ledige stillinger. Det jobbes med å lage en «praksis bank». Arbeid for sosialhjelp: Etter lov om sosiale tjenester 20 første ledd kan man sette vilkår for tildeling av økonomisk sosialhjelp, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen. NAV Halden har fått 15 arbeidstreningsplasser til Arbeid for sosialhjelp ved ulike enheter i kommunen. Lederne på disse stedene vil bli innkalt til et informasjonsmøte når rutinene og hvordan de skal brukes er på plass. I tillegg har vi fra tidligere et prosjekt gjennom Arbeid og Vekst som vi nå har utvidet til 15 plasser. Kvalifiseringsprogrammet er som kjent en innarbeidet modell hvor brukerne får lønn fra sosialhjelp, men over lønnssystemet, fortiden er det 26 plasser. Side 12 av 12 Side52

53 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Astrid Nordstrand Referatsak Utvalg: Helse og omsorgsutvalget Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Hovedutvalg for helse og omsorg Utsendte vedlegg 1.Varsel om tilsyn med kommunens tjenester i NAV Oversendelse av foreløpig rapport etter tilsyn Tilsvar på avvik på sosiale tjenester i NAV Tilbakemelding på plan Tilbakemelding på plan Oppfølging av tilsyn Brev vedrørende avvik Fylkesmannens tilsyn med sosiale tjenester i NAV Sammendrag av saken: Fylkesmannen i Østfold gjennomførte tilsyn med Halden kommunes tjenester i NAV-kontoret. Tilsynsbesøket ble gjennomført 16. til 18. september Denne rapporten beskriver de avvik som ble påpekt innen de reviderte områdene. Under tilsynet undersøkte Fylkesmannen om Halden kommune gjennom NAV- kontoret sikret at: sen for beslutningene var individuelle medhold i sin klage. NAV-leder har oversendt til fylkesmannen hvilke tiltak som er utført og hvilke som er under arbeid. De viktigste gjennomførte tiltakene er en internorganisering som har til hensikt å oppnå bedre flyt i saksbehandlingen, beslutterteam, vedtak skal fattes også på økonomirådgivning, råd og veiledning og midlertidig bolig. Det er systematisk oppfølging på vedtak gjennom et beslutterteam. Med andre ord er det et stort fokus på internkontroll. I sitt brev av , sier Fylkesmannen at tiltakene som er gjennomført og rutiner igangsatt er nok til å lukke avviket. De vil allikevel ha oppfølging for å sikre at alle rutiner blir iverksatt og at det elektroniske fagsystemet til Halden kommune(hiks) blir operativt også på avviksdelen. Det har vært svært krevende å få til disse endringene innenfor eksistrenede ressurser både økonomisk og ressursmessig. Det er ingen tvil om at dette tilsynet har bidratt godt til system og struktur. Side53

54 Side54 Side 2 av 2

55 Fylkesmannen iøstfold 18 DES2014 Halden kommune Att. Rådmann Postboks HALDEN Helse- og sosialavdelingen Deres ref.: Vår ref.:2014/ NWE Vår dato: Tilbakemelding på plan for å rette forhold avdekket under tilsyn i september 2014 Vi viser til brev datert Brevet inneholder en beskrivelse av organisasjonsendringer og andre tiltak som kommunen har vurdert til å være nødvendig og tilstrekkelig for å rette avvikene som ble avdekket under tilsynet. Planen reduserer ikke, slik vi vurderer det, risikoen for feil tilstrekkelig til at vi kan avslutte tilsynet. Vi ber om at enkelte av de planlagte og iverksatte tiltakene utdypes og konkretiseres, se punktliste nedenfor. Vi ber om en beskrivelse av hvordan tiltakene skal kontrolleres og evalueres. Tiltaksplanen har evalueringspunkt for mange av tiltakene i februar For disse tiltakene ønsker vi en beskrivelse av hvordan den løpende kontrollen og kvalitetsforbedringen skal ivaretas. For å ivareta kommunens plikt til internkontroll ber vi dere også om å beskrive hvordan kommunen vil ivareta plikten til å foreta en systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i NAV kontoret, jf internkontrollforskriften 4 h) Vi ber om at følgende tiltak utdypes og konkretiseres: Opplæring for å sikre riktig kompetanse. Vi ber om kopi av kompetanseplan for dagens bemanning samt eventuell planlagt rekruttering. Planen bør inneholde en konkretisering av opplæring som skal gis, tidsfrister for gjennomført opplæring, og når tilstrekkelig kompetanse skal være oppnådd. Ferdigstille rutiner. Vi ber om en oversikt over hvilke rutiner som skal utarbeides og når de er planlagt ferdigstilt. Videre når de skal være lagt inn som en del av kommunens internkontroll system HIKS. Beslutter-team og kvalitetssikring av vedtak. Vi ber om at det beskrives hvordan teamet systematisk skal samle erfaringer fra arbeidet, og hvordan erfaringene skal brukes i å kontinuerlig forbedre vedtaksprosessen. Vi ber også om en kopi av utarbeidet sjekkliste som skal legges ved alle vedtak til godkjenning. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottakfylkesmannen.no Side55

56 2 Vedtak på råd og veiledning. Det fremgår av tiltakene at det skal fattes vedtak på økonomisk råd og veiledning. Vi ber om en redegjørelse for hvordan det skal fattes vedtak på annen råd og veiledning som gis i tråd med 17. Klagebehandlingen. Vi ber om en beskrivelse av hvordan ledelsen skal følge med på at klager som fremmes, blir behandlet uten ugrunnet opphold, og hvordan kunnskap fra klagesakene og avgjørelser fra Fylkesmannen benyttes systematisk i forbedringsarbeidet. NAV- kontoret legger opp til flere organisatoriske endringer. Vi ber om at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsvurdering som omfatter tilsynets tema, og om resultatet av vurderingen. Vi ber om en beskrivelse av hvordan kommunens ledelse ved rådmannen følger med på at avvikene rettes. Vi ber om en tilbakemelding fra NAV- kontoret innen Ta gjerne kontakt hvis noe er uklart eller hvis det er andre spørsmål. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Elisabeth Lilleborge Markhus e.f. fylkeslege, 1/ Nina Westby Evensen seniorrådgiver Saksbehandler: Nina Westby Evensen Kopi til: NAV Halden Postboks HALDEN Side56

57 Halden kommune NAV Fylkesmannen i Østfold Postboks Moss Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2012/ Astrid Nordstrand, Tilsvar på avvik på sosiale tjenester i NAV Fylkesmannens tilsyn med sosiale tjenester NAV- Halden. Viser til fylkesmannens tilsynsrapport av hvor Fylkesmannen under tilsynet undersøkte om Halden kommune gjennom NAV- kontoret sikrer at: søknader ble forsvarlig kartlagt, relevante opplysninger og dokumentasjon ble innhentet begrunnelsen for beslutningene var individuelle det ble gitt informasjon om klageadgangen klagene ble behandlet så snart de er tilrettelagt saken ble oversendt Fylkesmannen når klager ikke får medhold eller bare delvis medhold i sin klage. Rapporten tas til etterretning. Det iverksettes tiltak for å forebygger lignende avvik i fremtiden. Tiltakene som fører til endring ved virksomheten videreføres i NAV Haldens virksomhetsplan for 2015, i tråd med rundskriv og føringer i sosiale tjenester i NAV. I 2013 foretok NAV Halden en justering av sin organisasjonsmodell. Endringen gikk bl.a ut på etablering av breddeteam under ledelse av teamkoordinatorer. Det var fokus på fag uansett ytelser, også våre økonomiske veiledere som skriver alle vedtakene var representert i teamene. Både vår erfaring og avviket fra fylkesmannen viser at en slik modell er svært sårbar og krevende spesielt ved sykdom og andre endringer i kontoret. NAV leder har i samråd med ansatte og øvrige ledere igangsatt en ytterligere justering av dagens modell. Det handler om en endring i utførelsen av saksbehandler oppgaver og oppfølgingsoppgaver. Alle brukerne ved Nav Halden inndeles etter bistandsbehov i de ulike avdelinger (se tiltaksplan).etter at tilsynet er gjennomført er det ytterligere fokus på kontroll av vedtak. Beslutter-team er etablert og ingen klagesaker sendes til fylkesmannen før de har vært til kontroll og godkjenning hos Navleder eller den som fungerer i Nav leders sted. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 574, 1703 SARPSBORG E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side57

58 Det er tatt kontakt med Fylkesmannen om opplæring med henblikk på forsvarlighetsprinsippet i lov om sosiale tjenester. Rapporten avdekket to avvik under tilsynet: Avvik 1. Halden kommune sikrer ikke gjennom sin styring og ledelse at det fattes vedtak for alle tjenester, og at søknader om sosiale tjenester kartlegges og vurderes slik at stønaden som gis, er tilpasset behovet. Avvik 2: Halden kommune sikrer ikke gjennom sin styring og ledelse at klager på vedtak om sosiale tjenester behandles så snart de er tilrettelagt. Tiltak for å lukke avvik 1. Tiltak Tidspunkt Evaluering Ansvarlig Alle brukere inndeles etter innsatsgrupper i Arena og Velferd. Brukere med standard og situasjonsbestemt innsats mottak. Start nov Februar 2015 NAV leder, avdelingsledere og fagkoordinator. Brukere med tilpasset innsats oppfølgingsavdelingen. Brukere som har varig statlige ytelser, med behov for supplerende, forvaltning råd og veiledningstab/økonomi/utvikling. Alle veiledere uansett avdeling som jobber med sosiale tjenester i NAV, skal både ha oppfølging og saksbehandling av brukerne. Igangsatt, videreføres Behov for opplæring for å sikre riktig kompetanse Velferd (saksbe- handlings- Februar 2015 NAV-leder, avdelingsledere, fagkoordinator for sosiale tjenester i NAV, superbruker Velferd. Side58 Side 2 av 2

59 system) Ferdigstille alle rutiner som skal være en del av internkontrollsystemet HIKS. Igangsatt Sjekkes ved utgangen hver måned. Ledergruppen og fagkoordinator m /beslutter-team. Kontinuerlig opplæring gjennomgang av rutiner alle ansatte, Gjennomgang av eksisterende grensesnitt og rutiner i alle 3 avdelingene Er igangsatt, men er et kontinuerli g arbeid. Februar 2015 Avdelingsledere og fagkoordinator med beslutter-team. Det er etablert et beslutter-team som kvalitets sikrer og godkjenner alle vedtak før godkjenning. Fungerer også som internkontroll. Beslutter-teamet skal til enhver tid ha både økonomi og sosialfagligkompetanse. Igangsatt november Februar 2015 NAV-leder, avdelingsledere og beslutter-team. Sjekkliste er utarbeidet til bruk i samtaler, eller legges ved vedtak Desember 2014 Februar 2015 Fagkoordinator og besluttere. Alle ansatte som arbeider med brukere skal bruke standard for arbeidsrettet brukeroppfølging. Er i gang Februar 2015 Ledere og alle ansatte. Det skal fattes vedtak på saker som omhandler økonomisk rådgivning. Er laget vedtaksmal. Oppstart Fagkoordinator og superbruker Velferd, samt ledere. Det skal fattes vedtak på midlertidig bolig Det er laget vedtaksmal. Oppstart Fagkoordinator,, veiledere, boligkontakt superbruker Velferd, samt ledere. Flere personer skal tilbys forvaltning. Lages et opplegg på hvordan Nav Halden utvider Avdelingsleder og ansatte fra stab-økonomiutvikling, økonomirådgiver. Side59 Side 3 av 3

60 tjenesten. Forberede en politisk sak på justering av kommunens sosialhjelpsnorm. Utredning er i gang. Innen den NAV leder og rådmann. Tiltak for å lukke avvik 2. Tiltak Tidspunkt Evaluering Ansvarlig Alle vedtak som påklages, skal kontrolleres av beslutter-teamet. Ingen klager legges til veileder før de har vært gjennom beslutterteamet og eventuelt Nav-leder. Alle klager som skal til Fylkesmannen, skal kontrolleres før godkjenning av NAV leder, eller den som er fungerende. Alle klager skal behandles innenfor fristen. Igangsatt november. Februar 2015 Alle klagesaker fra fylkesmannen etter behandling, brukes systematisk i forbedringsarbeidet. Samles i en perm hos beslutterteamet. Etablert i 2013, benyttes bl.a i vedtaksmø ter. Februar NAV- leder, avdelingsledere og beslutter-team. Oppsummering: Fremdeles fokus på å bekjempe fattigdom gjennom å skaffe folk arbeid først og dernest legge frem en politisk sak om justering av sosialhjelpssatsene i Halden. Fokus på våre tiltak: Arbeid Først, Rett Ytelse, Mestring Gjennom jobben, samt alle statlige tiltak. Det skal utarbeides et kartleggingsskjema som skal benyttes i forbindelse med mottatt søknad fra en person som søker om økonomisk sosialhjelp. I forbindelse med kartleggingen vil det bli gitt mer systematisk informasjon. Alle skal bruke standard for arbeidsrettet brukeroppfølging som et godt verktøy. Målet er alltid å tenke Arbeid Først. Det kartlegges også hvilke brukere som skal gjennom vårt verktøy «Rett ytelse». Kartleggingsskjema vil gi bedre grunnlag for å gjøre individuelle vurderinger i forhold til tilleggsytelser. Ved anvendelse av 19 skal vi være mer konkrete i forhold til vurdering av faktiske forhold og skjønn. Bruker må kjenne seg igjen i vurderingen. Fokus på gode begrunnelser i vedtak, mindre av standard tekster. Ledere og fagkoordinatorer på alle områder i NAV-Halden skal ha en synlig rolle og være sentral i utviklingsarbeidet med systematisk forbedring av tjenestene. NAV-Halden skal ta i bruk kommunens avvikssystem. Side60 Side 4 av 4

61 Internkontrollen foretas gjennom avvikssystemet. Alle ansatte ved NAV Halden vil få informasjon og opplæring i kontormøter og fagmøter. Disse tiltakene er et utvalg av hva Nav Halden skal foreta seg for å få lukket avvik gitt av Fylkesmannen etter tilsyn. Tilsynet har bidratt til at NAV- leder og ansatte bruker tilsynet til å se muligheter til videre utvikling av våre tjenester og ikke som kritikk. Avviket er med på å gjøre oss bedre rustet til å møte nye utfordringer og gi bedre kvalitet på våre tjenester. Dersom det er ønskelig, vil Halden oversende rutiner og nærmere detaljerte beskrivelser for hva som gjøres. Avslutningsvis er det viktig å poengtere at avviket bidrar slik at vi kan gjøre endringer som forbedre våre tjenester til brukerne. Fokus på internkontroll og viktigheten av behov for kursendring underveis. Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann Astrid Nordstrand NAV- leder Med hilsen Astrid Nordstrand leder NAV Astrid Nordstrand leder NAV Side61 Side 5 av 5

62 Halden kommune NAV Fylkesmannen i Østfold Postboks Moss Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2012/ Astrid Nordstrand, Tilbakemelding på plan for å rette forhold avdekket under tilsyn i september 2014 Viser til fylkesmannens tilsynsrapport av , tilsvar fra kommunen med tiltaksliste gitt i brev datert den og svar fra Fylkesmannen den Bakgrunn for tilsynet var om Halden kommune gjennom NAV- kontoret sikrer at: Søknader blir forsvarlig kartlagt Relevante opplysninger og dokumentasjon blir innhentet Begrunnelsen for beslutninger skal være individuelle At det ble gitt informasjon om klageadgangen At klagene blir behandlet så snart de er tilrettelagt At sakene oversendes Fylkesmannen når klager ikke får medhold eller bare delvis medhold i sin klage. Rapporten tas til etterretning og det er iverksatt tiltak for å forebygge lignende avvik i fremtiden. Tiltakene som fører til endring skal være nedfelt i virksomhetsplanen for NAV Halden 2015, i tråd med rundskriv og føringer i sosiale tjenester i NAV. I tilsvar til Fylkesmannen beskrives det hvilke grep kommunen iverksetter for å få lukket avvik etter tilsyn. Tilsvar inneholder tiltaksliste hvor flere av tiltakene er igangsatt og flere blir iverksatt etter fastsatt dato i tiltaksplanene. Rutiner og vedtak som er utarbeidet er tatt med som vedlegg og oversendes i sin helhet. Før tilsynet med sosiale tjenester i NAV kan avsluttes, må Halden kommune gjennom NAV kontoret utdype og konkretisere ulike tiltak, samt hvordan tiltakene skal kontrolleres og evalueres. Opplæring for å sikre riktig kompetanse er nedfelt i en oppdatert kompetanseplan som er en del av virksomhetsplanen. Kontrollen vil foregå ved at ledergruppen har oversikt over opplæring som den enkelte har vært igjennom og ved en kartlegging av opplæringsbehov hos den enkelte ansatte. Rutine for nyansatt vil bli fulgt, e-læringer hvor kompetansen skal registreres i statlig system Ferdigstillelse av rutiner, oversikt over hvilke rutiner som skal revideres. 1. Rutine midlertidig bolig Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 574, 1703 SARPSBORG E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side62

63 2. Rutine økonomisk rådgivning 3. Rutine for innvilgelse av strøm og strømrestanser 4. Rutine for livsopphold 5. Rutine for nødhjelp 6. Rutine for innvilgelse av husleie 7. Rutine for forvaltning av personlig økonomi Rutinene skal implementeres i Halden internkontroll system, dette er rådmannens internkontroll. Foreløpig har det vært piloter som har utprøvd systemet. NAV- Halden vil bli prioritert ved neste implementering. I dette systemet vil det også inngå systematisk risikoanalyser for alle kommunenes virksomheter. Rådmann vil gjennom oppfølgingssamtaler og styringsdialog med NAV leder, følge utviklingen av HIKS som internkontroll for STN (sosiale tjenester i NAV). Rådmannens ledergruppe vil også i ledertemaer initiert av rådmann, følge internkontrollsystemet for alle virksomheter. Beslutterteam og kvalitetssikring av vedtak. Beslutterteam består av tre ansatte med sosialfaglig og økonomifaglig bakgrunn. Det er valgt å ha et beslutter-team som skal utvikle seg slik at det blir en helhet på vurdering og godkjenning av saker på økonomisk sosialhjelp i kontoret. Beslutterne er NAV leders «forlengede arm» i kontroll og godkjenning av vedtak og utvikling av faget. Dersom det oppstår uenighet i ulike saker skal de løftes til NAV leder og event ledergruppen. Dette har vært helt nødvendige grep å gjøre for å få til en god internkontroll og ivareta rettssikkerheten til våre brukere. Dette er et oppdrag initiert av NAV leder og som skal bidra til en viktig avklaring i det videre arbeidet med faglig utvikling av vedtaksskriving og godkjenning. Hver uke blir det avholdt sosialfaglig drøftingsmøter hvor veiledere, besluttere, 1 avdelingsleder og NAV- leder deltar. De som har saker må møte forberedt. Det er saker som ikke følger de ordinære rutinene som skal drøftes i dette møte I tillegg er dette en faglig arena hvor det også gis opplæring i ulike emner. Redegjørelse for hvordan det skal fattes vedtak på annen råd og veiledning som gis i tråd med 17. Boligoppfølger som har arbeidsoppgaver bl.a med oppfølging av personer uten fast bolig, skal fatte vedtak. Det er utarbeidet vedtaksmal som benyttes overfor bostedsløse. I tillegg skal de som utfører sine arbeidsoppgaver med økonomisk gjeldsrådgivning, skrive vedtak på råd og veiledning ihht STN. Det er også brukere som får råd og veiledning av veiledere i NAV, disse rådene er mangfoldige og har både statlige og kommunale svar i seg. Her vil også vedtak etter 17 STN komme til anvendelse. Vedtaksmal redigeres og legges i vårt saksbehandler verktøy Velferd. Klagebehandlingen, en beskrivelse av hvordan ledelsen skal følge med på at klager som fremmes, blir behandlet uten ugrunnet opphold, og hvordan kunnskap fra klagesakene og avgjørelser fra Fylkesmannen benyttes systematisk i forbedringsarbeidet. I saksbehandlingsverktøyet Velferd, er det nå igangsatt en korrekt rutine ved registrering av klagesaker. Denne rutinen bidrar til at ledergruppen og beslutterne til enhver tid har oversikt over totalt antall klagesaker, men også pr veileder. Side63 Side 2 av 2

64 Alle klagesaker som har vært til behandling hos fylkesmannen skal først til beslutterne og til ledelsen før de gjennomgås i ukentlig sosialfaglig drøftingsmøte. En risiko- og sårbarhetsvurdering som omfatter tilsynets tema, og om resultatet av vurderingen Som tidligere beskrevet er det foretatt organisatoriske endringer ved Nav-Halden. Det er foretatt ab vurdering av noen risikoområder. Fatte vedtak for alle tjenester. Søknader om sosiale tjenester kartlegges og vurderes slik at stønaden som gis er tilpasset behovet. Mål Risiko Tiltak Ansvar Start-slutt Alle tjenester skal ha et vedtak. Sikre en god kartlegging som danner grunnlaget for et individuelt vedtak. Sykdom og stort arbeidspress. Manglende opplæring av nyansatte. For få kommunale ressurser. Manglende opplæring og bruk av standarden. Manglende bruk av interne rutiner. At ansatte ikke nyttiggjør seg opplæringen i Veiledningspl att-formen. At ansatte ikke deltar i sosialfaglige drøftingsmøt er. Vedtak på økonomisk rådgivning og midlertidig bolig gis nå hver gang. NAV Halden benytter i utgangspunktet «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging» for å vurdere den enkeltes behov. Her sikres også avklarende spørsmål i forhold til brukernes økonomiske situasjon samt sosiale forhold. Denne kartleggingen danner deretter grunnlaget for hvilken innsatsgruppe den enkelte tilhører og igjen hvilke tiltak som bør/skal gis. Utarbeider interne rutiner for behandling av økonomisk sosialhjelp. Innføring av Veiledningsplattform for å profesjonalisere SAMTALEN som verktøy i NAV Halden. Opprettet sosialfaglige drøftingsmøter ukentlig for å sikre lik behandling av «like saker». Veileder e, beslutte re, fagkoordin ator og ledere. Veileder e, beslutte re, fagkoordin ator og ledere. Des juni 2015 Des juni 2015 Klager på vedtak Alle klager skal Veiledere tar Alle klager tas med til Veileder Des Side64 Side 3 av 3

65 om sosiale tjenester behandles så snart de er tilrettelagt behandles innenfor fristen av Forvaltningsloven. ikke med klagesaker til Sosialfaglige drøftingsmøt er. Ferie og sykdom kan føre til at systemet svikter. Sosialfaglig drøftingsmøte. Fagkoordinator/ besluttere og NAV-leder tar ut lister fra Velferd ukentlig. e, beslutte re, fagkoordin ator og ledere. juni 2015 Halden kommune v/nav-halden vil også påpeke at det i alle NAV-kontor finnes standard for rutiner og prosedyrer som er viktig i arbeidet med den enkelte bruker i NAV. Fylkesmannen bør også kjenne godt til «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging i NAV». Dette er et svært viktig verktøy for den enkelte veileder som jobber med brukere som i mange tilfeller har sammensatte utfordringer. Når brukere henvender seg til NAV er det flere kanaler som må benyttes for å sikre rettssikkerheten for den enkelte bruker. «Kanalstrategien» innebærer at brukerne har flere kanaler å bruke når de henvender seg til NAV, men de som trenger det skal ha brukermøter for at deres interesser skal bli ivaretatt. Rådmann i Halden vil gjennom styringsdialog, ledermøter og partnerskapsmøter sikre at avvikene rettes. Alle tilsyn i Halden kommune følges opp av rådmannens ledergruppe. Med hilsen Gudrun Haabeth Grindaker rådmann Astrid Nordstrand leder NAV Side65 Side 4 av 4

66 g/ Q 15 APR.må..31! Fylkesmanneni Østfold.I 'Ii Halden kommune V/ rådmann Helse- og sosialavdelingen Deres ref.: 2012/224 P05tb0kS150 Vårref.: 2014/ NWE 1751 Vår dato: HALDEN Oppfølging av tilsyn med Vi viser til deres brev datert 27. mars sosiale 16. februar, tjenester i NAV møte med NAV - leder 10. mars og deres brev datert Det er vår vurdering at planen dere har utarbeidet, er egnet til å lukke avviket som ble påvist ved tilsyn med kommunens tjenester i NAV i september Fordi viktige elementer gjenstår, som overgang til elektronisk avvikssystem og rutiner som er under utarbeidelse, er vi kommet til at vi foreløpig ikke kan avslutte oppfølgingen. Vi ber om en statusrapport avvikssystem er iverksatt, om planlagte rutiner er utarbeidet og implementert, senest innen utløpet av august samt at nytt Når disse tiltakene er gjemiomført, forventer Fylkesmannen at tilsynet bør kunne avsluttes, under forutsetning av at kommunen etter ytterligere 6 måneders tid følger opp med evaluering og vurdering av om alle tiltakene planen har hatt ønsket effekt, og oversender en redegjørelse for status i arbeidet. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 'V av / ` l l Z[\%`Él\`~-~~~~... g Elisabeth Lilleborge fylkeslege Saksbehandler: Markhus Nina Westby e.f. Nina Westby seniorrådgiver Evensen M Evensen Kopi til: NAV Halden Postboks HALDEN Statens hus - Postboks Moss - Telefon: Telefaks: O1 Besøksadresse: Vogtsgate 17 - e-post: fmospostmottak(d)fvikesmannen.no - Side 66

67 g/ Q 15 APR.må..31! Fylkesmanneni Østfold.I 'Ii Halden kommune V/ rådmann Helse- og sosialavdelingen Deres ref.: 2012/224 P05tb0kS150 Vårref.: 2014/ NWE 1751 Vår dato: HALDEN Oppfølging av tilsyn med Vi viser til deres brev datert 27. mars sosiale 16. februar, tjenester i NAV møte med NAV - leder 10. mars og deres brev datert Det er vår vurdering at planen dere har utarbeidet, er egnet til å lukke avviket som ble påvist ved tilsyn med kommunens tjenester i NAV i september Fordi viktige elementer gjenstår, som overgang til elektronisk avvikssystem og rutiner som er under utarbeidelse, er vi kommet til at vi foreløpig ikke kan avslutte oppfølgingen. Vi ber om en statusrapport avvikssystem er iverksatt, om planlagte rutiner er utarbeidet og implementert, senest innen utløpet av august samt at nytt Når disse tiltakene er gjemiomført, forventer Fylkesmannen at tilsynet bør kunne avsluttes, under forutsetning av at kommunen etter ytterligere 6 måneders tid følger opp med evaluering og vurdering av om alle tiltakene planen har hatt ønsket effekt, og oversender en redegjørelse for status i arbeidet. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 'V av / ` l l Z[\%`Él\`~-~~~~... g Elisabeth Lilleborge fylkeslege Saksbehandler: Markhus Nina Westby e.f. Nina Westby seniorrådgiver Evensen M Evensen Kopi til: NAV Halden Postboks HALDEN Statens hus - Postboks Moss - Telefon: Telefaks: O1 Besøksadresse: Vogtsgate 17 - e-post: fmospostmottak(d)fvikesmannen.no - Side 67

68 Halden kommune NAV Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2012/ Astrid Nordstrand, Tilbakemelding på plan for å rette opp avvik gitt i tilsyn september 2014 Viser til Fylkesmannens tilsynsrapport av og tilsvar fra Halden kommune hhv den og Det er beskrevet i tilsvar til Fylkesmannen hvordan NAV-Halden gjennom tiltak, rutiner og prosedyrer skal sikre en intern kontroll som ivaretar forsvarlige tjenester til brukere av sosiale tjenester i NAV. NAV-leder skal gjennom internkontroll føre systematisk tilsyn med de tjenester som ytes overfor brukergruppen. Internkontrollen skal være et ledelsesverktøy for den daglige driften ved enheten. Det skal også bidra til utvikling av faglig forsvarlige tjenester og skal sikre at arbeidsoppgaver blir utført. Forskrift om internkontroll i sosial-og helsetjenester er grunnlagsdokumentet for internkontroll arbeidet. Internkontrollen er nedfelt i styringsdokumenter og er ment som et verktøy som brukes til ordinære daglige gjøremål ved virksomheten. Rådmann i Halden kommune vil gjennom styringsdialog, ledermøter og partnerskapsmøter sikre at NAV- Halden følger rutiner og prosedyrer gjennom Halden intern kontroll system. Flere av tiltakene gitt i plan som er oversendt Fylkesmannen er iverksatt. Når det gjelder registrering av avvik i HIKS(Halden internkontrollsystem), er det mest sannsynlig at avviksmodulen kan tas i bruk mai/juni. Alle rutiner legges fortløpende inn i dette systemet. Gjennom allerede igangsatte tiltak og prosedyrer, samt etterlevelse av forskrift om internkontroll, er dette bidrag til å få lukket avvik gitt av Fylkesmannen den Med hilsen Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann Astrid Nordstrand leder NAV Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 574, 1703 SARPSBORG E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: Side68

69 Side69 Side 2 av 2

70 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Strategisk kompetanseplan for helse- og omsorg Sammendrag av saken: Kommunalavdeling helse- og omsorg har utarbeidet en strategisk kompetanseplan som ble presentert for HHO i møte , og en har over tid arbeidet planmessig med kompetanse for å sikre faglig kvalitet og forsvarlighet i tjenestene. Avdelingen arbeider fortsatt i tråd med denne planens målsettinger. I PS Heldøgnsplasser- institusjon/omsorgsboliger påpeker rådmannen at kommunen er nødt til å prioritere kompetansehevende tiltak for å kunne beholde og rekruttere fagpersonell og kunne levere helsetjenester på et faglig forsvarlig nivå i tiden fremover. Kompetanse har fokus i kommunalavdelingen, og faglige utfordringer preger den praktiske hverdagen ute i drift. Stramme økonomiske rammer begrenser handlefriheten også på dette området, men en er likevel opptatt av å arbeide planmessig og strukturert med kompetanse, - både når det gjelder kompetanseheving av ansatte, samt rekruttere og beholde rett fagpersonell. Det blir viktig å ta i bruk de virkemidlene en har på en optimal måte. For å kunne satse riktig har det vært viktig å få innsikt i de utfordringer vi står overfor, - enten det er demografiske utfordringer, lokale forhold og arbeidsmarked, økte oppdrag ved oppgaveforskyvning mellom spesialisthelsetjeneste og kommune eller forhold knyttet til arbeidstidsordninger og deltidsproblematikk. Utfordringer Planen tar utgangspunkt i flere utfordringer. Det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell på grunn av lav utdanningskapasitet, og det er stor konkurranse i arbeidsmarkedet. Østfold er et lite geografisk nedslagsfelt der reiseavstand ikke betyr så mye for arbeidstakerne, så konkurransen i vårt fylke er ekstra stor. Det nye sykehuset på Kalnes er straks klart til innflytting, og fremstår som en attraktiv arbeidsplass for sykepleiere. Folkehelseprofilen for Halden kommune viser også til særskilte utfordringer i befolkningen; som Østfold har Halden et lavt utdanningsnivå og har i tillegg relativt stort frafall fra videregående skole. Dette innvirker også på rekrutteringsmulighetene. Her kan det også vises til RS Oversikt over helsetilstand i befolkningen og årsaker til denne.3.3. Utdanning og frafall. Side70

71 Vi har også en høyere andel ufaglærte i våre tjenester enn landsgjennomsnittet. Helse- og omsorgstjenestene har generelt utfordringer med mange deltidsansatte - og enten det dreier seg om frivillig eller ufrivillig deltid, innvirker dette på kontinuitet og kvalitet på tjenestene. Kommunens helse- og omsorgstjenester har økende utfordringer når det gjelder demografisk utvikling. Det blir flere eldre, mange med flere diagnoser, flere med kroniske lidelser og livsstilssykdommer, og flere med sykdom i forhold til psykisk helse- og rus. Med Samhandlingsreformen blir stadig mer kompliserte oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen og dette påvirker kompetansebehovet både i institusjon og i hjemmebaserte tjenester. Det nye sykehuset på Kalnes vil redusere sengekapasiteten og satse mer på dagkirurgi og poliklinisk virksomhet. En forventer også at dette vil innvirke på de kommunale tjenestene. Hvorfor ønsker vi å ha en kompetanseplan? Intensjon med planen er å møte utfordringene og legge en fremtidsrettet plan for hvordan rekruttere og beholde kompetanse som samsvarer med nåværende og fremtidige behov. Et viktig tiltak var å etablere Kompetanseforum kommunalsjefens månedlige møte der rådgivere, enhetsledere, personalavdelingens representant med flere legger planer og samordner tiltak. Mandatet handler om å levendegjøre planen ved å utarbeide årlige handlingsplaner og arbeide fortløpende med kompetansehevende og rekrutterende tiltak. Dette krever kontinuerlig ressursinnsats i driften, og hver enhet utarbeider årlige handlingsplaner. Hva gjør Kompetanseforum? Fremskaffer oversikt over dagens kompetansebeholdning- sammensetning av ulike faggrupper og fordelingen mellom faglærte og ufaglærte medarbeidere Vurderer og analyserer status og behov Beslutter om aktuelle innsatsområder Legger plan for hvordan tilrettelegge for kompetanseheving av ansatte gjennom intern opplæring, eksterne kurs og videreutdanninger, og hvordan en kan rekruttere studenter og nyutdannede, og generell rekruttering av fagfolk Søker midler til kompetanseheving og kompetansehevende prosjekter Utarbeider kompetansebudsjett og etablerer kursplan som innspill til budsjettet Lager avtaler og samarbeider med utdanningsinstitusjonene Status i tjenestene Også i 2014 har enhetene kartlagt egen kompetansebeholdning og kompetansesammensetning som vi jobber videre med i Generelt har man en lav dekningsgrad av høgskoleutdannede og stor andel ufaglærte. Spesielt enhet Omsorgsboliger har lav andel av høgskoleutdannede. De har også økt press på å kunne håndtere faglige utfordringer som et resultat av Samhandlingsreformen og at Enhet sykehjems plasser fortrinnsvis og i økende grad organiseres som korttidsplasser. Omsorgsboligene blir dermed trinnet i Omsorgstrappa som skal ivareta langtidsboende med sammensatte og kroniske lidelser. Enhet hjemmesykepleien er i samme situasjon med økt press og faglige utfordringer knyttet til oppgaveforskyvning mellom sykehus og kommune. Enhet sykehjem må ivareta mer spesialiserte oppgaver blant annet innenfor palliasjon, rehabilitering, demens, utskrivningsklare og kommunal akutt døgnenhet og dette krever høy fagkompetanse. Enhet Basistjenester har høy andel med høyskole/ universitetsutdannelse- men utfordringen her er at de er få til å dekke behovene i forhold til aktuelle oppgaver. Eksempel på dette er andelen fysio- og ergoterapeuter når det skal satses på hverdagsrehabilitering som et forebyggende og Side 2 av 2 Side71

72 ressursbesparende tiltak. Vi forventer også økt press og kompetansekrav innenfor fagfeltet rus/psykiatri som følge av Samhandlingsreformen. Halden kommune hadde liten kapasitet til å i forkant analysere behovene og iverksette tiltak for å møte utfordringene før Samhandlingsreformen trådte i kraft i Spesielt i hjemmebaserte tjenester er utfordringene store. Hverdagsrehabilitering som forebyggende innsats og som ressursbesparende tiltak for tjenestene, krever initial satsning på fag før utbredelse. Dette gjelder sykepleie, vernepleie, ergoterapi, fysioterapi med flere. Vi har også potensiale i å utvikle bedre tverrfaglig samarbeid og øke fleksibiliteten ved å kunne bruke kompetanse på tvers av enhetene. Pågående nedbemanningsprosesser Her har kommunen prioritert fag og lagt kriterier for utvelgelse i tråd med dette. Å beholde fag blir svært viktig når tjenestene skal ivaretas med mindre ressurser totalt. Høgskoleutdannede har en viktig rolle og veiledningskompetanse overfor ikke- faglært personale. Tilskudd til kompetansehevende tiltak Siden 2005 har en søkt Fylkesmannen om midler i forhold til det nasjonale satsningsområdet- Kompetanseløftet Vi har også hvert år mottatt tilskudd til kompetansehevende tiltak fra Fylkesmannen og rapport på status. Det er likevel for få ufaglærte som utdanner seg videre selv ved tilskuddsordninger. Kompetanseløftet har dette som primært mål- og bidrar i noe mindre grad med midler til videre/etterutdanning av høgskole- og fagskoleutdannede. Deltidsutdanning for sykepleiere og vernepleiere utgår dessuten av Høgskolens utdanningstilbud. Dette har vært ett tiltak for å øke andelen høyskoleutdannede blant egne ansatte. Kommunalavdelingen har fra 2014 systematisert den interne søknadsprosessen og oversikten over pågående utdanningsløp og har omsøkt nye midler for Vi har hatt få økonomiske virkemidler når det gjelder rekruttering og vi konkurrerer i et utfordrende marked. En bør i større grad gjøre strategiske valg når det gjelder lokale lønnsforhandlinger- også her bør det satses mer på helhetlige strategier. Det er utprøvd enkelte incitamenter i forbindelse med rekruttering av ferievikarer og nyutdannede. I 2014 inngikk Halden kommune en samarbeidsavtale med Høgskolen som skal sikre forutsigbarhet i praksisforhold. Et tettere samarbeid om studentene antas å kunne ha synergieffekter i forhold til å gjøre Halden mer attraktiv som arbeidsgiver. Vi samarbeider også med Porsnes vgs. og lærlinger og er pr. dato i gang med å etablere en samarbeidsavtale med skolen. Målet er også her å få til gode praksisordninger og forutsigbarhet i samarbeidet, som igjen kan føre til rekruttering av fagutdannede. I tillegg har vi også forpliktelser i forhold til å ta i mot andre praksiskandidater f.eks. fra NAV. Alt dette skal samordnes i praksisforløp og det krever veiledningskompetanse ute i drift. Interne opplæringstiltak og eksterne kurs Det arbeides aktivt med intern kursplanlegging. Det er gjennom strategisk kompetanseplan satset på E- læring, etikkutdanning, lederutdanning og internopplæring på ulike fagområder. Kommunalavdelingens behov samordnes gjennom Kompetanseforum der også personalavdelingen er representert. Sertifisering av ansatte gjennom E- læring har vært vellykket. Det blir gjort en ekstern og kvalifisert vurdering gjennom tester og utstedes bevis til den ansatte på godkjente prøver. Fordelen er at den enkelte ansatte kan gjennomføre prøvene når det passer- og vi blir mindre avhengige av store kursarrangement. Arbeidsgiver kan også fortløpende skaffe seg oversikt over status på sine ansatte gjennom tilgjengelige rapporter. Det er i tillegg behov for fagspesifikke eksterne kurs. Spesielt for de med spisskompetanse og som skal bidra med kompetanseheving internt er dette nødvendig. Side 3 av 3 Side72

73 Deltakelse i samarbeidsfora for kompetanse- høgskolen/ andre Halden kommune ser viktigheten av å ha et nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Det handler både om å tilpasse læreplaner til fremtidige arbeidsgiveres behov, sikre gode praksisarenaer for studenter og elever, og gjennom dette, sikre rekruttering av fagpersonell til tjenestene. En har også en pålagt og forpliktende samhandlingsavtale med Sykehuset Østfold som blant annet inkluderer kompetansesamarbeid. I det følgende nevnes noen av de samhandlingsfora som ivaretar kompetanse; Advisory board- overordnede strategier for å harmonisere høgskolens utdanningstilbud med arbeidslivets (kommunenes og sykehusets) behov. Her deltar Halden. Fagråd master/ Fagråd bachelor- Høgskolen og arbeidslivet samarbeider om studieplanenes innhold (teori og praksis) for å sikre at det utdannes helse- og sosialarbeidere i tråd med tjenestenes behov for kompetanse. Her deltar Halden. Koordinatorforum- formell arena for samarbeid om studentpraksis. Jfr. Inngått praksisavtale Det er etablert et samarbeid med Porsnes videregående skole rundt elevpraksis med mål om en forpliktende praksisavtale. Administrativt samarbeidsutvalg- forpliktende kompetansesamarbeid mellom Sykehuset Østfold og Kommunene i Østfold i tråd med vedtatte retningslinjer Senter for omsorgsforskning, Østlandet ved Høgskolen i Gjøvik. Halden deltar årlig i en referansegruppe og representerer her Østfold. Hva blir viktige innstasområder fremover? Gjennom arbeidet med strategisk kompetanseplan og aktivitet i Kompetanseforum, ser en noen viktige temaer som vil ha fokus fremover. Kommunalavdeling helse og omsorg ser nødvendigheten av at målene for kompetanseutvikling- og tiltakene som foreslås for å nå måleneer forankret på overordnet nivå og får prioritet. Tiltakene listes under i uprioritert rekkefølge; Avtaler med utdanningsinstitusjonene Sentralt forankrede rekrutteringsstrategier (og strategier for å beholde) i den overordnede arbeidsgiverpolitikken. Kontinuerlig oppfølging av kompetansebeholdningen i forhold til faktiske behov Kompetanse som en viktig del av budsjett- og økonomiplanarbeid Lønnspolitiske strategier Side 4 av 4 Side73

74 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Gun Kleve Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Halden eldreråd Råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for næring og eiendom Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Oversikt over helse-og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. 2 utgave Oversikt over helse- og helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer på denne. Sammendrag av saken: Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelse (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt med beskrivelse av påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. Side74

75 God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt siden Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. Halden, på lik linje med de andre østfoldbyene, har utfordringer på levekårssiden. Halden kommune presenterte i 2013 en kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår, og denne viste at det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartlegging var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuell opphopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta for hele kommunen samlet, og oversikten skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. Side 2 av 2 Side75

76 2015, 2.UTGAVE Oversikt over HELSE- OG HELSETILSTAND I BEFOLKNINGEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER PÅ DENNE. Foto: Willy Elders Gun Kleve, folkehelserådgiver Halden Kommune, (Dette oversiktsdokumentet er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien.) Side76

77 Innhold 0. SAMMENDRAG Halden kommune utviklingstrekk og folkehelseutfordringer INNLEDNING Formål Nasjonale mål Lokale temaområder Informasjonskilder Kommunebarometeret Medvirkning Organisering av oversiktsarbeidet BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Folketallet som helhet Halden Befolkningstall for Halden Befolkningsprognoser for Halden Vurdering av befolkningsinformasjonen OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Økonomiske vilkår Arbeids- og boforhold Næring og sysselsetting Arbeid og uførhet Boforhold vanskeligstilte Oppvekst- og utdanningsforhold Barn og unge - tjenester Barn og unge ungdomsundersøkelsen Skole og oppvekst Utdanning og frafall Vurdering av oppvekst- og levekårsforhold FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIAL MILJØ Fysisk miljø Støy Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Biologisk miljø Side77

78 4.2.1 Drikkevann, badeplasser og legionella Smitte og vaksinasjon Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Radon og stråling Sosialt miljø Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling Kulturtilbud og opplevelser Sosiale møteplasser, lekeplasser mv Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø SKADER OG ULYKKER Skader personskader, hoftebrudd Ulykker og vold Vurdering av informasjon om skader og ulykker HELSERELATERT ATFERD Fysisk aktivitet Ernæring Rusmidler Røyking og snusing Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg Seksualatferd og risikoatferd Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd HELSETILSTAND Levealder Risikofaktorer forebyggbare sykdommer Psykisk helse Sykdomsgrupper Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse Vurdering av helsetilstanden VEDLEGG 1: Folkehelseloven VEDLEGG 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen Side78

79 0. SAMMENDRAG Kommunesektoren har en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom bredden i kommunens ansvar. Kommunene er gjennom Lov om folkehelse (folkehelseloven) med forskrift pålagt å ha oversikt over innbyggernes helsetilstand. Det vises til lovverk i vedlegg 1 og 2. Oversikten skal identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oversikt med beskrivelse av påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 0.1 Halden kommune utviklingstrekk og folkehelseutfordringer Befolkningsvekst og prognoser (kap. 2) Befolkningsveksten i Halden har variert de senere år. Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var ca 10% % i jan Det er lavt sammenlignet med øvrige byer i Østfold. Befolkningsprognoser viser en vekst i perioden på ca. 21 % for hele befolkningen, for aldersgruppen 80+ viser prognoser en økning på 42 %. Prognoser for aldersgruppen 65+ for perioden viser en økning av antall eldre med 60 % og antall demente i samme aldersgruppe med 86%. Utfordringer: Integreringstiltak, økende antall eldre og demente. Oppvekst- og levekårsforhold (kap.3) Det er ca. 800 barn som bor i lavinntektsfamilier i Halden. Det er noe høyere andel enn gjennomsnitt for landet, men bedre enn enkelte andre kommuner i samme kostragruppe. Kommunen har utfordringer på boligområdet for vanskeligstilte grupper, men jobber aktivt med dette gjennom det boligsosiale arbeidet. Antall unge sosialhjelpsmottakere øker. Det forventes en stor økning av eldre og demente. Arbeid og utdanning har stor betydning for helse og levekår. I Halden er andelen arbeidsledige og uføre høyere enn landsgjennomsnittet, særlig blant den yngre del av befolkningen. Det er også høy andel barn av enslige forsørgere. Utdanningsnivået i Halden er lavere enn landsgjennomsnittet. Innenfor gruppen med den høyeste utdanning er Halden noe bedre enn gjennomsnitt for Østfold. Det ser imidlertid ut til at det er denne gruppen som har størst utpendling av kommunen. Karakterene for elevene i grunnskolen i Halden ligger under Østfold og landet for øvrig. Halden har underskudd på arbeidsplasser, og har den minste veksten i antall arbeidsplasser i Østfold. Utfordringer: Utjevning av sosiale forskjeller, særlig rettet mot barnefamilier. Lav inntekt, utdanning og arbeid, frafall i videregående skole, boligsosiale utfordringer, unge sosialhjelpsmottakere, eldre over 80 år og økende antall demente i fremtiden. 3 Side79

80 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø (kap. 4) Det er løpende fokus på støy ved nye etableringer. Friluftsområder i Halden er gode, tilgjengelige og viktig for livskvalitet. Drikkevann og badevann holder god kvalitet. Vaksinasjonsdekningen for å forebygge smittsomme sykdommer er lavere enn landsgjennomsnittet. Luftkvaliteten tilfredsstiller krav i forurensningsforskriften. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor, og som er et viktig bidrag til det sosiale miljøet. Utfordringer: Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet. Skader og ulykker (kap. 5) Høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet, med økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. Halden har flere branner enn landsgjennomsnittet Utfordringer: Mange hoftebrudd, brann. Helserelatert atferd (kap.6) Mange gode tiltak rettet mot fysisk aktivitet for barn og unge. For mange av den voksne befolkningen er inaktive, særlig innenfor grupper med lav utdanning. Andelen unge som begynner å røyke går ned, mens det er en økning blant unge som snuser. Utfordring: Livsstilsrelatert atferd. Helsetilstand (kap 7) Levealder for Halden er lavere enn landsgjennomsnittet og bekrefter at levekårene er dårligere enn gjennomsnittet for landet. Antall personer med psykiske symptomer og lidelser er høyt, særlig blant unge kvinner. Menns psykiske helse er underdiagnostisert. Angst og depresjon er mest utbredt. Høyt bruk av primærhelsetjenesten ved hjerte- og karsykdommer. Høyt forbruk av kolesterolsenkende legemidler og legemidler knyttet til type 2-diabetes, kols og astma. Utfordringer: Mange innbyggere med psykisk uhelse. Livstilrelaterte sykdommer. 4 Side80

81 1. INNLEDNING I henhold til folkehelseloven er kommunens ansvar å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Loven pålegger at kommunen sørger for at medvirkning skjer blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringene, og nødvendig for å planlegge og gjennomføre tiltak. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunens oppgave med å ha oversikt er ikke ny. Den har kommunen i praksis hatt siden Sundhedsloven av Med folkehelseloven gis arbeidet med å ha god oversikt ny aktualitet, spesielt fordi dette nå er knyttet nærmere til kommunens og fylkeskommunens planprosesser. 1.1 Formål Loven setter som krav at oversikten inngår som grunnlag for planstrategien ved fastsetting av mål og strategier. Oversikten er også grunnlag for folkehelsetiltak og hensyn til folkehelse i det daglige arbeidet. Kommunens oversikt og påvirkningsfaktorer skal tjene tre hovedformål: 1. Grunnlag for beslutninger i folkehelsearbeidet som utøves fra dag til dag, ved utforming av tiltak og tilsyn eller ved revisjon av planer. Beslutninger kan også dreie seg om å gå grundigere inn i et område som peker seg ut som særlig utfordrende eller positivt. 2. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med det fireårige planløpet etter plan- og bygningsloven med handlingsplan og årsbudsjett. 3. Grunnlag for beslutninger i forbindelse med langsiktig planlegging, knyttet opp mot prosesser i plan- og bygningsloven og kommunal planstrategi. 5 Side81

82 Halden, på lik linje med de andre østfoldbyene, har utfordringer på levekårssiden. Halden kommune presenterte i 2013 en kartlegging av forhold som har betydning for innbyggernes levekår, og denne viste at det er geografiske forskjeller innad i kommunen. Formålet med levekårskartlegging var å analysere levekår på et lavt geografisk nivå, for å avdekke eventuell opphopning av levekårsutfordringer og dårlige oppvekstvilkår. Foreliggende oversikt er et kunnskapsgrunnlag som sier noe om fakta for hele kommunen samlet, og oversikten skal utvikles løpende. Informasjonen som framkommer må tolkes i lys av annen kunnskap om lokale forhold. Prioriteringer av satsningsområder foretas i kommunale planer og i planstrategien. 1.2 Nasjonale mål St. meld.nr. 20 ( ) - Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller - har som overordnet mål å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse. Meldingen slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad er sammenfallende med geografiske forskjeller i levekår. I arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller er en geografisk tilnærming til utforming av tiltak viktig, blant annet fordi det muliggjør målrettede tiltak uten å stigmatisere. I ny folkehelselov fremheves det også at kommunen skal bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Den nyeste folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar, presiserer enda sterkere at folkehelsearbeidet skal prioriteres i tiden framover. Nasjonale mål for folkehelsearbeidet er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Folk skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. 1.3 Lokale temaområder Forskrift om oversikt over folkehelsen, 3, setter krav til oversiktens innhold og omtaler kort hva som menes med de ulike temaene. Halden kommune velger den tematiske inndelingen i dette oversiktsdokumentet i samsvar med Helsedirektoratets veileder 1. Oversikten skal vise datamateriale eller informasjon fra følgende områder: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd f) helsetilstand 1.4 Informasjonskilder Halden kommune deltar i en arbeidsgruppe 2 ledet av Østfold fylkeskommune/østfoldhelsa. Arbeidsgruppa har som formål å analysere og velge gode indikatorer felles for kommunene. Dette skal muliggjøre sammenligning mellom kommunene over tid gjennom en standardisert mal for det lovpålagte oversiktsarbeidet. 1 Kilde: Veileder Helsedirektoratet IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse. 2 Deltakere: Kommunene Fredrikstad, Halden, Moss, Rakkestad, Råde, Sarpsborg og NAV Østfold. 6 Side82

83 I følge folkehelseloven, 5, skal kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blant annet baseres på: a) opplysninger fra statlige helsemyndigheter b) opplysninger fylkeskommunen gjør tilgjengelig for kommunen c) kunnskap fra de kommunale tjenestene d) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn For Halden kommune betyr det benyttelse av data fra: Eksterne kilder Folkehelseprofil 2012 Halden Folkehelseprofil 2013 Halden Folkehelseprofil 2014 Halden Folkehelseprofiler for kommunen ble første gang tilgjengelig i januar 2012 og er en videreutvikling av Norgeshelsa. Folkehelsestatistikk ligger lett tilgjengelig for innbyggerne på folkehelseinstituttets hjemmeside På kommunehelsas statistikkbank finner man mer informasjon. Kommunehelsas statistikkbank Flytdiagrammet viser hvordan data hentes fra ulike kilder og tilrettelegges for publisering i Kommunehelsa statistikkbank. Denne brukes som kilde for folkehelseprofilene. Statistikkbanken dekker et stort antall emner som er valgt ut med tanke på folkehelsearbeidet i kommunene. For mange emner vises statistikk som et gjennomsnitt for flere år. Dette gjøres for at grunnlaget skal bli godt nok også for små kommuner. Andre kilder er KOSTRA NAV statistikkportal: og Østfold fylkeskommune: Østfoldhelsa: Østfold analyse: Bedre kommune: 7 Side83

84 Lokale kilder Helse og miljøundersøkelse i Østfold 2011, aldersgruppe år Undersøkelsen ble gjennomført i desember Målgruppen var den voksne befolkningen i Østfoldkommunene. Blant respondenter i hele fylket som ble tilsendt spørreskjemaet, var det (38,3 %) som returnerte det i utfylt stand. Utvalgsundersøkelsen gir noe usikkerhet, og den er beregnet til +/-2,8 %. 3 Ungdata-undersøkelsen i Halden Denne ble gjennomført for 8, 9,10. trinn og videregående trinn 1-3 i mars 2014, og vil gi nyttig informasjon om levekår for denne gruppen. Resultatene fra undersøkelsen ble presentert i vår og vil være en del av det løpende folkehelsearbeidet. Annen lokal informasjon I oversiktsarbeidet vil lokal kunnskap fra kommunens tjenesteproduksjon og annen lokal kunnskap bli innarbeidet i oversiktsdokumentet, herunder fra frivillig sektor. Dokumentet vil bli ajourført jevnlig. 1.5 Kommunebarometeret 2014 Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. 4 Hensikten er å gi et oversiktlig bilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av Kommune-Norge. Barometeret er en rangering, og ikke en vurdering om tjenesten er god nok. Der kommunen kommer dårlig ut, kan det være hensiktsmessig å se på hva de beste kommunene gjør. Kommunebarometeret omtaler noen av områdene i det foreliggende oversiktsdokument. Informasjonen er i hovedsak sammenfallene når det gjelder utfordringsområdene. nr. 379 Halden 3 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Kommunal rapport 8 Side84

85 1.6 Medvirkning Medvirkning betegnes som et bærende prinsipp for folkehelsearbeidet. En aktiv og tidlig involvering av befolkningen vil bidra til at viktig kunnskap inkluderes og til eierskap på tiltakssiden. Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at oversiktsdokumentet hvert fjerde år (en del av grunnlaget for kommunal planstrategi) og folkehelseprofilene fra Folkehelseinstituttet skal gjøres allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. I det løpende oversiktsarbeidet legges det opp til innspill fra frivillig sektor. Dokumentene legges ut på kommunens hjemmeside. 1.7 Organisering av oversiktsarbeidet Opplysninger om helsetilstanden i befolkningen og ulike positive og negative påvirkningsfaktorer er sammensatte og dekker mange samfunnssektorer. Organiseringen skal derfor reflektere et tverrsektorielt bidrag i oversiktsarbeidet, herunder vurdering av materialet. Folkehelserådgiver leder arbeidet og får innspill fra samarbeidspartnere fra plan (kommuneplanlegger), samfunnsmedisin (kommuneoverlege), undervisning, oppvekst og, kultur.(koordinator familiens hus, barnehagestyrer, barneskolerektor og rektor på kulturskolen), enhetsleder for plan, byggesak og geodata, enhetsleder fra pleie og omsorg, og andre fra kommunalavdelingene/sektorene. Det er også innhentet opplysninger fra nav, brannetaten, politiet og Eva Krisesenter. 9 Side85

86 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som omfatter antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne informasjonen er viktig i vurdering av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som en del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen. Dette gjelder særlig utviklingen i sammensetningen av befolkningen. Det er derfor relevant å sammenligne befolkningsdata med noen kommuner i Kostragruppe 13 og se det i forhold til økonomiske vilkår, arbeidsledighet, uføretrygdede, barn av enslige forsørgere, utdanning og livsstilsrelaterte helseutfordringer. 2.1 Folketallet som helhet Halden Befolkningstall for Halden Befolkningsvekst i prosent i Halden 5 År Hele landet 1,31 1,23 1,28 1,33 1,31 1,14 Halden 1,06 1,36 1,54 1,11 1,14 0,84 Befolkning under 18 år i prosent av befolkningen 1. januar 6 År Landet 23,4 23,2 23,0 22,8 22,6 22,4 22,2 Halden 22,3 22,2 22,0 21,8 21,5 21,4 21,3 Befolkning under 18 år 1. januar 7 År Halden Befolkning under 18 år i Halden i % av befolkningen 22, , ,5 22,3 22, ,8 21,5 21,4 21, Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 6 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 7 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 10 Side86

87 % VEKST Befolkning over 80 år i prosent av befolkningen 8 År Landet 4,7 4,6 4,6 4,5 4,5 4,4 4,4 Halden 5,6 5,6 5,6 5,6 5,5 5,4 5,3 Personer som bor alene, i prosent av befolkningen 9 År Landet 17,6 17,9 17,9 17,9 17,8 18,0 Halden 18,1 18,3 18,5 18,4 18,4 18,4 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen 10 År Landet 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 Halden 9,0 9,5 9,9 10,6 11,2 11,9 Moss 13,4 14,3 15,2 15,9 16,8 17,7 Sarpsborg 10,5 11,7 12,5 13,4 14,3 15,2 Fredrikstad 10,0 10,9 11,6 12,5 13,5 14,3 Drammen 19,3 20,3 21,5 22,6 23,6 24,9 Horten 8,6 9,6 10,6 11,4 12,2 12,8 Porsgrunn 8,0 8,3 8,8 9,5 10,2 10,7 Tabellen viser andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar 2013, i prosent av befolkningen. Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe 13. Befolkningsvekst , i % 2,0 % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold Landet 8 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 9 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 10 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 11 Side87

88 2.1.2 Befolkningsprognoser for Halden Befolkningsprognose fordelt på aldersgrupper framskrevet til år år år år år år over 80 år Totalt Det har vært hensiktsmessig å skille ut aldersgrupper knyttet til barnehage og grunnskole for bruk i planleggingen. Befolkning over 80 år, i prosent av befolkningen, framskrevet, basert på middels vekst. 12 Årstall Landet 4,44 4,24 4,12 4,61 5,75 7,12 Østfold 4,75 4,51 4,47 4,96 6,25 7,48 Halden 5,41 5,0 4,62 4,97 6,44 7,67 Nasjonalt kompetansesenters råd i forhold til å beregne befolkningsutvikling og forekomst av demens er brukt i den neste tabellen. Demenssykdom forekommer sjelden hos personer under 50 år. Forekomst av demenssykdom er 0,9% hos aldersgruppen år, 2.1 % for aldersgruppen år, 6,1 % for aldersgruppen år, 17.6 % for aldersgruppen år, 31.7 % for aldersgruppen år og 40,7 % for aldersgruppen over 90 år. Ved å ta utgangspunkt i disse parameterne, er det gjort beregning av forekomsten i egen kommune. Det er SSBs befolkningsframskriving etter MMMM (middels vekst) som gir utgangspunkt for beregningen etter folketall i Halden kommune. Fremskriving av eldre og demente, antall 13 Folkemengde i aldersgruppene Demente år år år år år år og eldre totalt Kilde: Østfold Analyse, PANDA, middels vekst 12 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 13 Kilde: kommunehelsa.no/egen utregning etter modell fra kompetansesenteret for demens 12 Side88

89 2500 Fremskrevet folkemengde - eldre år år år år år 90 år og eldre Demente i aldersgruppen år år år år år 90 år og eldre Vurdering av befolkningsinformasjonen Befolkningsveksten i Halden har vært varierende de senere år. Fra 2015 og fram mot 2030 viser prognosene en befolkningsvekst med ca. 19 prosent. Halden har ca. 10 prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som er lavest av byene i Østfold. Askim er høyest med 18,5 prosentandel. Det er betydelig lavere enn Drammen kommune, der nærmere 25 prosent av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. 13 Side89

90 Halden har noe høyere antall befolkning over 80 år enn gjennomsnitt for landet. Fram mot 2020 vil dette være stabilt for så å stige jevnt mot Det absolutte antallet eldre øker likevel frem mot Prognoser viser at antall demente er stigende, og vil særlig være økende fram mot Statistikken viser at Halden kommune har en sammensatt befolkning. Det er viktig at dette tas med i den videre planleggingen av tjenestetilbudet, og at man søker å finne virksomme tiltak for å begrense negative trekk ved befolkningsprognosene. Grupper som kommunene bør være særlig oppmerksomme på er et økende antall eldre og demente. En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om år OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsen. De sosiale ulikhetene i helse består, selv om levestandarden øker. Sosial ulikhet i helse måles oftest ved at en studerer sammenhengen mellom helse og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, yrke og inntekt. 3.1 Økonomiske vilkår Lavinntekt (husholdninger) alle aldre i prosent 15 År Hele landet 10 10,2 9,5 9,4 9,6 10,1 Halden 12,8 12,9 11,8 11,4 11,4 12,3 Moss 10,8 11,7 11,5 10,5 11,1 11,8 Sarpsborg 11,1 11,4 10,6 10,6 11,2 12,2 Fredrikstad 11,5 11,8 11, ,4 12,0 Drammen 12,3 12,8 12,3 12,0 12,6 13,1 Horten 9,7 9,8 9,5 10,1 11,0 11,4 Porsgrunn 9,3 9,4 8,6 8,6 8,8 9,7 Dette er personer i alle aldre som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i Det er foretatt sammenligninger med noen kommuner i Kostragruppe Kilde: Demensplan Kilde: Kommunehelsas statistikkbank/ssb 14 Side90

91 Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år i prosent År Hele landet 8,9 9,4 8,9 9 9,5 10,2 Halden 13,3 13,7 12,5 13,1 12,9 14,6 Moss 11,0 12,4 12,5 11,6 12,6 13,7 Sarpsborg 11,7 12,9 12,2 13,0 14,0 15,2 Fredrikstad 12,9 13,3 12,9 12,9 13,8 14,2 Drammen 14,1 15,3 14,8 14,8 16,0 16,8 Horten 9,1 9,7 9,5 11,1 12,3 12,9 Porsgrunn 8,8 9,1 8,3 8,0 8,7 9,7 Dette er personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i Denne målingen er ny i folkehelseprofilen for I Halden utgjør dette ca. 800 barn som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt. Barn av enslige forsørgere, i prosent 16 Dette er beregnet ut fra andelen barn som det utbetales utvidet barnetrygd for i prosent av alle barn det utbetales barnetrygd for. Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har. Dette kan inkludere noen som bor i et samboerforhold. År Hele landet 16,1 15,9 15,9 15,9 15,8 Østfold 17,7 17, ,2 18,1 Halden 17,7 17,8 17,9 18,1 17,9 Moss 19,5 19,2 19,1 19,3 19,5 Sarpsborg 18,9 19,2 19,4 19,7 19,7 Fredrikstad 17,4 17,3 17,4 17,5 17,4 Drammen 17,9 17,6 17,5 17,7 17,9 Horten ,8 19,5 Porsgrunn 18,4 18,3 18,6 18,7 18,6 3.2 Arbeids- og boforhold Næring og sysselsetting Overskudd / underskudd på arbeidsplasser for de bosatte i Halden etter utdanningsnivå, bosted og arbeidssted. 17 Sysselsatte Sysselsatte Underskudd (-) etter bosted etter arbeidssted Overskudd (+) på arbeidspl. Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år Uoppgitt utdanning Kilde: Folkehelseprofil 2014/Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 17 Kilde: Østfold analyse 15 Side91

92 18 18 Kilde: Østfold analyse 16 Side92

93 19 Halden utvikling i arbeidspendlingen Utpendling Innpendling Nettopendling Halden har underskudd på arbeidsplasser personer pendler ut av kommunen til jobb, mens 2462 personer bosatt i andre kommuner pendler til Halden. Pendlingen har vært stabil til tross for befolkningsøkning. Næring har også endret karakter. Varehandel har blitt redusert, men statlige og kommunale sysselsatte har økt. 19 Kilde: Østfold analyse 20 Kilde: Østfold Analyse 17 Side93

94 Arbeidsplassutvikling i alle regionene i Østfold 21 : 21 Kilde: Telemarksforskning 18 Side94

95 I figuren over ser vi hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i de ulike regionene i Østfold. Veksten er sammenlignet med veksten på landsbasis i samme periode. Indre Østfold har hatt sterkest vekst hvor veksten i antall arbeidsplasser mellom 2000 og 2012 har vært på 11 prosent. Mosseregionen og Nedre Glomma har vokst med 9 prosent. Halden har vokst minst. Det var 5,8 prosent flere arbeidsplasser i Halden i 2012 enn i Veksten har vært svakere i samtlige regioner i Østfold enn på landsbasis. Bare Nedre Glomma har hatt en kontinuerlig arbeidsplassvekst etter Arbeid og uførhet Arbeidsledige år i prosent av befolkningen 23 År Hele landet 1,6 1,5 2,5 2,6 2,3 2,2 Østfold 1,8 1,9 3,2 3,4 3,2 3,2 Halden 1, ,3 2,8 2,7 Moss 1,7 1,9 3,9 4,1 3,6 3,5 Sarpsborg 2,1 2 3,3 3,7 3,7 3,9 Fredrikstad 2,2 2,2 3,8 4 3,7 3,5 Drammen 2,2 1,8 2,8 3,3 3,1 2,6 Horten 2,1 2 3,8 3,6 3,1 3,4 Porsgrunn 2,2 2,2 3,4 3,3 3,7 3,9 Andelen arbeidsledige i aldersgruppen i Halden er målt til 2,7 % av befolkningen i 2012 og er en ny måling i folkehelseprofilen. Tidligere har andel arbeidsledige blitt beregnet i prosent av arbeidsstyrken, slik at andelen arbeidsledige i folkehelseprofil for 2014 vil være en del lavere enn tidligere. Uføretrygdede år i prosent av befolkningen 24 År Hele landet 2,6 2,5 2,4 2,3 2,4 2,5 Østfold 3,3 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 Halden 3,2 3,2 3,2 3,3 3,5 3,7 Moss 3,4 3,4 3,4 3,5 3,7 3,9 Sarpsborg 3,9 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 Fredrikstad 3,1 3 2,9 2,9 3,1 3,3 Drammen 2,7 2,5 2,4 2,3 2,2 2,2 Horten 3,8 3,6 3,4 3,1 3,1 3,1 Porsgrunn 2,9 2,9 2,9 3,0 3,2 3,6 Dette er gjennomsnitt for treårsperioden For Halden er dette 3,7 % av befolkningen og har økt noe de siste årene. 22 Kilde: Telemarksforskning 23 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 24 Kilde: Folkehelseprofil 2014/SSB 19 Side95

96 Sosialhjelpsmottakere andel, for Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Østfold landet mottakere år 8,3 9,8 8,1 6,4 7,6 5,8 mottakere år 5,3 5,0 4,1 4,0 4,1 3,3 Andel sosialhjelpsmottakere i løpet av året etter alder, i forhold til folkemengden i de aktuelle aldersgruppene. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Halden har flere sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet og snittet for Østfold. Tallene har vært ganske stabile siden 2005 i Halden Boforhold vanskeligstilte Kommunens bruk av kommunale boliger og økonomiske virkemidler som startlån og statlig bostøtte 26 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger i % Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere i % Antall søknader per 1000 innbyggere Antall nye søknader per 1000 innbyggere Andelen nye søknader i % Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig i % Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig i % Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig i % (ikke kommunal bolig fra før) Beløp i kr.per måned pr. husstand i statlig bostøtte fra Husbanken Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Antall boliger godkjent av kommunen for 2,5 1,9 3,0 1,5 finansiering med startlån, per 1000 innbyggere Beløp i kr. per innbygger i startlån videre tildelt av kommunen Oversikten er basert på tall for kommunene for 2013,revidert pr. august 2014 og viser at det er en del variasjon mellom kommunene hva gjelder bruk av kommunale utleieboliger og startlån. Moss og Sarpsborg er kommunene med flest kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, med 23 boliger. Sarpsborg er kommunen med den minste andelen kommunalt eide boliger. Når det gjelder startlån fremgår det at Moss videre tildeler størst beløp per innbygger, og at Sarpsborg videre tildeler nest mest. Halden skiller seg ikke ut verken med lavt eller høyt beløp. 25 Kilde:, kommunehelsa.no, Nav halden. 26 Kilde: Tall SSB/Kostra, reviderte tall pr. august Side96

97 3.3 Oppvekst- og utdanningsforhold Barn og unge - tjenester Barnehagedekning i prosent 27 Halden Sarpsborg Moss Østfold Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass 89,5 87,5 87,6 88,2 90,2 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 78,7 75,9 73,4 75,7 80,2 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 96,2 94,6 95,8 95,6 96,6 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år 1,3 2,1 1,9 1,7 1,3 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 97,4 97,3 98,2 96,5 96,5 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 2,6 2,7 1,8 3,5 3,5 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 64,9 68,2 76,6 68,7 74,9 Halden kommune overholder sin forpliktelse til å gi alle barn med rett til plass tilbud om plass i hovedopptaket. Barnehagedekningen i Halden er noe lavere enn landsgjennomsnittet men høyere enn Østfold som helhet sett i de foreløpige kostratallene for Det har vært bygd ut flere barnehager de siste årene, og fra å ligge lavt på statistikken er Halden nå nesten på landsgjennomsnittet. Andel minoritetsspråklige barn i barnehage sett i forhold til antall innvandrerbarn er lavere i Halden landet for øvrig. Når det gjelder andel plasser i åpen barnehage er Halden på landsgjennomsnittet. Imidlertid så har antall plasser i åpen barnehage for landet som helhet gått ned de siste årene. I 2012 var andelen 1,4%. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsestasjonstjenesten ser alle barn fra 0 til 6 år gjennom helsekontroller. Helsestasjon for ungdom har til sammen ca. 880 konsultasjoner per år 28. Det er flest jenter som oppsøker helsestasjon for ungdom. Halden kommune har 765 elever per årsverk helsesøster i barneskolen. Nasjonal minstenorm er 285 elever per årsverk helsesøster i barneskolen. Halden har 688 elever pr årsverk helsesøster i ungdomsskolen. Normtallet for ungdomsskolen er 550 elever pr årsverk. I videregående skole ligger Halden godt an pga en treåring prosjektstilling. Der er det 666 elever pr årsverk. Normtallet for vgs er 800 elever pr årsverk Kilde: SSB/Kostra Kilde: Liv Steilbu, enhetsleder for helsesøstertjenesten i Halden 21 Side97

98 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år År Hele landet 53,3 55,6 57 Østfold 52,4 56,2 56,6 Halden 48,1 50,2 50,9 Moss 42,0 43,1 48,8 Sarpsborg 55,5 59,7 63,1 Fredrikstad 44,2 46,6 44,7 Drammen 53,4 58,6 56,7 Horten ** ** ** Porsgrunn 54,6 54,5 61,3 Merket *: Har ikke kostratall Tabellen viser at Halden har lavere antall årsverk helsesøster pr. barn 0-5 år enn gjennomsnitt for Østfold, landet og noen tilfeldige kommuner i Kostragruppe 13 som er plukket til sammenligning i dette oversiktsdokumentet. Barnevernstiltak - andel barn med undersøkelse ift antall innbyggere 0-17 år, prosent. 30 År Hele landet 3,6 3,9 3,9 Halden 3,7 3,7 3,5 Sarpsborg 2,7 3,4 3,5 Moss 3,7 3,2 3,3 Barnevern - andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 år, prosent. 31 År Hele landet 4,1 4,2 4,5 4,7 4,8 4,8 Østfold 4,6 4,6 4,8 5,1 ** ** Halden 3,9 4,5 4,8 5,0 4,9 4,7 Moss 4,6 4,6 5,2 5,7 5,4 4,5 Sarpsborg 3,6 3,5 3,6 4,1 4,7 4,7 Fredrikstad 3,9 4,4 4,7 4,7 4,6 4,8 Drammen 4,0 4,3 5,3 6,0 5,6 5,5 Horten 4,5 5,0 6,2 7,0 6,9 6,6 Porsgrunn 4,3 4,4 4,5 4,8 5,4 5,5 Merket *: Har ikke Kostratall Halden utmerker seg ikke verken i forhold til undersøkelsessaker eller tiltak. Vi er på landsgjennomsnittet når det gjelder tiltak, og litt under landsgjennomsnittet på undersøkelser. 29 Kilde: Helsedirektoratet IS-1798, Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten/data fra helsestasjonen i Halden. 30 Kilde: SSB/Kostra 31 Kilde: SSB/Kostra 22 Side98

99 3.3.2.Barn og unge ungdomsundersøkelsen i Halden Det er en utfordring at kostholdet til ungdommene utvikler seg i feil retning jo eldre de blir. Halden kommune er med i prosjekt «helsefremmende skoler og barnehager» som setter fokus på dette. 23 Side99

100 . Oversikten viser at ungdommer faller fra organisert aktivitet etter økende alder. Fylkeskommunen har hatt prosjekt «helsefremmende vidergående skoler» som nå implementeres i ordinær drift i V.G.S. i fylket. Der er det blant annet fokus på valg av type fysiske aktivitet. Man kan velge mellom tradisjonell gymnastikk og «bevegelsesglede». Resultatene er lovende. Undersøkelser viser at det første faget hvor frafall begynner er gymnastikk. 24 Side100

101 Oversikten viser at en stor andel drikker alkohol, og at 10% av elevene ved v.g.s. har brukt hasj eller marihuana det siste året. I tabellen under er det optimisme å spore i fremtidsutsiktene til ungdommene. Opp mot 90 % tror de kommer til å eie sin egen bolig. De tror også at de kommer til å få fagbrev eller ta en høyere utdanning Kilde kap : Ungdata.no 25 Side101

102 3.3.3 Skole og oppvekst Sosial trivsel 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 33 Skoleår 2010/ /12 Hele landet 7. trinn 4,4 4,4 Østfold 7. trinn 4,4 4,4 Halden 7. trinn 4,3 4,4 Moss 7. trinn 4,4 4,5 Sarpsborg 7. trinn 4,4 4,4 Hele landet 10. trinn 4,3 4,3 Østfold 10. trinn 4,3 4,3 Halden 10. trinn 4,2 4,4 Moss 10. trinn 4,4 4,4 Sarpsborg 10. trinn 4,4 4,4. Mobbes på skolen 7. klassetrinn og 10. klassetrinn 34 Skoleår 2010/ /12 Hele landet 7. trinn 1,4 1,4 Østfold 7. trinn 1,5 1,4 Halden 7. trinn 1,5 1,4 Moss 7. trinn 1,4 1,3 33 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 34 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen) 26 Side102

103 Halden 7. trinn 1,5 1,4 Hele landet 10. trinn 1,4 1,4 Østfold 10. trinn 1,4 1,3 Halden 10. trinn 1,4 1,3 Moss 10. trinn 1,4 1,4 Sarpsborg 10. trinn 1,4 1,3 Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 35 Skoleår 2011/ / /14 Hele landet 24,7 27,6 24,2 Østfold 26,5 31,3 28,3 Halden 25,7 32,9 27,1 Moss 23,4 25,6 24,2 Sarpsborg 30,9 33,9 32,9 Tabellen viser andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 1 er lavest. Tallene viser at Halden har lavere andel på nivå 1 enn Østfold og høyere enn landet i 2011/12, og høyere enn både Østfold og landet i 2012/13. I 2013/14 er Halden bedre enn Østfold men under landsgjennomsnitt. Høyeste mestringsnivå i lesing, 5. klasse 36 Skoleår 2011/ / /14 Hele landet 27 25,1 22,1 Østfold 23,6 22,6 20,2 Halden 21,6 21,8 19,7 Moss 29,9 28,8 27,1 Sarpsborg 20,7 20,1 14,0 Tabellen viser andel 5. klassinger som har høyeste mestringsnivå i lesing. Ved nasjonale prøver opereres det med tre mestringsnivåer på 5.trinn, der 3 er høyest. Tallene viser at Halden har lavere andel på nivå 3 enn Østfold og landet. Resultater 37 grunnskole, 10 trinn, eksamensresultater begge kjønn Indikator og nøkkeltall Halden Østfold Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,5 3,7 Engelsk muntlig eksamen 4,3 4,4 4,4 Fordypning i engelsk muntlig eksamen * 3,9 4,2 Fransk 1 muntlig eksamen 3,9 3,9 4,2 Spansk 1 muntlig eksamen 4,2 4,1 4,2 Tysk 1 muntlig eksamen 3,3 4,1 4,1 Matematikk skriftlig eksamen 2,9 2,9 3,0 35 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 36 Kilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver) 37 Skoleporten 27 Side103

104 Matematikk muntlig eksamen 4,4 4,0 4,0 Naturfag muntlig eksamen 4,4 4,2 4,2 Fordypning i norsk muntlig eksamen * * 3,7 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,2 3,4 3,4 Norsk muntlig eksamen 3,9 4,3 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,1 Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,4 4,2 4,3 Samfunnsfag muntlig eksamen 4,2 4,2 4,3 Bykommuner i Østfold, eksamenskarakterer grunnskole 38 Indikator og nøkkeltall Fredrikstad kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,6 3,7 3,7 Halden kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,6 3,3 3,7 3,4 Moss kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,6 3,9 3,8 Sarpsborg kommune - Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,6 3,6 3,5 Fredrikstad kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,4 4,3 4,4 4,5 Halden kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,4 4,2 4,5 4,4 Moss kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,4 4,6 4,4 4,9 Sarpsborg kommune - Engelsk muntlig eksamen 4,2 4,2 4,5 Fredrikstad kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen 4,4 4,2 4,5. Halden kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen.. Moss kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen 3,5 3,7 Sarpsborg kommune - Fordypning i engelsk muntlig eksamen Fredrikstad kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 4,6 4,2 3,8 Halden kommune - Fransk 1 muntlig eksamen.. 4,2 Moss kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 3,5 3,8 4,3 Sarpsborg kommune - Fransk 1 muntlig eksamen 4,0 4,0 4,8 Fredrikstad kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 4,1 4,0 4,6 4,4 Halden kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 5,0... Moss kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 4,4 4,0 4,4. Sarpsborg kommune - Spansk 1 muntlig eksamen 3,9 4,1 4,0 Fredrikstad kommune - Tysk 1 muntlig eksamen 3,9. 4,7 3,9 Halden kommune - Tysk 1 muntlig eksamen.. 4,1 Moss kommune - Tysk 1 muntlig eksamen. 4,2 4,4 38 Kilde: utdanningsdirektoratet,skoleporten.no 28 Side104

105 Sarpsborg kommune - Tysk 1 muntlig eksamen 4,7. 4,5 Fredrikstad kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,1 3,1 3,1 3,0 Halden kommune - Matematikk skriftlig eksamen 2,9 3,2 2,4 2,9 Moss kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,0 3,2 2,9 3,0 Sarpsborg kommune - Matematikk skriftlig eksamen 3,2 2,9 2,8 2,8 Fredrikstad kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,0 4,1 4,1 3,9 Halden kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,4 4,3 4,0 4,5 Moss kommune - Matematikk muntlig eksamen 4,6 4,3 4,0 4,1 Sarpsborg kommune - Matematikk muntlig eksamen 3,5 3,9 4,1 4,0 Fredrikstad kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,1 4,0 4,5 4,4 Halden kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,5 4,2 4,7 3,8 Moss kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,2 4,7 4,2 4,6 Sarpsborg kommune - Naturfag muntlig eksamen 4,0 4,1 4,2 Fredrikstad kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,5 3,7 3,4 Halden kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,4 3,5 3,4 3,2 Moss kommune - Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,6 3,8 3,2 3,5 Fredrikstad kommune - Norsk muntlig eksamen 4,6 4,4 4,6 4,3 Halden kommune - Norsk muntlig eksamen 3,4 4,5 4,2 4,2 Moss kommune - Norsk muntlig eksamen 4,6 4,4 4,4 4,4 Sarpsborg kommune - Norsk muntlig eksamen. 4,1 4,1 4,2 Fredrikstad kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,2 3,4 3,1 Halden kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,3 3,0 3,1 3,1 Moss kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,3 3,3 3,2 3,2 Sarpsborg kommune - Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,2 3,0 3,0 3,1 Fredrikstad kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,1 4,6 4,5 4,3 Halden kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 3,9 4,7 4,1 4,8 Moss kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen 4,3 4,6 4,5 4,2 29 Side105

106 Sarpsborg kommune - Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen Fredrikstad kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Halden kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Moss kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen Sarpsborg kommune - Samfunnsfag muntlig eksamen 4,1 4,5 4,3 4,3 4,4 4,2 4,4 4,1 3,9 4,1 3,9 4,3 4,8 4,7 4,2 4,3 4,0 4,1 3,9 Tabellene viser karakterer hvor 6 er best og 1 er lavest. Halden ligger under landsgjennomsnitt bortsett fra i matematikk muntlig, naturfag muntlig og religion, livssyn og etikk muntlig. Østfold ligger også under landsgjennomsnittet Av bykommunene i Østfold ser det ut til at Moss har de beste resultatene, mens Halden i de fleste fagene ligger nederst Utdanning og frafall Frafall i videregående skole 39 År Hele landet 25 25,4 25,8 25,8 25,4 24,5 Østfold 27,8 29,2 30,1 30,9 30,1 29,3 Halden 28 27, ,6 27,5 27,7 Moss 31,3 30,8 31,3 32,4 34,6 33,2 Sarpsborg 29,8 30,5 28,4 30,2 30,8 30,4 Drammen 26,3 26,3 28,6 28,4 30,1 28,7 Horten 30 30,7 32,9 31,8 30,5 27,8 Porsgrunn 26,7 27,4 27,7 27,2 27,1 22,7 I denne registreringen inngår elever som startet videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått i ett eller flere fag etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Registreringen gjelder elever med bostedsadresse i Halden kommune. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i treårsperioder, senest målt for perioden Gjennomsnitt for Østfold viser en stigende tendens, mens gjennomsnitt for landet har vært stabilt på 25 %. Halden har hatt små variasjoner. Det er også foretatt sammenligninger med noen andre kommuner i Kostragruppe 13. Ungdomsskolene i Halden deltar i et treårig nasjonalt prosjekt Ny Giv som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. I tillegg har Nav Halden sammen fylkeskommunen en 100% sosialkonsulent som skal bidra til å hindre drop-out ved Halden videregående skole. Det er også satset på helsesøstertjenesten i videregående skole 39 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/Kommunehelsas statistikkbank 30 Side106

107 i et eget treårig prosjekt «Los funksjon» (Tett på, helhet og sammenheng gjennom videregående skole) Der jobber man systematisk sammen med v.g.s om dropout problematikk. Videregående eller høyere utdanning, år 40 År Hele landet Østfold Halden I Halden er det 80 % av befolkningen i aldersgruppen år med fullført videregående eller høyere utdanning etter oppgitt utdanningsinformasjon i Det er litt mer enn gjennomsnitt for Østfold, men mindre enn gjennomsnitt for landet. Folkehelseinstituttet opplyser at tallene kan være noe lav, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen). Høyeste fullførte utdanningsnivå år, i % 41 År Hele landet Østfold Halden Moss Fredrikstad Ved å se særskilt på høyeste fullførte utdanningsnivå i denne gruppen (mer enn 4 års utdanning på høgskole/universitetsnivå) har Halden noe høyere prosentandel enn gjennomsnitt for Østfold og lavere enn byene Moss og Fredrikstad. 3.4 Vurdering av oppvekst, utdanning og levekår. Økonomiske vilkår Halden har en større andel lavinntektshusholdninger enn gjennomsnitt for Østfold og landet. Dette gjelder også andel barn under 18 år som bor i lavinntektsfamilier. I Halden utgjør dette ca. 800 barn. Det er også en større andel barn av enslige forsørgere i Halden enn gjennomsnitt for landet. Det er viktig å rette fokus på reduksjon av barnefattigdom for å bedre levekårene. Lav inntekt er risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer. 42 Næring og sysselsetting Næring og sysselsetting har vært stabilt siden Halden har underskudd på arbeidsplasser for personer med grunnskole, men har også stort underskudd på arbeidsplasser for personer med videregående skole og høgskole/ universitetsutdanning. Dette gjelder særlig for gruppen med mindre enn 4 års høyere utdanning. Sysselsettingsmønsteret har vært varierende. Offentlig sysselsetting har steget mest, mens industribransjen og varehandelen har gått tilbake. Nettopendlingen har vært stabil siden 2005 og ligger på ca.1000 personer i nettopendling Det ser ut til at det er innbyggere med alle grupper utdanning som pendler ut. 40 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)/kommunehelsas statistikkbank 41 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 42 Kilde: Folkehelseinstituttet 31 Side107

108 Arbeid og uførhet Arbeidsledigheten i Halden blant unge mellom år er en noe høyere enn landet, (2,7 % mot 2,2%)men lavere enn Østfold(3,2%). Andelen uføretrygdede i aldersgruppen år er også god del høyere enn landet(2,5 % mot 3,7%) og også høyere enn gjennomsnittet i Østfold(3,5%) Arbeidsledighet har betydning for både helse og levekår. Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. Arbeidsledigheten er noe høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne. Tilrettelegging for arbeidsdeltakelse vil være viktig for å bedre levekårene for denne delen av befolkningen. Boligforhold vanskeligstilte Halden deltar i boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken, og har avdekket mangel på boliger for vanskeligstilte. Brukerundersøkelse og analyse i programmet peker på at Halden kommune har et behov for å utbedre boligtilbudet til tjenestemottakere med utfordringer knyttet til rus og dobbeltdiagnoser. Det er behov for et mer differensiert boligtilbud. Barnehage, helsestasjonstjeneste og barneverntjeneste Barnehagedekningen i Halden er lavere enn landsgjennomsnittet, og andel minoritetsspråklige barn i barnehage er også lavere enn Østfold og landet, sett i forhold til innbyggertall. Barnehage er viktige arenaer som kan bidra i å forhindre frafall i videregående skole, og forebygge psykisk og fysisk sykdom. Det er godt dokumentert at forebygging er lønnsomt for samfunnet 43. Helsedirektoratet har anbefalt en bemanningsnorm for helsestasjon- og skolehelsetjenesten som kommunen bør legge til grunn i sine prioriteringer 29. Levekårsforhold for Halden medfører at mange ønsker et tilbud fra barneverntjenesten. Her gis det tilbud som i omfang er litt under gjennomsnittet for landet og Østfold. Levekårsforholdene gjenspeiler seg også i forbruk av lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste. Halden kommune har lav bemanning i disse tjenestene. Utdanning Elevundersøkelsen for Halden viser at elever i 7. og 10. klassetrinn scorer omtrent likt som gjennomsnitt for Østfold og landet når det gjelder trivsel på skolen. De scorer også likt på mobbing. Halden scorer bedre enn Østfold, men lavere enn gjennomsnitt for landet når det gjelder lesing. Avsluttende eksamensresultater fra grunnskolen, 10 trinn, viser at Halden har et forbedringspotensial sammenlignet med Østfold og landet for øvrig. Ungdataundersøkelsen fra 2014 viser at mønsteret for rusmidler blant ungdom har endret seg de siste årene. Marihuana/hasj er utbredt, røyking er ute, mens snusing er økt. Det er debatt om hvorvidt designen på snuseskene skal reguleres for å bidra til å få bort 43 Kilde: Tidsskrift for Norsk psykologforening 2012, Holte A.: Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser 32 Side108

109 attraktiviteten til snus. Nå er noen av eskene designet for å tiltrekke seg blant annet unge jenter. Den samme undersøkelsen viser at organisert fysisk aktivitet avtar i ungdomsårene. Fra 8. trinn og frem til avsluttet v.g.s. er nedgangen stor. Det er også en stor andel som svarer at de ikke spiser frokost eller matpakke. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet sammen med et sunt kosthold bidrar til økt læringsutbytte. Når det gjelder utdanning for alle nivåer for aldersgruppen år ligger vi høyere enn gjennomsnitt for Østfold men lavere enn landet. Vi ligger også noe høyere enn gjennomsnitt for Østfold for høyeste utdanningsnivå innenfor samme aldersgruppe. Oversikten over næring og sysselsetting viser at en stor del av denne gruppen pendler ut av kommunen. Halden opplever et stort frafall i videregående skole. Dette er personer som ikke får studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Statistikken gir likevel ikke et helt riktig bilde da det måles frafall ut fra de som fullfører videregående skole innen 5 år. Noen bruker lengre tid før de får fagbrev, og noen bytter studieretning. Det største frafallet er på yrkesrettet utdanning. Frafall er en utfordring som det jobbes aktivt med, og som fortsatt vil ha fokus. Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når det måles helse i form av dødelighet, er det de med lavest utdanningsnivå som har høyest dødelighet. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt ikke å ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. På kommunenivå kan sammenhengen mellom utdanningsnivå, arbeidsmarked og helse være mer komplisert. Likevel vil det være viktig for kommunen å ha gode tiltak for å sikre at ungdom fullfører videregående skole og kommer seg ut i arbeid for å sikre gode levekår for innbyggerne. 33 Side109

110 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. Dette er faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på helsen. Virksomheter og eiendommer har melde- og opplysningsplikt til helsemyndigheten dersom drift eller forhold kan påvirke helsen negativt. Kommunen fører tilsyn, samt gi råd og veiledning for å påse at forskrift og krav etterleves. 4.1 Fysisk miljø Støy Omfang av områder utsatt for støy. Støy påvirker negativt på helse og trivsel, både i form av hørselskade, søvnproblemer og stressrelaterte helseplager. Støy kan være kilde til mistrivsel, mens fravær av støy utgjør en viktig livs- og miljøkvalitet. Gjennom en opplevelsesbasert spørreundersøkelse i desember 2011 svarer 15,2% av innbyggerne i Halden at deres nærområde har forstyrrende støy (fra trafikk, jernbane, industri, etc). 44 Støysonekart 45 Halden kommune har et støysonekart. Formålet er å ha et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging i kommunen. Det gir også et grunnlag for å kunne kreve mer detaljerte støyutredninger for nye plansaker som berøres av gule/røde støysoner. 44 Kilde: Østfold helseprofil Halden.kommune.no 34 Side110

111 Støysonene er i henhold til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støysonekartet viser beregnet støy fra de mest trafikkerte veger, fra jernbane og fra utvalgte industribedrifter, derunder havnevirksomheten ved Halden havn. Kommunen arbeider forebyggende ved deltakelse i planprosesser for å sikre at befolkningen ikke utsettes for støy som overskrider grenseverdier anbefalt i T Friluftsliv, tilgjengelighet og internkontroll Områder for rekreasjon, friluftsliv og tilgjengelighet Spørreundersøkelsen viste at nærmere 76,3% av de spurte i Halden sier at det er gode muligheter for fritidsaktiviteter, herunder turstier, sportsarenaer mv. 46 Halden har ca 825 dekar opparbeidede rekreasjonsområder, og 12 badeplasser ved sjø. Universell utforming / tilgjengelighet Halden kommune legger til grunn universell utforming i alt planarbeid forankret i plan - og bygningsloven og saksbehandling der dette anses å berøre de 46 Kilde: Østfold helseprofil Side111

112 funksjonshemmedes behov. Rådet for funksjonshemmede er viktig høringspart i plansaker der tilgjengelighet for funksjonshemmede er tema. Kommunen har gjennom ulike prosesser og utredningsarbeid lagt vekt på å øke kunnskapen om universell utforming internt i organisasjonen. Miljørettet helsevern, barnehager og skoler Halden kommune har god oversikt over godkjenningsstatus for kommunens barnehager og skoler. Dette er rapportert til nasjonalt nivå. På grunn av usikkerhet knyttet til datakvaliteten som er samlet inn nasjonalt er disse ikke publisert i folkehelseprofilen Det betyr at Halden ikke kan sammenligne seg med andre kommuner/fylket/landet Biologisk miljø Drikkevann, badeplasser og legionella Drikkevannskvalitet,analyser mht E.coli i prosent 48 År Hele landet 93,7 95,9 Østfold 99,5 98,7 Halden 97 98,8 Folkehelseprofilene viser at Halden ligger bedre an enn gjennomsnitt for landet når det gjelder drikkevannskvalitet. Halden har et godt rensesystem og beredskap for å sikre at det leveres drikkevann av god kvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften. Halden kommune har ansvar for ledningsnettet og foretar jevnlig kontroll på utvalgte prøvepunkter i ledningsnettet. 49 Risiko for legionella og/eller annen biologisk forurensing. Kommunen følger opp kjøletårn og andre innretninger som kan spre legionella. Det føres kontroll med legionella ved alle sykehjem, skoler og offentlige badeanlegg. I forhold til smitte i eget hjem tilbyr kommunen veiledning per telefon ved henvendelser. Overvåking av badeplasser og drikkevannskilden Kommunen har oversikt over vannkvaliteten ved badeplassene i Halden, tilsammen 5 lokaliteter. Det tas vannprøver gjennom sommermånedene. Her blir det målt Termotolerante Coliforme Bakterier, (TBC) som en verdi på kloakkforurensning Smitte og vaksinasjon Smittsomme sykdommer Bedret hygiene og innføring av vaksinasjonsprogrammet er historisk sett de viktigste premissene for en bedre folkehelse i Norge og verden for øvrig. Barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge i Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen med den risiko det innebærer. Barnevaksinasjonsprogrammet gjør at vi i Norge i dag har kontroll over mange infeksjonssykdommer som tidligere var utbredt. Eksempler på slike sykdommer 47 Kilde: Folkehelseprofil Kilde: Folkehelseprofilene, kommunehelsas statistikkbank. 49 Kilde: Halden kommune, internkontroll renseanlegg. 36 Side112

113 er polio, meslinger og difteri. For å få en sykdom under kontroll kreves en vaksinasjonsdekning i befolkningen på %, avhengig av hvor smittsom sykdommen er. Hvis vaksinasjonsdekningen blir for lav kan sykdommer vi i dag har kontroll over komme tilbake. 50 Hvert år er det utbrudd av omgangssyke og influensa, men det har ikke vært større utbrudd av andre smittsomme sykdommer i Halden de siste årene. Vaksinasjonsdekning, MMR, 9 åringer Andel 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma (MMR) i prosent av alle 9-åringer, gjennomsnitt for femårsperioden I Halden er 91,6 % vaksinert, i Østfold 95 % og gjennomsnitt for landet er 94,9 %. 51 for å opprettholde flokkimmunitet bør dekningsgraden være 95% eller mer. 4.3 Kjemisk miljø Luftkvalitet og inneklima Lokal luftkvalitet Et voksent menneske puster inn ca liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I enkelte områder kan også utslipp fra industri og vedfyring bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste stoffene er svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO2). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Halden kommune gjennomførte i perioden februar mai 2012 overvåking av utendørs luftkvalitet 52. Overvåkingen foregikk primært ved bruk av målestasjoner. En målestasjon har registrert utslipp av nitrogendioksid (NO2) fra industri og har vært plassert i Oskleiva, rett ovenfor Saugbrugs. Den andre målestasjonen har målt konsentrasjonen av svevestøv v/vaterlandbru i Halden sentrum. Måleprogrammet ga verdifulle, men noe overraskende resultater. Målestasjonen i Oskleiva (Grimsrødhøgda) viste relativt lave verdier og det ble ikke registrert overskridelser av grenseverdiene i forurensningsforskriften. Målingene ved Vaterlandbrua viste derimot flere dager med konsentrasjoner av svevestøv over grenseverdiene. Totalt sett tilfredsstiller Halden kommune kravene til luftkvalitet i forurensningsforskriften. I sentrum registreres det derimot enkelte perioder med høye konsentrasjoner av svevestøv. I motsetning til større byer som Oslo og Bergen kjennetegnes målingene ved en relativt stor andel finstøv som trolig stammer fra flere kilder enn bare veitrafikk. Det er derfor grunn til å tro at også industri og vedfyring er medvirkende til svevestøv konsentrasjonene i Halden sentrum.. Resultatene utløser ikke krav til gjennomføring av tiltak mot luftforurensning. Kommunen vil som forurensningsmyndighet, fortsatt ha ansvar for luftkvalitet. Målestasjonene ved Vaterland og i Oskleiva er fortsatt operative. Halden kommune har fokus på luftkvalitet gjennom et samarbeidsprosjekt om luftovervåking med de andre by-kommunene i ytre Østfold. 50 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 51 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 52 Kilde: Årsrapport, luftkvalitet i Halden 2011/2012(Cowi) 37 Side113

114 Inneklima i skoler, barnehager og offentlige bygg Inneklima omfatter ventilasjon/luftkvalitet, temperatur, forurensninger, magnetfelt, støy og annet som kan påvirke innemiljøet og læringssituasjonen. Et dårlig inneklima kan føre til mistrivsel, allergier og sykdom, og bidra til et dårligere arbeids- og læringsmiljø. Kommunen følger med at institusjoner (skoler og barnehager) har inneklima som tilfredsstiller krav i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v., og i samsvar med faglige veiledninger. Det er etablert internkontrollsystem i alle skoler og barnehager. Skolens ledelse følger opp avvik, samt varsler og pålegg fra helsemyndigheten når det gjelder inneklima/innemiljø i skoler og barnehager Radon og stråling Forekomst av radon Kommunen følger opp at offentlige bygg( skoler, barnehager) dokumenterer radonverdier under tiltaksgrensen fastsatt i strålevernforskriften (100 Bq). Fra 2014 er det krav om dokumentasjon om radon i alle utleieboliger. Det er ikke krav om kontroll, men utleiere skal kunne framvise dokumentasjon om at radonnivået er i tråd med tiltaks- og grenseverdiene. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for leietaker samt ved eventuelt tilsyn. 4.4 Sosialt miljø Frivillige organisasjoner, medlemsforhold og tilskudd Deltakelse I folkehelseundersøkelsen i Østfold og Halden framkom at når det gjelder deltakelse i organisasjonsarbeid er det menn i arbeid som deltar mest, deretter kvinner i arbeid. Deltakelsen er økende med alderen. 53 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Enhet : Frivillige lag 54 Her følger kostratall for Halden sammenlignet med landet, fylket og noen kommuner i kostragruppe 13. Det rapporteres noe ulikt. År Hele landet Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Drammen Horten Porsgrunn Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 54 Kilde: SSB/Kostra 38 Side114

115 4.4.2 Frivillig sektor og lokalsamfunnsutvikling Halden har et rikt organisasjonsliv med et stort antall frivillige organisasjoner. Deltakelse i frivillige lag og foreninger har en verdi i seg selv, men også tilleggsverdier i form av for eksempel økt fysisk aktivitet, tilhørighet, sosialt nettverk, fellesskap, etc. Det er viktige verdier for å skape gode lokalsamfunn. Det er etablert samarbeid med frivillig sektor innen flere områder i kommunen, både rettet mot kommunale tjenester og mot tiltak i lokalmiljøet. Det er kontakt mot organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Dette er organisasjoner som har sitt primære virke innenfor det sosiale og humanitære feltet, men også innen kultur og idrett. Halden frivilligsentral, Halden Røde Kors, Halden Sanitetsforening, Tjukkasgjengen, ulike trossamfunn og øvrige organisasjoner er også med på å bidra til mangfold av aktiviteter som styrker samhold, fysisk og psykisk helse og lokal identitet. Folkehelseprofil for Østfold viser at ensomhet er størst blant de med lav utdanning, ca. 8 % i Østfold. Lavterskeltiltak i regi av frivillige organisasjoner er et bidrag for å motvirke ensomhet. Frivillig sektor i Halden har gjennomgått de samme endringene som resten av samfunnet. Noen organisasjoner legges ned, mens nye startes. Det er utfordrende i forhold til økonomi, møtelokaler, øvingslokaler og lokaler til å lagre utstyr Kulturtilbud og opplevelser. Tilgjengelighet og utvalg av kulturtilbud og opplevelser Ca. 69 % av innbyggerne i Halden melder at tilgjengelighet til underholdnings- og kulturtilbud er bra. 56 Dette er under Moss f. eks, hvor 80 % sier at tilbudet er bra. Halden har en rekke kulturaktiviteter, både det som skjer i regi av frivillige organisasjoner og profesjonelle aktører. I etterkant av helse og miljøundersøkelsen i Østfold i 2011, har Brygga kultursal i Halden hatt en stor økning i aktiviteten, og det har vært flere store arrangementer i byen. Det er mulig respondentene hadde svart annerledes i 2014 enn de gjorde i Sosiale møteplasser, lekeplasser mv. Halden kommune har som en viktig del av sitt planarbeid fokus på barns oppvekstmiljø og fremme av gode oppvekstvillkår. Sosiale møteplasser for lek og opphold, samt tilgang til gode rekreasjonsområder er områder man har fokus på i planarbeidet og i utformingen av det fysiske miljøet. Det stilles krav om universell utforming av utearealer og krav til lekeplasser i boligområder (tilgjengelighet, kvalitet, trafikksikkerhet, støy). Barnetalspersonen i kommunen har en viktig rolle for å påse at hensyn til barn og oppvekstmiljø ivaretas i planarbeidet. Det er gjennomført en kartlegging av lekeplasser som en del av grønn struktur i arbeidet med sentrumsplanen som ferdigstilles i Det er også foretatt en kartlegging av «barnetråkk» i forbindelse med den samme planen. 55 kilde: henvendelser til kommunen om støtte og lokaler 56 Kilde: Østfold helseprofil Side115

116 4.5 Vurdering av fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Dette området refererer til kap. 3 i folkehelseloven om miljørettet helsevern Støy Halden har støysonekart som er et orienterende grunnlagsmateriale for arealplanlegging. Gjennom den opplevelsesbaserte spørreundersøkelsen oppgir. 15,2 prosent at deres nærområde har forstyrrende støy. Støy defineres gjerne som uønsket lyd eller lyd med en skadelig eller negativ virkning. De umiddelbare virkningene av støy som forstyrrelse av kommunikasjon, hvile og søvn er godt dokumenterte. Hvorvidt støy i bomiljø kan føre til mer alvorlige helsevirkninger på lengre sikt er mer usikkert. Det er holdepunkter for at langvarig utsettelse for høye støynivåer øker risiko for utvikling av hjerte-kar-sykdom. 57 Friluftsliv og tilgjengelighet Det er gode muligheter for friluftsliv i Halden. Tilgjengeligheten til rekreasjonsområder er god. Friluftsliv er en vei til bedre livskvalitet. Nyere undersøkelsen viser at det skal mindre fysisk aktivitet til for å gi positive helseeffekter enn man tidligere har trodd. Det er sterke holdepunkt for at det å være moderat fysisk aktiv, som å gå daglige turer, sykle til og fra jobben m.v., er nok til å oppnå det vesentligste av helseeffekten og bedre livskvalitet. Fysisk aktivitet i naturmiljø gir ytterligere fordeler, med variasjon i underlag og fleksibel belastning, variasjon i opplevinger og effekter av dagslys og frisk luft. 58 Drikkevann, badevann, biologisk miljø Halden har godt drikkevann og flotte badeplasser. Smittsomme sykdommer Når det gjelder smittsomme sykdommer, har Halden lavere vaksinasjonsdekning enn gjennomsnitt for landet og sentrale anbefalinger. For å opprettholde en god folkehelse er det viktig å jobbe aktivt for en god vaksinasjonsdekning. Dette er selve fundamentet for den milde sykdomsfloraen vi har i Norge i dag. Kjemisk miljø Gjennom målinger av luftkvaliteten i Halden viser det seg at det er relativt få dager med forurenset luft og luftkvaliteten tilfredsstiller kravene i forurensingsforskriften Sosialt miljø Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting for lokalt folkehelsearbeid. Forebygging og helsefremmende arbeid er viktige stikkord for kommunens prioritering. Dette løser ikke kommunen alene, men i et samarbeid med frivillig sektor og andre. Det er stor aktivitet innen frivillig sektor og som er viktig for innbyggernes trivsel og identitet. Det er mange gode sosiale møteplasser og lekeplasser. For å oppnå en fortsatt god utvikling 57 Kilde: Folkehelseinstituttet 58 Kilde: Klima og miljødepartementet 40 Side116

117 er det viktig å skape muligheter for at alle kan delta. Kommunen har en viktig rolle for å legge til rette for at frivilligheten kan blomstre, som et supplement til kommunale oppgaver. Kommunen samarbeider og støtter organisasjoner som legger opp til lavterskelaktiviteter og inkludering av personer som faller utenfor deltakelse i lokalsamfunnet. Det er viktig at idrettslagene kan tilrettelegge for god og motiverende aktivitet slik at ungdom holder på lenger med idrett, samt at idrettsbevegelsen klarer å omfatte alle barn, også barn som kommer fra lavinntektsfamilier. 5.0 SKADER OG ULYKKER Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Nærmere behandles av lege for en ulykkesskade hvert år av disse får varige mén og ca. halvparten får ulik grad av funksjonshemming. 10 % av alle døgnopphold på norske sykehus skyldes skader og ulykker. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. 5.1 Skader personskader, hoftebrudd Antall personskader behandlet i sykehus 59 Tabellen viser antall pasienter innlagt (dag- eller døgnopphold) med personskader, herunder hoftebrudd, i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden. År Hele landet Personskader (S00-T35) 13,3 13,2 13,2 Hoftebrudd (S72) 2,2 2,2 2,1 Østfold Personskader (S00-T35) 13,5 13,6 13,7 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,3 2,3 Halden Personskader (S00-T35) 12,4 13,1 13,3 Hoftebrudd (S72) 2,3 2,5 2,5 Statistikken viser at Østfold har 13,6 personskader etter ulykker per Østfoldkommunene har flere personskader enn landsgjennomsnittet og det er kun tre fylker som har høyere forekomst. Halden ligger litt under gjennomsnitt for Østfold. Hvert år utsettes ca. 8 % av personer over 65 år for skader, over 80 % av disse er fallulykker. Når det gjelder dødsfall hos norske barn i alderen 1-14 år skyldes 34 % ulykker. 60 Norge topper statistikken når det gjelder hoftebrudd, og der Østfold ligger øverst og har holdt seg på dette nivået de siste tre årene. Østfold har flest hoftebrudd av alle fylker, 2,3 pr Halden har flere hoftebrudd enn gjennomsnittet for Østfold. 61 Sykehuset Østfold HF opplyser at Halden hadde 62 innleggelser i 2013 som følge av hoftebrudd, men tallene tom. Nov er Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet 60 Kilde: Østfoldhelsa - Folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk Kilde: Østfoldhelsa - Folkehelseinstituttet, spesialisthelsetjenesten somatikk Kilde: Østfoldhelsa. 41 Side117

118 Et enkelt lårhalsbrudd koster i gjennomsnitt ca. kr i behandling og rehabilitering. Det er nærmere lårhalsbrudd pr. år i Norge. Folkehelseprofilene for 2012, 2013 og 2014 viser Halden, gjennomsnitt for Østfold og landet med 2,3-2,5 hoftebrudd pr innbyggere. Dette er antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus Ulykker og vold Vold, bruk av krisesenter Helseundersøkelsen for Østfold viser at ca. 6 % av unge menn i aldersgruppen har vært offer for vold, overgrep eller hærverk i løpet av de siste 12 måneder. Det er lavere for kvinner og blir også gradvis lavere med alderen. 64 Det er registrert 16 voldssaker med beskadigelse (personskade) i Halden i Av disse er 7 saker relatert til offentlig sted. Ser vi på tall i perioden er det en klar nedgang på antall voldssaker. 65 Krisesentret i Halden melder at det bodde 23 kvinner og 10 barn under 18 år på krisesenteret i mann er registrert. I tillegg er det registrert 17 dagbrukere. Det har vært gitt tilbud til voldsutsatte kvinner med rusproblemer over kort tid. Kvinnene må forholde seg til senterets regler om nulltoleranse for rusbruk. Det har ikke vært problemer med rusbruk på krisesenteret, da kvinnene i denne gruppen har valgt å bli kun en natt eller to. Voldsutsatte kvinner med rusproblemer har i dag få tilbud og blir ofte avvist av krisesentrene, fordi aktiv rus ikke lar seg forene med at sentret har barn boende. Alternativene kan være DPS eller avrusning, men motivasjonen for slik behandling kan være lav i en fase der man er utsatt for vold. Kvinnene drar ofte tilbake til overgriper eller får et hotellrom via NAV. 66 Trafikkulykker 67 I 2014 var det 37 trafikkulykker med personskade i Halden. Det var involvert 43 personer med skade og 1 med dødelig utgang. Politiet opplyser at de ser en trend med reduksjon av trafikkulykker med skadde. Drukning 68 Det er ikke registrert noen drukningsulykker i forbindelse med båt eller bading i Kilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet. 64 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Halden politistasjon. 66 Kilde: Mona Bråthen, daglig leder Eva Krisesenter i Halden. 67 Kilde: Halden politistasjon 68 Kilde: Halden politistasjon 69 Kilde: Halden politistasjon. 42 Side118

119 Brann 70 Halden kommune har flere branner enn landsgjennomsnittet. Pr innbygger: landet : 0,56 Halden: 0, Vurdering av informasjon om skader og ulykker Personskader og hoftebrudd Halden har noe høyere andel personskader og hoftebrudd enn gjennomsnitt for landet. Dette medfører økt andel sykehusinnleggelser og oppfølgingstjenester fra kommunen. En oversikt over hvor og når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet for forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet. Østfoldhelsa opplyser at Sykehuset Østfold er forespurt om slike opplysninger, men at det ikke er ført slike registreringer. Hoftebrudd har store konsekvenser for den enkelte, for pårørende og for bruk av samfunnsressurser. Forskning viser at eldre som får et hoftebrudd har store smerter og lidelser og 1/3 dør innen 1 år av ulykken. Mange som rammes får heller ikke tilbake sitt tidligere funksjonsnivå og får sterkt redusert livskvalitet og blir hjelpetrengende. 71 Nettverk Trygge lokalsamfunn 72 er et samarbeid mellom kommuner som arbeider systematisk med folkehelsearbeid og forebygging av skader og ulykker for alle aldersgrupper. Her er det gode eksempler på forebyggende tiltak. I Østfold er kommunene Spydeberg, Rakkestad Våler og Fredrikstad medlemmer. Halden, Trøgstad, Askim, Råde og Hvaler er i en prosess mot godkjenning. Forebygging krever innsats på mange områder og på tvers av fag og nivåer. Fysisk aktivitet hjelper for bedre folkehelse og er forebyggende. Helsedirektoratet gir en rekke forslag til å forebygge mer for å behandle mindre. Sykehuset Østfold har laget en fallforebyggende brosjyre. Videre kan kommunen være i dialog med innbyggerne, frivillige miljøer og selvhjelpsgrupper gjennom frivilligsentralen. Halden har satset på folkehelsesporten bowls som et fallforebyggende tiltak. Det er behov for flere gode fallforebyggende tiltak. Av strukturelle tiltak er rutiner med sikkerhetsrunder i hjemmetjenesten og annet forebyggende utstyr og hjelpemidler. Ulykker og vold Et viktig moment til at antall voldssaker har gått ned de siste årene er sannsynligvis politiets tilstedeværelse på riktig sted til rett tid, og samarbeid med serveringsnæring og kommunen. Trafikkulykker Halden kommune har en strategi for reduksjon av fartsgrenser i boligområder. Dette arbeidet vil fortsette og antas ha betydning for trafikksikkerheten. I Tillegg er arbeidet med utbygging av gang og sykkelveier viktig med tanke på de myke trafikantene Kilde: dsb.no, direktoratet for samfunnssikkerhet og bederskap 71 Kilde: 72 Kilde: 73 Kilde: Statens vegvesen 43 Side119

120 Årsaker til ulykker 74 : 1) Eldre trafikanter 2) Høy fart 3) Organisatoriske mangler(bilen som arbeidsplass) 4) Møteulykker 5) Kjøring i ruspåvirket tilstand 6) Kjøring uten bilbelte Brann Halden har mye verneverdig gammel trehusbebyggelse som krever ekstra forebyggende tiltak og oppmerksomhet. Det har også vært flere branner i søppelanlegg i borettslag det siste året. Halden kommunes brannetat har startet et arbeid i samarbeid med teknisk etat med tanke på å redusere branner i søppelanlegg. Nedgravde søppelløsninger og det å flytte søppeldunkene bort fra husveggene er prioritert i første omgang. 6.HELSERELATERT ATFERD Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan for eksempel være fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. I dag finnes det ikke nasjonale registre med gode data om levevaner. I folkehelseprofilen er det mest statistikk knyttet til helsemål som sykdommer og dødsårsaker. Denne statistikken kan likevel være nyttig ved vurdering av befolkningens levevaner. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Ved å lese sykdomsmønstret i kommunen kan vi derfor indirekte få informasjon om levevaner. Med levevaner tenker vi her på kosthold, fysisk aktivitet, røyking og annen helserelatert atferd. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår, og sykdomsmønstret kan derfor også gi en indikasjon på forhold ved miljøet og levekårene i kommunen. 6.1 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet 4 dager eller mer i uken Helseprofil for Østfold viser at de med høyest utdanning (18-79) er mer fysisk aktive enn de med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning. Dette avtar gradvis med økende alder. 75 Fysisk aktivitet i skolen I faget kroppsøving har elevene i grunnskolen 478 årstimer på barnetrinnet. Dette tilsvarer 74 Kilde: Statens vegvesen 75 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 44 Side120

121 ca 1,8 klokketime per uke. På ungdomstrinnet er det 223 årstimer per uke. Det vil si ca. 2 klokketimer per uke. Ved flere av skolene i Halden blir elevene aktivisert i friminuttene gjennom prosjektet friskliv 2-12 og aktivitetsledere. Aktivitetene ledes av elever som har fått opplæring av Oslofjordens friluftsråd. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet I Kulturdepartementets idrettsanleggsregister 76 er det registrert til sammen mer enn 300 anlegg for idrett og aktivitet i Halden som har mottatt spillemidler til realisering. Kulturdepartementets anleggsregister omfatter anlegg eller tiltak for friluftsliv som er gitt tilskudd av spillemidlene, alt fra store anlegg bygget og utformet for internasjonale mesterskap, til små balløkker og skileikanlegg. 6.2 Ernæring Kosthold voksne tendenser Østfold Befolkningsundersøkelsen viser at kvinner synes mest kostholdsbevisst, mens menn med grunnskole som høyeste utdanning skårer lavest. 77 Bevissthet knyttet til kosthold synes også å være økende med alder. Overvekt inkludert fedme, menn Det er foretatt måling av andel menn med overvekt og fedme i prosent av alle menn på sesjon, gjennomsnitt for 7-årsperioden Overvekt og fedme regnes som KMI større eller lik 25kg/m2 for voksne over 18 år. Tallene er usikre, men er sammenfallende for Halden, Østfold og landet. 6.3 Rusmidler Røyking og snusing Tall om røyking 78 Andelen som røyker daglig i befolkningen år er de siste ti årene nesten halvert, fra 27 til 15 prosent. De siste ti årene har andelen som røyker daglig blant unge gått ned fra 25 til 7 prosent. Det er ingen betydelig forskjell i røyking blant unge menn og kvinner. Til tross for fortsatt nedgang i dagligrøyking, ligger Norge fremdeles høyere enn mange land. 76 Kilde: Kulturdepartementets idrettsanleggregister 77 Kilde: Østfold helseprofil Kilde: SSB Side121

122 Tall om snusing 79 Det er en økning blant unge i alderen år som snuser. Det er flest unge menn som snuser daglig, 27 prosent mot 14 prosent blant unge kvinner. Prosentandel som røyker daglig blant menn og kvinner i aldersgruppen år, Fram til 2009 var det blant unge flere som røykte daglig enn som snuste daglig. I 2013 er det tre ganger så mange som snuser daglig (21 prosent) som det er som røyker daglig (7 prosent) i aldersgruppen år. Prosentdel som bruker snus daglig blant menn og kvinner, år, Dagligrøyking og snusing tendenser i Østfold I den opplevelsesbaserte undersøkelsen framkommer at personer som har grunnskole som høyeste utdanning har størst forekomst av røyking, der aldersgruppen er høyest med ca. 30 %. Blant aldersgruppen er det størst forekomst av daglig snusing (27 prosent). 80 Røyking, kvinner Folkehelseprofilen viser hvor mange som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide, gjennomsnitt for tiårsperioden Tallene for Halden (19 prosent) er usikre og er høyere enn Østfold(16%) og landet(15%). Det registreres en nedgang Alkohol, skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg Antall skjenkebevillinger og åpningstider for alkoholsalg I Halden var det tildelt 48 skjenkebevillinger pr Antallet er varierende. I henhold til kommunestyrets vedtak vedtak er tidene for skjenking av alkohol Mellom kl og for alkohol gruppe 1 og 2, på fredager, lørdager og dager før hellig og høytidsdager. Mellom kl for gruppe 3. Konsum av utskjenket alkohol opphører senest en halv time etter skjenketidens opphør. 79 Kilde: SSB Kilde: Østfold helseprofil Kilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide) Norsk folkehelseinstitutt. 46 Side122

123 Alkohol tendenser i Østfold Når det gjelder inntak av alkohol 2 ganger i uken eller mer viser befolkningsundersøkelsen at det er pensjonister med høy utdanning som har størst forekomst Seksualatferd og risikoatferd Det er stor usikkerhet rundt registreringen av nasjonale tall for forekomst av klamydia. Den nasjonale statistikken viser totalt 123 tilfeller i Halden i Dette er høyt i forhold til sammenlignbare kommuner. 6.5 Vurdering av informasjonen om helserelatert atferd Fysisk aktivitet Når det gjelder fysisk aktivitet ved skolene i Halden, blir elevene aktivisert i friminuttene gjennom aktivitetsledere som ledes av elevene selv. I tillegg er det kroppsøving som en del av undervisningsopplegget. På landsbasis viser det seg at det er færre som er fullstendig inaktive, men fortsatt er nesten fire av fem voksne mindre aktive enn anbefalt. Fysisk aktivitet er god medisin, både for fysisk og psykisk helse gjennom hele livet, også i alderdommen. Ved bare litt mer fysisk aktivitet vil vi øke arbeidsevnen, ytelsen, livskvaliteten, redusere sykdomsbyrden og bedre alderdommen. 84 Kommunene har et ansvar for å legge til rette for at innbyggerne kan gjøre gode valg for egen helse. Røyking blant befolkningen 16 år og eldre er synkende, både for kvinner og menn. Det er positivt. Derimot har snusing blant unge økt voldsomt de siste årene, særlig blant menn. Halden har mange skjenkesteder for alkohol. HUNT-undersøkelsen, som er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning 85, viser et økende alkoholforbruk for alle aldersgrupper. Dette fører til at det er et økt antall personer som ikke håndterer bruken med måtehold 86. I høyinntektsland viser oppdaterte tall at alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, bare tobakk forårsaker tap av flere friske leveår 87. Alkoholskader reduseres effektivt ved å senke totalinntaket av alkohol i kommunen. Det er betydelig støtte i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som begrenser salgs- og skjenketidene og antallet salgs- og skjenkesteder, er effektive tiltak,88. Seksualatferd. Forekomsten av klamydia i Halden er høy i forhold til i sammenlignbare kommuner. Det kan skyldes mangelfull registrering, at Halden er en studentby eller mye testing, Det er dokumentert at tidlig seksualdebut er forbundet med senere risikoatferd knyttet til rus og kriminalitet. Skolehelsetjenesten, ungdommens helsestasjon og helsestasjon for studenter er viktige rådgivere for ungdom i en sårbar periode av livet. 82 Kilde: Østfold helseprofil Folkehelseinstituttet MSIS-meldingen Kilde: Helsedirektoratet, Kilde: Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, 86 Kilde: Sitat D. Haga, kst.adm.dir Helse Midt 87 Kilde: Pris og tilgjengelighet virker; 88 Kilde: Wagenaar et al Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: a meta-analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction 104, Side123

124 7.HELSETILSTAND Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l. For et par generasjoner siden var ernæringssituasjonen og leveforholdene for de mest fattige betydelig dårligere enn i dag. Sykdomsbildet endret seg, og levestandarden for lavere sosiale lag er dramatisk forbedret. Likevel er mønsteret det samme; grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har fortsatt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. Helseforskjellene danner en såkalt gradient; jo høyere en kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsen. Figur: Illustrasjon fra Gradientutfordringen (2005). Enslige har som gruppe høy dødelighet. På 1990-tallet var dødeligheten blant enslige høyere enn i gruppen med lavest utdanning og også høyere enn hos de som tjente minst. Fram til 2003 økte forskjellen for kvinner, mens den avtok noe for menn. Ensomhet og skilsmisse er medvirkende til sosial ulikhet i helse. Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. 7.1 Levealder Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden Med uttrykket levealder menes forventet levealder ved fødselen. Forventet levealder er et godt mål på helsetilstanden i en befolkning. 89 Forventet levealder, menn I folkehelseprofilen 2014 er forventet levealder for menn i Halden satt til ca.76,7 år, tilsvarende gjennomsnitt for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 77,5 år. Forventet levealder, kvinner For kvinner i Halden er dette satt til ca. 81,7 år, som for Østfold, men noe lavere enn gjennomsnitt for landet, 82,3 år. Forskjeller i levealder Det har vært store forskjeller på levealder knyttet til utdanningsnivå. Tall fra 2005 viser at for norske menn med universitets- og høgskoleutdanning er forventet levealder 81,8 år. For menn med bare grunnskole er levealderen 74,5 år, mer enn sju år kortere. For kvinner er tilsvarende tall 85,8 år for personer med høy utdanning, og 80,6 år for personer med lav utdanning. Nasjonalt folkehelseinstitutt har forsket på dødelighet i befolkningen i en årrekke. Et av de mest spennende funnene som nå viser seg er i den mannlige delen av befolkningen. Den negative trenden, som helt siden 60-tallet har vist at jo lavere utdanning, jo kortere forventet levealder, har stoppet opp. Nasjonalt folkehelseinstitutt opplyser at bedringen i levealder 89 Kilde: Dødsårsaksregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 48 Side124

125 skyldes mindre røyking, bedre behandlingsmetoder, bedre kostholdsråd og økt tilgjengelighet på sunn mat. Levealderen stiger i Norge. I 2012 var forventet levealder for kvinner 83,4 år og for menn 79,4 år. Forventet levealder har økt med 30 år siden Risikofaktorer forebyggbare sykdommer Psykisk helse Psykiske symptomer tendenser i Østfold Gjennom Østfold helseprofil framkommer det at kvinner er i overvekt når det gjelder angst, søvnproblemer og følelse av håpløshet med hensyn til framtiden. Det er størst forekomst blant unge kvinner (18-29 år), med opp til 17 prosent. 91 Psykiske lidelser omfatter alt fra lettere plager til alvorlige sykdommer. En av fem har til enhver tid en psykisk lidelse i Norge, hvorav depresjon er den mest utbredte. Det framkommer imidlertid at det er underdiagnostisert når det gjelder menns psykiske helse. Når symptomer som aggresjon og risikoatferd inkluderes i diagnostiseringen, er det like mange menn som kvinner som er deprimert, i følge en ny studie. 92 Psykiske symptomer og lidelser, primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 135,8 Østfold 152,2 Halden 158,1 Moss 164,4 Fredrikstad 150,2 Sarpsborg 154,0 Drammen 148,8 Horten 159,5 Porsgrunn 161,6 I Halden er det 158 av 1000 personer som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallet er uendret fra folkehelseprofil Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. 91 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold 92 Kilde: Helsebiblioteket, Psykisk helse, artikkel Kilde: KUHR-databasen (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). 49 Side125

126 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere, 0-74 år År Landet 128,9 130,3 131,3 131,2 131,1 130,6 Østfold 149,9 152,1 153,5 154,3 154,8 154,9 Halden 149,1 152,2 152,9 151,3 151,7 153,2 Moss 152,1 154,5 156,8 157,8 157,2 156,7 Sarpsborg 157,8 159,2 160,2 160,4 160,6 161,8 Fredrikstad 151,2 154, ,8 158,2 157,9 Drammen 139,5 141,9 143,5 143, ,7 Horten 146,2 148,1 149,8 148,5 147,6 145,2 Porsgrunn 150,6 152,6 154,3 155,2 154,3 153,3 I Halden er det 153 av 1000 personer som er brukere av legemidler til behandling av psykiske lidelser utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i perioden. Halden ligger på omtrent samme nivå som gjennomsnitt for Østfold, men høyere enn gjennomsnitt for landet. Tallene viser liten endring de siste årene. 94 Flere oppsøker helsetjenesten for psykiske problemer. Selvmord og overdosedødsfall tar forholdsvis mange leveår i befolkningen. Vi ser en økning i psykiske helseproblemer i ungdomsårene, fra 8. til 10. klassetrinn Sykdomsgrupper Hjerte- og karsykdom, primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 104 Østfold 121 Halden 125 Det er 125 personer pr i Halden som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Dette er mer enn gjennomsnitt for Østfold, og mer enn gjennomsnitt for landet. 96 Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus År Hele landet 18,2 18,2 18,2 Østfold 18,6 18,4 18,2 Halden 16,1 16,0 16,3 Det er 16 personer pr innbyggere i Halden som har vært innlagt (dag- og døgnopphold) med hjerte- og karsykdom i somatiske sykehus pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Dette er litt under gjennomsnitt for Østfold og landet Kilde: Reseptregistret, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 95 Kilde: Helsedirektoratet 96 Kilde: KUHR, Helsedirektoratet (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner). 97 Kilde: kommunehelsa.no 50 Side126

127 Kolesterolsenkende legemidler, brukere, 0-74 år År Landet 62, ,4 77,1 78,7 Østfold 71,3 77,7 82,9 86,7 88,8 89,7 Halden 70,4 75,7 80,1 83,8 85,7 86,4 Det er 86 personer pr innbyggere i Halden som er brukere av kolesterolsenkende legemidler utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallet har vært stigende. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Tallet er blitt noe lavere enn gjennomsnitt for Østfold, men høyere enn gjennomsnitt for landet. 98 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere, år År Landet 21, ,8 26,5 Østfold 24, ,1 28,1 28,9 29,6 Halden 26,7 27,9 29,8 28,5 33,9 35,4 Moss 26,1 27,1 27,9 28, ,9 Sarpsborg 28,8 31,2 33, ,3 Fredrikstad 27,1 29,5 31,6 33,5 35,2 36,4 Drammen 30,6 32,7 34,6 36, ,3 Horten 26,3 28,2 30,2 31,2 32,3 33,1 Porsgrunn 25,1 26,6 27,8 29,5 30,9 31,8 Det er 35 personer pr innbyggere i Halden som er brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Tallet er tilsvarende over gjennomsnitt for Østfold, og langt høyere enn gjennomsnitt for landet. Tallene har vært stigende de siste årene. 99 Kreft, totalt nye tilfeller År Landet 519,9 528,7 537,4 546,9 554,9 564,9 Østfold 518,8 526,3 539,4 551,4 564,3 576,1 Halden 486,3 486, ,8 533,1 563,3 Antall nye tilfeller av kreft pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for tiårsperioden er ca. 548, som er lavere enn både gjennomsnitt for landet og Østfold. Indikatoren omfatter alle krefttyper, men tallene oppgis som noe usikre. 100 Kreft i fordøyelsesorganer, bryst og prostata er mest utbredt. Lungekreft blant menn er mer utbredt i Halden enn resten av fylket og landet. Blant kvinner ligger statistikken under både Østfold og landet Kilde: kommunehelsa.no. 99 Kilde: kommunehelsa.no 100 Kilde: kommunehelsa.no 51 Side127

128 KOLS og astma, legemiddelbrukere, år År Landet 92,4 92,4 93,3 94,7 96,8 98,6 Østfold 105,9 105,3 105,4 106,4 108,9 112 Halden 109,3 108,2 106, ,6 112,4 Dette er brukere av legemidler til behandling av KOLS og astma utlevert på resept til personer pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden , med 112 personer fra Moss. Tallet på brukere er stigende, både for landet som helhet, for Østfold og Halden. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Legemiddelbruket kan ikke betraktes synonymt med sykdomsforekomst, men kan gi en innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra til verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 102 Lungekreft og KOLS, dødelighet, 0-74 år År Hele landet 37,9 38,2 38,2 38,3 38,4 38,5 Østfold 40,6 41,6 42,1 41,8 42,7 43,1 Halden 36,9 34,7 37,4 38,9 41,7 44,7 Dette er antall døde av lungekreft og KOLS pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for tiårsperiodene. Tallene oppgis som usikre. Informasjon om tidlig død (før 74) av gitt sykdomsgrupper gir viktig informasjon om hvor det bør settes inn forebyggende tiltak. Imidlertid er dagens dødsårsakmønster et resultat av levevaner i befolkningen på et tidligere tidspunkt og gjenspeiler ikke nødvendigvis endringer i levevaner de siste årene. Lungekreft og KOLS er relatert til befolkningens røykevaner. 103 Muskel- og skjelett (ekskl. brudd og skader), primærhelsetjenesten, 0-74 år År Hele landet 255 Østfold 274,7 Halden 272,5 Dette er personer som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet pr innbyggere pr. år, gjennomsnitt for treårsperioden Tallene oppgis som sikre Kilde: kommunehelsa.no 103 Kilde: kommunehelsa.no. 104 Kilde: kommunehelsa.no. 52 Side128

129 7.3 Trivsel, mestring, nærvær og deltakelse Selvopplevd helse tendenser i Østfold Befolkningsundersøkelsen i Østfold viser at opplevelsen av god helse varierer mellom personer som er yrkesaktive eller under utdanning (over 80 prosent) og personer som er arbeidsledige eller trygdemottakere (under 40 prosent). 105 Dette bekrefter sosiale forskjeller av opplevd helse. Når det gjelder bruk av fastlegen er dette antydet til over 40 % for personer med grunnskole som høyeste utdanning, mens tilsvarende for personer med høy utdanning er under 20 %. Når det gjelder sykefravær (over 20 dager) har personer med grunnskole som høyeste utdanning høyest fravær for alle aldre. Disse har også størst andel med kroppsbelastende arbeid. Derimot viser helseundersøkelsen at personer med høy utdanning har størst grad av tidspress i forhold til arbeidsoppgaver. 106 Mobbing voksne tendenser i Østfold Ca. 30 % av personer med lav utdanning melder at de har opplevd mobbing, mens tallene er lavere jo høyere utdanning personene har. 107 Valgdeltakelse i Halden stortingsvalget 2013 Antall stemmeberettigede Antall fremmøtte Fremmøteprosent Antall blanke stemmer Forkastede stemmesedler , I Halden var det 74,2 prosent av de stemmeberettigede som avga stemme. Valgdeltakelsen for landet var 78,2 prosent, mens det for Østfold som helhet var 75,7 prosent. 108 Ved siste stortingsvalg ble det innført stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 utvalgte kommuner. Et av funnene var at valgdeltakelsen var høyere enn blant tradisjonelle førstegangsvelgere, men det førte ikke til at dette bidro til økt engasjement blant de unge Vurdering av helsetilstanden 105 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 106 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 107 Kilde: Østfold helseprofil , svarte fra Østfold. 108 Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Stortingsvalget Kilde: 53 Side129

130 Levealder i Halden er lavere enn gjennomsnitt for landet, for både kvinner og menn. Det bekrefter også at levekårene er dårligere enn gjennomsnittet. Nyere forskning viser imidlertid at den negative trenden vedrørende levealder for menn med lav utdanning har stoppet opp, som skyldes positiv utvikling innenfor de livsstilsrelaterte områdene som røyking. Psykisk helse Halden skårer høyt på psykiske symptomer og lidelser i folkehelseprofilen, og det er høyest blant unge kvinner. Halden har større bruk av primærhelsetjenesten og bruk av legemidler for psykiske lidelser i aldersgruppen 0-74 år. Folkehelseprofilene 2014 for kommunene viser at det er store variasjoner i andelen av befolkningen med psykiske symptomer og lidelser. Angst og depresjon er de mest utbredte psykiske lidelsene, og for samfunnet klart de mest kostnadskrevende psykiske lidelsene. Samtidig er disse lidelsene lettest og mest lønnsomme å forebygge. Selv en liten reduksjon i antall nye tilfeller i en av disse gruppene vil ha store positive konsekvenser for samfunnet. Færre vil berøres av lidelsene som pasient eller pårørende, og presset på helsetjenestene vil reduseres. Kommunen kan legge til rette for tiltak som fremmer god psykisk og fysisk helse. Sosial støtte og nære fortrolige kan beskytte mot depresjon. Tiltak rettet mot fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt kan også fremme god helse og livskvalitet. Tiltak som kurs i mestring av depresjon (KiD-kurs) er bra hvis man først er blitt deprimert. 110 Det er viktig at unge mennesker får den hjelpen de har behov for gjennom helsestasjon, skolehelsetjeneste, kommunale tilbud og psykisk helsevern. Det kan bidra til lavere frafall i skolen, bedre tilpasning til arbeidslivet, større mestring og bedre livskvalitet. Dette vil bidra til at vi unngår sykdom, øker livskvalitet og kan legge gode leveår til våre liv. 111 Prioriter de sykdommene som truer samfunnet mest økonomisk. Årlige samfunnskostnader for psykiske lidelser i Norge er anslått til milliarder. 112 Det er mer enn for noen annen sykdomsgruppe. Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn all kreftsykdom, 50 prosent mer enn all hjertesykdom, står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. For hver uføretrygdet for psykisk lidelse taper Norge 21 arbeidsår. Depresjon, angst og alkoholmisbruk er dyrest. Depresjon står alene for halvparten av kostnadene. Ingen sykdom koster samfunnet mer. Sykdomsgrupper Halden ligger høyere enn Østfold og gjennomsnitt for landet når det gjelder bruk av primærhelsetjenesten ved hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder behandling i sykehus ligger Halden lavere enn Østfold og landet. Dette kan tyde på at mange av Haldens innbyggere får tilbud i kommunens regi, på helsehuset. Halden har et høyere forbruk av kolesterolsenkende legemidler og legemidler knyttet til type 2-diabetes enn landet. Dette gjelder også for bruk av legemidler knyttet til KOLS og astma. 110 Kilde: Folkehelseinstituttet, artikkel Kilde: Helsedirektoratet, Kilde: St.prp. nr. 1, ( ). 54 Side130

131 Spørreundersøkelsen i desember 2011 blant innbyggere i Halden bekrefter forskning som viser at personer i arbeid eller utdanning opplever å ha bedre helse enn arbeidsledige og uføre. 55 Side131

132 VEDLEGG 1: Folkehelseloven Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Jf. tidligere lov 19. juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 2. Virkeområde Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for Oslo kommune. Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regle av hensyn til stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen. Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private der dette Fastsettes i medhold av 28 og Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kapittel 2. Kommunens ansvar 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler Kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig 56 Side132

133 etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse-og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kapittel 3. Miljørettet helsevern 8. Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Departementet kan innenfor formålene etter 1, gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder bestemmelser om innemiljø, luftkvalitet, vann og vannforsyning, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv. Det kan også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av dette kapittel overholdes. 9. Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid Direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap. Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. 10. Meldeplikt og godkjenning Departementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf. 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Det samme gjelder ved endring av slik virksomhet. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jf. 1 og 8. Nærmere bestemmelser om godkjenning, herunder saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven, kan gis i forskriftene. Unntak fra tjenesteloven 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra 57 Side133

134 tvingende allmenne hensyn. For virksomheter som er underlagt melde- eller godkjenningsplikt, kan det i forskrift etter første ledd kreves at en vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan skal fremlegges. Slik vurdering kan kreves innhentet ved nærmere bestemte tidsintervaller. Virksomheten dekker utgiftene til vurderingen fra det akkrediterte inspeksjonsorganet. Dersom godkjenning eller vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. I forskriftene kan det bestemmes at fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndighet dersom virksomheten berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan det bestemmes at departementet skal ha godkjenningsmyndigheten. For vann og vannforsyning kan det i forskrift bestemmes at annen statlig myndighet enn fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndigheten. Det kan videre gis særskilte bestemmelser om klageordning i tilfeller hvor fylkesmannen, departementet eller annen statlig myndighet gir godkjenning. Endret ved lov 22. juni 2012 nr Helsekonsekvensutredning Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. 12. Opplysningsplikt Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. 13. Gransking Kommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dette kapittel beslutte at det skal foretas gransking av eiendom eller virksomhet. Granskingen kan gjennomføres av den som er delegert myndighet etter 9 eller av kommunelegen i hastesaker. Granskingen kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten. Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å gjennomføre gransking. Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal den som utfører granskingen, først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse. 14. Retting Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen eller er i 58 Side134

135 strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eller til virksomheten som sådan. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan. 15. Tvangsmulkt Kommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter 14 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må være fastsatt enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. 16. Stansing Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. 17. Overtredelsesgebyr Departementet kan i forskrift fastsette at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i 10 til 14 og 16. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av 8 og 10 når det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon. I forskrift etter første ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om hvilke Overtredelser nevnt i første ledd som kan medføre overtredelsesgebyr. Videre skal Forskriften gi nærmere bestemmelser om utmåling og betaling av gebyret, og det kan gis regler om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall. Gebyret tilfaller statskassen. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når over tredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. 18. Straff Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes på samme måte. Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret selv. 19. Klage Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen etter dette kapittel. Kapittel 6. Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. 26. Samarbeid mellom kommuner Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand skal yte kommunen som bidrar med hjelp, 59 Side135

136 kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre annet er avtalt eller bestemt i medhold av første ledd. 27. Samfunnsmedisinsk kompetanse Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinskfaglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. 28. Beredskap Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratet og Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven 2-1. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens beredskap innen miljørettet helsevern, og om meldeplikt for kommuner, helseforetak og helsepersonell til Nasjonalt folkehelseinstitutt om miljøhendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. I forskrift kan videre gis nærmere bestemmelser om oppgaver for og ansvarsfordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. 30. Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven her overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. VEDLEGG 2: Forskrift om oversikt over folkehelsen Forskrift om oversikt over folkehelsen Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 28. juni 2012 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 5, 8, 21 og 25 og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer Formål Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over Helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. Virkeområde Forskriften gjelder: a) kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med oversikt etter folkehelseloven 5 og 21 og b) Nasjonalt folkehelseinstitutts arbeid med å gjøre tilgjengelig opplysninger etter folkehelseloven 25 annet ledd. 3. Krav til oversiktens innhold 60 Side136

137 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Med helserelatert atferd menes for eksempel fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler. Oversikten skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser og identifisere ressurser og folkehelseutfordringer lokalt og regionalt. Kommunen og fylkeskommunen skal være særlig oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes. 4. Løpende oversiktsarbeid Kommuner og fylkeskommuner skal løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet. 5. Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Oversiktsdokumentet skal ikke inneholde opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner, jf. personopplysningsloven 2 nr. 1. Kommunen skal samarbeide og utveksle informasjon med fylkeskommunen i arbeidet med oversiktsdokumentet. Fylkeskommunen skal understøtte kommunene, samarbeide og utveksle informasjon med kommunene i arbeidet med sitt oversiktsdokument. 6. Opplysninger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre opplysninger fra nasjonale kilder tilgjengelige som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med oversikter. Oppgaven omfatter blant annet å: a) utarbeide og presentere folkehelseprofil for hver enkelt kommune og fylkeskommune i løpet av første kvartal hvert år og b) etablere og oppdatere en statistikkbank. 7. Fylkeshelseundersøkelser Nasjonalt folkehelseinstitutt skal legge til rette for samordning av fylkeshelseundersøkelser Blant annet ved å gjøre tilgjengelig maler for innhold og gjennomføring av slike undersøkelser. Fylkeskommuner som gjennomfører fylkeshelseundersøkelser bør benytte maler etter første ledd. 8. Informasjon og medvirkning Oversiktsdokument etter 5 og folkehelseprofil etter 6 skal være allment tilgjengelig slik at frivillige organisasjoner og befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli Side137

138 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Omstruktureringstiltak HSO - kostnadsanalyse Halden Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Johannessen Sammendrag av saken: Utvalgsleder ønsker på eget initiativ saken fremlagt til politisk behandling. Saken fremlegges uten administrativ behandling. Rådmannens innstilling: Ingen Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth André Johannessen Side138

139 Halden kommune Omstruktureringstiltak HSO RAPPORT 15. desember 2014 Side139

140 Oppdragsgiver: Rapportnr.: Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Halden kommune R8642 Omstruktureringstiltak Svein Lyngroth Bjørn Arthur Brox Dato: 15. desember Side140

141 Halden kommune Innhold 1 INNLEDNING KILDER 7 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER (KOSTRA) INNLEDNING TJENESTER SOM INNGÅR I ANALYSEN ANALYSE AV UTGIFTENE PÅ KOMMUNENIVÅ PLEIE OG OMSORG Tjenestene som inngår i analysen Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Behov for pleie- og omsorgstjenester Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Produktivitet tjenesten samlet sett Dekningsgrad tjenestene samlet sett Institusjonstjenesten SAMHANDLING Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA Behov for tjenester 17 3 HELSE TJENESTER SOM INNGÅR I OMRÅDET HELSE I KOSTRA KOMMUNENES BEHOV FOR HELSETJENESTER PRIORITERING ÅRSVERK KOMMUNEHELSETJENESTEN DRIFTSUTGIFTENE FORDELT PÅ ULIKE TJENESTEOMRÅDER HALDENS PRIORITERING AV TJENESTER INNEN PLEIE OG OMSORG Sammenligningsgrunnlaget Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleieog omsorgstjenester Behov for bistand Brukere og plasser Netto driftsutgifter pleie og omsorg Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre Dekningsgrad heldøgns omsorg Personer med funksjonsnedsettelser 28 4 ANALYSE OG VURDERINGER OVERORDNET ORGANISERING ORGANISERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE DATASYSTEMER UTVIKLING I DEMOGRAFI INNEN PLEIE OG OMSORG 32 5 DRØFTING OG VURDERING RESSURSBRUK I FORHOLD TIL ANDRE KOMMUNER HVOR ER STORDRIFTSFORDELENE INNEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE? RESULTATENHETER I PLEIE OG OMSORG Størrelse på resultatenhetene GRUNNENHETER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE Optimal størrelse på grunnenhetene 36 R Side141

142 5.5 TILDELING AV TJENESTER Økonomisk styring og tildeling av tjenester Saksbehandling Spesialisering eller generalisering av saksbehandlingen Antall saksbehandlere avsatt til formålet Styring av de krevende sakene i Halden kommune Tildeling av tjenester til brukere i bofellesskap / samlokaliserte boliger VURDERING AV KOMMUNENS SYKEHJEM Bemanning og pleiefaktor Enhetskostnader i sykehjem Kostnader til mat i sykehjem Dagtilbud HJEMMEBASERT OMSORG OMSORGSBOLIGER UTVIKLING I DEKNINGSGRADER SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER MED HELDØGNS BEMANNING PSYKISK HELSEARBEID OG RUS PERSONER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER ERGOTERAPI OG FYSIOTERAPI LEGETJENESTENE LEGEVAKT Bemanningsplan for sykepleiere og leger i legevakten VURDERING SYKEFRAVÆR VURDERING ØKONOMI OPPSUMMERENDE VURDERINGER OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL ØKONOMISKE INNSPARINGER FRA ØKONOMIPLANEN Etablering og bygging av dagaktivitetstilbud og kommunal avlastning for funksjonshemmede i Karrestad eldresenter / Karrestad sykehjem Nedleggelse av Karrestad eldresenter styrking av hjemmesykepleien Etablering og bygging av nytt demenstilbud på Bergheim Reduksjon enhet sykehjem ANDRE FORSLAG FRA AGENDA KAUPANG SOM IKKE ER BERØRT AV ØKONOMIPLANEN Psykisk helse og rus Ergoterapi Legevakt Boliger til funksjonshemmede Egenandel/vederlag Samlede økonomiske effekter 98 4 Side142

143 Halden kommune Forord Agenda Kaupang har på oppdrag for Halden kommune gjennomført en evaluering av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Evalueringen er gjennomført med grunnlag i budsjett og regnskap, bemanningsplaner, turnusplaner, stillingsbeskrivelser, samtaler med ledere samt besøk ved de ulike avdelingene. Våre anbefalinger er gitt med grunnlag i den analysen som er gjort av det ovennevnte datamaterialet. Halden kommune er i en krevende økonomisk situasjon og har en drift av pleie- og omsorgstjenestene som bærer preg av en skjev disponering av økonomiske ressurser mellom ulike brukergrupper. I rapporten har vi først og fremst pekt på områder hvor vi mener det er et klart forbedringspotensial. Vi har også tillatt oss å komme med forslag til konkrete tiltak der vi mener dette er mulig. Dette gjelder spesielt områder hvor kommunen har mangelfull prioritering av tjenestene med hensyn til teorien om Laveste Effektive OmsorgsNivå. I samarbeidet med ledelsen og arbeidsgruppen har vi møtt dyktige og engasjerte ledere og medarbeidere. Vi føler oss derfor sikre på at man vil ta tak i de utfordringer som rapporten peker på, i videreutviklingen av kommunens helse- og omsorgstjenester. Rapporten er utarbeidet av Agenda Kaupang. Svein Lyngroth har vært ansvarlig prosjektleder, Hege Askestad prosjektmedarbeider og Bjørn Arthur Brox kvalitetssikrer. Vi ønsker lykke til med det videre arbeidet! Stabekk, 15. desember 2014 Agenda Kaupang AS R Side143

144 Halden kommune 1 Innledning Agenda Kaupang bistår Halden med en gjennomgang av tjenestene med sikte på å utarbeide tiltak som kan gi innsparinger og bedre balanse i økonomien. Utgiftene i Halden er spesielt høye innenfor helse og omsorg sammenlignet med det som er vanlig i andre kommuner. Hovedtyngden av bistanden er derfor rettet mot disse tjenestene. Det har imidlertid også vært foretatt en gjennomgang av administrasjon, undervisning, SFO og barnehage. Denne delrapporten oppsummerer gjennomgangen av disse tjenestene. Mandatet I dialog med kommunen er det fastsatt mål for innsparinger for ulike deler av tjenestene. Mandat for tiltaksutvikling er at netto driftsutgifter reduseres med minimum 90 mill. kr. Av dette er det fordelt et krav innen pleie og omsorg på minimum 49 mill. kr (potensial på mill. kr), undervisning på 19 mill. kr, barnehage på 12 mill. kr, helse på 5 mill. kr, adm. på 3 mill. kr, SFO på 2 mill. kr. Formålet med rapporten er å legge frem forslag til tiltak som kan bidra til at målene for de ulike tjenestene nås. Halden kommune har lagt frem forslag til tiltak i budsjettet for 2014 og forslag til økonomiplan for Disse tiltakene utgjør en vesentlig del av de samlede innsparingene. Det har ikke vært vår oppgave å etterprøve disse tiltakene, men tiltakene er omhandlet i de ulike temaene som er gjennomgått i rapporten. Ressursgruppe Det har vært nedsatt en ressursgruppe som har fulgt arbeidet. Oppgaven til ressursgruppa har vært å kvalitetssikre beskrivelsen og analysen i rapporten og være med i drøftingen av utformingen av tiltak. Det har blitt holdt fem møter i ressursgruppa. På det siste møtet ble det drøftet et utkast til delrapport. Alle beskrivelser og momenter er kvalitetssikret av ansatte i kommunen. Agenda Kaupang er ansvarlig for anbefalingene i rapporten. 1.1 Kilder Denne rapporten er basert på følgende kilder: KOSTRA, tilrettelagt i databasen til Agenda Kaupang: Situasjonen i Halden er sammenlignet med følgende kommuner: Sarpsborg, Kongsvinger, Ringerike, Larvik, Lier, Gjøvik og KOSTRA-gruppe 13. Denne gruppen består av "store kommuner utenom de fire største byene", og omfatter i alt 45 kommuner. Utvalget av kommuner er ellers gjort i dialog med Halden kommune. Agenda Kaupangs egen database for pleie- og omsorgstjenestene: Utvalget av kommunene i denne analysedelen baserer seg på kommuner Agenda Kaupang har arbeidet med tidligere. Sammenligningstall fra Agenda Kaupang: Det er innhentet tall fra andre kommuner i form av pleiefaktor, kompetanseplaner mv. Skriftlig informasjon fra Halden: Regnskap 2013, Budsjett 2014, Økonomiplan Muntlig informasjon fra ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester og deltakerne i ressursgruppa: Det er foretatt intervju med sentrale ledere i kommunen. Deltakerne i ressursgruppa har også gitt nyttig, muntlig informasjon underveis på møtene som er avholdt. R Side144

145 2 Sammenligning med andre kommuner (KOSTRA) 2.1 Innledning Kommuner som inngår i analysen Dette kapitlet analyserer ressursbruken for pleie og omsorg i Halden kommune. En sentral kilde er informasjon om økonomi og tjenester som kommunen selv har rapportert inn til KOSTRA for Følgende kommuner er valgt ut som sammenligningskommuner: Sarpsborg Kongsvinger Ringerike Larvik Lier Gjøvik Gruppe 13 Kommunene er valgt ut i samråd med oppdragsgiver. Det er valgt kommuner med en demografisk sammensetning som ikke avviker for mye fra Haldens. Dessuten er det lagt vekt på å velge kommuner som enten oppdragsgiver eller konsulent fra før av har et visst kjennskap til. Videre er det foretatt en sammenligning med kommunegruppe 13. Rapporteringen i KOSTRA gir nyttig, men ikke så utfyllende informasjon som man kunne ønske. Det er derfor samlet inn ytterligere informasjon fra Halden som er brukt til å supplere resultatene fra KOSTRA. 2.2 Tjenester som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser I henhold til KOSTRA er dette tjenester som gis til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv. Følgende tjenester er omfattet av definisjonen: eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m., transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre personer med funksjonsnedsettelser, frivillighetssentraler, kommunale utgifter til frisør og fotpleie til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp i hjemmet KOSTRA definerer disse tjenestene som kommunale pleie- og omsorgstjenester gitt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og personer med funksjonsnedsettelser med eller uten fast bemanning), som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer pr. uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder) praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål brukerstyrt personlig assistanse avlastning utenfor institusjon omsorgslønn pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester 8 Side145

146 Halden kommune Pleie, omsorg, hjelp og habilitering i institusjon Disse tjenestene er definert som direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer (jf. 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) med heldøgns pleie og omsorg (inkl. dag- og nattopphold samt korttidsopphold [f.eks. rehabilitering og avlastning] på slike institusjoner). Tjenestene omfatter også servicefunksjoner som kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler samt administrasjon/ledelse av institusjonen inventar og utstyr. Inntekter av oppholdsbetaling. Utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under denne funksjonen. Institusjonslokaler Forvaltning, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). 2.3 Analyse av utgiftene på kommunenivå I analysen av KOSTRA-tallene vil vi først vise hvor store andeler av kommunens netto driftsutgifter som går til de ulike hovedtjenestene. Dette fremgår av figur 2.1. Tallene er korrigert for befolkningens sammensetning og behov innenfor hvert av de aktuelle områdene. Med korrigert innbygger menes her at det er foretatt korrigeringer for ulikheter i befolkningens sammensetning. I oversikten vil antallet relevante innbyggere variere ut fra hvem som utgjør målgruppen for tjenesten. Innenfor barnehage og undervisning er det f.eks. korrigert for antall barn i alderen 0-5 år, og antall barn/unge i alderen 6-15 år. For administrasjon, sosial, helse, pleie og omsorg er det foretatt korrigeringer ut fra det delkriteriesystemet som lå til grunn for kommunenes inntektssystem i For pleie og omsorg tas det bl.a. hensyn til antallet eldre over 67 år, antallet eldre 80 år og over og antallet psykisk utviklingshemmede. Figur 2.1 gir et godt bilde av hvordan kommunene prioriterer de ulike tjenestene i forhold til hverandre. R Side146

147 Figur 2-1 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger etter hovedformål Av figuren fremgår det at Haldens samlede netto driftsutgifter ligger på et høyt nivå i vår sammenligning. Sammenligningen viser at driftsutgifter innenfor de ulike formålene varierer mellom kommunene. Når det gjelder pleie og omsorg, har Halden det høyeste utgiftsnivået. Når det gjelder helse inkludert samhandling, ligger også Halden høyest av samtlige i sammenligningen. 2.4 Pleie og omsorg Tjenestene som inngår i analysen Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser (234) Tjenester til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, utviklingshemming mv., eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for personer med utviklingshemming mv., aktivisering av barn med funksjonsnedsettelse utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, andre dagaktivitetstilbud, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, velferdsteknologiske innretninger som trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av teknologien, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, vask av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og personer med funksjonsnedsettelser, frivillighetssentraler, frisør og fotpleie til eldre og personer med funksjonsnedsettelser. Helse- og omsorgstjenester i institusjon (253) Helse- og omsorgstjenester i institusjon er direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med helse- og omsorgstjenester i institusjon, aldershjem og sykehjem, inneholder i tillegg også tilbud i "institusjon" med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig, herunder avlastningsbolig). Det er justert for inntekter fra egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 10 Side147

148 Halden kommune I tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag- og nattopphold samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning. Omfatter også servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri, aktivitør. Medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar og utstyr, administrasjon/ledelse av institusjonen (forutsetningen er at eventuelle ledere ved avdelinger/poster ikke har fullstendig lederansvar), inntekter av oppholdsbetaling, utgifter til hjelp i og betjening av avlastningsboliger, betalinger utskrivningsklare sykehuspasienter. Institusjonslokaler (261) Institusjonslokaler er forvaltning, leie, drift og vedlikehold av institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg (f.eks. vaktmester, energi, vedlikehold, kapitalkostnader). Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende (254) Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende er praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål, brukerstyrt personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, helsetjenester i hjemmet, herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid). Inntekter fra egenandel for praktisk bistand og opplæring, jf. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 2 hører også til funksjon Kostnadsanalyse av pleie- og omsorgstjenestene samlet sett Tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren gis i hovedsak til personer over 67 år og til personer med funksjonsnedsettelser. Våre drøftinger er knyttet til hva nøkkeltallene betyr for Halden, herunder om forskjellene kan indikere at kommunen har noe å hente på å forbedre, endre og effektivisere sin ressursbruk. Vi gjør oppmerksom på at alle tall i denne delen av analysen inkluderer personer med funksjonsnedsettelser. Dette har sin årsak i at KOSTRA ikke skiller mellom ulike typer brukere av tjenestene Behov for pleie- og omsorgstjenester I figur 2.2 viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Halden og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt åtte ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis år, år og 90 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Disse fire kriteriene samt et vektet kriteriesett for pleie og omsorg totalt, vises derfor i figuren. R Side148

149 Figur 2-2 Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Halden er 109,6 % av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene spenner fra 88,1 % i Lier til 115,9 % i Kongsvinger. Gjennomsnittet for gruppe 13 ligger på 95 %. Kriteriesettet er et verktøy for KMDs rammetildeling av frie midler til kommunene, men er ikke nødvendigvis førende for hvordan kommunene prioriterer sine egne budsjetter Prioritering av pleie- og omsorgstilbudet Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi forvente at Halden har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landet og enkelte av sammenligningskommunene. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfor. Figur 2.3 viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet. 12 Side149

150 Halden kommune Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KMDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet Kroner pr. innbygger Halden 13 Sarpsb org 13 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov Kongsv inger 13 Ringeri ke 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Grupp e Figur 2-3 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr. innbygger, ser det ut til at Halden har et høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg. Når vi justerer for innbyggergrunnlaget, ser vi at bildet endrer seg noe, men tendensen er den samme Strukturen i tilbudet styrkeforholdet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie og omsorgssektoren, er fordelingen av ressursene mellom hjemmebaserte tjenester og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. På dette området arbeider de fleste kommuner ut fra et prinsipp om at tjenesten bør gis på laveste effektive omsorgsnivå, og at brukeren bør bo i eget hjem så lenge som mulig. Vi skal i denne rapporten se om det er forskjeller i kostnader knyttet til vektleggingen kommunene har gjort av hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samt tilbud til aktivisering av eldre. R Side150

151 Figur 2-4 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene prioriterer institusjonsomsorg 1, aktivisering og hjemmebaserte tjenester noe ulikt. Halden har samlet sett utgifter til pleie og omsorg på kr pr. korrigerte innbygger. Dette er høyest blant sammenligningskommunene. Når det gjelder pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon, viser tabellen at Halden ligger høyt blant sammenligningskommunene. Vi gjør oppmerksom på at KOSTRA legger kostnader til barnebolig og avlastning inne i disse tallene. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten. Når det gjelder aktivisering av eldre og personer med funksjonsnedsettelser, ser vi at Halden er på et mellomnivå blant sammenligningskommunene. Spesielt høyt ligger imidlertid Halden når det gjelder pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. Vi gjør oppmerksom på at tjenester til utviklingshemmede og psykisk helsearbeid er hjemlet under hjemmebaserte tjenester i KOSTRA. Dette kommer vi tilbake til senere i rapporten Produktivitet tjenesten samlet sett Strukturen i tjenestetilbudet sier noe om hvordan tjenestene er prioritert i forhold til hverandre. I dette avsnittet vil vi se nærmere på tilgjengelige data vedrørende ressursutnyttelsen innenfor hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg samlet. 1 I Halden kommunes rapportering av institusjon i 2013 i KOSTRA er det flere feil. Dette er rettet opp i 2014-rapporteringen og er justert på korrekt måte i databasegjennomgangen senere i rapporten. 14 Side151

152 Halden kommune Figur 2-5 Kommunale driftsutgifter pr. bruker for hele pleie- og omsorgstjenesten Sammenligningen viser at driftsutgifter pr. bruker av pleie- og omsorgstjenestene var på et høyt nivå Dekningsgrad tjenestene samlet sett Erfaring viser at eldre 80 år og over mottar en stor del av ressursene innen omsorgstjenestene. I figur 2.7 viser vi hvordan dekningsgraden for innbyggere 80 år og over fordeler seg. Figur 2-6 Dekningsgrad for tjenestene samlet sett aldersgruppen 80 år og over R Side152

153 Halden har sammen med Ringerike og Gjøvik den største andelen av innbyggere 80 år og over som mottar pleie- og omsorgstjenester i denne sammenligningen. Det er spesielt brukere i bolig med heldøgns bemanning som trekker opp andelen her Institusjonstjenesten Brutto driftsutgifter pr. kommunal plass Institusjonstjenesten omfatter utgifter til pleie og omsorg i institusjoner, inklusive korttidsopphold. Sammenligningen inkluderer alle utgifter knyttet til drift av institusjonen, dvs. ressursinnsats til pleie og omsorg, renhold, kjøkken, vaktmestertjenester, drift av bygninger m.m Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Kroner pr. plass Kongsvinger Halden 13 Sarpsborg Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Drift Pleie Figur 2-7 Brutto driftsutgifter i institusjon pr. kommunal plass Figuren viser at det er forskjell mellom kommunene når det gjelder kostnadene til drift av plassene. De forskjellene som har størst betydning, er i hovedsak knyttet til pleiekostnader, og ikke til bygningsdrift. Vi ser likevel at utgifter til drift varierer mellom kommunene. Halden er på et mellomnivå når det gjelder brutto driftsutgift pr. institusjonsplass. 2.5 Samhandling Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA Vi har definert følgende KOSTRA-funksjoner som samhandling: Medfinansiering somatiske tjenester (255) Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun iht. helse- og omsorgstjenesteloven Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten skal føres under art 400. Utgifter til utskrivningsklare pasienter ( 11-4) skal ikke føres på denne funksjonen, men på funksjon Side153

154 Halden kommune Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten (256) Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Som følge av samhandlingsreformen vil det fra 2016 bli en plikt å tilby døgnopphold til personer med behov for akutthjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Overføringene fra de regionale helseforetakene knyttet til døgnopphold for øyeblikkelig helsehjelp skal føres som inntekt på denne funksjonen Behov for tjenester Staten har utarbeidet egne kriterier for rammefinansiering av samhandlingsoppgaven. Vi har beregnet verdiene for de ulike kommunene, og fremstilt behovsberegningen i neste figur. Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Figur 2-8 Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel 140 % Medfinansiering 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Halden 13 Sarpsborg 13 Kongsvinger 13 Behov for samhandlingsmidler Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Lier 13 Gj.snitt landet utenom Oslo år 96 % 99 % 88 % 89 % 95 % 106 % 106 % 101 % år 94 % 96 % 89 % 95 % 91 % 97 % 97 % 97 % år 108 % 104 % 119 % 113 % 112 % 103 % 103 % 102 % år 111 % 111 % 133 % 112 % 115 % 99 % 99 % 104 % år 123 % 109 % 116 % 125 % 118 % 82 % 82 % 103 % over 90 år 116 % 98 % 93 % 117 % 128 % 72 % 72 % 101 % Samhandling 107,6 % 104,1 % 111,9 % 109,3 % 108,9 % 96,3 % 96,3 % 101,5 % Behovsberegningen baseres på en ren aldersfordeling. Man har f.eks. ikke lagt vekt på at omsorgsbehovet kan komme tidligere dersom dødeligheten er stor, slik som ved tildeling av midler til omsorg. Fra figuren ser vi at dette innebærer at kommuner med høyere andel innbyggere over 67 år, har høyere behov. Det innebærer at Halden kommune har et beregnet behov over landsgjennomsnittet pr. innbygger (107,6 %). I neste figur har vi vist hvor mye kommunen bruker til finansiering av innleggelser i sykehusenes somatiske avdelinger. Overgangsordningene vises også i figuren. R Side154

155 Netto driftsutgifter til samhandlingstiltak pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KRDs kriterier for medfinansiering (samhandling) Vi har ikke trukket fra kompenasjon til kommuner med historsik høyt sykehusforbruk Kroner pr. innbygger Halden 13 Sarpsborg 13 Kongsvinge r 13 Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Pr innbygger Pr innbygger justert for behov Figur 2-9 Netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av sykehusinnleggelser Figuren viser at Halden kommune bruker mindre enn gjennomsnittet på pasienter ved sykehusene. Dette er en trend som har vært over år, og tyder på at Halden kommune arbeider målstyrt for at bruk av sykehustjenester skal være lavest mulig. Som en del av samhandlingsreformen ble det i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de somatiske pasientene, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter med somatiske sykdommer. Regjeringen har besluttet å avvikle kommunal medfinansiering fra og med Side155

156 Halden kommune 3 Helse 3.1 Tjenester som inngår i området helse i KOSTRA I henhold til KOSTRA blir følgende utgifter normalt sett rapportert under området kommunehelse: Funksjon 232: Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste Her inngår all helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for eldre og helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste. Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse og sosial Under denne funksjonen hører miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste, smittevern og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven, sosialt forebyggende arbeid som bevilgningsfunksjon/skjenkekontroll, forebyggende edruskapsarbeid, krisesentre og utekontakt. Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Her føres utgifter til leger med og uten driftsavtale og kommunalt ansatte leger, sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor, legevakt, fysioterapi, ergoterapi, inklusiv fysioterapeuter og ergoterapeuter. Under 241 har Halden også ført utgifter til psykisk helseteam og ambulant team. Dette utgjør ca. 10 mill. kr 2. Psykisk helsearbeid har vært et satsningsområde for flere kommuner, gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Forebyggende psykisk helsearbeid og tjenestetilbudet som ytes til brukere med psykiske lidelser befinner seg mellom flere KOSTRAfunksjoner og lar seg ikke identifisere som en egen tjeneste gjennom KOSTRA. 3.2 Kommunenes behov for helsetjenester Halden kommunes behov for helsetjenester, slik som definert ovenfor, er 93,6 % av landsgjennomsnittet. Se neste figur. 2 Artene og er ført under helse. Disse kostnadene føres i flere kommuner under pleie og omsorg. R Side156

157 Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (100 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel Helse 180 % 160 % 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Halden 13 93,6 % 91,6 % Sarpsbo rg 13 Kongsvi nger 13 98,4 % 97,2 % Ringeri ke 13 Larvik 13 90,6 % Lier 13 95,2 % 93,2 % 92,9 % Gjøvik 13 Gruppe år (34,49 prosent) 97 % 98 % 91 % 92 % 96 % 104 % 94 % 102 % år (44,81 prosent) 98 % 99 % 99 % 101 % 98 % 100 % 99 % 99 % Basistillegg (5,68 prosent) 40 % 22 % 67 % 40 % 27 % 48 % 40 % 30 % Sone (4,78 prosent) 61 % 60 % 148 % 102 % 53 % 61 % 80 % 60 % Nabo (4,78 prosent) 111 % 72 % 104 % 153 % 82 % 72 % 93 % 70 % Dødlighet (5,46 prosent) 104 % 110 % 129 % 112 % 101 % 101 % 107 % 100 % Helse 93,6 % 91,6 % 98,4 % 97,2 % 90,6 % 95,2 % 93,2 % 92,9 % Figur 3-1 Kommunenes behov for helsetjenester Helsetjenestebehovet i Halden ligger dermed under gjennomsnittsbehovet. Befolkningskomponentene ligger like under landsgjennomsnittet for alle kommunene. 3.3 Prioritering Kommunenes prioritering av helsetjenester uttrykkes gjennom netto driftsutgifter pr. innbygger. Sammenligningskommunenes prioriteringer kan leses i etterfølgende figur. Netto driftsutgifter til helsetjenester pr. innbygger og pr. innbygger justert ut fra kriteriene for utgiftsbehov i inntektssystemet Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 0 Halden 13 Sarpsbor g 13 Kongsvin ger 13 Ringerik e 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Figur 3-2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og justert ut fra utgiftsbehov 20 Side157

158 Halden kommune Sammenligningen forteller oss at Halden kommune har et netto utgiftsnivå til helsetjenester som både før og etter korreksjon for behov ligger over gjennomsnittet i gruppe 13. Alle sammenligningskommunene har lavere netto driftsutgifter enn Halden. Samtidig vil vi presisere at utgifter til ambulant psykisk helsearbeid er ført under 241. Kommunene kan velge å føre dette under helse eller pleie og omsorg. De fleste fører disse utgiftene under pleie og omsorg. Dette utgjør ca. 10 mill. kr. Dersom disse kostnadene trekkes ut, blir netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov ca. kr Det vil da kun være Larvik og Gjøvik som har høyere kostnader til formålet enn Halden. 3.4 Årsverk kommunehelsetjenesten I figuren nedenfor gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Halden kommune sammenlignet med de andre kommunene. Antall årsverk leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter helsesøstre og jordmødre i forhold til befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet Årsverk pr. aktuelle innbyggere Halden 13 Sarpsborg 13 Kongsvinger 13 Ringerike 13 Larvik 13 Lier 13 Gjøvik 13 Gruppe Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,5 10,7 9,0 8,0 9,9 7,4 10,6 9,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 7,4 7,3 9,4 9,5 8,7 8,2 12,9 8,7 Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse+plo) 2,2 2,4 3,0 2,3 1,9 1,9 3,9 3,3 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 6,0 6,2 6,0 5,8 5,6 3,6 5,3 5,8 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon 232 3,4 4,3 0,0 3,7 1,6 0,0 1,7 4,0 Figur 3-3 Årsverk pr innbyggere til ulike helsetjenester og jordmødre pr fødsler i 2013 Halden synes å ha en relativt god dekning av helsepersonell for alle kommunale helsetjenester. Legedekning i sykehjem er ført under pleie og omsorg (funksjon 253). Dersom vi bruker gjennomsnittet for gruppe 13 som målestokk, ser vi at Halden kommune har god dekning av legeårsverk litt under snittet dekning av fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten gjennomsnittlig nivå når det gjelder ergoterapeuter 3 over snittet dekning for helsesøsterårsverk moderat dekning av jordmor-årsverk Av figuren ser vi også at de kommunene som har lavere kostnader, også har lavere dekning - særlig av leger og fysioterapeuter. 3 Tallene avviker noe i forhold til opplysninger vi har fått fra Halden, som hadde 5 årsverk ergoterapi i 2013 R Side158

159 3.5 Driftsutgiftene fordelt på ulike tjenesteområder En nærmere analyse av hvordan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene fordeler seg på de tre tjenesteområdene som er nevnt innledningsvis, kan være nyttig. Det gir nærmere kunnskap om hvordan ressursene er fordelt og om kommunen har opplagte innsparingsmuligheter eller behov for styrking av noen av områdene. En slik oversikt er presentert i neste figur. Figur 3-4 Netto driftsutgifter pr. innbygger til ulike helsetjenester Helsetjenesteområdet diagnose, behandling og rehabilitering er det mest ressurskrevende av kommunenes helsetjeneste. Halden kommune har høyere driftsutgifter til dette området enn alle de øvrige kommunene. Forebyggende arbeid, helse og sosial er det minst ressurskrevende av de helsetjenestene som inngår i figuren ovenfor. Her har Halden et moderat nivå. Halden har de høyere utgifter til forebygging, skole og helsestasjonstjeneste enn det vi finner i de andre kommunene. 3.6 Haldens prioritering av tjenester innen pleie og omsorg Dataene i KOSTRA er ikke alene nok til å konkludere rundt Haldens prioriteringer av tjenester innen pleie og omsorg. For å gjøre et ytterligere dypdykk har Agenda Kaupang utviklet en database hvor vi manuelt innhenter informasjon for kommunene vi har oppdrag i. Den videre sammenligningen vil derfor være blant kommuner vi har gjort tilsvarende analyser i. I analysen nedenfor har vi tatt utgangspunkt i KOSTRA-funksjonene 234 Aktiviseringsog servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 254 Helseog omsorgstjenester til hjemmeboende, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon og 261 Institusjonslokaler. Tjenester og budsjett knyttet til andre funksjoner er ikke tatt med i denne analysen. F.eks. gjelder dette tjenester til brukere i kategorien psykisk helse under 18 år. Disse kan eksempelvis være ført på helsestasjonene og har da KOSTRA-funksjon 232 og/eller Side159

160 Halden kommune Kommunene som er valgt ut fra databasen er: Lørenskog Ringerike Askøy Nes (Akershus) Elverum Lier Sammenligningene omhandler antall brukere og kostnader pr. bruker for likartet tjeneste. Vi har tatt utgangspunkt i både brutto og netto driftsutgifter for kommunene i sammenligningene. Brutto driftsutgifter er de totale utgiftene, netto driftsutgifter er totale utgifter fratrukket inntekter knyttet til formålet Sammenligningsgrunnlaget I sammenligningen har vi gjennomført sammenstilling av tre brukergrupper: personer med funksjonsnedsettelser, psykisk helse og tjenestene til eldre. Når det gjelder antall brukere pr. innbygger totalt i kommunene, kan forskjellene som avdekkes skyldes flere forhold: Forskjell i antall innbyggere med eksempelvis funksjonshemming, og forskjell i behov for bistand Forskjell i tjenestetilbud til brukere med likartet behov Vi har i dette prosjektet ikke hatt mulighet til å vurdere betydningen av forskjellen i andel brukere og deres behov. Det betyr at forskjellen i antall brukere pr. innbygger kan skyldes begge forhold. For å få mest mulig ut av tallmaterialet har vi valgt å dele brukerne i to grupper, over og under 18 år, innenfor tjenester til personer med funksjonsnedsettelser og psykisk helse. Ressursene er koblet til de to gruppene brukere. Ikke alle kommunene som har vært med i sammenligningen, har hatt dette skillet, men vi har beregnet kostnadene på de to aldersgruppene Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen kommunens pleie- og omsorgstjenester Den andelsmessige fordelingen av kommunens netto utgifter til pleie og omsorg er basert på data innhentet direkte fra kommunen. Til personer med funksjonsnedsettelser over 18 år benytter Halden 25,6 % av rammen innen området, og for dem under 18 år utgjør andelen 2,6 %. Når det gjelder tjenester innen psykisk helse, er andelen 2 %, og alt benyttes til brukere over 18 år. Andelen som benyttes til hjemmebasert omsorg til eldre, utgjør 26,9 %. Andelen av ressursene benyttes til institusjonstjenester, i hovedsak for eldre utgjør 23,1 %, og andelen til brukere i bolig med heldøgns bemanning utgjør 17,3 % I neste figur ser vi hvordan ressursbruken benyttes innenfor kommunens pleie og omsorg. R Side160

161 Hvor stor andel av netto driftsutgifter til Pleie og omsorg går til ulike brukere? 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg 23,1 % 18,7 % 23,3 % 18,5 % 27,5 % 24,1 % 23,9 % Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg 17,3 % 1,3 % 8,9 % 8,8 % 0,0 % 0,2 % 14,3 % Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud 26,9 % 49,6 % 39,8 % 40,2 % 48,3 % 52,3 % 24,6 % Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år) 2,0 % 4,7 % 2,7 % 3,9 % 4,3 % 3,8 % 8,5 % Psykisk helsearbeid Barn under 18 år 0,0 % 0,6 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,0 % Funksjonshemmede Voksne år andre 25,6 % 20,5 % 19,4 % 16,9 % 16,0 % 16,3 % 18,8 % Funksjonshemmede Voksne år Vertskommunebrukere 2,5 % 0,0 % 3,4 % 11,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Funksjonshemmede Barn under 18 år 2,6 % 4,6 % 2,4 % 0,7 % 3,9 % 3,1 % 9,9 % Figur 3-5 Andelsmessig fordeling av netto driftsutgifter innen pleie og omsorg Figuren viser at andelen varier mellom kommunene. Med unntak av Halden bruker alle kommunene den største andelen på i hovedsak eldre i institusjon. Andelsmessig bruker Halden en litt større andel enn de andre på hjemmebaserte tjenester, som pleie, rehabilitering og omsorg til i hovedsak eldre, samt på tilbud med heldøgns bemanning til eldre Behov for bistand På grunnlag av IPLOS har vi sett hvor stor andel av brukerne av pleie- omsorgstjenester som har stort behov for bistand. Vi har nedenfor laget en oversikt over brukere med behov for bistand etter alder, inndelt som på figurene ovenfor. Hvor omfattende er bistandsbehovet Prosent Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av brukere (%) som har gjennomsnittlig bistandsbehov Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 23,1 19, ,4 22,9 26,1 37,8 28,8 30,2 34,5 45,5 30,7 33,4 39,1 52,1 43,8 31,5 25,1 46,4 40,5 Figur 3-6 Behov for tjenester ut fra IPLOS kartlegging 24 Side161

162 Halden kommune Av figuren ser en at det er en viss forskjell i brukernes behov for hjelp fra kommune til kommune. I Halden er andelen med omfattende omsorgsbehov på 23,1%. Det er kun Lørenskog og Elverum som har registrert færre brukere med omfattende bistandsbehov enn Halden. De andre kommunene har registrert flere brukere med mer omfattende bistandsbehov enn Halden. Når det gjelder andel brukere med gjennomsnittlig bistandsbehov har Halden den nest høyeste andelen. Det er kun Nes som har en høyere andel her. Andel brukere med noe/avgrenset bistandsbehov er på et gjennomsnittlig nivå blant sammenligningskommunene. Gjennomgang av IPLOS data tyder på at Halden kommune ikke har flere brukere med omfattende behov enn det de andre kommunene i utvalget har Brukere og plasser I neste figur viser vi hvor mange brukere/plasser kommunen har innenfor de ulike tjenestene. Antall brukere/plasser er korrigert for behov. Antall brukere/plasser pr innbyggere totalt pr. innbygger justert for behov 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg 26,4 36,0 24,7 25,1 27,3 23,3 25,2 Andre brukere, i hovedsak eldre Sykehjem 7,8 8,4 5,9 6,6 8,1 0,0 4,7 Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år) 7,9 10,5 4,0 6,6 14,3 3,7 10,9 Psykisk helsearbeid Barn under 18 år 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 0,0 1,1 Funksjonshemmede Voksne år 4,9 3,3 3,9 5,7 3,3 11,5 4,0 Funksjonshemmede Barn under 18 år 2,2 0,6 1,4 1,5 1,0 2,3 6,0 Figur 3-7 Antall brukere/plasser pr. innbygger justert for behov. Figuren viser at andre brukere, i hovedsak eldre, er på et mellomnivå i Halden kommune. Når det gjelder eldre i sykehjem, ligger Halden i øvre del av midtsjiktet. Halden kommune har et gjennomsnittlig ressursnivå til psykisk helsearbeid til voksne. Ingen av kommunene har registrert tjenester til psykisk helsearbeid til brukere under 18 år under pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder antall brukere som er funksjonshemmede, har Halden kommune det tredje høyeste nivået på brukere både under og over 18 år Netto driftsutgifter pleie og omsorg I neste tabell viser vi netto driftsutgifter til pleie og omsorg. R Side162

163 Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Andre brukere, i hovedsak eldre Andre tjenester - pleie, rehabilitering og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Bolig med heldøgns pleie- og omsorg Andre brukere, i hovedsak eldre Institsjonstilbud Psykisk helsearbeid Voksne (over 18 år) Psykisk helsearbeid Barn under 18 år Funksjonshemmede Voksne år andre Funksjonshemmede Voksne år Vertskommunebrukere Funksjonshemmede Barn under 18 år Figur 3-8 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger, korrigert for behov. Tabellen viser at Halden ligger på et høyt nivå når det gjelder netto driftsutgifter til både eldre og yngre brukere. Sammenlignet med de andre kommunene har Halden lave netto driftsutgifter til psykisk helsearbeid 4 og høye kostnader til personer med funksjonsnedsettelser. Dersom kostnadene ført under artene og som nå er ført under helse og som utgjør ca. 10 millioner kroner - føres under pleie og omsorg, øker andelen til psykisk helsearbeid fra kr 345 pr. innbygger til kr 776 pr. innbygger. Dersom en legger dette til grunn, har Halden kommune en relativt høy andel ressurser til denne brukergruppen. Når det gjelder utgifter til andre brukere, i hovedsak eldre, er dette tjenester til ambulante hjemmetjenester som hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er imidlertid også utgifter til omsorgslønn, personlig assistanse og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Hjemmetjenester, i hovedsak til eldre I neste tabell viser vi årsverk pr innbyggere korriget for behov knyttet til praktisk bistand og hjemmesykepleie. 4 Psykisk helsearbeid ført under artene og er ført under helse. Disse kostnadene føres under pleie og omsorg i flere kommuner. 26 Side163

164 Halden kommune Årsverk pr innbygger korrigert for behov 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Praktisk bistand Egen regi 0,3 0,4 0,4 0,3 0,5 0,4 0,4 Hjemmesykepleie Egen regi 2,6 2,3 3,8 4,7 4,2 3,5 2,3 Figur 3-9 Årsverk hjemmetjenesten Tabellen viser at Halden har prioritert både praktisk bistand og hjemmesykepleie noe lavere enn de andre kommunene, foruten Lørenskog. Det er samtidig viktig å presisere at Halden kommune har andre ambulante tjenester. Disse er i stor grad ført under tjenester til funksjonshemmede. Når det gjelder utgifter til andre brukere, i hovedsak eldre, er dette som nevnt tidligere tjenester til ambulante hjemmetjenester som hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er imidlertid også utgifter til omsorgslønn, personlig assistanse og BPA, og viser at denne andelen er høy Dekningsgrad heldøgns omsorg Dekningsgrad heldøgns pleie og omsorg omfatter tilbud i sykehjem og omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Dette er hovedsakelig tilbud til de eldre innbyggerne i kommunen. Neste figur viser hvordan denne andelen fordeler seg mellom kommunene i utvalget. R Side164

165 Plasser pr innbygger 80 år og over 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Lørenskog Halden Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Bolig med heldøgns pleie- og omsorg eldre 166,8 16,5 49,9 125,8 0,0 0,0 101,0 Sykehjem 123,2 202,2 119,1 193,4 175,6 173,8 130,9 Figur 3-10 Dekningsgrad heldøgns omsorg Figuren viser at Halden kommune har lav andel plasser til sykehjem med hensyn til antall innbyggere i kommunen 80 år og eldre. Samtidig viser figuren at kommunen har høy andel boliger med heldøgns pleie og omsorg til samme aldersgruppe. Samlet sett har Halden nest høyest dekningsgrad i sammenligningen Personer med funksjonsnedsettelser Vi starter sammenligningen med å vise hvordan netto driftsutgifter fordeler seg når vi justerer pr. innbygger og for andelen innbyggere i Halden kommune med registrert diagnose psykisk utviklingshemming (PU) over 16 år Netto driftsutgifter funksjonshemmede Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Pr. innbygger korrigert for behov Til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Til voksne pr innbygger år Figur 3-11 Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser 28 Side165

166 Halden kommune Figuren viser følgende: Når vi justerer driftsutgiftene til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger korrigert for behov, har Halden de høyeste kostnadene til brukergruppen. Når vi justerer driftsutgiftene pr. innbygger justert for andel PU-brukere over 16 år, har Halden enda høyere kostnader til brukergruppen. Kostnadene til funksjonshemmede over 18 år er høy, og kostnadene til funksjonshemmede under 18 år er moderate. Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser under 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur viser vi netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger under 18 år, fordelt på ulike typer tjenester. Netto driftsutgifter 5000 funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til barn og unge pr. innbygger 0-17 år Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Støttekontakt Andre helse- og omsorgstjenester utført i hjemmet Omsorgslønn Avlastning - familier Ikke i egen regi Avlastning - familier Egen regi Avlastning - bolig Ikke i egen regi Avlastning - bolig Egen regi Barnebolig driftet av andre Barnebolig egen regi Figur 3-12 Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger under 18 år Figuren viser følgende: Kostnader til tjenester varierer mellom kommunene Halden skiller seg ut ved at en kjøper de fleste tjenester til brukergruppen Utgiftene til brukergruppen er på et mellomnivå i sammenligningen. Lier har de høyeste kostnadene Tjenester til personer med funksjonsnedsettelser over 18 år Netto driftsutgifter pr. innbygger I neste figur ser vi netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger i alderen år. Vi presiserer at én bruker kan ha flere tilbud, f.eks. både avlastning og støttekontakt. R Side166

167 Netto driftsutgifter funksjonshemmede (inkl tilskudd ress.krev brukere) Til voksne pr innbygger år Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Trygghetsalarm Matombringing Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter Andre dagtilbud Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi Arbeids- og aktivitetstilbud Egen regi Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Avlastning - familier Ikke i egen regi Avlastning - familier Egen regi Avlastning - bolig Ikke i egen regi Avlastning - bolig Egen regi Bofellesskap kjøp Bofellesskap egen regi Figur 3-13 Netto driftsutgifter til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger år Figuren viser følgende: Halden har et høyt kostnadsnivå til brukergruppen De høyeste kostnadene til brukergruppen i forhold til andre kommuner er i bofellesskap i egenregi, avlastning ikke i egenregi, omsorgslønn BPA og arbeidsog aktivitetstilbud i egenregi Samlet sett har Halden de høyeste utgiftene pr. innbygger til personer med funksjonsnedsettelser pr. innbygger år. I hovedsak er dette utgifter til bofellesskap i egenregi. 30 Side167

168 Halden kommune 4 Analyse og vurderinger 4.1 Overordnet organisering Øverste administrative leder i Halden kommune er rådmannen. Rådmannen har en egen stab, som inneholder funksjonene politisk sekretariat kommunikasjon og service juridisk Halden kommune har en organisasjon som er bygd opp av kommunalavdelinger. Kommunen har følgende kommunalavdelinger ut over stab og støttefunksjoner: Undervisning, oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk Organiseringen av Halden kommune kan skisseres som vist i neste figur: Organisering Halden kommune Rådmann Stab Støttefunksjoner Teknisk Undervisning og oppvekst Helse og omsorg NAV Figur 4-1 Organisering Halden kommune 4.2 Organisering av helse- og omsorgstjenestene Kommunalavdelingene produserer tjenester til kommunens innbyggere. Helse og omsorg består av følgende deltjenester: Administrasjon helse og omsorg Omsorgsboliger Sykehjem Koordinerende fellestjenester Basistjenester Behandlende tjenester Samlokaliserte boliger Hjemmebaserte tjenester Organiseringen av helse og omsorg kan skisseres som vist i neste figur. R Side168

169 Organisering Helse og omsorg Kommunalsjef Stab./konsulenter Omsorgsboliger Sykehjem Koordinerende fellestjenester Basistjenester Samlokaliserte boliger Hjemmesykepleie og praktisk bistand Omsorgsboliger/ trygdeboliger Sykehjem (4 sykehjem)) Rehabilitering og aktivitet Rus/Psykiatri Behandlende tjenester 17 boliger Hjemmesykepleie (4 områder) Karrestad eldrebolig Ergo/fysio Dagtilbud FUH Korttidslager Bolig psykiatri Legevakt Miljøarbeidertjenesten Praktisk bistand Dagtilbud Rusteam Kommunelege/ helsekonator Psykiatriteam Kommunalt lege kontor Ambulant team Fengselshelsetjensten Aktivitetssenter psykiatri Figur 4-2 Organisering helse og omsorg, Halden kommune 4.3 Datasystemer Innen helse og omsorg benytter en fagsystemet Gerica til pasientadministrasjon og logistikk. Kommunen opplever at en har et potensial for å effektivisere bruken av databaserte systemer innen pleie og omsorg. Dette gjelder Gerica, og Visma inn mot administrative oppgaver. 4.4 Utvikling i demografi innen pleie og omsorg Halden kommune er i en situasjon hvor en har hatt en jevn vekst innen pleie- og omsorgstjenestene. I neste figur viser vi hvordan utviklingen i delsektorene grunnskole, helse, pleie og omsorg og befolkningen samlet har utviklet seg, og prognosene fremover. 32 Side169

170 Halden kommune Yngre og eldre eldre, behov for PLO 2014 = Halden år år 90+ år Behov Pleie og Omsorg Figur 4-3 Beregnet behov for tjenester i Halden fra I årene fremover er det spesielt antall yngre eldre i alderen år som ser ut til å vokse. Samtidig tyder prognosene på at antall innbyggere i aldersgruppen år vil falle noe frem til 2017, for deretter å stige markant fra Antall innbyggere i alderen 90 år og eldre har en reduksjon, før en forventer at antallet stiger etter R Side170

171 5 Drøfting og vurdering 5.1 Ressursbruk i forhold til andre kommuner Kostnadsgjennomgangen har vist at kommunens kostnader til pleie og omsorg - som omfatter pleie i hjemmet og i institusjon, bygningsdrift og aktivisering, eldre, funksjonshemmede og psykisk helse - har høye kostnader. Kommunen har spesielt høye kostnader til pleie og omsorg i hjemmet, og noe lavere kostnader i institusjon. Kostnader til yngre funksjonshemmede på et mellomnivå i sammenligningen. Derimot er kostnader til funksjonshemmede i alderen år høyt. Halden kommune har i KOSTRA registrert relativt lave kostnader til psykisk helse. Dette henger sammen med at kommunen har ført deler av disse kostnadene under helse. Når vi legger inn kostnadene ført under helse, er kostnadsnivået moderat. Kommunen har videre lave kostnader til institusjon og høye kostnader til brukere med heldøgns omsorg. Samlet sett har kommunen høye kostnader til hjemmebasert omsorg, men lave kostnader til ambulant hjemmesykepleie og praktisk bistand. Samtidig har kommunen høye kostnader til personlig assistanse og BPA. Når det gjelder utgifter til helse, viser kostnadsgjennomgangen at en også her har høye kostnader. Helsetjenestene er 11 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i gruppen. Halden har relativt høye kostnader til lege/behandling, noe lavere kostnader til forebyggende helse og flere årsverk til lege enn snittet for gruppen. Videre er annet helsepersonell på et relativt normalt nivå. 5.2 Hvor er stordriftsfordelene innen helse- og omsorgstjenestene? Optimal organisering av tjenestene innen helse og omsorg er nært knyttet til sammenhengen mellom utviklingen i kostnader og produksjon. Oversatt til den kommunale hverdagen, betyr det at en oppnår en stordriftsfordel dersom en kan øke antall elever i skolen, antall beboere på avdelingene ved sykehjem eller antall barn i barnehagen uten tilsvarende vekst i bemanningen. Med kostnadseffektiv struktur som mål, vil hensikten være å finne frem til hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen struktur. Mer konkret betyr dette hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen størrelse på grunnenheten. Innen pleie- og omsorgstjenestene gjør turnusordninger sitt til at det skal mange ansatte til for å kunne dekke helgene, og at samarbeid mellom arbeidslag innenfor en turnus kan føre til mindre behov for ansatte til stede spesielt på natt - men også andre tider av døgnet med mindre aktivitet. Dette gjør at det er nattevakt og i noen grad andre vakter utover normal arbeidstid - som i hovedsak kan utnyttes bedre med en struktur med større enheter. Gjennomgangen i Halden viser at det er stor variasjon i størrelse mellom de ulike turnusgruppene innen helse og omsorg. Turnus Innen enheter med døgnkontinuerlig bemanning varierer arbeidsoppgavene og arbeidsbelastningen gjennom døgnet, og dermed varierer også behovet for personer på jobb. Vanligvis er det flest personer på dagvaktene og færrest på nattvaktene i hjemmetjenesten og på sykehjem. I boliger til personer med funksjonsnedsettelser og innen psykisk helsearbeid kan dette bildet være noe annerledes, da brukerne vanligvis er på dagtilbud og ikke til stede i boligen. Senere i rapporten kommer vi tilbake til hvordan disse forholdene er i Halden kommune. Organisering av turnusarbeid omfatter en høy andel deltidsstillinger, og øker antallet ansatte som må til for at bemanningsplanen skal dekkes opp noe som igjen gir utfordringer for kontinuiteten i arbeidet. Dette har innvirkning på hvor stor grunn- 34 Side171

172 Halden kommune enheten bør være og på ledertettenheten. Turnusarbeid har roterende bemanning, som er et motsatt prinsipp til faste lag, som er dominerende i skiftarbeid. Det kan være et hinder for å etablere teamfølelse og godt samarbeid, og medfører ofte økt oppsplitting og fragmentering, ettersom vaktene bemannes med deltidsansatte som sjelden er på jobb. Samtidig gir større grunnenheter det mulig å sikre flere ansatte større stillinger i en turnusgruppe. Vi skal senere i rapporten gå konkret inn i hver deltjeneste for å vurdere hvordan dette er organisert i Halden kommune. Konsekvensen av at tjenestene er organisert med turnusarbeid, setter begrensninger på størrelsen av grunnenhetene, sett i et drifts- og bemanningsperspektiv. Vår gjennomgang viser at størrelsene på turnusgruppene varierer innen pleie- og omsorgstjenestene i Halden kommune. Kommunen forsøker å legge til rette for de ansattes ønsker, både med hensyn til stillingsstørrelse og gjennom turnusplanlegging. Samtidig har en i Halden kommune inngått en samarbeidsavtale med tillitsvalgte når det gjelder lengde på kortvakter. Nedre grense er satt til syv timer, og det er krav om at en ikke skal ha flere enn to kortvakter i en turnusperiode. Dette setter begrensninger på hvordan vaktlengdene kan tilpasses tid på døgnet med mer eller mindre arbeidsbelastning. Vår gjennomgang viser at Halden kommune også har flere vikarer som har arbeidet i samme stilling over tid. Dette utløser flere ansatte med 14-9-krav, som har krav på fast stilling. 5.3 Resultatenheter i pleie og omsorg En resultatenhet innenfor helse- og omsorgstjenestene, der leder har økonomi-, fagog personalansvar, utgjør ofte et tjenesteområde, eller består av delsektorer som hjemmetjeneste, sykehjem, personer med funksjonsnedsettelser og psykisk helse. I større kommuner kan tjenestene derimot være organisert ut fra geografiske soner, med samling av alle deltjenester, og/eller ut fra tjenesteområde. Halden kommune har organisert helse og omsorg i flere virksomheter. Det er ulik størrelse og organisering på disse enhetene Størrelse på resultatenhetene Innen pleie- og omsorgstjenestene i Norge er det stor variasjon i størrelsen på resultatenhetene. Resultatenhetens størrelse har konsekvenser for ledelsens mulighet til å drive tett økonomioppfølging, fagoppfølging og organisering av enhetene. Dette er igjen av betydning for hva en definerer som grunnenhet. Flere og flere kommuner bygger opp sin administrasjon med resultatenheter som tjenesteproduserende enheter, uavhengig av om de har en etatsmodell eller en såkalt tonivåmodell. Formålet er å ha organisatoriske enheter med klart definert ansvar og myndighet, stimulere ledere og medarbeidere til målrettet arbeid og at beslutninger fattes på rett nivå. RO-senteret gjennomførte i 2004 en sammenligning av ledertettheten i pleie- og omsorgstjenestene og skolesektoren 5. Undersøkelsen viste at innen pleie og omsorg har en leder i gjennomsnitt ansvar for 36,3 personer, som utfører 22 årsverk 6. Til sammenligning viser tallene innen skolesektoren en størrelse på 17,3 personer, som utfører 13,5 årsverk. En faktor som også spiller inn, er leders kontrollspenn. Dersom en leder har ansvar for et for høyt antall ansatte, kan de ansatte på utøvende nivå oppleve å være uten daglig 5 Ledertetthet i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste sammenlignet med skolesektoren 6 Leder i denne sammenheng har ansvar for økonomi, fag og personale R Side172

173 leder. Dette vil vi komme nærmere tilbake til senere i rapporten, når vi gjennomgår deltjenestene i detalj. Dersom lederspennet er for stort for den aktuelle leder, vil det nesten alltid etablere seg subkulturer med uformelle ledere 7. Det betyr at et stort lederspenn kan tvinge frem et underliggende ledernivå som har ansvar for den daglige oppfølgingen av ansatte. Dette forsterkes dersom leder ikke er til stede i egen avdeling. Dersom leder ikke mestrer lederspennet, er det fare for at faglige og økonomiske avgjørelser tas av andre personer enn dem som har det formelle ansvaret. Dette er et forhold vi vil komme tilbake til senere i rapporten, da det har betydning for hvordan Halden styrer de største avdelingene i fremtiden. 5.4 Grunnenheter i pleie- og omsorgstjenestene Uavhengig av organisasjonsalternativene er det allmenn enighet om at den enkelte institusjon/enhet i hjemmetjenesten/omsorgsbolig har en definert totalressurs og en klart definert oppgave. Spørsmålet er om det er formålstjenlig å definere grunnenheten som en mindre enhet enn disse. Her er det en ulikhet hva gjelder omsorgsboliger, hjemmetjeneste og sykehjem. Det skyldes at et sykehjem ofte består av flere avdelinger med egne turnusgrupper, hjemmetjenesteområdet består av flere soner/- avdelinger, mens en omsorgsbolig oftest består av en turnusgruppe for hver grunnenhet. Halden har i dag valgt å organisere tjenestene inn i enheter. Hver enhet ledes av enhetsleder. Enhetene er delt inn i avdelinger, og som vi har vist varierer disse i størrelse. En resultatenhet kan bestå av mange ulike enheter på et lavere nivå enn resultatenhetsnivå. Dette gjelder eksempelvis avdelinger på sykehjem, boenheter innen tjenester til personer med funksjonsnedsettelser, soner innen hjemmebasert omsorg mv. Ut fra forholdene knyttet til drifts- og bemanningsperspektiv, er det hensiktsmessig å definere grunnenheter innen pleie og omsorg som avdelinger hvor det er egne turnusgrupper. En resultatenhet vil dermed bestå av flere grunnenheter. En grunnenhet, slik vi beskriver det her, vil igjen kunne bestå av flere arbeidslag Optimal størrelse på grunnenhetene Det har skjedd en utvikling i bygningsmessige forhold innen pleie- og omsorgstjenestene de senere årene. Tidligere var det i sykehjem vanlig å ha et langt større institusjonspreg. Det samme var tilfellet innenfor omsorgen til personer med funksjonsnedsettelser, før HVPU-reformen kom. I dag er flere og flere sykehjem og omsorgsboliger organisert med mindre bogrupper, noe som gir mer nærhet mellom beboere og pleiere. Men det fører også til en ny utfordring hva gjelder å se ulike bogrupper i sammenheng. Dersom små bogrupper isoleres og ikke har et organisatorisk og personalmessig samarbeid, skaper det utfordringer både for brukere og ansatte. Vår gjennomgang i Halden viser at størrelser på boliger/institusjon varierer, og at en ikke i stor nok grad har klart å få til en samdrift som gjør at de utnytter ressursene på tvers, slik at de unngår smådriftsulemper. Halden har utfordringer knyttet til grunnenhetene, noe innen boligene til eldre, og boliger til funksjonshemmede. Videre er det i boligene til funksjonshemmede utfordringer knyttet til ledelse av turnusgrupper hvor lederne ikke er til stede i boligene. 7 Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy og Geir Kaufmann (2001). Ledelse i teori og praksis. Oslo: Fagbokforlaget 36 Side173

174 Halden kommune Tilgjengelig forskning på området er begrenset, og det finnes relativt lite forskning knyttet til selve skjæringspunktet mellom stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester innen pleie- og omsorgstjenestene. Mange ulike forhold spiller inn og danner rammebetingelsene for ivaretakelse av pleie og omsorg. Forskningsfunn har vist at grunnenheter der ansatte opplever bemanningen som for dårlig, skåret lavt på kvalitet. Betingelsene for god kvalitet ser ut til å henge sammen med tilgjengelig kompetanse, arbeidsmiljømessige forhold, vektlegging av en kompetanseutviklende kultur, bygningens alder og samarbeid med aktuelle faggrupper. Mye av forutsetningen for at en skal få til en god arbeidssituasjon og god kvalitet, ligger trolig i kombinasjonen av gruppeinndeling og organisasjonsmodell. I en organisasjonsmodell ligger det en annen måte å arbeide på, og en situasjon med oppgaveforskyvning. Den kostnadsmessige rammen er knyttet til en god utnyttelse av personalet og en turnusløsning som er tilpasset behovene i de fysiske rammene, brukerne og bemanningen. Vårt arbeid med turnusgrupper og størrelser på enheter i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg, viser at antall ansatte pr. bruker faller når størrelsen på grunnenhetene øker. Årsaken til dette er stordriftsfordeler og fordeling av ugunstig arbeidstid (helg og natt) på flere ansatte. Dersom en skal ta på alvor føringene om mindre bogrupper, er det viktig at det blir etablert et utvidet samarbeid mellom personalgrupper på tvers av mindre grunnenheter. Ved sykehjem er det de totale ressursene knyttet til natt og tilgang til sykepleiekompetanse på kveld, natt og helg, som fører til at mindre sykehjem og grunnenheter/bemanningsgrupper er dyrere å drifte enn større. Dette er gjeldende på tilsvarende måte for hjemmebasert omsorg og boliger til personer med funksjonsnedsettelser. Basert på det samme grunnlaget har vi gjennom ulike studier funnet at en grunnenhet oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på årsverk. Gjennomgangen har også vist at enheter og grupper på størrelser under 8-10 årsverk ofte har smådriftsulemper knyttet til turnusgruppene. Dette gjelder med hensyn til ansatte pr. årsverk og pleiefaktor, og med hensyn til bemanningen på natt og tilgangen på sykepleiekompetanse eller annen høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Det er knyttet flere valgmuligheter til større grupper. Når gruppen blir større enn dette, vil stordriftsfordelene forsterkes parallelt med økning i størrelsen. Denne effekten er lavere enn det den er under grensen på årsverk. Derimot er det i langt større grad driftsnøytralt når en gruppe kommer opp i et nivå på ca. 20 årsverk. Vår gjennomgang viser at størrelsen på turnusgruppene varierer. Gjennomgangen i Halden viser at man har ulike strukturer innenfor de ulike tjenestene. Når det gjelder sykehjemmene, har kommunen organisert dem som egen enhet med felles leder og assisterende leder. Ved hvert sykehjem er det avdelingsledere. Størrelsene på avdelingene varierer når det gjelder årsverk pr. leder. Den største avdelingen er på ca. 35 årsverk, mens den minste enheten er på ca. 15 årsverk. Ved sykehjemmene er det ledere fordelt på de ulike turnusgruppene med ansvar for økonomi, fag og personal. Samlokaliserte boliger har en boligstruktur som innebærer mange og små driftsenheter. Hovedvekten av boligene ligger på 2-3 brukere, og antall brukere i bolig R Side174

175 overstiger ikke 8 beboere. Samlokaliserte boliger består av en enhetsleder og 8 avdelingsledere. Størrelsen på avdelingene varierer. I 2014 ble det gjennomført en administrativ reorganisering hvor man reduserte antall avdelingsledere. Antall boliger som ble sammenslått, varierte med bakgrunn i antall årsverk. I gjennomsnitt har en avdelingsleder et lederspenn på 30 årsverk. Avdelingslederne har det daglige, faglige, personalmessige og økonomiske ansvaret for tjenester. Avdelingsleder har også ansvaret for vedtak for brukerne i enheten. Avdelingslederne er samlokalisert ved Søsterveien sammen med enhetsleder. Antall årsverk i boligene varierer fra ca. 5 til ca. 19. Årsverk i avdelingene varierer fra 16 til 31. Det er ikke stedlig ledelse i alle boligene, og ledelsen er lokalisert utenfor boligene. Ledelsen har ansvar for økonomi, fag og personal, men delegerer deler av ansvaret til stedlige ansatte i boligene. Hjemmetjenesten i Halden er delt inn i 5 avdelinger. 4 av avdelingene utgjør den ambulante hjemmetjeneste, og 1 avdeling utgjør hjemmehjelpstjenesten. Hver avdeling ledes av avdelingsleder med daglig ansvar for fag, økonomi og personal. I dag fungerer en av avdelingslederne som enhetsleder. Hjemmehjelptjenesten utgjør 11,84 årsverk. Enhet for hjemmetjenester utgjør 95 årsverk. Avdelingene for hjemmesykepleie varierer i størrelser, fra 19 til 25 årsverk. Avdeling sentrum har flest årsverk inkludert nattjenesten. Hjemmehjelptjenesten utgjør 11,84 årsverk. Når det gjelder omsorgsboliger, viser gjennomgangen at Halden har høy dekningsgrad her. Omsorgsboligene har en felles leder, og det er opprettet avdelinger. Omsorgsboliger ledes av en enhetsleder (konstituert). Enheten har 5 avdelinger, som ledes av avdelingsleder. Organisering av omsorgsboligene viser en struktur som er preget av smådriftulemper og krevende struktur. Brygga omsorgsbolig rommer 28 årsverk. Søsterveien har 24 årsverk. Bergheim bofellesskap 1-2 har 14 årsverk, Bergheim bofellesskap 3-4 har 14 årsverk, Bergheim bofellesskap 5-6 har 14 årsverk. Bergheim trygdeboliger har 9,64 årsverk - i tillegg til ressurspool på 7,1 årsverk (bruker 10,4), som benyttes på tvers av de ulike avdelingene Bergheim 1-6, inkludert trygdeboliger. Vaterland/Hagegata er den største avdelingen i enheten og har 36,3 årsverk i bruk pr. dato. Avdelingsleder har det daglige ansvaret for fag, personale og økonomi. Avdelingene i enheten varierer i størrelse. Når det gjelder boliger til psykisk helse og rus, er det stedlig ledelse med ansvar for økonom, fag og personale. Vår gjennomgang viser at ansvar for fag, personale og økonomi er lagt ut på avdelingsledere. Innenfor samlokaliserte boliger har man som nevnt valgt en organisering og lokalisering som innebærer at det ikke er stedlig leder til stede i de ulike boligene. Flere av lederne har iverksatt tiltak for å sikre kommunikasjon og tilstedetid i boligene ved å ha fast møtetid og tid avsatt i kalenderne hvor ansatte kan kontakte leder. Flere av lederne påpeker at samlokalisering av lederne oppleves som hensiktsmessig, da man får en nærhet til andre ledere og egen enhetsleder. Flere av informantene opplever at det er behov for stedlig ledelse utover det man klarer å ivareta pr. i dag. I forbindelse med omorganiseringen ble det påpekt behov for stedlig ledelse i boligene. Dette var en lederstruktur Halden tidligere hadde hatt og som medførte at det etablerte seg en ukultur og uformelle ledere i enkelte av boligene. Gjennomgående er det relativt normal størrelse på turnusgruppene innen sykehjemsdriften. Unntak fra dette er avdeling E ved Solheim senter, dette gjelder også noen av boligene i Samlokaliserte boliger, samt Bergheim. 38 Side175

176 Halden kommune 5.5 Tildeling av tjenester Økonomisk styring og tildeling av tjenester En av de viktigste forutsetningene for god økonomisk styring av kommunale helse- og omsorgstjenester, er at kommunen har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres på Beste Effektive Omsorgs Nivå (BEON). BEONprinsippet er det samme som Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON). BEON/LEONprinsippet kan fremstilles som vist i neste figur. Omsorgstrappen BEON-prinsippet Beste Effektive OmsorgsNivå Sykehjem langtid, palliativ enhet Sykehjem langtid, ordinær plass Rehabilitering Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Omsorgsbolig med heldøgns omsorg Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgsboliger med hjemmetjenester/trygdeboliger Hjemmesykepleie, fysio-/ergoterapi og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Omsorgslønn Dagsenter for eldre Hjemmehjelp Ambulerende vaktmester/lager for hjelpemidler Trygghetsalarm Servicesenter/eldresenter Forebyggende tiltak Figur 5-1 BEON/LEON-prinsippet Tildeling av tjenester i tråd med BEON/LEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestekjeden, og alltid sørger for at tiltak på lavere nivå i tjenestekjeden er prøvd ut før mer omfattende tiltak settes inn. Gjennomgangen vår viser at Halden er en kommune som ønsker å tilrettelegge med gode tjenester for kommunens innbygger. Ansatte strekker seg langt, og kommunen har fokus på å tilrettelegge med tjenester av høy kvalitet. Det er samtidig viktig at kommunen i fremtiden klarer å skille mellom ulike nivåer i tildeling og bestilling av helse- og omsorgstjenester. Tjenestene består av mange ulike deltjenester til flere svært ulike brukergrupper. Når en skal drøfte styring av tiltakskjeden og bestiller-utførermodeller, bør en skille mellom det som kalles "bestilling i stort" og "bestilling i smått". Med "bestilling i smått" mener vi kommunenes ansvar for å tildele enkelttjenester i henhold til lovfestede rettigheter. Med "bestilling i stort" mener vi kommunens ansvar for å bestille rett type og mengde tjenester med rett kvalitet, på et overordnet nivå. Denne delingen mellom systemnivå og individnivå kan vises i neste tabell: R Side176

177 Bestilling i stort (systemnivå) Bestilling i smått (individnivå) Forvaltning Overordnet planlegging og vurdering av kommunens samlede behov i forhold til ressurstilgang. Fastsettelse av kvalitetsstandarder, tildelingskriterier og budsjett. Behandling av søknader. Faglig og juridisk vurdering av hvilke tjenester den enkelte skal få. Tildeling av tjenester gjennom enkeltvedtak. Tjenesteproduksjon Utforme tjenesten slik at den imøtekommer de krav som er satt. Etablere nye tilbud, dersom det er etterspørsel/behov for det. Yte tjenesten til den enkelte bruker ut fra det vedtak som er fattet hos bestillerenheten. Når det gjelder den overordnede planleggingen og vurdering av kommunens samlede behov, gjelder dette antallet sykehjemsplasser, omsorgsboliger til eldre med og uten bemanning mv. I dette ligger en målstyrt politikk, som bør være tett knyttet opp mot BEON-prinsippet. Når det gjelder behandling av søknader, faglig og juridisk vurdering av hvilke tjenester den enkelte skal få, er det viktig at dette er knyttet til den overordnede strukturen. Videre er det behov for å sikre samsvar mellom de økonomiske rammene for helse- og omsorgstjenestene, kriteriene for tildeling av tjenester og standarden på tjenestene. Dette er et politisk ansvar, men det er administrasjonens oppgave å sørge for at avveininger mellom disse tre størrelsene tydeliggjøres og gjøres til gjenstand for politisk debatt. Dersom de økonomiske rammene strammes inn, må kriteriene for tildeling og standarden på tjenesten justeres deretter. Dette innebærer i klartekst at færre brukere kan tildeles tjenester og/eller at bistanden som ytes til den enkelte, må reduseres. Halden kommune er nå i en situasjon hvor kommunen får fallende antall eldre de neste årene. Samtidig har kommunen en anstrengt økonomi. Det er da viktig at kommunen klarer å prioritere tjenestene på en måte som samsvarer med utviklingen i befolkningens behov. Det er samtidig viktig at kommunen prioriterer og tar hånd om innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester, og at de ikke strekker seg så langt at man etablerer en praksis hvor man "tar over" flere av funksjonene som spesialisthelsetjenesten skal ha. Vår gjennomgang tyder på at Halden kommune har behov for en langt mer tydelig styring av tjenestene på et systemnivå, men også på et individnivå. Styringen av tjenestekjeden må ses i forhold til de økonomiske rammene. En av de viktigste utfordringene er vedtatte tjenester som binder økonomien. Konsekvensen av dette er at kommunen må være strengere med innvilgelse av tjenester på områder hvor en har fleksibilitet og handlingsrom i lov og forskrift Saksbehandling Saksbehandling av søknader om kommunale helse- og omsorgstjenester er et krevende fagfelt, hvor flere perspektiver skal vektlegges samtidig. Profesjonell saksbehandling av høy kvalitet er avgjørende for kommunen og dens mulighet til å styre sine utgifter. Kommunale helse- og omsorgstjenester er et knapphetsgode og skal forvaltes i henhold til gjeldende lover, forskrifter og kommunale standarder. Lav kvalitet og feil saksbehandling har konsekvenser for den enkelte bruker, men også for kommunen. Mål om økt kvalitet på kommunens saksbehandling og opprettelse av ett felles tildelingskontor, kan være hensiktsmessig og nødvendig for å sikre BEON og saksbehandling av høy kvalitet. Vår erfaring fra andre kommuner er at det blir stadig mer utfordrende og spesialiserte saksbehandlingsprosesser. Dette medfører at flere og flere kommuner spesialiserer 40 Side177

178 Halden kommune denne funksjonen. Dette har Halden til en viss grad gjort, men vår gjennomgang viser at mange av oppgavene som er knyttet til saksbehandling, ligger ute på andre enheter. Eksempel på dette er at det er hjemmetjenesten som fatter vedtakene, etter kartlegging fra kartleggingsteam. Halden kommune bør omgjøre denne praksisen og samle ressursene til saksbehandling og vedtak i et felles kontor. Dette har kommunen til en viss grad gjort i dag, men vår vurdering er at en bør gjøre denne rollen enda tydeligere. Koordinerende fellestjenester skal etter planen flytte til nye lokaler ved årsskiftet. Da er det en gyllen anledning til å etablere et nytt fokus, skifte navn som tydeliggjør rollen til enheten, og starte arbeidet med en ny praksis Spesialisering eller generalisering av saksbehandlingen Det er variabelt hvordan kommunene løser saksbehandlingen innenfor helse og omsorg. Halden kommune har en atypisk organisering av tildelingen knyttet til pleieog omsorgstjenester. Enheten saksbehandler de fleste tjenester, men dette gjøres delvis sammen med utfører. Eksempel på dette er hjemmebasert omsorg og samlokaliserte boliger. Når det gjelder kjøp av enkelttjenester, ligger dette til enheten. Det er dermed riktig å si at Halden har skilt saksbehandlingen ut i et felles kontor bestående av andre tjenester, men det er variabelt hvordan fullmaktene er lagt til kontoret når det gjelder vedtakene av tjenester. Dette er relativt uvanlig for en kommune på Haldens størrelse. For å bedre styringen av tiltakskjeden deltar nå kommunalsjef i møter hvor en vedtar tildeling av tjenester som har større økonomisk betydning. Vår erfaring er at større kommuner nesten utelukkende etablerer en form for bestillerkontor. Det gjøres i stor grad for å bidra til en profesjonalisering av sakshandlingen å sikre likhet i utmålingen av tjenester å bidra til helhetlig oversikt over tjenestetilbudet å bidra til at brukerens rettssikkerhet styrkes å redusere behovet for at ledere må bruke en del av sin arbeidstid til vedtaksrelatert arbeid, fremfor å utøve ledelse overfor sitt personale At kommunene etablerer bestillerkontor, henger også sammen med at de formelle kravene til saksbehandling og begrunnelse av enkeltvedtak innenfor helse- og omsorgstjenestene er betydelig innskjerpet de siste 10 årene. Halden har gjennomført flere av tiltakene nevnt over, men bør som nevnt prioritere å tydeliggjøre rollen som bestiller, samt samle saksbehandlingen og vedtakene om tjenester på ett sted Antall saksbehandlere avsatt til formålet Agenda Kaupang har den senere tiden arbeidet med flere kommuner med bestillerkontor. I dette arbeidet har vi kartlagt ressurser avsatt til saksbehandling og vedtak samt årsverk knyttet til de ulike bestillerkontorene. Oppgavene i de ulike kontorene varierer noe fra kommune til kommune. Tallene vises i neste figur. R Side178

179 Figur 5-2 Årsverk i ulike bestillerkontor Figuren viser hvordan bemanningen pr innbyggere varierer mellom kommunene. Snittet i sammenligningen er på like under 0,4. I Halden er det stipulert at det ved Koordinerende fellestjenester er avsatt 15 årsverk til formålet. I tillegg til dette er ressursene avsatt til saksbehandling og vedtak i tjenestene. Vår gjennomgang tyder dermed på at Halden kommune har tilstrekkelig med ressurser til formålet, men at det er viktig å se på hvilke oppgaver og total arbeidsmengde som er lagt til ansatte som er satt til å ivareta saksbehandlingen. I dette arbeidet er rett person på rett sted vel så viktig som antall ansatte. Kommunen bør ha en gjennomgang av hvem som gjør hva, slik at en sikrer best mulig saksbehandling og tildeling av tjenester. Vår erfaring er at kommuner som skal sikre god økonomisk styring av kommunale helse- og omsorgstjenester, har en tjenestestruktur som legger til rette for at tjenester kan tildeles og utføres i tråd med BEON-prinsippet. Da må en ha et system som ivaretar den helhetlige styringen og prioriteringen av tjenestene. Dette er ikke godt nok innarbeidet i Halden kommune i dag Styring av de krevende sakene i Halden kommune Agenda Kaupang har god erfaring med å etablere tildelingsutvalg for tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i kommuner som har store økonomiske utfordringer. I Halden kan det f.eks. opprettes to tildelingsutvalg (TDU), i regi av bestillerkontoret: Tildelingsutvalg for saker som omfatter institusjon, hjemmesykepleie og boform med heldøgn bemanning, og øvrige tjenester til i hovedsak eldre. 42 Side179

180 Halden kommune Tildelingsutvalg for saker som omfatter institusjon, hjemmesykepleie og boform med heldøgn bemanning, avlastning og BPA for brukere innenfor psykisk helse, rus og funksjonshemmede. Mål med tildelingsutvalget er å samordne og sikre tildeling av tjenester i henhold til BEON-prinsippet og sikre effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser. Et tildelingsutvalg skal kun behandle saker som vurderes som kostnadskrevende og komplekse. Dette kan f.eks. være saker hvor man er usikker på hvilket nivå man bør legge seg på. F.eks. avklaring om pasienten bør ha tilbud i institusjon korttid/langtid, eventuelt om pasienten kan ivaretas i hjemmet med hjemmetjenester mv. Saker som omhandler langtidsplass i institusjon, BPA, omsorgslønn, avlastning og boform med heldøgns bemanning, er saker som ofte vil være aktuelle for vurdering i TDU. Et slikt tildelingsutvalg kan bestå av leder for bestillerkontoret leder for hjemmetjeneste/sykehjem/funksjonshemmede mv. etter behov/saker aktuell saksbehandler bestillerkontoret person med juridisk kompetanse innen helse- og omsorgstjenester Leder av bestillerkontoret bør ha delegert vedtaksmyndighet fra rådmannen og være ansvarlig for at søknader om helse- og omsorgstjenester behandles i tråd med BEONprinsippet, samt en effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser innenfor helse og omsorg. Ledere fra utføreenhetene bør ha en rådgivende funksjon i TDU, og er medansvarlige for at søknader om helse- og omsorgstjenester behandles i tråd med BEON-prinsippet, samt å sikre en effektiv utnyttelse av kommunens samlede ressurser innenfor helse og omsorg. Saksbehandler har ansvar for å vurdere behov for behandling i TDU. Vedkommende har ansvar for å melde inn og forberede saken, samt legge frem saken for TDU. Saksbehandler har ansvar for fullført saksbehandling og følger opp saken etter vurdering i TDU Tildeling av tjenester til brukere i bofellesskap / samlokaliserte boliger For brukere i bofellesskap / samlokaliserte boliger er det vår erfaring at det bør skilles klart mellom tilsyn og direkte bistand. Den helhetlige situasjonen i boligen bør tas i betraktning når vedtakene utmåles. Det betyr at når en vedtar tjenester til personer med funksjonsnedsettelser eller andre brukere i omsorgsboliger, må en legge til grunn et helhetsperspektiv. Her er dagens boligstruktur en utfordring. Kommunen bør imidlertid arbeide målbevisst for å endre denne strukturen slik at en får en mer robust turnusgruppe og et bedre botilbud til brukerne. I neste figur illustreres forskjellen i behovsvurdering og tildeling av tjenester for brukere som bor alene, og brukere som bor i bofellesskap / samlokaliserte boliger. R Side180

181 Bruker, boform, behov, kartlegging, vedtak Behov Boform Vurderingsgrunnlag Vedtak/tjeneste Bor alene ADL vurdering Fysiske omgivelser Vedtak Bor i bofellesskap ADL vurdering Fysiske omgivelser Andre brukere Turnus (bistand/tilsyn) Vedtak Figur 5-3 Forskjellen i behovsvurdering og tildeling av tjenester. Illustrasjon Vi fremhever nødvendigheten av at forhold med de andre brukerne i boligen og turnus tas i betraktning ved utmåling av vedtak. Dette innebærer ikke en nedgradering av individuelle behov. Snarere er det en tydeliggjøring av bistanden den enkelte bruker har behov for og kan forventes å få, gitt den samlede situasjonen i boligen. En slik tilnærming sikrer bedre samsvar mellom vedtak og ytt bistand overfor den enkelte bruker. Vår gjennomgang kan tyde på at turnuser i hovedsak utarbeides i tråd med ovenstående, men at strukturen skaper utfordringer for denne måten å arbeide på. Vår vurdering er imidlertid at det er et handlingsrom for å gjøre ytterligere tilpasninger, slik at ressursbehovet i langt større grad justeres og ses mer i sammenheng med øvrige tilbud, f.eks. dagtilbud, bruk av kortvakter, mellomvakter mv. Vi kommer nærmere inn på dette senere i rapporten. 5.6 Vurdering av kommunens sykehjem Agenda Kaupangs hovedinntrykk når det gjelder spørsmålet om drift av sykehjem, er at kommunen har god kvalitet og profesjonalitet i sykehjemmene. De bygningsmessige forhold innenfor institusjonstjenesten er i stor grad funksjonelle når det gjelder plassering av pasientrom, arbeidsrom og fellesrom. Byggets utforming gir mulighet for stordriftsfordeler. Unntatt fra dette er Karrestad, som har noe ineffektiv bygningsmasse samt avdeling E på Solheim senter. Langtidsplassene i sykehjem er preget av en enveisstrøm som ender med døden, og disse pasientene har i gjennomsnitt, på nasjonalt nivå, ca. to års oppholdstid, men mange har opphold som strekker seg ut over dette. For korttidssengene har pasientstrømmen en helt annen dynamikk. Korttidssengene kan sammenlignes med et veikryss, hvor pasientstrømmene går i ulike retninger, men hovedstrømmen ut fra korttidsplassene går til vanlige boliger med hjemmebaserte tjenester. Mange kommuner sliter med å ha reelle korttidsplasser, da plassene fylles opp av pasienter som er i påvente av en langtidsplass. Halden kommune er nå i en situasjon hvor en har relativt god flyt på korttidsplassene og noe nedgang på søknader om opphold i sykehjem. 44 Side181

182 Halden kommune I neste figur viser vi gjennomstrømmingen av korttidspasienter i Halden kommune. Tabell 5-1 Bruk av korttidsplasser Snitt liggedøgn pr opphold Snitt liggedøgn pr bruker Tabellen viser at det er en relativt god gjennomstrømming av korttidspasientene i Halden kommune. Snitt liggedøgn pr. opphold var i 2013 på 20,6 døgn, og snitt liggedøgn pr. bruker var i snitt 20 døgn. I 2014 er tallene relativt like, med 19,8 døgn i snitt liggetid pr. opphold og 22,2 døgn i snitt liggetid pr. bruker. Lengden på ordinært korttids- og rehabiliteringsopphold trekker opp snittet. Halden kommune har over tid jobbet for organisering av korttidsplasser, og opplever nå at dette gir effekt. Øyeblikkelig hjelp døgn i intermediæravdeling trekker ned snittet når det gjelder beleggsprosent. Samtidig er det viktig å presisere at Halden kommune har høyt belegg på øyeblikkelig hjelp-sengene. Disse kalles KAD-senger i Halden og er et tiltak i samhandlingsreformen som kommunen får fullfinansiert. Varigheten av et korttidsopphold varierer, men en norm på 14 dager er vanlig. Dette er noe av årsaken til at det ikke er ventetid for sykehjemsinnleggelser i mange norske kommuner. Dersom Halden kommune reduserer den gjennomsnittlige liggetiden i korttid noe, vil det gi effekter i form av høyere gjennomstrøm for pasientene. Hadde sykehjemmene kun hatt langtidsplasser, ville så godt som alle sykehjem i Norge hatt lange køer. Utfordringen for sykehjemsdriften blir dermed å la den fungere som et veikryss, og ikke som en enveiskjørt endestasjon. Vår vurdering er at Halden i stor grad har klart å få denne flyten til å fungere, men kan jobbe enda mer i overgangen fra sykehjem til hjemmetjeneste. I denne sammenhengen er det trolig også et aspekt av forventninger hos kommunens innbyggere. Samtidig er det behov for å være bevisst hva som er kommunens kontra sykehusets oppgaver. Dette gjelder bl.a. hvilke pasienter som får tilbud hvor. God og tilstrekkelig kapasitet på korttid er avgjørende for nødvendig sirkulasjon og sikre tjenester på lavest mulig omsorgsnivå. Kommunens kartlegginger viser at Halden kommune har en andel på 35 % korttidsplasser. Vår erfaring er at denne andelen bør være minimum %. Det å ha mange plasser avsatt til korttid bidrar til å bedre flyten i tjenestetrappen Bemanning og pleiefaktor Agenda Kaupang har foretatt beregninger av pleiefaktor ved sykehjemmet i Halden kommune. I neste tabell viser vi pleiefaktoren ved sykehjemmet, fordelt på de ulike avdelingene. Antall dager totalt Bruk av korttidsplasser Periode Brukere antall Antall opphold Tjeneste18 korttidsopphold utredning/behandling Tjeneste19 Korttidsopphold- Rehab Tjensete 20 Korttidsopphold- ordinært Tjeneste 35 Øhj Intermediær opphold Tjeneste 37 Lindrende korttidsopphold Total , Tjenste 18 korttidsopphold utredning/behandling Tjeneste19 Korttidsopphold- Rehab Tjensete 20 Korttidsopphold- ordinært Tjeneste 35 Øhj Intermediær Tjenste 37 Lindrende korttidsopphold Total pr. oktober ,8 22, R Side182

183 Tabell 5-2 Pleiefaktor institusjonsplasser Halden Sykehjem Avdeling Plasser Leder Årsverk dag og kveld Årsverk natt Sum årsverk Årsverk sykepleiere Andel sykepleiere/ vernepleiere Pleiefaktor Korttid ,13 1,93 17,06 7,53 0,44 0,90 Iddebo Solheim senter Karrestad Halden sykehjem Sum totalt Langtid ,44 1,93 15,37 5,16 0,34 0,77 Sum ,57 3,86 32,43 12,69 0,39 0,83 E - skjermet 6 9,24 0,54 9,78 2,77 0,28 1,63 B, C, D, E ,30 3,40 31,70 13,68 0,43 0,79 Sum ,54 3,94 41,48 0,90 0,36 0,90 Sykehjem ,87 13,87 5,32 0,38 0,92 Eldresenter ,72 3,6 15,32 5,96 0,39 0,55 Sum ,72 5,47 29,19 11,28 0,39 0,68 Avd. 2, KAD ,89 3,6 24,49 14,33 0,59 1,17 Avd ,65 5,35 19,00 12,5 0,66 0,95 Avd ,60 1,80 22,40 12,9 0,58 0,93 Rehabl ,07 1,98 19,05 9,94 0,52 0,95 Sum ,21 12,73 84,94 49,67 0,6 1,00 213,0 10,0 162,0 26,0 188,0 74,5 0,43 0,88 Når vi beregner pleiefaktor, tar vi utgangspunkt i den planlagte bemanningen og antall plasser avsatt til formålet. Samtidig legger vi inn antall årsverk totalt pr. avdeling, inkludert natt. I flere av sykehjemmene er årsverkene på natt knyttet til enkelte av avdelingene. Vi har i samarbeid med ledelsen i kommunens sykehjem satt opp tabellen over, som viser hvordan årsverk og kompetanse varierer mellom de ulike avdelingene. Vi har også summert årsverk og bemanning for hvert sykehjem. I tabellen drar eldresenteret ved Karrestad ned snittet. Eldresenteret er ikke et sykehjem, men står i oversikten, da det driftes sammen med sykehjemmet på samme sted. Avdeling E ved Solheim senter og avdeling 2 KAD på Halden sykehjem drar opp snittet. Av tabellen fremgår det at pleiefaktoren samlet for alle sykehjemmene er 0,88. Pleiefaktoren varierer mellom de ulike sykehjemmene og mellom avdelingene på sykehjemmene. Agenda Kaupangs sammenligningsgrunnlag fra andre kommuner viser at pleiefaktor ved somatiske langtidsplasser normalt ligger mellom 0,78 og 0,85, og at pleiefaktor for demensplasser og korttidsplasser normalt ligger mellom 0,85 og 0,95 8. Vi vil imidlertid presisere at pleiefaktoren varier etter type spesialenheter som er i sykehjemmene. Halden kommune har flere spesialavdelinger i sykehjemmene. Det kan stilles spørsmål ved en sammenligning av pleiefaktor når en bygger på rapport fra Det har skjedd en utvikling på området etter dette. Det gjelder imidlertid innen spesialfunksjoner i sykehjem, som enkelte kommuner har. Kommunen opplever selv at en har marginal bemanning og en har gjennomført flere analyser og endret rutiner og samhandling. I og med at kommunen også har etablert tilbud med spesialenheter som demens, KAD, rehabilitering og lindrende, har en ikke funnet andre kommuner med lavere bemanning på spesialenheter. Dette underbygger vår erfaring, men spørsmålet er om en bør ha denne typen spesialenheter. Vi kjenner flere kommuner som ikke har det, og som likevel får flyten i kommunens sykehjem til å fungere. Det som har mye å si for pleiefaktoren, er størrelsen på avdelingene og antall årsverk i turnusen. Avdelinger under 12 sengeplasser er små og kostbare, og pleiefaktoren i disse avdelingene er høyere grunnet behovet for et minimum antall personer til stede på de ulike vaktene. Dette har vi omtalt i tidligere kapitler, og gjelder kun avdeling E ved Solheim senter. Når det gjelder driftsoptimalitet, er det kun Karrestad og avdeling 8 Sintef Kvalitet og bemanning i sykehjem 46 Side183

184 Halden kommune E ved Solheim senter som er relativt tungdrevet. De andre er mer eller mindre i en utforming som gir fra en viss grad til stor grad av stordriftsfordeler. Samtidig vil vi presisere at Halden kommune samlet sett har relativt lave kostnader til sykehjemsdrift. Dette er nok i større grad knyttet til antall sykehjemsplasser enn til kostnad pr. plass. Kostnad pr. plass er knyttet til antallet spesialenheter, men også bemanningen på den enkelte avdeling. Vi har konkret erfaring fra flere kommuner som har lavere bemanning pr. sykehjemsplass enn Halden. Dersom Halden legger seg på et gjennomsnittlig nivå på bemanning i sykehjem, vil en kunne argumentere for lavere kostnader. Dersom Halden kommune legger seg på en gjennomsnittlig pleiefaktor på 0,84, vil en kunne redusere bemanningen med ca. 10 årsverk. Dette betinger imidlertid at en vurderer mengde og type spesialiserte enheter i sykehjem. Samtidig betinger det at en prioriterer drift i de mest driftsøkonomiske enhetene, eller bygger nytt sykehjem som er driftsoptimalt. Kompetanse i sykehjemmene Når det gjelder andel sykepleiere, er vår erfaring at en andel på % er vanlig. Halden kommune har gjennomgående en langt høyere bemanning av sykepleiere enn dette. Snittet på andel sykepleiere er i Halden på 43 %. Det å ha tilstrekkelig antall sykepleiere er viktig, og god kompetanse kan medføre at det samlet er et redusert behov for antall årsverk. Oversikten i forrige tabell viser at andel sykepleiere i turnus sett under ett varierer mellom avdelingene og sykehjemmene, men samlet sett er andelen høy. Tilstrekkelig kompetanse og organiseringen av denne, er en viktig faktor for å sikre effektive tjenester av høy kvalitet. Det er i møte med den enkelte pasient at opplevelser rundt kvalitet oppstår. Hvordan man møter pasienten, hvordan man ivaretar ressursene og bistår pasienten er helt avgjørende for hvordan møtet og kvaliteten oppleves. Pasienter ved sykehjemmet er forskjellige. De har forskjellige behov, men behovet for å bli sett og møtt som et helt menneske er felles. Vår gjennomgang tyder på at sykehjemmene i Halden har god kvalitet, høy profesjonalitet, en bevisst drifting av ulike type avdelinger på en god måte. Avdelingene er organisert på en praktisk måte med hensyn til de fysiske utformingene i sykehjemmene, og knyttet opp til avdelingsledernes ansvar for økonomi, fag og personale. Samtidig har Halden kommune relativt få sykehjemsplasser, men en relativt høy grad av spesialitet. Med hensyn til spesialiteten i de ulike avdelingene har ikke Halden kommune spesielt høy bemanning pr. beboer. Spørsmålet er imidlertid om en bør ha slike spesialiteter eller om kommunen har råd til å ha det Enhetskostnader i sykehjem Agenda Kaupang har gjennomført oppdrag for Ringerike kommune vedrørende enhetskostnader bl.a. i sykehjem. I dette prosjektet har vi sammenlignet enhetskostnader med andre kommuner og med det private markedet basert på regnskap Vi har gjort en forenklet selvkostberegning på kommunenivå (ikke pr. sykehjem). Konkurranseutsetting av eksisterende kommunale sykehjem kan være et tiltak for å redusere utgiftene. For å sammenligne egne kostnader med private tilbud må vi ta med både pleiekostnaden, bygningsdriften og andel av administrative kostnader. Vi forutsetter at private låner kommunens sykehjem. De betaler ikke kapitalhusleie (renter og avskrivninger), men dekker FDV-utgifter i henhold til vanlig praksis i leiemarkedet (renhold, strøm, vaktmester, indre vedlikehold). Kommunen dekker kapitalkostnader og ytre vedlikehold. R Side184

185 Pleiekostnader utgjør 177 mill. kr. Kostnadene er hentet fra kommuneregnskapet funksjon 253, pleie i institusjon (uten avlastningsplasser for funksjonshemmede). Fellesutgifter er tatt med (kjøkken m.m.), men ikke myndighetsoppgaver (tildelingskontporet) Vi sammenligner plasser korrigert for pleietyngde (etter metoden i Oslo kommune). Det er 185 plasser i sykehjem i Halden. Korreksjon for pleietyngde antas å utgjøre 7 %, altså er det 198 korrigerte plasser. Pleiekostnad pr. plass blir kr , se figuren under. Tabell 5-3 Pleiekostnad pr. plass Sykehjem Sykehjem Sum Korrigerte Kostnad per Kostnad per Tjeneste direkte indirekte sykehjem Plasser plasser plass korr. Plass Sykehjem Vi har ikke analysert eiendomsdriften og administrative kostnader. Basert på tall fra andre kommuner anslår vi disse kostnadene til kr for bygningsdrift og kr for andel administrasjon (økonomi, personal, IKT, sak/arkiv osv.). Kostnader til strategisk ledelse er ikke med i disse tallene. Samlede kostnader pr. plass blir etter dette kr Det er ca. kr mer enn prisene i det private markedet i Vi har undersøkt enhetskostnader i private sykehjem i Austevoll, Askøy, Stavanger og Oslo kommuner. Prisene ligger rundt kr for en standardisert plass, og lavere enn dette i Oslo. I prisene for private plasser ligger både administrasjon og bygningsdrift. Vi understreker at beregningen for Halden er gjort etter en forenklet metode. Vi har ikke gjort en reell undersøkelse av utgiftene til bygningsdrift og administrasjon. Vi har ikke gjort en detaljert gjennomgang av regnskap og pleietyngde. Kommunen må gjøre en mer detaljert undersøkelse før man trekker endelige konklusjoner. Figuren under viser kostnader pr. vektet plass for et utvalg kommuner vi har undersøkt Kostnad per vektet plass på sykehjem Halden kommune Ringerike komm Askøy komm Oslo komm Stavanger komm Aleris Austevoll Attendo Kleppesø Oslo private Bråset IKS FDV Adm Pleie Figur 5-4 Kostnader pr. vektet plass i sykehjem i Side185

186 Halden kommune Enhetskostnadene i Halden er ca. kr høyere enn i kommunale sykehjem i Ringerike, Askøy og Stavanger. Sykehjem i Oslo kommune drives kr billigere. Vår undersøkelse viste videre at plasser i sykehjem drevet av ideelle organisasjoner koster omtrent det samme som kommunale plasser. Bråset sykehjem IKS har lave kostnader til å være et offentlig sykehjem (med offentlig tariffavtale). Bråset er et stort sykehjem, med 200 plasser. Store og rasjonelt bygde sykehjem kan drives mer effektivt enn små. Det viser tallene for Bråset og Oslo kommune, som også har store sykehjem. Ringerike har små og tungdrevne sykehjem. Gjennomsnittsstørrelsen er 29 plasser. Austevoll (46 plasser) er mer relevant å sammenligne med enn Oslo. Pleiekostnadene ved Austevoll sykehjem (Aleris) er kr lavere pr. plass enn i Ringerike. Vårt kjennskap til de aktuelle sykehjemmene med de laveste pleiefaktorene er at de har en faktor som ligger rundt 0,8. Det er da ikke sykehjem med spesialplasser. Kommunene som har valgt å konkurranseutsette sykehjemmene til private aktører, sparer kostnader. Dette henger bl.a. sammen med reduserte kostnader til pensjon i de private sykehjemmene. Private sykehjemsplasser er stort sett billigere enn kommunale eller ideelle plasser. Halden kommune har trolig et sparepotensial opp mot 5-10 % ved å privatisere et eller flere av sykehjemmene sine. Innkjøp av tjenester fra private firma krever imidlertid høy bestillerkompetanse. Kommunen må gjøre juridisk bindende, langsiktige avtaler med private firma. Anbud i sykehjem varer vanligvis i 4-6 år. Dette er aktuelt for sykehjemsdriften og eiendomstjenester. På den andre siden kan en konkurranseutsetting gå raskt. I Austevoll tok det omtrent ett år fra arbeidet med anbudspapirer kom i gang og til det private firmaet Aleris tok over driften. Det politiske vedtaket om å starte opp konkurranseutsetting ble fattet i kommunestyret i desember 2011 ved behandlingen av kommunebudsjettet for Aleris startet opp 3. juni Det er viktig å ha tilstrekkelig bemanning og kompetanse i bestillerenheten ved konkurranseutsetting av sykehjem. Enheten må kunne ta ansvaret for vedtakene, uten å måtte støtte seg for mye på utførers vurderinger. Dette krever erfarne saksbehandlere med tid til å besøke brukerne. Bemanningen i dagens vedtakskontor må gjennomgås. Kommunen trenger også god kompetanse innen økonomi og jus. Konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester er et strategisk spørsmål. Kommunen bør ta stilling til om tjenester primært skal produseres i egen regi eller kjøpes inn fra private/andre. Dette har lite å gjøre med kommunestørrelse, men mye med politikk. Samtidig er det trolig mulig å redusere kostnader ved drift av sykehjem dersom kommunen gjennomfører dette Kostnader til mat i sykehjem Generelt er drift av kjøkken- og vaskeritjenester preget av klare stordriftsfordeler. Store enheter kan produsere hver porsjon langt billigere enn små enheter. Med kostøre menes utgifter til varm- og tørrmat samt drikke pr. beboer på institusjon pr. døgn. Basert på våre erfaringer ligger ofte kostøret fra kr 85 pr. person til kr 115 pr. person, avhengig av produksjonsform, effektivitet og hva som bestilles. Vår kjennskap til kommuner som har lave kostnader på mat og kostøre i sykehjem, er at kommunene har klart å få stordriftsfordeler i produksjonen. Lier kommune er et eksempel på en kommune som har arbeidet målbevisst med å effektivisere kjøkkendriften, bl.a. gjennom delvis konkurranseutsetting. Lier har omtrent innbyggere og bruker 6,5 mill. kr på kjøkkendriften. Det er i dag store R Side186

187 variasjoner i hva en porsjon varmmat koster i norske sykehjem i dag. Kostnaden varierer fra kr 50 pr. porsjon til over kr 115 pr. porsjon Dagtilbud Vår gjennomgang viser at det er viktig at Halden kommune har en strategisk tilnærming til bruken av de ulike tiltakene/tjenestene for å kunne ivareta prinsippene i BEON. Dagsenter er et av flere tiltak kommunen må ha et bevisst forhold til. Flere kommuner har valgt å organisere dagtilbud sammen med hjemmebasert omsorg. I Halden kommune er dagtilbudene til eldre organisert sammen med institusjonstilbudene. Halden kommune har begrenset tilgang til dagtilbud, og har organisert dette under institusjonstjenestene. Dagtilbudet er lokalisert ved Solheim senter. Antallet plasser i dagtilbud i Halden kommune tilsvarer det vi finner i kommuner med innbyggere. Nivået i Halden er dermed svært lavt når det gjelder dette tilbudet. Halden kommune bør dermed etablere dagtilbud i størrelsesorden 120 plasser. Dette bør bemannes med ca. 8 årsverk fordelt på 3-4 tjenestesteder. Dagtilbud skal gi brukerne mulighet for varierte og tilpassede aktiviteter med formål om å opprettholde/bedre funksjonsnivå. Dette innebærer bl.a. sosial stimulering for hjemmeboende som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få sitt sosiale behov dekket i andre sammenhenger. Videre er det viktig at dagtilbud bidrar til avlastning for pårørende hvor bruker er avhengig av kontinuerlig tilsyn fra ektefelle eller annen omsorgsperson. Ansatte ved dagtilbudet spiller ellers en viktig rolle i vurdering av tilstand og funksjonsnivå fysisk og mentalt med tanke på å kartlegge framtidige omsorgsbehov hos brukerne. Det er viktig med en god dialog mellom ansatte i hjemmetjenesten og ansatte ved dagtilbudene. Dette gjelder både for transport, bistand til å komme seg på dagtilbud, observasjon av pasientene, medisinering og annen nødvendig bistand. Pga. slike forhold er det flere kommuner som velger å organisere dagtilbudene sammen med hjemmebasert omsorg til eldre. Personer med demens er en av de største brukergruppene i omsorgstjenesten, og en antar at antallet vil bli fordoblet fram til Undersøkelser viser at kun 9,3 % av hjemmeboende med demens har et dagtilbud. Meningsfull aktivitet kan bidra til gode dager for den som har demens, og være en viktig avlastning for pårørende. Sammen med styrket kompetanse, etablering av pårørendeskoler og bygging av tilpassede boliger skal dagtilbud gi et løft for demensomsorgen. Regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud, når tilbudet er bygget videre ut. Tilskuddsordningen for å etablere og drifte dagtilbud til eldre/demente administreres av Helsedirektoratet, og søknadene behandles fortløpende. Dagtilbud er også viktig for andre brukergrupper. Det å ha et godt dagtilbud, med tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet, er tiltak som avlaster og utsetter behov for andre, tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester. Halden benytter lite ressurser til dette formålet. Anbefalingen er å satse på og videreutvikle kommunens dagsentertilbud. Differensiering og tilgjengelighet er viktige suksessfaktorer. I tillegg må dagsentrene oppleves som et godt sted å være. Halden kommune bør øke antallet plasser i dagtilbud betydelig. Dette er et rimelig tiltak og må ses sammen med den helhetlige endringen vi foreslår for kommunen i denne utredningen. Halden kommune bør også vurdere å organisere dagtilbudene sammen med hjemmebasert omsorg. 50 Side187

188 Halden kommune 5.7 Hjemmebasert omsorg Mye tyder på at den kommunale hjemmetjenestens rolle og funksjon blir stadig viktigere. Dette henger bl.a. sammen med føringene som er fremmet i samhandlingsreformen. I dette ligger det en antakelse om at BEON-prinsippet er det førende prinsippet, og løsningen på fremtidens utfordringer er i eldretjenesten. For å ha en god hjemmebasert omsorg må kommunene ha tjenester med tilstrekkelig bemanning og kompetanse til døgnets ulike tider. Hjemmetjenesten i Halden er bemannet alle dager, døgnet rundt. Som vi har vist tidligere i rapporten, kan en utsette behov for institusjonsopphold ved å kunne tilby hjemmetjenester. Forutsetningen er at man har nødvendig kompetanse og tilgjengelighet i hjemmetjenesten - og at dette oppleves som tilstrekkelig både for bruker og for pårørende. Erfaringer fra andre kommuner, og fra vår gjennomgang i Halden, viser at mye handler om trygghet. Å trygge den enkelte i at man får den hjelpen man trenger, når man trenger den, og følge dette opp i praksis, er helt avgjørende for å sikre prinsippene i BEON. Brukerne og bemanning Det avgjørende spørsmålet i hjemmebasert omsorg, ut over rutiner og arbeidsmåte, er hvilke ressurser som er avsatt til hjemmebasert omsorg. Å beregne en korrekt andel ressurser til dette formålet er krevende, da arbeidsmåte, brukere og behov kan variere fra kommune til kommune. I de innledende kapitlene har vi vist at Halden kommune bruker relativt mye ressurser på tjenester til eldre. Dette innebærer ambulante tjenester til eldre i form av hjemmesykepleie og praktisk bistand, men også BPAtjenester. Det gjør at andelen til eldre utenom sykehjem i stor grad er knyttet til omsorgsbolig med bemanning, BPA og personlig assistanse. Agenda Kaupang har bistått flere kommuner med dimensjonering av helse- og omsorgstjenestene. I den anledning har vi samlet inn data fra kommunene for å kunne sammenligne dimensjonering og prioritering. Vi har i sammenligningen med andre kommuner vist at Halden kommune har en lav andel ressurser til hjemmesykepleie og til praktisk bistand. Vi viser på nytt figuren som er presentert tidligere i rapporten. Årsverk pr innbygger korrigert for behov 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Praktisk bistand Egen regi 0,3 0,4 0,4 0,3 0,5 0,4 0,4 Hjemmesykepleie Egen regi 2,6 2,3 3,8 4,7 4,2 3,5 2,3 Figur 5-5 Oversikt over årsverk i hjemmebasert omsorg, justert for behov R Side188

189 Tabellen viser at Halden har lavere andel årsverk avsatt til hjemmesykepleie enn gjennomsnittet, når vi har justert pr. relevant innbygger. Når det gjelder praktisk bistand, er andelen her også noe lavere enn gjennomsnittet. Ansatte i tjenesten opplever at det stadig kommer flere brukere raskere ut fra sykehus samt at brukerne har varierte bistandsbehov. Mange av dem som mottar hjemmetjenester, kan ha store forventninger til hvilken bistand som vil bli gitt av kommunen. Økte og endrede behov medfører krav til kapasitet og kompetanse i hjemmetjenesten. Halden kommune strekker seg over et stort geografisk område. Det er viktig at man finner hensiktsmessige, praktiske løsninger i det daglige som kan redusere behovet for antall besøk og kjøretid. Hjemmetjenesten er delt inn i 5 avdelinger, og inndelingen er basert på geografi. Geografien og distanse beskrives av lederne som noe krevende og medfører at noen avdelinger har høy grad av indirekte tid. Avdelingene forsker å samarbeide på tvers. Det er klare avgrensninger på adresse, men brukerne kan flyttes mellom avdelingene. Hjemmetjenesten er lokalisert i lokaler ved Vaterland/Hagegata. Samlokaliseringen beskrives som positiv, men lokalene er ikke dimensjonert for så mange mennesker og funksjoner. Samlokaliseringen har medført at det er blitt noe tettere samarbeid mellom avdelingene, og det er stor grad av samhandling mellom avdelingsledere. Vår gjennomgang tyder på at Halden kommune har prioritert den ambulante hjemmetjenesten noe lavere enn kommuner vi sammenligner med. Avdelingene har en størrelse som vurderes å være robust med mulighet for stordriftsfordeler, og de skal kunne være mulig å lede. Gjennomgangen vår har vist at samlet fravær for enheten ligger høyt, på ca %, og at dette har vedvart over tid. Flere av avdelingene har faste oppdrag som overstiger det man kan håndtere innenfor fast grunnbemanning. Dette innebærer innleie og ressursbruk utover budsjett. Enheten uttaler at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere i helgestillinger og småstillinger. Enheten benytter vikarbyrå for å dekke opp behov for sykepleie ved fravær og i vakante stillinger. Vår gjennomgang tyder på at kompetansesammensettingen i hjemmetjenesten er relativt normal når det gjelder antall sykepleiere i forhold til årsverk totalt. Vakthavende sykepleiere har ansvar for å sjekke e-meldinger (sykehus og fastleger), og gjør dette ca. 4 ganger pr vakt. Vakthavende sykepleier har vakttelefon og er tilgjengelig for brukere, ansatte, samarbeidsparter, legevakt. En forsøker å ha mindre direkte tid hos vakthavende til faste oppdrag for å kunne ivareta dette. Avdelingene har egne arbeidslister for sykepleierne i tillegg til vakthavende sykepleier. Vedkommende har ansvar for utrykking ved trygghetsalarmer i tillegg til vakttelefon og kontakt med pårørende, lege og andre samarbeidsparter. Hjemmesykepleie og hjemmehjelp er delt i ulike avdelinger. Kommunen har tidligere vurdert å samlokalisere tjenestene. Uavhengig av organisering er det avgjørende at det er etablert et godt samarbeid mellom tjenestene. Dette for både å sikre informasjon om brukerne og effektiv ressursutnyttelse. Vår gjennomgang viser at det er forbedringspunkter knyttet til kommunikasjon mellom hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleien. Flere kommuner velger å organisere hjemmesykepleie og hjemmehjelp sammen. Slik kan ressursene utnyttes bedre. Det er f.eks. flere kommuner som også benytter hjemmehjelperne til å ivareta enkle oppgaver innen stell og pleie, som ikke medfører krav om hjelpepleie eller sykepleiekompetanse. Kommunen må i det videre arbeidet med tilpasning og videreutvikling av tjenester, vurdere hvorvidt man ved hjelp av f.eks. 52 Side189

190 Halden kommune kompetansetiltak kan øke muligheten for en mer fleksibel bruk av medarbeiderne i hjemmehjelpstjenesten, og dermed sikre en mer robust kommunal hjemmetjeneste. Vår gjennomgang i Halden tyder på at flere av lederne innen hjemmetjenesten har stor tro på å innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode. Vi kommenterer mer rundt dette senere i rapporten. Vår gjennomgang viser at dersom kommunene skal klare å snu bruken av tiltakskjeden/- omsorgstrappen, må hjemmetjenesten prioriteres. Tilstrekkelig kompetanse og ressurser, samt hensiktsmessig organisering, er avgjørende for å kunne la brukeren bo hjemme lengst mulig. For å øke bemanningen i hjemmetjenesten opp mot snittet for sammenligningskommunene bør kommunen tilføre hjemmetjenesten årsverk. Her må det presiseres at deler av ressursene kan overføres fra ambulerende team. Gjennom å tilføre hjemmetjenesten disse årsverkene vil kommunen øke andel årsverk pr innbygger til 3,2, og vil da nærme seg snittet for kommunene i vår sammenligning. Dette tiltaket må sees i sammenheng med redusert volum på omsorgsboliger med bemanning. Gjennomgangen vår har vist at kommunen har få årsverk avsatt til å ivareta behov for helse- og omsorgstjenester på natt. Vår vurdering er videre at kommunen bør øke beredskap på natt, og at dette må ses i sammenheng med en eventuelt ny organisering/bemanning i omsorgsboligene. Når det gjelder organisering, anbefaler vi at kommunen ser på muligheten av å organisere hjemmetjenesten i to større distrikter (i stedet for dagens 5). Dette vil kunne øke stordriftsfordelene og øke utnyttelsen av kompetanse og ressurser. Vår anbefaling er at det opprettes to team på natt, ett i hvert distrikt, og at dette samkjøres med organisering av omsorgsboligene til eldre. Gerica Halden kommune benytter Gerica som fagsystem. Håndholdte terminaler benyttes i hjemmetjenesten. Dette gjør at man har tilgang til nødvendig informasjon samtidig som man kan sikre nødvendig dokumentasjon ute i tjenesten. Dette reduserer reisetid til og fra kontoret, og det sikrer den ansatte tilgang til nødvendig informasjon og mulighet for løpende dokumentasjon. Organisering Ansatte i avdelingen starter opp kl Da er det felles rapport og klargjøring av dagen (nøkler, utstyr mv.). Avdelingslederne forteller at de ser behov for å effektivisere oppstarten og arbeidet på morgenen. Avdelingslederne starter kl og bruker tiden frem til på å klargjøre, slik at ansatte kan dra ut etter endt rapport. Ifølge flere av lederne er det stort press i tjenesten frem til kl Alle i hjemmetjenesten har felles lunsj kl Det er lagt inn felles rapport kl , og ansatte er ute i tjenesten igjen fra kl Sykepleierne deltar i rapport med kveldsvakt kl Av erfaring er det få oppdrag i tidsrommene kl og kl Rutiner for rapport: I tillegg kort rapport på kveld R Side190

191 Arbeidslister Vår gjennomgang viser at hjemmetjenesten benytter mye tid på å utarbeide arbeidslister. Flytting og planlegging av oppdrag gjøres manuelt ute i avdelingene, av en person i hver avdeling. Arbeidet går på omgang, og det er pekt ut dedikerte medarbeidere som jobber med dette i hver avdeling. Innenfor hjemmehjelpstjenesten er det avdelingsleder som utarbeider og endrer listene. Vi har fått opplyst at enkelte bruker opptil tre timer daglig på denne jobben. For å forenkle dette arbeidet mest mulig er det viktig at datasystemene er tilrettelagt og tilpasset arbeidsoppgavene. Informasjonen må være oppdatert og tilgjengelig. Videre er det viktig å standardisere dette arbeidet. Ansatte som skal utføre oppgavene, bør ha forståelse for helhetlig prioritering og logistikk. Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering kjennetegnes ved at det er en innsats som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø. Hensikten er at innbyggeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon i sitt funksjonsnivå. Hverdagsrehabilitering er tidsavgrenset, målrettet og systematisk lagt opp med trening til mestring av hverdagsaktiviteter i egne omgivelser. I fremtidens kommuner vil det bli en utvikling med flere eldre og relativt færre med helsefaglig utdannelse. Samhandlingsreformen og økt fokus på arbeid i tråd med BEON-prinsippet, medfører endrede krav til kommunene. Parallelt med dette er konsekvensene av samhandlingsreformen i kommunene et større press på hjemmebasert omsorg. En satsing på hverdagsrehabilitering er ett av tiltakene kommunen bør vurdere å iverksette for å være bedre rustet til å håndtere endringene i fremtiden. Gjennomgangen i Halden viser at lederne i hjemmetjenesten ønsker å satse på denne måten å jobbe på. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial 9. Dette innebærer et fokusskifte fra sen innsats til tidlig intervensjon fra reaktiv behandling til proaktiv oppsporing fra pleie til forebygging fra informasjon til motivasjon og brukerstyring fra passivisering til aktivisering fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fokusskiftet og holdningsendringer må også foregå utenfor helse- og omsorgstjenesten. Det må forankres hos politikere, kommuneledelsen og ansatte. Videre må det forstås av innbyggere, brukere og pårørende. Ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren er i stor grad rettet mot tiltak som kompenserer for funksjonstap og pleie av alvorlig syke. Det er fortsatt sentralt å ta vare på og verdsette den omsorgen som vedlikeholder funksjonsnivå, lindrer smerte og står for grunnleggende stell og pleie. Hverdagsrehabilitering medfører en dreining fra kompenserende tiltak til aktivisering og egenmestring i hverdagen. Hverdagsrehabiliteringen skal bidra til å bevare og 9 Ness N E, Laberg T, Haneborg M, Granbo R, Færevaag L, Butli H. Prosjektgruppen Hverdagsrehabilitering i Norge (2012): Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Rapport til HOD 54 Side191

192 Halden kommune vedlikeholde brukerens funksjonsnivå og helse, og dermed utsette mer omfattende pleiebehov. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp gir omsorgstjenestene flere verktøy å arbeide med. For kommunene kan hverdagsrehabilitering bli viktig for utviklingen av nye, forebyggende tjenester. Erfaringer viser at tidlig tverrfaglig kartlegging av rehabiliteringspotensialet hos brukeren, og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening, øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Hverdagsrehabilitering innebærer at de ansatte må arbeide tverrfaglig sammen med brukeren på nye måter. En undersøkelse om rehabilitering i kommunene viser at både brukerne som mottar rehabiliteringstilbud i hjemmet, og ansatte som er involvert i rehabilitering i hjemmet, er svært tilfredse med denne arbeidsformen 10. Innføring av hverdagsrehabilitering vil ikke nødvendigvis medføre kostnadsreduksjoner for kommunen, men (som beskrevet over) i hovedsak handle om kvalitetsforbedring. På sikt kan man som kommune se effekter i form av færre brukere, mindre/færre behov og utsatt behov for tjenester høyere i kommunens omsorgskjede. Arbeid med og organisering av hverdagsrehabilitering i norske kommuner varierer fra kommune til kommune. Hvilke behov og muligheter den enkelte kommune har, avhenger bl.a. av kommunestørrelse og kommunenes øvrige helse- og omsorgstjenester. Erfaringer fra arbeid med hverdagsrehabilitering fra Sverige og Danmark viser at dette også er tilfellet der. Dette kan gjøre det vanskelig å vurdere effekt eller sammenligne resultatene, og finne den modellen som best ivaretar eller er overførbar til den enkelte kommune. Trygghetsalarmer Kommunen har en strategi som innebærer at de som ønsker det, får trygghetsalarm. Trygghetsalarm er et viktig tilbud for at brukere kan bo lengst mulig i eget hjem. Sentral for alarmene er legevakten, som igjen tar kontakt med vakthavende sykepleier når det er behov for bistand. Dagens trygghetsalarmer har sine begrensinger og utfordringer. Flere aktører og kommuner jobber med å videreutvikle dette til å omhandle flere funksjoner med større rekkevidde. Alarmene skal også over på digitale linjer. Arbeidet med morgendagens trygghetsalarm har startet. Spørsmålet er hvordan dagens trygghetsalarm kan videreutvikles til en trygghetspakke som gjør at brukerne kan oppleve økt trygghet i hverdagen, og som gjør at flere ønsker og kan bo i eget hjem lengst mulig. Nøkkelsystemer Halden kommune har ikke innført en ordning med nøkkelboks hos brukerne. Dette har de ikke ønsket, av ulike grunner. Vår gjennomgang tyder på at kommunene bør vurdere alternative systemer som sikrer en mer effektiv og sikker håndtering av system for nøkler. Det er stort antall nøkler som skal håndteres. Dagens ordning kan oppleves som et sikkerhetsmessig problem dersom det blir nøkler på avveie. Tilsvarende problemstilling gjelder for omsorgsboligene med bemanning. Flere kommuner, både i Norge og Sverige, har og erfaring med ulike ordninger som innebærer digitale nøkler i hjemmetjenesten. Erfaring tilsier at dette både øker sikkerheten og reduserer tid til kjøring og administrering. Erfaringstall tilsier at 6-11 % av arbeidstiden går med til å administrere nøkler i tjenesten. Dette er tid man burde benyttet til å utføre tjenester. Vår anbefaling er at kommunen bør se på og vurdere nye nøkkelløsninger i sin videreutvikling for økt sikkerhet 11 og økt ATA-tid. 10 Helsedirektoratet (2012): Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rambøll 11 R Side192

193 5.8 Omsorgsboliger Halden kommune har høy dekningsgrad når det gjelder omsorgsboliger med bemanning hele døgnet. Vår analyse har vist at Halden har en dekningsgrad på 16,9 % når det gjelder omsorgsboliger til eldre. Andelen vil på kort sikt øke som en følge av demografisk utvikling dersom en ikke endrer antallet boliger. En kan rangere omsorgsboliger i fire nivåer. Det høyeste nivået (nivå 4) er å bemanne omsorgsboliger med tilsvarende eller høyere bemanning enn i sykehjem. Nivå 3 er å ha fleksibel bemanning etter behov, og nivå 2 er kun å ha fast tilsyn og lav bemanning. Det laveste nivået av omsorgsboliger (nivå 1) er kun å ha boligene, uten fast bemanningsbase. Vår vurdering er at kommunens omsorgsboliger i dag er på nivå 3. Vi skal imidlertid argumentere for at en bør forsøke å endre strukturen på omsorgsboligene og i større grad organisere omsorgsboliger slik at boliger med bemanning samles og boliger hvor en kan ha ambulante tjenester, prioriteres til dette. Grunnbemanningen i boligene er gjennomgående noe lavere enn i sykehjem, men kommunen må ofte inn og tilpasse bemanningen, ettersom behovene hos beboerne endrer seg og økes. Dette har medført at man i perioder har bemanning som overstiger sykehjem (nivå 4). Gjennomgangen viser at kommunen har høyt volum på omsorgsboliger, og høye kostnader knyttet til dette formålet. Kostnader er i hovedsak knyttet til bemanning. Vår gjennomgang viser at noen av omsorgsboligene, f.eks. Bergheim bofellesskap, har høye enhetskostnader. Dette som følge av at enhetene er forholdsvis små, og at man av ulike årsaker har måttet leie inn utover grunnturnus. Halden kommune har ikke klart å organisere brukere med sammenfallende behov på samme sted. Det betyr at det er variabelt hvilke typer behov som er hos brukerne i de ulike omsorgsboligene. Kommunen har planlagt å erstatte Bergheim bofellesskap med et nytt senter for demens. Dette vil etter planen kunne romme boenheter og tjenester tilknyttet brukergruppen demens. Dette kan være et klokt grep, men antallet plasser og type plasser bør ses sammen med det samlede behovet for plasser med heldøgns omsorg, inkludert sykehjemsdekningen i Halden kommune. Dersom Halden kommune skal få en fremtidsrettet organisering av omsorgsboligene, er det viktig med en differensiering av omsorgsboligene. Dvs. at brukere med demensproblematikk, eller somatiske behov får tilbud i dedikerte omsorgsboliger. Ved Bergheim har en til en viss grad klart å samle tilbudet til mennesker med demens. Kommunen bør ha et tak på omfanget av tjenester som gis i de ulike boligene. Når behovet for tjenester blir høyt, og en bor i en omsorgsbolig hvor en i stor grad skal kunne klare seg med noe tilsyn og bistand, bør det være et krav om flytting til alternativt sted. I neste figur viser vi hvordan eierstrukturen er i de ulike omsorgsboligene i Halden kommune. Halden Boligbyggelag er her forkortet "Habo". 56 Side193

194 Halden kommune Tabell 5-4 Omsorgsboligene totalt Oversikt over omsorgsboliger med bemanning Bolig Eierforhold Antall Med innskudd Uten innskud Byggeår Bergheim trygdeboliger Pensjonskassa Karrestad trygdeboliger kommunal eiednom /87 Brygga 2. etasje kommunal eiednom Brygga 3+4 etasje kommunal eiednom Søsterveien borettslag Habo Vaterland Habo Hagegata Habo Konglelundveien 6 Habo Bergheim 1-3 Habo Bergheim 4-6 Habo/legat Tabellen viser antallet boliger, fordelt på bolig, eierform og hvem som styrer og er ansvarlig for kjøp og salg, samt tomgangsleie. Halden kommune bruker som nevnt et betydelig beløp på denne typen omsorgstilbud, og samlet sett har kommunen en høy dekningsgrad til heldøgns pleie og omsorg. Deler av svaret på Haldens kommunes økonomiske handlingsrom ligger i endring i dekningsgrad for heldøgnsbemannede tilbud til eldre. Vi har tidligere vist at kommunen har relativt få plasser i sykehjem. Men kombinasjonen av antall sykehjemsplasser og plasser med heldøgns omsorg til eldre utgjør et samlet høyt nivå. Dette bør endres, og en bør tilpasse nivået etter fremtidig behov. Fremtidig behov er imidlertid avhengig av riktig dimensjonert hjemmetjeneste, tilstrekkelig tilgang på dagtilbud og en stram styring av tjenestene i henhold til BEONprinsippet. Morgendagens eldre vil trolig ønske å kunne bo lengst mulig i eget hjem, noe som er i tråd med føringene i samhandlingsreformen. Agenda Kaupang har utarbeidet et forslag til endring av strukturen i omsorgsboligene hvor det er tilknyttet bemanning. Halden kommune bør som nevnt endre volumet på disse plassene og omgjøre bruken, samt prioritere hvor det er hvilken type bemanning videre. Tabellen på neste side forutsetter også at det bygges ny bolig/institusjon i tråd med det som er foreslått i økonomiplanen. Antallet plasser må midlertid tilpasses behov og økonomisk handlingsrom. R Side194

195 Tabell 5-5 Strukturen i omsorgsboligene hvor det er tilknyttet bemanning Bolig Eierforhold Antall Med innskudd Uten Årsverk Byggeår innskud 2014 Nivå 2014 Vurderinger Bergheim trygdeboliger Karrestad trygdeboliger Brygga 3+4 etasje Pensjonskassa ,34 3 Opprinnelig ment for de som kunne ivarta egen helse. Er blitt et heldøgnomsogstilbud. Huset er i behov av omfattende vedlikehold. Tilbudet bør avvikels i sin opprinnelige form, evntuelt avvikles som helhet. kommunal eiednom kommunal eiednom /8 7 20,2 3 Skal etter kommunens egne planer avvikles. Arbeider med nedtrapping og skal iløpet av 2016 være tømt Et forholdvis nytt bygg. Høy husleie, sentralt beliggende. Har delt brukergruppen. 3 og 4 etg som i hovedsak er eldre med behov for ambulante tjenester. Personalet i 2. etg server beboerne på natt, trygghetsalarmer og i samarbeid med ambulante tjenester. Handlingsrom: avvikle leiligeter i 2. etg til formålet og gjøre om til ordninære omsorgsboliger. Endre statutter. opprettholde 2.etg men overføre enheten til Samlikaliserte boliger. Brygga 2. etasje kommunal eiednom ,9 4 Bolig for mennesker med omfattende behov. Ikke tilpasset for stor personalbase. Kan brukerne evntuelt bli ivaretatt i annen bolig? Kan boligene benyttes til annet formål? Endre Statutter? Om boligen opprettholdes - bør den overføres samlokalsiert boliger? Søsterveien borettslag Habo Forholdsvis stort boligkompleks, hvor 3 etg (6 leiligheter) benyttes til annen brukergruppe. Vurdere om en bør avvikle Søsterveien som omsorgsboligformål. Dersom kommunen skal opprettholde boligene må en tilrettelegge med ambulante tjenester. Dette vil innebære en styring av brukerne som får tilbud her. Vaterland Habo ,2 4 Forholdsvis stort boligkompleks, hvor 22 leiligheter i Vaterland er kommunale, og hvor det er tilrettelagt for fellesfunksjoner - stue, kjøkken. De øvrige bolgene er omsorgsboliger med innskudd. Årsverkene er samlet for Vaterland og Hagegata. Dersom kommunen har behov for å ha omsorgsboliger med fast bemanning bør kommunen tilrettelegge for dette her i tilknyttning til leiligheter med fellesfunskjoner. Hagegata Habo Se vaterland Furutoppen (Bergheim 1-3) Furutoppen (Bergheim 4-6) 3 Forholdsvis stort bokompleks. Varierende brukere, men hovedvekten er eldre. Har etablert fast bemanning, med heldøgns bemanning. Kommunen bør vurdere å endre statutter, endre brukersammensetning og benytte Hagegata primært til eldre som er i behov en bolig, sentrumsnært. Behov for trygghet og lett tilgang til servistilbud. Behov for tjenester bør proimært bli ivaretatt av den ambulante hjemmetjenesten Habo ,8 3 Kommunen har selv uttalt at boligen skal avvikles for formålet. Planen er i løpet av 2016, hvor man skal kunne tilrettelegge med nytt tilbud til brukergruppen i eget demenssenter. Habo/legat ,5 3 Kommunen har selv uttalt at boligen skal avvikles for formålet. Planen er i løpet av 2016, hvor man skal kunne tilrettelegge med nytt tilbud til brukergruppen i eget demenssenter. Tyska/Hollende Planer Ligger inne planer i kommunens økonomiplan om å bygge nytt omsorgsboligkompleks. Ikke avklart dimensjonering og nivå. Med utgangspunkt i dagens omsorgsboliger vil vi anbefale kommunen å redusere antallet hvor det er heldøgns bemanning. En netto reduksjon av antall plasser i omsorgsbolig med heldøgns bemanning er en snuoperasjon som vil kreve tid og mye arbeid. Samtidig vil det gi en stor økonomisk effekt når en har gjennomført endringene. I endringsprosessen ligger det inne en forutsetning om bygg av nytt tiltak, økning i hjemmetjenesten og dagtilbud. Vårt forslag er at en reduserer antall plasser med heldøgns bemanning fra dagens ca. 260 ned mot 150 frem mot Det er i dag oppgitt å være heldøgns bemanning ved 281 plasser, hvorav ca. 264 tilhører brukergruppen eldre. En langt større andel av denne brukergruppen bør serves av ambulante tjenester i kombinasjon av nettverk, høyere grad av egenmestring mv. Kommunen bør også tydeliggjøre ved hvilke omsorgsboliger det kan være mer stasjonær bemanning, og ved hvilke omsorgsboliger det i hovedsak skal ytes ambulante tjenester. 58 Side195

196 Halden kommune Ser man bort fra økning i hjemmetjenesten, dagsenter og tilbud i nytt demenssenter, vil et redusert volum og en reduksjon i antall årsverk knyttet til heldøgns bemanning i omsorgsbolig - og omlegging til praksis som innebærer et mer differensiert tjenestetilbud - innebære et potensial for å redusere kostnadene innenfor omsorgsboliger betydelig. Dagens struktur fremmer ikke i stor nok grad brukernes og nettverkets mulighet og egenansvar for egenomsorgen. Det er avgjørende at pasienter og brukere oppfordres til å sette egne mål for helse og helseatferd, og ikke bare er passive mottakere av andres råd og anbefalinger. For personer med kroniske lidelser og nedsatt funksjonsevne er det spesielt viktig å få støtte til mestring og egenomsorg - og til å kunne klare seg selv i egen bolig og til å leve et aktivt liv. Målet for den enkelte pasient og bruker vil som regel være å opprettholde eller bedre funksjonsnivå og livskvalitet, ikke helbredelse. Behandleren vil ha en rolle som partner og pedagog, og den tradisjonelle konsultasjonsmodellen er ofte uegnet. For at mennesker med kroniske lidelser skal kunne ta en mer aktiv rolle i egen behandling og omsorg, må det satses betydelig på pasient- og brukeropplæring. Egnede verktøy tilpasset ulike pasient- og brukergrupper må videreutvikles. I praksis er dette hverdagsrehabilitering, og innebærer en annerledes måte å jobbe på enn det som har vært tilfellet i hjemmebasert omsorg, herunder omsorgsboliger med bemanning, ambulante hjemmetjenester og dagtilbud for brukergruppen. Endringsprosessen som vi foreslår, må foregå over flere år og innebærer som nevnt at en kombinerer ulike tiltak. Samtidig forutsetter det en klar styring av og mål for hvilke nivå for bistand ulike brukere skal ha i de ulike boligene. Nivå 1: Uten tjenester, kun enkel praktisk bistand Nivå 2: Ambulant hjemmesykepleie og praktisk bistand Nivå 3: Fast bemanning, nivå under sykehjem Nivå 4: Bemanning tilsvarende sykehjem eller høyere Halden kommune har planlagt bygging av nytt tilbud for å effektivisere dagens boliger. Vår vurdering er at nivået på nybygg bør reduseres i volum i forhold til forslag i budsjettet, og at en bør vurdere om det er omsorgsbolig eller sykehjem en skal bygge (med tanke på at en avvikler både Karrestad eldresenter og sykehjemsplasser ved Halden sykehjem, at antallet sykehjemsplasser er lavt og at det i fremtiden blir flere som må klare seg lengre hjemme). Det er en mulighet for at de som da trenger heldøgns omsorg, blir sykere. I så fall kan det argumenteres for at kommunen bør bygge sykehjem, spesielt med tanke på at kommunen har mange omsorgsboliger med bemanning allerede. Kommunen har i sin økonomiplan lagt inn bygging av omsorgsboliger ved Tyska/- Hollenderen. Vår vurdering er at dette må ses i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud, hvor kommunen må ha en tydelig strategi når det gjelder målgruppe, omsorgsnivå og eierform. Eierform Det foreligger forslag om at de nye boligene ved demenssenteret skal eies av brukere. Dersom kommunen skal få en god styring på disse boligene, er det viktig at kommunen har mulighet for styring og flytting av beboere ved behov. Vi har pekt på at kommunen her har en samlet dekningsgrad som klart overstiger kommunene i vår sammenligning, og kommuner vi kjenner til. Kommunen må redusere sine kostnader, og vår vurdering er at kommunen bør se på muligheten av å redusere kapasiteten på omsorgsboliger. Dette må ses i sammenheng med eierstrukturen på boligene. R Side196

197 Styring og eierform Halden kommune har i dag organisert omsorgsboligene for seg selv. Med tanke på det høye volumet av plasser er dette et naturlig grep. Samtidig er det et tett samarbeid med hjemmebasert omsorg. Dersom kommunen velger å organisere hjemmebasert omsorg sammen med omsorgsboliger, vil en kunne trekke ut synergier. Det betinger i så fall at en deler opp hjemmetjeneste og omsorgsboliger i distrikter. Vår erfaring er at dette er en vanlig måte å organisere disse tjenestene på. 5.9 Utvikling i dekningsgrader sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns bemanning Dekningsgrader I Halden kommune var det innbyggere 80 år og eldre pr. 1. januar Kommunen er i en situasjon med fall i antall eldre innbyggere de neste årene. Fra og med 2020 vil imidlertid antallet igjen stige. Når antallet eldre faller, er det naturlig å anta at behovet for sykehjemsplasser og kommunale pleie- og omsorgstjenester faller tilsvarende. I neste figur viser vi hvordan befolkningsutviklingen 80 år og eldre påvirker dekningsgraden i kommunen. Utvikling i dekningsgrad sykehjem og bolig med heldøgns bemanning 35,00 % 30,00 % 25,00 % Prosent 20,00 % 15,00 % Utvikling dekningsgrad samlet 10,00 % Utvkling dekningsgrad sykehjem 5,00 % Utvikling i dekningsgrad omsorgsbolig med bemanning 0,00 % Dekningsgrad sykehjem 12,52 12,78 12,86 12,94 13,12 13,12 12,95 12,81 12,68 12,60 12,17 11,55 10,88 10,05 9,38 8,95 8,59 8,30 8,06 7,96 7,72 7,56 7,36 7,22 7,08 6,91 6,79 Dekningsgrad omsorgbolig med bemanning 16,94 17,30 17,41 17,52 17,77 17,77 17,53 17,35 17,17 17,05 16,48 15,64 14,72 13,60 12,70 12,12 11,62 11,24 10,92 10,78 10,46 10,24 9,96 9,77 9,58 9,35 9,19 Sum dekningsgrad 29,46 30,08 30,28 30,46 30,89 30,89 30,48 30,16 29,84 29,65 28,65 27,19 25,60 23,65 22,09 21,06 20,21 19,54 18,98 18,74 18,18 17,80 17,32 16,99 16,65 16,25 15,98 Figur 5-6 Utvikling i dekningsgrader for innbyggere 80 år og over basert på SSB MMMM framskriving Ifølge SSB og framskriving av antall innbyggere i Halden kommune, vil kommunen få et fallende antall innbyggere 80 år og eldre i kommunen de neste årene. Prognosene tilsier et fall i antallet eldre frem til og med Figuren viser at utviklingen i dekningsgrad vil utvikle seg i samme takt som reduksjonen i antall eldre. Med dagens nivå på antall institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgns bemanning vil dekningsgraden for heldøgns omsorg, som nå er 28,2 %, øke til 30,2 % i Dette er da en relativt sett høyere dekningsgrad enn i dag, og vil være høyere enn snittet i landet. Samtidig er det viktig å peke på at behovet for plasser øker etter Flere av kommunene som vi sammenligner med i KOSTRA, har omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Denne bemanningen varierer stort mellom kommunene. Enkelte kommuner har tilnærmet sykehjemsbemanning i omsorgsboligene, mens andre 60 Side197

198 Halden kommune kommuner har svært lite bemanning i omsorgsboliger, som rapporteres å være med «heldøgns bemanning», og på den måten være et viktig tiltak i kommunens tiltakskjede. I Halden er det variabel bemanning mellom de ulike omsorgsboligene, men kommunen har gjennomgående høy bemanning i tiltaket til denne brukergruppen. Dersom en velger dette nedtaket av antall plasser, vil framskrivingen av plasser være slik det fremgår av figuren. Utvikling i dekningsgrad sykehjem og bolig med heldøgns bemanning 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % Prosent 15,00 % Utvikling dekningsgrad samlet 10,00 % 5,00 % Utvikling i dekningsgrad omsorgsbolig med bemanning Utvkling dekningsgrad sykehjem 0,00 % Dekningsgrad sykehjem 12,52 12,78 12,20 10,95 11,04 11,04 10,89 10,78 10,66 10,59 10,24 9,72 9,15 8,45 7,89 7,53 7,22 6,98 6,78 6,70 6,50 6,36 6,19 6,07 5,95 5,81 5,71 Dekningsgrad omsorgbolig med bemanning 16,94 15,73 14,51 12,61 11,10 10,77 10,62 10,51 10,40 10,34 9,99 9,48 8,92 8,24 7,70 7,34 7,05 6,81 6,62 6,53 6,34 6,20 6,04 5,92 5,81 5,67 5,57 Sum dekningsgrad 29,46 28,51 26,72 23,56 22,14 21,80 21,51 21,29 21,07 20,93 20,22 19,19 18,07 16,69 15,59 14,87 14,27 13,79 13,40 13,23 12,83 12,56 12,23 11,99 11,76 11,47 11,28 Figur 5-7 Utvikling i dekningsgrader for innbyggere 80 år og over basert på SSB MMMM framskriving, med nedtak av plasser Figuren viser hvordan nedtak av plasser påvirker dekningsgraden. I framskrivingen er det lagt inn nedtak med ca. 43 årsverk i bemannede omsorgsboliger og 25 årsverk i sykehjem. Dette tilsvarer 21 plasser i sykehjem og 100 plasser i omsorgsbolig med bemanning. Vi gjør imidlertid oppmerksom at flere omsorgsboliger vil ha ansatte som arbeider ambulant. Samtidig er det viktig å presisere at bemanningen er variabel i de ulike omsorgsboligene. I oversikten er det også lagt inn ny bolig/sykehjem i form av nytt demenssenter. Disse er stipulert inn som omsorgsbolig med bemanning. Kommunene kan velge å etablere disse boligene som institusjonsplasser. I tidsrommet bør kommunen enten bygge nytt sykehjem, bygge enda en ny omsorgsbolig eller ta i bruk eksisterende boligmasse på alternativ måte, hvor en kan tilby bemanning med omfattende bistand til eldre brukere. R Side198

199 5.10 Psykisk helsearbeid og rus Psykisk helsearbeid og rus er organiserte basistjenester og inneholder tjenestene psykiatriteam, oppfølgingstjenesten rus, rusteam og ambulerende team, aktivitetssenteret på Bergheim og Konglundveien boliger. Halden kommune har ført deler av psykisk helsearbeid under KOSTRA art 241, Diagnose, behandling og rehabilitering. Det er enkelte kommuner som gjør dette, og det er tillatt etter KOSTRA-reglementet. Når vi justerer regnskapene for denne føringen, blir helseutgiftene til diagnose, behandling og rehabilitering fremdeles noe høye, men med en lavere andel enn om en ikke justerer. Samtidig blir kostnadene til psykisk syke over 18 år høyere når en overfører disse midlene til pleie og omsorg. Fra å ha en noe lav kostnad innen psykisk helse, får kommunen høye utgifter til formålet. Vi har foretatt en sammenligning av antall boliger med fast døgnbemanning til brukere under kategorien psykisk helsearbeid. I samme tabell har vi lagt inn antall registrerte brukere. Vi gjør oppmerksom på at tallene består både av brukere innen psykiske helsearbeid og rus. Tallene fremkommer i neste figur. Brukere/plasser pr innbyggere år fordelt pr. type tjeneste. Psykisk helsearbeid år 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Halden 13 Lørensko g 13 Ringerik e 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Boliger med personalbase - psykisk syke 0,8 1,2 2,5 0,8 0,6 0,0 2,3 Forebyggende/psykososialt tilbud 0,5 0,9 0,4 0,4 1,0 0,6 0,2 Lier 13 Figur 5-8 Brukere/plasser psykisk helsearbeid og rus. Pr innbyggere år Figuren viser at Halden kommune er på et mellomnivå når det gjelder antall brukere som både får tilbud i bolig med personalbase og som er registrert under forebyggende/- ambulant arbeid. Samtidig vil vi minne om at det er flere brukere som får tilbud som satellittbrukere. Sistnevnte kalles Konglundveien og er et botilbud for mennesker med kroniske psykiske lidelser. Boligen har tilbud til 7 beboere og ligger på et område med 22 boenheter, fordelt på 4 hus. I denne sammenheng er det av interesse å vurdere bemanningen på ulike områder innenfor psykisk helse og rus. Antall årsverk fordelt på ulike tjenestetyper innen psykisk helse og rus er vist i neste figur. 62 Side199

200 Halden kommune Årsverk.Psykisk helsearbeid år per innbygger år Årsverk psykisk helsearbeid og rus pr. innbygger år 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Lier 13 Kveldstilbud, eldre - og aktivitetssenter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Arbeids- og aktivitetstilbud, samt dagtilbud 0,2 0,0 0,2 0,1 0,2 0,2 0,0 Forebyggende/psykososialt tilbud 0,5 0,9 0,4 0,4 1,0 0,6 0,2 Boliger med personalbase - psykisk syke 0,8 0,8 0,6 0,7 0,0 1,2 0,4 Figur 5-9 Antall årsverk pr. tjenestetype innen psykisk helse og rus Figuren viser at Halden har et høyt antall årsverk som server brukerne som bor i bolig med heldøgns bemanning. Vi vil presisere at det også er brukere utenfor boligen som serves. Dette er ikke avgjørende for beregningen av årsverk. Når det gjelder antall årsverk som medgår til arbeids- og aktivitetstilbud, er dette relativt sammenfallende med de øvrige kommunene. Nivået på forebyggende psykososialt arbeid og arbeid knyttet til rus er på et mellomnivå i sammenligningen. Et spørsmål som er viktig i den forbindelse, er ressurser som benyttes til brukere under kategorien rus, som er ført under sosialtjenester i KOSTRA. Neste figur viser hvordan kommunen fordeler kostnadene til formålet. Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. korrigerte innbygger Kroner pr. korrigerte innbygger Halden 13 Lørenskog 13 Ringerike 13 Askøy 13 Nes 13 Elverum 13 Tilbud til pers. med rusproblemer Lier 13 Gj.snitt landet utenom Oslo 13 Figur 5-10 Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. korrigerte innbygger R Side200

201 Figuren viser at Halden har et tilsvarende nivå som Nes. De andre kommunene i oversikten har høyere kostnader til rus registrert under sosialtjenestene i KOSTRA. Dette viser på at Halden kommune har overført mer av oppgavene fra sosialtjenestene til kommunen enn det vi ser i flere av de andre kommunene. Samlet sett er det dermed nærliggende å anta at Halden har et nivå på psykisk helse og rus som ligger på snittet i sammenligningen av de ulike kommunene. Halden kommune har et botilbud for psykisk syke og et for brukere med rusproblemer. Boligen for psykisk syke har base til personalet og fellesrom. Totalt er det 10,09 årsverk som server brukerne i boligen, samt fem brukere utenfor boligen. Bemanningen i ukedagene er 4 ansatte, som server totalt 12 brukere. I helgen er det 2 ansatte på 12 beboere. På kveld er det 2 ansatte på 12 beboere, mens det på natt er 1 våken nattevakt som server boligens 7 brukere. Bemanningen på dagtid i ukedagene er dermed dobbelt så høy som i helgene og på kveld. Dette kan indikere at det er noe høyere ressurser her enn det en strengt tatt må ha for å få bemanningen til å gå opp i forhold til brukernes behov. Ved Bergheim er det et eget aktivitetssenter for personer med psykiske lidelser. Her er det 3 årsverk fordelt på 3 ansatte. I snitt er det 20 brukere ved dagtilbudet. Psykiatriteamet består av 6 årsverk 12, som arbeider med støttesamtaler og arbeider ut mot brukere i deres eget hjem. Det er også samtaler i psykiatriteamets lokaler. Kommunen har også et eget rusteam 13. Rusteamet arbeider ambulant ut mot mennesker som ønsker å komme seg bort fra rusmisbruk. Det er avsatt 4,5 årsverk til formålet. (Det må dobbeltsjekkes om noen ressurser ført under bolig skal føres under forebyggende tjenester, hvor det i dag ikke er ført årsverk.) Videre har kommunen et ambulerende team 14 som gir tjenester til unge mennesker som sliter med rus og psykiske lidelser, og har store hjelpebehov. Ambulant rusteam har budsjettert 9,24 årsverk. Rusteamet har ansatte som jobber på dag, kveld og helg. Det er høyere bemanning på ukedag enn helg og kveld. Det er problematisk å sammenligne tall innen denne brukergruppen med andre kommuner, da en bruker kan variere mye når det gjelder behov. Våre tall tyder likevel på at Halden kommune prioriterer arbeidet til psykisk helse og rus noe høyere enn hva vi finner i andre kommuner. Samtidig har en redusert bemanningen med ca. 10 årsverk innen disse tjenestene de fire siste årene. Dagens organisering er spesialisert i ulike grupperinger. Dette medfører at tjenestene er splittet opp i ulike områder. Det er viktig at de ulike deltjenestene har et tett samarbeid internt fremover. Erfaringer fra andre kommuner tilsier at det er et økende behov for psykisk helsetjeneste i kommunene. Det tilsvarende gjelder innenfor rus. Flere kommuner opplever at utskrivningspraksis fra 2.-linjetjenesten har tilpasset seg samhandlingsreformen, uten at utskrivingspraksisen er iverksatt, eller at det kommunale tjenesteapparatet er i stand til å ivareta endringene som slik utskrivningspraksis medfører. Samhandlingsreformen har få konkrete føringer for psykisk helsearbeid. De ferskeste signalene fra regjeringen kan tyde på at det blir innført ordningen for utskrivningsklare pasienter. Det er imidlertid uvisst når dette vil tre i kraft og i hvordan dette vil organiseres. Uansett hvordan utviklingen blir, er det viktig at psykisk helse og rus samordnes slik at en klarer å utnytte ressursene på tvers. Videre er det viktig at kommunen får til et internt samarbeid mellom hjemmebasert omsorg til eldre og psykisk helsearbeid og rus. 12 Ført under 241 i KOSTRA 13 Ført under 243 i KOSTRA 14 Ført under 241 i KOSTRA 64 Side201

202 Halden kommune 5.11 Personer med funksjonsnedsettelser Vår innledende sammenligning har vist at kommunen har høye kostnader til brukergruppen over 18 år, når vi ser kostnadene i forhold til antall innbyggere år. Dersom vi justerer kostnadene i forhold til brukere med psykisk utviklingshemming, har vi vist at kostnadene til funksjonshemmede er høye. Antall innbyggere med psykisk utviklingshemming er imidlertid en usikker størrelse, da dette kan henge sammen med måten en har innrapportert brukere på, antall innbyggere med grunnlag for diagnose og tjenester som leveres til brukergruppen. Det er også innenfor dette området problematisk å sammenligne tall med andre kommuner, da brukernes behov for bistand og tilsyn varierer stort. Samtidig har vi erfaring for at kommunene prioriterer tjenester til brukergruppen på ulike måter. Her kan nevnes tilbud om dag-/aktiviseringstilbud, størrelse på boliger, satellittbrukere mv. Når vi ser på kostnadsnivået mellom aldersgruppene, ser vi at kommunen i 2013 hadde høye kostnader til brukere år og relativt sett lavere kostnader til brukere i alderen 0-18 år. Dette tyder på at kommunen har høye kostnader pr. bruker i boligene. I tillegg kjøper kommunen tilbud i form av avlastning, i tillegg til forholdsvis høye kostnader til aktivisering/dagtilbud og BPA. Agenda Kaupang har sammenlignet brukere og plasser for aldersgruppen 0-18 år. Disse tallene viser at Halden kommune har en høy andel brukere som har tilbud om avlastning, kommunen har en høy andel brukere hvor det gis omsorgslønn, gjennomsnittlig andel som har BPA og moderat andel brukere som har støttekontakt. Når det gjelder de voksne funksjonshemmede brukere i alderen år, viser tallene at Halden kommune har et høyt antall brukere som bor i bolig med bemanning. Samtidig har Ringerike og Askøy et høyere nivå. Vi har imidlertid tidligere vist at kostnadsnivået til denne gruppen er høyest i Halden. Dette tyder på at utfordringsbildet i Halden er knyttet til volum på tjenester og kostnader pr. tjeneste. Dette underbygges ved at Halden kommune har høye kostnader pr. bruker kombinert med høyt antall brukere i boliger. Motsetningen til Halden er Nes kommune, som har et svært lavt antall brukere, og høy bemanning pr. bruker. Halden har både høyt antall brukere og relativt høyt kostnadsnivå pr. bruker. I neste figur viser vi hvordan de ulike kommunene i sammenligningen prioriterer årsverk pr. bruker i bolig. R Side202

203 4,00 Årsverk pr bruker/plass, funksjonshemmede år 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Boliger med bemanning - funksjonshemmede Halden 13 Ringerike 13 Alta 13 Tønsberg 13 Nes 13 Askøy 13 Lørenskog 13 2,50 1,86 2,34 1,49 3,80 1,94 2,06 Figur 5-11 Årsverk funksjonshemmede år pr. bruker/plass Tabellen viser at Halden kommune har høy bemanning i bofellesskapene. Tall fra vår database viser at andel årsverk pr. bruker i bolig varierer. Som tidligere nevnt er det komplisert å sammenligne brukere. Dette skyldes at brukerne har ulike behov, både objektive og tillærte, det er ulik kompetanse hos ansatte mv. Andel årsverk pr. bruker i våre sammenligningstall varierer mye og har et spenn fra ca. 1 årsverk pr. bruker til 4,2 årsverk pr. bruker. I tabellen over varierer bemanningsfaktoren fra ca. 1,5 årsverk pr. bruker til 3,8 årsverk pr. bruker. Halden er den kommunen med den nest høyeste andelen årsverk pr. bruker i sammenligningen. De kommunene som har den høyeste andelen årsverk pr. bruker, har langt lavere antall boliger. Vi har utarbeidet et plott-kart som viser årsverk pr. plass og antall plasser/brukere i omsorgsbolig pr. relevante innbygger. Tallene fremkommer i neste figur. 5,0 Funksjonshemmede år 4,5 4,0 Halden y = -1,506ln(x) + 4,1486 R² = 0,4539 3,5 Årsverk pr plass 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Plass pr 1000 innbyggere år Figur 5-12 Årsverk pr. plass og antall plasser/brukere i omsorgsbolig pr. relevante innbygger 66 Side203

204 Halden kommune Figuren over viser sammenheng mellom andel plasser og andel årsverk. Kommuner med lav andel boliger for formålet har gjennomgående noe høyere bemanning pr. bruker enn det vi ser i kommuner med høy andel plasser. Dette kan henge sammen med at de brukerne som får et slikt tilbud, er de som har høyest omsorgsnivå og behov for tjenester. For de kommunene som har høyt volum, dvs. mange plasser avsatt til dette formålet, vil det oftest være en økt forekomst av variasjon i brukergruppen - og behov for tjenester vil variere, fra lette behov til svært omfattende behov. Figuren viser at antall årsverk er høyt i forhold til antall plasser til formålet i Halden kommune. Dette henger sammen med at kommunen har høy andel brukere som bor i bolig. Dersom Halden nærmer seg snittet for kommunene med tilsvarende antall boliger, utgjør dette ca. 40 årsverk. Med et kostnadsestimat på ca. kr pr. årsverk utgjør dette 22 mill. kr på årsbasis. Boligstrukturen i Halden kommunes tjenester til funksjonshemmede må bære en del av skylden for den høye kostnaden pr. bruker. Bemanning i boliger til funksjonshemmede handler både om fysisk utforming av boligene, sammensetting av brukerne i boligene og tilgang på dagtilbud for brukergruppen. Samtidig har det innen tjenestene til utviklingshemmede vært en holdning om at høy bemanning gir god kvalitet. Men et slikt resonnement er ikke uten videre riktig. Mange ansatte pr. bruker kan trekke oppmerksomheten vekk fra brukerne og over på samhandlingen mellom personalet. Dessuten kan mange brukere bli provosert av en vedvarende og tett kontakt med personalet. Parallelt med dette har organisering og boligenes fysiske utforming mye å si for behovet for bemanning på ulike tider av døgnet. Brukernes mulighet for å delta på dagtilbud er også et viktig forhold. Dette problemet er ikke minst til stede om man "fotfølges" av et personale hele dagen, og problemet kan bli enda større om man i tillegg ledsages av to ansatte. Noen brukere er imidlertid i behov av bistand i form av 1:1- eller 2:1-bemanning i deler av døgnet, for å kunne ivareta dagliglivets gjøremål og redusere uønsket atferd. Slike behov stiller også ekstra krav til kompetanse. Dette kan skyldes flere og ulike forhold. En årsak ligger i den enkeltes bistandsbehov og lovverket som regulerer tjenestene. Et annet forhold som spillere inn, er størrelse og antall driftsenheter (jf. grunnenheter og optimale driftsstørrelser). Vi har tidligere vist at Haldens boligstruktur for denne brukergruppen består av mange små driftsenheter. I tabellen under viser vi boligstrukturen innenfor samlokaliserte tjenester: Tabell 5-6 Oversikt boliger Størrelse på boligene Antall 1 beboer beboere 2 4 beboere beboere beboere 2 Flere enn 8 beboere 0 Sum Halden har ingen boliger med flere enn 8 brukere, hovedvekten består av bofellesskap for inntil 4 personer. 15 I tallene har vi splittet opp en avdeling som består av to boliger. R Side204

205 De bygningsmessige strukturene setter mye av rammene for driften. Hovedvekten av boligene innenfor samlokaliserte boliger har brukere som beskrives å ha omfattende behov for tilsyn og bistand, døgnet rundt. Vår gjennomgang viser at det er iverksatt flere og ulike tiltak for å redusere bemanningen i boligene, men at det er krevende å få til med dagens struktur. Samtidig har kommunen satt seg i en spesielt krevende situasjon i og med at brukerne eier boligene sine selv, i form av borettslag, og at hovedvekten av disse boligene er forholdsvis små. Det å la brukerne eie sine egne leiligheter kan i utgangspunktet høres ut som en god idé. Løsningen kan imidlertid medføre en del utfordringer ikke bare for brukerne, men også for kommunen. Når en bruker flytter eller dør, vil det være press på salg av boligen. Årsaken til dette er verdien av boligen. Når en bolig selges, har kommunen mindre kontroll på hvem som vil flytte inn, enn om kommunen eier boligen og leier ut. Salg av bolig kan medføre at de som kjøper boligen og flytter inn, har en alder og et funksjonsnivå som ikke nødvendigvis matcher de øvrige beboerne i komplekset. Bosetting av brukere med til dels ulike behov og funksjonsnivå samt alderssammensetning, har stor betydning for dem som bor i boligene, men gir også utfordringer for kommunen, som skal tilrettelegge med ressurser, kompetanse og tjenester. Hvilke brukere som bor i samme bolig, fremstår i dag som tilfeldig.. Dette gir utfordringer med hensyn til bemanning og organisering. Bieffekten av dette er høye kostnader og fare for at kvaliteten ikke blir tilsvarende høy. Kommunen har også svært begrensede muligheter for å flytte brukere slik at en får et bedre bomiljø, ettersom behov for tjenester endrer seg. Alderssammensetningen i de enkelte boligene varierer mye, og henger trolig sammen med eierstrukturen i boligene. Vi har også fått opplyst at Halden har mange brukere i samlokaliserte boliger med behov for oppfølging og bistand knyttet til psykiske helseutfordringer. Dette skiller seg i omfang fra det vi ser i andre kommuner. Vår vurdering er at kommunen, i samråd med brukere/pårørende og foreninger for denne brukergruppen, bør se på hvordan man samlet sett kan videreutvikle botilbudet. Dette vil være et viktig, men kanskje langsiktig, arbeid. Vår gjennomgang viser som nevnt at det er mange og ulike utfordringer knyttet til dagens kostnadskrevende boligstruktur: mange og små boenheter, få ansatte på jobb på deler av døgnet/uken, varierende kompetanse, en ikke-optimal bruker- og alderssammensetning i boligene. Demografisk utvikling tilsier at vi i fremtiden vil bli færre yrkesaktive. Det kan innebære at rekruttering i fremtiden blir mer krevende. Det betyr at man må sikre strukturer som gjør at man kan benytte personale og kompetanse på en hensiktsmessig måte. Det å ha mange små boenheter, hvor man ikke klarer å samkjøre personalressursene, vurderes som lite hensiktsmessig. Det er viktig å ha en bolig- og tjenestestruktur som gjør at man ivaretar brukernes behov for privatliv, individuell tilrettelegging og bistand. Tilstrekkelig kompetent personale er en viktig betingelse for å kunne sikre dette. Vår gjennomgang har som nevnt vist at Halden ligger noe høyt når det gjelder andel plasser i bolig til formålet. Dette har ulike årsaker og er knyttet til bl.a. brukernes behov for tjenester, pårørendes rolle, kommunens øvrige tjenestetilbud og kommunens tildelingspraksis. I tillegg er hovedvekten av boligene forholdsvis små, og hovedvekten av boligene vurderes å være lite kostnadseffektive. Dette skyldes i hovedsak at turnusgruppene er små, og at man i svært begrenset omfang klarer å sikre driftsoptimale enheter. 68 Side205

206 Halden kommune I tabellen under har vi foretatt en vurdering knyttet til smådriftsulemper og driftssituasjonen i samlokaliserte boliger. Tabell 5-7 Oversikt boliger og brukere samlokaliserte boliger Bolig Sum årsverk boliger Antall brukere inkludert satellitbrukere Tabellen viser at hovedvekten av boligene er små, og kommunen har mange boliger hvor det ytes heldøgns omsorg. Antall årsverk varierer mellom boligene, og kan ikke alene begrunnes i brukernes behov. Boligstrukturen og tjenestetilbudet er også av betydning, herunder bruk av dagtilbud. Bemanning på ulike tider av døgnet Alder brukere Årsverk pr bruker Smådrifts ulemper? 1 20, ,0 Ja 2 12, ,1 Nei 3 11, ,9 Ja 4 6, ,6 Ja 5 31, ,8 Nei 6 9, ,3 Ja 7 12, ,0 Ja 8 8, ,4 Ja 9 6, ,2 Ja 10 6, ,6 Ja 11 18, ,6 Ja 12 7, ,1 Nei 13 13, ,3 Ja 14 7, ,6 Ja 15 8, ,2 Ja 16 6, ,7 Ja 17 5, ,1 Ja Miljøarbeid ,1 Nei Sum årsverk 210,58 94 boliger, inkl miljø Ledere/adm 7 Arbeidet med tjenestene i Halden kommune har bestått i fysisk kartlegging og befaring ved alle boenhetene i kommunen. Vi har også hatt befaring ved dagtilbud og andre steder der kommunen yter tjenester. Et forhold som flere kommuner har sett i sammenheng, er botilbud og dagtilbud. Oversikt over brukere på ulike tider av døgnet i forhold til antall ansatte, vises i neste tabell. I neste tabell presenterer vi en sammenfattet oversikt over brukere og ansatte, på ulike dager og til ulike tider på døgnet, slik bemanningsplanen forelå ved vår gjennomgang. Kommunen har som en del av prosjektet med nedbemanning gjort justeringer i turnus, tilsvarende 16,67 årsverk. Hovedvekten av dette er tatt gjennom å redusere på møtetid, kontortid og tid til primærkontaktarbeid. I tillegg er det redusert noe på bemanningen på kveld, samt innført mellomvakter for å redusere behovet for dag- og kveldsvakter. Ny turnus skal godkjennes av hovedtillitsvalgt, og skal etter planen starte opp fra 1. januar R Side206

207 Tabell 5-8 Oversikt over gjeldende bemanningsplan Oversikt, minus sikring Ma. Ti On. To. Fr. Lø. Sø. bruker dag bolig ,5 71,5 71,5 brukere dag- satellitt brukere dag, miljøarbeidertjeneste brukere dagtilbud ,5 0 0 Brukere dag, bolig, miljøarbeidertjenesten og dagtilbud ,5 87,5 Ansatte bolig, dagtid 21, ,5 49,5 49,5 Ansatte dag, miljøarbeidertjenesten 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 3 3 Ansatte på dagtilbud fra bolig Ansatte dagtilbud ,5 24,5 23,5 0 0 Ansatte dag, bolig, miljøarbeidertjenesten og dagtilbud 60, ,5 66, ,5 52,5 Brukere kveld, bolig Brukere kveld, satellitt Brukere kveld, miljøarbeidertjeneste Brukere kveld, bolig, satellitt og miljøarbeidertjeneste Ansatt kveld, bolig , ,5 52,5 52,5 Ansatt kveld, Miljøarbeidertjeneste (gjennomsnitt i ukedager 3-6) 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 3 3 Ansatte kveld, bolig og miljøarbeidertjeneste 61,5 60, , ,5 55,5 Brukere, natt bolig Brukere natt, satellitt Brukere natt, miljøarbeidertjenesten 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Natt, brukere-bolig, satellitt og miljøarbeidertjeneste 76,3 76,3 76,3 76,3 76,3 76,3 76,3 Ansatte natt, våken- bolig Ansatt natt, våken- miljøarbeidertjeneste 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Ansatte natt, hvilende- bolig Ansatt på natt, totalt 22,3 22,3 22,3 22,3 22,3 22,3 22,3 Tabellen viser at det er mange beboere hjemme på dagtid, og at det er mange ansatte i boligen på dagtid. Kommunen har en lav grad av satellitter som får bistand fra personalet i bolig, og en høy andel nattevaktressurser. Vi har konvertert gjeldende bemanningsplan til årsverk. Ut fra bemanningsplan bruker kommunen ca. 193 årsverk totalt i boligene, Enheten har i tillegg ca. 8 årsverk til administrasjon. Gjennomgangen vår viser at det er en differanse mellom antall ansatte oppgitt i turnusene og årsverkene som er budsjettert til formålet. Noe av dette kan skyldes flere forhold. En årsak er at modellen ikke klarer å fange opp alle ulike vakter. Ettersom kommunen har så mange og ulike turnuser, vil små differanser i hver turnus gjøre at avviket samlet sett blir stort. En annen årsak kan være at kommunen bruker lengre vakter (flere timer pr. vakt) enn det vi ser er vanlig i andre turnusgrupper. Bruk av kortvakter, mellomvakter og tilpassing av turnus skal gjøres i samarbeid med ansatte og følge gjeldende lovverk. Vår gjennomgang i Halden kan tyde på at kommunen har gjort avtaler som gjør at den i noe mindre grad enn andre kommuner kan utnytte handlingsrommet som ligger i utarbeidelse av turnus. Ettersom Halden i tillegg har mange små turnusgrupper spredd over kommunen, innebærer dette høy grad av smådriftsulemper og gjør arbeidet med å utarbeide kostnadseffektive turnuser krevende. Vår gjennomgang viser at samlokaliserte boliger benytter ca. 40 årsverk på natt. Antall nattevakter varierer. Videre viser gjennomgangen at kommunen har mange brukere med omfattende behov for tilsyn og bistand på natt, og at dette gjør at andel ressurser på natt er høy. I tillegg viser gjennomgangen vår at andel ressurser benyttet på natt 70 Side207

208 Halden kommune også henger nøye sammen med boligstrukturen. Boligene ligger spredd, og mange boliger har ikke nødvendigvis de fasiliteter som gjør at man kan utnytte ressurser på natt. Vår vurdering er at antall årsverk på natt dermed ikke bare kan forklares ut fra brukernes behov, men også som en konsekvens av boligstrukturen innenfor tjenesten. Kommunen har selv gjort et stykke arbeid med å gjennomgå sine turnuser for å redusere kostnadene. Dagens boligstruktur setter rammer for driften. I et lengre tidsperspektiv bør kommunen se på muligheten av å tilpasse denne. Dette kommer vi tilbake til senere. I et kortere tidsperspektiv er kommunen avhengig av å få til et langt større samarbeid mellom dagtilbud og boligene, dersom den skal kunne levere kostnadseffektive tjenester innenfor denne tjenesten. Løsningen for en bedre ressursutnyttelse av boligene er ikke kun å tyne bemanningen i hver enkelt bolig. Det i større grad å se boligene, og bemanningen i boligene, sammen, samt se personalet i bolig sammen med bemanning og organisering av dagtilbudene, er også viktig. Gjennomgangen vil innebære en vurdering av om det er flere brukere som bør få et dagtilbud utenfor boligen. I tillegg må man også vurdere hvorvidt personalet fra boligen skal følge over på dagtilbudet, eller om man gjør endringer i turnus som reduserer antall personer på dagtid. Dette kan f.eks. bety at nattevaktene jobber noe lengre vakter og bistår i morgenstellet. I tillegg bør man se på muligheten for å tilpasse bemanningen mer til den man finner i helgene. Vår gjennomgang har også vist at kommunen har gjort avtaler om bruk av kortvakter og mellomvakter i turnus som gjør det krevende å kunne tilpasse bemanning mer ut fra behov, og variasjoner i behov på ulike tider av døgnet. Vi har fått opplyst at enheten vurderer muligheten for økt samarbeid på tvers av boligene, uten at dette vil innebære noen kostnadsreduksjon. Vår vurdering er at økt samarbeid på tvers kan være lurt for å sikre riktig bruk av kompetanse og ressurser på tvers. Brukere med ulike behov som følge av høy alder Vår gjennomgang viser at Halden kommune har mange brukere med høy alder. Disse brukerne beskrives å endre sine behov som følge av både alder og endret funksjonsnivå. Endringen i behov kan ha betydning for andelen brukere som deltar på dagtilbud utenfor boligen. Mange av kommunens beboere innenfor samlokaliserte boliger er over 50 år. Mye tyder på at personer med f.eks. Downs syndrom har en biologisk klokke som tikker raskere enn for befolkningen generelt, noe som gir utfordringer med hensyn til når en bør begynne å planlegge alderdommen, og tilrettelegging av tjenester. Kommunen har mange brukere som ikke kan nyttiggjøre seg dagens dag- og aktivitetstilbud fullt ut. Mange av dem er hjemme i egen bolig med personale. Vår vurdering er at det er viktig at kommunen tilrettelegger med et dagtilbud også for denne brukergruppen. Det vil kunne gi en kvalitetsmessig heving av den enkeltes hverdag, samtidig som kommunen kan redusere behovet for bemanning på dag. Samlokalisering og etablering av eget botilbud for dem som ikke lengre klarer å nyttiggjøre seg målrettet miljøarbeid, som følge av endret funksjonsnivå og høy alder i tilknytning til f.eks. dagtilbud, kan være et godt tiltak for denne brukergruppen. Videre er det viktig at kommunen også ser på hvordan man tenker at denne brukergruppen skal ivaretas når botilbud ikke lengre kan ivareta behovene for somatisk pleie og tilsyn. R Side208

209 Dagtilbud Gjennomgangen viser at Halden har høyere kostnader til dette formålet enn kommunene i vår sammenligning. Kommunen har startet et arbeid med å vurdere fremtidig organisering og lokalisering av dagtilbud. I dette ligger det føringer om å organisere dagtilbud og avlastning mer i sammenheng. Dette er kloke føringer og vil kunne medføre en bedre ressursutnyttelse enn hva tilfellet er i dag. Samtidig bør kommunen vurdere å etablere et tettere samarbeid mellom boligene og dagtilbudene. Tabellen viser fordelingen av ansatte og brukere på dagtilbud i dag. Tabell 5-9 Fordeling av ansatte og brukere på dagtilbud Ma. Ti. On. To. Fr. Dagbrukere ,5 Dagansatte til stede i ved dagtilbudet ,5 24,5 23,5 Ansatte fra bolig som er med bruker på dagtilbud Kommunen har planer om å samorganisere dagtilbud til funksjonshemmede og avlastningstilbudet til funksjonshemmede. Dette er et klokt tiltak, men bør ses i sammenheng med organisering og bemanning i dagtilbudene. I dag har Halden kommune følgende dagtilbud til brukergruppen, og bemanning tilknyttet disse: Tabell 5-10 Oversikt over dagtilbud og bemanning I dag Dagtilbud Plasser Årsverk ASAK 18 5,75 Katoplast 9 1,82 Gavemakeriet 11 3 Avdeling nybygg 19 4,5 Braveien 12 7,26 Nordbrøden gård 10 4,1 Sum 79 26,43 Tabellen viser at Halden kommune har ulike typer dagtilbud spredt på flere enheter. Andre kommuner vi kjenner til, har en større samling av tilbud. Eksempler på dette er Askøy og Ringerike, som har dagtilbudene samlet på henholdsvis et stort og et lite sted. Dersom kommunen sentrerer dagtilbudene til færre steder og lar bemanningen fra boligene følge med brukerne over, vil en kunne effektivisere driften. Det vil være naturlig å videreføre driften ved Katoplast og Nordbrøden gård, samtidig som en kan bygge opp et robust og differensiert tilbud ved Karrestad. Dette forutsetter imidlertid at en i større grad enn i dag tar i bruk VTA/ASVO-plasser. Dette er vanlig i andre kommuner vi kjenner til. Vi har tidligere også pekt på behov for å utvikle et dag- og aktivitetstilbud for brukere i høy alder. Vår gjennomgang har vist at dette er en brukergruppe som pr. i dag mangler et slikt tilbud, med den følge at mange brukere er hjemme i egen bolig på dagtid med personalressurser. Resultatet av å samle dagtilbudene til færre steder vil være et netto nedtak av ressurser når en ser boligene og dagtilbudene mer i sammenheng. Dette vil medføre større turnusgrupper i boligene og ansatte som kan følge med over på dagtilbudet. 72 Side209

210 Halden kommune Miljøarbeidertjenesten Halden har nylig etablert en ambulerende miljøarbeidertjeneste. Her er også ordninger med kommunal BPA organisert. Avdelingen yter i tillegg avlasting til en bruker. Erfaring fra andre kommuner tilsier at dette er et viktig tiltak for å kunne ha et differensiert tilbud til denne brukergruppen. Spørsmålet er imidlertid hvor og hvordan dette tilbudet bør være organisert. En robust ambulant miljøarbeidertjeneste kan medføre at flere kan bo i egen leilighet med noe tilsyn og bistand. Enkelte kommuner har valgt å organisere denne typen tilbud i regi av bofellesskap eller andre eksisterende turnusgrupper. Gjennomgangen vår viser at miljøarbeidertjenesten har knyttet ca. 7,7 årsverk opp mot brukere med MS, ALS og spesielle behov som krever tilrettelegging. Samtidig har enheten ca. 5 årsverk knyttet opp mot brukere med hovedvekt av psykisk utviklingshemmede og brukere med rusrelaterte behov. Kommunen har dermed tre ambulerende tjenester: en til eldre, en til rus og psykisk helse, og en i regi av ambulerende team. Organisering av ambulerende tjenester er mest kostnadseffektivt når en ser vaktbelastningen på kveld, helg og natt i sammenheng. Det er viktig at kommunen benytter og organiserer ambulerende miljøarbeidertjeneste på en slik måte at man jobber for å opprettholde boevne i egen leilighet, og dermed forebygger behov for mer omfattende tjenester, f.eks. boform med heldøgns omsorg. Miljøarbeidertjenesten er i dag organisert i en egen turnusgruppe. Det er samlet 17 årsverk avsatt til formålet, men en benytter kun om lag 13 årsverk. Neste tabell viser brukere og bemanning fordelt på ulike tider av døgnet. Tabell 5-11 Brukere og ansatte i miljøarbeidertjenesten Miljøarbeidertjenesten Ma. Ti On. To. Fr. Lø. Sø. Dag: brukere som får tjenester dag Dag ansatte 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 3 3 Kveld : bruker som mottar bistand kveld Kveld ansatte 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 3 3 Natt brukere 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Natt ansatte våken 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Det er flere kommuner som arbeider ambulant med brukere som bor i eget hjem. Halden har som nevnt valgt å organisere dette i en egen turnusgruppe. En alternativ måte å organisere dette på kan være å legge ansvaret og oppgavene til turnusgrupper i regi av boligene. Da vil en bidra til større turnusgrupper i boligene, flere store stillinger og en mer robust turnusgruppe. Vår gjennomgang viser at miljøarbeidertjenesten må ta ansvar for mer krevende brukere enn det vår vurdering og erfaring tilsier at den burde. Fra 2015 er det planlagt at tjenesten skal organisere et tiltak som innebærer 2:1-bemanning rundt en beboer i egen leilighet. Dette er et tilbud som kommunen i dag kjøper. Dette er et kostnadskrevende tiltak, som også innebærer behov for særlig kompetanse. Vår vurdering er at kommunen bør søke å finne alternative måter å organisere dette tiltaket på. Å etablere en egen turnusgruppe i eget tiltak er noe kommunen bør søke å unngå. Et av kriteriene for å lykkes med en ambulerende miljøarbeidertjeneste er at denne ses i sammenheng med en større turnusgruppe, og at det tydelig fremkommer hvilke tjenester og brukergrupper denne tjenesten skal ivareta. Gjennomgangen i Halden viser at denne tjenesten ivaretar mange og ulike brukergrupper. Hovedvekten av ressursene er bundet opp mot brukere med omfattende behov. Vurderingen er at intensjonen og formålet med en slik tjeneste dermed blir vanskelig å nå. Gjennom- R Side210

211 gangen viser samtidig at man klarer å finne gode, smidige løsninger som gjør at man samlet sett benytter ressursene man har til rådighet, uten at disse nødvendigvis er optimale. Vår vurdering er at flere av brukerne som i dag hører inn under denne tjenesten, med fordel kan og bør ivaretas av ordinære hjemmetjenester. Noen av brukerne kan muligens også legges til ambulante tjenester innen psykisk helse. De øvrige brukerne bør i hovedsak kunne ivaretas som satellitter, ut fra bemanning i bolig, eventuelt som en ambulant miljøarbeidertjeneste som ligger organisert under en større turnusgruppe. Ordning med kommunal BPA kommer vi nærmere inn på senere i rapporten. Tjenestene til funksjonshemmede er i dag fordelt på flere enheter. Boligene er i hovedsak lokalisert i felles enhet, dagtilbud og støttekontakt er organisert på flere ulike enheter. Vår erfaring er at det kan være hensiktsmessig å se disse tjenestene mer i sammenheng. Avlastning Halden kommune har høye kostnader til avlasting for brukergruppen. Kommunen kjøper i stor grad slik avlastning. Kommunens kostnadsnivå ligger høyt, og kommunen bør vurdere tilrettelegging for avlastning i egen regi, og avslutte avtalen om kjøp. Avlastning er et viktig tiltak i kommunens tiltakskjede. Skal kommunen sikre tjenester i henhold til BEON-prinsippet, er differensiering i kommunens avlastningstilbud viktig. Differensiering sikrer at avlastningstilbudet favner ulike målgrupper. I tillegg må kommunen se på muligheten for i langt større grad å benytte privat avlastning i familier (oppdragsavtaler), som av erfaring er en kostnadseffektiv og kvalitativ god måte å organisere avlastning på. Vi har sammenstilt antall brukere og kostnadene til formålet i neste tabell. Tabell 5-12 Oversikt brukere og kostnader Avlastning I dag Brukere Pr. bruker sum år Pr. bruker sum døgn Avlastning over 18 år Avlastning under 18 år Sum Tabellen viser at Halden kommune har høye kostnader til avlastning når det gjelder brukere over 18 år (20 brukere). Dette er med på å øke det samlede kostnadsnivået til brukergruppen. Ved å legge bemanningen med en andel på 0,8, som er snittet av bemanning i boliger, vil kostnadene kunne reduseres med 5 mill. kr pr. år. Samtidig vil vi bemerke at avlastning er for brukere som bor i eget hjem eller i foreldrenes hjem. Det vil si at avlastningen for eldre brukere bør være lavere enn i dag. Med tanke på at Halden i dag kjøper avlastning fra private, så er det vår vurdering at kommunen kan spare betydelige ressurser ved å organisere dette i egenregi. Dette er også et forslag kommunen selv arbeider for å gjennomføre. Vår gjennomgang viser at Halden kommune har et kostnadsnivå som ligger ca. 20 mill. kr over sammenlignbare kommuner til dette formålet. Dette er kostnader som kommunen kan hente ut ved å organisere tjenestene i egenregi, være streng med innvilgelse og tilpasse ytelsene til behovet hos brukerne. Det tar imidlertid flere år å snu dagens praksis til å bli likere det som praktiseres i andre kommuner. 74 Side211

212 Halden kommune Brukerstyrt personlig assistanse Kommunen har også høye utgifter til BPA til denne brukergruppen. Vår erfaring er at dette varierer mellom kommunene, men at man i hovedsak har holdt tilbake slike tiltak overfor denne brukergruppen. Med det nye lovforslaget som etter planen skal tre i kraft fra 1. januar 2015, er det viktig at kommunen utarbeider en strategi for hvordan man vil ivareta BPA. Dialog og saksbehandling vil være helt avgjørende for hvordan dette vil slå ut for kommunene fremover. Tiltaket må også sees i sammenheng med kommunes boligstrategi for denne brukergruppen. Når kommunen kjøper tjenester, er det helt avgjørende at den følger opp rollen som bestiller (dvs. følger opp pris og kvalitet). Vår erfaring er at flere kommuner har, etter en reforhandling og gjennomgang av tilbudet som kjøpes, klart å redusere kostnadene. Vår vurdering er at kjøp av tjenester også må gjennomgås med tanke på å redusere kommunens samlede kostnader innenfor denne tjenesten. Vi har tidligere vist til hvordan enheten er organisert, og påpekt utfordringer knyttet til behov for stedlig ledelse, samt de bygningsmessige strukturene. De kommunale ordningene med personlig assistent, herunder BPA, bør organiseres inn under de tjenestene som i dag ivaretar disse brukergruppene. Vår erfaring er at flere kommuner ser på muligheten for i langt større grad organisere og administrere arbeidet knyttet til disse ordningene. Dette omhandler økonomiske sider ved ordningen, men også mulighet til å ha nødvendig innsikt i og kontroll med disse tjenestene Ergoterapi og fysioterapi Kommunens helsetjeneste skal fremme folkehelsen og forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og skader. Den skal også fremme medisinsk habilitering og rehabilitering. For å løse disse oppgavene er kommunen også pålagt å sørge for fysioterapitjeneste. Den kommunale fysioterapitjenesten består av forebyggende virksomhet og av behandling, habilitering og rehabilitering i og utenfor institusjon. Deler av fysioterapitjenesten utøves på helsestasjon, i skole, i barnehage, på sykehjem, i ulike omsorgsboliger samt til pasienter som har behov for opptrening i forbindelse med overføring fra sykehus til eget hjem. Kommunen kan organisere fysioterapitjenesten ved enten å ansette fysioterapeuter i kommunale stillinger, eller ved å inngå avtaler om driftstilskudd (driftsavtale) med fysioterapeuter som driver privat virksomhet. Halden kommune har et noe lavere nivå enn gjennomsnittet i utvalget når det gjelder dekning og fysioterapeuter i kommunale stillinger. Totalt er det i Halden 7,5 kommunale fysioterapeuter og 14,75 private fysioterapeuter. Fysioterapeuter i kommunene har et nært samarbeid med andre faggrupper i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Nært samarbeid med de øvrige helse- og omsorgstjenestene er enklere å koordinere med kommunalt ansatte fysioterapeuter. Samtidig er det ofte ulike oppgaver mellom kommunale fysioterapeuter og fysioterapeuter som arbeider på institutt. Sistnevnte gruppe prioriterer oftere pasienter som ikke har andre pleie- og omsorgstjenester. De kommunalt ansatte fysioterapeutene arbeider oftere tettere på de øvrige kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Når det gjelder ergoterapeuter, har Halden 5 årsverk ansatt. Ergoterapeutene bistår mennesker som har problemer med å utføre daglige gjøremål pga. sykdom, skade eller annen funksjonshemming. Ergoterapeutene er, på lik linje med fysioterapeuter, viktige i arbeidet med å avklare hjelpemidler, trening og tilrettelegging av hjelpemidler. Halden kommune synes å ha relativt god dekning av helsepersonell for de kommunale helsetjenestene. Dette har vi vist i den innledende kostnadssammenligningen. R Side212

213 5.13 Legetjenestene Når det gjelder legeårsverk, har Halden kommune god dekning. Kommunelegekontoret i Halden består av 3 fastlønnede fastleger som betjener til sammen rundt listepasienter, en pålagt turnuslege samt 2,2 årsverk helsesekretærer. I tillegg til fastlegefunksjonen har legene kommunale oppgaver (helsestasjonslegearbeid) på til sammen rundt 0,5 årsverk fordelt på de 3 legene. Totalt er det listelengder på = pasienter (pr ). Turnuslege betjener listepasienter til de 3 fastlegene i tillegg til ½ dags legearbeid på institusjon og en ½ dags legearbeid på helsestasjon. Helsesekretærene betjener pasientene, bistår legene, tar blodprøver og betjener telefon. I tillegg til kommunelegekontoret er det 23 privatpraktiserende fastleger fordelt på 14 legekontorer. Gjennomsnitt listelengde blant fastlegene er pasienter (varierer fra 527 til [pr. sep. 14]). Det er pr ledige fastlegeplasser, fordelt på 3 leger i Halden. Fastlønnede leger, fengselslegen og helsestasjonslegene i Halden kommune Legetjenesten er organisert i ett område. Dette er gjort for å legge til rette for at legetjenesten skal driftes med et mest mulig helhetlig perspektiv, og for å få en mest mulig fleksibel utnyttelse av knappe ressurser som kan justeres etter behov. Dvs. at institusjonslegene, fengselslegene mv. kan vikariere for hverandre om nødvendig. Halden opplever positive endringer i tjenesten. Kommunen har gått fra mange små tilsynsstillinger til å bygge opp et legeteam med fulltidsansatte leger. Det er opprettet en telefonisk bakvaktsordning, som betjenes av de 3 heltidsansatte institusjonslegene. Dette er en bakvaktsordning for de kommunale akutt døgnplassene (KAD) og korttidsplassene ved 2. avdeling på Halden sykehjem. Bakvaktsordningen gjelder på hverdager kl , og helg kl Bakvakt har telefonvisitt eller tilstedevisitt på lørdag og/eller søndag. Det er tre heltidsansatte institusjonsleger, hvor en er overlege med det faglige ansvaret for institusjonslegetjenesten. Ut over dette er det tilsynslegestillinger, institusjon, som betjenes av privatpraktiserende og kommunalt ansatte fastleger Legevakt Legevakten i Halden yter øyeblikkelig hjelp-tjenester til alle som oppholder seg i Aremark og Halden, og det overordnede målet er å sikre et trygt, bærekraftig og oversiktlig medisinsk nødhjelpstilbud. Legevakten for Aremark og Halden er en interkommunal legevakt som eies og driftes av Halden kommune. Aremark betaler et vederlag på 5,5 % av netto driftsutgifter. Regnskap for 2013 viste netto driftsutgifter på kr , med en vederlagsbetaling fra Aremark kommune på kr Legevakten leier lokaler av SØF. Legevakten og sykehjemmet, med bl.a. KAD-tilbudet (kommunale akutt døgnplasser, også kalt intermediær), er lokalisert i hver ende av to bygninger som er forbundet med hverandre. I tillegg til DPS, er det også laboratorieog røntgentjenester (dagtid) i bygningen. Legevaktene er fordelt som følger: Av 26 fastleger (inkludert 3 fastlønnet) er det 11 fastleger som går legevakt. 7 fastleger er fritatt pga. alder og/eller helsemessige årsaker, de resterende fastlegene har vikarer Av de 5 øvrige, kommunalt ansatte legene er det 4 leger som tar legevakter. I tillegg går turnuslegen legevakter 5 eksterne, faste vikarer 76 Side213

214 Halden kommune Legevaktlegene er selvstendig næringsdrivende frem til kl , fra kl til får de beredskapslønn fra kommunen i henhold til avtale SFS2305 for vaktklasse 2 (fra kr 577/time til kr 761/time). Andre tilleggsfunksjoner ved legevakten: Legevakten er ansvarlig for å motta og besvare trygghetsalarmer, og formidle behov for hjelp til hjemmebaserte tjenester. Urinprøvetaking av LAR-klienter (Legemiddelassistert rehabilitering) i samarbeid med relevante interne/eksterne behandlingstjenester Legevakten i Aremark og Halden er en av fem legevaktdistrikter i et interkommunalt overgrepsmottak. Overgrepsmottaket i Østfold tilbyr tjenester innen undersøkelse, behandling og oppfølging til kvinner og menn over 14 år som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Fredrikstad kommune er virksomhetens vertskommune. Årsverk og kompetanse Neste tabell viser summen av ansatte som jobber i legevakten. Det er en avdelingsleder og 9,44 årsverk sykepleiere fordelt på 18 sykepleiere. Det er 1 sykepleier på dagtid i tillegg til avdelingsleder i legevakten. Tabell 5-13 Oversikt årsverk og kompetanse Kompetanse Daglig leder legevakt (avdelingssykepleier) Legevaktsoverlege Fast ansatt legevaktslege dagtid Fast ansatt legevaktslege natt Sykepleiere - turnus Leder overgrepsmottak Renhold Teknisk ansvarlig (IKT, vaktmester mv) Halden legevakt 1 Kommuneoverlege er legevaktssjef Daglegeberedskap er fordelt på fastlegene Ingen fast ansatte legevaktsleger. 1 lege har vakt på natt 18 sykepleiere fordelt på 9,44 årsverk Avdelingsleder er styremedlem interkommunalt samarbeid Kjøper tjeneste fra SØF Leier lokale inkl vaktmestertjenester fra SØF. Ingen IKT ansvarlig KØH/KAD personale Ikke samlokalisert/organisert med KAD avd. Sum fast ansatte årsverk 10,44 I neste tabell har vi sammenlignet bemanningen i Halden legevakt med andre legevakter vi har arbeidet med. Tabellen viser som følger: Tabell 5-14 Andel årsverk pr. innbyggere Arendal Drammen Ringerike Kristiansand Tønsberg Tromsø Kongsberg Nes Halden Sum årsverk 15,6 33,90 15,49 21,93 16,45 14,33 9,80 4,80 9,1 Antall innbyggere Andel årsverk pr innbyggere 1,69 3,64 2,49 2,00 2,67 2,04 3,23 2,38 2,91 Tabellen viser at legevakten i Drammen har høyest andel årsverk, deretter Kongsberg og så Halden. I neste tabell viser vi oversikt over antall innbyggere i legevaktens opptaksområde, samt regnskapet for Dette har vi igjen sammenlignet med et uvalg interkommunale legevakter. Tallene er manuelt innhentet av Agenda Kaupang, og er rangert etter pris pr. innbygger. Tabellen viser som følger: R Side214

215 Tabell 5-15 Kostnad pr. innbygger Legevakt Innbyggere pr for hele opptaksområdet Legevakt regnskap 2013 Kostnad pr. innbygger for legevakt, for regnskapsåret 2013 Kongsberg Halden Elverum Nes (Akershus) Ringerike Drammen Tromsø Tønsberg Arendal Kristiansand Tabellen viser hvordan kostnader til legevaktene fordeler seg pr. innbygger, basert på regnskap for Tabellen viser at legevakten i Halden er en av de dyreste. Det er kun legevakten på Kongsberg som har høyere kostnadsnivå pr. innbygger enn Haldens. Dette henger sammen med størrelsen på opptaksområdet og bemanningen i legevakten. Samtidig har Halden nærhet til andre store byer, og en kan se for seg et tettere samarbeid mellom ulike legevakter - eksempelvis i Fredrikstad og Sarpsborg. Dersom en forutsetter at disse tre kommunene sammen ville få en effektiv legevakt, og at en legger kostnaden på snittet av utvalget legevakter, utgjør det ca. kr 280 pr. innbygger. Dersom vi ganger det opp med antall innbyggere i Halden kommunes opptaksområde (31 234), vil kostnadsbesparelsen årlig utgjøre ca. 2 mill. kr. Neste tabell viser antall vakter i legevakt fordelt på fastleger, turnusleger og vikarer. Tabell 5-16 Fordeling av vakter Legevakt Antall fastleger i opptaksområdet Fastleger som deltar i vaktplanen Antall fastleger som har tatt vakter Turnusleger som har tatt vakter i legevakten Vikarer som har tatt vakter Totalt antall leger som har tatt vakter ved legevakten i 2013 Arendal Tønsberg Kristiansand Drammen Ringerike Tromsø Kongsberg Nes Halden Bemanningsplan for sykepleiere og leger i legevakten Legevakten for Aremark og Halden er åpen hele døgnet, bemannet med fast ansatte sykepleiere. Det er 1 sykepleier på dagtid, i tillegg til avdelingsleder i 100 % stilling. Fra kl er legevakten bemannet med 1 lege og 2 sykepleiere frem til kl neste dag. I helger og høytider er det 1 lege og 2 sykepleiere hele døgnet. 78 Side215

216 Halden kommune Tabell 5-17 Arbeidsplan sykepleiere og leger Arbeidsplan for den enkelte turnus Legevakt Hverdag Antall til stede pr. vakt Helg/helligdag* Egen sommerturnus Aremark og Halden Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Leger til stede Leger bakvakt Syk pleiere Totalt Innbyggere Andelen leger i legevakt, fordelt på ulike tider av døgnet, har vi i neste figur sammenlignet med et utvalg andre legevakter. Figuren viser som følger: 4,50 Leger til stede pr innbyggere i nedslagsfeltet 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Hverdag Dag Hverdag Kveld Hverdag Natt Helg/helligdag* Dag Helg/helligdag* Kveld Helg/helligdag* Natt Arendal 1,08 2,17 1,08 2,17 1,08 1,08 Kristiansand 0,91 2,73 0,91 1,82 2,73 0,91 Tønsberg 0,00 1,07 1,07 1,07 1,07 1,07 Drammen 1,55 3,09 0,77 3,87 3,87 1,55 Ringerike 0,00 3,25 3,25 3,25 3,25 3,25 Halden 0,00 1,42 1,42 1,42 1,42 1,42 Figur 5-13 Andelen leger i legevakt, fordelt på ulike tider av døgnet. Tabellen viser at det kun er Arendal, Kristiansand og Drammen av legevaktene som har daglegevakt. Når det gjelder bemanningen og tilstedeværelsen av lege, ser vi at antall leger i legevakt er gjennomgående lavt for Halden legevakt. Dette henger sammen med at Halden legevakt ikke har egen bakvakt. Vi har også sett på antall sykepleiere i vakt i Halden legevakt. Neste figur viser hvordan denne andelen fordeler seg mellom legevaktene. R Side216

217 Sykepleiere til stede pr innbyggere i nedslagsfeltet 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Hverdag Dag Hverdag Kveld Hverdag Natt Helg/helligdag* Dag Helg/helligdag* Kveld Helg/helligdag* Natt Arendal 2,17 3,25 2,17 3,25 3,25 1,08 Kristiansand 1,82 4,55 1,82 4,55 4,55 2,73 Tønsberg 2,15 1,07 1,07 4,29 4,29 3,22 Drammen 3,09 5,41 2,32 5,41 4,64 2,32 Ringerike 3,25 6,50 3,25 5,69 5,69 3,25 Halden 1,42 2,84 2,84 2,84 2,84 2,84 Figur 5-14 Andelen sykepleiere i legevakt, fordelt på ulike tider av døgnet. Tabellen viser at Halden legevakt har lavt antall sykepleiere til stede på hverdag dag, hverdag kveld, dag i helg. Bemanningen er relativt sett høyere på natt Vurdering sykefravær Sykefraværet innen sektoren varierer mellom de ulike tjenestestedene. Vår erfaring er at oversikt over sykefraværet er avgjørende styringsinformasjon. Oppfølging av sykefravær er en viktig del av leders ansvarsområder. Tilgang på gode styringsdata er en forutsetning for at leder skal kunne ha nødvendig oversikt. Det er gjennomgående god kontroll og oppfølging av sykefravær i kommunen. Fraværet innen deler av hjemmetjenesten og samlokaliserte boliger er noe høyt. Det mangler oversikt over fravær i den enkelte enhet/bolig til funksjonshemmede. Lederne opplyser at det bare er mulig å hente ut sykefraværsstatistikk pr. avdeling Vurdering økonomi Vår erfaring er at dersom kommunen skal lykkes med å ha kontroll over økonomien innen pleie- og omsorgstjenestene, må det være et nært forhold mellom budsjettkontroll og forvaltning av drift som medfører økonomiske forhold. Det betyr at dersom kommunen skal ha god økonomisk styring med pleie- og omsorgstjenestene, bør budsjetteringen foregå med involvering fra lederne som har et budsjettmessig oppfølgingsansvar. Budsjettposter må også ta hensyn til utviklingen innenfor hver deltjeneste, og justeres i forhold til faktisk forbruk året før. Samtidig må budsjettet periodiseres på avdelingsnivå, og settes opp på en måte som gjør det enkelt for avdelingsledere å ta ut rapporter og følge med på eget forbruk fortløpende. Vår vurdering er at lederne som har ansvar for styring og bruk av ressurser i det daglige, må ha ansvar og oversikt over sentrale budsjettposter. Det betyr at de som har ansvar for innleie av vakter, også har ansvaret for kostnaden knyttet til dette. Lederne opplyser at de ikke har mulighet til å hente ut økonomirapporter pr. bolig/enhet, bare samlet for avdelingen når det gjelder boligene til funksjonshemmede. 80 Side217

218 Halden kommune Utgifter til fastlønn, vikarer, ekstrahjelp og overtid I neste tabell viser vi hvordan utgifter til fastlønn, vikarer, ekstrahjelp og overtid fordeler seg mellom kommunene Lier, Ringerike og Halden. Tabell 5-18 Utgifter til fastlønn, vikarer, ekstrahjelp og overtid Lier kommune Ringerike kommune Halden kommune Andel av Andel av Andel av Tekst 2013 tot. Lønn 2013 tot. Lønn 2013 tot. Lønn FASTLØNN (INKL. AVTALEFESTEDE TILLEGG) ,7 % ,4 % ,4 % VIKARER ,6 % ,8 % ,2 % EKSTRAHJELP ,6 % ,9 % ,8 % OVERTID ,7 % ,4 % ,2 % ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELS ,3 % ,2 % ,7 % alsum Tabellen viser at det er en viss variasjon mellom kommunene, og at det ikke er noen av kategoriene fastlønn, vikarer, ekstrahjelp eller overtid som er spesielt høye i Halden kommune Oppsummerende vurderinger I evalueringen av Halden kommunes helse- og omsorgstjeneste har vi pekt på ulike aspekter som er viktige for å optimalisere driften innen sektoren, og som bør tas hensyn til i videreutvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester. I gjennomgangen har vi vist at Halden kommune har høye kostnader til pleie og omsorg, som omfatter pleie i hjemmet og i institusjon, bygningsdrift og aktivisering, eldre, funksjonshemmede og psykisk helse sett i sammenheng. Kostnader til yngre funksjonshemmede er på et mellomnivå i sammenligningen. Derimot er kostnader til funksjonshemmede i alderen år på et høyt nivå. Halden kommune har kostnader til psykisk helse på et mellomnivå. Kommunen har lave kostnader til institusjon og høye kostnader til brukere med heldøgns omsorg. Samlet sett har kommunen høye kostnader til hjemmebasert omsorg, men lave kostnader til ambulant hjemmesykepleie og praktisk bistand. Samtidig har kommunen høye kostnader til personlig assistanse og BPA. Når det gjelder utgifter til helse, viser kostnadsgjennomgangen at en også her har høye kostnader. Helsetjenestene er 11 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i gruppen. Dette henger bl.a. sammen med føringen av psykisk helse under denne arten i KOSTRA. Halden har relativt høye kostnader til lege/behandling, noe lavere kostnader til forebyggende helse og flere årsverk til lege enn snittet for gruppen. Videre er det et relativt normalt nivå av annet helsepersonell. I det følgende gjengir vi en kortfattet oppsummering av de viktigste forholdene. Saksbehandling og tildeling av tjenester Tildeling av tjenester i tråd med BEON-prinsippet krever at tildelingsansvarlig har god oversikt over de ulike tiltakene i tjenestekjeden. Halden kommune har spredt dette ansvaret på ulike tjenesteområder. Organisering av tildelingsfunksjonen i Halden kommune har ikke fungert godt nok, og kommunen må stramme opp og styre denne funksjonen fremover. Dette må skje umiddelbart. Enheten er helt avgjørende for å snu situasjonen i Halden kommune og styring av tiltakskjeden. De fleste kommuner på Haldens størrelse har valgt å la ansvaret for saksbehandling og tildeling av tjenester ligge til et felles bestillerkontor. Halden R Side218

219 kommune bør samle ressursene til dette formålet og bemanne kontoret med kompetente personer som mestrer denne typen arbeid. Som et supplement til etablering av nytt bestillerkontor bør kommunen etablere et tildelingsutvalg for de kompliserte sakene, som krever større økonomiske ressurser. Det bør være et team for eldre knyttet til sykehjem, omsorgsboliger mv. og et team for funksjonshemmede og psykisk helsearbeid. Halden kommune har i dag avsatt et antall årsverk til saksbehandling og vedtak som ligger over det vi finner i andre kommuner. Kommunen bør tilpasse nivået på ansatte med kompetansen hos ansatte som skal jobbe i tildelingskontoret. Denne endringen bør foregå i takt med omlegging av tildelingsfuksjonen. I arbeidet med å etablere nye rutiner knyttet til vedtak og bestilling av tjenester er det viktig med riktig kompetanse til ansatte som har ansvar for arbeidet. Eksempelvis er juridisk kompetanse viktig. Videre må en ha en tydeliggjøring av ansvar og arbeidsoppgaver. Kommunen bør innføre styringsparametere som tjenestene må følge fortløpende. Eksempel på dette er bruk av sykehjemsplasser, boliger til funksjonshemmede, vedtakstimer i hjemmetjenesten, antall BPA, avlastning, klagesaker mv. Halden kommune har flere brukere enn andre kommuner på et for høyt nivå i omsorgstrappen. Kommunen må styre bistanden til enkeltbrukerne på en stram måte og tildele tjenester i samsvar med BEON-prinsippet. Samtidig må kommunen vurdere ulike tjenestetyper opp mot hverandre. Dette gjelder eksempelvis omfang og bruk av avlastning, omsorgslønn, personlig assistent, hvor også det økonomiske perspektivet legges til grunn for vurdering. Sykehjem Halden kommune har registrert relativt lave kostnader til sykehjemstjenester. Dette skyldes moderate enhetskostnader og noe lav dekningsgrad. Det betyr at Halden kommune har noe lav andel sykehjemsplasser i forhold til flere sammenlignbare kommuner. Dette må imidlertid ses i sammenheng med andelen plasser med heldøgns bemanning, som er høy. Kommunen benytter sykehjemmene på en hensiktsmessig måte i tiltakskjeden, og det er god sirkulasjon og bruk av korttidsplassene. Sykehjemmene fremstår i stor grad som veldrevne og effektive. Halden kommune har imidlertid noe høye enhetskostnader. Dette henger sammen med bemanning og graden av spesialisering. Halden kommune har mulighet for å effektivisere driften i sykehjemmene noe mer enn det som er lagt inn i budsjett for Dette henger imidlertid sammen med graden av spesialisering på de ulike avdelingene. Halden kommune bør vurdere å legge ned driften ved avdeling E på Solheim senter og heller bruke lokalene til trygghetsplasser eller dagtilbud. Ved å konkurranseutsette ett eller flere av sykehjemmene ville kommunen kunne redusere kostnader med ca. kr pr. plass. Det er mest hensiktsmessig å konkurranseutsette langtidsplasser i sykehjem. Dersom kommunen reduserer antall omsorgsboliger, omgjør bruken på Karrestad mv. og det bygges nye sykehjemsplasser, vil det medføre noe økte inntekter i form av vederlagsbetaling. 82 Side219

220 Halden kommune Hjemmebasert omsorg Halden kommune ligger i det øvre sjiktet når det gjelder netto driftsutgifter til tjenester for hjemmeboende med behov for pleie og omsorg. Nivået må ses i sammenheng med kommunens tildeling og ordninger med BPA for denne brukergruppen. Andel årsverk i hjemmetjenesten er lavere i Halden enn det vi finner i sammenligningskommunene, når vi holder bemanning til heldøgns omsorg utenom årsverksberegningen. Andel årsverk innen praktisk bistand og andel årsverk avsatt til hjemmesykepleie ligger i det lavere sjiktet. Kommunen bør vurdere å organisere hjemmetjenesten sammen med omsorgsboliger med bemanning. Dette kan være i to distrikter. Kommunen bør prioritere å ha nattevaktressurser i hvert distrikt - med utstrakt samarbeid på tvers. Dette vil innebære en omprioritering av ressurser fra omsorgsboliger. Skal kommunen lykkes med å redusere kostnader innenfor pleie- og omsorgstjenesten, må ambulante hjemmetjenester styrkes til fordel for fast bemanning i omsorgsboliger. Flere av omsorgsboligene som i dag har fast bemanning, bør håndteres av den ambulante tjenesten. Det innebærer en streng tildeling av omsorgsboliger for å sikre at brukere som kan nyttiggjøre seg av tilbudet, får plass. Kommunen bør vurdere muligheten for å tilpasse turnus og arbeidsmåter slik at oppdrag og ressurstilgang er mer i overenstemmelse. - Dette gjelder spesielt organisering av arbeid med arbeidslister, samt hvordan tilpasse bemanning og arbeidsmetoder - Raskere logistikk og arbeidsflyt på morgenen - håndtering av stort behov for tjenester på morgen og formiddag - Tilpasse bemanning på deler av dagen når behovet gjennomgående er lavere. Herunder bruk av kortvakter og mellomvakter i turnus, eventuelt benytte bemanningen inn på dagsenter for å ivareta oppgaver som her ellers skulle vært håndtert på andre tider av dagen. Ansvar for kommunens dag og aktivitetssenter bør tillegges hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten bør ha ansvar for ordninger med BPA for sin målgruppe. Kommunen bør vurdere å innføre nytt nøkkelsystem i hjemmetjenesten. Erfaringstall tilsier at 6-11 % av arbeidstiden går med til å administrere nøkler i tjenesten. Dette er tid som burde vært benyttet ute i tjenestene. Hjemmetjenesten bør ha en full gjennomgang av turnus, og organisering av denne. Gjennomgang av turnus kan foretas ved hjelp av KMDs turnussystem for å beregne kostnader knyttet til ulike turnuser. Omsorgsboliger Gjennomgangen viser at Halden har høyt volum på omsorgsboliger med heldøgns bemanning, og samlet sett et høyt kostnadsnivå til formålet. Halden kommune har spredt bemanningen på ulike boliger og har i liten grad en differensiering av hvilke brukere som bor hvor. Dette medfører en høy kostnad pr. bruker som får bistand. R Side220

221 Kommunen har en krevende eierstruktur, hvor kommunen kun eier deler av boligmassen. Eierstrukturen bør tilpasses etter hvilket formål og type bolig en skal ha i kommunen. For å få best mulig kvalitet til lavest mulig kostnad bør kommunen differensiere omsorgsboligene i tre kategorier: - Nivå 1: Uten tjenester, kun enkel praktisk bistand - Nivå 2: Ambulant hjemmesykepleie og praktisk bistand - Nivå 3: Fast bemanning, nivå under sykehjem Kommunen må avgrense hvilken type bemanning en prioriterer å gi hvor. Det vil i praksis si at brukerne med de største behovene enten må bo i omsorgsbolig med nivå 3 eller på sykehjem. Kommunen må målstyre hvor en har fast bemanning, og hvor bemanningen er ambulant. Den største andelen omsorgsboliger bør være på nivå 1 og 2, hvor det gis ambulant bistand. I enkelte tilfeller bør en tilpasse bemanningen dersom behovene til bruker tilsier dette. - Kommunens statutter for omsorgsboliger bør revideres og endres Kommunen har i budsjettet for anbefalt å legge ned Karrestad trygdeboliger, Bergheim trygdeboliger samt Halden sykehjem 3. et. Dette har kommunen planer for å erstatte med nye boliger/institusjonsplasser i nytt demenssenter. Antallet plasser i nytt tilbud må ses sammen med det øvrige tjenestetilbudet i kommunen. Vår vurdering er at Bergheim bofellesskap for mennesker med demens er lite kostnadseffektivt for heldøgns omsorg for denne brukergruppen. Dette skyldes i hovedsak at boligene er forholdsvis små, noe som gir ineffektiv drift. - Ved ytterligere nedtak av omsorgsboliger enn foreliggende budsjettforslag, bør man se på muligheten av å avvike Bergheim trygdeboliger. Boliger i Søsterveien som i dag benyttes til annet formål, bør på sikt avvikles. Kommunen kan redusere antall omsorgsboliger hvor det er heldøgns bemanning. Samtidig må kommunen styre bruken av omsorgsboligene i tråd med LEONprinsippet. - Antall omsorgsboliger med fast bemanning kan reduseres - Kommunen må tilstrebe seg en omsorgsboligprofil som innebærer en differensiering av tilbudet - Boliger hvor det er tilrettelagt med fellesfunksjoner, bør tilrettelegges med heldøgns bemanning, herunder fast bemanning. Dette er mulig å tilrettelegge for ved Vaterland (22 leiligheter) - Bygging av nytt demenssenter må sees i sammenheng med kommunens behov for institusjonsplasser for denne målgruppen. Foreslåtte tiltak innbefatter en betydelig reduksjon som tar tid, og vil være krevende. Dette lar seg kun gjennomføre dersom en samtidig øker ressursene til - den ambulante hjemmetjenesten - dagsenter, antall plasser og differensiert dagtilbud - nytt demenssenter, i form av flere årsverk 84 Side221

222 Halden kommune Omsorgsboligene bør ha en full gjennomgang av turnus, og organisering av denne. Gjennomgang av turnus kan foretas ved hjelp av KMDs turnussystem for å beregne kostnader knyttet til ulike turnuser. Dagsenter/dagtilbud for eldre Dagtilbud er et viktig tilbud for at brukere skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Dagtilbud bør benyttes aktivt som et ledd i å tildele tjenester på beste effektive omsorgsnivå, og gjøre det mulig å bo lengst mulig i eget hjem. Tilbudet bør bidra til å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne. Dagtilbud tildeles for en tidsbegrenset periode og kan ha ulike målsettinger. Halden kommune har i dag kun ett tilbud, lokalisert ved Solheim senter, og dermed svært begrenset tilgjengelighet for de eldre brukerne i kommunen. Dagtilbudene bør ha tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter, med formål om å opprettholde/bedre funksjonsnivå. Tilbudene bør videre dekke sosial stimulering for hjemmeboende som av ulike årsaker ikke har mulighet til å få sitt sosiale behov dekket i andre sammenhenger. Dagtilbudene kan ofte fungere som avlastning for pårørende, hvor bruker er avhengig av kontinuerlig tilsyn fra ektefelle eller annen omsorgsperson. I dagtilbudene er det naturlig med et samarbeid med hjemmebasert omsorg om bl.a. vurdering av tilstand og funksjonsnivå fysisk og mentalt med tanke på å kartlegge framtidige omsorgsbehov. Det er naturlig å differensiere mellom dagtilbud til eldre med somatiske/- begynnende demens og til demente som er hjemmeboende. Kommunen bør utvide tilgjengeligheten på antall plasser og tilpasse bemanningen. Kommunen bør minimum ha dagtilbud til 120 eldre. Bemanning til dette formålet bør utgjøre ca. 8 årsverk. Funksjonshemmede Vår gjennomgang har vist at Halden kommune har relativ lave kostnader til brukere under 18 år og høye kostnader til brukere over 18 år, når vi justerer for antall innbyggere i relevant aldersgruppe. Kostnadene til brukere over 18 år er knyttet til avlastning i bolig, antall boliger til brukergruppen, bemanningen pr. bruker, tilgangen på dagtilbud og manglende grad av samkjøring mellom ulike tiltak. Vår gjennomgang har vist at bemanningen i boligene er på ca. 2,5 årsverk pr. bruker. Dette er et nivå ca. 0,5 årsverk over det vi finner i sammenlignbare kommuner. Brukers behov, sammensetning av brukere i bolig, boligstruktur og bruk av dagsenter er faktorer som påvirker bemanningsbehovet. Vår gjennomgang viser at Halden benytter i underkant av 40 årsverk mer til dette formålet, enn hva man ser er tendensen i andre kommuner med samme volum. - Andel ansatte i bolig på dagtid er høy - Andel årsverk på natt er høy (40 årsverk) - Andel ansatte på kveld i ukedager er høyere enn det man ser på kveld i helg R Side222

223 - Hovedårsaken til kommunens høye andel årsverk kan ikke alene forklares ut fra brukernes behov Antall funksjonshemmede brukere som bor i bolig i Halden, er svært høyt. Videre har kommunen en boligstruktur som består av mange små boenheter. Hovedvekten av boligene er tilrettelagt for 4 eller færre brukere. Boligene eies i hovedsak av brukerne. - Boligstrukturen medfører at hovedvekten av boligene har smådriftsulemper - Bolig- og eierstrukturen medfører at beboersammensetningen ikke blir optimal. Gjennomgangen viser at det er et stort sprik i beboernes bistandsbehov, funksjonsnivå og alder - Kommunen har høyt volum på brukere i bolig med bemanning, samtidig som det er mange eldre beboere i bolig. Forventet levealder for denne brukergruppen er lavere enn normert, og det vil som følge av dette kunne forventes at kommunen i løpet av en tiårsperiode vil få et endret behov for boliger - Kommunen bør redusere andel plasser som følge av endringer i brukergruppen. Samtidig bør kommunen se på muligheten for å avvikle drift i boliger som vurderes som ikke egnet for formålet, og hvor det er vanskelig å få og opprettholde kvalitet og kostnadseffektiv drift Kommunen jobber med å utarbeide nye turnuser i anledning eget nedbemanningsprosjekt. Dette innebærer en reduksjon på ca. 16,67 årsverk. For å kunne redusere kostnadene ytterligere vil det være behov for å øke andel brukere med dagtilbud utenfor boligen, og samtidig redusere bemanning på dagtid i bolig. Det innebærer et økt samarbeid mellom dagtilbud og bolig. Bemanning på helg (kveld) er gjennomgående noe lavere enn det vi ser er tilfellet på kveld i uken. Dersom kommunen søker å justere bemanningen i uken ned mot nivået i helg, vil dette innebære mulighet for å redusere flere årsverk i turnus. Kommunen bør søke å reforhandle avtaler med fagforeninger som er gjort på bruk av kortvakter og mellomvakter. Dette vil kunne redusere antall årsverk i turnus noe da man i økt grad kan tilpasse bemanning i forhold til behov. Kommunen har en høy andel brukere uten dagtilbud utenfor boligen, noe som medfører en høy andel personal i bolig på dagtid. - Vurderingen må være om kommunen kan øke andel brukere med dagtilbud utenfor bolig, samtidig som man benytter personalet inn i dagtilbudet, eventuelt tilpasser turnus for å redusere andel ansatte på dagtid - Kommunen har en høy andel brukere over 50 år. Kommunen bør se på muligheten for å tilpasse et dag- og aktivitetstilbud også for denne brukergruppen Kommunen bør vurdere om man skal etablere et eget botilbud for brukere med høy alder. Boligene bør eies av kommunen, og leies ut til beboere i målgruppen. - Kommunen vil ha ledig boligmasse ved Bergheim. Vurderingen må være om kommunen i dialog med brukere/pårørende kan avvikle noen av de små boligene og tilrettelegge for større mer driftsoptimale bofellesskap på Bergheim, eventuelt om man skal bygge noe nytt Kommunen bør vurdere å avvikle Søsterveien som bolig med heldøgn bemanning. Dette må skje i dialog med dem som pr. i dag eier leiligheter her. Kommunen må i samråd med brukerne etablere eller skaffe til veie et like godt eller bedre tilbud. 86 Side223

224 Halden kommune Kommunen har selv vedtatt å benytte Karrestad til dag- og aktivitetstilbud, samt til avlastning. Dette vurderes som klokt og omtales nærmere under tema dag- og arbeidstilbud. - Kommunen bør vurdere om det også kan være ønskelig og mulig å etablere et botilbud her som erstatter botilbudet man i dag har spredd ut på ulike boenheter Ambulerende miljøarbeidertjeneste yter i hovedsak tjenester til ulike brukere med omfattende behov for bistand og tilsyn. - Kommunen bør vurdere å avvikle tjenesten slik den er organisert i dag. - Ansvar for de ulike brukerne bør i langt større grad legges til de tjenestene som har ansvar for målgruppen. Det vil bl.a. si å overføre ressurser og ansvar for brukere som ligger inn under målgruppen til hjemmebasert omsorg til eldre - Ambulerende miljøarbeidertjeneste bør legges til en større turnusgruppe, eventuelt må behov for ambulerende tjenester i langt større grad ivaretas av personal i tilknytning til boliger. Andelen satelittbrukere som serves av ansatte fra bolig, er i dag lav - Fra 2015 er det planlagt at miljøarbeidertjenesten skal organisere et tiltak som innebærer 2:1-bemanning rundt en beboer i egen leilighet. Dette er et kostnadskrevende tiltak, som også innebærer behov for særlig kompetanse. Vår vurdering er at kommunen bør søke å finne alternative måter å organisere dette tiltaket på. Å etablere en egen turnusgruppe i eget tiltak er en ordning kommunen bør søke å unngå I et mer langsiktig perspektiv bør kommunen gjennom dialog med brukere, foresatte, lag og organisasjoner, utarbeide en strategi for hvordan tjenestestrukturen, herunder boligstruktur, til denne målgruppen bør se ut i fremtiden. - Demografisk utvikling tilsier at rekruttering av kompetent personale vil bli mer krevende i fremtiden - Dagens boligstruktur innebærer at kommunen har utfordringer knyttet til rekruttering og kompetanse. Samtidig er kostnadene uforholdsmessig høye. Små turnusgrupper gjør det også vanskeligere med kontinuitet, fleksibilitet og stabilitet for brukerne - Kommunen bør eie en andel av boligene til dette formålet. Boligene må tilrettelegges på en slik måte at de ivaretar Husbankens formkrav og statlige føringer, samtidig som de sikrer at en har driftsoptimale grunnenheter - I et mer langsiktig perspektiv, med endret boligstruktur, bør kommunene samtidig se på hvordan man effektivt kan organisere ambulante tjenester til denne brukergruppen Kommunen kjøper i hovedsak avlastning for brukere i denne målgruppen. - Dette innebærer en høy kostnad pr. tiltak, totalt 30,5 mill. kr pr. år - Dette utgjør ca. 20 mill. kr mer enn for sammenlignbare kommuner - Ved å organisere tiltakene selv, være streng med tildelingspraksis og tilpasse ytelsen til behovene, vil kommunen kunne redusere sine kostnader til dette formålet vesentlig Kommunen har høye utgifter til BPA for denne brukergruppen. Det er viktig at kommunen utarbeider en strategi for hvordan man skal ivareta den nye R Side224

225 rettighetsfestingen av ordningen, herunder sikrer nødvendig dialog og saksbehandling av høy kvalitet. - Kommunen må følge opp rollen som bestiller for tjenester den kjøper av andre, herunder oppfølging av kvalitet og kostnader - Kommunen bør vurdere om det kan være hensiktsmessig å ivareta organisering og administrering av ordninger med BPA i egen regi Tjenester til funksjonshemmede er fordelt på flere enheter. Vår erfaring er at det kan være hensiktsmessig å organisere disse tjenestene mer i sammenheng. - Bolig, dag- og aktivitetssenter, støttekontakt og avlastning Tjenestene til funksjonshemmede bør ha en full gjennomgang av turnus, og organisering av denne. Gjennomgang av turnus kan foretas ved hjelp av KMDs turnussystem for å beregne kostnader knyttet til ulike turnuser. Psykisk helsearbeid og rus Halden kommune har kostnader til psykisk helse og rus som ligger på et mellomnivå blant sammenligningskommunene. Halden kommune har overført de fleste ressursene fra NAV når det gjelder rusarbeid til kommunen. Halden kommune har flere deltjenester til brukergruppen psykisk helse og rus. Dette er en noe større deling enn det som er vanlig i andre kommuner. Dersom kommunen organiserer tjenestene mer i sammenheng, vil en oppnå større og mer robuste grunnenheter. Bemanningen i boligen til psykisk syke fremstår som noe høy på dagtid i ukedagene. Her er et mulig å redusere bemanningen og ledelse i kommunens bolig til psykisk syke noe. Ergoterapi og fysioterapi Ergoterapi og fysioterapi er viktige stillingstyper og bidrar til at kommunen mestrer å arbeide i tråd med LEON-prinsippet. Halden kommune har et noe lavere nivå enn gjennomsnittet i utvalget når det gjelder dekning og fysioterapeuter i kommunale stillinger. Totalt er det i Halden 7,5 kommunale fysioterapeuter og 14,75 private fysioterapeuter. Fysioterapeuter i kommunene har et nært samarbeid med andre faggrupper i kommunen og spesialisthelsetjeneste. Når det gjelder ergoterapeuter, har Halden 5 årsverk til dette formålet. Dette er et noe lavere nivå enn det vi finner i andre kommuner. Halden kommune synes å ha relativt god dekning av helsepersonell for de kommunale helsetjenestene. Andelen kommunalt ansatte fysioterapeuter bør styrkes til fordel for private avtalefysioterapeuter. Som en del av snuprosessen bør kommunen også vurdere å styrke antall ergoterapeuter i kommunen. Legetjenester og legevakt Når det gjelder legeårsverk, har Halden kommune god dekning. 88 Side225

226 Halden kommune Halden kommune har et noe utypisk kommunelegekontor, bestående av 3 fastlønnede fastleger som betjener til sammen rundt listepasienter, en pålagt turnuslege samt 2,2 årsverk helsesekretærer. I tillegg til kommunelegekontoret er det 23 privatpraktiserende fastleger fordelt på 14 legekontorer. Gjennomsnitt listelengde blant fastlegene er Legevakten i Halden yter øyeblikkelig hjelp-tjenester til alle som oppholder seg i Aremark og Halden. Legevakten for Aremark og Halden er en interkommunal legevakt som eies og driftes av Halden kommune. Dersom Halden og Aremark slår sammen legevaktene med en eller to nabokommuner, vil en kunne redusere kostnadene til legevaktsarbeid med ca. 2 mill. kr pr. år. Frivillighet Frivillig arbeid er et viktig tiltak for å engasjere lokalbefolkningen og en viktig ressurs for kommunene. Halden har en egen frivillighetssentral. I forbindelse med etablering av nye dagtilbud bør kommunen satse på samarbeid med frivillige. Det frivillige arbeidet bør omhandle personer som har effekt av å delta i meningsfylt arbeid og som bistår andre mennesker med sitt nærvær og kompetanse. Sykefravær Vår erfaring er at sykefraværet innenfor tjenester hvor det er turnus, varierer fra kommune til kommune. Sykefraværet i Halden er variabelt mellom ulike tjenester. Flere enheter/avdelinger har utfordringer knyttet til høyt sykefravær. Halden kommune bør forenkle måten en tar ut rapporter om sykefraværet på. Ledelse, økonomi, fag og personale Lederne i førstelinjen bør ha ansvar for økonomi, fag og personale. Vår erfaring er at dersom kommunen skal lykkes med å ha kontroll over økonomien innen pleie- og omsorgstjenestene, må det være et nært forhold mellom budsjettkontroll og forvaltning av drift som medfører økonomiske forhold. Budsjettering må foregå med involvering fra ledere som har et budsjettmessig oppfølgingsansvar. Budsjettposter må ta hensyn til utviklingen innenfor hver deltjeneste, og justeres i forhold til faktisk forbruk året før. Samtidig må budsjettet periodiseres på avdelingsnivå, og settes opp på en måte som gjør det enkelt for avdelingsledere å ta ut rapporter og følge med på eget forbruk fortløpende. Vår vurdering er at lederne som har ansvar for styring og bruk av ressurser i det daglige, må ha ansvar og oversikt over sentrale budsjettposter. Det betyr at de som har ansvar for innleie av vakter, også har ansvaret for kostnaden knyttet til dette. R Side226

227 Struktur og organisering Halden kommune har i dag en struktur som deler opp tjenester som naturlig hører sammen. Dette er tjenester hvor brukerne er sammenfallende. Kommunen bør etablere en struktur og organisering som ser brukergruppene mer i sammenheng. Halden kommune bør utarbeide en ny eierstruktur for boliger hvor det ytes heldøgns omsorg Halden kommune bør eksempelvis samorganisere følgende tjenester: - Tjenestene til funksjonshemmede, botilbud, dagtilbud og avlastning - Hjemmebasert omsorg, dagtilbud til eldre og omsorgsboliger - Ergoterapi, fysioterapi, legetjenester mv Oppsummering av forslag til økonomiske innsparinger fra økonomiplanen Etablering og bygging av dagaktivitetstilbud og kommunal avlastning for funksjonshemmede i Karrestad eldresenter / Karrestad sykehjem I økonomiplanen er det foreslått å lokalisere dagaktivitetstilbudet og kommunal avlastning for funksjonshemmede ved Karrestad eldresenter/sykehjem. Dagens infrastruktur og bygningsmasse oppleves ikke å være tilstrekkelig for dagens aktiviteter. Det er vurdert at bygningskroppen på Karrestad er stort nok til både å huse de aktiviteter som dagsenteret er i behov av, og som i dag er lokalisert til BRA veien og Asak skole. Samtidig er det nært nok til Båstadlund dagsenter til å kunne få en rasjonell samdrift. Bygningskroppen vurderes å være stor nok til å kunne ivareta en viss volumøkning i et fremtidsperspektiv. Utearealene ved Karrestad eldresenter er planlagt oppgradert og endret, slik at de passer til brukernes behov når de er på dagtilbud. Det er planlagt at en kan se lokalene sammen med deler av Båstadlundtomten, da disse ligger nærme hverandre. I tidligere Karrestad sykehjem er det planlagt for drift av avlastning for funksjonshemmede i kommunal regi. Målgruppen er funksjons-/utviklingshemmede barn og unge som kommunen i dag kjøper tjenester til privat. Det er ikke lagt inn reduksjoner i selve tjenestene i planen. Det er pekt på at samlokaliseringen med dagsenteret burde gi samdriftsmuligheter og muligheter til å utvikle et spennende samlet tilbud. Det vurderes at tiltaket kan gi innsparinger og tilførsel av kompetanse som vurderes som viktig for den kommunale driften. En har sett at tiltaket kan være en samhandling og et samarbeid mellom dagtilbud og avlastning. Lokalene kan få en større bruksutnyttelse, og kan benyttes både på kveldstid og i helger. Det er lagt til grunn en vurdering om at en oppgradering av arealene på Karrestad vil ha en kostnadsramme på ca. 14 mill. kr. Økonomisk effekt økonomiplanen Økonomisk effekt År Kr Side227

228 Halden kommune Vurdering Agenda Kaupang Agenda kaupang vurderer det som klokt å endre dagtilbudene for funksjonshemmede og samle dem på færre steder. Flere av dagens lokaler til formålet fungerer ikke etter hensikten. Agenda Kaupang mener imidlertid at kommunen må redusere mer enn det som er foreslått i økonomiplanen. Dette henger sammen med bemanningen i boligen og det totale ressursbehovet til brukerne. Forslagene fra kommunen er for høye når det gjelder investeringer og for lave når det gjelder effekt av bemanningsendringer ved sammenslåing. Det bør være mulig å hente mer ut av bemanningen, det vil si redusere i fast bemanning og la bemanning fra boligene følge med over. Agenda Kaupangs vurdering er at dagens tilbud til denne brukergruppen innebærer høy grad av differensiering og flere ulike tilbud. Kvaliteten er høy, og kostnadene til formålet ligger også høyt. Halden kommune ivaretar kommunale arbeidstilbud som andre kommuner har gjennom ordninger med VTA 16 og ASVO. Kommunen har ikke økonomi til å videreføre dagens standard, og bør derfor i langt større grad også se på alternative løsninger til organisering og samlokalisering. Kommunen bør videreføre tilbudet ved Katoplast, men avvikle Gavemakeriet, og flytte utsalgsstedet for produkter til Karrestad. Huset som Gavemakeriet i dag holder til i, bør vurderes solgt. Kommunen bør videre vurdere å reforhandle alle avtaler om dagog aktivitetstilbud som kommunen i dag ikke har i egen regi. Kommunen har mange brukere og ansatte i boligene på dagtid. Det er ca. 27 ansatte pr. dag i ulike kommunale dag- og aktivitetstilbud. I tillegg følger i gjennomsnitt 11 ansatte fra bolig over på dagtilbud. Det bør være en netto effekt i reduksjon av ansatte på dagtid. Bemanningen i boligene varierer mellom 22 og 32 ansatte på dagtid. I og med at kommunen har en spesielt krevende struktur, må den finne måter å organisere dag- og aktivitetstilbud, herunder arbeidstilbud, på en kostnadseffektiv måte. Kommunen bør samle hovedvekten av disse tilbudene ved Karrestad. Totalt bør en samlokalisere, og dermed redusere, antall årsverk. Videre må man få til et enda tettere samarbeid mellom dagtilbud og bolig, hvor ansatte fra dagtilbud bistår i bolig på morgenen - nattevaktene vil da i større grad måtte delta på morgenen ansatte i boligen følger over på dagtilbud det blir sambruk av ansatte i kommunal avlastning og dag-/aktivitetstilbud kombinasjon av tiltakene over Forslaget innebærer at flere må ut fra boligene på dagtid, og en bør lage et tilbud for de eldste, slik at de også har tilbud om et dagaktivitetstilbud utenfor boligene. Dette kan gi et potensial for å redusere årsverkene som er fast på dagtilbud, med ca. 15 årsverk. Tiltaket vil medføre en stor omlegging. Økonomisk effekt dagtilbud År Kr Kommunen har i dag ikke et eget avlastningstilbud, og kjøper i hovedsak dette. Vår gjennomgang har vist at kommunen bruker mer til dette formålet enn andre sammenlignbare kommuner. 16 VTA, varig tilrettelagt arbeid i regi av NAV. R Side228

229 Kommunen har selv foreslått tiltak for å redusere kostnadene her. Vår vurdering er at kommunen i hovedsak må ivareta avlastning i egen regi. Å se dette i sammenheng med dag- og aktivitetstilbud kan være klokt. Det er også avgjørende at kommunen har en praksis som innebærer at de som kan nyttiggjøre seg av avlastning i private hjem (oppdragsavtaler), får dette tilbudet. Dette er et rimeligere tilbud enn avlastning i bolig, og er et viktig tiltak for å sikre avlastning for ulike brukergrupper. Agenda Kaupang vurderer at kommunen i hovedsak må effektuere avlastning i egen regi. Pr. i dag har kommunen utgifter til kjøp av dette for ca. 36 mill. kr. Vår gjennomgang har vist at kostnadene ikke alene kan skyldes brukernes behov, men at de også er knyttet opp mot høy enhetspris. Tabellen under viser potensial ved å avvikle kjøp av avlastning. Økonomisk effekt avlastning År Kr Vurderingen er at når kommunen etablerer avlastning i egen regi, vil kostnadene reduseres. Over tid vil flere av dem som i dag er på avlasting, kunne være i behov av bolig, og nivået reduseres fortløpende år for år. Vår gjennomgang viser at nivået på tildelte tjenester og kostnadsnivå for de under 18 år, er lavere. Samlet framskrivning av behov for denne brukergruppen vil innebære et lavere kostnadsnivå enn det som er praksis i dag Nedleggelse av Karrestad eldresenter styrking av hjemmesykepleien I økonomiplanen er det foreslått tiltak knyttet til Karrestad eldresenter og styrking av hjemmetjenesten. Tiltaket innebærer bygging av demensboliger ved Bergheim og omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen, med full virkning fra Det betyr at de gjenstående 30 plassene ved Karrestad avvikles. Kommunen har vist at dette er fullt mulig og har redusert et betydelig antall plasser siste året. Bygningene er av eldre dato og sikrer ikke en effektiv ressursutnyttelse. Det vurderes at den nåværende tjenesten kan ytes mer rasjonelt i andre bygg. Nedleggelse av disse plassene tenkes gjennomført samtidig med noe styrking av de hjemmebaserte tjenestene, slik at de i større grad kan gi tilbud til personer med et høyere bistandsbehov. Nedbyggingen av tiltaket er beskrevet i økonomiplanen å skje i takt med at alternative plasser opprettes. Halden kommune har en høy dekningsgrad innenfor boliger med heldøgns bemanning. I Halden kommune bor 12,1 % av innbyggerne 80 år og eldre i en bolig med heldøgns bemanning, mot et snitt på 3,5 % i sammenlignbare kommuner. Behovet for plasser og kapasitet totalt sett vurderes derfor ivaretatt gjennom eksisterende omsorgsboliger, boliger på Tyska/Hollenderen, demensboliger Bergheim og gjennom en styrking av de hjemmebaserte tjenestene. Karrestad eldresenter har i 2014 et budsjett på 14,5 mill. kr. Det vurderes at de hjemmebaserte tjenestene vil kreve en styrking for å dekke opp for det økte behovet. Økonomisk effekt økonomiplanen Økonomisk effekt År Kr Side229

230 Halden kommune Vurdering Agenda Kaupang Agenda kaupang vurderer det som klokt å endre bruken av eldresenter og omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Vi har vist til en relativt høy dekningsgrad innen området, og behovet for å styrke hjemmebasert omsorg. Agenda Kaupang mener imidlertid at kommunen må redusere mer enn det som er foreslått i økonomiplanen når det gjelder boliger til eldre med heldøgns bemanning. Dette henger sammen med bemanningen i boligen og det totale ressursbehovet til brukerne. Forslaget fra Agenda Kaupang er at plassene ved Karrestad fases ut frem mot Det vil gi følgende kostnadsreduksjoner. Økonomisk effekt reduksjon Karrestad eldresenter År Kr Ved Bergheim vil det også være behov for å redusere aktiviteten. Reduksjonene er lagt inn i 2016 og 2017 og vil gi følgende effekt. Økonomisk effekt reduksjon Bergheim År Kr Agenda Kaupang har foreslått at det legges inn en omdisponering av omsorgsboligene og en endret bemanning, grunnet endret tildelingspraksis. Det vil si at kommunen vrir mer over på ambulante tjenester. I budsjettet for 2015 er det lagt inn reduksjon i bemanningen i omsorgsboligene med ca. 9 mill. kr. Effekten av disse endringene er lagt inn i neste tabell. Økonomisk effekt reduksjon omsorgsboliger År Kr For å klare omstillingene med heldøgns bemanning til ambulante tjenester må kommunen bemanne opp ambulante tjenester. Samtidig må kommunen øke andelen ansatte som arbeider i dagtilbud, samt skaffe lokaler til dette formålet. Denne endringsprosessen krever investeringer og økte lønnskostnader. Det forutsettes at en kan benytte kommunale lokaler, eksempelvis ved Solheim senter avdeling E. Kostnader ved økning i dagtilbud År Kr Et annet forhold som er helt sentralt for å kunne tilpasse tjenestekjeden på en fremtidsrettet måte, er bemanning av ambulante hjemmetjenester. Det er behov for å styrke bemanningen, og det er lagt inn en økt kostnad til dette formålet. Kostnad ved økning av hjemmetjenesten År Kr R Side230

231 Etablering og bygging av nytt demenstilbud på Bergheim I økonomiplanen beskrives det bygging av plasser spesielt tilrettelagt for demente på Bergheim. Bomassen for denne gruppen gir en relativt sett høy kostnad pr. plass - i tillegg til at byggenes utforming ikke gir grunnlag for en optimal drift, sett opp imot faglige behov. En av de store kostnadsdriverne i demensomsorgen er det tradisjonelle «beredskaps og tilsyns»-behovet. Med dette menes at beboerne i ulike, tradisjonelle demenstilbud ofte må ilegges begrensninger i sin bevegelsesfrihet. Dette for å unngå at beboerne forlater bygget og utsetter seg for fare, at de går inn på andres rom mv. Etablering av et nytt demenssenter må videre utvikles slik at det kan etableres et robust dagsentertilbud/avlastningstilbud. Ved realisering av et slikt senter, vil kommunens vesentligste del av demensomsorgen være knyttet opp mot Solheim senter samt det nye senteret begge på Bergheim-området. Tiltaket planlegges for plassering på Bergheim, hvor det er store arealer knyttet til tidligere Bergheim alders- og sykehjem. Tomten vil kunne danne et godt grunnlag for å lage moderne bygg, med gode utearealer. For å finansiere driften av disse plassene foreslås nedlagt drift av Karrestad sykehjem, 15 plasser demens Avd. Halden sykehjem, 27 plasser demens Bergheim omsorgsboliger, 46 plasser demens Totalt utgjør dette 88 plasser og gir et økonomisk driftsfundament for å drifte et nytt tiltak. Arealene ombrukes til annet formål, som beskrives i annet notat i denne saken. Et nybygg innebærer en større investering. En foreløpig beregning viser at byggekostnaden for ca. 90 demensplasser vil være omkring 152 mill. kr. Husbanken har gode tilskudds- og kompensasjonsordninger for investeringer i denne typen bygg som gjør at kommunens nettokostnad for investeringen kan bli omkring 84 mill. kr. Det er brukt tilsvarende prosjekt i andre kommuner som grunnlag for anslaget på investeringen. Økonomisk effekt økonomiplanen Økonomisk effekt År Kr Effektuttaket er beregnet ut fra dagens kostnad for drift av de nevnte tiltakene, hvor disse har en kostnad pr. seng mellom kr og Det er målsettingen ved opprettelse av et nybygg at dette kan driftes innen en ramme på i underkant av kr pr. seng, gitt at bygget har en utforming og en kvalitet som gir en rasjonell og effektiv ressursutnyttelse. Vurdering Agenda Kaupang Agenda kaupang vurderer det som mulig og i tråd med foreslåtte anbefalinger, å samle alle korttidsplassene på et sykehjem, endre driften av Karrestad sykehjem og omgjøre driften ved Bergheim omsorgsboliger. Forslaget fra Agenda Kaupang er at en i tråd med økonomiplanen reduserer driften ved 3. etasje på Halden sykehjem. Lokalene vil da kunne omdisponeres. Dette gjøres i samsvar med etablering av nye plasser i nytt bygg. Reduksjonen gir følgende effekter: 94 Side231

232 Halden kommune Økonomisk effekt 3. etasje Halden sykehjem År Kr Agenda Kaupang har videre foreslått å redusere driften ved avdeling E på Solheim senter. Dette er en avdeling med lav driftseffektivitet, og reduksjon i driften gjøres for å finstille lokaler til trygghetsplasser eller dagtilbud. Reduksjonene av avdelingen medfører følgende effekter. Økonomisk effekt avdeling E, Solheim senter År Kr For å få på plass en helhetlig struktur som bidrar til å endre dagens tjenestetrapp til eldre innbyggere i Halden kommune, bør kommunen etablere et nytt bygg. Antall plasser vil henge sammen med rammene kommunen har for drift og behovet for antall plasser. Det er naturlig at kommunen reduserer dekningsgraden og etablerer en enhet med god drift. Enheten kan etableres som omsorgsboliger eller sykehjem. Det er stipulert inn ca. 90 plasser. Nytt demenstilbud vil kunne bygges som en kombinasjon av institusjon og omsorgsboliger. Kostnad nytt demenstilbud År Kr Reduksjon enhet sykehjem Gjennomføring I økonomiplanen foreslås det også en reduksjon på 4 mill. kr innenfor enhet sykehjem. Kommunalavdelingen registrerer i prosessen som er gjennomført våren 2014 knyttet til konkurranseutsetting, at det er kostnadsforskjeller pr. seng innad i Halden kommune, mot andre kommuner og mot private driftere. Dette må innebære at andre drifter sine tiltak på en annen måte enn Halden kommune. Kommunene organiserer sykehjemsdriften sin svært ulikt. Det er derfor ikke åpenbart hvorfor kommunene har ulik kostnad pr. plass. Det antas at det er tre hovedgrunner til ulikhetene: Pleiefaktor det vil si hvor stor ressursinnsats pr. seng ønsker kommunen å legge opp til Type plass - formålet med plassen er av stor betydning for ressursinnsatsen/- pleiefaktoren Effektivitetsforhold det vil si hvor effektivt er arbeidsstedet organisert Det er antatt i økonomiplanen at alle tre faktorer spiller inn og er av betydning når man skal se på hvorfor Halden kommune har den kostnadsbasen den har innenfor enheten. Det kan antas at resultatet av et reduksjonstiltak som nevnt ovenfor kan påvirke utførelsen av tjenesten. Det kan ikke utelukkes at kommunen vil måtte ta i bruk dobbeltrom i noe større grad enn nå for å sikre driftsoptimaliserende effekter. Tiltaket vil ikke kreve større investeringer. R Side232

233 Økonomisk effekt økonomiplanen Økonomisk effekt År Kr Vurdering Agenda Kaupang Agenda kaupang vurderer det som fullt mulig å gjennomføre foreslåtte kutt innen sykehjemsdriften. Dersom kommunen skal videreføre drift av de spesialavdelinger den har i dag, bør en ligge på ny bemanningsnorm. Kommunen kan imidlertid redusere bemanningen noe videre, men dette forutsetter endring av spesialfunksjonene, som palliative plasser mv. Kommunen har imidlertid en mulighet til ytterligere kostnadsreduksjoner. Dette betinger imidlertid konkurranseutsetting av et sykehjem. For eksempel kan kommunen konkurranseutsette driften ved Iddebo sykehjem. Økonomisk effekt konkurranseutsetting av Iddebo År Kr Andre forslag fra Agenda Kaupang som ikke er berørt av økonomiplanen Agenda Kaupang har også vurdert forhold som ikke er berørt i økonomiplanen Psykisk helse og rus Halden kommune har tjenester til psykisk helse og rus som ligger på relativt sammenfallende nivå med kommunene vi har sammenlignet med. Samtidig er det mulig å justere bemanningen noe. Det er mulig å redusere kostnadene med 0,5 årsverk til administrasjon i bolig og 0,5 årsverk i ambulante tjenester. Dette vil kunne gi følgende effekter. Økonomisk effekt psykisk helse og rus År Kr Det forutsettes at tjenestene ses i sammenheng og at tjenestene til psykisk helse og rus samarbeider Ergoterapi I gjennomgangen har vi vist at hjemmebasert omsorg i kombinasjon med rehabiliterende arbeid er viktig. Halden kommune har noe lav andel ergoterapeuter og kan med fordel øke denne andelen noe. For å snu arbeidet til eldre til mer å være rettet mot hjemmebasert omsorg, anbefaler vi å øke ressurser til ergoterapi. Kostnad ved økning av ergoterapi År Kr Legevakt Halden kommune har i dag en legevakt som er noe dyr. Ved å samarbeide om felles legevakt med nabokommunene er det et potensial for å redusere kostnadene noe. Følgende økonomiske effekt er mulig ved å samarbeide med andre, større nabokommuner om legevakt. 96 Side233

234 Halden kommune Økonomisk effekt legevakt År Kr Estimatene for kostnadsreduksjoner baserer seg på at Halden og Aremark i dag er en liten legevakt. Ved ny legevaktforskrift er det forventet et strengere krav til kompetanse hos legene. Det vil da være enklere og mer kostnadseffektivt å ha legevakt sammen med en eller to større nabokommuner Boliger til funksjonshemmede Antall årsverk i boligene til funksjonshemmede er høyt i forhold til antall plasser til formålet i Halden kommune. Dette henger sammen med at kommunen har høy andel brukere som bor i bolig. Dersom Halden nærmer seg snittet for kommunene med tilsvarende antall boliger, utgjør dette ca. 40 årsverk. Kommunen må arbeide målstyrt for å redusere antall plasser til dette formålet. Videre må man søke å etablere boenheter som er av en slik størrelse at det innebærer stordriftsfordeler. I første omgang bør kommunen vurdere å legge ned Søsterveien. Arbeidet må iverksettes, og forventes å kunne effektueres fra Videre må kommunen se på alternative måter å samle flere funksjonshemmede brukere i større boliger på. Dette må være en pågående prosess i forbindelse med at brukere dør og at en systematisk arbeider med brukergruppen for å styrke kvalitet og tilbud i utvalgte boliger. Det vil innebære å arbeide for å redusere og avvikle de minste boligene benyttet til dette formålet. Flere og flere utviklingshemmede lever lengre, og de utvikler tilsvarende demensproblematikk som andre. Når nytt demenssenter står klart, har kommunen ledig boligmasse ved Bergheim. Vurderingen må være om dette kan erstatte noen av boligene som kommunen pr. i dag yter tjenester i og som vurderes som lite driftseffektive. Økonomisk effekt boliger til funksjonshemmede År Kr Estimatene som er stipulert inn i 2015, er kostnadskuttene som er lagt inn i kommunens budsjett for Det er lagt inn et estimat på 20 mill. kr på årsbasis fra og med Boligstrukturen i Halden kommunes tjenester til funksjonshemmede må bære en del av skylden for den høye kostnaden pr. bruker. I løpet av årene fremover må kommunen arbeide aktivt for å endre boligstrukturen og etablere mer robuste boenheter, som er langt mer kostnadseffektive enn dagens. Videre må kommunen aktivt arbeide for at flere brukere serves av ambulante tjenester med eller uten tilknytning til turnuser i eksisterende boliger Egenandel/vederlag Vår gjennomgang har vist at kommunen ligger noe lavere enn gruppe 13 og flere av sammenligningskommunene når det gjelder egenandeler innen pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen har tilgang til å kreve egenbetaling for en rekke tjenester i henhold til gjeldende lov og forskrifter. Sats for egenandel er regulert av lovverket, men man ser likevel en variasjon mellom kommunene. Det er viktig at kommunen krever betaling for de tjenestene hvor dette er mulig. Det er videre viktig at kommunen sikrer at betaling og endringer gjennom året R Side234

235 fanges opp, slik at man sikres riktig inntektsgrunnlag (abonnementsordninger, etterberegninger mv.) Agenda Kaupang har foreslått å bygge ut nytt demenssenter med 60 plasser i institusjon. Dette vil kunne medføre en økning i vederlag for kommunen. Vår erfaring er at dette i gjennomsnitt utgjør ca. kr pr. plass pr. år. Økonomisk effekt egenandel/vederlag År Kr Samlede økonomiske effekter Avslutningsvis har vi oppsummert økonomiske effekter i en egen tabell, hvor vi har lagt inn forslagene til kutt og sett dem sammen med forslagene til økninger. I oversikten er kuttene fra kommunen lagt sammen med forslagene til kutt fra Agenda Kaupang. Det er ikke lagt inn justeringer for lønns- og prisvekst. Tabellen viser som følger. SUM År Kr Kr Kr Totale besparelser i kostnadsoverslaget er ca. 61 mill. kr i 2018 og ca. 73 mill. kr i Side235

236 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Glomsrød Kristiansen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Kostnadsanalyse av Agenda Kaupang Sammendrag av saken: I forbindelse med tjenestegjennomgangen som startet i 2014, har Agenda Kaupang fått i oppdrag å oppdatere det grunnlag og de sammenligninger som ble laget med basis i 2013-tall. Bakgrunnen for dette er at Halden kommune selv iverksatte flere tiltak gjennom 2014, og rådmannen ser det som viktig både å følge opp effekten av de iverksatte tiltak, men også for å få et riktig utgangspunkt ifht revurdering og effektmålinger av nye tiltak. Samlede behovskorrigerte utgifter Kostra-tallene for 2014 viser for Halden kommune en markant forbedring, både i forhold til egen utvikling, men også i forhold til andre sammenlignbare kommuner og gruppe 13 (sammenlignbare kommuner). Halden kommune sitt netto driftsresultat er forbedret med 67 mkr. fra 2013 til Samlede behovskorrigerte utgifter er 85 mkr under snitt i gruppe 13. For 2013 var Halden kommune tilsvarende snittet i gruppe 13. De fleste områder har nå en behovskorrigert utgift som er under snittet i gruppe 13! Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner viser totalt sett for kommunen en endring på kr -72,6 mkr fra 2013 til 2014 etter justering av kostnadsvekst Ser vi på enkelte tjenesteområder, og fokuserer på hoved tall innenfor disse, trekkes følgende frem: Administrasjon: Fra 2013 har området en kostnadsvekst på 142,- kr pr innbygger, totalt 4,3 mkr. 2,7 mkr av dette skyldes føring av pensjonsutgifter knyttet til barnehager. Videre sto flere stillinger innenfor område vakante i 2013, som ble styrket i 2014, bl.a. 2 kontrollører hos kemner og regnskapssjefstilling. I 2014 ble det utarbeidet en egen rapport der administrative stillinger ble sammenlignet med andre kommuner. Her fremkommer administrasjonen generelt sett med lav bemanning. Side236

237 Pleie og omsorg: Netto utgifter til pleie og omsorg er redusert fra 2013 til 2014 med 77 mkr. I overkant av 36% er tatt gjennom lønnsreduksjoner. Tjenesten driver nå for 34 mkr lavere enn snittet i gruppe 13. I 2013 brukte kommunen 48 mkr mer innenfor dette området. Kostnadene må sies å være på et moderat nivå i Grunnskole Samlet sett drives tjenesten 15 mkr billigere enn snittet av gruppe 13, i Tilsvarende tall for 2013 var 10 mkr. Sammenlignet med oss selv, har kostnadene blitt redusert med ca 5 mkr fra 2013-nivå. SFO-kostnader er fremdeles imidlertid høye også i I forhold til 2013 er avviket redusert med 1 mkr i forhold til gruppen. Barnehage Samlede utgifter er i mkr under snittet i gruppe 13. Tilsvarende forholdstall var 9 mkr i Sett i forhold til egen drift i 2013, er kostnadene til tjenesten redusert med 4,1 mkr. Rådmannen vil påpeke at det i 2014 er beregnet og utgiftsført tilskudd til private barnehager med grunnlag i «Sarpsborgmodellen» i fht pensjon. Det betyr at rådmannen har lagt til grunn regnskapsførte pensjonsutgifter til barnehageansatte i beregningen av tilskuddene. Som kjent har KS og Sarpsborg kommune tatt ut søksmål ifht denne problemstillingen, mot Staten. Helse Helsetjenester i Halden har gjennom flere år vært noe høyere enn snitt i gruppe 13. I tallene fremkommer tjenesten 11 mkr dyrere enn gruppen, der deltjenesten lege/behandling er den utslagsgivende ifht dette. En av årsakene er imidlertid at utgifter knyttet til rus/psykiatri ligger innenfor dette området. Sett i forhold til 2013, driftes tjenesten i 2014 med et ressursbruk som er 1,1 mkr lavere. Sosialtjenesten Tjenesten har hatt en sterk kostnadsvekst i 2014, med totalt 6,9 mkr sett i forhold til Dette bildet har også vært pekt på i rådmannens rapporteringer gjennom Ser vi på de ulike deltjenester innenfor området fremkommer saksbehandling og rusomsorg billigere enn snittet av gruppe 13, mens selve sosialhjelpen fremkommer som dyrere (12 mkr). Andre tjenesteområder Innenfor områdene kirke, kultur og teknisk er det lave forbruket fra 2013 stort sett videreført i Halden kommune bruker som kjent langt mindre til disse tjenestene enn andre kommuner. Dette kan ha uheldige konsekvenser på sikt, men er en bevist prioriteringer under de rådene økonomiske forhold. Forbedringen i kommunens driftsresultat omtales av andre, deriblant også Agenda Kaupang, som meget godt. Rådmannen mener det er grunn til å glede seg over det, og er glad for at godt langsiktig arbeid med vekt på varige endringer har gitt resultater. Rådmannen vil allikevel peke på at resultatet for 2014 isolert er svakt med et netto driftsresultat på 0,1% videre har kommunen høy gjeld og ingen reserver i disposisjonsfond. Side 2 av 2 Side237

238 Kostnadsanalyse Halden kommune 2014, sammendrag Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS Side238 1

239 Mandat for analysen og hovedkonklusjoner Sammenligne situasjonen i 2014 med andre kommuner Bruker 85 mill kr mindre enn snitt kommunegruppe 13 Svake finanser: lavt resultat, mye gjeld og ingen reserver Sammenligne kostnader 2014 med kostnader 2013 Redusert netto driftsutgifter med 73 mill kr (i faste priser) Spesielt stor forbedring i PLO Side239 2

240 Svake finanser, men stor forbedring Halden kommunekassen Innbyggere Brutto driftsresultat % -7 % -2 % -1 % 2 % Netto driftsresultat % -8,1 % -3,7 % -3,0 % 0,1 % Netto lånegjeld % 87 % 85 % 81 % 76 % Frie inntekter per innbygger Eiendomsskatt per innbygger Dispfond % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % Svakt resultat, høy gjeld og null reserver Driftsresultatet forbedret med 60 mill kr Risiko: Tilskudd til private barnehager, ca 12 mill kr Side240 3

241 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede behovskorrigerte utgifter er 85 mill kr under snitt i kommunegruppen, Stor forbedring Dyrere enn snittet i gruppen: Administrasjon: 12 mill. kr, Helse: 1 mill. kr Billigere enn snittet i gruppen: Pleie og omsorg: 34 mill. kr, Grunnskole: 15 mill. kr, Barnehage: 16 mill. kr, Kultur: 22 mill. kr, Teknisk: 3 mill. kr, Sosial/barnevern: 9 mill. kr Side241 4

242 Samlede netto utgifter: lik gruppesnitt Side242 5

243 Samlet utgiftsbehov: som normalt Side243 6

244 Samlede justerte nettoutgifter: lavere enn snitt i gruppen Side244 7

245 Halden: 85 mill kr billigere enn gr 13. Side245 8

246 Kostnadsforbedring per tjeneste Tjenestegrupper Netto per innbygger 2014 Netto per innbygger 2013, prisjustert Kostnadsvekst, per innbygger Kostnadsvekst, kroner Administrasjon Barnehage Helse Kirke og kultur Pleie og omsorg Medfinansiering Sosialtjeneste Tekniske formål Undervisning Barnevern Næring mm SUM Side246 9

247 PLO-konklusjoner PLO: Pleie hjemme og i institusjon, bygningsdrift og aktivisering. Eldre, funksjonshemmede og psykisk helse. Driver 34 mill. kr billigere enn snittet i gruppen Billigere deltjenester: pleie i institusjon 12 mill. kr, pleie i hjemmet 5 mill. kr, aktivisering 6 mill. kr, bygningsdrift 11 mill. kr Nettoutgifter redusert ca 77 mill fra 2013 til 2014 Lønnsutgifter ned ca 28 mill kr Økt tilskudd toppfinansiering 43 mill kr, 26 mill ekstraord. Side247 10

248 PLO-moderat utgiftsnivå Side248 11

249 PLO- kostnadsveksten er stoppet Side249 12

250 PLO- middels enhetspris institusjon Side250 13

251 Svært høyt tilskudd til ressurskrevende tjenester Side251 14

252 Grunnskole-konklusjoner Undervisning, lokaler, SFO, voksenopplæring og skyss 15 mill kr billigere enn snittet i gruppen Dyrere deltjenester enn gruppen: SFO 4 mill. kr, skyss 2 mill. kr, Undervisning, 2 mill. kr, Billigere enn gruppen: Drift av skolebygg 21 mill. kr, voksenopplæring 2 mill. kr Undervisningsutgift er som forventet i forhold til skolestørrelse Høy bemanning i SFO Skolebygg overlatt til forfall? Side252 15

253 Grunnskole-mulige besparelser Side253 16

254 Grunnskole: reduserte utgifter Side254 17

255 SFO-høy enhetskostnad Side255 18

256 Barnehage-konklusjoner Ordinært tilbud, styrkingstiltak og lokaler Samlede utgifter 16 mill under gjennomsnitt i kommunegruppen (per barn 1-5 år) Billigere enn snitt: ordinært tilbud 5 mill, lokaler 6 mill og styrkingstiltak 5 mill Høyere ordinær bemanning enn sammenligningskommunene Risiko: Beregnet/bokført svært lave tilskudd til private barnehager Bør øke vedlikeholdet av byggene Side256 19

257 Barnehage-mulige besparelser Side257 20

258 Lav kostnadsvekst Side258 21

259 Barnehage- høy bemanningsfaktor Side259 22

260 Lave tilskudd til private barnehager Side260 23

261 Helse-konklusjoner Lege, fysioterapi/ergo, helsestasjoner Helsetjenestene er 11 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i gruppen Dyrere deltjenester: lege/behandling 12 mill. kr Rimeligere deltjenester: forbyggende helse 1 mill. kr Ikke spesielt høy dekningsgrad av helsepersonell Har ikke forklart de høye kostnadene funksjon 241, må se på merkantil støtte, husleie og legevakt Side261 24

262 Helse-mulige besparelser Side262 25

263 Sosial-konklusjoner Sosial: saksbehandling, sosialhjelp/flyktninger, sysselsetting, rusomsorg Driver 4 mill. kr rimeligere enn snittet i kommunegruppen Rimeligere enn snitt: saksbehandling 7 mill. kr og rusomsorg 9 mill. kr, Dyrere enn snitt: sosialhjelp 12 mill. kr Stor utgiftsvekst Side263 26

264 Sosial-mulige besparelser Side264 27

265 Sterk kostnadsvekst Side265 28

266 Barnevern-konklusjoner Barnevern: saksbehandling, tiltak i hjemmet, tiltak utenfor hjemmet Utgifter lik snittet i kommunegruppen Høyere utgifter til tiltak utenfor hjemmet, lavere til saksbehandling og tiltak i hjemmet Sen saksbehandling Litt lav kompetanse Side266 29

267 Barnevern-utgifter detaljert Side267 30

268 Liten kostnadsvekst Side268 31

269 Barnevern- lang saksbehandlingstid Side269 32

270 Kultur-konklusjoner Kultur: kulturskole, idrett, bibliotek, kino, tilskudd til foreninger, kirkeformål Bruker 22 mill kr mindre enn snittet i kommunegruppen Ingen deltjenester drives med høye utgifter Høye enhetskostnader i kulturskolen Side270 33

271 Kultur-utgifter detaljert Side271 34

272 Kultur-kirkeformål detaljert Side272 35

273 Kultur-kulturskolen Side273 36

274 Teknisk-konklusjoner Teknisk: vei, brann, plan/byggesak, bolig, næring Ser bort fra VAR (selvfinansiert) Bruker 3 mill. kr mindre enn snittet i gruppen Dyrere enn gruppen: Brann/feiing 1 mill, bolig 2 mill, næring 4 mill. Billigere enn gruppen: samferdsel 3 mill, plan/byggesak 7 mill Meget lite vedlikehold av veier og bygninger, antar at anleggene forfaller Side274 37

275 Teknisk-veidrift Side275 38

276 Teknisk- brann Side276 39

277 Teknisk-feiegebyret Side277 40

278 Teknisk-eiendom kostnadsfaktorer Side278 41

279 Teknisk-plan/byggesak mm Side279 42

280 Administrasjon-konklusjoner Adm: politisk ledelse, administrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonsbygg Ikke pensjonsavvik og fellesutgifter Driver 13 mill. kr dyrere enn snittet i gruppen Upålitelige regnskapstall, reglene tolkes forskjellig fra kommune til kommune Må kartlegge bemanning/årsverk detaljert Trenger administrativ kapasitet til omstilling Side280 43

281 Administrasjon-utgifter detaljert Side281 44

282 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: G / Kenneth Andre Johannessen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Omsorgsboliger, Tyska Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Kommunestyret har i en rekke saker behandlet spørsmålet om omsorgsboliger på Tyska. PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen: «Saken oversendes administrasjonen for videre behandling. Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av drifts og vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto leieforpliktelser.» Fra vedtatt økonomiplan : «Gjennom planene for bygging av demensboliger ved Bergheim, omsorgsboliger ved Tyska/Hollenderen og plassering av et dagaktvitets og avlastningstilbud på Karrestad foreslås, med full virkning fra 2017, avviklet de gjenstående 30 plassene ved Karrestad.» Fra PS 2014/55: 1. Rådmannen gis i oppdrag å arbeide videre med: -etablering av 60 omsorgsboliger på Tyska Side282

283 Rådmannens innstilling: 1. Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken, utredes og fremlegges til politisk behandling ny sak som klargjør valg av konsept og modell for fremtidige nye bo/tjenestetilbud. Utredningen skal særlig vektlegge og vurdere kommunens fremtidige behov for fleksibilitet og mulighet til effektiv pasientlogistikk. Denne legges frem til politisk behandling innen anslagsvis oktober Med utgangspunkt i den orientering som fremkommer i denne saken samt en helhetlig faglig vurdering, utarbeides kravspesifikasjon som beskriver kommunens samlede behov og krav til tiltakets utforming. Denne legges frem til politisk behandling innen anslagsvis oktober Valg av tomtelokalisasjon og avklaringer av forholdet til ulike bestemmelser i Lov om offentlige anskaffelser legges frem til politisk behandling innen juni Denne legges frem sammen med og i tilknytning til punkt 1 og Rådmannen jobber parallelt videre med og legger frem til politisk behandling egen sak om ulike alternativer knyttet til frigjøring av kapital. Bakgrunn Eventuell bygging og drift av nye omsorgsboliger er en kompleks og stor sak som innebærer vesentlige forpliktelser for kommunen i lang tid fremover. Innretningen og valg av modell i de ulike fasene innebærer også tilstøtende tematikk knyttet til b.la øvrig organisering av organisasjonen. PS 2013/16 er en klar bestilling til Rådmannen om å foreta en helhetlig vurdering av også innretninger som kan frigjøre kapital inn i en slik transaksjon. I denne saken orienterer rådmannen om status på arbeidet knyttet til effektuering av ovennevnte, relevante politiske vedtak. I tillegg bes det om klare politiske føringer og tilbakemeldinger for de ulike momentene som det nå jobbes konkret videre med. Oppsummering Oppsummert er det rådmannens oppfatning at kommunen vil være i behov av fornye infrastrukturen i pleie og omsorgstjenesten for å møte behovene de neste år. Det er derfor hensiktsmessig og nødvendig å gå videre med planene om å bygge nye omsorgsplasser. Bakgrunnen for at det refereres til «omsorgsplasser» og ikke «omsorgsboliger» redegjøres det for på et overordnet nivå i denne saken. Nye tiltak vil også måtte ses i sammenheng med en langsiktig omstrukturering og endring av pleie- og omsorgstjenestene og som erstatning av allerede eksisterende tiltak. Rådmannen vil i denne saken påpeke og begrunne hvorfor nye tiltak vil måtte utformes og planlegges og driftes med en noe annen karakter enn dagens omsorgsboliger. Spesifikke vurderinger rundt kommunens behov for tiltak som øker fleksibiliteten, bedrer pasientlogistikken og møter demografisk utvikling. Faglige vurderinger. Den desidert største endringen de siste 25 år for kommunale helse, pleie og omsorgstjenester, er innfasingen av den såkalte Samhandlingsreformen. I denne reformen er det igjen to sentrale begrep som er innført, og som påvirker kommunen i større og større grad; oppgaveoverføring og utskrivningsklare pasienter. Side283

284 Bare for 3-5 år siden var hovedregelen i stor grad at pasienter ble på sykehuset til de var ferdigbehandlet. Det var langt mer sjelden at behandling ble igangsatt på sykehuset og at pasienten deretter ble overført til kommunen for å videreføre og avslutte denne. I dag er dette hovedregelen for en rekke tilstander. I tillegg utvides listen over behandlinger som før eksklusivt ble utført på sykehuset men som nå overføres til den kommunale helsetjenesten. Eksempelvis er blodtransfusjoner (blodoverføring) og intravenøs antibiotikabehandling to behandlinger som for bare 2 til 3 år siden kun ble utført på sykehuset, men som nå er overført til kommunen. Det er i tidligere saker grundig redegjort for de utfordringer dette medfører for kommunehelsetjenesten både knyttet til økonomi og kvalifisert personell. Antall pasienter som kommunen mottar fra sykehuset til videre behandling i b.la korttidsavdelinger på sykehjemmet er av ovennevnte årsak på et fundamentalt og grunnleggende annet nivå enn for få år siden. Dette medfører at den aller største utfordringen for kommunalavdelingen, både pr d.d. og i et fremtidsperspektiv, er å klare å skape, vedlikeholde og etablere driftsformer som i sum bidrar til det vi kaller for en effektiv pasientflyt. Det er en erkjennelse at man aldri vil kunne «bygge seg ut av» utfordringen med stadig flere eldre, endret utskrivningspraksis fra sykehuset og nye medisinske fremskritt som gjør at stadig flere tilstander kan behandles. Nøkkelordet blir da å evne å lage systemer og strukturer som gjør at det er «bevegelse i begge ender». Med dette menes at pasienter ikke blir værende på samme plass i systemet unødig lenge, men overføres til det nivået i omsorgstrappa som til enhver tid er riktig ut fra ens faglige behov. På den måten sikres sirkulasjon og plasser frigjøres til enhver tid slik at nye pasienter og brukere kan komme inn. Dette kaller vi pasientflyt. Kommunen mottar hvert år ca 400 pasienter fra sykehuset som etter endt sykehusopphold går dirkete inn på en kort eller langtidsavdeling på sykehjem. I tillegg mottar kommunen ca 800 pasienter årlig som tilbakeføres til sitt hjem med behov for tjenester fra hjemmesykepleien. Til sammen mellom pasienter. Et av de absolutt viktigeste momentene som må hensynas ved planlegging, utforming og iverksetting av nye omsorgsboliger / omsorgsplasser, vil være kommunens behov for fleksibilitet i tjenestene, Dette må vektes langt høyere enn tidligere når nye tiltak nå skal utformes. Rådmannen vurderer det som et nøkkelsuksesskriterium at politisk nivå er godt kjent med at dagens situasjon, som nevnt ovenfor, nødvendiggjør at nye tiltak hensyn tar nettopp disse utfordringene når vedtak om igangsetting gjøres. Det er rådmannens klare oppfatning at dagens struktur rundt omsorgsboligene ikke bidrar på en fullgod måte til å sikre en effektiv pasientlogistikk. Ikke fordi at modellen er dårlig, men fordi de pasienter og brukere som i dag tilbys plass, i vesentlig grad har for stort bistandsbehov til at de kan nyttiggjøre seg en omsorgsbolig etter dagens struktur. Dette kommer en nærmere inn på nedenfor. Med struktur menes at omsorgsboligen enten må kjøpes av ny beboer eller leies ut til ny beboer. Med pasientflyt menes kommunens (og pasientens) behov for at når en behandling eller et opphold på sykehus eller en korttidsavdeling på sykehjem avsluttes, skal vedkommende raskt og Side284

285 effektivt ut av sykehjemmet og over til enten sitt gamle hjem eller til ledig omsorgsbolig. Da frigjøres sykehjemsplassen til ny bruker som er i behov av den. Man erfarer i dag vesentlige utfordringer rundt det forhold at personer som tilbys plass i dagens omsorgsboliger ofte er svært gamle og syke. Dette skyldes i vesentlig grad at samhandlingsreformen og endret utskrivningspraksis gjør at kommunen må ta imot nye og flere pasienter som på mange måter «fortrenger» den tradisjonelle sykehjemsbeboer. Svært mange av disse som tilbys plass i omsorgsbolig i dag, vil for 5-10 år siden fått plass på sykehjem. Mange er i behov av vesentlig bistand, tilsyn og oppfølging av både praktiske gjøremål og helserelaterte tilbud. Det er ofte svært utfordrende og vanskelig å sikre en god, hurtig og fleksibel overføring mellom de ulike nivåer i «omsorgstrappa». Som eksempel kan trekkes frem når en person på år, etter å ha vært på sykehus for å få behandling eller en operasjon, endt opphold på rehabiliteringsavdelingen eller intermediæravdelingen i kommunen, skal tilbys plass i en omsorgsbolig. Slik det er i dag, med selveier eller leiemodellen, vil vedkommende da først tilbys en plass i omsorgsbolig med en akseptfrist på en til tre uker. Tilbudet er i realiteten å kjøpe eller leie en bolig. Etter å ha blitt tilbudt bolig, må vedkommende deretter evt kjøpe andelen, sikre finansiering og lån gjennom husbankens virkemiddelapparat og forestå alle nødvendige formaliteter knyttet til dette, deretter møblere leiligheten helt fra bunn av, sørge for nødvendige innkjøp av mat og medisiner, foreta avhending av gammel bolig, besørge flytting fra sitt gamle hjem for til slutt å flytte inn. Dette er ikke veldig enkelt å håndtere for et menneske i høy alder med til dels betydelige behov for oppfølging. I et slikt tilfelle går det lang tid, ofte mange uker, til utflytting fra institusjon til omsorgsbolig finner sted. I mellomtiden blir pasienten i mange tilfeller værende på institusjon og opptar dermed en plass unødig på høyeste nivå i kjeden i tillegg til at den tildelte plassen i omsorgsbolig opptas. Så er det ofte slik at når vedkommende er flyttet inn, vil det etter relativt kort tid være behov for ny sykehusinnleggelse, ny innleggelse på noen uker på korttidsavdeling osv. Det nye korttidsoppholdet kan bli et langtidsopphold. Og i mellomtiden vil ikke vedkommende eller kommunen kunne disponere omsorgsboligen. Den er jo vedkommendes hjem. Man legges således belag på to plasser på nytt. Satt i system, og i en større skala, er dette forsinkende og ødeleggende for en helt nødvendig og effektiv pasientflyt. Nye tiltak som kommunen planlegger, må derfor i svært stor grad bygges opp slik at fleksibiliteten knyttet til pasientlogistikk ivaretas på en enda bedre måte enn i dag. Oppsummering faglige vurderinger: Det er rådmannens klare oppfatning at kommunen bør jobbe aktivt for å fornye botilbudene og infrastrukturen i pleie og omsorgstjenestene og gå videre med disse planene. Side285

286 Det bør i dette arbeidet legges avgjørende vekt på at nye tiltak møter kommunens behov for fleksibilitet knyttet til en effektiv pasientlogistikk. Mengden av nye brukere for kommunen og bistandsbehovet deres er markant annerledes enn for 10,20, 30 år siden, da dagens omsorgsboliger ble planlagt. Dette som en klar og markant følge av samhandlingsreformen og endret utskrivningspraksis fra sykehuset. Lov om offentlige anskaffelser valg av lokalisasjon I planverk, og tidligere vedtak, fremkommer det tydelig at nye botilbud i denne kategorien bør lokaliseres sentrumsnært. Det er også, gjennom ulike prosesser, løftet frem at bygging av omsorgsboliger kan fungere som en katalysator for videre bolig og byutvikling i enkelte områder. Kommunen har blitt kontaktet av to konkrete utbyggere på to ulike lokalisasjoner som har tilkjennegitt en interesse for å tilby kommunen tomt og entreprise knyttet til en evt bygging av omsorgsboliger. Dette er Norske Helsehus v/ Fredrikshald Brygge som eier tomteområdene på Tyska /Hollenderen samt Østby eiendom som disponerer/fester tomt tilstøtende til den såkalte Coop tomta. Rådmannen kan ikke utelukke at det finnes flere interessenter i sentrumsområdet, som kan imøtekomme kommunens behov for omsorgsplasser. Kommunestyret har vedtatt at ønskelig vekstretning / sentrumsfortetting skal skje ved å utnytte arealer i område Tyska -Hollenderen. Anleggelse av omsorgsboliger vil virke som en katalysator på denne byutviklingen, som frem mot 2020 vil resultere i nye boliger i sentrum. Rådmannen har oversendt til ekstern advokat en forespørsel om en juridisk avklaring på kommunens anledning til å gå til en direkteanskaffelse. Denne forventes å foreligge om kort tid. Oppsummering lov om offentlige anskaffelser: Rådmannen er av den oppfatning at på bakgrunn av sakens kompleksitet og mange uavklarte problemstillinger knyttet til hvordan tiltaket rent konkret og faktisk skal utformes, bør en klar og tydelig kravspesifikasjon og utredning utarbeides. Denne skal konkret avklare de forhold som tematiseres i denne saken. Når kravspesifikasjon er utarbeidet er det rådmannens oppfatning at denne legges frem til politisk behandling med en innstilling på hvorvidt den bør og kan kunngjøres for konkurranse i markedet, eller om den egner seg for å gå til en direkteanskaffelse hos en nærmere bestemt leverandør såfremt dette er lovlig j.fr ovennevnte. Likviditetsfrigjøring: PS 2013/116 Byutvikling - Tyska og Hollenderen: «Saken oversendes administrasjonen for videre behandling. Administrasjonen bes om å gjøre en samlet vurdering av saken basert på kommunens behov for fremtidige omsorgsboliger, samlokaliseringseffekter og en helhetlig økonomisk beregning med blant annet mottak av investeringstilskudd fra Husbanken, frigjøring av kapital og reduksjon av drifts og vedlikeholdskostnader ved salg av eksisterende boenheter og påregnelige netto leieforpliktelser.» Side286

287 Investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem tilfaller kommunen og inntektsføres i kommunens investeringsregnskap. Kommunen står etter regelverket, fritt til å disponere disse midlene til andre prosjekter. Det er imidlertid Rådmannens klare anbefaling at investeringstilskudd, uansett valg av modell, må tilfalle prosjektet i sin helhet. Enten kommunen velger å bygge omsorgsboliger eller hjemle plassene som institusjon, eller hvorvidt kommunen kjøper andelene fra utbygger eller leier dem for deretter å videreselge eller fremleie dem til sluttbruker, må investeringstilskudddet i sin helhet bidra til å gjøre prosjektet økonomisk bærekraftig. Investeringstilskudd pr plass som hjemles som institusjon er ca. kr 1,6 mill. pr enhet mot ca. 1,3 mill. som omsorgsbolig. Rådmannen oppfatter ovennevnte vedtak slik at det blant annet bes om at det gjøres en vurdering av hvilke konstruksjoner og innretninger kommunen kan foreta seg for å frigjøre kapital i forbindelse med en bestilling av nye omsorgsboliger. For å sikre at HK ikke blir sittende med for mange omsorgsboliger og for å frigjøre kapital, ønsker rådmannen vurdere nærmere å inngå avtale med utbygger om å kjøpe omsorgsboliger av Halden kommune i tilsvarende antall som HK erverver. Rådmannen vil utrede nærmere hvordan ulike organisasjonsformer kan bidra til å frigjøre likvide midler fra salg gjennom b.la ovennevnte transaksjoner, inn i driften. Ved et eventuelt valg av Tyska som lokalisasjon vil i tillegg følgende likviditetsfrigjøring kunne finne sted: Halden Byutvikling AS (HBU), et selskap som er 100 % eid av Halden kommune, inngikk i 2012 salgskontrakt med Norsk Helsehus AS (NHH) /Fredrikshald Brygge AS (FB), der HBU selger områdene under gitte forutsetninger knyttet til fremdrift. Salget vil innbringe likvide midler til HBU og senere HK. Tomteområdet som skal utbygges eies slikt sett av Fredrikshald Brygge. Oppsummering likviditetsfrigjøring: Frigjøring av kapital som i dag er bundet opp i fast eiendom kan gjennom ulike konstruksjoner og transaksjoner frigjøres og disponeres i kommunens drift. Det er en rekke forhold som må avklares nærmere for å kunne anbefale/fraråde de ulike alternativene. Rådmannen anbefaler at det jobbes konkret videre med denne tematikken og fremlegges til ny politisk behandling egen sak om dette når nødvendig utredning er gjort. Side287

288 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Kenneth André Johannessen Side288

289 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Legat til beste for barn og unge i Halden - utdeling 2015 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Tove Grimstad Sammendrag av saken: Fra Halden kommune, regnskapsavdelingen er det anbefalt å utdele kr ,- i Det er ved søknadsfristens utløp innkommet 4 søknader. Rådmannens innstilling: Fossekallen Speidergrupper kr Arbeidernes Jeger- og Fiskeforening kr ,- Rokke Bygdelag kr Brekkerød barnehage sunne måltider kr 7.000,- Totalt: kr ,- Saksutredning: Det var ved søknadsfristens utløp innkommet flg. Søknader: Side289

290 Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Fossekallen Speidergruppe Drift og aktiviteter Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Arbeidernes Jeger- og Fiskeforening Halden(AJFF) Drift aktiviteter barn og unge(10 18 år) og støtte deltakere «Berby action camp» Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Rokke Bygdelag Oppgradering av «Plassen» idrett/tennisbane som kan benyttes av alle unge. Kr 5947,- Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Brekkerød barnehage v/folkehelserådgiver, Halden Kommune Prosjekt helsefremmede barnehager og skoler sunne måltider Kr ,- Legatets formål er å støtte tiltak i privat og offentlig regi som trygger barn og unges oppvekst/levevilkår. Midlene utdeles til organisasjoner, institusjoner og tiltak av enhver art som fremmer legatets formål. Med bakgrunn i legatets formål og søknadsbeskrivelsen er midlene fordelt slik det fremkommer i rådmannens innstilling i saken. Det er legatets renteinntekter for 2014 som utdeles i 2015 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side290

291 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Legat til beste for eldre i Halden - utdeling 2015 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Tove Grimstad Sammendrag av saken: Fra Halden kommune, regnskapsavdelingen er det anbefalt å utdele kr ,- i Det er ved søknadsfristens utløp innkommet 8 søknader. Rådmannens innstilling: Solheim Dagsenter kr «Den gode dagen» kr ,- Trivsel sykehjem kr Hørselshemmede, Halden kr 2000,- Halden fagforenings veteranklubb kr 2000,- Seniordans, Halden kr 6000,- Bowling v/folkehelserådgiver, Halden kr 0,- Halden og omegn revmatikerforing kr 2000,- Totalt: kr ,- Saksutredning: Det var ved søknadsfristens utløp innkommet flg. søknader. Side291

292 Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Solheim Dagsenter trivselsaktiviteter Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: «Den gode dagen» Fellesaktiviteter hjemmeboende demente Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Sykehjemsenheten Aktiviteter og Uspesifisert transportutgifter Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Hørselshemmede, Halden Drift Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Seniordans, Halden Drift Uspesifisert Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Bowling v/folkehelserådgiver Halden Transport mesterskap, vedlikehold og investering nytt utstyr Kr 7800,- Beløpet er innvilget i sin helhet av annet legat. Søker: Hva søkes det støtte til: Søknadsbeløp: Halden og omegn revmatikerforing Drift Uspesifisert Legatets formål er å støtte tiltak i privat eller offentlig regi som sikrer eldres og trygdedes levevilkår i Halden. Midlene utdeles til organisasjoner, institusjoner og tiltak av enhver art som Fremmer legatets formål. Dette er lagt til grunn i vurderingen for utdelingen av beløpene for Med bakgrunn i legatets formål og søknadsbeskrivelsen er midlene fordelt slik det fremkommer i rådmannens innstilling i saken. Det er legatets renteinntekter for 2014 som utdeles i Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side292

293 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Cafe Luna, Tista senter - servering- og skjenkebevilling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kenneth Andrè Johannessen Sammendrag av saken: Bevillingsinnehaver ved Le Cafè,Tista Senter har vært Catring Systemer AS, Bevillingen søkes overført til Jonabo Foods AS v/audun Bøe, org. nr ,Postboks 2094, Brødløs, 1760 Halden. Rådmannens innstilling: Serverings og skjenkebevillingen på Le Cafè overføres Jonabo Foods AS(Cafe Luna) v/audun Bøe, org. nr , Postboks 2094, Brødløs, 1760 Halden. Saksutredning: Jonabo Foods AS søker om bevilling etter eierskifte. Jfr i merknadene til forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk og Halden Kommune sitt bevillingsreglement pkt skal eierskifte meddeles bevillingsmyndigheten. Eierskifte skal etter bevillingsreglementets bestemmelser fremlegges til politisk behandling. Reglement for politiske organer og delegering i Halden Kommune vedtatt av kommunestyret pkt gir Rådmannen fullmakt til å godkjenne eierskifte i bevillingsperioden. Med bakgrunn i dette legges saken fram til politisk behandling. Cafe Luna tidligere Le Cafè (Tista senter) Walkersgt.4,1771 Halden, er eid av Jonabo Foods AS. Side293

294 Jonabo Foods AS(Cafe Luna) omsøker i denne sak om overføring av bevillingen fra Le Cafe. Saken omhandler derfor om Jonabo Food AS v/audun Bøe, org. nr tilfredsstiller kravene i alkoholloven 1 7b, vandelskravet Det stilles krav om at bevillingssøker må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens bestemmelser, samt skatte og avgifts og regnskapslovgivningen. Dette innebærer at bevillingsmyndigheten kan vurdere dennes vandel. Det er mottatt opplysninger både på selskap og enkeltpersoner med eierinteresser fra skatte og avgiftsmyndighetene. Det foreligger ingen restanser. Bevillingsmyndigheten har derfor ingen innsigelser overfor Jonabo Foods AS v Audun Bøe som drifter, da det ikke er gjort erfaringer om forhold som er i strid med alkohollovens bestemmelser og dets krav til vandel. Daglig leder for servering og skjenkebevillingen, ved Cafe Luna, vil som ved forrige eier, være Monica Karlstad født med Hanne Fosdahl født Bevillingen overføres til Jonabo Foods AS(Cafè Luna) v/audun Bøe. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Kenneth André Johannessen Side294

295 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Håkon Magne Knudsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2015/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Servering- og skjenkebevilling America Pizza & Dessert AS, Halden Storsenter Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært med saksbehandlere: Kenneth Andre` Johannessen Sammendrag av saken: America Pizza & Dessert AS v/ Sophia Margareta Rupani søker om servering- og skjenkebevilling for America Pizza & Dessert, Halden Storsenter, Os Allè 3,1777 Halden. Rådmannens innstilling: America Pizza & Dessert AS v/ Sophia Margareta Rupani gis servering- og skjenkebevilling for alkohol gr. 1 og 2 for America Pizza & Dessert, med skjenking i samsvar med omsøkte skjenketider: Mandager til torsdag , fredager til lørdager Søndager Som ansvarlig skjenkestyrer godkjennes Sophia Margareta Rupani født Skjenkebevillingen gis frem til Arealene søkes tilpasset kravene til universell utforming Bakgrunn for saken: America Pizza & Dessert AS v/ Sophia Margareta Rupani søker om servering og skjenkebevilling for America Pizza & Dessert. Det har tidligere vært kafevirksomhet i arealene. Side295

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 28.04.2015 Tidspunkt: 17:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.02.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 18:00 Oppmøte: Havnekontoret kl. 17:00 for omvisning i havneområdet, Halden Båtforenings lokaler Eventuelt forfall

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Havnestyret Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Store møterom, Fayegården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den 26.08.2014 kl. 10:00 16:00 i skogselskapets hytte i Borraslia, Tverrelvdalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/3288 ØKONOMIRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2015 UNDERVISNINGSETATEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/3288 ØKONOMIRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2015 UNDERVISNINGSETATEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 15/3288 ØKONOMIRAPPORT FOR 2. TERTIAL 2015 UNDERVISNINGSETATEN Rådmannens innstilling: 1. Lønn for lærling budsjettjusteres mellom Barnas

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for administrasjon Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for administrasjon Møtested: Dato: Tidspunkt: Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 18.11.2015 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Møterom 2, Storgata 7 - Wielgården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 03.12.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 16:00. Formannskapsalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 16:00. Formannskapsalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget MØTEINNKALLING Møtetid: 04.06.2014 kl. 14:30 Møtested: Rådhuset, møterom Oscarsborg Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret 08.12.2011 11/5 Organisasjonsutvalget 22.11.2011

Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret 08.12.2011 11/5 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 Personal- og organisasjonskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.11.2011 65842/2011 2011/9311 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Organisasjonsutvalget 22.11.2011 11/164 Bystyret

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Administrasjonsutvalgets medlemmer

Administrasjonsutvalgets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Administrasjonsutvalgets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal Administrasjonsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 11.06.2015

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 12/11 08/734 KOMPETANSEUTVIKLING GRUNNSKOLEN 2011/2012

MØTEINNKALLING SAKSLISTE 12/11 08/734 KOMPETANSEUTVIKLING GRUNNSKOLEN 2011/2012 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 10.05.2011 Tid: Kl. 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-29187/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.09.2013 Saksframlegg Tertialrapport for Søgne kommune - Andre tertial Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkivsaksnr.: 14/291 Klageadgang: Nei Arkiv: SARK 12-15/210 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP 2013... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn: Årsberetning

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring

Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Arkivsaksnr.: 14/1667-2 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II sendes på høring Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43561/2015 2015/874 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/79 Bystyret 18.06.2015 Bodø kommunale eiendommer KF - Budsjett, 1. tertial 2015

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd VEDTAKSPROTOKOLL. Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for helse- og velferd 03.04.2013/MSL VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Åsgård 1, Heggin 3 Møtedato: 02.04.2013 Tid: Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested Kommunestyresalen Møtedato: 18.06.2009 Møtestart: 12.00 Møteslutt: 15.15 Tilstede: Ordfører Sture Pedersen Guttorm Veabø møtte for Tor Andersen Fred O. Hansen møtte

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer