Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed."

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Saksdokumentene til sak RS 2015/6 «Oppdatering av tabeller etter KOSTRA 2014» vil bli utlevert i møtet. I forkant av møtet vil representanter fra Frivilligsentralen orientere om virksomheten og presentere «smakebiter» fra denne. Formannskapets møte settes umiddelbart etterpå. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/16 PS 2015/17 PS 2015/18 PS 2015/19 RS 2015/5 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Oppsigelsessakene - økonomiske konsekvenser for kommunen - muntlig orientering RS 2015/6 Oppdatering av tabeller etter KOSTRA /1657 RS 2015/7 RS 2015/8 BPA ordning - muntlig orientering Innsigelser fra Jernbaneverket - muntlig orientering PS 2015/20 Fritak og supplering etter hasteparagrafen 2013/3433 PS 2015/21 Økonomirapport pr. februar 2015/761 PS 2015/22 Leirraset ved Refne brl kommunens refusjonskrav etter naturskadelovens 24 mot eier - NVE's distriktsandel/egenandel i utbedrings-sikringstiltaket. 2014/1918 PS 2015/23 Halden bad - fremtidig behov for området. 2015/1094 Side nr. Thor Edquist Ordfører Side2

3 PS2015/16Godkjenningavinnkalling PS2015/17Godkjenningavsaksliste PS2015/18Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 PS2015/19Referatsaker RS2015/5Oppsigelsessakene-økonomiskekonsekvenserforkommunenmuntligorientering Side4

5 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Glomsrød Kristiansen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg Oppdatering av tabeller etter KOSTRA 2014 Sammendrag av saken: Som oppfølging til omstruktureringsprosjektet har Agenda Kaupang utarbeidet KOSTRA analyse 2014 som følger vedlagt. Side5

6 Kostnadsanalyse Halden kommune 2014, sammendrag Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS Side6 1

7 Mandat for analysen og hovedkonklusjoner Sammenligne situasjonen i 2014 med andre kommuner Bruker 85 mill kr mindre enn snitt kommunegruppe 13 Svake finanser: lavt resultat, mye gjeld og ingen reserver Sammenligne kostnader 2014 med kostnader 2013 Redusert netto driftsutgifter med 73 mill kr (i faste priser) Spesielt stor forbedring i PLO Side7 2

8 Svake finanser, men stor forbedring Halden kommunekassen Innbyggere Brutto driftsresultat % -7 % -2 % -1 % 2 % Netto driftsresultat % -8,1 % -3,7 % -3,0 % 0,1 % Netto lånegjeld % 87 % 85 % 81 % 76 % Frie inntekter per innbygger Eiendomsskatt per innbygger Dispfond % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % Svakt resultat, høy gjeld og null reserver Driftsresultatet forbedret med 60 mill kr Risiko: Tilskudd til private barnehager, ca 12 mill kr Side8 3

9 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede behovskorrigerte utgifter er 85 mill kr under snitt i kommunegruppen, Stor forbedring Dyrere enn snittet i gruppen: Administrasjon: 12 mill. kr, Helse: 1 mill. kr Billigere enn snittet i gruppen: Pleie og omsorg: 34 mill. kr, Grunnskole: 15 mill. kr, Barnehage: 16 mill. kr, Kultur: 22 mill. kr, Teknisk: 3 mill. kr, Sosial/barnevern: 9 mill. kr Side9 4

10 Samlede netto utgifter: lik gruppesnitt Side10 5

11 Samlet utgiftsbehov: som normalt Side11 6

12 Samlede justerte nettoutgifter: lavere enn snitt i gruppen Side12 7

13 Halden: 85 mill kr billigere enn gr 13. Side13 8

14 Kostnadsforbedring per tjeneste Tjenestegrupper Netto per innbygger 2014 Netto per innbygger 2013, prisjustert Kostnadsvekst, per innbygger Kostnadsvekst, kroner Administrasjon Barnehage Helse Kirke og kultur Pleie og omsorg Medfinansiering Sosialtjeneste Tekniske formål Undervisning Barnevern Næring mm SUM Side14 9

15 PLO-konklusjoner PLO: Pleie hjemme og i institusjon, bygningsdrift og aktivisering. Eldre, funksjonshemmede og psykisk helse. Driver 34 mill. kr billigere enn snittet i gruppen Billigere deltjenester: pleie i institusjon 12 mill. kr, pleie i hjemmet 5 mill. kr, aktivisering 6 mill. kr, bygningsdrift 11 mill. kr Nettoutgifter redusert ca 77 mill fra 2013 til 2014 Lønnsutgifter ned ca 28 mill kr Økt tilskudd toppfinansiering 43 mill kr, 26 mill ekstraord. Side15 10

16 PLO-moderat utgiftsnivå Side16 11

17 PLO- kostnadsveksten er stoppet Side17 12

18 PLO- middels enhetspris institusjon Side18 13

19 Svært høyt tilskudd til ressurskrevende tjenester Side19 14

20 Grunnskole-konklusjoner Undervisning, lokaler, SFO, voksenopplæring og skyss 15 mill kr billigere enn snittet i gruppen Dyrere deltjenester enn gruppen: SFO 4 mill. kr, skyss 2 mill. kr, Undervisning, 2 mill. kr, Billigere enn gruppen: Drift av skolebygg 21 mill. kr, voksenopplæring 2 mill. kr Undervisningsutgift er som forventet i forhold til skolestørrelse Høy bemanning i SFO Skolebygg overlatt til forfall? Side20 15

21 Grunnskole-mulige besparelser Side21 16

22 Grunnskole: reduserte utgifter Side22 17

23 SFO-høy enhetskostnad Side23 18

24 Barnehage-konklusjoner Ordinært tilbud, styrkingstiltak og lokaler Samlede utgifter 16 mill under gjennomsnitt i kommunegruppen (per barn 1-5 år) Billigere enn snitt: ordinært tilbud 5 mill, lokaler 6 mill og styrkingstiltak 5 mill Høyere ordinær bemanning enn sammenligningskommunene Risiko: Beregnet/bokført svært lave tilskudd til private barnehager Bør øke vedlikeholdet av byggene Side24 19

25 Barnehage-mulige besparelser Side25 20

26 Lav kostnadsvekst Side26 21

27 Barnehage- høy bemanningsfaktor Side27 22

28 Lave tilskudd til private barnehager Side28 23

29 Helse-konklusjoner Lege, fysioterapi/ergo, helsestasjoner Helsetjenestene er 11 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet i gruppen Dyrere deltjenester: lege/behandling 12 mill. kr Rimeligere deltjenester: forbyggende helse 1 mill. kr Ikke spesielt høy dekningsgrad av helsepersonell Har ikke forklart de høye kostnadene funksjon 241, må se på merkantil støtte, husleie og legevakt Side29 24

30 Helse-mulige besparelser Side30 25

31 Sosial-konklusjoner Sosial: saksbehandling, sosialhjelp/flyktninger, sysselsetting, rusomsorg Driver 4 mill. kr rimeligere enn snittet i kommunegruppen Rimeligere enn snitt: saksbehandling 7 mill. kr og rusomsorg 9 mill. kr, Dyrere enn snitt: sosialhjelp 12 mill. kr Stor utgiftsvekst Side31 26

32 Sosial-mulige besparelser Side32 27

33 Sterk kostnadsvekst Side33 28

34 Barnevern-konklusjoner Barnevern: saksbehandling, tiltak i hjemmet, tiltak utenfor hjemmet Utgifter lik snittet i kommunegruppen Høyere utgifter til tiltak utenfor hjemmet, lavere til saksbehandling og tiltak i hjemmet Sen saksbehandling Litt lav kompetanse Side34 29

35 Barnevern-utgifter detaljert Side35 30

36 Liten kostnadsvekst Side36 31

37 Barnevern- lang saksbehandlingstid Side37 32

38 Kultur-konklusjoner Kultur: kulturskole, idrett, bibliotek, kino, tilskudd til foreninger, kirkeformål Bruker 22 mill kr mindre enn snittet i kommunegruppen Ingen deltjenester drives med høye utgifter Høye enhetskostnader i kulturskolen Side38 33

39 Kultur-utgifter detaljert Side39 34

40 Kultur-kirkeformål detaljert Side40 35

41 Kultur-kulturskolen Side41 36

42 Teknisk-konklusjoner Teknisk: vei, brann, plan/byggesak, bolig, næring Ser bort fra VAR (selvfinansiert) Bruker 3 mill. kr mindre enn snittet i gruppen Dyrere enn gruppen: Brann/feiing 1 mill, bolig 2 mill, næring 4 mill. Billigere enn gruppen: samferdsel 3 mill, plan/byggesak 7 mill Meget lite vedlikehold av veier og bygninger, antar at anleggene forfaller Side42 37

43 Teknisk-veidrift Side43 38

44 Teknisk- brann Side44 39

45 Teknisk-feiegebyret Side45 40

46 Teknisk-eiendom kostnadsfaktorer Side46 41

47 Teknisk-plan/byggesak mm Side47 42

48 Administrasjon-konklusjoner Adm: politisk ledelse, administrasjon, eiendomsforvaltning og administrasjonsbygg Ikke pensjonsavvik og fellesutgifter Driver 13 mill. kr dyrere enn snittet i gruppen Upålitelige regnskapstall, reglene tolkes forskjellig fra kommune til kommune Må kartlegge bemanning/årsverk detaljert Trenger administrativ kapasitet til omstilling Side48 43

49 Administrasjon-utgifter detaljert Side49 44

50 RS2015/7BPAordning-muntligorientering RS2015/8InnsigelserfraJernbaneverket-muntligorientering Side50

51 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Ikke utsendte vedlegg Fritakssøknad Tidligere kommunestyrebehandlinger Fritak og supplering etter hasteparagrafen Saksutredning I februar godkjente Kommunestyret en fritakssøknad fra Lena Karlsen, H. Fritaket løper fram til Halden kommune har nå fra Karlsen mottatt et ønske om forlengelse av fritaket. Fritaksperioden det søkes for er inntil videre. Dette innebærer at Kommunestyret vil få melding når representant Karlsen er klar for å tre inn i sine opprinnelige verv Bakgrunnen for at Formannskapet får denne til behandling etter Hasteparagrafen (Kommunelovens 13), er at neste kommunestyre er berammet til ni dager etter fritakets utløp. I tillegg er det ved en gjennomgang blitt oppdaget at varalisten til Fremskrittspartiet i Formannskapet er utilstrekkelig. I kommunestyret i februar 2014 ble Tove Fager, Frp, fritatt fra sitt verv i Kommunestyret. Som en konsekvens av innvilget fritak ble hun automatisk fritatt fra sitt verv som varamedlem i Formannskapet. Jfr. krav om sete i Kommunestyret for å være valgbar til Formannskapet. Kommunestyret behandlet en større sak om supplering i november 2015, men heller ikke her ble Fager supplert. Siden denne saken behandles etter hasteparagrafen, vil Kommunestyret få denne til orientering. Rådmannens innstilling: 1. Fritaket vedrørende verv for representant Lena Karlsen videreføres. 2. Som ny vara til Formannskapet fra Frp velges:.. 3. Saken oversendes kommunestyret til orientering Side51

52 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Martin Vik Side52

53 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Hovedutvalg for administrasjon Hovedutvalg for næring og eiendom Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 Fellesinntekter 2 NAV 3 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner 4 Undervisning og oppvekst 5 Kultur 6 Helse og omsorg 7 Teknisk 8 Oversikt pr. enhet Ikke utsendte vedlegg Økonomirapport pr. februar Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: økonomikonsulenter og kommunalsjefer. Sammendrag av saken: Rådmannen fremlegger en tallmessig prognose i balanse ved utgangen av året etter to måneders drift. Kommunalavdelingene og deres drift prognostiseres totalt sett i balanse. Prognosen er heftet med usikkerhet, spesielt knyttet til effekt av nedbemanning innenfor helse og omsorg og lavere vekst i skatteinngangen enn budsjettert. Side53

54 I prognosen pr. februar er det mindre avvik i de ulike kommunalavdelingene. Det er iverksatt flere tiltak, spesielt innenfor undervisning og oppvekst. Når det gjelder etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2014, legges kommunens pensjonsutgifter knyttet til barnehagenes ansatte til grunn. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter reduseres til lovpålagt minimum. Innenfor kommunalavdeling helse og omsorg møtes en utsatt økonomisk effekt av oppsigelsene med ulike tiltak for å øke inntektene. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene for de oppsagte medarbeiderne og venter på rettens avgjørelse i forhold til dette. Fellesinntekter prognostiseres totalt sett i balanse, noe som er forbundet med en betydelig grad av usikkerhet. Skatteinngangen på landsbasis i januar hadde en vekst fra tilsvarende periode i fjor på 1,6 % mot budsjettert 5,0 %. Dersom den lave veksten vedvarer må skatteinntekter og utjevning nedjusteres med om lag 25 mill. kr. Det er få dager til skatteinngangen pr. mars offentliggjøres, og etter en analyse av denne vil rådmannen vurdere behovet for nedjustering av skatteanslaget. Usikkerheten i forhold til den lave skatteveksten har ført til at arbeid med tiltak er påbegynt. De raske effektene av tiltak nevnt i Agenda Kaupang rapporten er satt i verk i budsjett Tiltak det arbeides med nå er større strukturelle tiltak som nevnt i Økonomiplan Deler av disse må forsøkes fremskyndet, samtidig som andre konkretiseres ytterligere i planen. Med bakgrunn i de ovennevnte usikkerhetsmomentene anser rådmannen den økonomiske situasjonen for 2015 som svært krevende selv om prognosen pr. februar viser tallmessig balanse. Rådmannens innstilling: 1. Økonomirapporten pr. februar tas til etterretning 2. Tiltak iverksatt av rådmannen for å oppnå balanse tas til etterretning 3. Følgende budsjettendring gjennomføres: kr flyttes fra fellesfunksjoner til sentraladministrasjonen. Saksutredning: Innledning Kommunestyret vedtok i sak 2014/ 124 budsjett for 2015: «..4. Rådmannen skal påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig sektorenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til formannskapet og kommunestyret» Rådmannen fremlegger med dette økonomirapporten pr. februar Økonomirapporten pr. februar viser et tallmessig mindreforbruk på 0,2 mill. kr. Rådmannen har balanse i 2015 som overordnet mål og forventet resultat. Inneværende år vil bli et svært krevende år med ytterligere nedbemanning for å nå målet om balanse. Fylkesmannen godkjente kommunestyrets vedtak om budsjett 2015 i brev datert Fylkesmannen presiserer i brevet at «det er viktig å fortsette arbeidet med endringstiltak for å redusere driftsutgiftene og øke driftsinntektene». Side54

55 Årsprognose pr. februar Budsjett Prognose pr. februar Prognoseavvik pr. februar Tall i mkr Fellesinntekter , ,20 0,01 Sentral/ Felles 119,78 115,83 3,95 NAV 54,16 56,68-2,52 Undervisning og 571,41 573,69-2,28 oppvekst Helse og omsorg 572,22 572,16 0,06 Teknisk 65,51 65,01 0,50 Kultur 43,11 42,61 0,49 Totalt 0,00-0,23 0,22 Rådmannen har balanse i det totale budsjettet som overordnet mål og ser derfor de ulike områdene under ett. Prognosen viser dermed balanse ved utgangen av året. Det pågår imidlertid arbeid i kommunalavdelingene for å sikre drift innenfor respektive tildelte rammer. Det vil uansett bli nødvendig med budsjettjusteringer og ytterligere tiltak ettersom veksten i skatteinngangen forventes å bli lavere enn budsjettert. Rådmannen vil komme tilbake til behovet for budsjettjusteringer og fordelingen mellom kommunalavdelingene. Kommentarer Fellesinntekter Fellesinntektene rapporterer en prognose i balanse. Det er imidlertid en betydelig usikkerhet knyttet til årets skatteinngang som er beskrevet under usikre elementer. Det er en langt lavere vekst på nasjonalt nivå ved inngangen av året enn hva regjeringen la til grunn i statsbudsjettet for Rådmannen vil avvente skatteinngangen pr. 15. mars, i forhold til å gjøre en analyse av lokal og sentral skatteinngang. Dersom inngangen i mars viser en videreføring av den lave veksten, vil ytterligere reduksjoner i tjenestetilbudet foreslås. NAV NAV rapporterer et negativt avvik på 2,5 mill. kr i økonomirapporten pr. februar. Årsaken til dette er blant annet at det ikke er samsvar mellom budsjettert økonomisk sosialhjelp og antall brukere ved årets inngang. Det har i februar vært en økning i antall brukere, men flere av disse gjelder engangsytelser. Det er stor usikkerhet knyttet til endringer i antallet mottakere av økonomisk sosialhjelp. Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Sentraladministrasjon/ fellesfunksjonene rapporterer pr. februar et positivt avvik på 3,95 mill. kr. Det er budsjettert med oppstart av en ny barnehage i august på rådmannens område. Ettersom det var usikkerhet knyttet til om denne barnehagen skulle starte i 2015 eller ikke, ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke i kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Det har nå kommet melding om at barnehagen ikke skal starte før i Helse og omsorg Kommunalavdelingen rapporterer en prognose i balanse ved utgangen av året. Prognosen er imidlertid heftet med en betydelig grad av usikkerhet knyttet til den pågående nedbemanningsprosessen. Side55

56 Nedbemanning I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 1. mars I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 1,9 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling også i mars måned. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av april måned. Det signaliseres derfor allerede nå at effekt av oppsigelsene også i april måned vil utebli med ytterligere ca 1,9 mill kr. Nedjusteringen er foretatt mot en forventet økning i refusjonsordningen for ressurskrevende brukere. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingens prognose viser et negativt avvik på 2,3 mill. kr. I denne prognosen er det allerede iverksatt flere tiltak. Når det gjelder etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2014, legges kommunens pensjonsutgifter knyttet til barnehagens ansatte til grunn. Det er også disse utgiftene som er regnskapsført. Dette prinsippet er allerede lagt til grunn i budsjettet for Mangel på fosterhjemsplasser gjør at flere barn bor lenger på institusjon enn planlagt. Institusjonsopphold dekkes i sin helhet av kommunen og bidrar til en negativ prognose i barnevernet. Det arbeides derfor med å finne flere fosterhjemsplasser. Driften ved Halden kommunale kompetansesenter nedskaleres til lovens minimum som følge av at det ikke er nok inntekter til å opprettholde de aktivitetene som har vært tidligere. Kultur Prognosen viser et positivt avvik på 0,5 mill. kr. Teknisk Kommunalavdelingen rapporterer et positivt prognoseavvik på ca. 0,5 mill. kr. Dette er resultatet av et negativt prognoseavvik på nettolønn på 0,9 mill.kr, 0,8 mill. kr på andre utgifter og et positivt avvik i inntekter på ca. 2,1 mill. kr. Avviket i inntekter er hovedsakelig er knyttet til parkering og planavdeling. Side56

57 Brutto lønnsutvikling Tabellen under viser forbruk på fast og variabel lønn under respektive kommunalavdelinger/- områder, og hvordan disse er forbrukt i forhold til periodisert budsjett, samt prognose. Artsgruppe 10 Lønn til fast ansatte, også tillegg som kveld, helg, natt og helligdag. Artsgruppe Variabel lønn som vikarutgifter, ekstrahjelp og overtid. Artsgruppe 70 Fast lønn vedlikehold. (hovedsakelig knyttet til fordelingskapitler) Omr. Artsgr. Artsgrp.navn Akk.regn Budsjett Prognose Sentral/felles inkl.nav Avvik årsprognose 10 Fastlønn Variabel lønn Undervisning og oppveskt 10 Fastlønn Variabel lønn Helse og omsorg 10 Fastlønn Variabel lønn Kultur 10 Fastlønn Variabel lønn Teknisk 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Halden Kommune 10 Fastlønn Variabel lønn Fastlønn vedlikehold Brutto lønn pr. måned Regnskap Budsjett Regnskap 2014 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabellen over viser bruttolønnsutviklingen i kroner. I februar er bruttolønnsbelastningen 2,2 mill. kr høyere enn periodisert budsjett. Det presiseres at periodiseringen ikke er 100 % nøyaktig ettersom den i hovedsak gjøres på et overordnet nivå. Dersom rådmannen finner det nødvendig vil periodiseringen bli endret i løpet av året. Side57

58 Brutto lønn i februar 2015 er 268 kkr lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med at antall årsverk er redusert i perioden. Kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur har pr. februar en bruttolønnsprognose noe lavere enn budsjett, øvrige områder har en negativ bruttolønnsprognose. For flere av områdene vil merforbruket medføre tilsvarende merinntekter i forhold til budsjett, men for enkelte vil det også medføre nødvendige reduksjoner i form av avvikling av engasjementer og vikariater. Oppsummering av prognose og avvik Økonomirapport HK, eks. VAR og Havn Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Fellesinntekter Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Totalt Tall i kkr Usikre elementer Etter to måneders drift er årsprognosen heftet med en betydelig grad av usikkerhet. Det er en betydelig usikkerhet knyttet til effekten av den pågående nedbemanningsprosessen som er budsjettert med 16,8 mill. kr i helse og omsorg. Skatteinngangen er i denne prognosen i tråd med vedtatt budsjett. Det er imidlertid en betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget. Veksten fra 2013 til 2014 var på 0,4 %. Budsjettert vekst i 2015 er 5 %. Dersom veksten blir 1,6 %, altså 1,2 % høyere enn veksten i 2014, og tilnærmet lik vesten på nasjonalt nivå i januar, vil dette bety en reduksjon i forhold til budsjettet på ca. 20 mill. kr. Da er det ikke tatt hensyn til lavere utjevning som følge av lavere vekst på nasjonalt nivå enn forutsatt i budsjettet. Det må derfor anses som sannsynlig at veksten i skatteinngang kan bli opp i mot 25 mill. kr lavere enn hva denne prognosen tilsier. Rådmannen ønsker imidlertid å avvente en endring av prognosen inntil den nasjonale skatteinngangen pr. mars er kjent. Rådmannens tiltak for å oppnå balanse Rådmannen har et klart mål om å oppnå balanse i Det vil utarbeides nye tiltak som kan innebære ytterligere nedbemanning, redusering eller forslag om avvikling av enkelte tjenester. Rådmannen har stor oppmerksomhet på stram styring, kostnadsreduserende tiltak og økte inntekter. Budsjettendringer Årets lønnsoppgjør for sentraladministrasjonene er budsjettert med kr på området for fellesfunksjoner. Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene er i budsjettet for 2015 splittet på to linjer i budsjettskjema 1B. Rådmannen foreslår at avsetningen for årets lønnsoppgjør flyttes fra fellesfunksjoner til sentraladministrasjon. Side58

59 Likviditet Grafen viser bruk av trekkrettigheten i perioden 1. februar 10. mars: Kommunen fikk i budsjettet for 2015 godkjent en videreføring av trekkrettigheten fra 350 mkr til 450 mkr. Det ble varslet, mot slutten av 2014, at det kunne bli nødvendig å ta denne i bruk for å sikre betjening av kommunens forpliktelser. På grunn av anstrengt likviditet rundt perioder med lønnsutbetaling har rådmannen økt trekkrettigheten fra og med 1. februar Økningen tilsvarer litt mer enn en normal måned med lønnsutbetalinger. Kommunens likviditet vil være under press i lang tid fremover. Bakgrunnen for dette er gjeldende regelverk knyttet til beregning av pensjonspremier (som innbetales), som langt på vei skjer fra departementet, og kostnadsføringen av pensjonskostnaden. Differansen mellom disse er det såkalte premieavviket. Premieavviket har de siste årene variert fra mill. kr årlig. Det betyr at selv om kommunen går i balanse, vil likviditeten svekkes tilvarende. Det tas da ikke hensyn til eventuelle bevegelser i investeringsregnskapet som salg eller finansiering med egenkapital. De årene driftsregnskapet for eksempel viser et overskudd på 45 mill. kr for å dekke inn underskudd, vil fremdeles likviditeten svekks dersom premieavviket er over 45 mill. kr. Kommunes akkumulerte premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift av dette, er 257 mill. kr. Litt forenklet beskrevet, gitt alle andre forhold i balanse ville behovet for trekkrettighet pr. i dag ha vært i denne størrelsen. I 2015 er det budsjettert med en inndekning av underskudd på 10 mill. kr som trekker likviditeten i positiv retning. Ubrukte lånemidler på til sammen 44 mill. kr (investeringer og startlån), samt bundne driftsfond på 35 mill. kr, vil imidlertid belaste likviditeten dersom de benyttes. I tillegg til dette vil altså premieavviket belastet likviditeten. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side59

60 Periode 15/02 Økonomirapport Fellesinntekter Periode Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Rammetilskudd Skatt inntekt/formue Skjønnstilskudd 0 0 Kompensasjonstilskudd Sum Statstilskudd Eiendomsskatt "Verk og bruk" Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Sum Eiendomsskatt Momskompensasjon investeringsregnskapet Overføring investeringsregnskapet Sum netto mva-kompensasjon Renter løpende lån Renter formidlingslån Renter driftskonto Andre finanskostnader Avdrag lån Sum finansutgifter Renter bankinnskudd fond Renter utlån Utbytte fra selskaper Sum finansinntekter Motpost avskrivninger Andre inntekter Sum Ekstraordinære poster Underskuddsdekning Avsetning til/ bruk av bundne fond Avsetning til/ bruk av disposisjonsfond Sum disposisjoner Sum Fellesinntekter Side60

61 Kommentarer til avvikene: Prognosen på skatt og rammetilskudd baseres på en prognosemodell som utarbeides av KS. Etter at Stortinget hadde ferdigbehandlet statsbudsjettet er rammetilskuddet redusert. Dette er også noe Fylkesmannen påpeker i forbindelse med godkjenningen av kommunestyrets vedtak av årsbudsjett. Fylkemannen ber kommunen justere budsjettet i tråd med Stortingets endringer. Sum Statstilskudd Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til årets skatteinngang og prognosen som i denne rapporten er i tråd med vedtatt budsjett. Veksten fra 2013 til 2014 var på 0,4%. En vekst på 1,6% fra 2014 til 2015, noe som er tilnærmet veksten i januar på nasjonalt nivå sett i forhold til samme periode i fjor vil bety en reduksjon i forhold til budsjett på ca. 20 mill. kr. Da er det ikke hensyntatt lavere utjevning som følge av lavere vekst på nasjonalt nivå. Det må derfor anses som sannsynlig at veksten i skatteinngangen vil bli lavere enn det denne prognosen tilsier. Rådmannen vil imidlertid avvente med en endring i prognosen til de nasjonale skattetallene for mars er kjent. Sum Eiendomsskatt Prognosen for eiendomsskatt totalt er tilsvarende budsjett. Sum finansutgifter Prognosen for finansutgifter er redusert med 2,0 mill. kr. Fortsatt forventning om lave renter samt en reduksjon av forventet avdrag for 2015 er årsaken. Sum finansinntekter Forventet utbytte er i prognosen økt med 0,7 mill. kr. Dette er knyttet til kundeutbytte fra Gjensidige som ikke er budsjettert. Disposisjoner Prognosen forutsetter en inndekning av akkumulert merforbruk på 10 mill. kr. Dette er i samsvar med budsjett. Fellesinntektene er i prognosen pr. februar omtrent som budsjett Sum Fellesinntekter Side61

62 NAV 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Prognosen er justert med inntekter fra prosjektmidler som blir tildelt NAV-Halden i juni måned. Februar måned viser en økning i antall brukere, men det er flere som har fått engangsytelse, og andre har henvendt seg for å få hjelp til en strømregning dersom det ikke finnes andre muligheter. Antall brukere er forbundet med stor usikkerhet. Dette henger sammen med tilgang på praksisplasser til arbeidstrening og tilgang på jobber både i og utenfor Halden. Ukentlig meldes det om bedrifter som sier opp eller permitterer. Det er store utfordringer for NAV Halden. Prognosen for 2015 viser et avvik på 2,5 mill. kr. NAV fortsetter med igangsatte tiltak fra 2014, sammen med ytterligere tiltak for 2015 er det et mål om at avviket i prognosen ikke økes ytterligere. Alle prosjektene bidrar til at brukerne kommer i aktivitet og flere har fått midlertidig eller fast jobb. I prognosen er også utgifter til prosjektet Arbeid Først, og Kirkens Bymisjon som er to viktige sysselsettingstiltak. Ytterligere tiltak for 2015: Etter en organisasjonsendring tilbys 25 personer forvaltning av sin personlige økonomi. Erfaringen tilsier at flere som blir overført fra kommunale ytelser til statlige, ikke mestrer sine betalingsforpliktelser. Formålet er å lære den enkelte til å disponere ytelsene slik at det ikke oppstår husleie- og strømrestanser. Arbeid Først, samarbeidet mellom IPAS og NAV Halden fortsetter, økning til 15 personer i prosjektet til enhver tid. Lov om sosiale tjenester åpner for at sosialhjelpsmottagere skal jobbe for ytelsen. Det igangsettes 10 plasser hvor jobben skal utføres i kommunen. Dette må følges opp og administreres innenfor allerede begrensede personalressurser. Det er etablert et beslutter-team som kvalitetssikrer og godkjenner alle vedtak før godkjenning. Dette teamet har også en internkontrollfunksjon for å forhindre urettmessig utbetaling av økonomisk sosialhjelp og sikre at brukerne får forsvarlig hjelp. Boligoppfølger bidrar til oppfølging av brukere som har store utfordringer med å bo og betale sine regninger. Dette forhindrer utkastelser og restanser. Prosjekt «Mestring gjennom jobben» fortsetter, tett oppfølging av brukerne bidrar til at det skjer en endring og fire har fått arbeid. «Rett ytelse» Side62

63 Sentraladministrasjon/ fellesfunksjoner Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Sentraladministrasjonen og fellesfunksjonene rapporterer om en positiv prognose på 4,0 mill. kr pr. februar. Brutto lønn: Prognosen viser et merforbruk på brutto lønn på 2,1 mill. kr. Deler av dette skyldes en uteglemt stilling i budsjettet. Økt langtidsfravær i økonomi og plan har medført en økning i avviket på brutto lønn fra forrige periode. Refusjoner: Det forventes refusjoner tilsvarende budsjett for Netto lønn: Netto lønn viser et negativt avvik på 2,1 mill. kr. Andre utgifter: Prognosen på andre utgifter viser et mindreforbruk på ca. 4,5 mill. kr. Dette er i hovedsak knyttet til utsatt oppstart av en privat barnehage. Barnehagen skulle opprinnelig ha oppstart i august 2015, men på grunn av usikkerhet knyttet til oppstartstidspunktet ble tilskuddet budsjettert på rådmannens område og ikke på kommunalavdelingens. Andre inntekter: Andre inntekter viser en prognose som er 1,6 mill. kr høyere enn budsjettert og er i hovedsak knyttet til bruk av bundne fond. Side63

64 Undervisning og Oppvekst Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Kommunalavdelingen for Undervisning og oppvekst har et utfordrende år foran seg. Etter to måneders drift rapporteres det om et negativt avvik på om lag 2,3 mkr. Dette er en bedring fra forrige rapportering pr januar 15. Dette skyldes at flere tiltak er iverksatt og er under iverksetting som beskrives under avsnitt «tiltak». Målet vårt er balanse ved årets utløp. Enkelte av utfordringer er de samme som rapportert pr januar 15. Kommunalsjefen vil ha ekstra fokus på disse områdene. Halden kommune fikk pr 17.mars 15 melding om styrking til flere lærere til de yngste elevene. Bevilgningen til Halden kommune er på om lag 3,2 mkr helårsvirkning. Denne satsingen iverksettes fra august 15. Dette forholdet er ikke hensyntatt i rapporteringen pr februar 15. Brutto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik pr februar på om lag 2,3 mkr. Vår kommunalavdeling er en personell tung sektor, og størsteparten av våre budsjettmidler er lønnskostnader. Halden kommunale kompetansesenter hadde ved forrige rapportering et overforbruk på brutto lønn. Her er det iverksatt tiltak for å justere nivå og aktivitet ned i tråd med de vedtatt rammer. Dette vil bli nærmere beskrevet under avsnitt «tiltak». Det føres også i 2015 en kritisk og stram bruk av variabel lønn. Refusjoner: Artsgruppen viser et positivt avvik i størrelsesorden 0,8 mkr. Høyere sykefravær gir noe høyere inntekter på refusjoner enn forutsatt i budsjettet. Netto lønn: Artsgruppen viser et positivt avvik pr februar 15 på om lag 3 mkr. Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik i størrelsesorden 4,8 mkr. Denne artsgruppen er endret sett opp imot forrige rapportering da tilskuddet til ikke kommunale barnehager er korrigert for 2015 etter avregning for tilskuddene som ble utbetalt i På området for barnevern er det et negativt avvik på om lag 2,9 mkr som i hovedsak kommer av en egenandels økning på kr ,- pr barn som ikke er kompensert i budsjettet. Side64

65 Det er mangel på fosterhjemsplasser som gjør at flere barn bor lengre i institusjoner enn planlagt noe som dekkes i helhet av kommunen. Det er også et stort behov for bistand til hjemmeboende barn og avlastningstiltak for fosterbarn. Resten av avviket skyldes for lave budsjetterte felleskostnader, IKT kostnader, renhold mm. Artsgruppen styres stramt i alle enheter. Rammene er knappe og det er ikke særlig handlingsrom for utskifting av inventar, utstyr og læremidler. Dette er en utfordring da mange års bruk sliter hardt på utstyret i skoler og barnehager. Andre inntekter: Artsgruppen viser totalt sett for kommunalavdelingen et negativt avvik på om lag 0,5 mkr. Halden kommunale kompetansesenter rapporterer alene om et negativt avvik på om lag 4,5 mkr. Dette skyldes mindre inntekter og overføringer fra staten til ulike prosjekter enn forutsatt i budsjettet. At avviket totalt sett bare viser et negativt avvik på om lag 0,5 mkr skyldes høyere inntekter og overføringer i andre deler i kommunalavdelingen. Tiltak for å dekke inn avvik som er iverksatt eller under planlegging: Det har vært foretatt en gjennomgang av Halden kommunale kompetansesenter for å se hva som må gjøres for å få enheten i balanse. Dette har resultert i følgende tiltak; Driften og aktiviteten justeres ned i nivå og omfang. Dette betyr overtallighet og at enkelte ansatte må søkes omplassert til andre steder i kommunen eller over i annet arbeid. Dette arbeidet er startet opp med drøftinger i nært samarbeid med de tillitsvalgte Spesialundervisning til voksne vil bli gitt på stedet der de har sitt dagtilbud. Det betyr at lærerne drar ut. På denne måten sparer vi utgifter til taxitransport for alle brukerne Det letes etter nye lokasjoner til enheten. Leiekostnadene samt felleskostnader utgjør om lag 2,7 mkr pr år. Dette skjer i et samarbeid med eiendom I barnevernet arbeides det hardt for å få barn fra dyre institusjonsplasser til fosterhjem, gjennom å skaffe flere fosterhjem. Den restriktive ressursbruken i barnehager og skoler fortsetter. Det vil bli vurdert eventuelle strukturelle grep i de kommunale barnehagene i forbindelse med hovedopptaket denne våren. Vårt tilbud må tilpasses etterspørsel, og vi ser allerede nå noen utfordringer som vil bli beskrevet nærmere i neste rapport pr mars 15. Side65

66 Kultur Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Enheten viser pr februar 15 et positivt avvik på om lag 0,5 mkr. Dette er i samsvar med rapportering pr januar d.å. Brutto lønn: Artsgruppen viser omtrent balanse. Tidligere vakanser er lagt inn i prognosen, og det satses på snarlig tilsetting i disse i henhold til tidligere vedtak. Refusjoner: Artsgruppen viser et lite positivt avvik i prognosen. Netto lønn: Artsgruppen viser et lite positivt avvik i størrelsesorden 0,15 mkr. Dette henger sammen med forklaringer knyttet til artsgruppen «brutto lønn» og artsgruppen «refusjoner». Andre utgifter: Artsgruppen viser et negativt avvik på om lag 0,3 mkr. Avviket er knyttet til arrangementer i kultursalen og må sees oppimot det positive avviket på artsgruppen «andre inntekter». Andre inntekter: Artsgruppen viser et positiv avvik i størrelsesorden 0,65 mkr. Dette er knyttet til høyere billettinntekter enn budsjettert samt inntekter for salg av historiebøker i forbindelse med Byjubileet. Side66

67 Kommunalavdeling Helse og omsorg Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Helse og omsorg prognoserer etter to måneders drift en prognose i balanse. Rådmannen understreker sterkt at prognosen er forbundet med betydelig grad av usikkerhet. Dette vil det redegjøres spesifikt og nærmere for i verbal delen under hvert hovedpunkt. Brutto lønn: Helse og omsorgstjenestene er en personell tung sektor. En vesentlig del av sektorens netto ramme er lønnskostnader. Bruttolønn prognoseres med et overforbruk av kr 6.725`. Merforbruket knytter seg i det vesentlige til følgende forhold: 1) 1,9` i uteblitt effekt av oppsigelsene for mars måned da oppsagte medarbeidere har stått i stilling utover oppsigelsestidspunktet. Kommunen har begjært for Tingretten at oppsagte medarbeidere fratrer sin stilling. Avgjørelse forventes å foreligge fra Tingrettens side siste uke i mars. 2) 1,1` knyttet til utbetaling av lønnsoppgjør relatert til driftsåret Det er avsatt tilsvarende beløp til inndekning av kostnaden under «andre inntekter». 3) 2` i økte kostnader for hjemmesykepleien relatert et forventet økt press på disse tjenestene. Sykehusets utskrivningspraksis, og det press dette legger på kommunehelsetjenesten, er tidligere grundig omtalt og redegjort for. Usikre forhold knyttet til brutto lønn: Det er gjennomført en grundig analyse og gjennomgang av den enkelte enhets innleverte prognose for å kunne gjøre en vurdering av nivået sett i et årsperspektiv. I budsjettet ligger det en forutsetning av effekt av nedbemanningsprosessen på kr 16,4 mill, tilsvarende effekt av de oppsagte årsverk med virkning fra 01 mars I rapporten er effekten av innsparingstiltaket redusert med kr 1,9 mill da oppsagte medarbeidere har stått i stilling også i mars måned. Kommunen har overfor Halden tingrett begjært fratreden fra stillingene. Kommunen forventer at endelig avklaring på dette spørsmålet vil foreligge innen utgangen av april måned. Det signaliseres derfor allerede nå at effekt av oppsigelsene også i april måned vil utebli med ytterligere ca 1,9 mill kr. Av andre forhold knyttet til brutto lønnsprognosen er det nødvendig å trekke frem den usikkerhet som alltid ligger i driftssituasjonen i en sektor som året rundt håndterer døgnbemannede helse og omsorgstjenester. Endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes Side67

68 og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Erfaringsmessig vil det iløpet av et driftsår alltid oppstå hendelser som krever ekstra ressursinnsats; enten knyttet til endringer i eksisterende pasienters bistandsbehov eller ved at nye pasienter og behov oppstår. Rådmannen vil ha et meget sterkt fokus på kostnadskontroll ved tildeling av nye tjenester, men understreker samtidig at hensynet til faglig forsvarlighet og brukeres rettskrav i noen tilfeller gjør det vanskelig å komme utenom at tjenester må vurderes selv man ikke på iverksettelsestidspunktet har budsjettmessig inndekning. Refusjoner: Kommunalavdelingen prognoserer en merinntekt knyttet til sykepengerefusjon på kr Det vises til at sykefraværsrapporten i januar måned viser et noe høyere fravær enn for tilsvarende periode i Refusjonsnivået fra NAV i årets to første måneder gir grunn til å øke refusjonanslaget noe. Dette vil imidlertid monitorers fortløpende og justeringer vil måtte forventes. Netto lønn: Netto lønn prognoseres med et avvik på kr 5,6 mill. Andre utgifter: Det prognoseres et merforbruk på kr 9.749` Årsaken til økningen skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.500` overføringer fra fond innenfor flere områder. Dette er utgifter som knytter seg til iverksettelse og oppfølging av prosjekter som kommunen har fått ulike tilskudd til fra direktorat, fylkesmann, husbanken osv. Utgiften er ikke budsjettert og representerer i prognosen dermed en mer-utgift, men har en tilvarende motpost under «andre inntekter». 2) 1.5` i kommunalt boligtilskudd for leiligheter på Brygga 3) 1.mill i økte utgifter utover budsjett relatert til en enkeltbruker. Denne har en tilsvarende motpost under «andre inntekter». Usikre forhold: Rådmannen finner grunn til å understreke en betydelig usikkerhet knyttet til prognosen for andre utgifter. Dette særlig knyttet opp mot at kommunens kostnader for avlastning til funksjonshemmede belastes på dette ansvaret. Som det er redegjort for under brutto lønn, er det slik at endringer i brukere og pasienters helsetilstand, nye tjenester som må iverksettes og andre uforutsette hendelser representerer en vesentlig utfordring i prognosearbeidet. Andre inntekter: Inntektene viser en merinntekt utover budsjett med kr `. Dette skyldes i det vesentligste følgende forhold: 1) 6.500` fondsavsetninger innenfor flere områder j.fr ovennevnte tilsvarende utgift. 2) 1750` i økt inntekt fra staten relatert til et statsfinansiert spesialtiltak rundt en enkeltbruker 3) 1.096` avsatt til lønnsoppgjør etter brudd Motposten/utgiften er belastet brutto lønn j.fr ovennevnte redegjørelse. 4) 0,9` merinntekt leieinntekter ved Karrestad og Brygga omsorgsboliger 5) 5,1`økt inntektsanslag knyttet til refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. Usikre forhold: Rådmannen vil også i 2015 fortsatt ha et sterkt fokus på inntektsoptimaliserende tiltak og tilnærminger. Det er meget viktig at kommunen aktivt jobber for å maksimere effekten av ulike statlige tilskudds og refusjonsordninger for sektoren. Positive endringer vil forløpende rapporteres Side68

69 itråd med de ulike tidsfristene for innsending av grunnlagsmateriale til Helsedirektoratet. På rapporteringstidspunktet har rådmannen valgt å øke inntektsanslaget for refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester med kr 5,1 mill utover budsjett. Det understrekes at denne forventede økningen er heftet med usikkerhet da grunnlagsmaterialet på rapporteringstidspunktet ikke er revisjonsgodkjent eller oversendt Helsedirektoratet. Anslaget vil korrigeres og justeres i tråd med revisjonsavslutning og oversendelse til direktorat. Tiltak for å dekke inn avvik: Som redegjort for ovenfor, vil man måtte påregne endringer i prognosen itråd med at nedbemanningsprosessen og de ulike faser denne inneholder kommer til avklaring. I tillegg vil man fortløpende monitorere det generelle driftsnivået opp mot avsatt budsjett og rapportere endringer og tiltak fortløpende. Kommunalavdelingen besetter ikke ledige vikariater så langt dette er mulig uten å sette henynet til brukere og pasienters liv og helse i spill. Ethvert vikariat som holdes ubesatt, representerer et konkret innsparingtiltak. Side69

70 Teknisk Periode 02/15 Regnskap Årsbudsjett Årsprognose Prognoseavvik Brutto lønn Refusjoner Netto lønn Andre utgifter Andre inntekter Sum enhet Totalt: Budsjettet til teknisk sektor er noe økt i forhold til fjorårets budsjett. Rammen for 2015 tilsvarer i hovedsak resultatet for sektoren i Dette medfører en fortsatt stram linje for alle driftsområder. Sektoren kan ved utgangen av februar rapportere om en prognose som tilsier et mindreforbruk på ca ,- for Brutto lønn: Bruttolønn har foreløpig et negativt prognoseavvik på ca. 1,3 mkr for Dette innebefatter også ekstra utgifter til lønn i henhold til avtale om sikringstjenester på Svinesund kontrollområde. En utgift som igjen dekkes inn av en inntekt som føres i andre inntekter. Refusjoner: Foreløpig et positivt prognoseavvik på ca ,- på grunn av høyt langtidsfravær. Netto lønn: Nettolønnsprognose tilsvarende et merforbruk på ca. 0,8 mkr pr februar. Viser til kommentarer over. Andre utgifter: Prognose pr februar tilsvarer et merforbruk i andre utgifter på tilsvarende ca 0,8 og skyldes mindre avvik på flere områder, deriblant gatelys, park, veier og gater og miljø og landbruk. Miljø og landbruk totalt sett har en positiv prognose for Budsjett vedlikehold bygning tilsier en videreføring av vedlikehold i tråd med siste år. I det vesentligste blir det utført arbeid i form av pålegg og absolutt påkrevde tiltak på eiendomsmassen. Veikapitalen i Halden er redusert med ytterligere 4 mkr i løpet av Det er lagt inn en beskjeden økning på veivedlikehold for 2015, men ikke nok til å stoppe et stadig økende etterslep. Pr. i dag har Halden kommune et etterslep på veivedlikehold på ca. 35 mkr i henhold til RoSy-rapport for Asfalteringsprogrammet for 2015 på ca 4 mkr vil tilnærmingsvis utsette ytterligere økonomisk etterslep frem til Side70

71 Vi står foran feiring av byjubileum. I den sammenheng har teknisk sektor bidratt på flere områder. Det er lagt inn ,- til dette arbeidet i budsjett Deler av arbeidet løses i samarbeid med NAV som har prosjekter knyttet til vedlikehold av statuer og paviljonger pågående. Andre inntekter: Prognose tilsier et positivt avvik i inntekter tilsvarende ca. 2,1 mkr og er i hovedsak knyttet til inntektsprognosen på parkering og ved planavdelingen. Brann rapporterer om en prognose tilsvarende ,- i merinntekt. Denne må imidlertid sees i sammenheng med en økt lønnsbelastning som nevnt tidligere i rapporten. Sum område: Positivt avvik i størrelsesorden ca ,- Side71

72 Vedlegg økonomirapport Regnskap pr. Budsjett Prognose Avvik Enhet februar pr. februar Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Kommunalsjef personal, økonomi og IT Økonomi & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Sum Kultur & idrett Teknisk Forvaltning Miljø og Landbruk Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Idd skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Familiens hus Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Havn VAR og Havn Side72

73 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: X / Sven Stranger Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg 1 Leirraset ved Refne brl kommunens refusjonskrav etter naturskadelovens 24 mot eier - vedlegg - sakens vesentligste dok. Ikke utsendte vedlegg Sakens øvrige dok. Leirraset ved Refne brl kommunens refusjonskrav etter naturskadelovens 24 mot eier - NVE,s distiktsandel/egenandel i utbedringssikringstiltaket. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Sakens økonomiske størrelser og prinsipielle sider tilsier at kommunen gjør vedtak om å kreve sitt utlegg til distrikstandel som kostende ved sikringstiltaket stor kr refundert av eier Refne brl. jf. naturskadelovens 24. Rådmannens innstilling: 1. I henhold til forhåndsvarsel i brev og krav med regnskapsdokumentasjon i brev / krever Halden kommune sine dokumenterte utgifter til sikringstiltak for Refnevn. 40 flg. gnr. 60, bnr. 4 og 8, eier Refne brl, med samlet kr , dekket gjennom dette vedtaket om å pålegge refusjon med hjemmel i naturskadelovens 24 - med ovenstående begrunnelse. 2. Kommunen konstaterer, og tar til etterretning, at dens utlegg til innkvartering og bespisning av borettslagets beboere kr under evakuering til hotell nektes dekket av andre. 3. For fremtidige saker delegeres kommunens myndighet etter naturskadelovens bestemmelser til rådmannen som tilføyelse under vedlegg 1, pkt i kommunens alminnelige delegasjonsreglement. Saksutredning: 1. Bakgrunn. Side73

74 NVE,s tiltaksplan VV Stabilisering av elveskråning mot Remmenbekken ved Refnevn. 40 pr lyder i sitt sammendrag sitat: Et jordskred har løsnet i skråningen inntil boligblokk i Refneveien 40, 1-lalden. Skredet går ned mot Remmenbekken. Skredet skjedde i tiden søndag tirsdag , da alle beboerne i boligblokka ble evakuert. Basert på foretatte grunnundersøkelser, og foreløpige beregninger utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI) er det nødvendig å gjøre stabiliserende tiltak i elveskråningen før beboerne kan flytte tilbake til blokka. NVE, Region Øst vil umiddelbart starte arbeidet med stabilisering av skråningen med grunnlag i tegninger og beregninger fra NGI. Stabiliseringen vil bestå i å legge ut en motfylling av sprengt stein med fundamentering i foten av skråningen ned mot bekken, og fylling av stein helt til toppen av skråningen. Beboerne i den berørte boligblokka ble evakuert og innkvartert på hotell m.m. Kommunen har etter Naturskadelovens regler et betydelig samordningsansvar i slike saker og påtok seg dette i saken. Et meget betydelig arbeid fra kommunen og dens administrasjons ble nedlagt i saken, mens den stod på. Elveskråningen, eiendommen og bygningen ble sikret gjennom et sikringsarbeid i regi av NVE totalt til en kostnad av Sikringsanlegget for eiendom og bygning anlegges, ferdigstilles og godkjennes av NVE, og den kunne beboerne flytte tilbake. For å utløse statsstøtten og gjennomføringen av sikringsprosjektet ble kommunen i brev fra NVE avkrevd garanti for betaling av den distriksandelen på 20%. Kommunen henvender seg til eier (brl.) og eiers forsikringsselskap Gjensidige med krav om at de dekker dette idet skaden kun berører den private eiendom. Dette nektes. For å få prosjektet igangsatt tvinges så kommunen til å underskrive og tar forbehold om refusjonskravet i sitt brev til NVE om dette med kopi til eier og parter. Etter krav fra NVE innbetaler kommunen distriktsandelen kr til NVE pr , men krever denne refundert fra borettslaget i brev Tilsvarende hadde kommunen i tillegg dekket utgift med kr i hotellopphold på Grand, og krevde dette dekket av borettslagets forsikringsselskap mao. et totalt netto utlegg på samlet kr Borettslaget v/nbbl-adv. og Gjensidige nekter begge å betale tilbake det kommunen hadde forskuttert, og hevder dette er utgifter kommunen skal påta seg med hjemmel i sitt ansvar etter naturskadelovens 20 flg. Kommunen er ikke enig i det, og mener utgifter her må henføres til den private eier og dennes forsikring både pga. den ganske betydelige pengesum i denne saken, og smitteeffekten over mot andre saker vi har hatt om ras på privateiendommer og vil kunne få i kommende slike saker. Kommunen har kommet med i arbeid i regi av KS (Kommunesektorens organisasjon) mht. nødvendige regelavklaringer mht. kommuners ansvar i naturskadesaker, og vår sak reiser prinsippspørsmål som bør få en avklaring. Halden kommune har som kjent i naturskadesammenheng bla. et problem med leirrasfareområder. Neste skritt i denne saken vil nå være et kommunalt vedtak etter naturskadelovens 24 om å pålegge den private eier (borettslaget) refusjonsplikt. Denne myndigheten er ikke tidligere delegert i kommunen derfor sak til kommunestyret nå. For øvrig vises til vedlagte kopi av korrespondansen i saken. 2. Regelverket. Side74

75 Naturskadelovens 20 og 24 lyder: 20.Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11-8 tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette at staten skal hjelpe til med visse slag sikringstiltak. 24.Kommunen kan kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert etter reglene i denne paragraf. Det samme gjelder den som har utført slike tiltak etter godkjennelse av kommunen og som er eier eller fester av eiendom som er truet av naturskade. Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger. Refusjonsplikten for den enkelte refusjonspliktige eiendom er begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen. Ved beregning av verdiøkningen skal det tas hensyn til om tiltaket har medført økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v. Kommunen fastsetter refusjonsbeløpet for hver enkelt eiendom på grunnlag av regnskap med nødvendige legitimasjoner for tiltaket. Tvist om det foreligger refusjonsplikt og om refusjonsbeløpets størrelse kan eier eller fester kreve avgjort ved takst etter bestemmelsene i 8 første ledd og 9 første til tredje ledd. Slik takst må kreves innen tre uker etter at kommunens vedtak er mottatt. Den som eier eller fester eiendommen når refusjonsbeløpet er endelig fastsatt, plikter å betale beløpet fem uker deretter. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i eiendommen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. For øvrig gis plan- og bygningslovens kapittel 18 unntatt andre ledd tilsvarende anvendelse. 3. Sikringsarbeid jf. 24? I brev anfører Refne brl v/nbbl-adv: Det fremkommer av 24, første ledd at kommunen kan kreve «utgifter til sikringstiltak mot naturskade refundert etter reglene i denne paragraf.» Etter borettslagets oppfatning er det ikke snakk om sikringskostnader i dette tilfelle. Det dreier seg om tiltak for å gjenopprette den situasjon som var før raset. Begrepet «sikring» forutsetter at tiltaket iverksettes på forhånd, før en evt. naturskade skjer. Reglene i 24 må sees i samsvar med kommunens ansvar for sikringsarbeid som følger av plan- og bygningslovens bestemmelser. I denne sammenheng gir det god mening å snakke om verdiøkning før og etter tiltaket, idet tiltaket da vil føre til en bedre utnyttelse av eiendommen, og således være til fordel for eieren og dennes mulighet for utnyttelse. Det fremkommer av 24, fjerde ledd at verdiøkning kan være «økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v.» Kostnadene er følgelig gjenopprettingskostnader eller såkalte redningskostnader, og omfattes ikke av naturskadelovens 24. Det at NVE har valgt å dekke kostnadene gjennom sitt tilskudd til sikring endrer ikke på realitetene i saken. Borettslagets poeng er således at arbeidet som ble gjort ikke var et sikringstiltak, men et gjenopprettingstiltak. Gjeldende naturskadelov (lov om sikring mot og erstatning for naturskader fra 1994) har i seg to ordninger kapitel 2 hjemler en rettighetsbasert erstatningsordning for eiere av eiendommer til å få gjenopprettet/dekket naturskader som ikke dekkes av privat forsikring med 85% økonomisk dekning av gjenopprettingskostnad. Kapitel 3 i loven omhandler en statlig skjønnsbasert tilskuddsordning til å få gjennomført sikringstiltak mot naturskader. Stortinget har pga. uklarheten dette har skapt, nå sommer 2014 endret lovverket (ikke ikrafttrådt enda) slik at erstatningsordningen til gjenoppretting nå er lagt til en egen lov om erstatning for naturskader, mens sikringsordningen i kapitel 3 ligger igjen i den gamle loven som er omdøpt til kun å hete lov om sikring mot naturskader. Dette basert på Prop. 80 L ( Lov om erstatning for naturskader. I kapitel 13 i denne gjøres det en egen gjennomgang av «Skillet mellom gjenoppretting og sikring» og vi siterer derfra: Side75

76 13 Skillet mellom gjenoppretting og sikring 13.1 Gjeldende rett Staten har gjennom naturskadeloven påtatt seg et ansvar for å yte erstatning til gjenoppretting av naturskader der skadelidte ikke kan forsikre seg mot skaden eller kreve annen dekning, jf. 1 og 10. Sikring av privat eiendom mot naturskader er derimot ikke lenger et statlig ansvar etter naturskadeloven, jf. omtale i kapittel 6.1. Tiltak som har til hensikt å redusere faren for ny naturskade skal betraktes som sikringstiltak, og holdes utenfor taksten. Skillet mellom gjenopprettingskostnader som kan erstattes og sikringstiltak som faller utenfor lovens dekningsgrunnlag er imidlertid et rettslig spørsmål. Det har vært flere tvister om hvor denne grensen skal trekkes. I en annen sentral kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB , RG ) er skillet omtalt på følgende måte: «I utgangspunktet antar lagmannsretten at grensedragningen mellom gjenoppretting og sikring er klar. Gjenoppretting vil i utgangspunktet bestå i at et skadet område (eller objekt) bringes tilbake til samme tilstand som før skaden, mens sikring vil bestå i ulike tiltak for å forebygge en fremtidig skade, inklusive nye skader på et område som allerede har vært rammet av en naturskade. Sikring etter lovens tredje kapittel kan således være aktuelt uansett om sikringsbehovet har sammenheng med en inntrådt skade eller ikke.» Høyesterett har i dom av 26. januar 2011 (Rt s. 105) stadfestet Borgarting lagmannsrett sitt syn på skillet mellom gjenoppretting og sikring i de ovennevnte dommene Departementets vurderinger Grensen mellom gjenoppretting og sikring som lagmannsretten og Høyesterett har trukket opp, kan oppsummeres med at et hvert tiltak som har til hensikt å hindre eller begrense en fremtidig naturskade i utgangspunktet er et sikringstiltak, og at dette ikke kan takseres som gjenoppretting etter naturskadeloven kapittel 2... Lovforarbeidet til dagens fremdeles gjeldende naturskadelov Ot.prp. 12 ( ) sier under pkt. 2.3, Sikringstiltak mot naturskader: «Sikringstiltak mot naturskade kan bli aktuelt etter at naturskade har skjedd eller i forbindelse med at det blir avdekket fare for slik skade ved sakkyndig vurdering/undersøkelse» Det går her klart frem både av lovforarbeider og rettspraksis opp til Høyesterett at sikringstiltak etter kapitel 3 også er aktuelt å gjennomføre etter at naturskade har skjedd. NVE har således også valgt å håndtere denne saken som det og ikke henvist den til Naturskadefondet som et rent krav om erstatning for gjenopprettingskostnadene. Årsaken til det er ganske åpenbar borettslaget var ubeboelig og verdiløst uten at man også gjennomførte omfattende sikringstiltak i tillegg til gjenopprettingen (som da mer ble en naturlig konsekvens av sikringstiltakene). Borettslagets første anførsel om at dette ikke er et gjennomført «sikringstiltak» kan således ikke være riktig. 4. Verdiøkningsforutsetningen. Det hevdes videre at siden sikringstiltaket kun var en gjenoppretting av den tidligere situasjon så har det ikke medført noen verdiøkning jf. lovens videre krav sitat: Utgiftene skal betales av dem som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger. Refusjonsplikten for den enkelte refusjonspliktige eiendom er begrenset til den verdiøkning tiltaket har medført for eiendommen. Ved beregning av verdiøkningen skal det tas hensyn til om tiltaket har medført økte muligheter til utbygging, jorddyrking og skogreisning m.v. Det hevdes også at ordlyden i bestemmelsen ikke peker i retning av sikringssaker som vår Side76

77 foreliggende sak idet man vel mener at sikringstiltaket skal ha medført verdiøkning i forhold til situasjonen før rasfaren viste seg, og skjedde. Det er etter vår vurdering åpenbart at sikringstiltaket kun berører èn «eiendom innenfor det området sikringstiltaket har virkning for» - og det er Refne borettslag sin eiendom. Lovforarbeidet i Ot.prp. 12, 1993/94 sier her under merknaden til 24: Når det gjelder beregningen av det totale refusjonsbeløp og det som skal utlignes på den enkelte eiendom, har en tatt utgangspunkt i den verdiøkning som følger av tiltaket. Slik er det delvis også i dag, men en har forlatt «verdien av den sikkerhet som byggverket oppnår» som verdsettelseskriterium. Dette er vanskelig å kvantifisere, og sluttresultatet av vurderingen blir neppe særlig annerledes med det foreslåtte verdsettelsesgrunnlag. At statlige tilskudd skal trekkes fra ved beregning av utgiftene er selvsagt. Forløperen her var LOV om sikring og erstatning ved naturskader. Dennes nå opphevde 24 og 25 lød: I den utstrekning fondsstyret 2 ikke yter tilskott til dekning av utgiftene til gjennomføring og vedlikehold av et sikringstiltak, dekkes utgiftene av kommunen når det gjelder tiltak som denne har tatt bestemmelse om å iverksette, jfr. 25. Kommunen kan kreve utgiftene refundert fra eiere (festere) etter bestemmelsene i denne paragraf. Refusjonsplikten påhviler eier (fester) av eiendom eller del av eiendom som ligger innenfor grensene for område som anses truet av naturskade. 3 Refusjonsbeløpet utregnes forholdsmessig etter verdien av den sikkerhet som byggverk på den enkelte refusjonspliktige eiendom oppnår ved sikringstiltak og etter den verdistigning som grunnen oppnår ved økte muligheter for anvendelse, f.eks. til bebyggelse, anlegg av veger, jorddyrking og skogreising. Refusjonsbeløpet er begrenset til summen av verdien av den sikkerhet som byggverk oppnår og den verdistigning som grunnen oppnår ved sikringstiltak. Størrelsen av refusjonsbeløpet fastsettes av kommunen, når det er denne som iverksetter tiltaket og ellers av fondsstyret Hvis en eller flere eiere (festere) har gjennomført et sikringstiltak som er godkjent av fondsstyret, 2 kan refusjon av utgifter utover det tilskott fondsstyret har ytt kreves av andre eiere (festere) som har fått økonomisk fordel av tiltaket. Regnskap med nødvendige legitimasjoner skal sendes til kommunen, som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen. For beregningen av refusjonsbeløpet, tvist om refusjonsplikten samt panterett for refusjonsbeløpet gjelder tilsvarende regler som fastsatt i 24. Eieren (festeren) kan forlange at kommunen skal kreve inn refusjonsbeløpene. I forarbeidet her Ot.prp. 36, er det lite å finne i motivene til 24. Derimot sies det i motivene til neste følgende sitat: Til ny 25 LOV Jfr. motivene til 24, tredje avsnitt. Til annet ledd. Med «verdistigning» forstås i denne sammenheng forskjellen mellom eiendommens omsetningsverdi før (jfr. 25 siste ledd, første og annet punktum) og etter gjennomføringen av sikringstiltaket. I denne forbindelse tas også hensyn til de økede muligheter for anvendelse av grunnen, men det er følgelig bare den anvendelse som er så vidt aktuell at den kan spille inn ved fastsettelsen av omsetningsverdien på det tidspunkt skjønnet holdes, som her kan tas i betraktning. Til tredje ledd. Jfr. motivene til 24 annet avsnitt. Det er altså ikke mange holdepunkter i lovtekstenes ordlyd, i deres forarbeider - ei heller har vi funnet i rettsavgjørelser om verdistigningstemaet. Vi mener imidlertid sitatet fra forarbeidet til 1961 loven over: «Med «verdistigning» forstås i denne sammenheng forskjellen mellom eiendommens omsetningsverdi før (jfr. 25 siste ledd, første og annet punktum) og etter gjennomføringen av sikringstiltaket.» må styrke vår oppfatning at det er verdiforskjellen før og etter selve sikringsarbeidet man må ta utgangspunkt i. Det må uansett dog også være ganske opplagt at borettslagets eiendom er tilført en verdistigning i forhold til at naturskaden som skjedde nå ikke bare er gjenopprettet, men at bygning og eiendom i tillegg også da er grundig sikret mot fremtidig stor rasfare. Kjøpere av andeler vil nå ha liten grunn til å frykte nye ras. Side77

78 Under alle omstendigheter er det åpenbart, som nevnt, at eiendommens omsetningsverdi som ubeboelig i tiden etter raset, men før sikringsarbeidet vil adskille seg helt vesentlig fra omsetningsverdien på eiendommen i dag etter det utførte sikringsarbeider mht. verdiøkning tilført gjennom sikringsarbeidet. Vi mener således også her at sikringstiltaket har medført betydelig verdiøkning på eiendommen langt utover vårt refusjonskrav, og det både i forhold til situasjonen både før raset, og åpenbart etter oppdagede sprekker og utglidninger og til slutt ras - og frem til ferdig full og forskriftsmessig sikret eiendom nå. 5. Kommunens ansvar etter naturskadelovens 20 flg. Fra kommunens side har vi i flere slike ras-naturskadesaker som bare berører en enkelt eier og en enkelt eiendom påpekt at eier selv har hovedansvaret for sikring av egen eiendom. Kommunen har ikke overtatt noe in-blanco ansvar etter naturskadeloven for alle grunnforhold, løse steiner m.m. på samtlige private grunneiendommer i kommunen. Dette er et naturlig utslag av grunnlovens prinsipp om den private eiendomsrett til fast eiendom og det ansvar det medfører for den enkelte eier. Den enkelte eier må selv bære den alminnelige risikoen for skader på sin eiendom. Skal kommunen bli pålagt økonomisk ansvar gjennom lovgivningen i slike saker må kravet jf. det såkalte legalitetsprinsippet minst være at slikt overtatt og overveltet ansvar fra de privates naturlige ansvars-og risikosfære for egen eiendom da fremgår tydelig og klart i en lovtekst. I forarbeidet til dagens gjeldende naturskadelov Ot.prp. 12 ( ) pkt. 2.3 sies det bla. sitat: Det praktiske og økonomiske ansvar for gjennomføring av sikringstiltak mot naturskade påhviler eieren av den eiendom som skal sikres, eller et fellesskap av eiere og/eller kommunen dersom flere eiendommer eller et større område skal sikres. I en del spesielle tilfeller har NVE, Vassdragsavdelingen, Vassdragsteknisk seksjon, stått som ansvarlig byggherre for sikringsanlegg langs vassdrag der det også er stor jord- og leirskredfare. Utgiftene har i disse sakene vært fordelt mellom NVE, fondet og vedkommende kommuner. Når en eier eller kommune har bestemt seg for å gjennomføre sikringstiltak, har fondsstyret adgang til å yte tilskudd eller refusjon fra fondet til delvis dekning av utgiftene i henhold til nærmere retningslinjer/forskrifter gitt i medhold av naturskadeloven. De fleste tiltak som fondsstyret har ytt tilskudd til, er av mindre omfang, der eierne av eiendommen har vært byggherre. Det har derfor ikke vært problemer med fordelingen av utgiftene mellom eieren, kommunen og fondet. I de senere årene har det imidlertid vært aktuelt med oppføring av sikringsanlegg for boligområder med gammel bebyggelse, der beboerne ikke har vært villig til å delta ved finansieringen av anlegget. Dette har ført til at anlegget ikke har blitt realisert. I noen tilfeller har kommunen påtatt seg å dekke utgiftene og det er gitt tilskudd fra fondet. Det er hittil ingen kommune som har gått til slik fordeling av utgifter til sikringstiltak som er hjemlet i gjeldende naturskadelov 24. Fondet har i én kommune medvirket til forberedelse av vurdering av den verdistigning som et sikringsanlegg førte til. I Meld. St. 15 ( Hvordan leve med farene sies det i pkt. 8.2: 8.2 Ansvar for sikring Det har i flere sammenhenger blitt stilt spørsmål om hvem som har ansvaret for sikring av eksisterende bebyggelse som ligger utsatt for naturfare, når dette avdekkes i etterkant av utbyggingen og ingen direkte kan lastes for at sikring ikke var gjennomført. Det grunnleggende ansvaret for å beskytte egen eiendom ligger på den enkelte. Det finnes likevel ingen lovfestet plikt til sikring mot naturskade for eiere av fast eiendom. De har heller ikke rettskrav på bistand til sikring fra det offentlige. Dette skyldes antakelig at det for eksisterende bebyggelse ikke finnes noen lovfestede krav til sikkerhet mot flom- og skredskader, slik det gjør for nybygg i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Kommunene har hjemmel til å nedlegge bygge- og deleforbud med bakgrunn i naturfare, men det finnes ingen regler som gjør det forbudt for folk å bo eller oppholde seg i områder med flom- eller skredrisiko, med unntak av tilfeller der politiet har pålagt evakuering med hjemmel i politiloven 7 andre ledd. Det finnes følgelig ingen regler som gir krav om gjennomføring av sikringstiltak som en forutsetning for fortsatt beboelse eller opphold i områder med risiko for naturskader. Naturskadeloven 20 første ledd lyder: «Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven 11 8 tredje ledd bokstav a og 28 1, samt ved nødvendige sikringstiltak.» Bestemmelsens ordlyd er knapp og Side78

79 henviser i stor grad til kommunens plikter etter plan- og bygningsloven. Formuleringen «samt ved nødvendige sikringstiltak» indikerer at kommunen har et ansvar for å treffe forholdsregler mot naturskader også på eksisterende bebyggelse. Hvor langt dette ansvaret går, er imidlertid uklart. Forarbeidene gir begrenset grunnlag for tolking av bestemmelsen, men det er neppe grunnlag for å slutte at kommunen skal ha en juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak for egen regning i alle tilfeller der flom- eller skredfare blir avdekket. Det ville innebære en urimelig stor økonomisk byrde for mange kommuner. Etter sivilbeskyttelsesloven har kommunene en generell beredskapsplikt, men loven pålegger ikke kommunen plikt til å iverksette tiltak av forebyggende karakter. Av forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 femte ledd, følger at kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Dette understøtter at det ikke har vært lovgivers intensjon at kommunen skal ha en generell juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak. Dette kan imidlertid følge av sektorregelverk. På den annen side må det kunne forventes at kommunen engasjerer seg i slike spørsmål. NVEs bistandsordning til sikringstiltak er bygd på at kommunen er den som i første rekke bistår den enkelte borger. Kommunen har de nødvendige hjemler til å gjennomføre sikringstiltak og kan etter naturskadeloven 24 kreve utgiftene refundert av de som nyter godt av tiltakene. I praksis bistår mange kommuner sine innbyggere med gjennomføring av sikringstiltak for beskyttelse av eksisterende bebyggelse. Der utfordringene er så store at det er urimelig å legge ansvaret på den enkelte eller kommunen, er det rimelig at staten ved NVE bistår. NVEs ordning med bistand til finansiering og gjennomføring av sikringstiltak har imidlertid aldri vært rettighetsbasert. NVE må ut fra samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsanalyser gjøre prioriteringer av hvilke tiltak som kan få bistand. Kommunen må for sin del gjøre tilsvarende prioriteringer. Det er viktig for alle parter at ansvarsforholdene knyttet til gjennomføring av sikringstiltak er så klare som mulig. Olje- og energidepartementet vil derfor starte lovarbeid med sikte på å tydeliggjøre ansvarsfordelingen for sikring mot naturskader. Arbeidet vil ta utgangspunkt i en gjennomgang av naturskadeloven kapittel 3 der forståelsen av nåværende 20 vil inngå. Også andre hjemler og forhold knyttet til praktisk og økonomisk ansvar for fareutredning, planlegging, gjennomføring, vedlikehold og tilsyn med sikringstiltak vil det være naturlig å inkludere i et slikt lovarbeid. I tidligere brev i saken har vi således også henvist til en upåanket ganske ny dom fra Eidsivating lagmannsrett som bekrefter at kommunen i lovens 20 ikke blir pålagt noe økonomisk ansvar eller forpliktelse i forhold til sikringstiltak på private enkelteiendommer : Dom LE , datert hvorfra det siteres i slutningen om kommunens ansvar i slike saker: «Når det konstateres rasfare etter at en eiendom er bebygd, vil det være grunneieres ansvar å iverksette og bekoste nødvendige sikringstiltak. Kommunen har ikke noe ansvar etter naturskadeloven for å gjennomføre slike tiltak. Naturskadeloven er ingen rettighetslov i den forstand at den gir rettsubsjekter rettskrav på kontantytelser eller tilskudd til sikringstiltak fra kommunen. Dersom kommunen velger å gjennomføre sikringstiltak, kan kommunen etter naturskadeloven 24 kreve refundert fra berørte grunneiere den verdiøkning tiltaket har tilført deres eiendommer. Kommunen kan også nedlegge bruksforbud inntil grunneier har gjennomført nødvendige sikringstiltak.» Det foreligger således så langt vi kan se det da heller ikke noe grunnlag i dagens naturskadelov for at kommunen har plikt til å påta seg utgifter til sikring på private eiendommer, noe som igjen da bygger opp under at vi da må ha i behold et refusjonskrav mot den private eier som har nytt godt av sikringstiltaket. I tidligere lignende saker har vi også stilt spørsmålet om hvorfor ikke denne distriktsandelen i det minste kan dekkes av forsikringsytelsene enhver privat eiendomseier tegner under (eiendoms- /brann/naturskadeforsikringen). Å være naturskadeforsikringsselskap for samtlige private eiendomseiere i en kommune er neppe i tråd med kommunens egentlige oppdrag i lokalsamfunnet ei heller har kommunene den kompetanse forsikringsselskapene her har på slike saker. Om det er slik at Refne brl. mener man hadde sluppet en egenandel ved ren gjenoppretting uten sikring dvs. en ren tilbakefylling av masse - naturskadeerstatning fra fondet - så nevnes at man i dag her kun får dekket 85% = egenandel på 15% minst, og at dette i ny lov er foreslått økt til 25%. Borettslaget peker også på at kommunen nærmest aksepterte å ta kostnaden med distrikstandelen ved å undertegne garantien. Det fremgår tydelig av den vedlagte korrespondanse at kommunen ble tvunget til å undertegne garantien og at det ble gjort med klart forbehold om refusjonskravet jf. også garantidokumentets pkt. 1, siste ledd som lyder: Side79

80 «Kommunen tar selv ansvaret for å videreføre det økonomiske ansvaret for hele eller deler av distriktsandelen til grunneiere som har nytte av tiltaket, dersom kommunen ønsker det.» Det fremkommer således i hele sikringstilskuddsordningens system jf. både lovforarbeider, dommer og garantierklæringen sitert over, at normalt skal kommunen kreve sine utlegg refundert etter lovens 24. Som nevnt er det vår vurdering at det her ikke foreligger noen klar lovhjemmel, som må kreves etter legalitetsprinsippet, for at kommunen her plikter å overta økonomisk ansvar for rassikring fra de private eiere for deres privates eiendommer. 6. Konklusjoner Den naturlige konsekvens er da utfra både rent kommunaløkonomiske hensyn, prinsipielle hensyn (viktig at spørsmålet settes på spissen nå mht. rettsavklaring) og ikke minst likbehandlingshensyn, å pålegge Refne brl. som den private eier som alene nyter godt av sikringstiltaket - å refundere kommunen den forskutterte distriktsandel stor kr. kr Under alle omstendigheter har kommunen i denne saken i stort omfang utført sine oppgaver etter nettopp sitt samordningsansvar etter naturskadelovens 20 med betydelig administrativ og faktisk innsats og hjelp til de som måtte evakueres, mer teknisk bistand m.m. Kommunen vil også sitte igjen med hotellregningen på kr (mat og opphold de første dagene for evakuerte beboere) som fremdeles udekket, og kan etter Gjensidiges avslag i brev nok konstatere at man ikke får dette utlegget refundert. Igjen siteres naturskadelovens 24 de konkrete regler om refusjonsfastsettingen. Kommunen fastsetter refusjonsbeløpet for hver enkelt eiendom på grunnlag av regnskap med nødvendige legitimasjoner for tiltaket. For regnskap og nødvendige legitimasjoner vises til vårt mottak av dette fra NVE i anledning prosjektet. Og videre: Tvist om det foreligger refusjonsplikt og om refusjonsbeløpets størrelse kan eier eller fester kreve avgjort ved takst etter bestemmelsene i 8 første ledd og 9 første til tredje ledd. Slik takst må kreves innen tre uker etter at kommunens vedtak er mottatt. Den som eier eller fester eiendommen når refusjonsbeløpet er endelig fastsatt, plikter å betale beløpet fem uker deretter. Endelig fastsatt refusjonskrav har panterett i eiendommen. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Vi har en tvist og den videre fremgangsmåte fremgår her om eier skulle ønske det. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Sven Stranger Side80

81 Side81

82 Side82

83 Side83

84 Side84

85 Side85

86 Side86

87 Side87

88 Side88

89 Side89

90 Side90

91 Side91

92 Side92

93 Side93

94 Side94

95 Side95

96 Side96

97 Side97

98 Side98

99 Side99

100 Side100

101 Side101

102 Side102

103 Side103

104 Side104

105 Side105

106 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Espen Sørås Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næring og eiendom 2015/ Formannskapet 2015/ Utsendte vedlegg 1 Takst Ikke utsendte vedlegg Halden bad - fremtidig behov for området. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Eier av Halden bad er skal flytte ut av bygningen og det har vært kontakt mellom eier og Halden kommune angående ønske om å kjøpe tilbake Halden bad. På bakgrunn av det pågående sentrumsplanarbeidet vurderer rådmannen det som interessant å sikre seg arealet for en ny mulig sentrumsskole. Rådmannens innstilling: Rådmannen får fullmakt til å inngå forhandlinger med eier av Halden bad for å sikre tilbakekjøp av eiendommen. Fremforhandlet mulig kjøpsavtale fremlegges politisk myndighet dersom den går ut over rådmannens fullmakter. Saksprotokoll i Hovedutvalg for næring og eiendom Behandling: Terje Lie (H) fremmet rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side106

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 28.04.2015 Tidspunkt: 17:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 150 2015/1657-2 30.03.2015 Roar Glomsrød Kristiansen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Utsendte vedlegg

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 26.02.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 18:00 Oppmøte: Havnekontoret kl. 17:00 for omvisning i havneområdet, Halden Båtforenings lokaler Eventuelt forfall

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30

Vågsøy kommune. Møteprotokoll. Helse- og omsorgsutvalg. Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Vågsøy kommune Møteprotokoll Helse- og omsorgsutvalg Møtested: Formannskapssalen, 3. etg. Møtedato: 05.05.2014 Tidspunkt: 09:00-10:30 Til behandling: Saksliste nr. 011/14-012/14 Medlemmer: SP - Nils Isak

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den 26.08.2014 kl. 10:00 16:00 i skogselskapets hytte i Borraslia, Tverrelvdalen. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51

Detaljer

TERTIALRAPPORT PR 30.04.2016

TERTIALRAPPORT PR 30.04.2016 TERTIALRAPPORT PR 30.04.2016 1.Tertial 2016 Økonomisjef: Kristoffer Fjeldvær 03.05.2016 Tertialrapport pr 30.04.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 Vurdering av tertialrapporten... 3 2

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT NR. 8-2009 Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Paul Martin Strand, tlf. 75 51 29 00 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 21.9.2009 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 75-2009 ØKONOMIRAPPORT

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 19.03.2014 kl. 14:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyret. Utvalg: Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Havnestyret Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 23.09.2014 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapsalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune

Møteinnkalling. Halden kommune Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Store møterom, Storgt 7 - Wielgården Dato: 19.05.2016 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte. den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte den 27.04.2015 kl. 09:00-16:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Store møterom, Fayegården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN 09.06.2009

HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN 09.06.2009 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN innkalles til møte 09.06.2009 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget 09.10.2013 Formannskapet Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2013/1589-29187/2013 Saksbehandler: Ståle Øverland Dato: 11.09.2013 Saksframlegg Tertialrapport for Søgne kommune - Andre tertial Utv.saksnr Utvalg Møtedato 52/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Marker rådhus Møtedato: 03.12.2015 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre`

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 03.12.2015 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til ps@halden.kommune.no.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

REFERATSAKER FORMANNSKAPET

REFERATSAKER FORMANNSKAPET SØRREISA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset, møterom 2 Møtedato: 25.08.2011 Kl: 09.00 Sørreisa, 18.08.2011 Gyldig forfall meldes til ordfører Knut. H. Olsen tlf 99 20 46

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer