MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 13/18 18/306 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/18 18/306 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /18 18/525 FRAMTIDIGE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - OPPFØLGING AV BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN I 15/18 18/526 NYE OMSORGSBOLIGER I HJEMBASERTE TJENESTER - LOKALISERING 16/18 17/2643 BOSETTING AV FLYKTNINGER /18 18/34 TEMAREISER FOR 10. TRINN (RUSK) TIL POLEN - RAKKESTAD KOMMUNE 18/18 17/2669 SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN KIRKENG UTBYGGINGSOMRÅDE 19/18 18/476 EIENDOMSSKATT - FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN /18 17/3192 HØRING - REGIONALPLAN KULTUR /18 17/3354 HØRING - FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET /18 18/350 FRITAK FRA POLITISKE VERV , OVE GUNDERSEN SUPPLERINGSVALG

2 23/18 18/156 OPSJON PÅ NÆRINGSAREAL I RUDSKOGEN NÆRINGSPARK Etter formannskapsmøtet avholdes det eierskapsmøte/informasjonsmøte mellom Formannskapet og Rakkestad Energi AS i Grenseveien. Temaer vil være en generell orientering om dagens ståsted, status for drift og investeringer, resultater samt informasjon rundt beredskap knyttet til elforsyningen. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 1. mars 2018 Ellen Solbrække (s) Ordfører

3 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Saksbehandler Jorun Cesilie Dybvik Arkiv 033 Arkivsaksnr. 18/306 Saksnr. Utvalg Møtedato 13/18 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet den godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet den Side 3 av 34

4 FRAMTIDIGE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER - OPPFØLGING AV BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN I Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv G00 Arkivsaksnr. 18/525 Saksnr. Utvalg Møtedato 14/18 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet tar saken til orientering. Vedlegg Ingen. 1 Bakgrunn I administrativ modell organiserer Rakkestad kommune helse- og omsorgstjenestene i disse seksjoner: - NAV Rakkestad. - Rakkestad familiesenter. - Hjembaserte tjenester. - Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter. - Bo- og aktivitetstjenester. Rådmannen beskriver i budsjett 2018 og økonomiplan de største utfordringer på dette området på tre fem års sikt og mange av de prioriteringer som bør gjøres innen utgangen av 2021 for å møte dem. Det oppsummeres kort i denne del av saksframlegget. NAV Rakkestad er et partnerskap mellom Rakkestad kommune og NAV Østfold som har aktivitet og arbeid for brukere og brukergrupper i bred målestokk som primær målsetting. I Rakkestad kommune er det lokale NAV kontoret dessuten ansvarlig for bosettingen og integreringen av flyktninger og det administrerer gjeldsordning for personer med store gjeldsproblemer og startlånordningen. Utfordringene er mange og store. NAV Rakkestad har løst dem bra over mange år. Rakkestad familiesenter gir et sett av familietjenester til innbyggerne, og har forebyggende og helsefremmende tiltak som sitt sentrale arbeids- og fokusområde. I det perspektivet er satsning på og prioritering av seksjonens virksomhet viktig for at aktuelle brukergrupper kan klare seg mest mulig og aller helst helt uten de tunge kommunale og andre offentlige tilbud. Det er egentlig primærmålsettingen bak familietjenestene. Samtidig er Rakkestad familiesenter elementer i den individuelle og ordinære oppfølgnings-, tiltaks- og behandlingskjede på helse- og omsorgsområdet for brukere. For politisk nivå og administrativ ledelse medfører det prioriteringsmessige dilemmaer, og for tjenesteleddet er Side 4 av 34

5 Sak 14/18 det heller ikke enkelt eller kurant å forholde seg til og håndtere oppgaver som i sin natur er ganske forskjellige. Med ressursknapphet og delt oppgaveportefølge, er det raskt hverdagsproblemene som blir de dominerende. I en lengere horisont må Rakkestad kommune lykkes bedre enn i dag med å framheve den forebyggende og helsefremmede dimensjonen i Rakkestad familiesenters aktivitet. Det er avgjørende for å dempe etterspørsel og vekst i kommunale tjenesteytelser og kostnader og også viktig for brukeres og innbyggeres livskvalitet. For psykisk helse og rus er opptrappingsplanen bestemmende og rammegivende over tid og Rakkestad kommune må makte å finansiere oppbygde tilbud innen ordinære budsjetter etter hvert som den øremerkede finansiering trappes ned. Det er allerede i gang og vil pågå fram mot Hvert år faller trolig øremerket finansiering i en størrelsesorden kr kr bort. Den etablerte aktivitet må kanaliseres inn i det faste økonomiske opplegget i takt med at reduksjonene finner sted. Rådmannen påpeker det utfordrende i denne utviklingen. I likhet med bemanningsnormene m.m. i barnehage og skole, svekker det kommunens økonomiske handlefrihet. Rakkestad kommune bør anvende det som kan reises av friske midler de nærmeste årene til slike kjerne- og lovpålagte oppgaver. Noe rom for å ta på seg ansvar som er av en mere frivillig karakter, vil det ikke bli Rakkestad kommune mangler adekvate utleie- og omsorgsboliger innen rus og psykisk helse. Rådmannen mener det blir et sentralt tema i budsjett 2019 og økonomiplan Hjembaserte tjenester yter hjemmetjenester og Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter sykehjems- og institusjonstjenester til eldre og andre klassisk omsorgstrengende mennesker i kommunen. For at Rakkestad kommune skal ha funksjonelle og gode tilbud på de aktuelle områder, er det avgjørende at det er en hensiktsmessig struktur hjem, omsorgsboliger og institusjon i tjenestene og en tilstrekkelig kapasitet i de velferdsytelser som framstilles og leveres. Innbyggerne bør så lenge det lar seg gjøre klare seg på egen hånd eller med minst mulige kommunale innsatsfaktorer, og deretter når behovene vokser helst med tilbud i eget hjem og uten at institusjonsplassering på noe tidspunkt utløses. Det går på den måte kjede fra en forebyggende og helsefremmende strategi og arbeid i befolkningen og til en innsats med hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi som allerede har startet opp for flere år siden. Bo- og aktivitetstjenester tilbyr bo-, aktivitets- og pleie- og omsorgstjenester til utviklings- og funksjonshemmede og andre grupper mennesker med sammensatte og store hjelpebehov. Som en følge av befolkningssammensetningen, at kommunen inn på 1990 tallet var vertskommune for en institusjon for utviklingshemmede og den regulære bo- og næringsstruktur, er disse tjenester store i Rakkestad kommune. Det medfører tjenestemessige og økonomiske utfordringer. Sammenlignet med et gjennomsnitt av landets og fylkets kommuner, bruker i dag Rakkestad kommune mye penger på helse og pleie- og omsorgsformål. I et langsiktig perspektiv er det ikke uproblematisk idet at ressurser strategisk og utviklingsmessig sett burde kanaliseres til andre formål, og forandringer i det kommunale inntektssystem kan gjøre det vanskeligere å opprettholde nivået på bevilgninger til området på få års sikt. Rakkestad kommune er i øyeblikket planmessig på distanse i det sentrale ledd. Side 5 av 34

6 Sak 14/18 I samsvar med budsjett 2018 og økonomiplan settes tiltak i verk i første halvår Rådmannen kalkulerer med å kunne starte opp et omfattende og langsiktig planarbeid rett over sommerferien. Det omfatter: - Planstrategi innen utgangen av Kommuneplan Helhetlige stabs- og sektorielle planverk innen På basis av nytt planverk å fastsette tiltak for utvikling av lokalsamfunnet fram mot Rakkestad kommune kan i mellomtiden og påvente av de styringsdokumentene som nevnt, ikke stille helt nødvendig tiltak i blant annet helse- og omsorgstjenestene på vent. Det er derfor satt i gang et eget prosjekt «Framtidige helse- og omsorgstjenester» for å gjøre prioriteringer og utrede tiltak i aktuelle seksjoner fram mot Framtidige helse- og omsorgstjenester Framtidige helse- og omsorgstjenester er etablert spesielt med formål å utvikle Hjembaserte tjenester og Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter i ønsket retning og innen helhetlige rammer i tidsrommet I denne sammenheng vises til budsjett 2018 og økonomi-plan Prosjektet ledes av en styringsgruppe: Alf Thode Skog, Lars Kristian Holøs Pettersen, Knut Magne Bjørnstad, Karoline Fjeldstad, Ann Helen Lund og Marit Bratlie (Fagforbundet). Seniorrådgiver Jon Ådalen og seksjonslederne Jeroen De Wit og Anita Buer/Anita Valleraune ivaretar prosjektlederfunksjoner i forskjellige deler av prosjektet. Som ledd i sine utredninger kan prosjektlederne oppnevne arbeidsgrupper sykehjem (5), omsorgsboliger (5) og bygg (5) for å drive utvikling og utbygging framover. På programmet for realisering de nærmeste årene står følgende tiltak: - Omsorgsboliger i Bo- og aktivitetstjenester i Omsorgsboliger i Hjembaserte tjenester i 2019 og Sykehjem i Innhold og omfang fastsettes i første halvår Bygg- og anleggsmessig planlegging Anbud m.m Bygg Program for hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i regi av Hjembaserte tjenester i den hensikt å lære ansatte opp i og sette brukere bedre i stand til å kunne bo og klare seg lengre i eget hjem og sekundært kommunal omsorgsbolig. - Velferdsteknologi integreres i kommunale tjenester og tilbud for å realisere den såkalte omsorgstrappa hjem omsorgsbolig sykehjem best mulig. Den prioritering som nevnt er ikke endelig, men blir gjenstand for vurdering og revisjon (jf. utfordringer i Rakkestad familiesenter og rus og psykisk helse) i budsjett 2019 og økonomi- Side 6 av 34

7 Sak 14/18 plan I budsjett 2018 og økonomiplan er det satt av ressurser til formålene som følger: Hjembaserte tjenester - omsorgsboliger, Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter - bygg og anlegg, Hjembaserte tjenester - utstyr, Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter - utstyr, Bo- og aktivitetstjenester - omsorgsboliger, Bo- og aktivitetstjenester - utstyr, Sum, kroner. Ved siden av den ordinære organisasjonen møtes følgende gruppe tre fire ganger pr. år for å utveksle informasjon, ha dialog og gi synspunkter det som er på status og utvikling innen helse- og omsorgsområdet: Alf Thode Skog, Lars Kristian Holøs Pettersen, Knut Magne Bjørnstad, Karoline Fjeldstad, Knut Ruud, Jon Ådalen, Jeroen De Wit, Anita Valleraune/Anita Buer, Ann Helen Lund, Vickie Daae, Marit Bratlie (Fagforbundet) og Lise Grundt (Sykepleierforbundet). En gang pr. halvår rapporterer prosjektet til helse- og omsorgsutvalget og formannskapet om status, framdrift og utvikling i sitt arbeid. Rådmannens vurderinger Rådmannen viser til budsjett 2018 og økonomiplan og «1 Bakgrunn» og «2 Framtidige helse- og omsorgstjenester» foran i saksframlegget. Til kommunestyret legger prosjektet opp til en times orientering om sitt arbeid og den videre framdrift fram mot Omsorgsboligene i Bo- og aktivitetstjenester ligger an til å bli realisert som forutsatt med ferdigstillelse ca Det neste byggeprosjekt er omsorgsboliger i Hjembaserte tjenester. Rådmannen vurderer at formannskapet straks bør ta stilling til lokalisering av anlegget for at det skal bli bygget og tatt i bruk som planene er. Det vises til egen sak på tiltaket. Fra rådmannens side legges opp til særskilt orientering om hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi for helse- og omsorgsutvalget og formannskapet i andre kvartal Den første ordinære rapportering om «Framtidige helse- og omsorgstjenester» skjer pr Side 7 av 34

8 NYE OMSORGSBOLIGER I HJEMBASERTE TJENESTER - LOKALISERING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv G00 Arkivsaksnr. 18/526 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/18 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad formannskap gir klarsignal for prosjekt «Hjembaserte tjenester omsorgsboliger » på premisser som er trukket opp i saken. Vedlegg 1. Område «KS 1» i reguleringsplan for Rakkestad sentrum 1 Bakgrunn Rådmannen viser til budsjett 2018 og økonomiplan og sak til formannskapet «Framtidige helse- og omsorgstjenester Oppfølgning av budsjett 2018 og økonomiplan I». Flere tiltak på helse- og omsorgsområdet står på programmet for realisasjon fram mot 2022: - Omsorgsboliger i Bo- og aktivitetstjenester i Omsorgsboliger i Hjembaserte tjenester i 2019 og Sykehjem i Innhold og omfang fastsettes i første halvår Bygg- og anleggsmessig planlegging Anbud m.m Bygg Program for hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i regi av Hjembaserte tjenester i den hensikt å lære ansatte opp i og sette brukere bedre i stand til å kunne bo og klare seg lengre i eget hjem og sekundært kommunal omsorgsbolig. - Velferdsteknologi integreres i kommunale tjenester og tilbud for å realisere den såkalte omsorgstrappa hjem omsorgsbolig sykehjem best mulig. I budsjett 2018 og økonomiplan er følgende ressurser satt av til formålene: Side 8 av 34

9 Sak 15/ Hjembaserte tjenester - omsorgsboliger, Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter - bygg og anlegg, Hjembaserte tjenester - utstyr, Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter - utstyr, Bo- og aktivitetstjenester - omsorgsboliger, Bo- og aktivitetstjenester - utstyr, Sum, kroner. Det neste utbyggingstrinn er nye omsorgsboliger (7 10) i Hjembaserte tjenester. 2 Omsorgsboliger I budsjettet og økonomiplanen er det lagt opp til ganske store investeringer i omsorgsboliger og sykehjem i helse- og omsorgstjenestene i /2022. I tillegg står flere andre tiltak hverdagsmestring, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi på programmet i det samme tidsrom. Den overordnede målsetting er å utvikle og bygge ut funksjonelle, kostnads-effektive og gode tjenesteytelser og etablere en flåte av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som dekker behovene (tilbud vs. etterspørsel) i et års perspektiv. Som det går fram av sak «Framtidige helse- og omsorgstjenester Oppfølgning av budsjett 2018 og økonomiplan I» pågår disse utredningene. Gjennomføringen skjer i forskjellige trinn. I noen år ( ) var det en bra balanse mellom kommunens kapasitet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og behovene for disse tilbudene i befolkningen. For ca. et år siden overgang ble Helsehusveien 5 tatt over av Bo- og aktivitetstjenester som de egentlig var bygget for i etter at Hjembaserte tjenester hadde hatt dem til sin disposisjon i ca. fem år. Et volum av 10 omsorgsboliger forsvant dermed fra de ordinære helse- og omsorgstjenester. Samtlige brukere eller leietakere fikk et annet tilbud i Hjembaserte tjenester og Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter slik at kommunen altså håndterte tiltaket innenfor sin etablerte kapasitet. I andre halvår f.å. endret denne situasjonen seg. Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter kunne ikke tilby plasser til alle som trengte det, og det var ikke omsorgsboliger disponible for aktuelle brukergrupper. Rakkestad kommune kjøpte av den grunn i to tre måneder 1 2 sykehjemsplasser i Marker kommune. Det bidro til å avhjelpe stillingen. Ved årsskiftet ( ) normaliserte det hele seg mer, og det var på nytt en slags balanse mellom tilbud av og etterspørsel etter sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Uten at det på noen måte er spesielt for Rakkestad kommune, er kommunen over tid sårbar når det gjelder kapasitet m.m. på det området det er snakk. Side 9 av 34

10 Sak 15/18 Det er flere årsaker til at ubalanser oppstår og det er jf. også framstillingen under «1 Bakgrunn» en rekke tiltak som må settes i verk for å legge til rette for og holde likevekt mellom tilbud av og etterspørsel etter sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Av Hjembaserte tjenester og Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter er det pekt på at mangel av omsorgsboliger resulterte i at brukere ikke kunne flyttes dit fra sykehjemmet. Omløpshastighet på sykehjemsplasser ble dermed for lav. I denne situasjonen bygget det seg raskt opp en underkapasitet i Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter. Rakkestad kommune bør øke sin flåte av omsorgsboliger beregnet for godt fungerende beboere og som har vedtak om hjemmesykepleie som grunnlag for sitt tilbud. Det er ikke ment å utløse noen ytterligere personal eller andre driftsressurser, men skal håndteres innen de eksisterende budsjettrammer. Husbanken gir investeringstilskudd til tiltaket med disse premisser på plass. Prosjektet vil ikke inneholde personalbase eller fellesarealer for leietakere/brukere. Rådmannen er opptatt av at slike boliger over tid skal virke etter sitt formål noe som innebærer at det bør være en omløpshastighet for dem som korresponderer med brukernes situasjon. Risikoen er til stede for at det er vanskelig eller ikke lar seg gjøre over tid, og i så tilfelle kan driftsbetingelsene etter hvert endre seg. Det er likevel av de gjennomgående dilemmaer som helse- og sosialtjenesten og kommunen må leve med. Rakkestad kommune mangler også tilbud av utleie- og omsorgsboliger innen rus- og psykisk helsetjenester. Det påkaller tiltak. Rådmannen sikter mot å følge opp denne problemstilling i budsjett 2019 og økonomiplan Tiltak Rakkestad kommune bygger nye omsorgsboliger for Hjembaserte tjenester i 2019 og 2020 i samsvar med budsjettets og økonomiplanens vilkår som er investeringer på 20,5 millioner kroner og ingen utvidelser av driftsbudsjettet for denne seksjonen og Teknikk, miljø og landbruk for å drive dem. Rådmannen mener at antall nye enheter budsjettrammen lagt til grunn ligger i intervallet Lokalisering Etter interne dialoger og prosesser, er rådmannen av den oppfatning at arealet «KS 1» i reguleringsplanen for Rakkestad sentrum beliggende ved Bankgården Rakkestad peker seg ut som lokalitet for prosjektet. Rakkestad kommune eier tomten. Den er regulert til boligformål. Tiltaket kan realiseres i samsvar med planen (2,5 etasjers høyde). Utnyttelsesgrad på arealet blir maksimert. Det overensstemmer med intensjonene i reguleringsplanen. At omsorgsboligene lokaliseres nær basen for Hjembaserte tjenester, gjør for øvrig at den rolle de er tiltenkt i den samlede helse- og omsorgstjeneste lettere kan oppfylles. Sentrale data for «KS 1» er: - Beliggenhet Side 10 av 34

11 Sak 15/18 Ved Bankgården Rakkestad og dermed basen for Hjembaserte tjenester. - Størrelse 930 kvadratmeter. - Utnyttelse 40 prosent av arealet ca. 400 kvadratmeter kan bebygges. - Byggehøyde 8 meter til gesims. Kan bebygges med to ordinære etasjer og en tilbaketrukket tredje etasje. 5 Økonomi I budsjett 2018 og økonomiplan er det satt av kr til tiltaket i 2018, 2019 og Med stram framdrift, kan omsorgsboligene stå klare for bruk tidlig i Rakkestad kommune oppnår investeringstilskudd i Husbanken med 40 prosent av anleggskostnadene til prosjektet. Budsjett- og økonomiplantall lagt til grunn, utgjør tilskuddet til disse investeringene ca. kr Leietakere betaler husleie til Rakkestad kommune med ca. kr pr. måned for boligene. Det gir leieinntekter p.a. i størrelsesorden kr kr avhengig av det antallet leiligheter som blir realisert. Gitt av tiltaket ikke resulterer i økte driftsutgifter i Hjembaserte tjenester og Teknikk, miljø og landbruk, genererer investeringen positive dekningsbidrag til kommunens totale aktivitet. 6 Rådmannens vurderinger Rådmannen viser til saksframlegget punkt 1 5 foran og tilrår formannskapet å gi klarsignal for denne utbyggingen på de premisser som blir trukket opp. Side 11 av 34

12 BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune imøtekommer ikke IMDI sin anmodning om å bosette flyktninger i Rakkestad kommune vil fortsette arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger gjennom familiegjenforening og sekundærbosettinger. Vedlegg Ingen. Bakgrunn De siste prognosene viser at det er behov for å bosette flyktninger i Norge i Årsaken til redusert behov for bosetting sammenlignet med tidligere år er at færre søker asyl i Norge. Dette betyr at kun om lag halvparten av de kommunene som har bosatt flyktninger de siste årene er bedt om å bosette flyktninger i Statlig sektor og kommunesektoren har blitt enige om at det skal tas utgangspunkt i noen felles kriterier ved vurdering av fordeling av flyktninger for Disse kriteriene inkluderer innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i introduksjonsprogram over tid. Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet Rakkestad kommune om å bosette 10 flyktninger i Status for bosetting i Rakkestad kommune Rakkestad har de siste 5 årene bosatt til sammen 55 flyktninger. I tillegg har det kommet ytterligere 10 på familiegjenforening. Hoveddelen av de bosatte de siste 3 årene har bakgrunn fra Syria, men vi har også bosatt personer fra Afghanistan, Sudan, Eritrea og Somalia. Flyktninger Familiegjenforening Totalt Side 12 av 34

13 Sak 16/18 Risikovurderinger ved bosetting av flyktninger Nedenfor gis vurderinger av sannsynlige risikofaktorer, kapasitetsutfordringer og økonomiutfordringer som kan utløses ved bosetting. Risikoområder innenfor kvalifisering og sysselsetting Flyktninger i målgruppen skal tilbys et individuelt tilrettelagt fulltids introduksjonsprogram innen tre måneder etter bosetting. Programinnholdet skal være kvalifiserende for den enkelte, og bidra til rask overgang til arbeid og økonomisk selvforsørgelse, alternativt til utdanning. Dersom deltakere med rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet har små barn, må det være tilgang på barnehageplasser for gruppen. Vi vet at sysselsettingsgraden hos flyktninger er lavere enn hos befolkningen ellers, og at andelen flyktninger som lever på økonomisk sosialhjelp er høyere enn blant befolkningen ellers. Andelen barn som lever i fattigdom er også høyere blant flyktninger enn blant befolkningen ellers. På bakgrunn av det høye bosettingstallet de siste årene i Rakkestad kommune er det forventet at vi i årene fremover vil få en stadig større gruppe flyktninger som er avhengig av sosialhjelp og som er i behov for støtte til å komme inn på arbeidsmarkedet. Tilbakemelding fra Indre Østfold Introduksjonssenter for 2017 viser at de ser en utvikling mot at stadig flere er avhengige av NAV etter endt introduksjonsprogram. Tall for 2016 viser at bare 5 prosent av de som ble avsluttet ved Indre Østfold Introduksjonssenter ble avsluttet til arbeid, og ca. 50 prosent går videre med utdanning. Tilsvarende tall gjelder for Dette henger delvis sammen med at en stadig større andel av jobbene krever en fullført fag- eller høyskoleutdanning, samtidig som utdanningsnivået i gruppen er lavt, en stor andel mangler grunnskole og svært få har en fullført fagutdanning eller høyskoleutdanning fra hjemlandet. Sett i lys av de utfordringene som er skissert vurderer rådmannen at det er utfordrende å lykkes med å øke overgangen til arbeid for flyktninggruppen. Dette bør derfor være fokus for Rakkestad kommune i de neste årene. Risikoområder innenfor barnehage og skole Rakkestad kommune har i liten grad fått ansvar for å bosette barnefamilier. Økt bosetting og familiegjenforening kan likevel medføre behov for å sette inn ressurser for å dekke behovet for norskspråklig opplæring både i barnehage og skole. Rakkestadskolen har de siste årene, ved Ungdomsskolen og Bergenhus skole, bygget opp kapasitet og kompetanse for å håndtere inntil 30 elever fra omsorgssentre for enslig mindreårige asylsøkere. Disse omsorgssentrene er i dag bygget ned, og Rakkestadskolen har derfor kompetanse og kapasitet til å håndtere eventuell bosetting av barnefamilier. Eventuelle familiebosettinger har ingen vesentlig betydning på den totale barnehagekapasitet. På lik linje som for andre barn som søkes inn etter samlet opptak pr. august, kan det være vanskelig å få barnehageplass midt i barnehageåret. Det forventes likevel at voksne i familien starter introduksjonsprogrammet så snart som mulig. Det er tidligere vurdert å holde plasser ledig ved opptak i august i påvente av bosetting. Dette er likevel ikke gjort da kommunen erfaringsmessig ikke har fått tilstrekkelig familier til bosetting til at dette lar seg forsvare. Sett i lys av den kapasitet og kompetanse ovenfor gruppen som er opparbeidet i Rakkestadskolen anser rådmannen det ikke som problematisk å bosette flyktninger i Side 13 av 34

14 Sak 16/18 Risikoområder innen helse- og omsorgstjenester Bosatte flyktninger har rettigheter til helsetjenester som alle andre som har fast bopel i kommunen. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten møter alle barn og unge som bosettes i kommunen, og der det avdekkes særskilt problematikk settes det inn innsats for å bistå den det gjelder og familien. Mange av flyktningene har vanskelige og traumatiske opplevelser som må bearbeides, og dette vil kreve oppfølgning av den kommunale psykiske helsetjenesten. For familier som bosettes kan det bli aktuelt med foreldreveiledning eller hjelpetiltak som følge av barnevernssak. Familiesenteret har imidlertid i liten grad merket en økt pågang fra denne gruppen, men opplyser at dette aspektet av helsen ofte tar lang tid før denne gruppen erkjenner og søker hjelp for å håndtere. Deres erfaring er at dette i større grad vil avdekkes noen år etter bosetting. Det er på bakgrunn av dette rimelig å anta at Familiesenteret vil merke en økt pågang fra bosatte flyktninger i årene som kommer, og Familiesenteret anbefaler at det ikke bosettes flere flyktninger før det er bedre oversikt over behovene til de som allerede er bosatt. Sett i lys av den store gruppen flyktninger som er bosatt i Rakkestad kommune de siste årene og de erfaringer og den usikkerhet knyttet til deres helsebehov fremover anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Risikoområder innenfor infrastruktur/boliger Noe av det som oppleves som en utfordring for Rakkestad kommune ved bosetting av flyktninger er boligsituasjonen. Da det har vært vanskelig for de bosatte å selv finne boliger er det Rakkestad kommune som har sørget for at de som bosettes får en egnet bolig. Kommunen har ikke tilstrekkelig med boliger til å møte behovet knyttet til bosettingen som har vært og har sett seg nødt til i større grad å bosette personer i bofellesskap for på den måten å ta imot flest mulig flyktninger innenfor den boligmassen som er til disposisjon. Dette har imidlertid skapt periodevis store utfordringer ved familiegjenforeninger og i bofellesskap som ikke har fungert, hvor vi har måttet fremskaffe nye boliger/flyttet personer. Rakkestad kommune har i stor grad også måttet leie boliger av private utleiere da kommunen selv ikke har hatt ledig kapasitet. Teknikk, miljø og Landbruk (TML) opplever at dette har vært prisdrivende i utleiemarkedet i Rakkestad kommune, noe som er uheldig. Særlig er det vanskelig å fremskaffe tilstrekkelig boliger samtidig som Rakkestad kommune har vedtatt å selge boligmasse hvert år. TML etterlyser mer opplæring i det å bo for flyktninger, og opplyser at det er økte kostnader knyttet til vedlikehold av boligmassen. Sett i lys av den store gruppen flyktninger som er bosatt i Rakkestad kommune de siste årene og de store utfordringene som er knyttet til boligsituasjonen anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Risikoområder innenfor økonomi Integreringstilskuddet og tilskudd til norsk- og samfunnsfagundervisning danner det økonomiske grunnlaget for Rakkestad kommunes bosettings- og integreringsarbeid. Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker de fem årene kommunene mottar tilskudd. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregnes en gjennomsnittsutgift per Side 14 av 34

15 Sak 16/18 person. Det året flyktningen bosettes i kommunen og i de fire neste årene, skal integreringstilskuddet dekke gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering. I dette utgiftsbildet inngår sosialhjelp, introduksjonsstønad, samt integreringstiltak og administrasjon av disse til flyktninger. Utvalgets rapport for 2017 foreligger ikke p.t. og rapporten fra 2016 legges til grunn. I den siste rapporten fremkommer det at kommunenes utgifter i 2016 er estimert til kr per flyktning over femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Vektes integreringstilskuddet etter andel enslige voksne og andre i målgruppen får vi et gjennomsnittlig utbetalt tilskudd på kroner per person over fem år i Forskjell mellom tilskudd og utgift over fem år blir da kroner per person i målgruppen. Dette er imidlertid et landsgjennomsnitt, og for Rakkestad kommune sin del vil dette kunne bli annerledes. Særlig er det viktig å merke seg at Rakkestad kommune, på grunn av et svært presset utleiemarked og manglende kapasitet i kommunale boliger, har hatt store ekstrakostnader knyttet til boliger for de som bosettes. Sett i lys av Stortingets og regjeringens varsler om at kommuneøkonomien blir langt svakere i 2018 enn i 2016 og 2017, og at tilskuddene ved bosetting ikke fullt ut dekker bosetting av flyktninger, anbefaler rådmannen at det ikke bosettes flere flyktninger i de kommende årene, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Rådmannens helhetsvurdering Anmodningen som er kommet fra IMDi for 2018 er på 10 bosettinger. Det er ikke mulig å tydelig estimere merbehov fordi flyktninggruppens sammensetning og behov vil avhenge av flyktningenes helse og livssituasjon, og vil ikke fremkomme før de faktisk er tildelt en kommune. Imidlertid er det klart at bosettingen de siste årene vil skape økt press på flere tjenester. Rakkestad kommune har over flere år bosatt flyktninger fordi behovet har vært stort. Bosettingen har gitt kommunen et større mangfold. Men når behovet for bosetting nå er mindre, anbefaler rådmannen å fortsette integreringsarbeidet av de flyktningene som allerede er bosatt, og la bosetting skje gjennom familiegjenforening og mulige sekundærflyttinger. Hvis det vedtas å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting, forutsetter rådmannen at arbeidet med å fremskaffe boliger må forsterkes, enten ved bygging, kjøp eller leie. Det bør legges en klar strategi for hvordan kommunen skal makte å fremskaffe tilstrekkelig antall boliger. Videre er det behov for styrking av det kommunale tjenesteapparatet, slik at det kan ivareta kommunens ansvar på en mer forsvarlig måte for de som bosettes. Side 15 av 34

16 TEMAREISER FOR 10. TRINN (RUSK) TIL POLEN - RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A00 Arkivsaksnr. 18/34 Saksnr. Utvalg Møtedato 17/18 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet oversender saken til Rakkestadskolen og dens organer for en oppfølgning i forhold til totale pedagogiske og andre programmer og planer og budsjett og økonomiplan. Vedlegg 1. Grunnlag utarbeidet av to folkevalgt oppnevnte representanter, skolesjef og to representanter fra FAU. Bakgrunn I en periode har det på politisk nivå, i skolens organer og blant foreldrene gått en diskusjon om temareisene til Polen for 10. årstrinn på Rakkestad ungdomsskole og den måten som disse kan gjennomføres på i framtiden. Bakgrunnen er at det opplegget som følges i dag arrangements- og ansvarsmessig er i en gråsone mellom Rakkestad kommune og foreldrene. Det er problematisk og egentlig uakseptabelt i forhold til det gratisprinsippet som gjelder for den norske fellesskolen. For to år tilbake ble det for alvor klargjort at Rakkestadskolen etter hvert ( ) må regne med større utfordringer og knappere økonomiske rammer, og at det som sådan heller ikke er automatikk i at skolen i det perspektivet kan prioritere det tiltak det er snakk om framover. Formannskapet ble i møte 6. november f.å. sak nr. 70/17 (Gratisprinsippet i grunnskolen Melding) orientert om problemstillingene om gratisprinsippet som nevnt, og Rakkestadskolens mulighet for å kunne være deltakende i mindre og større grad i temareiser og Polentur spesielt innen de systemer som er oppe og går. Følgende vedtak ble fattet i saken: Rakkestad formannskap nedsetter et arbeidsutvalg av to politikere oppnevnt av ordfører samt seksjonsleder Skole. Representanter fra FAU inviteres inn som fullverdige medlemmer av arbeidsutvalget. Utvalget har som oppgave å finne en løsning på hvordan det også i framtiden kan arrangeres tur til Polen for elever i 10. trinn samtidig som skole-/foreldresamarbeidet og gratisprinsippet ivaretas. Arbeidsutvalgets konklusjon vedrørende mulig løsning og eventuelle kostnader Rakkestad kommune må påregne, presenteres i eget saksframlegg til første formannskapsmøte i Side 16 av 34

17 Sak 17/18 I arbeidsutvalgets har deltatt: - Knut Magne Bjørnstad, leder. - Lars Kristian Holøs Pettersen. - Skolesjef, Morten Vedahl. - Anne Kristin Syverstad, FAU. - Trine Bratlie, FAU. Det grunnlag som er resultatet av utvalgsarbeidet, er vedlegg nr. 1 til denne saken. Arbeidsutvalgets framlegg Rådmannen vurderer utvalgets framlegg som omfattende og godt, og har ikke kommentarer verken til innhold eller resultater. Det er foretatt fornuftige og brede avveininger, og det er ikke vanskelig å slutte seg til størstedelen av konklusjonene. Rådmannens vurderinger Hva Rakkestad kommune angår er faglig og økonomisk prioritering av temareiser i grunnskolen generelt og Polentur for 10. årstrinn ved Rakkestad ungdomsskole spesielt, et spørsmål som hører hjemme i og som vurderes og besluttes på i Rakkestadskolens totale pedagogiske, økonomiske og andre programmer og planer. Å trekke «Polentur» ut og gi egen status for den er det knapt noen grunn til, og det er heller ikke korrekt i forhold til andre og sammenlignbare tiltak i og utenfor skolen. Som rådmannen ser det leverer arbeidsutvalget en bred og god utredning på det aktuelle tema, og det er opp til Rakkestadskolen, dens organer og kultur- og oppvekstutvalget på hvilken måte innen relevante kriterier temareiser og Polentur kan prioriteres framover. Det er den eneste troverdige og bærekraftige måte å behandle problemstillingen og saken på. Økonomiske rammer for skolen og kommunen fastsettes i budsjetter og økonomiplaner, og avhenger ikke minst av kommunenes inntektssystem og prioritering av kommunesektoren i statsbudsjettet. Side 17 av 34

18 SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN KIRKENG UTBYGGINGSOMRÅDE Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv GBR 193/138 Arkivsaksnr. 17/2669 Saksnr. Utvalg Møtedato 18/18 Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir ikke dispensasjon fra høydebestemmelsen fastsatt i reguleringsplan av for Kirkeng utbyggingsområde, jf. lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr. 71 (heretter plan- og bygningsloven) Vedlegg 1. Søknad om dispensasjon 2. Situasjonskart 3. Utomhusplan 4. Fasadetegning perspektiv 1 5. Fasadetegning perspektiv 2 6. Fasadetegning perspektiv 3 7. Nabomerknader Arild og Eva Aamodt 8. Nabomerknad Lars Eng 9. Svar på nabomerknader fra ansvarlig søker Bakgrunn Rakkestad kommune mottok den søknad om dispensasjon fra regulert høydebestemmelse for oppføring av bolig på eiendommen gnr. 193 bnr Eiendommen er omfattet av reguleringsplan for Kirkeng utbyggingsområde av og er regulert til boligformål. I henhold til gjeldende reguleringsbestemmelse pkt. 1 skal det aktuelle området bebygges med boliger i 1 eller 1½ etasje hvor dette er hensiktsmessig i skrånende terreng. Tiltakshaver har søkt om tillatelse til oppføring av en bolig med to boenheter i tre etasjer. Det omsøkte tiltaket er således ikke i tråd med reguleringsplanens bestemmelse, og det er derfor nødvendig med dispensasjon fra reguleringsplanen. I søknaden om dispensasjon er det vist til at tomten har utfordrende terreng ved oppføring og plassering av boligbygg. Ansvarlig søker begrunner søknaden blant annet med grunnforholdene på tomten og at den omsøkte plasseringen således er mest hensiktsmessig. Ansvarlig søker påpeker i søknaden at «for å få best mulig uteplass uten å sprenge vekk hele fjellkollen mot vest har man valgt å legge boligen så langt mot øst som mulig. Da vil man kunne utnytte den svært bratte kanten til bolig, noe annet kan den delen av tomta knapt nok brukes til.» Det påpekes også at «fjell som ligger igjen vil dempe virkningen av boligen og gjøre at man delvis ikke vil se særlig mye av 1. etg. I tillegg til demping fra terreng vil Side 18 av 34

19 Sak 18/18 noe av den ville vegetasjonen i dette området bli beholdt, noe som ytterligere demper innsyn mot boligen.» Ansvarlig søker viser videre til at «når boligen er plassert så langt øst er det behov for grunnmur for å treffe fjell. Dette er en av grunnene til at boligen er tilpasset med full kjeller.» Søknaden om dispensasjon er videre begrunnet slik: Med denne høyden som denne boligen nå har på vedlagt plan vil den ligge 48 cm under mønehøyde i forhold til naboboligene Kirkeng Terrass 34 og 2.1 m under Kirkeng Terrasse 38. Og avslutningsvis påpekes det: Sett fra østsiden vil boligen ta seg høy ut, men her er det ingen som bor eller vil være sjenert av dette. Tiltaket slik det er omsøkt er avhengig av samtykke fra Rakkestad kommune som hjemmelshaver av tomten mot øst da tiltaket er plassert på eiendomsgrensen. Sådan søknad om samtykke foreligger ikke i saken. Innvilget dispensasjon vil imidlertid innebære at Rakkestad kommune som hjemmelshaver godkjenner omsøkte plassering. Videre er det i søkanden opplyst at det skal oppføres en lav støttemur på eiendomsgrensen mot nabo i nord. Murens høyde er ikke oppgitt. Ansvarlig søker har videre i søknaden om rammetillatelse opplyst at det vil bli noen utvendige justeringer ved søknad om igangsettingstillatelse. Utover dette er tiltaket i tråd med reguleringsplanens bestemmelser. Det er prosjektert dobbel garasje og to ekstra parkeringsmuligheter på tomten. Hjemmel Dispensasjonsbestemmelsene i lov om planlegging og byggesaksbehandling av nr. 71 (heretter plan- og bygningsloven) kapittel 19. Nabomerknader Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det har kommet nabomerknader fra to naboeiendommer. Tiltaket er nabovarslet to ganger, siste gang med dispensasjonssøknad. Tiltaket er endret etter nabomerknader. Høyde på knevegg er redusert fra 1200 mm til 750 mm. Mønehøyden er redusert til 9.3 m, herunder 8.2 m målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Plassering av bygget er videre justert noe mot nabogrense i nordvest, Kirkeng terrasse 34. Eier av naboeiendom gnr. 193 bnr. 142 mot vest, Arild og Eva Aamodt, har kommet med nabomerknader datert , og I første nabomerknad av kommenterer naboene at den omsøkte bygningens høyde ikke er i tråd med gjeldende reguleringsplan. Videre påpekes det at plasseringen er for nær to eiendomsgrenser. I nabomerknad av kommenteres det blant annet byggets plassering på tomten og byggets høyde. Det påpekes at plasseringen av bygningen så langt øst på tomten bryter med eksisterende byggelinje i boligfeltet samt at bygningen er plassert på eiendomsgrensen Side 19 av 34

20 Sak 18/18 mot øst. Det vises til at snittegningen av byggets høyde på 9.3 m er over tillatt byggehøyde i Kirkengfeltet og at det således er prosjektert for høyt. Et siste moment som påpekes er støttemurens plassering mot nabo i nord/vest og trappen mot nabo i sør/øst. Nabomerknadene er kommentert i brev av og av ansvarlig søker. I første brev fremkommer det at kneveggene på tiltaket er senket fra 1.2 m til 0.75 m og byggets plassering er justert i forhold til eiendomsgrenser. I siste brev kommenterer ansvarlig søker at tiltaket er tilpasset merknadene fra de aktuelle naboene, herunder at gjennomsnittlig mønehøyde er 8.2 m og sådan under tillatt maks mønehøyde. Videre er det vist til at bygget er flyttet 4.5 m fra nabogrense mot nord, og at naboene i vest ikke berøres av byggets plassering mot øst. Arild og Eva Aamodt har i brev av vist til at deres merknader ikke er imøtegått av ansvarlig søker og at de fastholder sine tidligere merknader. Ansvarlig søker har kommentert i brev av at han har vært i dialog med eier av naboeiendom gnr. 193 bnr. 137 mot nordvest, Lars Eng, og at de er enig om å anse forholdet som løst. Lars Eng har i brev av bemerket at han ikke er enig i ovennevnte påstand og således ikkes anser forholdet løst. Dialogen mellom Lars Eng og ansvarlig søker relaterte seg til oppføring av eventuelt nybygg på Eng sin tomt. Han påpeker i all hovedsak to momenter, herunder byggets høyde og byggets plassering som bryter med eksisterende byggelinje. Etter en gjennomgang av nabomerknadene og søkers svar, har kommunen kommet frem til at nabomerknadene alene ikke medfører at dispensasjon ikke kan gis. Det vises for øvrig til de vedlagte nabomerknadene i sin helhet. Administrasjonens vurdering Som nevnt over er tillatelse til tiltaket avhengig av dipsensasjon fra reguleringsbestemmelsen som angir tillatt oppførte etasjer i det aktuelle området. Eiendommen kan bebygges med 1 ½ etasje, og det omsøkte tiltaket består av 3 etasjer. En reguleringsplan fastsetter fremtidig arealbruk for et område og den er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jf. planog bygningsloven Kommunen kan imidlertid gi varig eller midlertidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Dispensasjon fra planer reiser særlige spørsmål. Planer er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område og det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Plan- og bygningsloven 19-2 gjelder dispensasjon fra lov, forskrift og planer. Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan gis. For det første er det et vilkår at hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Videre må fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. Side 20 av 34

21 Sak 18/18 Hvorvidt dispensasjon skal gis beror på en konkret vurdering. Hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen om antall tillatte etasjer fremkommer uttrykkelig og er nedfelt i reguleringsbestemmelsen gjennom angitte etasjer. Bestemmelsen ivaretar med dette blant annet hensynet til naboeiendommers og de omkringliggende eiendommenes lys- og utsiktsforhold. Således søker planen å ivareta hensynet til lys og luft gjennom å begrense byggehøydene. Videre er begrensning av bygningsvolum ment å sikre strøkets karakter, estetikk og ensartet bebyggelse. Intensjonen om arkitektonisk orden er slik et hensyn som er søkt ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. Som nevnt over er reguleringsplaner bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak innenfor planområdet. Planen er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Etter administrasjonens vurdering må tiltaket sees som en del av et større bilde og at man må se hele Kirkeng utbyggingsområde under ett. Reguleringsplanen for Kirkeng utbyggingsområde er fra 1973 og er følgelig ikke nylig vedtatt. Eldre reguleringsplaner og dens bestemmelser kan være vanskelig å forene med senere samfunssutvikling, og problematikken forsterkes over tid. Av forarbeidene til plan- og bygningsloven fremgår det at «innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene.» Feltet Kirkeng er imidlertid i all hovedsak ferdig utbygget og oppført i tråd med reguleringsplanens bestemmelser om antall tillatte etasjer. Området er utbygd over tid der arkitekonisk orden har vært et vektlagt hensyn som har vært søkt ivaretatt. Det omsøkte tiltaket vil representere et markant avvik fra omkringliggende bebyggelse ved oppføring av tre etasjer, noe som også er påpekt av naboer. Videre harmonerer ikke tiltaket med eksisterende byggelinje ved plassering på nabogrensen i øst. Ved å gi dispensasjon for omsøkte tiltak, vil avviket fra eksisterende bebyggelse medføre at hensynet til enhetlig bebyggelse ikke vil bli ivaretatt. En dispensasjon for omsøkte tiltak vil også kunne skape en uheldig fare for presedens for annen utbygging i høyden på eksisterende bebyggelse. Administrasjonen er av den oppfatning at hensynet til arkitektonisk orden og hensynet til enhetlig bebyggelse vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon i dette tilfellet, noe som medfører at reguleringsplanen blir fraveket i så stor grad at de vesentligste hensynene bak reguleringsplanen bare i begrenset grad kan ivaretas. Første vilkår er således ikke oppfylt og en dispensasjon kan etter dette ikke gis. Det vil i det videre likevel vurderes hvorvidt vilkåret om at fordelene ved å gi dispensasjon er vesentlig større enn ulempene er oppfylt. Således er spørsmålet videre er om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Fordelen med å gi dispensasjon i dette konkrete tilfellet er at tomten kan utnyttes på en hensiktsmessig måte. Dette gjelder etasjeantall da bygget oppføres i bratt skrånende terreng slik at alle tre etasjer ikke er synlig fra alle vinkler. Administrasjonen har forståelse for at terrenget er utfordrende med tanke på utbygging og at omsøkte tiltak slik utnytter eksisterende kotehøyder. Omsøkte plassering medfører ikke tap av sol- og lysforhold for naboer i nord og sør og gir heller ikke skyggevirkning på naboeiendommer. Gjeldende reguleringsplan har imidlertid hensyntatt utfordrende terreng i en viss grad ved benevnelsen «skrånende terreng». Bestemmelsen tillater som tidligere nevnt en ekstra halv etasje der terrenget skråner. Ved en øvre begrensning på en og en halv etasje er Side 21 av 34

22 Sak 18/18 bestemmelsen et uttrykk for ønske om lav bebyggelse i området. Det omsøkte tiltaket er prosjektert slik at mønehøyden er på linje med naboeiendommer og bryter slik ikke med bebyggelse i nord og sør. Bygningens fasade mot øst fremstår likevel ruvende og skiller seg markant fra områdets bebyggelse. Administrasjonen mener også det er problematisk at bygget er plassert på eiendomsgrensen mot øst der Rakkestad kommune er hjemmelshaver. Tilgrensende eiendom vil oppleves som privatisert med et bygg på eiendomsgrensen og legger føringer for fremtidig bruk av Rakkestad kommunes eiendom. Kirkengfeltet er bebygd med boliger i henhold til reguleringsplanens bestemmelser hva angår etasjer og strøkets karakter fremstår ensartet. Ved å gi dispensasjon i det foreliggende tilfellet vil det innebære et til dels betydelig avvik fra både reguleringsplan og eksisterende bebyggelse i strøket og vil ikke representere en videreføring av eksisterende utbyggingspraksis i området. Videre vises det til at gjeldende reguleringsplan kun består av to bestemmelser, hvorav den ene er bestemmelsen om antall etasjer. Reguleringsplanens omfang fremstår med dette som begrenset. Det er nærliggende å tolke planen dithen at kun de viktigste hensynene for styring av utbygging i det aktuelle området er nedfelt i planen. Terskelen for å dispensere fra planen er således høyere da det avvikes fra de få, men vektlagte hensyn. På bakgrunn av det ovennevnte mener administrasjonen at det ikke kan gis tillatelse til dispensasjon i dette tilfellet. Etter vår vurdering blir hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesatt og fordelene ved en dispensasjon er ikke klart større enn ulempene. Rådmannens vurdering Etter en konkret og helhetlig vurdering av omsøkte tiltak gis det ikke dispensasjon fra regulert bestemmelse om antall tillatte etasjer. Side 22 av 34

23 EIENDOMSSKATT - FRITAK ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN Saksbehandler Ann Iren Madsen Arkiv 232 Arkivsaksnr. 18/476 Saksnr. Utvalg Møtedato 19/18 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav a, gir kommunestyret for skatteåret 2018 helt fritak for eiendomsskatt for de eiendommene som er listet opp i nedenstående «Tabell 2018 Fritak». 2. Eiendom tilhørende andre stiftelser/organisasjoner vil bli vurdert fritatt av kommunestyret på grunnlag av søknad. Vedlegg Ingen Bakgrunn Eiendomsskatt for skatteåret 2018 skrives ut på alle faste eiendommer i Rakkestad kommune, jf. kommunestyresak nr. 48/17, av Enkelte eiendommer kan fritas for eiendomsskatt. I henhold til eiendomsskatteloven 7, kan kommunestyret vedta å gi eiendommer helt eller delvis fritak for eiendomsskatt. Lovparagrafen har følgende ordlyd (sitat): Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Hjemmel Kommunestyret er det organ som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a. Side 23 av 34