SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv F31 Arkivsaksnr. 18/3387

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Benedicte Waterloo Arkiv F31 Arkivsaksnr. 18/3387 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2019 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune imøtekommer ikke IMDi sin anmodning om å bosette flyktninger i Rakkestad kommune vil fortsette arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger gjennom familiegjenforening og sekundærbosetting. Vedlegg Ingen. Bakgrunn Rakkestad kommune mottok informasjon om behov for bosetting av nyankomne flyktninger i 2019 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kunnskapsdepartementet har fastsatt et sett nye, felles kriterier for fordeling av flyktninger til kommunene. Det er på bakgrunn av disse kriteriene IMDi, i dialog med KS, har vurdert hvilke kommuner som skal anmodes, samt antall flyktninger den enkelte kommune skal bli bedt om å bosette i løpet av Nevnte kriterier for bosetting av flyktninger inkluderer blant annet resultater i introduksjonsprogram over tid, sysselsettingsnivå og kommunens innbyggertall. Av disse vekter resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid med om lag 60 prosent, og kommunens kapasitet og kompetanse, som skal vurderes med utgangspunkt i kommunens innbyggertall, skal vektes med om lag 40 prosent i den samlede vurderingen. Bosettingsbehovet for 2019 er beregnet å være ca flyktninger i Norge, inkludert 150 enslige mindreårige hvorav 40 er under 15 år. For 2018 var det ved utgangen av 2018 om lag personer i Norge. IMDi har anmodet Rakkestad kommune om å bosette 15 flyktninger i Til sammenligning ble Rakkestad kommune anmodet om å bosette 10 flyktninger i 2018, med etterfølgende vedtak fra kommunestyret om å bosette 5 flyktninger, se oversikt under.

2 Status for bosetting i Rakkestad kommune Rakkestad har de siste 6 årene bosatt til sammen 60 flyktninger. I tillegg er ytterligere 11 ankommet ved familiegjenforening. Hoveddelen av de bosatte de siste 3 årene har bakgrunn fra Syria, men det er også bosatt personer fra Sudan, Eritrea og Somalia. Flyktninger Familiegjenforening Totalt Risikovurderinger ved bosetting av flyktninger I det følgende redegjøres det for sannsynlige risikofaktorer, kapasitetsutfordringer og økonomiske utfordringer som kan aktualiseres ved bosetting av flyktninger. Risikoområder innenfor kvalifisering og sysselsetting Arbeidsmarkedet er en av de viktigste arenaene for å skape gode levekår, og derav for å kunne gjennomføre en god integrering, og er således viktig på flere måter. Gjennom deltakelse i arbeid sikres økonomiske ressurser til eget livsopphold, og på mange måter de drømmer den enkelte måtte ha om et fullverdig liv. Mange har sine viktigste sosiale kontakter, utenom familien, på arbeidsplassen. I et innvandrerperspektiv er dette ekstra viktig da det gjennom deltakelse på arbeidsmarkedet er der den enkelte tilegner seg språklige og sosiale ferdigheter som er både nødvendige og nyttige i Norge. Det er derfor avgjørende for Rakkestad kommune at denne delen av integreringen lykkes. Flyktninger i målgruppen skal tilbys et individuelt tilrettelagt fulltids introduksjonsprogram innen tre måneder etter bosetting. Programinnholdet skal være kvalifiserende for den enkelte, og bidra til rask overgang til arbeid og økonomisk selvforsørgelse, alternativt til utdanning. Dersom deltakere med rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet har små barn, må det være tilgang på barnehageplasser for gruppen. NAV viser til at sysselsettingsgraden hos flyktninger er lavere enn blant befolkningen for øvrig, og andelen flyktninger som lever på økonomisk sosialhjelp er høyere enn blant befolkningen for øvrig. Andelen barn som lever under fattigdomsgrensen er også høyere blant flyktninger enn blant befolkningen for øvrig. På bakgrunn av det høye bosettingstallet de siste årene i Rakkestad kommune er det derfor en reell risiko for at kommunen årene fremover vil få en større gruppe flyktninger som er avhengig av sosialhjelp og som har behov for bistand til å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette henger delvis sammen med at en stadig større andel av jobbene krever en fullført fag- eller høyskoleutdanning, samtidig som utdanningsnivået i gruppen tradisjonelt er lavere enn den øvrige befolkningen i Norge. Videre opplyser NAV at flere av de som har utdanning fra hjemlandet bruker lang tid på å få disse godkjent i Norge.

3 NAV viser imidlertid til at de siste par årene har de som er blitt bosatt i Rakkestad kommune på mange måter lyktes når det gjelder sysselsetting. Av 11 som har gått ut av introduksjonsprogrammet siste året er det kun én som er tilbakeført til sosialhjelp ved NAV. Fire personer er i arbeid og fire har gått videre med utdanning, enten grunnskole eller høyere utdanning, mens to har flyttet ut av Rakkestad kommune. For å lykkes med kvalifisering og sysselsetting er det svært viktig med en stabil og avklart boligsituasjon, helseavklaring, foruten tilrettelagt barnehage- og/eller skolesituasjon for eventuelle barn. Det understrekes likevel at Rakkestad kommune har mottatt flere tilbakemeldinger fra de som er bosatt de siste årene om selvopplevde utfordringer ved å bli inkludert i Rakkestadsamfunnet, herunder at den enkelte har få norske bekjentskaper som den omgås regelmessig. Dette til tross for gjennomføring av ulike ordninger som for eksempel fadderordning gjennom Røde Kors, språkkafé, dialog og samarbeid med RIF og Rakkestadhallene. Det er en utfordring som er vanskelig å løse isolert innen det kommunale apparatet, og som fordrer en koordinering mellom hele det kommunale tjenesteapparatet, frivilligheten og Rakkestadsamfunnet for øvrig. Sett i lys av de momentene som er skissert over ser rådmannen at det kan bosettes flyktninger så langt boligsituasjon og helsesituasjonen for de bosatte i tilstrekkelig grad er ivaretatt. Uavhengig av vedtak om bosetting ser NAV behov for at kommunen tilfører en ressurs med særlig ansvar for å adressere de tilbakemeldingene om manglende inkludering som Rakkestad kommune har mottatt fra de bosatte. Denne ressursen er tenkt fungert som en koordinator mellom de ulike kommunale tjenestene, frivilligheten, lag og foreninger og ikke minst den bosatte. Risikoområder innenfor barnehage og skole Bosetting av flyktninger er en kontinuerende prosess gjennom året og en del flyktninger fratas i så måte muligheten for å kunne søke barnehageplass innen satt søknadsfrist for samlet opptak pr. august da de ankommer kommunen etter fristen for hovedopptaket. Dette er imidlertid ikke en unik problemstilling, da opptaksordningen oppleves som utfordrende også for andre med behov for barnehageplass. Det skal imidlertid legges til rette for at voksne, nyankomne flyktninger deltar i introduksjonsprogram så snart som mulig, noe som innebærer at de er avhengige av et barnehagetilbud. Kommunen har på tidligere tidspunkt vurdert å reservere enkelte barnehageplasser i påvente av behov, men det har ikke blitt aktualisert da det erfaringsmessig ankommer få barnefamilier til kommunen. Skolene i Rakkestad kommune, ved ungdomsskolen og Bergenhus skole, har opparbeidet seg god kompetanse og kapasitet og kan ta imot inntil 30 elever fra omsorgssentre for enslige, mindreårige flyktninger. Omsorgssentrene har i dag redusert sin virksomhet og nevnte skoler har følgelig tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for eventuell bosetting av barnefamilier. Økt volum i bosetting av flyktninger og eventuelt flere familiegjenforente kan kreve økte ressurser for å kunne tilby norskspråklig opplæring ved barnehager og skoler. Imidlertid har Rakkestad kommune de senere år bosatt få barnefamilier og tilgjengelige ressurser anses i dag som tilstrekkelige. Etter dette anser ikke rådmannen det som problematisk med videre bosetting av flyktninger i 2019.

4 Risikoområder innenfor helse- og omsorgstjenester Flyktninger har samme rett til å benytte helsetjenester som den øvrige befolkningen bosatt i kommunen. Et fullverdig helsetjenestetilbud omfatter avdekking av særskilte behov med nødvendig oppfølging og behandling. Familiesenteret, som besitter et flerfaglig tilbud innen den kommunale helsetjenesten, opplever flere og noen gjentakende utfordringer som en direkte følge av bosetting av flyktninger. Familiesenteret erfarer at det må gjennomføres grundig kartlegging av psykisk helse med særlig vekt på traumeopplevelser. Traumeutsatte kan ha utfordringer blant annet ved å være i stand til å motta generell informasjon og vil ikke ha utbytte av undervisning før de mottar individuelt rettet oppfølging av den kommunale psykiske helsetjenesten. Somatisering, ved at psykiske belastninger gir utslag i form av kroppslige plager, er en av flere helsemessige utfordringer som krever spesiell oppfølging. Tilbud om generell traumeundervisning samt tilrettelegging av individuell behandling ved behov er ressurskrevende, men anses som nødvendig av helsetjenesten. I direkte tilknytning til Familiesenterets generelle helsetilbud, er det også andre utfordringer som gjør seg gjeldende. Her peker Familiesenteret spesielt på økonomiske kostnader knyttet til transport av personer som benytter seg av andre helsetjenester, herunder tannhelse- og spesialisthelsetjenester, tilrettelagt kommunikasjon gjennom bruk av tolk og tilbud om boveiledning i form av å gi undervisning i grunnleggende ferdigheter knyttet til det å bo. For å kunne gi et faglig tilstrekkelig tilbud til ytterligere flyktninger, viser Familiesenteret til at det må avsettes ressurser til integrering, forebygging av vold, rus og radikalisering, samt øremerkede ressurser til traumebehandling. Det er planlagt kompetanseheving innenfor området, imidlertid dekker ikke dagens ressurser som er til rådighet et slikt behov. Videre er det behov for ytterligere ressurser i form av midler avsatt til tilbud om fritidsaktiviteter for unge mennesker, og tilbud om boveiledning. Familiesenteret anbefaler at det utarbeides bedre systemer som skal sikre ivaretakelse av eksisterende bosatte flyktninger før det vedtas ytterligere bosetting av flyktninger. Seksjon Bo- og aktivitetstjenesten (BOAK) har i dag ansvaret for et bofellesskap med fem enslige mindreårige flyktninger, der alle er i alderen år. Dagens bofellesskap har plass til fem personer med tilhørende bemanning, og innebærer med dette at mottakelse av flere personer vil medføre kapasitetsutfordringer i form av økte utgifter. Oppstart av nytt bofellesskap vil kreve både bemanning og bofasiliteter som per i dag ikke er etablert. Seksjonsleder ved BOAK viser til utfordringer knyttet til integrering av de eksisterende flyktningene og anbefaler at tilgjengelige ressurser benyttes til ivaretakelse av allerede mottatte flyktninger fremfor bosetting av flere. Med henvisning til nevnte utfordringer på gjeldende område, anbefaler rådmannen at det ikke gjennomføres økt bosetting av flyktninger i kommende år, utover familiegjenforeninger og sekundærflytting. Risikoområder innenfor infrastruktur/boliger

5 Rakkestad kommune v/seksjon for teknikk, miljø og landbruk formidler og drifter pr. dagsdato 184 utleieenheter. I tillegg forvalter seksjonen 9 fremleiekontrakter. Sett hen til at kommunen i dag ikke har et dedikert boligkontor, samt at kommunens eneste boligforvalter er ansatt i 50 % stilling, er det både lovpålagte og forebyggende oppgaver kommunen ikke klarer å gjennomføre tilfredsstillende ved oppfyllelse av krav vedrørende egnet boligtilbud for flyktninger. Det er en kommunal oppgave å fremskaffe egnede boliger for de flyktninger som skal bosettes i den aktuelle kommune og er således en del av kommunens boligsosiale arbeid. Begrepet egnet bolig innebærer både et reelt boligtilbud til hver enkelt flyktning, samt et krav om tilstrekkelig god standard på den tilbudte bolig. Tilfredsstillende bolig er en forutsetning for at hver enkelt skal kunne bo selvstendig og delta i samfunnet, blant annet ved å skaffe eller beholde arbeid. Det har over tid vært utfordrende for Rakkestad kommune å fremskaffe et tilstrekkelig boligtilbud for å imøtekomme det antall flyktninger som har ankommet. Kommunen disponerer ikke en boligmasse som dekker det stadig økende behovet som videre bosetting av nyankomne flyktninger medbringer. Da kommunen ikke har flere ledige kommunalt disponerte boliger, medfører ytterligere bosetting at kommunen må frigjøre egne boligobjekter på bekostning av nåværende leietakere eller leie egnede boliger av private utleiere. Kommunal leie av boliger fra private aktører har vært nødvendig over tid og har hatt en prisdrivende virkning på utleiemarkedet som en uheldig konsekvens. TML viser til at det må etableres et nødvendig apparat som innebærer at tilstrekkelige ressurser tilgjengeliggjøres dersom Rakkestad kommune skal opprettholde bosetting av flyktninger også i Eksisterende tjenesteapparat er allerede sterkt presset og ytterligere oppgaver vil oppleves som belastende. TML peker på betydningen av at flyktninger tilbys organisert boveiledning som skal sikre grunnleggende boferdigheter hos den enkelte. Et stort flertall av flyktningene har behov for slik veiledning, dog om ulike tema og i ulik grad, og Rakkestad kommune har i dag ikke ressurser til å gjennomføre slik organisert boveiledning. TML har opplevd at manglende oppfølging i boperioden ofte medfører bygningsmessige ødeleggelser med dertilhørende utgifter knyttet til reparasjoner. I løpet av 2018 opplevde Rakkestad kommune blant annet at to branntilløp ble avverget, med flere bygningsskader som konsekvens. Bundet ressursbruk innebærer videre at andre grupper med særlige behov ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Ut ifra ovennevnte betraktninger vedrørende eksisterende utfordringer, anbefaler rådmannen at det ikke bosettes ytterligere flyktninger, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Risikoområder innenfor økonomi Ulike tilskuddsordninger, blant annet integrerings- og barnehagetilskudd, samt tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør det økonomiske grunnlaget for bosettings- og integreringsarbeidet i Rakkestad kommune. Hvert år kartlegger Beregningsutvalget på oppdrag fra Kommunal- og arbeidsdepartementet kommunenes gjennomsnittlig samlede utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen omfatter perioden kommunene mottar integreringstilskudd, det vil si fra og med det året en person bosettes og de fire påfølgende årene. Det beregnes en gjennomsnittsutgift per person, der sosialhjelp,

6 introduksjonsstønad, integreringstiltak og påfølgende administrasjon inngår. Utvalgets rapport for 2018 foreligger ikke p.t. og rapporten for 2017, tilgjengeliggjort august 2018, legges følgelig til grunn ved orienteringen. Av nevnte rapport følger det at kommunenes gjennomsnittlige utgifter er i 2017 estimert til kr per flyktning i femårsperioden etter bosetting, hvorav den største andelen av de samlede utgiftene er knyttet til kommunenes integreringstiltak og administrasjon av disse. Vektes integreringstilskuddet etter andel enslige voksne og andre i målgruppen, er beregnet utbetalt tilskudd per person kr i femårsperioden. Differansen mellom gjennomsnittlig utgift og utbetalt tilskudd per person i femårsperioden utgjør kr. Tallene viser imidlertid et landsgjennomsnitt og lokale tall for den enkelte kommune kan variere. Rakkestad kommune har blant annet hatt store ekstrakostnader knyttet til mangelfull boligkapasitet og og følgelig et svært presset utleiemarked og det reelle underskuddet kan i så måte være større enn de nasjonale beregningene antyder. Momenter som at kommuneøkonomien antas svekket i 2019 sammenlignet med foregående år, og at de nasjonale tilskuddsordninger ikke fullt ut dekker kostnadene tilknyttet bosetting av flyktninger taler for at rådmannen fraråder ytterligere bosetting i 2019, utover familiegjenforeninger og eventuelle sekundærflyttinger. Rådmannens samlede vurdering IMDi har anmodet Rakkestad kommune om å bosette 15 flyktninger i løpet av Som gjennomgangen av de ulike vurderinger av sannsynlige risikoutfordringer, kapasitetsutfordringer og økonomiske utfordringer innenfor ulike fagområder som kan aktualiseres ved ytterligere bosetting viser, er det gjennomgående problematisk at tilgjengelige ressurser viser seg å være utilstrekkelig i håndteringen av bosetting av flyktninger. Det er vanskelig å estimere helt nøyaktig merbehovet i ressursgrunnlaget ved økt bosetting, men det fremstår som klart at ytterligere bosetting vil innebære økt press på mange av de tilgjengelige, og allerede pressede, kommunale tjenestene. Rakkestad kommune har som nevnt over de siste seks årene bosatt 60 flyktninger, med ytterligere 11 ved familiegjenforening. I 2017 og 2018 var det en sterk reduksjon i antallet forventede asylsøkere til Norge, og behovet for bosetting i kommuner er følgelig tilsvarende redusert. Med henvisning til det pressede tjenestetilbudet i Rakkestad kommune og det nasjonalt reduserte behovet for bosetting, anbefaler rådmannen at tilgjengelige ressurser benyttes til videreføring og sikring av pågående integreringsarbeid av eksisterende flyktninger, samt bosetting ved familiegjenforening og eventuelle sekundærflyttinger. Ved eventuelt vedtak om å imøtekomme anmodning om bosetting fremsatt av IMDi, forutsetter rådmannen at nødvendige økonomiske ressurser gjøres tilgjengelig for det tjenesteapparatet som involveres i bosettingsprosessen. Det må iverksettes entydige tiltak i tråd med de anbefalinger rådmannen her har presentert som skal styrke det kommunale apparatet dersom anmodningen skal imøtekommes.