Bosetting av flyktninger hva nå? Store variasjoner i bosettingstallene. Nina Gran, Fagleder, KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 Bosetting av flyktninger hva nå? Store variasjoner i bosettingstallene. Nina Gran, Fagleder, KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Asylsøknader til Norge, 2016 og jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des EMA 2017 Andre

3 Mottakssystemet per august 2016 i rødt Mottak i 76 kommuner, 40 driftsoperatører : (150) 52 ordinære mottak ære mottak 5 integreringsmottak (8) 5 transittmottak (4) 2 transittmottak for e m (49) 24 ordinære mottak for e m Mottak: (26) 10 avdelinger for enslige mindreår. 4 tilrettelagte avdelinger (31 649) plasser (20 095) beboere 3

4 Bosetting av flyktninger Antall bosatte

5 AFTENPOSTEN BOSETTINGSBEHOV Samlet bosetting Hvorav enslige mindreårige Måltall Forventet behov «Kommunene slåss om å ta imot flyktninger Listhaug premierer kommuner som lykkes med integrering»

6 Bosetting Møre og Romsdal Vedtak 2016 Vedtak 2017 Anmodning 2018 Alle Enslige mindreårige

7 Konsekvenser av nedgang i bosettingstallene Hvordan redusere samtidig opprettholde størst mulig buffer Antall bosettingskommuner må reduseres fra 411 til (?) Hvem skal bosette? - erfarne kommuner som har drevet arbeidet i mange år - nye kommuner som har bygget opp en tjeneste - størrelsen - arbeidsmarkedet - kvalitet på tjenesten - resultater - kommuner med et visst antall innbyggere, med noen unntak

8 KS Hovedstyre vedtak september 2017 KS hovedstyre mener: Det gjeldende anslaget for bosettingsbehov for flyktninger (per høsten 2017) gjør det nødvendig å redusere antallet kommuner som bes om å bosette flyktninger. Norge bør legge vekt på behovet for å opprettholde bosettings- og integreringskompetanse i mange kommuner, av beredskapsgrunner. KS mener at regjeringen bør vurdere å øke tallet på overføringsflyktninger(kvoteflyktninger) til Norge, for få en jevnere bosetting og for å beholde kompetansen i kommunene. Når kommuner som bes om å ta mot flyktninger skal velges ut, bør kriterier som god integrering som erfaring, arbeidsmarkedssituasjon og dokumenterte resultater over lengre tid vektlegges. I tillegg kan kommunestørrelse være et relevant kriterium. Nye bosettingskommuner som ikke lenger blir anmodet om å ta imot flyktninger bør gis en kompensasjon av regjeringen for å dekke avvikling av tjenesten og utgifter knyttet til fullføring av introduksjonsprogram.

9 Konsekvenser for kommunene på sikt: Færre å bosette, men fortsatt flere i introduksjonsprogram bosatte på 3 år + familiegjenforente Noen kan klare fortsatt drift med et opphold i bosettingen, evt sterk reduksjon men hvor lenge? Mange risikerer å redusere hele eller deler av tjenesten - Mange ansatte må omplasseres eller sies opp Mange kommuner har inngått langsiktige leiekontrakter til boliger Mange har startet opp med utviklingsarbeid

10 Konsekvenser for kommunene neste år

11 KOMMUNENES ARBEID FREMOVER Mindre vekt på bosetting Mer innsats på introduksjonsprogram Bosettingstallene siste 3 år ca fam.gj.forente Integreringstilskuddet (237`) (239`) (171`) (85,5`) (71,6`)

12 INTEGRERINGSTILSKUDD Bosettingsår Antall bosatte Tilskudd kommune 1 Tilskudd kommune familiegjenforente KR

13 STØRST UTFORDRING: ENSLIGE MINDREÅRIGE Forholdet mellom integreringstilskuddet og utgift over fem år for enslige mindreårige Prosentvis endring Integreringstilskuddssats for EM over fem år ,0 % Samlede utgifter per EM over fem år ,5 % Forskjell mellom utgifter og tilskudd til EM over 5 år ,8 % Samlede utgifter til enslige mindreårige er fratrukket inntekt fra særskilt tilskudd til enslige mindreårige og barnevernsrefusjon 13

14 Forklaringer til økte utgifter: Helårseffekt for den store gruppen som ble bosatt i 2015 og mange nybosatte i 16 Andel bofellesskap økte fra 31 39%, dyreste tiltak Utgifter til grunnskole for voksne og ekstratiltak i grunnskolen er mer enn doblet i 2016 Økte utgifter til bolig (økt 43 %) Ledig kapasitet i kommunene HVA SKJER FRA 2017 MED NY FINANSIERING??

15 STATSBUDSJETTET ingen overaskelser Alle tilskudd prisjusteres Bevilgningen til opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere foreslås økt med 6,7 mill. Regjeringen har fremmet forslag om at dette blir en lovpålagt ordning for kommunene, men dette er foreløpig ikke vedtatt i Stortinget. KS er imot forslaget. Det foreslås en bevilgning på 2,9 mill kroner til kompetanseheving av lærere og undervisere i norsk og samfunnskunnskap for voksne. Jobbsjansen videreføres på samme nivå som tidligere med totalt 100 mill. kroner til ordningen. Økning i rammetilskuddet til fylkeskommunene som følge av lovendring som gir personer med utenlandsk utdanning rett til videregående opplæring i Norge, videreføres som tidligere varslet. Det foreslås ingen endring i Ekstra tilskudd til funksjonshemmede og personer med atferdsvansker. KS og kommunene har krevd at denne ordningen må utvides ut over 5 år, samt også gjelde for familiegjenforente. Tilskuddet er foreslått prisjustert.

16 HVORDAN BLIR BOSETTINGSTALLENE FREMOVER? Antall overføringsflyktninger? Fortsatt stenging av grenser i Europa? Avtalen med Tyrkia? Streng flyktningepolitikk skremmer

17 Takk for meg! Nina Gran