MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM"

Transkript

1 MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM 1. MANUDUKSJONENES FORMÅL Eksamensforberedelse Gjennomgang av utvalgte temaer: Servituttloven Hevdsloven Naboloven Sameieloven Manuduksjonene er utarbeidet med bruk av følgende kilder: Falkangers tingsrett, 6. utgave Borgar H. Berg, Hevdsloven med kommentarer Gjennomgang av rettspraksis Tidligere eksamensoppgaver med sensorveiledninger 2. SERVITUTTLOVEN 2.1 Hva er en servitutt? Servituttloven 1 første ledd: Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådevelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett." Servitutt er en særrett over fremmed eiendom Positive servitutter Negative servitutter Det må avgrenses mot allmenn råderett og bånd på den juridiske rådigheten Det kan skilles mellom personlige og reelle servitutter Typer av servitutter: Avvirknings- eller tilegnelsesservitutter Egentlige bruksservitutter Rett til utvidet rådighet over egen grunn Rett til å forby en virksomhet på den tjenede eiendom (negative servitutter) Manduksjon i fast

2 schjodt.no Side 2 av Stiftelse av servitutter Avtalestiftelse: Gyldigheten bestemmes av de alminnelige avtalerettslige regler. Ingen formkrav Enkelte begrensninger i lovverket, f.eks. servituttloven Ved et testament Ved hevd Ved alderstidsbruk Jordskifte Ekspropriasjon 2.3 Fastleggelsen av servitutters innhold Servituttloven er i all hovedsak deklaratorisk. Servituttloven 1 annet ledd: Når anna ikkje er sagt vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve. Målet for tolkningen av en servitutt kan som oftest deles opp i to underspørsmål: Det kvalitative, dvs. hva slags rådighet det gjelder. Det kvantitative, dvs. hvor omfattende retten er. De alminnelige tolkningsprinsipper får anvendelse ved tolkning av servitutter: Avtalens ordlyd Avtalens system Partenes forutsetninger Avtalens formål Vederlaget Etterfølgende forhold Faktisk bakgrunn I rettspraksis er følgende momenter tillagt særskilt vekt ved tolkningen av servitutter: Den faktiske utøvde bruk Vederlaget Det aktuelle behov 2.4 Særlig om servituttloven 2 Servituttloven 2:

3 schjodt.no Side 3 av 17 Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådevelde sitt over eigedomen soleis at det urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre. I avgjerda om noko er urimelig skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, og kva som er i samsvar med tida og tilhøva. Bestemmelsen er skåret over same lest som naboloven 2 første ledd, og skade og ulempe skal forstås på same måte Bestemmelsen inneholder retningslinjer for hva som skal anses som urimelig Det fremgår av forarbeidene at partene skal ha rett til den rådighet som er rimelig Rådigheten skal ikke fastsettes en gang for alle, men både rettshaveren og grunneieren skal ha muligheten til å nyttiggjøre seg de tekniske fremskritt som tiden og forholdene fører med seg, jf. forarb. Det er viktig å understreke at det som stiftelsesgrunnlaget gir klar beskjed om partenes rettigheter og plikter, kan servituttens innhold ikke fastsettes i kraft av Nærmere om enkelte generelle tolkningsproblem Servituttens varighet: Må avgjøres ved tolkning av siktelsesgrunnlaget. Et vanlig tolkningsproblem er hvorvidt servitutten er for bestandig eller for en bestemt persons levetid. Må her undersøke de nærmere omstendigheter. Personer kontra reell servitutt Tolkning av stiftelsesgrunnlaget Et hovedsynspunkt er at servitutten er reell hvor den må ses som en naturlig avhjelp av mangler eller svakheter ved servitutthaverens eiendom. For eksempel vei, vann og kloakk. Skulle servitutten ha et så vidt omfang at den gir mer enn hva som trengs for behovet på servitutthaverens eiendom, er dette et argument for at servitutten er personlig. Enerett kontra begrenset rett: Tolkning av stiftelsesgrunnlaget. Dersom servitutthaveren ikke har enerett må man fastlegge omfanget av retten. Aksessoriske rettigheter: Må normalt innfortolkes ved behov. 2.6 Særlig om tolkningen av enkelte servitutter Vannrettigheter:

4 schjodt.no Side 4 av 17 Det kan legges til grunn at en annen utnyttelse av vannet er tillatt når man ikke påfører grunneieren en øket byrde, se Rt side 1140 (Falkensten Bruk/Horten kommune). Ferdselsrettigheter: Viktig gruppe av servitutter og klassisk eksamensstoff. Presumpsjon for at servitutthaveren har rett til å opparbeide veien/stien i henhold til servituttens art. Ved fastleggelsen av hvor man har veirett kan man få hjelp av omskipningsreglene i 5. Gangrett gir normalt ikke adgang til å kjøre med bil Der hvor servitutten er stiftet før det ble vanlig å kjøre med bil, gis det normalt adgang til bilbruk og leiet en fri atkomst. Se for øvrig Rt side 355, Rt side 695 og Rt side Et vanlig spørsmål er videre om servitutthaveren har rett til dekning av nye behov især vei til fritidsboliger, se Rt side 750 og Rt side Overskridelse av rettigheter Noen utgangspunkter: Rettslig forbud i henhold til tvangsfullbyrdelseslovens regler. Fastsettelsesdom Fullbyrdelsesdom Erstatning i etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Særlig om servituttloven 17: Krav om kvalifisert mislighold To alternative sanksjoner, opphør av servitutten (avskipning) eller suspensjon av servituttens i en viss tid. Opphør er hovedregelen, jf. forarb. 17 annet ledd gir hjemmel for erstatning for ikke-økonomisk skade. Rettighetshaveren har krav på vederlag. 2.8 Omskipning og avskipning etter servituttloven 5-8 Endring om omskipning etter servituttloven 5 og 6: Ulike vilkår i henhold til om endringen medfører ulempe for den tjenede eiendommen. Etter 5 må den nye ordningen være minst like god for motparten og eventuelle kostnader må bæres av den som krever endring (jf. dog unntak i annet ledd). Omlegging mot vederlag der hvor den som krever omlegging har vesentlige fordeler av dette. Det skal også ytes vederlag til den skadede part. Vederlaget kan settes høyere enn selve skaden. Rettsnor: Hva man må gå ut fra at rimelige folk ville ha kommet frem til ved en fri avtale. Avskipning etter servituttloven 7: Vilkåret er at retten må være klart mer til skade enn gagn.

5 schjodt.no Side 5 av 17 Krav om avskipning kan kun fremsettes av eieren av den tjenede eiendommen. Erstatning fastsatt etter skjønn. Vinningen på eierens side må være vesentlig større enn tapet på rettshaverens side, se Rt side 95. Viktig å være klar over reglene i servituttloven 8 og 18 annet ledd. 2.9 Opphørsgrunner for servitutter Opphør kan skje i følgende tilfeller: I samsvar med stiftelsesgrunnlaget Virksomheten nedlegges Servitutten har utspilt sin rolle Ved avtale Ved passivitet Ved hevd Ved ekspropriasjon Ved jordskifte Et særlig spørsmål er om servitutt kan falle bort fordi servitutten kommer i strid med eller vanskeliggjør gjennomføring av reguleringsplan Kort om problemstillingen Gjennomgang av Rt side 904. Gjennomgang av Rt side 145. Gjennomgang av Rt side HEVD 3.1 Hva er hevd? En måte å vinne eiendomsrett på Ønske om å opprettholde etablerte rettsforhold Hevd er et unntak. Hovedregelen er at rettmessig eier skal få tilbakeført tingen/eiendommen. En form for passivitetskrav Hevd kan reparere rettsvern og opprinnelig rett 3.2 Hvem kan hevde og hva kan hevdes? Hvem kan hevde? Fysiske personer Sammenslutninger som sameier, borettslag, aksjeselskaper mv. Folk i en bygd eller grend, jf. hevdsloven 8 annet ledd.

6 schjodt.no Side 6 av 17 Fra hvem kan det hevdes? Hevd rammer den egentlige berettigede Kan også hevde fra staten Strenge regler ved hevd fra allmenning, jf. Rt side 805. Kan ikke hevde på Svalbard eller bi-landene. 3.3 Hvilke objekter kan hevden gjelde? Hevdsloven 1: Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er mein fast eigedom, lausøre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap. Likt med bruksrett er rekna handpantrett.. Rettsgilt betyr at dokumentet må være gyldig Ved gjeldsbrev kan hevd ikke reparere på manglene ved utstedelse av verdipapiret. Hevd kan heller ikke frata utstederen innsigelser vedrørende etterfølgende omstendigheter. Husk unntakene i tredje og fjerde ledd. 3.4 Hvilken rett kan hevdes? Eiendomshevd, hel eller del av en eiendom. Bruksretter. Det må avgrenses mot negative servitutter, jf. hevdsloven 7. Håndpanterett Andre rettigheter enn de som nevnes i loven kan ikke hevdes. 3.5 Eiendomshevd vilkår og virkninger Hevdsloven 2 Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevder eigedomsrett Det er for det første et vilkår at hevderen har rådighet over tingen. Allment om rådighetskravet Som sin eigen Positiv bruk Negativ bruk

7 schjodt.no Side 7 av 17 Det naturlige utgangspunkt er at hevderen må utøve den bruk som er naturlig under hensyntaken til tidsforholdene, formuesgodes art og det sted formuesgode befinner seg. Særlig om rådighetskravet vedrørende fast eiendom Rådigheten kan gis utslag i at hevderen gjerder inn området, setter opp hytter på eiendommen osv. Bruk over lang tid kan til en viss grad reparere at bruken er i tynneste laget. Rådigheten kan vise seg ved juridiske disposisjoner. Rådigheten kan videre vise seg ved forsvar mot angrep på det hevderen betrakter som sitt. Særlig om Rt side 604 Kravet til eksklusivitet: forarbeider og rettspraksis stiller krav om at hevderens bruk er eksklusiv, jf. Rt side 643. Poenget er at rette eier må få et varsel for å kunne gripe inn. Kravet om eksklusivitet er selvfølgelig ikke til hinder for at det hevdes rett selv om andre har begrensede rettigheter over eiendommen Kravet om kontinuitet til rådighetsutøvelsen Hevderen må ha tingen som sin egen i samanheng i hevdsperioden. Hvorvidt det har vært en tilstrekkelig kontinuitet i bruken må bedømmes skjønnsmessig og konkret. Det kan aksepteres kortere avbrudd. Ved høyere intensitet over bruken kan det aksepteres noe større opphold. Hevden stopper uansett dersom man mister rådigheten over 2 år og/eller rette eier får råderett over tingen, jf. hevdsloven 6 annet ledd Hevdstiden 20 år for fast eiendom 10 år for løsøre og verdipapir Hevdssiden kan slås sammen Hevdssiden regnes fra og med samme dato Hevdssiden kan starte opp på nytt ved avbrudd

8 schjodt.no Side 8 av Vilkåret om god tro Hevdsloven 4: Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsom som han burde etter tilhøva. Heller ikkje kan nokon hevda når verja eller ein annan som styrer med tingen for han, har kunnskap som nemnt eller ikkje er aktsom nok. Forarbeidene: Hevd kan ikke skje hvor en fornuftig person ville ha forstått at noe var galt. Det kan tenkes strengere krav for de som er særlig fagkyndig, jf. bl.a. Rt side 1007 God tro må være til stede gjennom hele hevdstiden Momenter ved en god-tro vurdering: Foreligger det grunnlag for nærmere undersøkelser? Ikke noe absolutt krav om at grunnbøker er undersøkt, jf. bl.a. Rt side 604. Fremferden til den rette eieren. Konkurrerende bruk. Tredjemanns syn Ved sammenligning av flere besittelsestid, må hver og en av dem ha vært i god tro Nærmere om god tro ved bruk av hjelpere Tingen må høre inn under hjelperens arbeids- og ansvarsområde. Hjelpeforholdet må være varig. Hjelperen må iallfall noko på veg vera sjølvstendig. De samme prinsipper benyttes innenfor en juridisk person. I et aksjeselskap må daglig leder og styremedlemmene være i god tro. Det samme må kreves av en leder av den aktuelle enhet Hevderen må ikke ha hatt noen særlig hjemmel til bruken fra før Hevdsloven 5: Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen. Bakgrunnen for denne regelen er at dersom hevderen allerede har en rett til å sitte med tingen, så har ikke rette eier noen foranledning til å gripe inn Hevd kan heler ikke gjøres gjeldende der bruken er utslag av tålt bruk fra rette eier. Følgende momenter er viktige når de skal ta stilling til om det foreligger tålt bruk : Hvor viktig er bruken for utøveren?

9 schjodt.no Side 9 av 17 Hvilke ulemper innebærer bruken for en annen part? Er det ytet vederlag? Er det rimelig å godta hevd? 3.6 Virkningene av fullført eiendomshevd Når hevden er fullført blir hevderen eier av eiendommen. Fullført hevd innebærer også at hevderen har rettsvern, jf. tinglysingsloven 21 annet ledd Motstykke til hevderens erverv er utslettelse av eierens rett 3.7 Kort om brukshevd vilkår og virkninger Vilkårene for bruksrett er stort sett de samme som for eiendomshevd. Her vil vi redegjøre for noen spesielle regler Rådighetsutøvelsen: Krav om at det utøves bruk som om han var berettiget som bruksrettighetshaver, jf. hevdsloven 7 første ledd. Krav om at bruken må ha vært av en viss intensitet gjennom hele hevdsperioden. Kort om kravet til fast tilstilling. Tilstillinga må være synbar. Hevdstiden er 50 år for servitutter som ikke viser seg av en fast tilstilling og heller ikke gjelder nødvendig veg eller nødvendig opplagsplass. 3.8 Virkningene av fullført brukshevd Også ved brukshevd innebærer fullført hevd at man vinner rett i henhold til utøvd bruk. Ved tolkningen vil retningslinjene være at man fastlegger omfanget av retten i henhold til hva som antakelig ville blitt avtalt om rettigheten var stiftet ved avtale. 3.9 Kort om vilkårene for hevd til fordel for en vid krins Hevdsloven 8 annet ledd Hevdstiden er 50 år God-tro kravet må avgjøres i henhold til hva folk flest innen en krets som har utøvet bruken har ment Virkningen av fullført hevd er at de som har utøvet bruken har fått tilsvarende rett Særlig om mothevd og frihevd Mothevd Hevdsloven 9:

10 schjodt.no Side 10 av 17 I den monn tingen er bruka i strid med særleg rett, fer den retten bort (mothevd). Dette gjeld og rettar som andre enn mothevdaren har heft på tingen etter at hevdinga tok til. Mothevd foreligger der man har brukt tingen i strid med tredjemannsrett. Mothevden kan være aksessorisk. Både positive og negative servitutter kan mothevdes. Hevdsvilkårene er for det første at det må skje en motbruk. For eksempel at en veg blir pløyet opp under utøvelse av jordbruk, men også annen motbruk kan aksepteres. Motbruken må skje gjennom hevdstiden. Skal man anvende hevdsloven 6 tredje ledd bør det kreves at den berettigede noenlunde klart har markert sin posisjon som rettighetshaver. Mothevderen må være i god tro Særlig om frihevd: Hevdsloven 10: Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd). Det same gjeld rett til utreisler og andre grunntyngsler. Retten fell ikkje bort når det er ei rettsleg hindring som er skuld i at han har vore unytta. Poenget med frihevd er at dersom rettighetshaveren unnlater å benytte sin rett i hevdstid, kan retten falle bort. Hevdsvilkårene må være oppfylt, herunder krav om god tro. Frihevd gjelder bruksretter. Negative servitutter kan således ikke frihevdes. Aksessorisk frihevd. Frihevd kan ikke skje der hvor rettighetshaveren er rettslig forhindret fra å benytte retten sin Kort om alderstidsbruk Det er slått fast i rettspraksis at alderstidsbruk kan være et ervervsgrunnlag.

11 schjodt.no Side 11 av 17 Alderstidsbruk kan være relevant i følgende sammenhenger: Grunnlag for eiendomsrett. Grunnlag for bruksrett. Grunnlag for rettigheter til allmenning. Aldersbruk er ofte påberopt der hevdsloven ikke når frem Læren om alderstidsbruk er oppsummert i Rt side 769 Tre vilkår: Det må foreligge en langvarig bruk, som må være slik at den gir foranledning for den egentlige berettigede til å gripe inn. Bruken må være utøvet gjennom lang tid. Nedre grensen må i dag settes til 50 år. Pretendentene må være i god tro. 4. NABOLOVEN 4.1 Innledning Naboloven gjelder privatrettslige forhold mellom naboer. Også andre lover inneholder bestemmelser som er relevant i naboforhold: Jordloven Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Vegloven Servituttloven Vannressursloven Konsesjonsloven Det fremgår av naboloven 1 at naboloven er deklatorisk. 4.2 Naboloven 2 Naboloven 2: Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som klart fylgjer av vanlege brukseller driftsmåtar på slike stader.

12 schjodt.no Side 12 av 17 Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredjestykke, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råka ei avgrensa krins av personar. Nærmere om kravet til tilknytning til fast eiendom: Tilknytningskravet retter seg både mot den som påfører skade eller ulempe og den som blir rammet. Naboeiendom etter loven er enhver eiendom som rammes. Nærmere om årsaksfaktoren: Naboloven 2 retter seg mot den som har gjera eller setja i verk noko. Dette omfatter nær sagt alt som kan forårsake skade eller ulempe på en naboeiendom. Altså rammes både aktive handlinger og unnlatelser Nærmere om skade og ulempe Skade går først og fremst på det man kan ta og føle på. Ulemper er typisk støy, lukt, sot og skitt mv. Det er ikke uvanlig at tiltak medfører både skader og ulemper. Det kan legges til grunn at det ved ulemper må kunne kreves en viss grad av varighet. Det er på det rene at også ikke-økonomiske forhold kan være i strid med naboloven 2. Det som er uturvande er ulovlig: Uturvande vil si unødig. Unødig er et selvstendig kriterium. Skader og ulemper som påføres ved tankeløshet eller endog i sjikanehensikt, er naturligvis unødige. Et sentralt spørsmål er om skadene eller ulempene kunne vært eliminert eller redusert. Sentrale dommer er her Rt side 757, Rt side 142 og Rt side 378. Nærmere om urimelighetsvurderingen: Naboloven 2 inneholder sentrale hjelpekriterier for urimelighetsvurderingen. Disse kriteriene er imidlertid ikke uttømmende. Hva som er ventelig skal vurderes konkret: Hva kan vi vente på dette stedet? Det sedvanlige innebærer en vurdering av hva man må regne med i et landbruksdistrikt, et villastrøk osv. Vurderingene må foretas i lys av samfunnsutviklingen. Nærmere om hva som er ventelig:

13 schjodt.no Side 13 av 17 Hva som er ventelig må naboen i alminnelighet finne seg i. Venteligheten skal bedømmes konkret og objektivt. Det er strøkets karakter som er relevant. Det må fastsettes et skjæringspunkt Ved vanlige naboforhold er følgende dommer sentrale: Rt side 310, Rt side 1281 og Rt side 282. Ved industrivirksomhet og kraftledninger er følgende dommer sentrale: Rt side 609, Rt side 681 og Rt side Gjennomgang av Rt side 486 vedrører flyplasstøy. Tålegrensen skal fastsettes konkret, men generell tålegrense er et godt hjelpemiddel. Rettspraksis viser at det er tilstrekkelig at man må kunne vente en utvikling i den retning som det omstridte tiltak ligger i. Andre momenter ved urimelighetsvurderingen: Særlig om økonomiske hensyn. Samfunnsnyttebetraktninger kan være viktige. Det kan legges vekt på momentene i naboloven 2 fjerde ledd. 4.3 Virkningene av overtredelse av naboloven 2 Krav om retting etter naboloven 10: Hovedregelen er at den krenkede nabo kan kreve retting, jf. naboloven 10 første ledd første punktum. Retting kan gå ut på at tiltakshaveren reduserer ulempene ned til tålegrensen. Unntak fra retting der hvor tiltaket er igangsatt i henhold til naboskjønn eller ved ekspropriasjon. Videre unntak etter naboloven 10 annet ledd, som det ikke skal være kurant å påberope. Her skal det også ytes erstatning. Erstatningen kan overstige det økonomiske tapet. Vederlag kan bare tilkjennes der virksomheten får fortsette, det er godtgjørelse for fremtidig ulempe. Erstatning: Den skadelidte har et objektivt krav på erstatning i henhold til naboloven 9. Det er økonomiske tap som følger av ulempe/skade over tålegrensen som skal erstattes. Ved fysisk skade vil erstatningen ofte settes til utbedringsomkostningene + avbruddstapet. Skadelidtes atferd vil kunne være relevant. 5. DET TINGSRETTSLIGE SAMEIE 5.1 Innledning Sameieloven 1 første ledd:

14 schjodt.no Side 14 av 17 Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i parter eller delings- eller høvetall. Sameiet i tingsrettslig forstand står man overfor hvor flere har den samme kvalitative rett over en ting. Altså, en rett til å råde over den både faktisk og juridisk. Sameieloven er deklatorisk. Sameiet kan oppstå i følgende tilfeller: Avtale Arv Gave Sammenblanding Jordfellesskap Ekteskapsloven 31 annet ledd og Husmorsameie Sameieloven får ikke anvendelse på følgende tilfeller: Det ansvarlige selskap Eierseksjonssameier Borettslag Ikke skiftede dødsbo Det ikke oppgjorte formuesfellesskap mellom ektefeller Partsforholdet: Partsforholdet må avgjøres ved en tolkning av stiftelsesgrunnlaget og eventuelt øvrige omstendigheter. Kan man med bakgrunn i dette ikke finne frem til partsforholdet, kan man anvende de supplerende reglene i sameieloven Faktisk og juridisk rådighet for den enkelte sameier Nærmere om den enkelte sameiers fysiske rådighet: Må i utgangspunktet fastlegges i medhold av stiftelsesgrunnlaget. Der hvor stiftelsesgrunnlaget ikke gir et godt svar vil sameiernes faktiske bruk kunne kaste lys over råderetten. Kan man ikke løse problemet med tolkning i vid forstand har sameieloven 3 supplerende regler. Sameieloven 3: Kvar av sameigarane har rett til å nytte sameietingen til det han er etla eller vanleg brukt til, og til anna som høver med tida og tilhøva. Ingen må nytta tingen i større mon enn det som svarer til hans part, eller såleis at det er uturvande eller urimeleg er til meins for nokon medeigar.

15 schjodt.no Side 15 av 17 Nærmere om forståelse av sameieloven 3: Med orda etla til viser det til en vanlig fornuftig bruk av tingen av denne art. Kriteriet sklir over i kriteriet vanleg brukt til. Etter hvert som tiden går, kan den opprinnelige utnyttelsesmåte bli mindre interessant eller endog meningsløs. Partene har da rett til å bruke tingen i samsvar med tida og tilhøva. Bruken må imidlertid ikke være unødig eller urimelig til skade for noen annen medeier. Det vises også til sameieloven 8 første ledd om at en sameier skal fare fint med tingen. Omfanget av den enkeltes bruk beror på partsforholdet Nærmere om den enkelte sameiers juridiske rådighet Avhendelse: Kan være fastlagt i stiftelsesgrunnlaget avtale mellom sameierne. Hovedregel fri rett, jf sameieloven 10 første ledd. Unntak for rett som ligger til fast eiendom, jf sameieloven 10 annet ledd. De øvrige sameieres rettigheter ivaretas gjennom reglene om forkjøpsrett. Andre juridiske disposisjoner: Kan være fastlagt i stiftelsesgrunnlaget avtale mellom sameierne. Utgangspunktet fra det mer til det mindre. Adgang til pantsettelse, jf panteloven 2-1. Sameiepart kan overføres med arv. Medeiernes forkjøpsrett: Sikre medeierne å ikke få fremmede inn i sameiet. Sikre eierbalansen i sameiet Løsningsrettsloven beskytter nærstående mot at forkjøpsretts gjøres gjeldende Vedlikehold, utgifts og inntektsfordeling Vedlikehold er regulert i sameieloven 8: Hver sameier må vise omsorg under sin bruk av tingen. Hver sameier har plikt til at tingen holdes forsvarlig ved like. I kritiske situasjoner har den enkelte sameier rett til å handle på egenhånd. Naturlig med en konkret angivelse rettigheter og plikter i avtale. Fordeling av inntekter og utgifter er regulert i sameieloven 9 annet ledd: Hovedregelen er fordeling etter eierbrøk.

16 schjodt.no Side 16 av Flertallsvedtak Sameieloven 4 til 7 gir regler om at flertallet i en viss utstrekning kan binde mindretallet. Sameieloven 4: Eit flertall kan gjera vedtak om styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til. Vedtaket må ikkje stride mot lova her eller gå ut på urimeleg kostnad eller på å gjøre tingen om til noko anna. Vedtaket må ikkje gå ut på å avhende heile tingen eller stykke eller verde som sameigar treng til den utnytinga tingen er etla eller vanleg brukt til. Likt med avhending er her rekna pantsetjing. Det same gjeld bortleige for meir enn 10 år. Heller ikkje må det gjerast vedtak om leige bort noko for stuttare tid i fall det vert urimeleg fortrengsle for ein sameigar som i same tidsrom treng dette til den utnyttinga det er etla eller vanleg brukt til. Likt med bortleiege er her rekna at noko vert overlate til lån eller utnytting på annan måte. Fører vedtaket til skade for nokon av eigarane på bruk, utnytting, eller anna som han har rett til i sameiga, skal han ha like for tapet. Bestemmelsen inneholder følgende begrensninger: Flertallsvedtak må ikke være i strid med sameieloven. Flertallsvedtak må ikke innebære en urimelig kostnad. Flertallsvedtaket må ikke føre til at tingen blir noe annet. Flertallsvedtaket kan ikke gå ut på salg eller pantsettelse. Begrenset adgang til bortleie. Betydningen av flertallsvedtak: Et gyldig flertallsvedtak er bindende for mindretallet. Mindretallet får ikke personlig forpliktelse, men tingelig overfor medkontrahenter. Flertall regnes i henhold til eierpart, jf sameieloven 7. Sameieloven 7 inneholder regler om inhabilitet. 6. AVSLUTTENDE EKSAMENSTIPS Les oppgaven Disponer oppgaven før dere begynner å skrive

17 schjodt.no Side 17 av 17 Bruk faktum særlig ved praktikumsoppgaver Bruk eksempler særlig ved teorioppgaver Forklar hensynene bak reglene særlig ved teorioppgaver Vær uthvilt LYKKE TIL!

Hevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold.

Hevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold. Hevd Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Når noen i 20 år upåtalt har besittet en ting som sin, da beholder han den for ettertiden uten annen

Detaljer

Sameierett 04.03.2014. Eierseksjonssameie ----- Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie

Sameierett 04.03.2014. Eierseksjonssameie ----- Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie Sameierett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie Fritt sameie (tingsrettslig sameie)

Detaljer

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel Naboforhold Den generelle regel Den generelle regel om naboforhold Råderetten over egen eiendom har sine rettslige begrensninger. Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang

Detaljer

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878):

Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878): Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878): Det universelle Herredømme over Tingen i dens Totalitet." En ubetinget,

Detaljer

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Oversikt Hva sameie er og hvordan det kan oppstå Sameielovens anvendelsesområde Partsforholdet

Detaljer

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1. Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:

Detaljer

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom NJKF: Servitutter Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom Advokat Per Amund Uldalen, e.post: p.uldalen@haavind.no, www.haavind.no Tema

Detaljer

Kvinnherad kommune 16 AU6.2012. S ksnr. Saksbe. Skjold, 15.08.2012 Vår ref Sak nr. 2492

Kvinnherad kommune 16 AU6.2012. S ksnr. Saksbe. Skjold, 15.08.2012 Vår ref Sak nr. 2492 VESTLY AS Kvinnherad kommune Sektor for samfunnsutvikling v Ingo Bewer Sturla Vik-Vestly y 5470 ROSENDAL Kvinnherad kommune 16 AU6.2012 Håkon Johnsen Skimmeland j U off S ksnr Saksbe Linn Therese Erve

Detaljer

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold NABOFORHOLD En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold Innledning Presentasjon av emnet Sentrale bestemmelser i naboloven Avgrensing mot og sammenheng med andre lover

Detaljer

Sameie i patenter regler og konsekvenser

Sameie i patenter regler og konsekvenser Norsk Biotekforum Torsdag 9. oktober 2008 Sameie i patenter regler og konsekvenser Advokat Amund Brede Svendsen BAKGRUNN Sameie kan oppstå ved at to eller flere personer gjør en oppfinnelse sammen og søker

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt... Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper

Detaljer

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) NABORETT Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er naborett? Naboloven + gjerdeloven (Falkanger 2005 s. 288-89), men se også vassdragsloven

Detaljer

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist» Trærnes juridiske stilling i Norge Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist» Hvilke lover er relevante? (Naturvernloven opphevet) Naturmangfoldloven Kulturminneloven

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor Oversikt over forelesningens tema 1. RETTIGHETER I FAST EIENDOM - Særlig i forhold til landmålerens oppgaver 2. SERVITUTTER

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

UTLØSNING I SAMEIER TILKNYTTET FAST EIENDOM

UTLØSNING I SAMEIER TILKNYTTET FAST EIENDOM UTLØSNING I SAMEIER TILKNYTTET FAST EIENDOM Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 532 Leveringsfrist: 26.04.2011 ( * regelverk for masteroppgave på: www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur5030/reglement/vedlegg_emnebeskrivelse_masteroppgave

Detaljer

Fast eigedoms rettsforhold

Fast eigedoms rettsforhold Fast eigedoms rettsforhold Våren 2010 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom

Detaljer

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014 Sameieformer i fast eiendom Kristiansand, 16 september 2014 Ulike former for sameie Tingsrettslig sameie Selskaper Allmenninger Dødsbo Boligsameie Eierseksjoner Borettslag Landbrukseiendommer Tingsrettslig

Detaljer

TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD

TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD Tingsrett TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD 1 2 Tingsrett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser v/avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen og seniorrådgiver Liv Tystad Eiendomsrettsseminaret, Sundvollen Hotel, 6. september 2012 Hovedregelen på

Detaljer

Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier

Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier Kraftlinjer og arealplanlegging 24.11.2011 Jarle W. Holstrøm, advokatfirmaet Haavind AS (www.haavind.no) j.holstrom@haavind.no Hva er nærføringsulemper

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk...

Innholdsoversikt. Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk... 15. Del II Vilkårene for alders tids bruk... Innholdsoversikt Del I Innledning, bakgrunnsstoff og hensynene bak reglene om alders tids bruk......................................... 15 1 Innledning..................................................

Detaljer

*************************************************************

************************************************************* ************************************************************* Vedtekter for Wessel Parkeringssameie vedtatt på konstituerende sameiermøte den 24. juni 2008 1. Sameiets navn Sameiets navn er Wessel Parkeringssameie.

Detaljer

Jordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging

Jordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging Jordskifte Jordskifte Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging 1 Jordskifte Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Den overordnede problemstillingen er om Hans kan føre opp tomannsboligen nedenfor Martes eiendom.

Den overordnede problemstillingen er om Hans kan føre opp tomannsboligen nedenfor Martes eiendom. Tingsrett - Høst 2011 Besvarelsen er kommentert av: Gunnar Eriksen, Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet - Universitetet i Tromsø Skrevet av: Jim Kenneth Finstad Tvistens parter er Marte Kirkerud

Detaljer

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet

Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier

Detaljer

Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig

Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Advokat Jarle W. Holstrøm j.holstrom@haavind.no Problemstilling Grunneier og bortfester arealer eierskapet

Detaljer

Vilkår ved innløsning av festetomter

Vilkår ved innløsning av festetomter Vilkår ved innløsning av festetomter Adv. Mari Helen Gulsvik Adv. flm. Ingvild Bråthen Fra foredrag i Norsk forening for landbruksrett 11. oktober 2010 Tema for foredraget - utgangspunkter Skjønnsrettens

Detaljer

Oppmålingsforretning fra A til Å

Oppmålingsforretning fra A til Å Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem

Detaljer

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn

Konsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Årdal kommune Telefon: 57 66 50 00 E-post: postmottak@ardal.kommune.no Hjemmeside: http://www.ardal.kommune.no ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Rettleiing Opplysningar om kjøpar: Er det fleire som

Detaljer

1. Sameie s. 2. 2. Servitutter s. 6. 3. Naborett s. 10. 4. Allemannsretten og friluftsloven s. 13. 5. Hevd og alders tids bruk s. 15.

1. Sameie s. 2. 2. Servitutter s. 6. 3. Naborett s. 10. 4. Allemannsretten og friluftsloven s. 13. 5. Hevd og alders tids bruk s. 15. Fast eiendoms rettsforhold Vår 2014 1. Sameie s. 2 2. Servitutter s. 6 3. Naborett s. 10 4. Allemannsretten og friluftsloven s. 13 5. Hevd og alders tids bruk s. 15 --o0o-- Side 1 1. Sameie Typer sameie.

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Ot.prp. nr. 52, Innst.O. nr. 122 og Besl.O. nr. 105 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. juni 2005. Fremmet

Detaljer

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn.

VEDTEKTER. for STEINSVIKHAGEN SAMEIE. 1. Navn. VEDTEKTER for STEINSVIKHAGEN SAMEIE Sameiets navn er: Steinsvikhagen Sameie. 1. Navn. 2. Hva sameiet omfatter. Sameiet består av de respektive bruksenheter (seksjoner) i eiendommen gnr. 120, bnr. 435 og

Detaljer

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1 Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)

Detaljer

Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur

Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur Advokat Charlotte Heberg Trondal, 26. oktober 2011 Omfang av rettigheter og plikter beror på innholdet i stiftelsesgrunnlaget Hva

Detaljer

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.

Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår

Detaljer

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 16 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk INTRODUKSJON TIL EIERSEKSJONSLOVEN 1. Generelt om

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE

VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE VEDTEKTER FOR FRYDENLUND TINGSRETTSLIG SAMEIE Endret 30.11.2010 og på ordinært sameiermøte 15.04.2015. Sist endret ordinært sameiermøte 25.04.2016. Gnr. 217 bnr. 516, Oslo kommune 1 Navn Sameiets navn

Detaljer

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune

Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG. Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune Utkast til vedtekter for SAMEIET HEIMHUG Gnr.: 21 bnr.:8 i Bergen Kommune 1 Navn Sameiets navn er SAMEIET HEIMHUG og omfatter 3 bygningsrekker bestående av totalt 18 rekkehus/eierseksjoner med adresse

Detaljer

Seksjonering og plan- og bygningsloven

Seksjonering og plan- og bygningsloven Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

Sameiets formål er å administrere bruken og forvaltningen av Sameiegjenstanden, og å sikre sameiernes felles interesser.

Sameiets formål er å administrere bruken og forvaltningen av Sameiegjenstanden, og å sikre sameiernes felles interesser. VEDTEKTER /SAMEIEAVTALE FOR BÅTSAMEIET JARLSØ VEST Vedtatt av sameiermøtet 26.03.2014. 1. Bakgrunn og formål. Sameiegjenstand Sameiets navn er Bryggesameiet Jarlsø Vest, og består av et flytebryggeanlegg

Detaljer

OM FLERTALLSVEDTAK I TINGSRETTSLIG SAMEIE

OM FLERTALLSVEDTAK I TINGSRETTSLIG SAMEIE OM FLERTALLSVEDTAK I TINGSRETTSLIG SAMEIE Kandidatnummer: 338 Veileder: Kirsti Strøm Bull Leveringsfrist: 25. november 2006 Til sammen 17 997 ord 24.11.2006 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Oppgavens

Detaljer

Vi viser til ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den 09.02.2016.

Vi viser til ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den 09.02.2016. Saksbehandler, innvalgstelefon Marianne Sandvik, 55 57 21 04 Vår dato 23.02.2016 Deres dato 09.02.2016 Vår referanse 2016/2050 423.1 Deres referanse 14/5705 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ Askøy

Detaljer

Fast eigedoms rettsforhold

Fast eigedoms rettsforhold Fast eigedoms rettsforhold Våren 2009 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Fast eiendoms rettsforhold

Fast eiendoms rettsforhold Thor Falkanger Fast eiendoms rettsforhold Universitetsforlaget Innhold A INTRODUKSJON 17 1 Bokens tema og forholdet til jusen for0vrig 19 1.1 Fast eiendoms rettsforhold - en forel0big presentasjon... 19

Detaljer

Høringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.

Høringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Kommunal- og regionaldepartementet Høringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. 1 Innholdet i høringsforslaget I høringsdokumentet foreslås

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 26. november 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Bårdsen i HR-2015-02373-U, (sak nr. 2015/2000), sivil sak, anke over kjennelse: Borettslaget

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5

Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 1 AVTALELOVEN...2 2 GJENNOMGANG AV DE ULIKE PUNKT I AVTALEMALEN...3 2.1 Avtalepartene...3 2.2 Kartdokumentasjon...3 2.3 Kartdokumentasjon...4 2.4 Tiltak som skal gjennomføres...4

Detaljer

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 1 Overskriften endret ved lover 31. mai 1974 nr. 17, 13. mars 1981 nr. 6. - Jfr. 71. 46. Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg

Detaljer

Innhold. Forord 5 A INTRODUKSJON 17

Innhold. Forord 5 A INTRODUKSJON 17 Forord 5 A INTRODUKSJON 17 1 Bokens tema og forholdet til jusen forovrig 19 1.1 Fast eiendoms rettsforhold - en forel0pig presentasjon 19 1.2 Bokens tema i et rettslig perspektiv 20 1.21 Om systematisering

Detaljer

Kåre Lilleholt. Husleige- og eigarseksjonsrett Våren 2011

Kåre Lilleholt. Husleige- og eigarseksjonsrett Våren 2011 Kåre Lilleholt Husleige- og eigarseksjonsrett Våren 2011 Eigarseksjonar oppsummering Bakgrunnen frå forbodslov 1976, via eigarseksjonslov 1983 til eigarseksjonslov 1997 Eigarseksjon sameigepart og bruksrett

Detaljer

Sameie i oppfinnelser

Sameie i oppfinnelser Sameie i oppfinnelser NIR Waterhole 9. februar 2010 Tidl. vit. ass. Johannes Hygen Meyer Innledning - Sameie (saml. 1) - Oppfinnelse (patl. 1 og 2) Sameie i patent reiser for øvrig en rekke vanskelige

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, 15. februar 2006. Sist endret i ordinær generalforsamling 30. april 2010 1. Navn, lagsform, formål og forretningskontor Blusuvold

Detaljer

Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova).

Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). INNHOLD Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). Kapitel I. Kva lova gjeld. Definisjon. 1. (kva lova gjeld). 2. (skade

Detaljer

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses

TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM. 1. Rammene for hva som kan tinglyses Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk TINGLYSING OG EIERFORMER I FAST EIENDOM 1. Rammene

Detaljer

Innpåkjøp - privat veg Magne Reiten

Innpåkjøp - privat veg Magne Reiten Innpåkjøp - privat veg Magne Reiten "Privatvegnettet her i landet er antagelig langt større enn det offentlige vegnett." Otto Arnulf/Erik Gauer, Vegloven, kommentarutgave Ofte uavklarte rettsforhold og

Detaljer

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT PRIVATRETTEN BESTÅR AV ARVERETT, FAMILIERETT, PERSONRETT OG FORMUERETT

Detaljer

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere

Detaljer

Ny jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Ny jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Ny jordskiftelov Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 JORDSKIFTELOV Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og

Detaljer

I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, 10.-11.

I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, 10.-11. I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR Advokat (H) Borgar Høgetveit Berg, Thommessen Eigedomsrettsseminaret, Statens Kartverk, Sundvollen 10. september 2014 1 2 Kartverket

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

VEIRETT. Begrepets innhold, med vekt på Høyesteretts forståelse. Masteroppgave ved juridisk fakultet Universitetet i Bergen Vår 2012

VEIRETT. Begrepets innhold, med vekt på Høyesteretts forståelse. Masteroppgave ved juridisk fakultet Universitetet i Bergen Vår 2012 VEIRETT Begrepets innhold, med vekt på Høyesteretts forståelse Studnr: 156134 Veileder: Ingunn Elise Myklebust Masteroppgave ved juridisk fakultet Universitetet i Bergen Vår 2012 Antall ord: 12 242 Side

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven)

Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven) Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven) 2 Til dels overlappende regler a) Offentlig myndighetsutøvelse PBL og forskrifter (gjelder både vann og avløp) Forurensningsloven (gjelder bare

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

VEDTEKTER for Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge Utsikten Trinn 1 (Vedtatt i ekstraordinært sameiermøte 15. oktober 2012)

VEDTEKTER for Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge Utsikten Trinn 1 (Vedtatt i ekstraordinært sameiermøte 15. oktober 2012) VEDTEKTER for Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge Utsikten Trinn 1 (Vedtatt i ekstraordinært sameiermøte 15. oktober 2012) 1 NAVN, EIENDOMMEN, M.V. Eierseksjonssameiets navn er Sameiet Nordre Jarlsberg Brygge

Detaljer

FLERTALLSVEDTAK I SAMEIEFORHOLD

FLERTALLSVEDTAK I SAMEIEFORHOLD FLERTALLSVEDTAK I SAMEIEFORHOLD Kandidatnr: 339 Veileder: Professor Thor Falkanger Leveringsfrist: 25. november 2005 Til sammen 15984 27.04.2006 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Redegjørelse for

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

The Impact of Co-Ownership of Intellectual Property Rights on their Exploitation

The Impact of Co-Ownership of Intellectual Property Rights on their Exploitation The Impact of Co-Ownership of Intellectual Property Rights on their Exploitation Q 194 ( Sameie i immaterialrettigheter og dets konsekvenser for rettighetenes utnyttelse ) Bakgrunn Sameie i immaterialrettigheter

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7)

EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) EIERSEKSJONSLOVEN (4. MARS 1983. 7) KAP. I. Innledende bestemmelser. 1. Definisjon. Med eierseksjon forstås i loven her sameieandel i bygning med grunn eller festerett til grunn når det til andelen er

Detaljer

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R

DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R DØNSKITOPPEN BOLIGSAMEIE Stiftet 13. juni 1984 V E D T E K T E R Sist endret 19. april 2012 1 Boligsameiets navn er Dønskitoppen Boligsameie. Det består av 65 eierseksjoner på eiendommen gnr. 80, bnr.

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

2 Rettslig rådighet En boligseksjon består av en sameieandel i eiendommen med enerett til bruk av en tilhørende leilighet med garasjeplass og bod.

2 Rettslig rådighet En boligseksjon består av en sameieandel i eiendommen med enerett til bruk av en tilhørende leilighet med garasjeplass og bod. VEDTEKTER FOR SAMEIET VESTSIDEN 1 Vedtatt av sameiermøtet 13.april 2010 samt endret i ekstraordinært sameiemøte 18. november 2010. Siste endring i sameiemøte 6. april 2011 (Husordensreglene) 1 Om sameiet

Detaljer

V E D T E K T E R. for. Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. )

V E D T E K T E R. for. Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. <organisasjonsnummer>) V E D T E K T E R for Boligsameiet Åsen Hageby (org. nr. ) Vedtektene er fastsatt i forbindelse med opprettelsen av sameiet. Sist endret 14.04.16 1. Navn 1-1 Navn og opprettelse Sameiets

Detaljer

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie Vedtatt på sameiermøte 28.april 1999 i medhold av Lov om eierseksjoner (Eierseksjonsloven) av 23.mai 1997 nr. 31, i kraft 1.januar 1998. Denne

Detaljer

VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET OLAV NYGARDS VEG 212-214-216

VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET OLAV NYGARDS VEG 212-214-216 VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET OLAV NYGARDS VEG 212-214-216 Vedtatt i sameiemøte den 26. april 1999 i medhold av lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr 31 7 endret på sameiemøte 15. april 2008 7 endret på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015

Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 Eksamen i JUS112 Arve- og familierett Mønsterbesvarelse vår 2015 1 OPPGAVE Spørsmål 1: Er Skauholt Rogers særeie? Tvisten står mellom Roger og Anita. Den overordnede problemstillingen som reises er hvorvidt

Detaljer

FORSINKELSE I BOLIGPROSJEKTER Erling M. Timm Kittil Eriksrud Bergan

FORSINKELSE I BOLIGPROSJEKTER Erling M. Timm Kittil Eriksrud Bergan FORSINKELSE I BOLIGPROSJEKTER Erling M. Timm Kittil Eriksrud Bergan Risiko for fremdrift når er utbygger forsinket? Kan risiko for uavklarte forhold overføres til kjøper? Nødvendige offentlige tillatelser

Detaljer

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE

SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE SAMEIEVEDTEKTER FOR EIERSEKSJONSSAMEIET K1 EIENDOMMEN GNR 200 BNR 2334 I TROMSØ KOMMUNE 1 NAVN Sameiets navn er Boligsameiet K1. 2 EIENDOMMEN Bebyggelsen på eiendommen gnr 200 bnr 2334 er oppdelt i følgende

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUS1211 Våren 2013 Dato: Onsdag 5. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 16:00 DEL I: Praktikum Spørsmålene 1-4 omhandler sameierett. Alle 4 spørsmålene omhandler sentrale sameierettslige

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer