Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»"

Leon Jørgensen
8 år siden
Visninger:

1 Trærnes juridiske stilling i Norge Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

2 Hvilke lover er relevante? (Naturvernloven opphevet) Naturmangfoldloven Kulturminneloven Servituttloven Borettslagsloven + Sameieloven Plan- og bygningsloven Naboloven (Bemerkelsesverdige trær)

3 Naturvernloven (videreført i nml) Naturvernet i Norge startet med trefredninger (1900) De fleste trefredningene er gjort med hjemmel i «Lov om naturfredning» fra 1910 Den gamle mester, foto: Bård Løken Strafferegler

4 Naturmangfoldloven videreførte ikke trefredninger, men beholdt allerede gjennomførte fredninger Egen forskrift for hver fredning

5 Naturmangfoldloven En moderne lov ikke bare verneområder Generell aktsomhetsplikt ( 6) Kunnskapsgrunnlag ( 8) Prioriterte arter ( 23) Økologiske funksjonsområder ( 24) Utvalgte naturtyper ( 52) ikke vern, men bærekraftig bruk Endringer i naboloven, pbl og andre Strafferegler

Økologiske funksjonsområder ( 24) Utvalgte naturtyper ( 52) ikke

6 Utvalgte naturtyper: Hule eiker Hule eiker er en utvalgt naturtype (fordi de kan huse opptil 1500 arter) Egen forskrift om utvalgte naturtyper upløyd mark Eikestubbene ved Tomb kirke ble nylig hogd til tross for flere rødlistede arter Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

utvalgte naturtyper upløyd mark Eikestubbene ved Tomb kirke ble

7 Kulturminneloven Først og fremst til å bevare bygninger og anlegg Kan også frede et område rundt kulturminnet for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet ( 19) Kan også frede et helt kulturmiljø ( 20) Kulturminneloven vil aldri bli noe viktig redskap for trefredninger 4 alleer og ca 30 hager er fredet Strafferegler

19) Kan også frede et helt kulturmiljø ( 20) Kulturminneloven vil aldri bli noe

8 Servituttloven Private fredninger, såkalt «negativ servitutt» Strøksservitutter vanskelig å finne Tinglyst heftelse på eiendommen Vil ikke gjelde foran dom i naboloven eller reguleringsplan Dårlige straffemuligheter Foto: Guro Hessner

heftelse på eiendommen Vil ikke gjelde foran dom i

9 Borettslagsloven og Sameieloven Borettslag: Felling av trær regnes som en vesentlig endring på en eiendom, derfor kreves det 2/3 flertall på generalforsamling Sameie: Trær på grenselinja - enighet

10 Plan- og bygningsloven En lov for å bygge ut, ikke bevare Men det er muligheter: Kommuneplan Regler om forbud mot felling av trær Marksikringsplan Reguleringsplan: Alle bevaringsverdige trær merkes på kart Utomhusplan/marksikringsplan Hensynssoner, reguleringsbestemmelser Byggesak, tilsyn. Regler etter pbl vil gå foran naboloven

Alle bevaringsverdige trær merkes på kart Utomhusplan/marksikringsplan

13 Naboloven Norges mest misforståtte lov? Gir masse «advokatmat» Fører til at mange trær blir felt men UTEN dom! Naboloven kom i 1961, før forurensningsloven mm. Naboloven regulerte utslipp av røyk osv.

14 Nabolovens 3: "Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren, eller for naturmangfaldet på staden, må han ikkje ha tre som er til skade eller særleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.» Lovens forarbeider: «Trær og skjemmende holt og kjerr får gro opp ved grenselinja fordi eieren ikke gidder eller har omtanke til å gjøre noe med det. Det som gror opp på denne måten er som regel ikke til nytte for eieren selv heller, så det er ingen urett for ham om han må ta det bort» Reglene gjelder ikke for trær som allerede var store i 1961

» Lovens forarbeider: «Trær og skjemmende holt og kjerr får gro opp ved grenselinja fordi eieren ikke gidder eller har omtanke til å gjøre noe med det.

15 Nabolovens 2: Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går og at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.

Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.

16 Nabolovens 2.. (dette er «advokatmat»! Forholdene på stedet er en viktig faktor. I dette ligger det bl.a. at dersom det er mye trær i området, kan du glemme å få felt naboens tre - selv om du har hogd alle dine trær. God naboskikk er også en viktig faktor for rettens vurderinger. Innunder dette går bl.a. at man skal ikke la naboen få en ulempe man selv ikke vil ha. Tålegrensa er også en faktor som skal vurderes. Her snakkes det stort sett om skader som man kan kreve kompensasjon for, og kostnader og risiko.

Tålegrensa er også en faktor som skal vurderes.

17 Nabolovens 2. Hva som er urimelig, må også vurderes ut i fra forholdene på stedet. Hva som er unødvendig, vil også være et skjønnspørsmål. Har du selv en stor tomt med mye trær, og naboen en liten, og du har sol på dine uteplasser, mens du har store trær som lager skygge på naboens uteplasser, kan retten komme til at du må felle noen trær. Venteleg: Man må ta hensyn til utviklingen over tid. Dette går på tekniske framskritt og almen oppfatning. Bestemmelsen kan f.eks. ikke brukes til å forlange at naboen skal felle sine trær hvis trærne allerede sto der da du kjøpte tomta - selv om trærne ikke var så store da. Som du nå sikkert har forstått, nabolovens 2 er ikke så lett å bruke for å få rettens medhold i å få felt trær.

må felle noen trær. Venteleg: Man må ta hensyn til utviklingen over tid. Dette går på tekniske framskritt og almen oppfatning. Bestemmelsen kan f.eks.

18 Nabolovens 12: "Tre, greiner og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innen rimelig tid. Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina."

For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innen

19 Domsavsigelser: Hvis du kjøper en tomt og naboen har større trær på sin tomt, kan du ikke regne med å få rettens medhold i at naboens trær skal felles. Dersom naboens trær utvikler seg mye i løpet av årene, vil ikke dette heller være argument for felling, dersom trærne sto der da naboen kjøpte tomta. Dersom en nabo planter nye trær som vokser seg til og skaper skygge for deg, har du derimot en mye bedre sak hvis du krever felling av trærne. Ekstraarbeid som raking av løv og fjerning av kvistnedfall er ikke definert som "særlig ulempe" i hht. naboloven. Heller ikke røtter er god nok grunn, med mindre se skader huset

Dersom en nabo planter nye trær som vokser seg til og skaper skygge for deg, har du derimot en mye bedre sak hvis du krever felling av trærne.

20 Domsavsigelser, forts Har du en stor tomt med store trær, kan det være vanskelig å få beholde alle trærne dine dersom naboene ønsker noen trær felt. Det er viktig å legge fram tilstrekkelig dokumentasjon på at det er "nemnande om å gjere" å beholde trærne dine. Skygge på eiendommen på deler av dagen er ikke grunn god nok til at trær kan felles. Det skal svært mye til for at nabolovens 2 skal kunne anvendes i tresaker. Det lønner seg ikke å ta saken i egne hender og hogge trær på naboens eiendom uten rettskraftig dom, men mindre du har svært god råd...(strl) Avtaler naboene i mellom i hht. nabolovens 1 må være skriftlige.

Skygge på eiendommen på deler av dagen er ikke grunn god nok til at trær kan felles.

21 Foto: Guro Hessner

22 Bemerkelsesverdige trær Ingen fredningsordning, men et utmerkelse! Vil gjøre det vanskeligere å felle et slikt tre Økt oppmerksomhet Turistobjekter Stolthet! 11 kriterier Jury: Margrethe Geelmuyden, Torill Gjelsvik, Ole Billing Hansen, Brynhild Mørkved, Tommy Tønsberg, Per H. Salvesen, Vibekke Vange, Eirik Wærner og (Rainer Stange, sekretær)

23 Takk for oppmerksomheten! Bli medlem!

Like dokumenter

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold NABOFORHOLD En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold Innledning Presentasjon av emnet Sentrale bestemmelser i naboloven Avgrensing mot og sammenheng med andre lover