AUST-AGDER TINGRETT -----DOM Avsagt: 25. juni Saksnr.: TVI-AUAG. Dommer: Dommerfullmektig Camilla Brekke etter spesiell fullmakt

Transkript

1 AUST-AGDER TINGRETT -----DOM Avsagt: 25. juni 2008 Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: TVI-AUAG Dommerfullmektig Camilla Brekke etter spesiell fullmakt Krav om erstatning etter felling av trær Karoline Ringstad Klausen Bjarte Gjerde Advokatfirmaet Legalis AS v/advokat Henrik Andreas Jensen Advokatfirmaet Legalis AS v/advokat Henrik Andreas Jensen mot Serge Dominique Teyssere Advokatfirma Hald & Co DA v/advokat Daniel Løstegaard Olsen Ikke begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Det ble avsagt slik d o m : 1. Sakens bakgrunn Saken gjelder krav om erstatning etter felling av trær. Karoline Ringstad Klausen og Bjarte Gjerde (heretter saksøkerne), er eiere av eiendommen Bødkerbukt 4, gnr. 436, bnr. 43 i Øyestad kommune. På eiendomsgrensen mot Serge Teysseres (heretter saksøkte) tomt stod et stort, ca. 100 år gammelt, asketre og et, ca. 50 år gammelt, oretre. Saksøkte kjøpte naboeiendommen Bødkerbukt 4, gnr. 436, bnr. 516 sommeren Saksøkte hadde da en samtale med saksøkerne hvor han uttalte at han ønsket å fjerne de aktuelle trærne. Hvorvidt det på dette tidspunkt ble inngått en bindene avtale om at saksøkte kunne felle trærne er omtvistet mellom partene. På eiendommen til saksøkerne er det tinglyst en servitutt som gir saksøkte rett til å beskjære asketreet slik at det ikke er til sjenanse for noen av eiendommene. Fra skjøtet, tinglyst 7. juli 2005, hitsettes følgende: Tre på tomtegrense mellom gnr. 436, bnr. 43 og gnr. 436, bnr. 516 skal kunne beskjæres etter ønske fra grunneier av gnr. 436, bnr. 516, slik at det ikke er til sjenanse for noen av eiendommene. Saksøkte var ukjent med servitutten da han kjøpte eiendommen i 2006, men ble gjort kjent med skjøtet i forbindelse med samtaler han hadde med saksøkerne sommeren Saksøkte beskjærte asketreet ved et par anledninger, før han i september 2007 fikk faglig hjelp til å felle begge trærne. Saksøkerne anmeldte forholdet til Agder politidistrikt, og har ved stevning datert 12. desember 2007 brakt saken inn for Aust-Agder tingrett med påstand om erstatning. Saksøkte har i rett tid inngitt tilsvar med påstand om frifinnelse, og det er utvekslet flere prosesskriv forut for hovedforhandlingen uten at partene lyktes med å finne en minnelig løsning på saken. Hovedforhandlingen ble avholdt 3. juni 2008 ved Aust-Agder tingrett. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og avga forklaring for retten. Det ble ført fire vitner, gjennomført befaring og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken TVI-AUAG

3 2. Partenes anførsler Saksøkerne har i det vesentlige anført: Det anføres at det ikke foreligger rettslig grunnlag for felling av et asketre og et oretre på saksøkernes eiendom, og at det således forligger ulovlig selvtekt fra saksøktes side. Oretreet stod klart inne på saksøkernes eiendom, og saksøkte hadde således ingen adgang til å felle treet. Med hensyn til asketreet anføres det at eiendomsgrensen deler stammen på treet, og at det meste av stammen ligger på saksøkernes eiendom. Treet var altså ikke sameie mellom eiendommene, men tilhørte saksøkerne fullt ut. At asketreet tilhørte saksøkerne alene fremgår også forutsetningsvis av skjøtet, hvor naboeiendommen er gitt en servitutt med rett til å beskjære treet slik at det ikke er til sjenanse for noen av eiendommene. Med hensyn til asketreet anfører saksøkerne prinsipalt at det foreligger en avtale/servitutt som avskjærer anvendelse av nabolovens regler, jf. samme lov 1, og at saksøkte handlet i strid med servitutten på saksøkernes eiendom. Saksøkte var kjent med den tinglyste servitutten, og servitutten ga saksøkte kun en rett til å beskjære treet, ikke til å felle det. Ved å felle treet handlet saksøkte klart utenfor den rett som følger av servitutten. Saksøkerne bestrider at det ble inngått en muntlig avtale om felling av trærne, og viser til at det er saksøkte som har bevisbyrden for at det ble inngått slik muntlig bindene avtale, jf. uttalelser i RG Subsidiært for asketreet og prinsipalt for oretreet anføres at saksøkte ikke hadde rett til å felle trærne i medhold av naboloven 3, 2 eller 12, idet vilkårene etter bestemmelsene ikke anses oppfylt. I forhold til naboloven 3 var det nødvendig for saksøkerne å ha trærne stående, idet trærne skjermet eiendommen mot vind og innsyn. Trærne hadde videre kulturell og estetisk verdi, og har i tillegg verdi som stedskarakter i sammenheng mellom hus og hage. Eiendommens verdi forringes uten trærne, og felling er også i strid med kommunens reguleringsplaner. Trærne anses heller ikke å ha vært til urimelig eller unødig ulempe for saksøkte, jf naboloven 2, idet saksøkte hadde flere solplasser på eiendommen. Trærne kunne etter dette bli stående uten hinder av nabolovens regler. Det anføres at saksøkte heller ikke i medhold av naboloven 12 hadde rett til å felle trærne. Etter bestemmelsen er det et krav om at trærne skal være til nemnande skade eller ulempe for saksøkte, hvilket ikke var tilfelle i denne saken. Det anføres videre at det ikke er gitt varsel om kutting. Bestemmelsen gjelder videre ikke merketre TVI-AUAG

4 Saksøkerne anfører at det foreligger årsakssammenheng mellom saksøktes uberettigede felling av trærne og tapet som er påført saksøkerne. Erstatningsberegningen må ta utgangspunkt i skadeerstatningsloven 4-1, og saksøkerne skal ha dekket sitt økonomiske tap som tilsvarer trærnes gjenskaffelsesverdi, altså hva det koster å føre opp tilsvarende trær som de opprinnelige. Når det gjelder kostnadene til gjenskaffelse av trærne vises det til rapport fra landskapsarkitekt Askild H. Nilsen hvor det fremgår at totalbeløpet er kr ,-. Saksøkerne anfører at prevensjonshensyn klart taler for at det er gjenskaffelsesverdien som må legges til grunn når erstatning skal utmåles. Saksøkerne har nedlagt slik påstand: 1. Serge Teyssere dømmes til å betale erstatning etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr ,-. 2. Serge Teyssere dømmes til å betale sakens omkostninger med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra og med forfall og til betaling skjer. Saksøkte har i det vesentlige anført: Saksøkte påstår seg frifunnet for det erstatningskrav som er fremmet på grunn av manglende ansvarsgrunnlag, tap og årsakssammenheng. Under enhver omstendighet bestrider saksøkte at tapet er så stort som anført av saksøkerne. Det anføres at saksøkte ikke har handlet i strid med materiell rett. Det anføres prinsipalt at saksøkte hadde eiendomsrett (sameie) til det gamle asketreet på grunn av at kjernen i trestammen ligger midt i grenselinjen mellom eiendommene. Saksøkte eier treet i form av sameie, og har da krav på oppløsning av sameiet. Saksøkte varslet saksøkerne flere ganger om at han ville felle treet, siste gang i et familieselskap i 2007 hvor han satte en frist for når han ville gå i gang. Det vises også til at da saksøkte noe tid etter ervervet av eiendommen klargjorde at han ville felle treet, fikk han tilbakemelding om at dette var i orden for saksøkerne. Saksøkerne ble videre tilbudt ved. Felling av treet var således ingen ansvarsbetinget handling. Med hensyn til servitutten anføres det at det ikke er avtalt noe om eierskap. Dette må ses i lys av at asketreet er sameie. Servitutten regulerer adgangen til å beskjære treet. Det anføres at bestemmelsesretten til beskjæring er tillagt saksøktes eiendom. En utvidet tolkning av ordlyden innebærer også felling av treet. Det anføres videre at selv om servitutten er tinglyst på saksøkernes eiendom innebærer ikke det at man kan avtale seg bort fra naboretten. Servitutten er ikke ment å begrense rettighetene etter naboloven TVI-AUAG

5 Subsidiært for asketreet anføres at saksøkte var berettiget til å felle treet i medhold av naboloven 12. Atter subsidiært og prinsipalt for oretreet anføres det at både asketreet og oretreet var i strid med naboloven 3 og 2. I forhold til naboloven 3 vises det til at trehøydevilkåret etter bestemmelser klart er oppfylt, og videre til at trærne var til særlig ulempe for saksøkte idet trærne tok sol og utsikt fra hans eiendom. Saksøkte anfører at det ikke var nemnande for saksøkerne å beholde trærne. Det vises til at reguleringsplanen ikke har betydning i vurderingen. Videre at trærne verken beskyttet saksøkernes eiendom mot innsyn eller beskyttet uteplassen for vind. Saksøkte anfører videre at så vel oretreet som asketreet var i strid med naboloven 2. Trærne stjal mye sol på saksøktes uteplass, og trærne tok utsikten fra saksøktes stue. Det innebar en risiko å ha det høye asketreet så nær eiendommen. Saksøkte oppfattet asketreet som utrygt, idet greiner lett brakk og betydelig nedfall fra treet kunne tyde på at treet var sykt. Saksøkte viser til at det etter naboloven 2 skal foretas en interesseavveining. Med hensyn til vilkåret om økonomisk tap anføres prinsipalt at trærne uansett var i strid med naboretten. Det er således trær som kunne kreves fjernet, og det foreligger følgelig ikke noe erstatningsberettiget tap. Med hensyn til oretreet anføres det at det ikke foreligger noen totalskade, men i høyden en delskade, idet flere grener på treet fortsatt består. Det foreligger således ikke et gjenopprettelsesbehov. Det anføres videre at asketreet kun hadde en begrenset økonomisk verdi. Subsidiært anføres at saksøkernes eiendom har hatt en verdiøkning ved at trærne er fjernet, idet eiendommen har fått bedre lysforhold og bedre utsikt. Det fremsatte erstatningskrav er uansett ute av enhver rimelig proporsjon. Saksøkte har i denne forbindelse fremlagt et bindende pristilbud for reetablering av trær fra Oveland Planteskole AS. Det vises videre til at det ikke er dokumentert noe direkte tap. Vedrørende eventuell reetablering av trærne vises det til at det må bero på en helhetsvurdering med hensyn til hva som er rimelig og fornuftig reetablering, jf. uttalelsene i Borgarting lagmannsretts dom av 8. november 2006 (LB ). Det vises i denne sammenheng at det blant annet må tas hensyn til at saksøkerne vurderer å flytte fra eiendommen. Forutsatt at retten kommer til at saksøkte hadde eiendomsrett til asketreet i form av sameie, men at saksøkte likevel skal betale erstatning, anføres det at kravet skal dekke den økonomiske interessen i treet, og at man ikke kan kreve reetablering av sameiet TVI-AUAG

6 Saksøkte har nedlagt slik påstand: 1. Serge Teyssere frifinnes 2. Karoline Ringstad Klausen og Bjarte Gjerde dømmes in solidum til å erstatte Serge Teyssere de omkostninger han har hatt i anledning saken, med tillegg av lovens alminnelige forsinkelsesrente (p.t. 12,25% p.a.) fra forfall til betaling finner sted. 5. Rettens bemerkninger: Ansvarsgrunnlaget Saksøkte har anført at man i denne saken står ovenfor et såkalt tilfelle av sameietre vedrørende asketreet, idet midtpunktet i trestammen ligger akkurat på eiendomsgrensen. Saksøkte hadde således rett til å oppheve sameiet ved å felle treet. Retten må dermed først behandle anførselen om det foreligger et sameie. Sameie: Det er ikke omtvistet at deler av treets stamme stod på henholdsvis saksøkernes og saksøktes eiendom. Dette fremgår også av dokumenterte fotografier, og var for øvrig synlig for retten under befaringen på eiendommen. På bakgrunn av bevisførselen, finner imidlertid ikke retten, slik saksøkte har anført, at treet stod plassert i midten av grenselinjen mellom eiendommene vurdert ut fra kjernen i stammen. Slik retten ser det ligger størstedelen av stammen på saksøkernes eiendom, og saksøkerne må således anses som eiere av treet. Dette styrkes etter rettens oppfatning av at servitutten er tinglyst på saksøkernes eiendom, og ved at saksøktes interesse er søkt ivaretatt ved at han er gitt en rett til å beskjære treet. Retten finner etter dette at saksøkte ikke hadde eiendomsrett til treet i kraft av å være sameier, og at denne anførselen fra saksøkte ikke kan føre frem. Muntlig avtale om felling av asketreet og svartortreet: Retten må deretter ta stilling til om saksøkte hadde adgang til å felle trærne på bakgrunn av en muntlig avtale mellom partene. Retten presiserer i denne forbindelse at saksøkte har bevisbyrden for at det forelå en slik muntlig avtale, jf. uttalelsene i RG TVI-AUAG

7 Ifølge saksøktes partsforklaring tok han opp spørsmålet vedrørende felling av trærne i sitt første møte med saksøkerne etter at han overtok eiendommen i juni Karoline Klausen skal i følge saksøkte ha svart at det ikke var noe problem og at de ikke var vanskelige sånn. Saksøkte skal også på et senere tidspunkt ha opplyst at han ville felle trærne og at dette ville skje innen 1. september 2007 uten at saksøkerne hadde innvendinger. Saksøkerne har imidlertid bestridt at det er inngått en muntlig avtale om felling av trærne. Gjerde bekreftet under sin rettslige forklaring at trærne hadde vært et tema i deres første møte med saksøkte, og at saksøkte gav uttrykk for at han ønsket å felle trærne. Ifølge Gjerde gav saksøkerne aldri sin tilslutning til dette, og det ble således aldri inngått noen muntlig avtale om felling. Gjerde viste videre til at saksøkte ved et par andre anledninger har beskjært treet, og at saksøkerne ved ett av tilfellene stoppet to menn som var i ferd med å kappe det ene treet. Saksøkte ble da igjen informert om at treet ikke skulle felles. Gjerde har avslutningsvis forklart at de aktuelle trærne var svært viktige for saksøkerne, og at det således var utenkelig at de gav saksøkte tillatelse til å felle trærne. På bakgrunn av den samlede bevisførselen, kan retten ikke se at saksøkte har oppfylt sin bevisbyrde om at det forelå en muntlig avtale om felling. Retten finner i denne sammenheng også grunn til å vise til at saksøkte beskar treet ved et par anledninger før han gikk til det skritt å felle hele treet. Retten stiller seg i denne forbindelse noe undrende til at saksøkte først kun beskar treet dersom han mente at han hadde rett til, og ønske om, å felle hele treet. Retten finner etter dette at heller ikke saksøktes anførsel om en muntlig avtale om felling av trærne kan føre frem. Servitutten: Nabolovens regler er deklaratoriske, og saksøkte er således i utgangspunktet avtalerettslig bundet av den tinglyste heftelsen på skjøte til saksøkernes eiendom. Fra skjøtet tilhørende eiendommen til saksøkerne hitsettes følgende: Tre på tomtegrense mellom gnr. 436, bnr. 43 og gnr. 436, bnr. 516 skal kunne beskjæres etter ønske fra grunneier av gnr. 436, bnr. 516, slik at det ikke er til sjenanse for noen av eiendommene. På bakgrunn av ordlyden i skjøtet, finner retten det klart at saksøkte har overskredet den rett som følger av servitutten ved å felle asketreet. Ut fra en naturlig språklig fortolkning TVI-AUAG

8 av ordlyden i skjøtet kan beskjæres ikke forstås slik at saksøkte kunne felle hele treet. Retten finner heller ikke at det er ført bevis for at det foreligger andre omstendigheter som gjør en utvidende tolkning av ordlyden naturlig. Retten finner etter dette at servitutten ikke ga saksøkte noen rett til å felle asketreet. Det neste spørsmål retten må ta stilling til er om det foreligger en slik avtale eller særskilt rettsforhold, jf. naboloven 1, som skulle medføre at bestemmelsene i naboloven ikke kommer til anvendelse. Saksøkerne har i denne forbindelse anført at den tinglyste servitutten representerer en slik avtale/rettsforhold som nevnt i 1. Saksøkte har i denne forbindelse anført at forgjengeren til eiendommen ville sikre, og ikke begrense, interessene på saksøktes eiendom da denne eiendommen ble skilt ut som eget bruksnummer. Retten viser til at tidligere eier av eiendommen ikke har avgitt forklaring for retten, og finner på bakgrunn av servituttens ordlyd det uklart hvorvidt det har vært meningen å avtale seg bort fra naborettens regler. På denne bakgrunn finner retten at naboloven må komme supplerende inn. Saksøkte har anført at han var berettiget til å felle asketreet i medhold av naboloven 12. Retten finner grunn til å presisere at naboloven 12 gjelder retten til å kreve fjernet deler av tre som har kommet inn over eiendomsgrensen til naboen. Vilkåret om skade eller ulempe gjelder det som har kommet inn over eiendomsgrensen. At treet i seg selv er til ulempe er ikke tilstrekkelig, om ikke vilkårene for fjerning av treet etter naboloven 3 eller 2 er oppfylt. Retten viser til at saksøkte klart har gått lenger enn å ha fjernet deler av treet som kom inn på hans eiendom. Det retten videre må ta stilling til er om saksøkte var berettiget til å felle treet i medhold av naboloven 3 eller 2. På bakgrunn av asketreet og oretreets nære plassering, samt at de samme anførsler i det vesentlige er gjort gjeldende for begge trærne, finner retten det hensiktsmessig med en samlet behandling av spørsmålet om trærne var i strid med naboloven 3 eller 2. I forhold til naboloven 3 finner retten det klart at avstandsvilkåret er oppfylt i forhold til begge trærne, idet asketreet står i grenselinjen mellom eiendommene og oretreet står kun få centimeter fra grenselinjen. Begge trærne står således nærmere saksøktes have enn tredjeparten av trehøyden, hvilket heller ikke er bestridt av noen av partene. Saksøkte anfører at det ikke var nemnande om å gjera for saksøkerne å beholde trærne, jf. naboloven 3. Trærne lå i utkanten av tomten til saksøkerne og skjermet i liten grad for innsyn, vind og sol. Retten viser til at 3 ikke gir anvisning på noen interesseavveining hvis det først er nemnadne om å gjera å beholde treet. Videre at det ikke skal mye til før TVI-AUAG

9 dette kravet et oppfylt, jf. uttalelsene i Borgarting lagmannsretts dom av 24. september 2001 (LB ) side 4. Retten har ved sin bevisvurdering lagt vekt på at trærne beskyttet saksøkernes eiendom for innsyn, og at trærne i en viss grad skjermet eiendommen for sol og vind. Retten finner videre at trærne hadde en vesentlig kulturell og estetisk verdi for saksøkernes eiendom, idet trærne var gamle og hadde verdi som stedskarakter i sammenheng mellom hus og have. I dette tilfellet må saksøkernes synspunkt sies å være delt av allmennheten. Som beskrevet i rapport fra landskapsarkitekt Askild H. Nilsen er adressen regulert i henhold til plan- og bygningsloven som spesialområde med hensyn til kulturhistorie og antikvarisk verdi. Vegetasjonshenyn er utdypet blant annet i reguleringsbestemmelser datert 4. september 1987 under punkt IV, bestemmelser for spesialområdet; 11 hvor det fremgår at Eldre hageanlegg, markante trær og vegetasjon som knyttes til kulturlandskapsverdiene i området bør forskånes for inngrep. Retten mener at reguleringsbestemmelsene styrker saksøkernes interesse i å beholde trærne. Etter en samlet vurdering er retten kommet til at det i relasjon til naboloven 3 gjelder trær det var nemnande om å gjera for saksøkerne å beholde, og saksøkte var således ikke berettiget til å felle trærne i medhold av naboloven 3. Retten må i det videre ta stilling til om saksøkte var berettiget til å felle trærne i medhold av naboloven 2. Bestemmelsen gir anvisning på en skjønnspreget interesseavveining. Etter denne bestemmelsen må ingen ha, gjera eller setja i verk noko som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Det er tilstrekkelig at ett av lovens alternativer er oppfylt. I dette tilfelle er det klart at alternativet uturvande ikke kommer til anvendelse, idet saksøkerne hadde en saklig interesse i å beholde treet, jf. drøftelsen over. Retten finner at trærne representerte en viss ulempe for saksøkte, men finner ikke at ulempene var urimelige. Det anføres fra saksøkte at asketreet var sykt og svekket på tidspunktet for felling og at det innebar en risiko å ha et slikt stort tre stående nærme huset. Videre anføres det at nedfallet av løv fra treet var betydelig. Retten kan ikke se at rydding av løv fra asketreet i seg selv kan karakteriseres som urimelig. På en slik eiendom må man kunne regne med ulemper som dette. Retten kan videre ikke se at saksøkte på bakgrunn av de dokumenterte fotografier eller gjennom vitneførselen har sannsynliggjort at treet var sykt. Saksøkte anfører videre at trærne skygget for solen og utsikten. Etter bevisførselen legger retten til grunn av det er divergerende oppfatninger om i hvilken grad trærne skygget for solen og utsikten på saksøktes eiendom. På bakgrunn av dokumenterte fotografier og det inntrykk retten fikk under befaringen, finner retten det sannsynliggjort at trærne i en viss TVI-AUAG

10 grad må ha skygget for utsikten fra saksøktes uteplass og stue, og at trærne medførte mindre sollys på saksøktes uteplass. Retten legger imidlertid avgjørende vekt på at saksøkte ved sin selvtektshandling har satt seg i en posisjon hvor det blir vanskelig å påvise at trærne var i strid med naboloven. I denne situasjonen må han ha bevisbyrden for at trærne var lovstridige, en bevisbyrde han gjennom bevisførselen ikke har oppfylt. Ved vurderingen av om ulempene er urimelige, må det foretas en avveining, der også de hensyn som taler til fordel for at trærne skulle blitt stående. Det vises i denne forbindelse til saksøkernes interesser i forbindelse med naboloven 3. Retten kan etter dette ikke se at ulempene, verken isolert eller samlet, overstiger tålegrensen. Saksøkte hadde således ingen rett til å felle trærne i medhold av naboloven 2. Ingen av saksøktes anførsler kan føre frem og det foreligger således ansvarsgrunnlag for erstatning. Erstatningsutmålingen Retten finner det videre klart at det foreligger tilstrekkelig årsakssammenheng mellom saksøktes handlinger og den oppståtte skade på saksøkernes eiendom. Det økonomiske tapet som eventuelt foreligger på saksøkernes hånd som følge av trefellingen, er også helt klart påregnelig. Spørsmålet blir etter dette om saksøkerne er påført et økonomisk tap. Saksøkte har bestridt at det foreligger et økonomisk tap på saksøkernes hånd. Saksøkerne er på sin side av den oppfatning at de er påført et betydelig tap som følge av trefellingen. Utgangspunktet for erstatningsutmålingen er skadeerstatningsloven 4-1, som fastsetter at erstatning for tingskade og annen formuesskade skal dekke skadelidtes økonomiske tap. Som påpekt i Borgarting lagmannsretts dom av 8. november 2008 side 3 gir bestemmelsen ingen direkte anvisning på hva tapet vil utgjøre i en situasjon som den foreliggende, hvor skaden ikke relaterer seg til en økonomisk interesse som kan kvantifiseres objektivt, typisk gjennom en vurdering av omsetningsverdi før og etter skaden. På bakgrunn av bevisførselen finner retten det ikke sannsynliggjort at fellingen av trærne har ført til noen reduksjon av omsetningsverdien av saksøkernes eiendom. Det foreligger således ikke noe direkte økonomisk tap. Det følger imidlertid av den nevnte lagmannsretts avgjørelsen at utgifter til å forhindre, begrense eller avbøte en skade vil kunne kreves erstattet selv om den skadede interesse ikke har økonomisk verdi. Etter rettens syn hadde trærne som ble ødelagt en betydelig ikke økonomisk verdi, ikke bare for saksøkernes eiendom, men for hele området. Det vises i denne forbindelse til det som fremgår av reguleringsplanen for området. Også sett i et slikt perspektiv er det viktig at det gjennom erstatningsutmålingen legges til rette for tiltak som kan bidra til å gjenopprette de skader miljøet er påført TVI-AUAG

11 I praksis vil det ikke la seg gjøre å plante trær av tilsvarende størrelse som de ødelagte trær. Men det vil være mulig å plante trær som delvis kan erstatte de funksjoner de tidligere trær hadde. Jo større trær som plantes, jo større vil utgiftene bli. Når det gjelder utmålingen av erstatningen har saksøkte i forhold til oretreet anført at treet ikke er påført noen totalskade, idet enkelte grener som i dag er ca. tre meter høye ikke er kappet av roten. Det anføres at det således ikke er grunnlag for å erstatte reetablering av nytt tre. Retten finner i tråd med uttalelsene i Borgarting lagmannsretts dom av 8. november 2008 side 4, det ikke nødvendig å ta stilling til om skaden representerer en delskade eller en totalskade, idet lagmannsretten fant begrepsbruken lite egnet som utgangspunkt for erstatningsutmålingen. Saksøkerne anfører at erstatningen skal tilsvare hva det koster å føre opp tilsvarende trær som de opprinnelige trærne. Med hensyn til kostnadene til gjenanskaffelse av trærne vises det til rapport fra landskapsarkitekt Askild Nilsen som angir gjenanskaffelsesverdien til å utgjøre kr ,- inklusive merverdiavgift. Tiltaket innebærer innkjøp, transport, foreberedelse til planting, plantearbeider og fem års faglig ettersyn av en ask Fraxinus excelsior og en svartor Alnus glutinosa, begge trær med stammeomkrets cm. Ut fra en konkret helhetsvurdering, hvor det blant annet er sett hen til trærnes betydning for eiendommen, fremstår dette som uforholdsmessig kostbart. Retten finner i denne forbindelse grunn til å nevne at også vitnet Sivert Svane har beregnet kostnader til gjenanskaffelse av trærne. I henhold til Svanes beregning utgjør gjenanskaffelsesverdien kroner ,50. Svane bekreftet under sin rettslige forklaring at han i vurderingen har tatt høyde for en del uforutsette utgifter som kan oppstå. Retten finner at Svanes beregning gir et lite realistisk bilde av de nødvendige kostnader. Saksøkte har på sin side innhentet et tilbud fra Oveland planteskole som legger til grunn en gjenanskaffelseskostnad på kr ,-. Retten viser til at det i Ovelands tilbud ikke er inkludert utgifter til faglig ettersyn av trærne, samt at trærne som skal importeres har en stammeomkrets på henholdsvis cm og cm. Retten finner at erstatningen bør fastsettes ut fra hva som etter en totalvurdering må anses som nødvendige kostnader til rimelige utbedringstiltak, jf. uttalelsene i Borgarting lagmannsretts dom av 8. november 2008 side 4. I vurderingen er det relevant å legge vekt på trærnes betydning, hva som oppnås ved mulige utbedringstiltak, kostnadene ved slike tiltak og generelle rimelighetsbetraktninger, herunder graden av skyld på skadevolders side. Videre at prevensjonshensyn og rimelighetsbetraktninger tilsier at erstatningsansvaret går lenger jo mer kvalifisert ansvarsgrunnlaget er. Retten finner etter dette at erstatningen skjønnsmessig kan fastsettes til kroner ,-. Ved fastsettelsen av beløpets størrelse har retten lagt avgjørende vekt på trærnes betydning TVI-AUAG

12 for saksøkerne, og at erstatningsbeløpet anses rimelig i forhold til kostnader ved nødvendige utbedringstiltak. Saksomkostninger Saksøkte har med det resultat retten har kommet frem til tapt saken fullstendig. Den tapende part skal som hovedregel dekke motpartens saksomkostninger, jf. tvistemålsloven 172 første ledd. Retten finner ikke at det foreligger forhold som gjør at unntaksregelen i tvistemålsloven 172 annet ledd kommer til anvendelse. Saksøkernes prosessfullmektig har fremlagt en omkostningsoppgave på kr ,- inkl. mva. Saksøktes prosessfullmektig har ikke hatt innvendinger til omkostningsoppgaven. Retten finner ut fra sakens art og omfang at omkostningene er rimelige, og at de har vært nødvendige for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven 176 førte ledd. Retten tar etter dette omkostningsoppgaven til følge. Dommen er på grunn av stor saksmengde før ferien ikke avsagt innen to uker etter hovedforhandlingen, jf. tvistemålsloven 152 tredje punktum. D o m s s l u t n i n g : 1. Serge Teyssere dømmes til, innen 2 to uker fra dommens forkynnelse å betale Karoline Ringstad Klausen og Bjarte Gjerde åttitusen kroner. 2. Serge Teyssere dømmes til å erstatte Karoline Ringstad Klausen og Bjarte Gjerdes saksomkostninger med ,- åttifemtusensekshundreogsju kroner, med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer. Retten hevet Camilla Brekke Dommen kan påankes til lagmannsretten. Anken må erklæres direkte for tingretten innen 1 en måned fra dommen er forkynt TVI-AUAG

13 Ankeerklæringen må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat. Den ankende part kan også henvende seg til rettens kontor og får ankeerklæringen nedtegnet og undertegnet der. Samtidig med ankeerklæringen må den ankende part innbetale ankegebyr, som er 24 ganger rettsgebyret. Dersom hovedforhandlingen varer mer enn en dag, påløper ytterligere gebyr. Dersom anken gjelder en formuesverdi under kroner, kan den ikke fremmes uten samtykke fra lagmannsretten. Søknad om samtykke må i slike tilfeller innsendes samtidig med ankeerklæringen TVI-AUAG