FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD
|
|
- Lise Jansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Servitutter UiO våren 2018 Geir Stenseth
2 Lov um særlege råderettar over framand eigedom 29. november Loven er inndelt i 8 kapitler: Hva loven gjelder; allmenne bruksregler; omskiping og avskiping; avhending og forkjøp; særskilt om bruksrettigheter i skog; rådighetsmisbruk; skjønn og ikraftsettelse.
3 Paragraf 1 første ledd første punktum definerer hva servitutter er: Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett. Det første alternativ: Særlige rettigheter til bruk og utnyttelse av fremmed eiendom, er de såkalte positive servitutter. En rett til positivt å foreta seg noe på den fremmede eiendom.
4 Det andre alternativ: Særlige rettigheter til å forby spesielle utnyttingsmåter av fremmed eiendom, er de såkalte negative servitutter. En rett til å nekte eieren av eiendommen en spesiell utnyttelse av eiendommen. Eksempler på positive servitutter: Veirett; jaktrett; beiterett; skjærgårdsparksavtaler Eksempler på negative servitutter: Bestemmelse om maksimalhøyde på bebyggelse; forbud mot motorisert ferdsel over eiendommen; skjærgårdsparksavtaler
5 Hva loven ikke gjelder, jf. 1 første ledd annet punktum: Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett. Allmenn bruksrett til eiendommen, altså rett til faktiske utnyttelse av eiendommen der ingen faktisk utnyttelsesmåte er igjen for eieren. Loven nevner forpaktning og tomteleie som eksempler.
6 Loven er deklaratorisk 1 annet ledd: Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve. Alternativet avtale er spesielt praktisk viktig for servitutter, fordi disse som oftest nettopp bygger på avtale. Servituttavtalen må derfor først gjennomgås og fortolkes, før vi går til loven for å finne svar på tvistespørsmål. Eksempel på særlige rettsforhold: Hevd se Rt s. 120, avsnitt 37.
7 Lovens annet kapittel: Om allmenne utnyttelsesregler. 2 fastslår hovedregelen om forholdet mellom servitutthaveren og den eiendommen som servitutten hviler på (kalles den tjenende eiendom). «Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre» (kursiv her).
8 Nøyaktig samme begrepsbruk som i naboloven, og i praksis analog med sameieloven. Begge parter skal altså ta tilbørlig hensyn til den annen parts interesser. 2 annet ledd definerer forholdet nærmere: «I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden» (kursiv her).
9 Likt med sameieloven. Sml. også naboretten: I naboretten er prinsippet om at tiden og forholdene skal vektlegges ved rimelighetsvurderingen, uttrykt gjennom at rettspraksis har lagt vekt på den generelle samfunnsutvikling. Prinsippet i 2 annet ledd viser altså at servituttene har en dynamisk karakter. Hvor langt denne dynamikken skal gå, er et utpreget skjønnsspørsmål. Viktigheten av servitutthaverens endrede behov må veies mot de ulemper eieren vil få av en endret bruk.
10 Det klassiske eksempel: En veirett ble påheftet på en tid da det ikke fantes motorisert ferdsel. Gir dette rett til bilkjøring? På bakgrunn av rettspraksis er hovedregelen at for de tilfeller der det opprinnelig var ment kjørevei (da med hest), må dette gi rett til den type kjøring som er vanlig og påregnelig til enhver tid: Rt s Se også et sammenlignbart tilfelle i Rt s. 355, som viser servituttens dynamiske karakter, og den avveiing som må gjøres mellom servitutthaver og eier.
11 Praktisk: Veirett for utskilte eiendommer? Utgangspunkt utskilte parseller kan gis andel i vegrett som tilligger utgangseiendommen. Se Rt s. 120, som viser til Rt s. 20, Rt s. 750 og Rt s Motsatt resultat: Rt s. 695 spørsmål om 36 hytter (mot Rt s. 229 spørsmål om 8 hytter). Vinterbrøyting v. skiløping: RG 2012 s
12 Paragraf 3: «Gjeld det ei utnytting som tilkjem både eigaren og rettshavaren, har ingen av dei nokon førerett framfor den andre. Kan ikkje båe stettast fullt ut, lyt dei minka på bruken etter måten like mykje.» I slike tilfeller skal ingen har større utnyttingsrett enn den andre, og begge må i tilfelle redusere sin bruk like mye. Har et rypeterreng før tålt ubegrenset beskatning, men nå ikke tåler mer enn uttak av 30 ryper, blir det 15 på hver.
13 4 gjelder de såkalte strøkservitutter: «Rett som skal tryggja ein særskild bu- og byggjeskipnad på eit område, ligg til kvar eigedom på området og gjeld i den mon det kan vera til noko nytte for eigedomen» (kursiv her).
14 Særlig om forholdet til plan- og bygningsloven. Rt s. 904 (Gjensidige Lysaker) på s. 907: Bygget er videre oppført i henhold til reguleringsplan. Negative servitutter som hindrer utbygging i samsvar med slik plan, faller bort, uten at det gir grunnlag for noe erstatningskrav fra rettighetshavere i en tilsvarende stilling som ankemotpartene i denne saken.
15 Rt s. 145 (Bortelid): Gjensidigedommen har i ettertid vært kritisert Jeg er kommet til at uttalelsene om bortfall av negative byggeservitutter har fått en for generell utforming og bør modereres. De passer kanskje best på byggeservitutter som har vært mer aktuelle i tidligere tider, men som nå fremstår som lite tilpasset dagens utbyggingsbehov, som strøkservitutter som båndlegger areal til et annet formål enn det reguleringsplanen har, deleforbud i eldre villastrøk og bestemmelser om byggegrenser mv. Opprettholdelse av servitutten innebærer ikke en meningsløs 'ikke-bebyggelse' av området, eller et utilsiktet hinder, slik det var tale om i de eldre dommene jeg har nevnt.
16 Rt s. 362: (Naturbetong) Jeg finner at den helt generelle setningen i Gjensidigedommen om at negative servitutter faller bort i den utstrekning de strider mot bestemmelser i reguleringsplaner, ikke kan opprettholdes. På den annen side kan det ikke være tvilsomt at reguleringsplaner kan medføre at servitutter faller bort. De klareste tilfeller er det gitt eksempler på i Borteliddommen, nemlig hvor det er direkte strid mellom formålene i servitutt og reguleringsbestemmelse, og hvor etterlevelse av servitutten på annen måte vil føre til meningsløs ikke-bruk eller utilsiktede følger. Utover dette er det vanskelig å stille opp noen mer presise retningslinjer. Fulgt opp av: Rt s. 228 om erstatning.
17 Tredje kapittel gjelder omskipning og avskipning. 5 er hovedregelen om omskiping. Første ledd: Eieren av den tjenende eiendom, eller servitutthaveren, kan begge ensidig kreve servitutten endret (for eksempel en veirett flyttes til et annet sted på eiendommen), dersom det endrede, nye, forhold er like godt for motparten som det gamle, og det ellers ikke er noen avgjørende grunn som taler mot omskiping. Den som krever omskiping må dog ta alle kostnadene ved å gjennomføre omskipingen.
18 Unntak i annet ledd: Dersom det er klart at omskipingen er til vinning for begge, kan kostnadene deles. Tredje ledd: «Utan at partane er samde, kan omskiping etter denne paragrafen ikkje gå så langt at retten vert av eit anna slag enn før». Rådsegn 5 s. 19: «I grensetilfelle lyt ein leggja vekt på kor stor omlegging som trengst og kor nærskyldt det nye føremålet er med det tidlegare.»
19 Men etter 6 kan en omskiping gå lenger: «Er det mykje om å gjera for ein part, og vinninga på hans side vert monaleg større enn tapet på hi, kan han få omskiping, jamvel om den nye skipnaden ikkje vert likså god for motparten som den tidlegare. I slike høve skal den som krev omskipinga, svara mellomlag i jord, rettar eller pengar etter avgjerd i skjøn. Mellomlaget må ikkje setjast så lågt at omskipinga vert til skade for motparten.»
20 Etter 6 kan omskipingen forutsetningsvis også skje til et annet slag enn før. Dette følger av lovforarbeidene, som nevnt. Denne fortolkningen følger også av vanlig metode for lovfortolkning: ordlyden i 5 tredje ledd etter denne paragrafen (antitetisk tolkning). Men det skal etter forarbeidene ligge en ytterbegrensning i ordet omskiping i 6:
21 «Ei omlegging til heilt andre slag utnytting eller føremål er ikkje lovleg. Ei gammal brunntuft kunne såleis ikkje brukast til å setja eit kommunalt bedehus på (Rt , jfr. og RG og RG )», Rådsegn 5 s. 19. Om uttrykket «[m]ellomlaget må ikkje setjast så lågt at omskipinga vert til skade for motparten», jfr. nedenfor.
22 Dersom servitutten er klart mer til skade for eieren enn til gagn for servitutthaveren, og misforholdet ikke kan rettes ved omskiping, gir 7 eieren hjemmel for å avløse servitutten. Se eksempel Rt s. 95 (avløsning opphevet). Ved avskipning skal eieren yte vederlag til servitutthaveren, slik at denne ikke bare skal unngå tap ved avløsningen: kompensasjon for økonomisk tap utgjør bare nedre grense for vederlaget.
23 Utmåling etter 6 og 7 tilsvarende naboforhold, jfr. forarbeidene. Rettesnor: ikke først og fremst tapet, men hva som ville ha blitt avtalt. Rådsegn 5 s. 49: «I tilfelle då nyskipnaden løyser ut etter måten store verde, som partane kan vera nokolunde like nære til å nyta godt av, bør skjønet ha høve til å setja mellomlaget større enn skaden «(forts.)
24 (forts.) «Rettesnora for skjønet er difor ikkje fyrst og fremst kor stort tap motparten får av ombytet, men kva ein må gå ut ifrå at partane som kloke og rimelege folk ville koma fram til i fri avtale. I samsvar med dette er det i særskilt stykke sett undergrense for mellomlaget, men ikkje noka over-grense.» At delvis gevinstavleggelse er relevant, kan nå også utledes av Rt s. 228 (kommer tilbake til denne).
25 Kapittel 4 har regler om avhending av servitutt, og forkjøpsrett for eieren av den tjenende eiendom. Paragraf 9 fastsetter hovedregelen om at en servitutt fritt kan omsettes, helt eller delvis. Det er dog den begrensning at avhendelsen ikke må føre til større byrde for den tjenende eiendom enn det rettsgrunnlaget for servitutten gir grunnlag for. (Utslag av den generelle avtalerettslige regel om at ingen kan selge større rett enn han selv har.)
26 Paragraf 9 annet ledd: «Rett som ligg til fast eigedom, må ikkje avhendast utan saman med eigedomen eller ein høveleg del av han. Rett som ikkje har tilknyting til næringsdrift på eigedomen eller ikkje er bunden til bruken av denne på andre måtar, kan likevel avhendast særskilt dersom retten er uturvande eller ulagleg til utnytting saman med eigedomen.» Bestemmelsen gir grunnlag for å skille mellom to former for servitutter: Den ene kalt reell servitutt, den annen kalt personlig servitutt.
27 En reell servitutt kjennetegnes ved at den er knyttet til en egen fast eiendom, som servitutthaveren eier. Den eiendom som servitutten er knyttet til, kalles den herskende eiendom, i motsetning til den eiendommen som servitutten hviler som en heftelse på, den tjenende eiendom. I motsetning til den reelle servitutt, har vi den personlige servitutt, som ikke har noen tilknytning til fast eiendom hos innehaveren.
28 Eksempler: Jaktrett kan ofte være en personlig servitutt: Det er ikke nødvendig å eie noen eiendom for å skaffe seg en jaktrett. Veirett vil ofte være en reell servitutt. Den vil som oftest være uløselig knyttet til den eiendom veien fører frem til. For å finne frem til om vi har å gjøre med reell eller personlig servitutt, må rettsgrunnlaget for servitutten avtale, hevd osv. - undersøkes og fortolkes. Rt s
29 Hovedregelen for reelle servitutter er etter 9 annet ledd at den ikke kan avhendes særskilt, men bare sammen med den herskende eiendom, eller en del av denne. Eksempel: Dersom en beiterett ligger som reell servitutt til en landbrukseiendom, kan beiteretten normalt ikke overdras særskilt. Men dersom det blir solgt en parsell av eiendommen til landbruksformål, kan en forholdsmessig andel av beiteretten følge med. - Unntak gjelder for tilfeller der det er liten tilknytning mellom den herskende eiendom og servitutten, for eksempel vannfall.
30 Hovedregelen for personlige servitutter er derimot at de fritt kan omsettes, jfr. 9 første ledd: Ein rettshavar kan avhenda heile eller noko av retten sin til kven han vil, når det ikkje fører til annan auke i tyngsla enn det elles var høve til. Etter 9 tredje ledd er det dog slik at en servitutt hvis formål er å oppfylle et rent personlig behov («stetta ein reint personleg tiltrong» hos innehaveren, ikke kan avhendes (typisk dersom en med et fysisk handikap har fått rett til å kjøre bil på en vei som ellers er forbeholdt gående).
31 Etter 10 har eieren forkjøpsrett ved avhendelse av servitutt. Forkjøpsretten utøves på de vilkår som følger av lov om løsningsrettigheter, lov av 1994 nr. 64. Forkjøpsretten gjelder ikke for reelle servitutter som selges sammen med den herskende eiendom, eller for servitutter som tilligger et foretak (sistnevnte kalles også bedriftsservitutter ).
32 Kapittel 6 har regler om sanksjoner mot servitutthaverens rådighetsmisbruk. Etter 17 kan han fratas retten til å bruke servitutten, enten for et begrenset tidsrom eller for alltid, dersom han gjentatte ganger og etter advarsler misbruker sin råderett etter servitutten. Servitutthaveren skal dog ha vederlag for den retten han blir fratatt.
33 Paragraf 17 annet ledd: For misbruken kan den skyldige dømast til å svara ei høveleg skadebot, endå om pengeskade ikkje er valda. En spesialregel om erstatning. Eieren av den tjenende eiendom har krav på erstatning fra misbrukeren, også for ikke økonomisk tap. Dette er en ganske spesiell regel i norsk rett. Det er ellers et grunnleggende prinsipp i erstatningsretten at bare det økonomiske tap er erstatningsberettiget. Sml. den tilsvarende vederlagsregel i naboloven.
34 Første og annet ledd i 17 korresponderer altså slik at en misbruker av servitutten som blir fradømt den, i utgangspunktet har krav på vederlag for dette. Men samtidig skal han betale erstatning, evt. også for ikke økonomisk tap. Erstatningen kan da i prinsippet tenkes å gå opp i opp med vederlaget. Rt s. 228: Ved berikelse som følge av misbruk av servitutt, kan det tas hensyn til berikelsen ved utmålingen, slik at deler av gevinsten må avstås.
35 Rt s. 228: (59) Det aktuelle prosjektet er relativt stort, og Naturbetong har hatt en gevinst på prosjektet på 20 millioner kroner... For at erstatningen skal ha den ønskede preventive effekt, er det etter mitt syn naturlig at Naturbetong gir fra seg noe av gevinsten ved prosjektet. (60) Ved fastsettelsen av beløpet er det sentralt at Carling klart er den av naboene som i størst grad er berørt av inngrepet. Jeg finner at erstatningen passende kan settes til 1,5 million kroner. Tilsvarer 7,5 % av totalgevinsten.
Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.
Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:
DetaljerSERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er servitutter? Ordets opprinnelse: servitus Definisjon, jf 1 Partiell (ikke total)
DetaljerSERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM
DetaljerNJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom
NJKF: Servitutter Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom Advokat Per Amund Uldalen, e.post: p.uldalen@haavind.no, www.haavind.no Tema
DetaljerSERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er servitutter? Ordets opprinnelse: servitus Definisjon, jf 1 Partiell (ikke
DetaljerFAST EIENDOMS RETTSFORHOLD
FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger «Sameie» UiO våren 2018 Geir Stenseth Lov om sameige 18. juni 1965 nr. 6. Loven er inndelt i 13 kapitler: Hva loven gjelder, partsforholdet, bruk og utnytting,
DetaljerSletting av gamle heftelser fra grunnboka. med vekt på strøkservitutter. v/registerfører Anne Ingeborg Sogn Øiom
Sletting av gamle heftelser fra grunnboka med vekt på strøkservitutter v/registerfører Anne Ingeborg Sogn Øiom Ny grunnboksutskrift Skiller ikke lenger mellom «Pengeheftelser» og «Servitutter» på grunnboksbladet
DetaljerEn domstol for bedre utnyttelse av eiendom
En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og
DetaljerFAST EIENDOMS RETTSFORHOLD
FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Naborett UiO våren 2018 Geir Stenseth Utgangspunkt: Fri rådighet over egen eiendom, så lenge man holder på innenfor eiendomsgrensene: Rt. 2011 s. 780, avsnitt 60.
DetaljerSameierett 04.03.2014. Eierseksjonssameie ----- Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie
Sameierett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie Fritt sameie (tingsrettslig sameie)
DetaljerNEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER
1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor Oversikt over forelesningens tema 1. RETTIGHETER I FAST EIENDOM - Særlig i forhold til landmålerens oppgaver 2. SERVITUTTER
DetaljerNaborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878):
Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878): Det universelle Herredømme over Tingen i dens Totalitet." En ubetinget,
DetaljerEstate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig
Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Advokat Jarle W. Holstrøm j.holstrom@haavind.no Problemstilling Grunneier og bortfester arealer eierskapet
DetaljerHøyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG
Høyringsnotat Lovavdelinga Juni 2014 Snr. 14/3811 OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring eit utkast til
DetaljerFast eigedoms rettsforhold
Fast eigedoms rettsforhold Våren 2010 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom
DetaljerAvløsning av bruksretter
Avløsning av bruksretter Kristin Lande, Cathrine Liss Hoddevik 1 og Per Kåre Sky 2 Vitenskapelig bedømt (refereed) artikkel Kristin Lande et al.: Elimination of easements KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 145
DetaljerMANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM
MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM 1. MANUDUKSJONENES FORMÅL Eksamensforberedelse Gjennomgang av utvalgte temaer: Servituttloven Hevdsloven Naboloven Sameieloven Manuduksjonene
DetaljerVEIRETT. Begrepets innhold, med vekt på Høyesteretts forståelse. Masteroppgave ved juridisk fakultet Universitetet i Bergen Vår 2012
VEIRETT Begrepets innhold, med vekt på Høyesteretts forståelse Studnr: 156134 Veileder: Ingunn Elise Myklebust Masteroppgave ved juridisk fakultet Universitetet i Bergen Vår 2012 Antall ord: 12 242 Side
DetaljerBonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel
Naboforhold Den generelle regel Den generelle regel om naboforhold Råderetten over egen eiendom har sine rettslige begrensninger. Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang
DetaljerSAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Oversikt Hva sameie er og hvordan det kan oppstå Sameielovens anvendelsesområde Partsforholdet
DetaljerInnhold. Akronymer og forkortelser... 13
Innhold Akronymer og forkortelser... 13 1 Eiendomsrett... 15 1.1 Begrunnelser for eiendomsrett... 15 1.2 Eiendomsrett til fast eiendom i norsk teori... 16 1.3 Erverv av eiendomsrett til fast eiendom...
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene
DetaljerNABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold
NABOFORHOLD En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold Innledning Presentasjon av emnet Sentrale bestemmelser i naboloven Avgrensing mot og sammenheng med andre lover
DetaljerSameie i patenter regler og konsekvenser
Norsk Biotekforum Torsdag 9. oktober 2008 Sameie i patenter regler og konsekvenser Advokat Amund Brede Svendsen BAKGRUNN Sameie kan oppstå ved at to eller flere personer gjør en oppfinnelse sammen og søker
DetaljerErstatning ved bortfall av negative servitutter
Erstatning ved bortfall av negative servitutter Kandidatnummer: 569 Leveringsfrist: 25.11.16 Antall ord: 16591 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Emne og problemstilling... 1 1.2 Bakgrunn for tema...
DetaljerRett til utleie av servitutter
Rett til utleie av servitutter Kandidatnummer: 168 Antall ord: 14 693 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 01.06.2018 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning...
DetaljerHva kan et flertall i et sameie bestemme?
Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Et praktisk spørsmål i sameier er; hvor langt kan flertallet gå i å binde mindretallet? Artikkel av: Øystein Byberg 15. februar 2014-07:45 Lest av 27933 annonse
DetaljerGjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1
Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som
DetaljerNORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 14. november 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-2160-A, (sak nr. 2017/792), sivil sak, anke over dom, Bogstadveien 27 B AS (advokat Øystein Myre Bremset til prøve) mot Axel Schøyen
DetaljerTinglysing - Servitutter. registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal
Tinglysing - Servitutter registerfører Arne Kristian Boiesen registerfører Ola Høydal Disposisjon Hva er en servitutt Tinglysing av servitutter og heftelser Særlig om tinglysing av avtaler/erklæringer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/1400), sivil sak, anke over dom, A (advokat Yngve Andersen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 2. februar 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00218-A, (sak nr. 2014/1400), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Yngve Andersen til prøve) mot C D (advokat Ove Chr. Lyngholt)
DetaljerHva er tomtefeste? Førstelektor Børge Aadland
Hva er tomtefeste? Førstelektor Børge Aadland Innledning Oversikt særlige tinglige rettigheter 1)Bruksrettigheter Totale: Tomtefeste og husleie Partielle: Positive servitutter og negative servitutter 2)
DetaljerKvinnherad kommune 16 AU6.2012. S ksnr. Saksbe. Skjold, 15.08.2012 Vår ref Sak nr. 2492
VESTLY AS Kvinnherad kommune Sektor for samfunnsutvikling v Ingo Bewer Sturla Vik-Vestly y 5470 ROSENDAL Kvinnherad kommune 16 AU6.2012 Håkon Johnsen Skimmeland j U off S ksnr Saksbe Linn Therese Erve
DetaljerFinnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)
NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen
DetaljerRettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur
Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur Advokat Charlotte Heberg Trondal, 26. oktober 2011 Omfang av rettigheter og plikter beror på innholdet i stiftelsesgrunnlaget Hva
DetaljerFORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:
DetaljerHvilke rettigheter må være sikret før en kan få tillatelse etter plan- og bygningsloven? Kort oversikt over pbl kap 27
Hvilke rettigheter må være sikret før en kan få tillatelse etter plan- og bygningsloven? Kort oversikt over pbl kap 27 Sigurd K. Berg jurist /seniorrådgiver Fylkesmannen i Hordaland 1 Utgangspunktet Søker
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Jon Anders Røe Vester-Volhaugvegen 51 7655 Verdal Deres ref: Vår ref: MARHOV 2018/5817 Dato: 05.04.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerFORSLAG TIL ENDRING AV LOV NR. 71 AV 27. JUNI 2008 OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING (PLAN- OG BYGNINGSLOVEN) (PLANDELEN)
Høringsnotat November 2008 FORSLAG TIL ENDRING AV LOV NR. 71 AV 27. JUNI 2008 OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING (PLAN- OG BYGNINGSLOVEN) (PLANDELEN) 1. Innledning I notatet foreslås to endringer i
DetaljerHva kjennetegner rettigheter i fast eiendom
Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom Fornebu 5. desember 2016 Einar Bergsholm Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom? Hva er typisk for rettigheter i fast eiendom? Sett i forhold til andre
DetaljerHevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold.
Hevd Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Når noen i 20 år upåtalt har besittet en ting som sin, da beholder han den for ettertiden uten annen
DetaljerTomtefestelovens regler om regulering av festeavgift
Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede
DetaljerAdvokater nabotvister
Advokater nabotvister Publisert 2013-09-18 23:14 Eiendomsadvokatene på Tjuvholmen - advokater som er spesialister på nabotvister og naborett. Du er velkommen til å kontakte en advokat hos oss dersom du
DetaljerNABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)
NABORETT Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er naborett? Naboloven + gjerdeloven (Falkanger 2005 s. 288-89), men se også vassdragsloven
DetaljerJordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra
Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Registrering av eiendomsrett
DetaljerEndringene i jordloven
Endringene i jordloven FMHEs fagsamling for kommunal landbruksforvaltning 3. okt. 2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Jordloven av 12.05.1995 nr 23 Sist endret, med ikrafttredelse 1/7/2013. Sentrale bestemmelser
DetaljerTINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD
Tingsrett TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD 1 2 Tingsrett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober
DetaljerLars Martin Julseth landbrukssjef i Follo
Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Jordloven Kap. I. Formålet med loven Kap. II. Virkeområdet for loven Kap. III. Landbruksmyndighet i kommune og fylke Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v.
DetaljerStrøkservitutters forhold til offentlige planer, særlig reguleringsplaner. Kandidatnummer: 537 Leveringsfrist: Til sammen ord
Strøkservitutters forhold til offentlige planer, særlig reguleringsplaner Kandidatnummer: 537 Leveringsfrist: 25.04.2009 Til sammen 17 068 ord 23.04.2009 I Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Innledende
DetaljerVillaklausul og ekspropriasjon
Villaklausul og ekspropriasjon Enkelt hovedpunkter Erling Høyte Partner Arntzen de Besche 27.01.2015 VILLAKLAUSUL HVA ER NÅ DET? Veldig vanlig i Oslo-regionen i perioden 1880 1930 Formålet var å sikre
DetaljerErstatning ved krenkelse av negative servitutter
Erstatning ved krenkelse av negative servitutter Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 630 Leveringsfrist: 26.04.2011 ( * regelverk for masteroppgave på: www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jur5030/reglement/vedlegg_emnebeskrivelse_masteroppg
DetaljerLast ned Opphør av servitutter - Endre Stavang. Last ned
Last ned Opphør av servitutter - Endre Stavang Last ned Forfatter: Endre Stavang ISBN: 9788202308162 Antall sider: 210 Format: PDF Filstørrelse:17.81 Mb En servitutt er enkelt sagt en rett til delvis å
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1436), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00369-A, (sak nr. 2010/1436), sivil sak, anke over dom, Odd Axel Carling (advokat Håvard Wiker til prøve) mot AS Naturbetong (advokat
DetaljerFylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø
Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø Utmarksbruk Dagfinn Kleveland Jordskiftedommer Finnmark jordskifterett Tema Et utgangspunkt Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Jordskiftedomstolen -
DetaljerDen overordnede problemstillingen er om Hans kan føre opp tomannsboligen nedenfor Martes eiendom.
Tingsrett - Høst 2011 Besvarelsen er kommentert av: Gunnar Eriksen, Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet - Universitetet i Tromsø Skrevet av: Jim Kenneth Finstad Tvistens parter er Marte Kirkerud
DetaljerDel I. Praktikum- hevd
Del I Praktikum- hevd Oppgåva reiser sentrale problemstillingar innanfor hevd. Temaet er handsama i Falkanger og Falkanger (2013) på s. 323-367, og har vore tema for førelesing og arbeidsgruppeoppgåve.
DetaljerJordskifte. Øystein J. Bjerva UIO JUS Ø Bjerva. Jordskifte 1
Jordskifte Øystein J. Bjerva UIO JUS5251 10.10.2019 1 Disposisjon Kort innledning om jordskifteretten Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske eksempler Vilkår for jordskifte Skjønn holdt av jordskifteretten
DetaljerGRUNNBOKA HAR IKKJE FULLT TRUVERDE
ANSVAR FOR TINGLYSINGSFEIL Advokat Borgar Høgetveit Berg Eiendomsrettsseminaret, Statens Kartverk, 8. september 2016 1 GRUNNBOKA HAR IKKJE FULLT TRUVERDE Hovudføremålet med tinglysing er å gje vern mot
DetaljerSTIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser
STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser v/avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen og seniorrådgiver Liv Tystad Eiendomsrettsseminaret, Sundvollen Hotel, 6. september 2012 Hovedregelen på
DetaljerTrær, busk og hekk til sjenanse for nabo
Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo En av de mest vanlige nabotvistene er trær, busk og hekk i nabogrensa, til sjenanse for naboen. Av adv.flm. Morten Stenheim morten@advokatsylte.no Fritt frem på
DetaljerMønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017
Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Sakens parter er Edvard og Aleksander og de han har avtale med. Spørsmål 1 Den overordnede problemstillingen er om
DetaljerAvtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning.
Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning. Kartverkets eiendomsrettsseminar 6. 7. september 2017 Fagdirektør
DetaljerTrærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»
Trærnes juridiske stilling i Norge Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist» Hvilke lover er relevante? (Naturvernloven opphevet) Naturmangfoldloven Kulturminneloven
DetaljerDisposisjon. Verdsettelse ved ekspropriasjon
Verdsettelse ved ekspropriasjon NITO Takst lørdag 19.november 2016 Adv. Svein Aalling Disposisjon Kort om ekspropriasjonsjussen, forskjell mellom verdsetting i vanlig takst og ved ekspropriasjon, med særlig
DetaljerEkspropriasjon av negative servitutter
Ekspropriasjon av negative servitutter Særlig om erstatningsutmålingen Kandidatnummer: 627 Leveringsfrist: 25.04.2017 kl. 12:00 Antall ord: 17 863 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn...
DetaljerSau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad
Juss i utmarka Sau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad Tema i dag Litt historie Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Bandtvang 2/3/2019 Sæmund Stokstad 2 Litt historie Ei gamal
DetaljerOm ny delingsbestemmelse etter jordloven
Om ny delingsbestemmelse etter jordloven Fagsamling om jordloven i Stavanger 26.11.13 v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin En mer liberal delingsbestemmelse Utgangspunktet skal nå være at deling kan tillates
DetaljerVi viser til ovennevnte sak, mottatt av Fylkesmannen den 09.02.2016.
Saksbehandler, innvalgstelefon Marianne Sandvik, 55 57 21 04 Vår dato 23.02.2016 Deres dato 09.02.2016 Vår referanse 2016/2050 423.1 Deres referanse 14/5705 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ Askøy
DetaljerVIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.
Varsel: Kantklipping av kommunale vegar og plassar. Det vil foregå kantklipping frå 4. Juli og utover sommaren. VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.
DetaljerHovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1
Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)
DetaljerHøringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.
Kommunal- og regionaldepartementet Høringsutkast (2006-2007) Om lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. 1 Innholdet i høringsforslaget I høringsdokumentet foreslås
DetaljerForholdet mellom servitutter og offentlige reguleringsplaner
Forholdet mellom servitutter og offentlige reguleringsplaner Kan offentlig reguleringsplan i seg selv føre til bortfall av servitutter? Kandidatnummer: 198058 Veileder: Ernst Nordtveit Antall ord: 14 073
DetaljerForskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning.
Landbruks- og matdepartementet Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning. Fastsett ved kgl.res. av 22. juni 1984 med heimel i lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende
DetaljerSAMLA SAKSFRAMSTILLING
Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN
DetaljerJordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging
Jordskifte Jordskifte Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging 1 Jordskifte Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske
DetaljerRETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER
RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER 3.1. LOVFORARBEIDER A. Innledning Hva er lovforarbeider?
DetaljerDel I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15
Innhald Innhald 7 Føreord......................................................... 5 Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15 1 Emnet........................................................
DetaljerTomtefesteloven enkelte emner
Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett
DetaljerKommunal geomatikkonferanse 2017 Forholdet mellom det offentlig- og det privatrettslige ved plan og byggesaksbehandling
Kongsberg Planbeskrivelse 5 Konsekvensutredninger Eksisterende hytter De fleste eksisterende hytter i planområdet har en klausul som sier at det "ved utparsellering av tomter i nabolaget skal sikres
DetaljerFORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Dato: 13.08.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 21.08.12 Saknr.
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 42/ Kommunestyret 38/
TYDAL KOMMUNE Arkiv: 611 Arkivsaksnr: 2017/389-1 Saksbehandler: John H. Evjen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 42/17 15.05.2017 Kommunestyret 38/17 22.06.2017 Salg av landbruksarealer
DetaljerNORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG
g NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Dykkar ref.: 200601576-ITSA Vår ref.: JPL Dato: 26. oktober 2006 ENDRING I FORSKRIFT OM SETER OG TILLEGGSJORD I
DetaljerFokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet
Fokus på det juridiske grunnlaget for restriksjoner nedbørfeltet 28. mars 2011 Sebastian Heyerdahl Seksjon for mattrygghet, HK Utgangspunktet Drikkevannsforskriften 14: Vannkilde og vannbehandling «Eier
DetaljerEkspropriasjon. Hensyn, vilkår og grunnbegrep. 22. mars 2017
Ekspropriasjon Hensyn, vilkår og grunnbegrep 22. mars 2017 2 Opplegget Kva er ekspropriasjon? Litt om hensyna bak reglane Vilkår for ekspropriasjon Erstatningsutmålinga Spesiell ekspropriasjonsrett Grensa
DetaljerLOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
LOV 2012-06-22 nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane DATO: LOV-2012-06-22-44 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8 IKRAFTTREDELSE:
DetaljerERFARINGER MED SKJØNN VED JORDSKIFTERETTEN. Skjønn for jordskifterettene. Eksempler. Disposisjon:
ERFARINGER MED SKJØNN VED EN Disposisjon: Skjønn for jordskifterettene Eksempler (kombinert jordskifte/skjønn v. off. grunnerverv & privat vei) Trond Berge Foredrag: ERFARINGAR MED SKJØNN Sør-Rogaland
DetaljerLov å lære fagartikkel 8. KRAV OG PARTSBEGREPET Av Oddmund Roalkvam, fagfellevurdert av Olav Bruflot
Lov å lære fagartikkel 8 KRAV OG PARTSBEGREPET Av Oddmund Roalkvam, fagfellevurdert av Olav Bruflot Kven som kan krevje sak I 1-5 i den nye jordskiftelova går det fram kven som kan krevje sak for jordskifteretten.
DetaljerAvhendelse av deler av veirett ved utparsellering
Det juridiske fakultet Avhendelse av deler av veirett ved utparsellering Drøftelse av herskende eiendoms avhendelsesadgang etter servituttlova 9 ved avhendelse av veirettigheter til fradelt tomt. Marte
DetaljerJordskifte. Øystein J. Bjerva UIO JUS
Jordskifte Øystein J. Bjerva UIO JUS5251 26.10.2017 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon Kort innledning om jordskifteretten Virkemidler i jordskifteloven
DetaljerTil: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:
Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt
DetaljerStrøksservitutters betydning for fortettingsprosjekter Utfordringer og endringsforslag Helén E. Elvestad
Strøksservitutters betydning for fortettingsprosjekter Utfordringer og endringsforslag Helén E. Elvestad 15.01.19 Strøksservitutters betydning for fortettingsprosjekter Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerOmorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak
V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av
DetaljerAVTALE OM KJØP AV FAST EIENDOM
AVTALE OM KJØP AV FAST EIENDOM Selger Eier av gnr. 37 bnr. 188, Guoika, ved Tana bru: Martha Solveig Tapio, fnr:190950 42611. Kjøper Tana kommune, Rådhusveien 24, 9845 TANA, Org.nr. 943505527 Eiendom Deler
DetaljerJordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie
Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik
DetaljerMaster i rettsvitenskap UiO Ingeniør HIB-BIH
C V Navn : Halldor Havsgård Født : 1960 Språk : Norsk, engelsk Utdanning : 2009-2014 Master i rettsvitenskap UiO 1979-1981 Ingeniør HIB-BIH Erfaring som jurist : 2014 - Jurist / reg. rettshjelper eget
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING
LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 093/002 Fradeling av hyttetomt - Klage Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/1856-21 Arkivkode: GBNR 093/002 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato
DetaljerJordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom gbnr 12/98 med driftsbygninger
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/2171-0 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.08.2016 Jordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom
DetaljerGrunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger.
Grunneieravtaler, ekspropriasjon, klausulering og krav om betaling for vannuttak. Juridiske betraktninger. Av advokat Guttorm Jakobsen, Advokatfirmaet Haavind AS Grunneieravtaler Med grunneieravtaler forstår
Detaljer