Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H)"

Transkript

1 NOTAT TIL FRA Finnmarkseiendommen ved adv Aagesen Advokat Kristin Bjella (H) DATO 11. november 2016 VURDERING AV ANKE 1 Innledning Utmarksdomstolen har 21. oktober 2016 avsagt dom i sak mellom Finnmarkseiendommen (Fefo) og Magnhild Reisænen om rettigheter til hyttetomt, multemyr og rett til motorferdsel fram til multemyra. Utmarksdomstolen kom til at Reisænen hadde ervervet en særlig bruksrett til den tomten der hun i dag har oppført hytte i hht festekontrakt, og at hun har en særlig rett til motorferdsel fram til multemyr i forbindelse med multeplukking. Fefo ønsker en rettslig vurdering av om det er rettslig grunnlag for å anke dommen om bruksrett til tomt for hytte. Dersom det er rettslig grunnlag for å anke, er spørsmålet om saken kan ha prinsipiell betydning og dermed gi presedens for andre saker, og om det tilsier at dommen for dette punktet bør ankes. Vår vurdering i det følgende bygger på utmarksdomstolens og Finnmarkskommisjonens omtale av sakens faktum og bakgrunn. 2 Finnmarkskommisjonens vurdering og utmarksdomstolens dom 2.1 Kort om sakens bakgrunn Saken gjaldt krav om eiendomsrett eller bruksrett til gnr 19 bnr 1 fnr 1 ved Tønnevannsmyra ved Øvre Flintelva i Vadsø kommune. Magnhild Reisænen, som fremmet kravet, har bygd en hytte på eiendommen i henhold til festekontrakt om punktfeste inngått i Rett til punktfeste innebærer etter alminnelig forståelse at fester disponerer ca 1 daa rundt hytta. Formålet med festekontrakten er hytte til bruk for næringsformål. Spørsmålet i saken var om Reisænen hadde hevdet eiendomsrett til eiendommen hytta står på, eller, dersom det ikke var grunnlag for hevd av eiendomsrett, om det er hevdet bruksrett til eiendommen. Reisænen hadde også fremmet krav om eiendomsrett eller i alle fall bruksrett til multemyr og rett til ferdsel med motorkjøretøy fram til denne myra. Reisænens familie hadde plukket multer på myra så å si sammenhengende hvert år siden ca 1920 for næringsformål, og hadde teltet eller overnattet i en gamme ved myra de ukene om høsten som

2 Side 2 av 8 de plukket multer. Dette pågikk fram til de fikk festekontrakt i 1987 og kunne føre opp en enkel hytte for multeplukking som næringsformål. Både Finnmarkskommisjonen og utmarksdomstolen legger til grunn at den relevante hevdsperioden går fram til det ble inngått festekontrakt i Spørsmålet var om vilkårene for hevd var oppfylt da festekontrakten ble inngått og før hytta ble oppført. Finnmarkskommisjonen ga ikke Reisænen medhold i at det var hevdet eiendomsrett til grunnen for hytta, men kom til at det var hevdet bruksrett til denne og at dette innebar rett til å ha hytte på eiendommen. Kommisjonen kom videre til at det var hevdet bruksrett til multemyra, og rett til ferdsel med motorkjøretøy fram til myra. Utmarksdomstolen var enig i at det var hevdet bruksrett til hytteeiendommen, men ikke til multemyra. Domstolen kom videre til at det var ervervet rett til ferdsel fram til myra. 2.2 Nærmere om Finnmarkskommisjonens vurdering Finnmarkskommisjonen vurderte først om Reisænen hadde rettslig grunnlag for å ha hevdet eiendomsrett til hyttetomt, og kom til at bruken ikke hadde vært eksklusiv eller så dominerende at det kunne gi grunnlag for eiendomsrett. Andres bruk tilsa etter kommisjonens syn at hevderens bruk ikke ga grunnlag for eiendomsrett. Kommisjonens begrunnelse for at det var hevdet bruksrett, er at det fram til festeavtalen ble inngått var utøvd en så omfattende bruk at det ga grunnlag for dette. Det ble lagt til grunn at bruken hadde vært i strid med rett til telting i medhold av friluftsloven, og at vilkåret om at bruken ikke må ha vært rettmessig var oppfylt med det. Når det gjelder innholdet av bruksretten, legger kommisjonen til grunn at den gir rett til å ha stående hytte på teltplassen. Kommisjonen uttaler om dette: Innholdet i bruksretten vil som utgangspunkt bero på den bruken som ligger til grunn for rettighetservervet. Familien har brukt plassen som fast tilholdssted i forbindelse med multeplukking i alle fall siden 1920-tallet, og har med dette en lang og nær tilknytning til stedet. Tilknytningen er fra 1987 manifestert ved opprettelsen av festetomta og oppføringen av hytta. Innholdet i tinglige rettigheter skal kunne utvikles i tråd med «tida og tilhøva». At boformen har endret seg fra at familien først bodde under hestevogna og en presenning, til senere å bruke telt, og i dag ha en liten hytte der, samsvarer med en naturlig utvikling etter «tida og tilhøva». 2.3 Utmarksdomstolens dom Utmarksdomstolen sluttet seg i all hovedsak til Finnmarkskommisjonen vurderinger. Domstolen legger til grunn at det fram til festekontrakten ble inngått forelå en..langvarig, sammenhengende og til dels eksklusiv bruk av et sterkt avgrenset område, der hytta nå står, som boplass i forbindelse med bærplukking helt fra rundt De har hovedsakelig hatt sin leirplass i elvedalen ved området der hytta står.

3 Side 3 av 8 Domstolen kom til at Reisænen hadde hevdet en bruksrett som gir selvstendig festerett til hyttetomt ved Tønnevannsmyra. Domstolen gir uttrykk for at den har vært i tvil mht spørsmålet om bruksutøvelsen har vært av en slik karakter at den gir Reisænen en selvstendig festerett til hyttetomt. Det vises til at bruken har vært i samsvar med annen sedvanlig bruk i området, der familier hadde tradisjonelle områder de brukte. Slik vi forstår domstolens begrunnelse, synes det å være lagt avgjørende vekt på at Reisænens familie har vært de som har brukt området i størst grad men med forbehold for reindriftas bruk under vår og høstflyttinger, og retten har lagt avgjørende vekt på dette. 3 Vurdering av rettslig grunnlag for anke 3.1 Hevd av bruksrett Generelt Vilkårene for brukshevd er i hovedsak de samme som for eiendomshevd, men med noen særvilkår. Kravene til hevdstid, god tro og bruk i strid med rettmessig bruk er de samme. Dersom ikke bruken viser seg ved en fast tilstelning, er hevdstiden 50 år Krav til hevdstid Det er lagt til grunn som et faktum at familien har teltet eller på annen måte overnattet i det aktuelle området sammenhengende i over 50 år. Kravet til hevdstid for bruksrett uten at bruken har vist seg ved fast tilstelning er dermed i utgangspunktet oppfylt Krav til bruken av eiendommen og god tro Utmarksdomstolen uttrykker at den har vært i tvil om bruken tilfredsstiller lovens krav til hevd. Det er etter vårt syn gode grunner for slik tvil. Domstolen har som nevnt over kommet til at Reisænen har hevdet et selvstendig festerett til hyttetomt. Denne retten er hevdet med grunnlag i en bruk av et område til teltplass over noen uker om høsten. Det er på det rene at det ikke er tale om eksklusiv bruk. Det synes som om reindriften brukte området vel så mye om vår og høst, men det er det ikke lagt vekt på. Slik vi forstår det, brukte ikke familien den samme leirplassen hvert år eller hele tiden når de var der, men flyttet litt rundt, og brukte også en gamme i nærheten. Dette peker i retning av at bruken ikke var bofast ett sted, men vekslende innenfor et større område. Dette taler mot rett til å hevde et særskilt areal for rett til oppføring av hytte. Selv om det legges til grunn at familien var de eneste som brukte den samme leirplassen under multeplukkingen om høsten, er det videre tale om bruk i en svært begrenset periode av året. Familien har ikke brukt leirplassen eller området andre deler av året, etter det vi forstår. Ut over de nevnte ukene om høsten kunne mao andre fritt bruke leirplassen. Det er etter vårt syn vanskelig å se hvordan en slik tidsmessig begrenset bruk hvert år kan gi grunnlag for en helårs og eksklusiv festerett for hyttetomt til samme område. Den naturlige konklusjon til en vurdering av brukstiden og

4 Side 4 av 8 bruksmåten i denne saken ville vært at det var hevdet en rett til å bruke leirplassen for de aktuelle ukene til multeplukking, men ikke til en helårs festerett for annet formål. Når hevd er fullført, får hevderen rett i samsvar med sin gode tro og den råderetten han har utøvd, jf hevdsloven 1 første ledd. Innholdet av den hevdede bruksretten må fastlegges etter bruken og den gode troen hevderen var i (jf også Berg, Hevd, s 360). Det er neppe tvil om at Reisænens familien har ment at de hadde rett til å ha leirplass i området i forbindelse med multeplukking, og at de dermed var i god tro mht dette. Men Utmarksdomstolen legger til grunn at da festekontrakten ble inngått i 1987, hadde familien hevdet en festerett for hytte, ikke bare en rett til å bruke området til leirplass. Domstolens konklusjon innebærer at familien kunne ha oppført hytta som står der i dag uten tillatelse, og uten festekontrakt. Det er imidlertid på det rene at de ikke gjorde dette tvert om mente de selv at det var nødvendig å søke om det. Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at Reisænen selv ikke mente de hadde rett til å oppføre noen hytte, bare til å bruke leirplassen som de alltid hadde gjort. Begrunnelsen for å søke om å få føre opp en hytte var ikke at de mente å ha rett til dette, men at de hadde behov for det fordi det var slitsomt å overnatte ute når de ble eldre (jf sitat i Finnmarkskommisjonens rapports s 189). Det er på denne bakgrunn vanskelig å forstå domstolens konklusjon om at den rett som er ervervet er en festerett til hytte når det ikke kan ses å være grunnlag for å hevde at Reisænen selv har ment å ha rett til dette. Kravet til god tro kan ikke være oppfylt for annet enn den bruken de selv mente var berettiget, nemlig rett til å bruke leirplassen til telting mv i den aktuelle perioden av året som det var nødvendig av hensyn til multeplukkingen. Slik vi ser det, blander retten her sammen spørsmålet om hvilken bruksrett som er ervervet ved inngåelsen av festekontrakten, og hvordan en hevdet og etablert bruksrett (servitutt) skal forstås i dag. Det siste er en annen vurdering enn vurderingen av om vilkårene for hevd er oppfylt for den bruken som faktisk er utøvd. Vi kommer tilbake til dette under. Etter vårt syn kan det vanskelig konkluderes med at kravene til brukens omfang og kravene til god tro kan være oppfylt for å hevde en bruksrett til festetomt for helårshytte Rettmessig bruk hevdes ikke Det følger av hevdsloven 5 at den som har en rett til å sitte med tingen, ikke kan hevde rett til den. Hevd kan i så fall bare skje dersom bruken har gått ut over den retten brukeren hadde. Både Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen legger til grunn at familiens bruk har vært i strid med friluftsloven, og dermed gått ut over en rettmessig bruk. Vi har vanskelig for å se at dette kan være riktig. Bruken som skal vurderes, løper fra ca Søknaden om å få oppføre en hytte ble først avslått i Med dette avslaget må i det i alle fall være klart at de ikke kunne være i god tro etter dette om rett til å oppføre hytte. Dette tilsier at hevdstiden må vurderes fram til 1974, ikke Spørsmålet

5 Side 5 av 8 er følgelig om bruken har gått ut over det rettmessige i denne tiden. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å hevde dette. For det første synes retten å ha oversett at friluftsloven ble vedtatt i Domstolens vektlegging av hva som var rettmessig telting og overnatting ute etter denne loven kan derfor ikke være relevant for annet enn perioden etter at loven trådte i kraft samme år. Perioden fra tilfredsstiller ikke alminnelig hevdstid på 20 år, og ettersom hevdstiden her er 50 år, hjelper det heller ikke om man regner hevdsperioden fram til festekontrakten ble inngått i 1987, slik retten legger til grunn. Men for det andre og uansett forståelsen av friluftsloven, har rettsoppfatningen i Finnmark etter det vi forstår vært slik at alle hadde rett til å slå leir i utmark og fjellområder uten hinder av friluftslov eller andre begrensninger. Reisænen-familiens bruk av det aktuelle området til leirplass har ikke vært i strid med den retten befolkningen i Finnmark har utøvd i utmark ved fiske, jakt og multeplukking, og bruk av leirplasser i forbindelse med dette, uansett om bruken var til næringsformål eller ikke. Dersom dette kan legges til grunn som faktum, vil det heller ikke være grunnlag for å hevde retten til den bruken som har vært utøvd. Rettmessig bruk kan ikke hevdes, og dette stenger for hevd i dette tilfelle Oppsummering Som det vil fremgå over, mener vi det er vanskelig å se at det er grunnlag for å hevde en slik bruksrett som Utmarksdomstolen er kommet til i denne saken. Hverken kravene til bruken, hevderens gode tro eller vilkåret om at rettmessig bruk ikke kan hevdes synes å være oppfylt. Etter vårt syn gir dette følgelig grunnlag for å anke dommen. Den rett som her kan være hevdet, er etter vårt syn en rett til å ha leirplass ved multemyra i bærperioden. Den retten kan det imidlertid være grunnlag for å si er etablert ved hevd. 3.2 Subisidiært: Endring av bruksrett til festerett fra telting til næringsformål til hytte til fritidsformål Dersom det legges til grunn at det er hevdet en rett til å bruke leirplassen til telting og annen enkel overnatting, i samsvar med den bruken som faktisk ble utøvd fram til hytta ble oppført, er spørsmålet om denne retten i dag kan omdannes til en festerett til å ha oppført en hytte. Som nevnt over synes domstolen å vurdere dette som at det faktisk var ervervet en festerett til hytte da festekontrakten ble inngått. Dette kan etter vårt syn ikke være rett, dels fordi det ikke er i samsvar med den utøvde bruken, og heller ikke i samsvar med den rettsoppfatning hevderen hadde, jf over. Spørsmålet blir da om det er grunnlag for å tolke retten slik at den nå må utvides eller omdannes fra rett til leirplass til en festerett for hytte. En bruksrett etablert ved hevd er en servitutt, som dermed reguleres av servituttlovens bestemmelser. Når det gjelder tolkningen av innholdet i bruksretten, kan det vises til dom inntatt i Rt 2015 s 120. Her vurderte Høyesterett om en hevdet veirett kunne gi grunnlag for veirett også til

6 Side 6 av 8 utparsellerte eiendommer, og la til grunn at servituttloven kom til anvendelse på tolkningen av innholdet i en hevdet rett. Høyesterett siterte fra forarbeidene (Sivilovboktutvalet Rådsegn 5): I varige rettshøve er det vanskeleg å vite på førehand korleis tilhøva kan komme til å snu seg. Retten lyt gjerne tolkast så at båe partar i rimeleg mon får lempe seg etter kvarandre og finne seg i omskifte som tida og tilhøva fører med seg. - Etter tilrådinga bør dette og gjelde rettar med heimel i hevd.» Høyesterett kommenterte dette slik (avsnitt 27): Disse uttalelsene viser at bruksrettens innhold - uavhengig av stiftelsesgrunnlag -vil måtte fastlegges både på grunnlag av tidligere bruksutøvelse og på grunnlag av behovet for en tidsmessig tilpasning. Spørsmålet er så om en rett til leirplass for multeplukking gir grunnlag for en tidsmessig tilpasning som gir rett til festerett til hytte, og uten det opprinnelige næringsformål. Servituttloven regulerer ikke festeforhold, og en servitutt kan heller ikke omdannes til et festeforhold i medhold av servituttloven (LA ). Lovens angivelse av vurderingstema og grenser for tolking av brukens innhold er imidlertid relevant også om man legger til grunn at loven ikke kommer direkte til anvendelse. Servituttloven 2 lyder slik: «Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre. I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden.» Bestemmelsen gir anvising på en bred vurdering. Når det gjelder momentet «tida og tilhøva» er dette gitt slik generell omtale i Falkanger, Tingsrett (2016) på side 214: «Tankegangen er at rådigheten ikke skal fikseres en gang for alle: «med den avgrensning som følgjer av fyrste stykket, skal både rettshavaren og grunneigaren ha frie hender til å gjere seg nytte av dei tekniske og andre framsteg som tida og tilhøva fører med seg».» Dersom en går utover rammen for endring etter servituttloven 5 om omdanning av servitutt, vil en heller ikke være rom for dette via tolkning av servitutten. Selv om vurderingen er konkret kan avgjørelsen i LA tjene som illustrasjon på dette. Servitutten gjaldt rett til «å legge til» med båt for flere rettighetshavere. Spørsmålet var om dette ga krav på etablering av egen brygge. Lagmannsretten uttalte: «Lagmannsretten betviler ikke at Nilsen har et betydelig behov for bryggeplass for å kunne utnytte bnr. 15 som hyttetomt. En bryggeplass vil trolig være vesentlig for tomtas verdi, og vil kanskje være en betingelse for byggetillatelse. Dette kan likevel ikke få betydning for

7 Side 7 av 8 rettighetens innhold når slik bruk etter sin karakter vurderes å ligge klart utenfor rammen av den etablerte servitutten. Nilsen er i tilfelle henvist til å søke å løse saken på annen måte, eksempelvis ved avtale eller oreigning.» En annen og mer relevant dom i vår sammenheng er Agder lagmannsretts overskjønn, jf LA , som gjaldt omskiping av servitutter. Saken gjaldt gamle stølsrettigheter i Valle i Setesdal. I overskjønnet kom lagmannsretten til at vilkårene for omskiping etter servituttloven 5 eller 6 ikke var oppfylt. Det lå utenfor rammen av reglene for omskiping å endre en rettighet til å bo i tre seterbuer tilhørende en annen eiendom i forbindelse med stølsdriften om sommeren til å gjelde eksklusiv tidsubegrenset bruksrett til en av seterbuene. Alle seterbuene var mer eller mindre forfalne, og stølsdriften var nedlagt for over 50 år siden. Kravet om omskiping ville i realiteten innebåret at parten fikk en livsvarig rett til å ha hytte på fremmed grunn. Som vi ser, var saksforholdet ganske relevant til vår sak. Her kom lagmannsretten til at det ikke kunne være grunnlag for å endre den etablerte bruksretten fra en begrenset rett til seterbu til en livsvarig rett til å ha hytte. Saken gjaldt som nevnt omskiping, og ikke en tolkning av innholdet av den opprinnelige bruksretten i medhold av 2. Men når det ligger utenfor retten å kunne kreve omskiping etter 5, kan det heller ikke være grunnlag for å tolke den opprinnelige retten utvidende slik at den anses å omfatte det samme som ved krav om omskiping. Vår konklusjon til dette punkt er følgelig at det heller ikke kunne være grunnlag for å tolke bruksretten til en leirplass noen uker i året til å endres etter tida og tilhøva slik at det skulle gi rett til en helårs festerett for oppføring av hytte. 4 Sakens prinsipielle betydning avsluttende merknader Utmarksdomstolen er kommet til at bruk av et område til telting i noen uker hvert år gjennom 50 år for næringsformål gir grunnlag for erverv av rett til å oppføre en hytte. Tilpasning til endrede behov og livsmønster tilsier videre ifølge dommen at retten ikke er begrenset til å ha hytte til næringsformål. Hytta kan følgelig brukes til alminnelig fritidsformål. Det er ikke lagt noen begrensninger i hvem som har rett til å eie festeretten, og det må som utgangspunkt legges til grunn at den er omsettelig. Dommen sier ikke noe om hva slags hytte som kan oppføres på tomten. Festekontrakten gir rett til å ha stående en hytte på ca 15 m2. Dersom det først er konstatert at festeren har rett til å ha en hytte stående, og at bruken ikke skal være begrenset til å gi ly for næringsformål, dvs bærplukking, er det nærliggende å anta at festeren vil få medhold i at de også må ha rett til å oppruste hytta «etter tida og tilhøva», dvs at en hytte etter dagens standard må være større enn 15 m2, og bedre utrustet enn dagens hytte. Disse problemstillingene gjelder bare hva festeren kan utlede av bruksretten overfor Fefo som grunneier, med grunnlag i utmarksdomstolens dom. En annen sak er hva som vil kunne tillates etter gjeldende reguleringsplaner og andre plan- og bygningsrettslige rammer. Det går vi ikke inn på her. Dommen innebærer at bruk av en bestemt leirplass gjennom mer enn 50 år i en periode av året kan gi grunnlag for erverv av rett til festetomt for oppføring av hytte på samme område. Selv om retten

8 Side 8 av 8 uttaler at den har vært i tvil om bruken tilfredsstiller kravene til hevd, og det er grunnlag for å si at det er en svak dom som ikke bør gis prinsipiell betydning framover, er dommen etter sitt innhold og rettslige konklusjoner egnet til å anvendes i tilsvarende andre saker. Dette gjelder særlig kravet til bruk, synet på rettmessig bruk, og tolking av bruk av leirplass til å omfatte rett til festetomt for hytte. Vi har ikke oversikt over hvor utstrakt slik bruk kan være ellers på Fefos grunn, men vil anta at andre bruk av gammer oppført uten tillatelse, leirplasser ved fiske og jakt osv vil kunne stå i lignende stilling som leirplassen i denne saken. Vi vi derfor anta at dommen kan ha overføringsverdi til andre saker, og kan gi presedens for vurderingen av slike. Hytta brukes etter det vi forstår nå ikke lenger i samsvar med formålet med festekontrakten, til næringsformål. Det er vel også bakgrunnen for at kravet fra Reisænen er reist, for å sikre at ikke retten til å ha hytta stående faller bort når formålet ikke lenger oppfylles. Dommen innebærer at Reisænen har ervervet rett til å ha hytte på festet tomt til alminnelig fritidsformål. Hun har videre ervervet rett til motorisert ferdsel fram til hytte i perioden for multeplukking, men ikke ellers i året. Saken reiser prinsipielle spørsmål, den har overføringsverdi til andre saker, og det tilsier etter vårt syn grunnlag for å anke. Dersom Fefo av omdømmemessige og andre årsaker ikke ønsker å anke, kan det etter vårt syn også vises til rasjonelle grunner for det, selv om Fefo gir uttrykk for at man er uenig i dommen. Slik vi forstår saken, innebærer ikke saken isolert sett noen problemer for Fefos forvaltning av området utenfor hyttetomta, eller for andres bruk, og det kan vises til dette. Videre kan det vises til at Utmarksdomstolen gir uttrykk for at dommen er avsagt under tvil. Selv om dommen synes egnet til å ha presedensvirkning for andre saker, kan Fefo velge å akseptere dommen med at den har mindre overføringsverdi for andre saker når domstolen har uttrykt tvil om sin egen vurdering. Videre kan det som nevnt vises til at hytta ikke er til sjenanse der den står, og kanskje kan det gis uttrykk for at det ikke er usannsynlig at Fefo ville akseptert at den ble stående selv om den ikke ble brukt til næringsformål lenger. Samtidig kan det understrekes at dette ikke innebærer at Fefo generelt mener at bruk av en leirplass til tider av året kvalifiserer for å hevde rett til tomt for hytte. Dersom saken ikke ankes, er det imidlertid vanskelig å unngå at dommen vil bli benyttet som grunnlag for tilsvarende krav. Utmarksdomstolen vil måtte føle seg bundet av sine generelle krav til vurdering av bruken ved hevd i andre tilsvarende saker. Men selv om Fefo skulle velge å avstå fra anke i saken her, vil jo en senere tilsvarende sak kunne ankes uten hinder av denne saken.

Saksframlegg Unntatt offentlighet Skjermet

Saksframlegg Unntatt offentlighet Skjermet ARKIVKODE - 412.5, MATRIKKEL - 2003/19/1/1, Arkiv: KOMMUNE - 2003, GNR - 19, BNR - 1, FESTENR - 1 JournalpostID: 16/10846 Saksbehandler: Håvard Aagesen Dato: 10.11.2016 Saksframlegg Unntatt offentlighet

Detaljer

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom NJKF: Servitutter Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom Advokat Per Amund Uldalen, e.post: p.uldalen@haavind.no, www.haavind.no Tema

Detaljer

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - oversikt over kommisjonens mandat Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig

Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Advokat Jarle W. Holstrøm j.holstrom@haavind.no Problemstilling Grunneier og bortfester arealer eierskapet

Detaljer

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1. Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:

Detaljer

Vilkår ved innløsning av festetomter

Vilkår ved innløsning av festetomter Vilkår ved innløsning av festetomter Adv. Mari Helen Gulsvik Adv. flm. Ingvild Bråthen Fra foredrag i Norsk forening for landbruksrett 11. oktober 2010 Tema for foredraget - utgangspunkter Skjønnsrettens

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/1400), sivil sak, anke over dom, A (advokat Yngve Andersen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/1400), sivil sak, anke over dom, A (advokat Yngve Andersen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 2. februar 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00218-A, (sak nr. 2014/1400), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Yngve Andersen til prøve) mot C D (advokat Ove Chr. Lyngholt)

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2017 Styremøte JournalpostID: 17/11866 Dato: 05.12.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 101/2017 Styremøte 19.12.2017 Retningslinjer for næringsbygg i utmark Innledning: Saken gjelder etablering av nye retningslinjer

Detaljer

Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN

Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017

Detaljer

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud Fast eiendoms rettsforhold Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Registrering av eiendomsrett

Detaljer

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er servitutter? Ordets opprinnelse: servitus Definisjon, jf 1 Partiell (ikke total)

Detaljer

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud Fast eiendoms rettsforhold Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor Oversikt over forelesningens tema 1. RETTIGHETER I FAST EIENDOM - Særlig i forhold til landmålerens oppgaver 2. SERVITUTTER

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 39/1 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 39/1 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 39/1 Arkivsaksnr: 2008/597-18 Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/2016 03.11.2016 Klage på kommunens vedtak

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA. Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 3- SØRØYA Hammerfest, 16. oktober 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Sørøya.

Detaljer

Unntak: Fradeling til uendret bruk - pbl og Arealbruksformålet i plan styrer framtidig bruk - nye tiltak/utvidelse av eksisterende

Unntak: Fradeling til uendret bruk - pbl og Arealbruksformålet i plan styrer framtidig bruk - nye tiltak/utvidelse av eksisterende Unntak: Fradeling til uendret bruk - pbl. 11-6 og 12-4 - Arealbruksformålet i plan styrer framtidig bruk - nye tiltak/utvidelse av eksisterende tiltak - Etablert, lovlig bruk før regulert arealformål -

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY. Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 2- NESSEBY Tana Bru, 13. februar 2013 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) i Nesseby.

Detaljer

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften

Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven

Detaljer

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa

FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya

Detaljer

Eksamen i tingsrett Mønsterbesvarelse fra 2016

Eksamen i tingsrett Mønsterbesvarelse fra 2016 Eksamen i tingsrett Mønsterbesvarelse fra 2016 Del 1 Sakens parter er Peder Ås og Marte Kirkerud. Spørsmålet i saken er om Marte Kirkerud har eiendomsrett i elven Steindøla og hvor grensen går mellom eiendommene

Detaljer

Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur

Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur Rettighetsprosjektet Rettigheter og plikter ved etablert infrastruktur Advokat Charlotte Heberg Trondal, 26. oktober 2011 Omfang av rettigheter og plikter beror på innholdet i stiftelsesgrunnlaget Hva

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Formannskapet

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Formannskapet SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/883-1 Arkiv: GNR/B 26/585 Sakbeh.: Svein J. Kemi Sakstittel: EKSPROPRIASJON AV GNR.26 BNR.585 - DELER AV PLANID 20060027- GAKORIMYRA SØR - BOLIGFELT Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Hevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold.

Hevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold. Hevd Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Når noen i 20 år upåtalt har besittet en ting som sin, da beholder han den for ettertiden uten annen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

Miljøverndepartementet - UMD (PLANJUSS )

Miljøverndepartementet - UMD (PLANJUSS ) Miljøverndepartementet - Instans Dato 2005-09-01 Doknr/publisert Stikkord Sammendrag Miljøverndepartementet - informasjon Sivilombudsmannens uttalelse - Avslag på søknad om fradeling av hyttetomt Arealjuss.

Detaljer

Saksframlegg. Klagebehandling: Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus - GB 20/130 - Krossnesveien 130

Saksframlegg. Klagebehandling: Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus - GB 20/130 - Krossnesveien 130 Søgne kommune Arkiv: 20/130 Saksmappe: 2015/3509-43644/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 28.10.2016 Saksframlegg Klagebehandling: Søknad om dispensasjon for oppføring av uthus - GB 20/130 - Krossnesveien

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt

Detaljer

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.

Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s. Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 11. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Normann i HR-2016-00574-U, (sak nr. 2016/318), sivil sak, anke over dom: A B (advokat

Detaljer

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell

Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på Lakselv hotell Protokioll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) torsdag 27.nov. fredag 28.november 2014 på hotell Torsdag 27.nov 2014 Møtested: hotell Møtetid: 27.november kl. 16.00 28.nov. kl.

Detaljer

Kommunal geomatikkonferanse 2017 Forholdet mellom det offentlig- og det privatrettslige ved plan og byggesaksbehandling

Kommunal geomatikkonferanse 2017 Forholdet mellom det offentlig- og det privatrettslige ved plan og byggesaksbehandling Kongsberg Planbeskrivelse 5 Konsekvensutredninger Eksisterende hytter De fleste eksisterende hytter i planområdet har en klausul som sier at det "ved utparsellering av tomter i nabolaget skal sikres

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Eiendomsrett i vassdrag reguleres av vannressursloven av 2000.

Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Eiendomsrett i vassdrag reguleres av vannressursloven av 2000. Oppgave 1 Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Den overordnede problemstillingen er om Marte Kirkerud har eiendomsrett i elven Steindøla og hvor grensen mellom

Detaljer

Eiendomsskatt på festetomter

Eiendomsskatt på festetomter 1 Eiendomsskatt på festetomter KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum Revidert per 1. januar 2017 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Rettslig utgangspunkt Pbl. 1-6. Tiltak Med tiltak etter lovene menes ( ) opprettelse og endring av eiendom ( ). Iverksetting av tiltak som

Detaljer

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel Naboforhold Den generelle regel Den generelle regel om naboforhold Råderetten over egen eiendom har sine rettslige begrensninger. Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Når er reisetid arbeidstid?

Når er reisetid arbeidstid? Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett

Detaljer

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009

Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 Sensorveiledning skoleeksamen Tingsrett 2009 1. Lovlig bruk som fritidsbolig i henhold til servl. 2? a. Fra naust til fritidsbolig? Oppgaven kan struktureres på flere måter, men i veiledningen har jeg

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Randi Haukås og Svein Hoelsæter - Klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon - gnr. 51 bnr. 129 fnr. 116

Randi Haukås og Svein Hoelsæter - Klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon - gnr. 51 bnr. 129 fnr. 116 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 04.11.2016 Referanse: 21502/2016 Arkiv: 51/129/116 Vår saksbehandler: Ane J. M. Reinan Randi Haukås og Svein Hoelsæter - Klage på vedtak om avslag på søknad om dispensasjon

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Alta, 28. april 2009 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Finnmarkskommisjonens mandat Lovgrunnlag. Ytre

Detaljer

Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne

Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet hadde rettstilstanden i Sør Norge i flere hundre år vært at lokalbefolkningens bruk av utmarka kunne FINNMARKSKOMMISJONEN - bakgrunn og mandat Informasjonsmøte, Breivikbotn 23. august og Akkarfjord, 25. august 2010 v/ Jon Gauslaa, leder, Finnmarkskommisjonen 1 Historisk tilbakeblikk På slutten av 1800-tallet

Detaljer

MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER)

MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. november 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-2160-A, (sak nr. 2017/792), sivil sak, anke over dom, Bogstadveien 27 B AS (advokat Øystein Myre Bremset til prøve) mot Axel Schøyen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold»

Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Advokat Ole Magnus Heimvik ADVOKATFIRMA HALD & CO DA Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» To adskilte verdener? Rettslig utgangspunkt

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for tilbygg, samt hagestue - GB 30/51 - Ausvigheia 69

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for tilbygg, samt hagestue - GB 30/51 - Ausvigheia 69 Søgne kommune Arkiv: 30/51 Saksmappe: 2015/1839-31406/2015 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: 25.08.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for tilbygg, samt hagestue - GB

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE

ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE FRILUFTSLOVEN OG FORHOLDET TIL ALLEMANNSRETTEN I STRANDSONEN GJENNOMGANG AV RETTSPRAKSIS SANKSJONER KOMMUNEN KAN BRUKE ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE www.thommessen.no INNLEDNING Hva er allemannsretten? Friluftsloven

Detaljer

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk.

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter. opparbeidet av folk i Finnmark gjennom langvarig bruk. Om Finnmarkskommisjonens arbeid Neiden, 11. november 2014 v/anne Marit Pedersen, medlem av kommisjonen 1 Finnmarkskommisjonen skal kartlegge bruks- eller eierrettigheter til FeFo-grunn som er opparbeidet

Detaljer

Rådhuset i Lenvik kommune Sak nr.: Rossfjordvassdraget - utsatt fra Krav om sak etter jordskifteloven 2 c.

Rådhuset i Lenvik kommune Sak nr.: Rossfjordvassdraget - utsatt fra Krav om sak etter jordskifteloven 2 c. RETTSBOK Domstol: Nord-Troms jordskifterett Møtedag: 16.08.2016 Sted: Rådhuset i Lenvik kommune Sak nr.: 1900-2015-0034 Rossfjordvassdraget - utsatt fra 13.04.2016 Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører:

Detaljer

KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR EKSISTERENDE GAMME GNR 39 BNR 1 i ALTA KOMMUNE

KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR EKSISTERENDE GAMME GNR 39 BNR 1 i ALTA KOMMUNE Fremlagt på møte 10.06. 2015 Styresak 52/2015 Saknr 14/16782 KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR EKSISTERENDE GAMME GNR 39 BNR 1 i ALTA KOMMUNE 1. Innledning FeFo avslo den 09.04.2015 en søknad

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av anneks - GB 46/23 - Hellesvig 5

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av anneks - GB 46/23 - Hellesvig 5 Søgne kommune Arkiv: 46/23 Saksmappe: 2016/3340-16057/2017 Saksbehandler: Jan Inghard Thorsen Dato: 29.03.2017 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av anneks - GB 46/23 - Hellesvig 5 Utv.saksnr

Detaljer

2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder

2. Angivelse av det geografiske området meldingen gjelder MELDING OM MULIG(E) RETTIGHET(ER) Finnmarkskommisjonen skal etter finnmarksloven 29, jf. 5 tredje ledd kartlegge hvilke bruks- og eierrettigheter befolkningen i Finnmark har opparbeidet med grunnlag i

Detaljer

VEDTAK NR 90/19 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

VEDTAK NR 90/19 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Vedtaksdato Vår referanse Saksbehandler 21. juni 2019 2019/18055 Mona Ekelund VEDTAK NR 90/19 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 20. juni 2019. Ved behandlingen av saken var

Detaljer

Innhold. Akronymer og forkortelser... 13

Innhold. Akronymer og forkortelser... 13 Innhold Akronymer og forkortelser... 13 1 Eiendomsrett... 15 1.1 Begrunnelser for eiendomsrett... 15 1.2 Eiendomsrett til fast eiendom i norsk teori... 16 1.3 Erverv av eiendomsrett til fast eiendom...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 093/002 Fradeling av hyttetomt - Klage Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/1856-21 Arkivkode: GBNR 093/002 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD

TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD Tingsrett TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD 1 2 Tingsrett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober

Detaljer

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo En av de mest vanlige nabotvistene er trær, busk og hekk i nabogrensa, til sjenanse for naboen. Av adv.flm. Morten Stenheim morten@advokatsylte.no Fritt frem på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2012/1393-0 Arkiv: 46/25 Saksbeh: Thorvald Garthe Dato: 29.08.2013 Søknad om etablering av to punktfester. 2. gangs behandling. Sted: Sevik gnr. 46 bnr.

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Jan Helge Jacobsen Postboks 55 7601 LEVANGER Deres ref: Vår ref: TSI 2012/7495 Dato: 24.06.2013 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 267/14/6/0

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradelinger fra GBFnr 10/1/11 og GBnr 10/1

Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradelinger fra GBFnr 10/1/11 og GBnr 10/1 Arkiv: 10/1 Arkivsaksnr: 2018/878-11 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven, fradelinger fra GBFnr 10/1/11

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr 77/1- Innløsing av festet hyttetomt ved Trolltjønn

Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr 77/1- Innløsing av festet hyttetomt ved Trolltjønn Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2014/2705-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr

Detaljer

Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19

Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført ellers i landet: : Høyfjellskommisjonen for Sør Norge 19 Finnmarkskommisjonen en oversikt, møte med interesserepresentanter, Nesseby/Stjernøya/Seiland oktober 2010, v/ Jon Gauslaa 1 Finnmarkskommisjonen Kort om bakgrunnen Liknende kartlegginger har blitt gjennomført

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos

Byggesak, kart og oppmåling Namsos Namsos s kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe:2013/7578-8 Saksbehandler: Inger Lyng Saksframlegg 35/26/62 Brannøya - søknad om dispensasjon for oppføring av flytebrygge Utvalg Namsos Plan,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944

Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/1099-0 Arkiv: 8/58 Saksbeh: Martin Dahlen Krogstad Dato: 22.09.2013 Klagebehandling Søknad om oppføring av ny hytte Sted: Torskeberg gnr. 8 bnr.

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017

Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017 Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Sakens parter er Edvard og Aleksander og de han har avtale med. Spørsmål 1 Den overordnede problemstillingen er om

Detaljer

Den overordnede problemstillingen er om Hans kan føre opp tomannsboligen nedenfor Martes eiendom.

Den overordnede problemstillingen er om Hans kan føre opp tomannsboligen nedenfor Martes eiendom. Tingsrett - Høst 2011 Besvarelsen er kommentert av: Gunnar Eriksen, Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet - Universitetet i Tromsø Skrevet av: Jim Kenneth Finstad Tvistens parter er Marte Kirkerud

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

Rettigheter i grunn. Advokat Charlotte Heberg Trondal, Nettkonferansen 2. desember 2011

Rettigheter i grunn. Advokat Charlotte Heberg Trondal, Nettkonferansen 2. desember 2011 Rettigheter i grunn Advokat Charlotte Heberg Trondal, Nettkonferansen 2. desember 2011 Om dagens tema Allerede etablert infrastruktur: Hvilke rettigheter har nettselskapet? Fremgangsmåte for å kartlegge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1285-U, (sak nr. 18-091483SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM

MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM 1. MANUDUKSJONENES FORMÅL Eksamensforberedelse Gjennomgang av utvalgte temaer: Servituttloven Hevdsloven Naboloven Sameieloven Manuduksjonene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og

Detaljer

Porsanger kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Planutvalget Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00

Porsanger kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Planutvalget Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Planutvalget Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 19.01.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00 eller e-post

Detaljer

Klage på vedtak - Søknad om punktfeste for tomt til naust i Holmfjord

Klage på vedtak - Søknad om punktfeste for tomt til naust i Holmfjord Arkiv: 34/1 Arkivsaksnr: 2015/1722-24 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Klage på vedtak - Søknad om punktfeste for tomt til naust i Holmfjord Sakens bakgrunn

Detaljer

Fradeling til uendret bruk. Rune Fredriksen

Fradeling til uendret bruk. Rune Fredriksen Fradeling til uendret bruk Rune Fredriksen Fradeling Opprettelse av ny grunneiendom Omfattes av plan- og bygningsloven Søknadspliktig tiltak 26-1 Må være i samsvar med pbl, forskrift eller plan Må ha egnet

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. Eiendommene gnr gnr 54 bnr 4, gnr 54 bnr 6, gnr 55 bnr 7 og gnr 79 bnr 2 i Hemsedal utgjør Grunneiendommene.

SAMARBEIDSAVTALE. Eiendommene gnr gnr 54 bnr 4, gnr 54 bnr 6, gnr 55 bnr 7 og gnr 79 bnr 2 i Hemsedal utgjør Grunneiendommene. SAMARBEIDSAVTALE Mel tom Magnhild Hustad, eier av gnr 79 bnr 2 i Hemsedal fnr. [161074...] Kirsten 01aug Aalstveit Wilson, eier av gnr 55 bnr 7 i Hemsedal fnr. [060366] Odd Mythe, eier av gnr 54 bnr 6

Detaljer