Sletting av gamle heftelser fra grunnboka. med vekt på strøkservitutter. v/registerfører Anne Ingeborg Sogn Øiom

Transkript

1 Sletting av gamle heftelser fra grunnboka med vekt på strøkservitutter v/registerfører Anne Ingeborg Sogn Øiom Ny grunnboksutskrift Skiller ikke lenger mellom «Pengeheftelser» og «Servitutter» på grunnboksbladet til eiendommen. Ny kategori: «Heftelser». Innebærer blant annet at hva gjelder eiendommer som er fradelt/fradeles etter , vil alle heftelsene fra hovedbruket følge med over på grunnboksbladet til den fradelte eiendommen. Ingen realitetsendring, også tidligere var det henvist til heftelser på hovedbruket. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

2 Slettegrunnlag Flere ulike slettegrunnlag i tinglysingsloven 1.Sletting etter samtykke fra rettighetshaver, jf. tgl Sletting på bakgrunn av at rettsvernet er foreldet, jf. tgl. 31 første ledd, jf. tgl Sletting av heftelser som åpenbart er opphørt, jf. tgl 31 4.Sletting etter kunngjøring, jf. tgl. 32 a Strøkservitutter Servituttlova 1: «særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand [ ]». Strøkservitutter = negative servitutter av reguleringsmessig karakter. Tre kategorier: Byggeservitutter Forbud mot visse typer virksomhet Delingsforbud Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

3 Eksempel på strøkservitutt LB : Parsellen må kun bebygges med ett våningshus beregnet til en familie med vanlig uthus. Parsellen må ikke deles eller benyttes til handel, håndverk, fabrikk, barne- eller pleiehjem, feriekoloni, sykehus, arbeiderbolig, hotell, kafé eller annen servering, og for øvrig ikke brukes på noen som helst måte som ved støy, lukt, røk eller annet kan være generende for de omkringboende. Der må ikke anlegges hønseri, dyrefarm av noen art, hundepensjonat eller lignende, og generende hunder kan kreves fjernet. Rettspraksis Rt s. 904 «Gjensidige-dommen»: Servitutter som kolliderer med gjeldende reguleringsplan bortfaller når det skjer en aktuell utbygging i tråd med reguleringsplanen og i strid med servitutten. Rt s. 145 «Bortelid-dommen»: Modererer standpunktet i «Gjensidige-dommen». Legger opp til en mer konkret vurdering av den aktuelle servitutten, blant annet om den fører til «en meningsløs ikke-bebyggelse av området, eller et utilsiktet hinder». Rt s. 362 «Naturbetong I-dommen»: Fraviker den generelle bortfallsregelen oppstilt i Gjensidige-dommen. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

4 Hva ser vi på når vi vurderer sletting? Tolkning av ordlyden i vår tinglysingsgjenpart av stiftelsesgrunnlaget Om rettighetshaver er angitt? Bestemmelsens karakter Hva som er tinglyst på naboeiendommene, både i aktiv, historisk og gammel grunnbok Dersom tilsvarende heftelser er/har vært tinglyst på naboeiendommene vil vi også undersøke disse stiftelsesgrunnlagene og evt. slettegrunnlagene Strøkets karakter NB: listen er ikke uttømmende Utfordringen med sletting av strøkservitutter Slettegrunnlagene 1.Sletting etter samtykke fra rettighetshaver, jf. tgl 32 2.Sletting på bakgrunn av at rettsvernet er foreldet, jf. tgl. 31 første ledd, jf. tgl Sletting av heftelser som åpenbart er opphørt, jf. tgl Sletting etter kunngjøring, jf. tgl. 32 a Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

5 1. Sletting etter samtykke fra rettighetshaver, jf. tgl. 32 Hvem er rettighetshaver? Servituttlova 4: «Rett som skal tryggja ein særskild buog byggjeskipnad på eit område, ligg til kvar eigedom på området og gjeld i den mon det kan vera noko nytte for eigedomen.» Unntak: Når det i stiftelsesgrunnlaget er tatt uttrykkelig forbehold om at den som har påheftet servitutten, også er den eneste som er påtaleberettiget til servitutten. Jf. LB og LB Sletting på bakgrunn av at rettsvernet er foreldet, jf. tgl. 31 Tinglysingsloven 31 første ledd: «Når virkningen av tinglysingen er falt bort, skal registerføreren av eget tiltak slette heftelsen.» «Virkningen av tinglysingen» = rettsvernet Jf. tinglysingsloven 28 første ledd: «Dersom en tinglyst heftelse ikke skal hvile på eiendommen for alltid, bortfaller den virkning av tinglysingen [ ] når det er gått 30 år efterat heftelsen blev tinglyst [ ]» Jf. tinglysingsloven 29 første ledd: «Lyder et dokument på en bestemt tid eller på nogens levetid, får ikke 28 anvendelse.» Strøkservitutter vil sjelden være tidsbegrensede, da de som oftest er ment å skulle regulere strøket i lang tid. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

6 3. Sletting av heftelser som åpenbart er opphørt, jf. tgl. 31 Tinglysingsloven 31 andre ledd: «Det samme gjelder når den åpenbart er opphørt.» «Åpenbart» må tolkes strengt. «Prinsipputtalelse» i TGLA : «Tinglysingsloven 31 annet ledd bestemmer at tinglysingsdommeren skal slette en heftelse dersom den åpenbart er opphørt. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er ønsket om at grunnboken skal være mest mulig oversiktlig og ikke inneholde stoff som er uten betydning. Tatt i betraktning konsekvensene ved uriktig sletting, og at erstatningsansvar for staten kan inntre etter tinglysingsloven 35, bør en heftelse ikke slettes dersom det overhodet kan reises tvil om retten består.» Rt s. 252 «Kierulf» 4. Sletting etter kunngjøring, jf. tgl. 32 a Tinglysingsloven 32 a første og andre ledd: «Er det umulig eller forbundet med uforholdsmessige vanskeligheter å få nødvendig kvittering eller samtykke til utslettelse av pantobligasjon eller skadesløsbrev, kan registerføreren når dokumentet innleveres, og det sannsynliggjøres at heftelsen er bortfalt eller ikke består, på hjemmelsinnehaverens forlangende kunngjøre en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen to måneder. Melder ingen seg, slettes heftelsen. For øvrig kan enhver heftelse slettes etter slik oppfordring når den er over 20 år gammel, og det er sannsynlig at den er opphørt.» Det er slått fast i rettspraksis at det ikke på forhånd kan konstateres at det er umulig å sannsynliggjøre at en negativ servitutt er bortfalt på grunn av «heftelsens natur», jf. LB Det skal imidlertid en del til. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september

7 Hvorfor er tinglysingsmyndigheten (så) restriktiv med sletting av strøkservitutter? Grunnbokas negative rettslige troverdighet Mulig erstatningsansvar etter tinglysingsloven 35 Tinglysingsmyndigheten er en registermyndighet, og skal som utgangspunkt ikke ta stilling til kompliserte eller tvilsomme rettsspørsmål Hva er alternativene? Ekspropriasjon etter oreigningslova Avskipning etter servituttlova Ta risikoen ved å utnytte eiendommen i strid med servitutten Jf. Rt s. 883 Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, september