Tålegrensen ved støy. Hvordan virker offentligrettslige regler inn på fastleggelsen av tålegrensen ved støy? Kandidatnummer: 222

Transkript

1 Tålegrensen ved støy Hvordan virker offentligrettslige regler inn på fastleggelsen av tålegrensen ved støy? Kandidatnummer: 222 Leveringsfrist: Antall ord: 37107

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema Innledning Offentligrettslige regler Tålegrensen i grannelova Konsekvenser av at tålegrensen er overskredet Aktualitet Avgrensninger Fastleggelsen av tålegrensen ved støy Vurderingstema i 2 fjerde ledd Avgrensning mot ulovlig støyforurensning og skade Avgrensning mot en generell behandling av fastleggelsen av tålegrensen ved støy Avgrensning mot andre ulemper enn støy som virker sammen med støyulemper Avgrensning mot en generell fremstilling av offentligrettslige regler for støy Fremstillingen videre Kapittel Kapittel OM TÅLEGRENSEN I GRANNELOVA 2 OG OM STØYREGULERING Tålegrensen i grannelova Fastleggelsen av tålegrensen i grannelova Vilkår for anvendelse av tålegrensen i grannelova Uturvande-kriteriet Urimelighets-kriteriet Vurderingstema i 2 fjerde ledd Når aktualiseres grannelovas tålegrense ved støy? Innledning Anvendelsen av de aktuelle lovene Hvem har rettigheter og plikter etter grannelova? Forurensningsloven: støy er forurensning Kort om ekspropriasjon Er det materielle innholdet i tålegrensen likt ved anvendelse av de ulike lovene? Prosessuell forskjellsbehandling? i

3 2.2.8 Sammenfatning om erstatning for støy i de sentrale lovene Offentligrettslige lover og regler om støy Hvilke offentlige mål og virkemiddel finnes for støyreduksjon? Sentrale offentligrettslige regler av relevans for tålegrensevurderingen Konsesjonsordningen Krav til støy i regelverk og utviklingen av regelverk for støy Nasjonale mål, retningslinjer og den reelle støy-situasjonen HVORDAN VIRKER OFFENTLIGRETTSLIGE REGLER INN PÅ FASTLEGGELSEN AV TÅLEGRENSEN VED STØY? Metode og fremstillingen videre Innledning Struktur og oppbygning Underkapittel 3.2: Forarbeid Underkapittel 3.3: Analyse av relevante av dommer Underkapittel 3.4: Vurdering av sentrale spørsmål som har betydning for offentligrettslige reglers innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen ved støy Forarbeid: Ot.pr.nr 33 ( ) Bakgrunn til Ot.prp.nr 33 og forandringer i grannelova Er erstatningsreglene for støy et virkemiddel for å redusere støy? Hva sier Ot.prp.nr 33 særlig om retningslinjens betydning? Oppsummering og analyse Analyse av relevante dommer Rt s. 411 (Bardu) Rt s. 643 (Fana I) Rt s (Bodø) Rt s. 524 (Fornebu) Rt s (Flesland) Rt s Rt s. 588 (Kjevik) Rt s. 152 (von Krogh) Rt s. 940 (Tune) Rt s Rt s. 232 (Lillo-Opsahl) Rt s (Trekantsambandet) Rt s. 486 (Gardermoen) Rt s. 788 (Mørjefjorden) Rt s ii

4 3.4 Vurdering av sentrale spørsmål som har betydning for offentligrettslige reglers innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen ved støy Hvilke offentligrettslige regler er relevante ved fastleggelsen av tålegrensen ved støy? Er retningslinjer relevante ved urimelighetsvurderingen? Er retningslinjer relevante ved fastleggelsen av den spesielle tålegrensen i grannelova 2 fjerde ledd? Er generelle vurderinger knyttet til retningslinjers betydning for tålegrensevurderingen lik for den generelle og spesielle tålegrensen? Er retningslinjer relevante ved retting? Hvilken versjon av retningslinjer er relevant ved fastleggelsen av tålegrensen ved støy? Hva ved retningslinjer er relevant ved fastleggelsen av tålegrensen ved støy? Hvilken vekt skal retningslinjer ha ved fastleggelsen av tålegrensen for støy? Har den faktiske etterlevelsen av retningslinjer for støy i arealplanlegging innvirkning på retningslinjers vekt ved fastleggelsen av tålegrensen? Utvikling av innvirkning av retningslinjer ved fastleggelsen av tålegrensen ved støy Rettstilstanden i dag sammenfatning KILDELISTE iii

5 1 Innledning 1.1 Tema Innledning Oppgavens formål er å besvare spørsmålet: hvordan virker offentligrettslige regler inn på fastleggelsen av tålegrensen ved støy? Den naborettslige tålegrensen, i grannelova 1 2, om at ingen må «ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom», regulerer hvilken støy man uten privatrettslige sanksjoner kan utsette naboen for. Samtidig har man en rekke offentligrettslige regler, som for eksempel krav til kommunen ved planlegging av nye boligområder, som regulerer hvilken støy som er akseptabel. Oppgavens problemstilling dreier seg således om forholdet mellom disse offentligrettslige regler og de privatrettslige regler i grannelova. Tema for oppgaven og sentrale begrep vil nå kort introduseres, før det gjøres rede for oppgavens aktualitet og avgrensninger Offentligrettslige regler Offentlig rett er regler som omhandler «organiseringen av offentlige organer og deres myndighet og plikter i forhold til borgerne.» 2 Offentligrettslige regler defineres som regler som er et uttrykk for utøving av offentlig myndighet som individer og andre rettssubjekter må adlyde. 3 Ordet myndighetsutøvelse betyr, først og fremst, «det å treffe bestemmelser i kraft av `statens høyhetsrett` over borgerne («offentlig myndighet»)». 4 Alle organer, som har som hovedoppgave å forberede eller treffe myndighetsvedtak, blir regnet for å høre med til forvaltningen, unntatt Stortinget, dets organer og domstolene. 5 De typiske forvaltningsorganene er Kongen (Regjeringen), departementer og direktorater, kommuner og fylkeskommuner. 6 I denne sammenheng er det tale om regler om støy gitt av offentlige myndigheter for å oppnå støyreduksjon, særlig i forbindelse med arealplanlegging, se nærmere avsnitt Lov 16 juni 1961 nr. 16 om rettshøve mellom grannar (grannelova) 2 Gisle (2010) s Eckhoff (2009) s Eckhoff (2009) s Eckhoff (2009) s Eckhoff (2009) s. 28 1

6 Skillet mellom offentlig rett og privatrett går lang tilbake, men i teorien er det lagt til grunn at det er uten direkte rettslig betydning. 7 Det er samme sted uttrykt at en slik skarp todeling av rettsreglene i beskrivelsen av vårt rettssystem er problematisk og at: «Også forholdet mellom borgerne reguleres i langt større grad enn tidligere av rettsregler som borgerne ikke selv kan fravike, og til dels under medvirkning av offentlige organer» 8 og «På stadig flere områder griper offentlige rettsregler dermed så dypt inn i den private råderetten at det er lite meningsfylt å studere de privatrettslige reglene isolert.» 9 I oppgaven brukes likevel skillet mellom offentlig- og privatrettslige regler for å få en ryddig fremstilling. Skillet viser også til innholdet i reglene som presenteres; om innholdet i regelen innebærer utøving av offentlig myndighet eller om det er regler om rettsforholdet mellom individer og andre rettssubjekter. Grannelova 2 er en privatrettslig regel om rettsforholdet mellom naboer og er således en privatrettslig regel om når, og eventuelt hvor mye, erstatning som skal gis Tålegrensen i grannelova 2 Tålegrensen for hva naboer må tåle finner vi i grannelova 2: «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeiendom. Inn under ulempe går og at noko må reknast som farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader» 10 Tålegrensen er, ifølge ordlyden, overskredet når naboen påføres en skade eller ulempe som er unødvendig, uturvande, eller urimelig. Både ved unødvendighets- og urimelighetsvurderingen skal det legges vekt på de tekniske og økonomiske mulighetene som finnes for å hindre eller 7 Gisle (2010) s Gisle (2010) s Gisle (2010) s Jf. grannelova 2 første til tredje ledd 2

7 avgrense skaden, jf. 2 andre ledd første punktum. Ved begge disse vurderingene skal det også tas hensyn til naturmangfoldet på stedet, jf. 2 annet ledd annet punktum. Ved rimelighetsvurderingen skal det også vektlegges hva som er «venteleg» og hva som «plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader», jf. 2 tredje ledd. Enkelt forklart innebærer dette at det skal vurderes hva som kan ventes på stedet, og om skaden eller ulempen er verre enn hva man må regne med i den type område hvor eiendommen ligger, som for eksempel kan være et industriområde eller et landbruksdistrikt. 11 Tålegrensen skal fastlegges konkret 12 og er en rettslig standard der innholdet er under stadig utvikling på grunn av endringer i verdier og holdninger og hva som er teknisk og økonomisk mulig til enhver tid. 13 En nærmere behandling av de relevante kriteriene ved fastleggelsen av tålegrensen og unntaksregelen i fjerde ledd kommer i avsnitt Konsekvenser av at tålegrensen er overskredet Innledning Overskridelse av tålegrensen i grannelova 2 kan ha to konsekvenser: krav om retting og krav om å betale erstatning til den skadelidte Krav om retting Om et forhold eller tiltak overskrider tålegrensen kan forholdet kreves rettet av naboen, jf. grannelova 10 første ledd. Paragrafen har viktige unntak som gjør at retting stort sett ikke kan kreves hvis ulempen er støy: retting kan ikke kreves når forurensning er tillatt etter forurensningsloven, jf. litra c, eller når det er gjort «vedtak om eller samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik oreigningsrett fylgjer direkte av lova», jf. litra b. Det har kommet opp noen saker for høyesterett der retting av støyulemper har vært et vurderingstema. I Rt s ble det vurdert om tålegrensen var overskredet, og retting var et tema Erstatning ved overskridelse av tålegrensen i grannelova 2 Av alminnelig erstatningsrett følger noen grunnleggende vilkår som må være oppfylt for at det skal foreligge erstatningsansvar. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, en adekvat årsakssammenheng mellom den skadevoldende handling og skaden/tapet og skaden må ha ført til et 11 Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Bugge (1999) s

8 økonomisk tap. 14 Dersom vilkårene for erstatning i grannelova 2 er oppfylt foreligger det et ansvarsgrunnlag. 15 Ansvarsgrunnlaget som gir grunnlag for erstatning, ved brudd på grannelovas 2-5, følger av grannelova 9 første ledd, og dette er et objektivt ansvar. Ved tillatt forurensning finner vi ansvarsgrunnlaget i forurensningsloven 16 56, som også er et objektivt ansvar. 17 Ved objektivt ansvar er det uten betydning om tiltakshaveren kan klandres for tiltaket. Det er også uten betydning om tiltakshaver for eksempel fått tillatelse til å forurense etter forurensningsloven, eller fått erverve grunn til tiltaket ved ekspropriasjon. Det er det økonomiske tap som skyldes skaden eller ulempen som skal erstattes, jf. ordlyden i grannelova 9 første ledd. Det er kun det økonomiske tapet som overskrider tålegrensen som skal erstattes. 18 Et vanlig tap er at eiendommen har sunket i verdi, jf. Rt s. 588, Rt s og Rt s Både direkte og avledede tap kan kreves erstattet, som for eksempel når støy fra anleggsarbeid fører til tapt omsetning for et overnattingssted, jf. Rt s. 757 (Sandvika Gjestgiveri). En nyere dom slår fast at som økonomisk tap regnes også utgifter til gjenoppretting av tidligere tilstand, jf. Rt s. 216 (Søgne). 19 Ved forurensning, både ved tillatt og ikke tillatt forurensning, er det en spesifikk regel om årsakssammenheng: «Den som volder en forurensning som alene eller sammen med andre skadeårsaker kan ha forårsaket forurensningsskaden, regnes for å ha voldt skaden dersom det ikke blir godgjort at en annen årsak er mer sannsynlig», jf. forurensningsloven 59 første ledd. Regelen betyr at det er skadevolder som har bevisbyrden for at årsaksevnen ikke har realisert seg i skaden. Skadelidte har fortsatt bevisbyrden for at saksøkte har forurenset, at forurensningen har vært egnet til å forårsake skade og at skaden faktisk har skjedd. 20 Etter grannelova 9 andre og tredje ledd kan erstatningsansvaret lempes på grunn av forhold på skadelidtes side, som for eksempel at naboen burde sagt ifra om ulempene til tiltakshaver tidligere. 1.2 Aktualitet 14 Lødrup (2009) s Stavang (red. 2015) s Lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 17 Nordtveit (2014) note Falkanger (2016) s Se nærmere om dommen i Falkanger (2016) s Nygaard (2004) 4

9 Det er flere grunner til at det er svært interessant å undersøke hvordan offentligrettslige regler virker inn på fastleggelsen av tålegrensen i grannelova 2. I de siste tiår har det kommet flere nye offentligrettslige regler som setter krav, vilkår og forbud til forurensende virksomheter/tiltak. Noen eksempler er nytt kapittel om erstatning for forurensningsskade i 1989 i forurensningsloven, utviklingen av plan- og bygningsloven 21 med forskrifter og retningslinjer og den forholdsvis nye naturmangfoldloven. 22 Har denne utviklingen bidratt til at offentligrettslige regler og myndighetenes syn på ulike typer forurensning har fått større innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen? De tradisjonelle fremstillinger av temaet fastleggelsen av tålegrensen, 23 som Bugge og Falkanger sine fremstillinger, behandler og drøfter i liten grad offentligrettslige reglers innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen. Dette er et argument for å undersøke dette temaet nærmere. Et moment som har vært sentralt ved fastleggelsen av tålegrensen har vært samfunnsutviklingen, se nærmere avsnitt Skal det tåles mindre støy i dag, eller mer? Finnes det en absolutt grense for hva for støybelastning som skal tåles? Vil myndighetenes syn ha betydning for fastleggelsen av tålegrensen? Offentligrettslige reglers innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen ved støy kan være med på å belyse disse problemstillingene. 1.3 Avgrensninger Fastleggelsen av tålegrensen ved støy Oppgaven vil presentere og vurdere hva for moment som er relevante og vektlagt ved fastleggelsen av tålegrensen ved støy etter grannelova 2. Jeg har valgt å undersøke fastleggelsen av tålegrensen ved en type ulempe, støy. Støy er et område der vi har klare offentlige retningslinjer om akseptable støynivå ved etablering av nye tiltak, og ved store forandringer ved eksisterende tiltak. 24 Det finnes nasjonale mål om bekjempelse av støy fra flere tiår tilbake. 25 Støy har, som tema, vært et omdiskutert spørsmål med mange høyesterettsavgjørelser. 26 Støy har også målbare verdier, hvilket gjør det lettere å se hva slags direkte innvirkning disse verdier har på fastleggelsen av tålegrensen. Dette gjør at støy er et område som egner seg for å under- 21 Lov 27 juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 22 Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23 Bugge og Falkangers fremstillinger i Bugge (1999) og Falkanger (2016) 24 Se nærmere avsnitt Se nærmere avsnitt Se analyse av et utvalg i avsnitt 3.3 5

10 søke spørsmålet om hvordan offentligrettslige regler kan ha innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen. Det at støy regnes som en forurensningsskade etter forurensningsloven 27 gjør at man kan få interessante problemstillinger opp mot hvordan fastleggelsen av tålegrensen påvirkes av utviklingen som kommet med forurensningsloven og utviklingen av miljørett med arealplanlegging. En generell eller dyptgående fremstilling av miljørett og miljørettslige prinsipper faller utenfor oppgavens tema Vurderingstema i 2 fjerde ledd Oppgaven tar for seg både vurderingstemaet i grannelova 2 første til tredje ledd, kalt den generelle tålegrensen, og vurderingstemaet i 2 fjerde ledd, kalt den spesielle tålegrensen, se nærmere om vurderingstema i 2 fjerde ledd og om problematisering av begrepet tålegrense i avsnitt Avgrensning mot ulovlig støyforurensning og skade Denne oppgave handler primært om lovlig støyforurensning. Ved ulovlig forurensning vil det ikke være en tålegrense, den skadelidte må ikke tåle noen forurensning som er ulovlig. Ot. prp 28 til nytt kapittel i forurensningsloven fastslår at skadelidte ved tillatt forurensning skal få erstatning for «enhver skade som omfattes av de generelle erstatningsregler». 29 Odelstingsproposisjonen uttrykker også at når det har forekommet ulovlig forurensning ville det være urimelig om skadevolder «skulle kunne dra nytte av at tap som ligger under den etablerte tålegrense ikke kan kreves erstattet». 30 Siden oppgaven handler om fastleggelsen av tålegrensen ved støy er skade, som nevnt i grannelova 2 første ledd, ikke et relevant vurderingstema siden støy regnes som en ulempe Avgrensning mot en generell behandling av fastleggelsen av tålegrensen ved støy Det er vanskelig å svare på hva slags innvirkning offentligrettslige regler får på fastleggelsen av tålegrensen ved støy, uten å drøfte og redegjøre for andre momenter som tillegges vekt. Oppgaven tar ikke sikte på å behandle fastleggelsen av tålegrensen ved støy i sin helhet. Det vesentlige er å få klarlagt hva for innvirkning de offentligrettslige regler får ved fastleggelsen av tålegrensen for støy. 27 Se nærmere avsnitt Ot.prp. nr. 33 ( ) Om lov om endringer i forurensningsloven 29 Ot.prp.nr 33 ( ) s Ot.prp.nr 33 ( ) s. 35 6

11 1.3.5 Avgrensning mot andre ulemper enn støy som virker sammen med støyulemper I flere av dommene som fastlegger tålegrensen er støy en av flere typer ulemper som skal vurderes. Når det er flere typer skader eller ulemper er det den samlede virkning, den kumulative effekt, som blir avgjørende for å fastslå om tålegrensen er overskredet. 31 Jeg har valgt å avgrense oppgaven til og ikke å drøfte hvilken relevans og vekt andre typer ulemper har, som anføres i dommene som analyseres i oppgaven. For å få gjort dette på en god måte må man inn og vurdere kriterier for når andre typer ulemper skal vektlegges og når disse ulempene igjen skal veies mot ulempen ved støy. Å behandle disse problemstillingene blir for omfattende for denne oppgaven Avgrensning mot en generell fremstilling av offentligrettslige regler for støy Oppgaven vil redegjøre for offentlige mål om støyreduksjon og for offentligrettslige regler for støy som kan være relevante ved fastleggelsen av tålegrensen. Oppgaven vil ikke gå nærmere inn på alle offentligrettslige regler om støy. Oppgaven går for eksempel ikke nærmere inn på forurensningsforskriften. 32 Oppgaven avgrenses også mot byggteknisk forskrift 33 og om denne har innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen ved støy. Byggteknisk forskrift er ikke nevnt som et mulig argument ved noen av de relevante dommer jeg har funnet ved fastleggelsen av tålegrensen ved støy, se nærmere om relevante dommer i Fremstillingen videre Kapittel 2 Kapittel 2.1 gir en generell fremstilling av grannelova 2, som fokuserer på støy. Tålegrensen er et omfattende tema, og fremstillingen tar sikte på å få frem de fakta som er sentrale for å kunne vurdere offentligrettslige reglers innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen ved støy. Det redegjøres for kriteriene som må være oppfylt for at tålegrensen anses overskredet, og sentrale momenter ved fastleggelsen av tålegrensen blir presentert. Urimelighetsvurderingen og ventelighets-kriteriet er sentrale. Det vil også gjøres rede for når tålegrensen i grannelova blir aktualisert ved støy, og de prosessuelle forskjeller vil drøftes kort. 31 Falkanger (2016) s Forurensningsforskriften 33 Byggteknisk forskrift (TEK17) 7

12 Det tas ikke sikte på å gi en fullstendig fremstilling av tålegrensen eller de grunnlag som kan føre til at vurderingstemaene i grannelova 2 blir aktuelle. Det tas heller ikke sikte på å gi en grundig innføring i reglene rundt tillatt forurensning og reglene rundt ekspropriasjon. Utfordringen i dette avsnittet er at det finnes mye juridisk teori om temaet tålegrensen. Det mest sentrale vil presenteres, men oppgaven går ikke i dybden på spørsmål som havner på siden av oppgavens tema. Formålet med å redegjøre for disse temaene er å få forklart hvordan tålegrensen fastlegges og å sette oppgavens problemstilling inn i en sammenheng. Kapittel 2.2 redegjør for offentlige syn, lover og regelverk for støy som er relevante for fastleggelsen av tålegrensen. Dette kapittelet har til hensikt å presentere offentlige mål og virkemiddel for støyreduksjon og redegjøre for sentrale offentligrettslige regler som kan være relevante ved fastlegging av tålegrensen ved støy, og hvordan disse har utviklet seg over tid. Nasjonale mål om støyreduksjon, og i hvilken grad disse har blitt oppnådd, vil omtales kort. Kildene til dette kapittelet er juridisk teori, stortingsmeldinger, relevante offentlige retningslinjer og offentlig tilgjengelig informasjon fra offentlige organ. En utfordring med dette materialet er at det behandler omfattende tema som ikke hovedsakelig har fastleggelsen av tålegrensen i fokus. Innholdet er prøvd begrenset til det som trengs for å forstå omstendigheter av betydning for oppgavens problemstilling Kapittel 3 Kapittel 3 er hoveddelen i oppgaven og har som formål å besvare oppgavens problemstilling. Først presenteres metoden og fremgangsmåten videre i et eget underkapittel, deretter presenteres og redegjøres det for sentrale moment ved de relevante rettskildene jeg har funnet. Etter presentasjon og analyse av sentrale rettskilder kommer en vurdering av sentrale spørsmål som har betydning for offentligrettslige reglers innvirkning på fastleggelsen av tålegrensen ved støy. 2 Om tålegrensen i grannelova 2 og om støyregulering 2.1 Tålegrensen i grannelova Fastleggelsen av tålegrensen i grannelova 2 8

13 Redegjørelsen for fastleggelsen av tålegrensen i grannelova 2 bygger på Falkangers fremstilling 34, med innslag og utfylling fra Bugge. 35 Noe i fremstillingen er funnet direkte i rettspraksis og i forarbeid til forurensningsloven Vilkår for anvendelse av tålegrensen i grannelova 2 Det finnes noen generelle kriterier som må være oppfylt for at tålegrensen i grannelova 2 skal komme til anvendelse. Et hovedvilkår er tilknytning hos begge parter. Både naboen som påføres skade eller ulempe, og den nabo sin eiendom som forårsaker skade eller ulempe, må typisk være eier eller leietaker av eiendommene. 37 Som naboeiendom regnes enhver eiendom som rammes av ulempe eller skade, og det er ikke noe krav om at de to eiendommene skal grense mot hverandre. 38 Årsaken til problemet må etter 2 være at noen «må ha, gjera eller setja i verk noko» som skaper ulempe eller skade og som oppfyller de andre vilkårene. Disse årsaksfaktorene er vide og omfatter egentlig stort sett alt som kan volde skade eller ulempe: både positive handlinger og unnlatelser. 39 For at tålegrensen skal komme til anvendelse må det, etter ordlyden, ha oppstått en skade eller ulempe. Skade er først og fremst konsekvenser av tiltaket/forholdet som man kan ta og føle på, som for eksempel at vegger sprekker eller at sot legger seg på marken og skader avlingen. Ulemper innebærer ofte ikke fysisk skade på eiendommen. Typiske ulemper er støy, lukt og ting som «må reknast som farleg», som for eksempel en fabrikk som har eksplosjonsfare. 40 Det er ulempenes og skadenes samlede virkning som er avgjørende for om tålegrensen er overskredet. 41 Om ulempen er av forbigående karakter skal det mye mer til for at tålegrensen er overskredet, som for eksempel ved anleggsarbeid, jf. Rt s. 757 (Sandvika Gjestgiveri). Skade på person omfattes av det objektive ansvaret i grannelova. 42 Helsemessige virkninger har vært tillagt vekt ved vurderingen av om tålegrensen er overskredet. Noe skade har vært 34 Falkanger (2016) primært s Bugge (1999) 36 Ot.prp.nr 33 ( ) 37 Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Bugge (1999) s

14 vurdert til å ligge innenfor tålegrensen, for eksempel støy med helsemessige virkninger. 43 Det er klart at det skal lite direkte skade på person til før tålegrensen er overskredet Uturvande-kriteriet For at tålegrensen skal være overskredet må skaden eller ulempen være uturvande (unødig) eller urimelig, jf. grannelova 2 første ledd. Det er, etter ordlyden, nok at et av vilkårene er oppfylt for at tålegrensen er overskredet. Som unødig virksomhet regnes det som kan unngås, som for eksempel tankeløshet og ren sjikane, men også nyttig virksomhet der ulempene kunne vært eliminert eller redusert. 45 Det må utføres en rimelighetsvurdering for å fastslå hva for tiltak som er rimelig å forlange av tiltakshaveren. 46 En lovendring i 1989 innførte et nytt annet ledd i grannelova 2 47 som uttrykker at det skal vurderes; «kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindre og avgrense skaden eller ulempa.», jf. grannelova 2 andre ledd første punktum. Relevante momenter er blant annet lokaliseringen av virksomheten og virksomhetens driftsmåter. Det stilles ikke krav om alternativ lokalisering eller driftsmåte hvis dette medfører uforholdsmessige merkostnader for tiltakshaveren. 48 Forarbeidene fastslår at vurderingen skal bygge på en objektiv norm, det er ikke relevant å vurdere hva for økonomiske og tekniske muligheter akkurat den ene tiltakshaveren har ved fastleggelsen av tålegrensen. 49 Et viktig moment ved forurensning, som støy, vil være de krav myndighetene setter til forurensende virksomhet gjennom forskrifter og konsesjonsvilkår. 50 Offentlig regulering av støy kommer vi grundig tilbake til i kapittel Urimelighets-kriteriet Innledning 43 Bugge (1999) s Bugge (1999) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Bugge (1999) s NOU 1982:19 s og Ot.prp.nr. 33 ( ) s Bugge (1999) s

15 Det mest sentrale kriteriet, som må vurderes ved fastleggelsen av tålegrensen, er om skaden/ulempen blir regnet som urimelig. Akkurat som ved uturvande-kriteriet skal det, etter annet ledd i vurderingen av hva som er urimelig, legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å forhindre skade eller ulempe. I ble det lagt til et nytt punktum i annet ledd om at «[d]et skal jamvel takast omsyn til naturmangfoldet på staden». Ot.prp. til naturmangfoldloven fastslår at endringen fører til at «hensynet til naturmangfoldet hører med i vurderingen av hva som er urimelig eller unødig til skade eller ulempe på naboeiendommen.» Sentrale moment ved urimelighetsvurderingen To sentrale moment som skal vektlegges i urimelighetsvurderingen er hva som er «venteleg etter tilhøva på staden» og om plagene er «verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader», jf. grannelova 2 tredje ledd Argumentet samfunnsutvikling I rettspraksis har vi flere eksempler på at argumentet samfunnsutviklingen får avgjørende betydning ved urimelighetsvurderingen, og det faktum at et tiltak er samfunnsnyttig vil tale for økt aksept av tiltaket, jf. Rt s. 643 (Fana I) og Rt s Urimelighetsvurderingen er en rettslig standard. Den skal kunne vise til dagens oppfatning av en skade eller ulempe, derfor er ervervstidspunktet ikke alltid avgjørende for vurderingen. På et tidspunkt har forhold festnet seg og folk har innrettet seg og da kan det bli feil å vektlegge et ervervstidspunkt langt tilbake i tid Kriteriet det sedvanlige Ved vurderingen av om noe er urimelig skal det, som nevnt, legges vekt på «om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåter på slike stader», jf. grannelova 2 tredje ledd. Dette er blitt kalt kriteriet det sedvanlige. 54 Ved vurderingen av sedvanlighetskriteriet må man se på området der det aktuelle stedet ligger. 55 Stedet kan, for eksempel, regnes for å ligge i et landbruksdistrikt eller i et villastrøk, og da blir spørsmålet: hva må man regne med i et landbruksdistrikt eller i et villastrøk? Avgjørende blir situasjonen når vurde- 51 Bugge (1999) s Ot. prp.nr. 52 ( ) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s

16 ringen tas. 56 Det kan skje en endring av strøkets karakter over tid som gjør at innholdet i begrepet sedvanlig endres, for eksempel ved at industri- og handelsbedrifter gradvis kommer nærmere. 57 Sedvanlighets-kriteriet kan tale mot ventelighets-kriteriet i noen situasjoner, for eksempel når den konkrete ventelighetsvurderingen tilsier vern av et rolig villastrøk mens vurderingen av hva som er vanlig i et villastrøk viser at mye mer støy er vanlig. 58 Før lovendringen i 1989 var det sedvanlige aldri regnet som urimelig, lovendringen innebar en oppmykning hvor det bare skulle legges vekt på sedvanligjets-kriteriet. 59 Hvis skaden eller ulempen er ventelig eller sedvanlig vil tiltaket/virksomheten fortsatt vanligvis ikke bli vurdert til å være urimelig. 60 Dette betyr at hovedsakelig må både sedvanlighets- og ventelighets-kriteriet være oppfylt for at tiltaket/virksomheten skal anses urimelig Ventelighets-kriteriet Innledning Ved avgjørelsen av om noe er urimelig skal det i tillegg legges vekt på om det er «venteleg etter tilhøva på staden», jf. grannelova 2 tredje ledd. I Rt s. 486 fastslås at «venteleg» skal tolkes snevrere enn begrepet «påreknelig». 61 Det er uttalt i juridisk teori at «det som truleg, eller etter måten sannsynleg, vil koma til å skje, er venteleg. Venteleg er det som ein ventar vil skje. Pårekneleg derimot er slikt som kan tenkjast å koma til å skje». 62 Om skaden eller ulempen er ventelig eller sedvanlig «er det normalt ikke tale om noen urimelighet», 63 etter den generelle tålegrensen i 2 første til tredje ledd. Rettspraksis har ikke utelukket at den generelle tålegrensen kan være overskredet, selv om skaden/ulempen er sedvanlig eller ventelig, jf. Rt s. 524 (Fornebu). Det er fastslått i juridisk teori at det foreligger en svært høy tålegrense om ulempen er ventelig ved fastleggelsen av den generelle tålegrensen Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Dommen avsnitt Nygaard (1974) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s

17 Generelt om ventelighets-kriteriet Ventelighets-kriteriet skal vurderes konkret; hva kan vi vente på stedet? Vurderingen skal være objektiv, og det er strøkets karakter som er relevant, det blir for snevert og bare vurdere tomten. 65 Vurderingen av ventelighets-kriteriet skal være knyttet til ulempene, og ikke til virksomheten, enda det er nær sammenheng mellom de to, jf. Rt s. 486 (Gardermoen) avsnitt Skjæringstidspunktet Et sentralt moment ved vurderingen av ventelighets-kriteriet er skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er tidspunktet for etablering. Den som har etablert seg før dette tidspunktet har en prioritert stilling, og den som er etablert senere har et ugunstig utgangspunkt, jf. Rt s. 486 (Gardermoen). Et viktig spørsmål blir hva som ligger i begrepet «å ha etablert seg». I rettspraksis er det definert som ervervet ved arv, bygget eller kjøpt. 66 Er eiendommen ervervet ved arv er det forholdene på arvetidspunktet som avgjør hva som er ventelig, med noen unntak for de som «faktisk har drevet eiendommen», jf. Rt s (Flesland). Et eksempel på når unntaket kan bli aktuelt er ved overtakelse av et småbruk, hvor eiendomservervelsen ikke fremstår som et fritt valg. 67 Det er klart at det skal foretas en objektiv vurdering: «Hva vil en fornuftig person kunne forestille seg om utviklingen idet han etablerer seg». 68 Rettspraksis viser at det er nok at man venter bebyggelse, det er ikke nødvendig at man har konkret kunnskap om hva som skal bygges, jf. Rt s. 142 og Rt s Rettspraksis har også vist at vesentlige endringer og utvidelser kan vurderes som ny virksomhet og dermed ikke bli sett på som venteleg, jf. Rt s og Rt s. 486 (Gardermoen). For å svare mer nøyaktig på hva som ligger i at noe er «venteleg» kreves en detaljert analyse, særlig av rettspraksis og de faktiske livsforhold Ventelighets-kriteriet og retningslinjer om arealplanlegging For å fastlegge tålegrensen ved støy er det i flere dommer søkt veiledning i retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, jf. blant annet Rt s. 232 (Lillo-Opsahl ) og Rt. 65 Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s

18 2006 s. 486 (Gardermoen). Spørsmålet om retningslinjers betydning ved vurdering av ventelighets-kriteriet vil behandles grundig senere i oppgaven Vurderingstema i 2 fjerde ledd Innledning Grannelova 2 fjerde ledd fastslår at: «Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.» Bestemmelsen i fjerde ledd åpner for at tiltaket eller virksomheten kan gi grunnlag for retting og/eller erstatning, selv om skaden/ulempen er ventelig eller sedvanlig. Vurderingstemaet i grannelova 2 fjerde ledd har vært omtalt som den spesielle tålegrensen, jf. Rt s Det er blitt uttrykt at begrepet tålegrense neppe er treffende å anvende for vurderingstemaet i fjerde ledd, jf. Rt s. 486 (Gardermoen) avsnitt 96. Kritikk av begrepet vil ikke bli drøftet nærmere i oppgaven. Jeg har valgt å bruke begrepet «den spesielle tålegrensen» om vurderingstemaet i 2 fjerde ledd i oppgaven for, å på en enkel og tydelig måte, skille vurderingstemaet i grannelova 2 første til tredje ledd fra vurderingstemaet i 2 fjerde ledd To hovedvilkår Det følger av ordlyden i fjerde ledd at to vilkår må være oppfylt for at den spesielle tålegrensen i fjerde ledd kan være overskredet: det må ha skjedd en vesentlig forverring av bruksforholdene og denne forverring må, utelukkende eller i særlig grad, ha rammet en begrenset krets av personer. Forarbeidene fastslår at ved vurderingstemaet vesentlig forverring av bruksforholdene er det «konsekvensene for bruken av eiendommene» som skal vektlegges. 70 For eksempel kan utbygging av en søppelplass med økte ulemper, blant annet økt ulempe med støy, regnes for å påvirke bruksforholdene til en boligeiendom, men kanskje ikke til en bensinstasjon. 71 Rt s. 788 (Mørjefjorden) uttrykker at vurderingen blir forskjellig om ulempen rammer en aktuell bruk, eller en påregnelig fremtidig bruk, og dommen fastslo at det var mer aktuelt å tilkjenne erstatning ved aktuell bruk enn ved påregnelig fremtidig bruk. Det er bare 70 NOU 1982 s Falkanger (2016) s

19 den del av forverringen som er vesentlig, og som i særlig grad rammer naboene, som skal erstattes. 72 Hva som ligger i begrepet vesentlig, blir gått nærmere inn på senere i oppgaven, se avsnitt Kriteriet en avgrenset krets av personer krever ikke at de rammede skal være få, det kan være et helt bygdelag. 73 Det er fastslått i Rt s. 232 at «Det sentrale er om en gruppe skiller seg ut fra andre grupper eller andre grupper av personer i relasjon til de ulemper det er tale om». 74 Et praktisk eksempel er at en veiutvidelse fører til særlige støy-ulemper for noen få eiendommer som ligger like inntil veien. 75 I forhold til det mulige kriteriet «særleg grad» fastslår førstvoterende i Rt s. 232 at «det må foretas en sammenligning av forverringen for de ankende parters eiendommer og forverringen for de andre eiendommene i området. Er det ikke ubetydelig forskjell, vil det nevnte vilkår for erstatning være oppfylt.» Hva for rekkevidde har bestemmelsen? Selv om vilkårene i 2 fjerde ledd er oppfylt, vil det bero på en konkret vurdering om det vil være rimelig å tilkjenne erstatning, jf. Rt s. 788 (Mørjefjorden) avsnitt 46. Tålegrensen i fjerde ledd er fastslått til å være forholdsvis høy, jf. Rt s. 232 og Rt s (Trekantsambandet). Det er i tillegg fastslått at fjerde ledd er en unntaksregel, og at innføringen av bestemmelsen ikke var ment å føre til store endringer for rettstilstanden, jf. Rt s (Trekantsambandet). 2.2 Når aktualiseres grannelovas tålegrense ved støy? Innledning Tålegrensen i grannelova kommer ikke bare til anvendelse ved forhold som reguleres av grannelova, den kommer også til anvendelse ved erstatning for tillatt forurensning etter forurensningsloven og ved erstatning for ekspropriasjon. Disse regelverkene er sentrale for fastleggelsen av tålegrensen ved støy og skal redegjøres nærmere for her. Hovedspørsmål vil være: hvordan tålegrensen hjemles i de aktuelle lovene, hvem som kan søke erstatning etter de ulike hjemlene og hva som kan søkes erstattet, prosessuelle forskjeller og det materielle innholdet i tålegrensen. 72 Bugge (1999) s Falkanger (2016) s Dommen s Falkanger (2016) s Dommen s

20 2.2.2 Anvendelsen av de aktuelle lovene Grannelova er deklaratorisk og «gjeld berre så langt anna ikkje fylgjer av avtale eller serlege rettshøve», jf. grannelova 1. Grannelova 9 fjerde ledd fastslår at erstatningsreglene i denne paragraf ikke hindrer enn skadelidt i å søke erstatning etter andre rettsregler. Forurensningslovens regler om erstatning for forurensningsskade er gjeldende «så vidt ansvarsspørsmålet ikke er særskilt regulert i annen lovgivning eller kontrakt», jf. forurensningsloven 53 første ledd. Forurensningslovens erstatningsregler, som vi finner i kapittel 8, var ikke ment å innskrenke allerede gjeldende erstatningsregler. 77 Grannelovas erstatningsregler er relevante også på områder der hvor forurensningsloven har spesifikke erstatningsregler. 78 Den skadelidte vil her kunne velge om han vil fremme krav om erstatning etter grannelova eller forurensningsloven. Det kommer tydelig frem at forurensningslovens erstatningsregler i kapittel 8 går foran de mer generelle reglene i skadeserstatningsloven, 79 men at skadeserstatningslovens generelle regler vil utfylle reglene i kapittel Om ansvarsspørsmålet er regulert «i kontrakt», vil reglene for kontraktsforholdene gå foran reglene i kapittel 8, selv om reglene er generelle og ikke er spesifikke for forurensning. Kapittel 8 supplerer avtalen ved spørsmål som avtalens regler ikke omhandler Hvem har rettigheter og plikter etter grannelova? Et sentralt spørsmål blir hvem som har rettigheter og plikter etter grannelova. Ved krav som fremmes etter grannelova, må begge parter være personer, fysiske eller juridiske, de må ha en viss tilknytning til eiendommen 82 og det må være skade eller ulempe på «granneeigedom», jf. grannelova 2 første ledd. Disse kriteriene er ikke helt avklarte, men ut fra rettspraksis kan man trekke opp noen hovedretningslinjer. Minstekravet må være at den eiendom, som rammes av skade eller ulempe, ikke er samme eiendom som der skaden eller ulempen kommer fra Bugge (1999) s Bugge (1999) s Lov 13 juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) 80 Bugge (1999) s Bugge (1999) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s

21 Tvister mellom eier og leietaker, mellom sameiere og mellom medlemmer i borettslag løses etter særlover på området. Det er ikke noe krav om at det må være ulike juridiske enheter. Det er klart at eiendommer som fysisk grenser mot hverandre regnes som granneeiendommer. To eiendommer som ligger langt fra hverandre kan også regnes som naboeiendommer. 84 Forarbeidene slår fast at det er virkningen av det plagsomme tiltaket som er avgjørende for om de skal regnes som naboeiendommer. Aktivitet fra eierløst område kan også omfattes. Det har ikke betydning om eiendommene er i offentlig eller privat eie. 85 For at en skadelidt skal kunne påberope seg krav etter grannelova må han ha en viss tilknytning til eiendommen; eieren av eiendommen har tydelig tilknytning, men også en panthaver, leier og en servitutthaver vil ha nok tilknytning. 86 På ansvarssiden er det tilknytning for eier, privat og offentlig rettssubjekt, og for bruker, for eksempel den som driver virksomhet i leide lokaler 87. I tillegg til tilknytning til eiendommen har det, i juridisk teori og i en lagmannsrettsdom, 88 vært satt et vilkår om at den ansvarlige må ha tilknytning til skadepotensialet for å bli ansvarlig. En grunneier vil derfor trolig ikke bli erstatningsansvarlig hvis han ikke har tilknytning til det aktuelle skadepotensialet Forurensningsloven: støy er forurensning Innledning Forurensningsloven har som utgangspunkt at forurensning er forbudt med mindre det er uttrykkelig tillatt: «Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av 11», jf. forurensningsloven 7 første ledd. Vanlig forurensning er tillatt fra fiske, jordbruk, skogbruk, boliger og midlertidig anleggsvirksomhet, jf. forurensningsloven 8. Forurensningsmyndighetene kan også gi forskrifter om tillatt forurensning, etter 9, og gi særskilt tillatelse til forurensende tiltak, konsesjon, etter Hva er forurensning? 84 Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s RG 2006 s (Borgarting) 89 Falkanger (2016) s

22 Hva som skal regnes som forurensning etter forurensningsloven finner vi definert i lovens 6. Som forurensning regnes tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen (punkt 1), støy og rystelser (punkt 2), lys og annen stråling (punkt 3), påvirkning av temperaturen (punkt 4) «som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet», jf. forurensningsloven 6 første ledd, siste punktum. I tillegg skal «lys eller annen stråling som er eller kan være til skade, tap eller ulempe for miljøet» regnes som forurensning, jf. forurensningsloven 53 andre ledd. Det kan også kreves erstatning for «skade, ulempe eller tap forårsaket av avfall», jf. forurensningsloven 53 tredje ledd. Støy regnes som en forurensning, jf. forurensningsloven 6 første ledd, andre punktum. Støy defineres vanligvis som «uønsket lyd», men for at støyen skal omfattes av forurensningsloven er det også en forutsetning at støyen kan være til skade eller ulempe for miljøet Hvem har rettigheter og plikter etter forurensningsloven? Hvem har rettigheter og plikter etter forurensningsloven? Det kan kreves erstatning etter forurensningsloven så lenge vi har å gjøre med en forurensningsskade, og en forurensningsskade defineres som «skade, ulempe eller tap forårsaket av forurensning», jf. forurensningsloven 53 først ledd. Det er ingen geografisk begrensning eller kriterier om at det må være granneeiendom, for at det skal kunne reises krav om erstatning etter forurensningsloven, som i grannelova (enda dette begrepet tolkes vidt i grannelova) Forurensning fra transport Forurensning fra transport er unntatt fra forurensningslovens regler, så lenge forurensningsmyndighetene ikke bestemmer annet, jf. forurensningsloven 5 første ledd. Det er bare vanlig og typisk forurensning fra transportanleggene som er unntatt, typisk forurensning fra selve transporten. Støy og luftforurensning fra transportanlegg er dermed i utgangspunktet unntatt fra loven, men det er innført en forurensningsforskrift som gjelder både for støy og luftforurensning fra transport. 91 Forurensningsloven 53 fjerde ledd slår fast at uavhengig av forurensningsloven 5 gjelder kapittel 8 om erstatning for forurensningsskade også for «forurensning og avfall fra faste transportanlegg og fra det enkelte transportmiddel». Dette betyr at erstatningsreglene i kapittel 8 kommer til anvendelse på støy fra veier, flyplasser og havner. Kapittelet kommer også til anvendelse på forurensning fra skip, som for eksempel ved støy og 90 Bugge (2018) note Bugge (2018) note 19 18

23 utslipp til vann, så lenge forurensningen ikke omfattes av særregler som er gjennomført i sjøfartslovgivningen Erstatning ved forurensning Det foreligger et objektivt ansvar på forurenser om å betale erstatning for forurensningsskade, jf. forurensningsloven 53 første ledd. Ved ulovlig forurensning må alle relevante økonomiske tap ved forurensningen erstattes, jf. forurensningsloven 57. Tillatt forurensning kan kun kreves erstattet dersom forurensningen regnes som urimelig eller unødig etter grannelova 2, jf. forurensningsloven 56 først ledd. Dette betyr at den generelle og spesielle tålegrensen, som vi finner i grannelova, også blir gjeldende når det skal fastsettes om skadelidte har krav på erstatning, for ulempe eller skade, ved tillatt forurensning etter forurensningsloven. En tålegrense ved tillatt forurensning og full erstatning ellers er en videreføring av systemet etter grannelova. 93 Ved tillatt forurensning som kan føre til skade står to interesser mot hverandre, den samfunnsnyttige virksomheten kontra interessene til den skadelidende. Et kompromiss mellom interessene er denne regelen om økonomisk kompensasjon for urimelig eller unødvendig skade eller ulempe Ansvarsgrunnlaget i forurensningsloven 55 Ansvarsgrunnlaget og ansvarssubjekt er fastsatt i forurensningsloven 55: «Eier av fast eiendom, gjenstand eller virksomhet som volder forurensningsskade, er ansvarlig etter kapitlet her uten hensyn til egen skyld, dersom eieren også driver, bruker eller innehar eiendommen. I motsatt fall hviler slikt ansvar alene på den som faktisk driver, bruker eller innehar eiendommen, m.v., for så vidt skaden ikke skyldes forhold som også eieren hefter for etter ellers gjeldende erstatningsregler. Den som indirekte ved å levere varer eller tjenester, foretar kontroll eller tilsyn eller på liknende måte har medvirket til forurensningsskade, er bare ansvarlig dersom det er utvist forsett eller uaktsomhet.» Hovedregelen er at det foreligger et objektivt ansvar for å erstatte forurensningsskade for den som «driver, bruker eller innehar eiendommen». Om eieren ikke driver, bruker eller innehar eiendommen har han ikke ansvar etter første ledd. Bestemmelsen utelukker ikke at eieren kan bli erstatningsansvarlig etter andre regler. Forurensningsloven 55 annet ledd slår fast at det ved visse typer mer indirekte forurensning kun utløses ansvar hvis det er «utvist forsett eller 92 Bugge (2018) note Eskeland (1997) s Eskeland (1997) s

24 uaktsomhet». Det er størst behov for en tålegrense ved objektivt ansvar siden tålegrensen er en del av culpavurderingen. Troligvis vil tålegrensen i grannelova 2 derfor ikke være aktuell der forurensningsskaden skyldes uaktsomhet Kort om ekspropriasjon Innledning Ekspropriasjon er en tvangsmessig overføring av en rett, eiendomsrett eller en begrenset rett, fra A til B. 96 Grunnloven slår fast at det skal ytes full erstatning ved ekspropriasjon, jf. Grunnloven 105. Ekspropriasjonen kan være til fordel både for offentlige og private parter. Ekspropriasjonsinngrepet må ha hjemmel i lov, jf. legalitetsprinsippet, og slik hjemmel finner vi i flere lover Oreigningslova Den generelle ekspropriasjonsloven er oreigningslova, 98 og tanken var å samle hjemler og saksbehandlingsregler i en felles lov. 99 Ekspropriasjonsbegrepet i oreigningslova er vidt og omfatter tvangsmessig erverv av eiendomsrett, tvangsmessig erverv, endring, overføring eller avløsning av bruksrett, servitutt eller annen rett over fast eiendom, inkludert forbud mot å utnytte en eiendom på nærmere angitt måte, jf. oreigningslova 1. Ekspropriasjon kan skje «etter vedtak av eller samtykke frå kongen, så langt det trengst til eller for» og så kommer en liste med formål som skole, industritiltak, frimark m. m. jf. oreigningslova 2. Når stat eller kommune skal erverve skjer ekspropriasjon ved «vedtak», ved erverv for andre skjer ekspropriasjon ved «samtykke». 100 Kongen (Regjeringen) kan delegere sin kompetanse til å gjøre vedtak om ekspropriasjonsinngrep, jf. oreigningslova 5. For at vedtak eller samtykke skal kunne fattes må det kunne «reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade», jf. oreigningslova 2 annet ledd. Det kreves ikke kvalifisert overvekt, det trengs bare overvekt for «gagn», jf. Rt s Bugge (1999) s Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s Lov 23 oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) 99 Falkanger (2016) s Falkanger (2016) s

25 Subjektive fordeler på ekspropriantens 101 side skal ikke tillegges vekt, fordelene (gagnet) må være av allmenn karakter. «Skade»-begrepet er videre, både generelle og spesielle skader og ulemper skal vurderes, også skader og ulemper som ikke utløser krav om ekspropriasjonserstatning. 102 Noen objekter har et ekstra vern; «Står det hus på grunnen eller anna som har fast tilknytning til grunnen og er viktig for eieren», er det dyrket jord eller dyrkingsjord, bør ekspropriasjon etter loven kun skje om det «ikkje kan finnast annan tenleg grunn eller når føremonene med at nett den eigedomen vert teken, er så mykje større at det må vera avgjerande.», jf. oreigningslova 7. Saken må utredes før ekspropriasjon blir vurdert, jf. oreigningslova 11 og søknaden skal legges fram for ekspropriaten som skal ha mulighet til å uttale seg før saken avgjøres, jf. oreigningslova 12. Når vedtak er truffet skal partene underrettes «så snart som mulig», jf. forvaltningsloven og vedtaket kan påklages etter reglene i forvaltningslovens kapittel. VI. Om vedtak om ekspropriasjon godkjennes skal det begjæres skjønn til fastsettelse av ekspropriasjonsvederlaget. 104 Skjønnsprosessloven 105 har regler om fremgangsmåten og ekspropriasjonserstatningslova 106 har regler for fastsettelse av erstatningen Ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven og veglova Plan- og bygningsloven kapittel 16 hjemler flere typer ekspropriasjon og inneholder også saksbehandlingsregler. Ekspropriasjon defineres på samme måte som i oreigningslova 1, jf. plan- og bygningsloven Veglova 107 har hjemmel til eiendomsinngrep for veiformål og denne hjemmel er vid. Hovedregelen er at «vegstyremakta så langt ho finn at det trengs til bygging, utbetring, vedlikehald og og drift av riksveg, fylkesveg eller kommunal veg» kan ekspropriere, jf. veglova 50. Det kan også eksproprieres til fordel for private, for eksempel til privat vei og gangsti, jf. veglova 50 første ledd, annet punktum Hvordan fastsettes erstatning ved ekspropriasjon? 101 Ekspropriant er den som eksproprierer, ekspropriat er den det blir ekspropriert fra 102 Falkanger (2016) s Lov 10 feb 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 104 Falkanger (2016) s Lov 1 juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven) 106 Lov 6 april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova) 107 Lov 21 juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) 21