Fast eiendoms rettsforhold. Innledning: Om faget og eiendomsretten 14. mars 2017 Eirik Østerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fast eiendoms rettsforhold. Innledning: Om faget og eiendomsretten 14. mars 2017 Eirik Østerud"

Transkript

1 Fast eiendoms rettsforhold Innledning: Om faget og eiendomsretten 14. mars 2017 Eirik Østerud

2 1. Innledning 2. Eiendomsrett og andre rettigheter i fast eiendom 3. Rettskilder 4. Utvalgte emner

3 Undervisning V2017- forelesninger ti. 14. mar. 10:15 12:00 O24 Storsalen: Innledning: Eirik Østerud to. 16. mar. 10:15 12:00 O24 Storsalen: Naborett: Geir Stenseth fr. 17. mar. 10:15 12:00 O24 Storsalen: Sameie: Geir Stenseth fr. 17. mar. 14:15 16:00 O24 Storsalen: Grenser og matrikkel: Lars Elsrud og Eirik Østerud ma. 20. mar. 10:15 12:00 O24 Storsalen: Servitutter: Geir Stenseth ti. 21. mar. 10:15 12:00 O24 Storsalen: Hevd og tinglysning: Haldis Framstad Skaare og Eirik Østerud on. 22. mar. 10:15 12:00 O24 Storsalen: Ekspropriasjon: Katrine Broch Hauge to. 23. mar. 10:15 12:00 O24 Storsalen: Konstitusjonell tingsrett: Geir Stenseth

4 Undervisning V2017- kurs Kursundervisning Uke 13 og 14 (oppstart 29. mars) 7 dobbelttimer Kursheftet/oppgaver Kursoppgave 6. april Fakultetsoppgave Innlevering 28. mars Gjennomgang 18. april

5 Læringskrav - kunnskap Studenten skal ha god kunnskap om: Hva det innebærer å være eier av eiendommen Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt Naborett Servitutter Sameie Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning) Hevd Rettighetenes vern etter Grunnloven og menneskerettsloven

6 Læringskrav - kunnskap Studenten skal ha kunnskap om: Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste Allemannsrett Allmenningsrett

7 Læringskrav - ferdigheter Studenten skal kunne: Identifisere og drøfte tingsrettslige problemstillinger knyttet til eiendomsretten og begrensede rettigheter til fast eiendom Analysere og avveie grunnleggende hensyn og momenter i fast eiendoms tingsrett Anvende regler i fast eiendoms tingsrett på praktiske situasjoner Formulere og formidle kunnskaper om tingsrettslige problemstillinger, for så vidt de vedrører fast eiendom

8 Litteratur Innføringslitteratur Fast eiendoms rettsforhold i Knophs oversikt over Norges rett (red.: Kåre Lilleholt) 14. utg. (2014), s Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge: Fast eiendoms rettsforhold - Kort forklart, 2. utg. (2015) Hovedlitteratur Thor Falkanger: Fast eiendoms rettsforhold, 5. utgave (2016) Tilleggslitteratur Endre Stavang og Geir Stenseth: Fast eiendoms tingsrett (2016) Einar Bergsholm: Rettigheter i fast eiendom (2016) Karen Eg Taraldrud: Oversikt over rettigheter til fast eiendom (2016) Erlend Baldersheim: Reglar om fast eigedom (2010)

9 1. Innledning 2. Eiendomsrett og andre rettigheter i fast eiendom 3. Rettskilder 4. Utvalgte emner

10 Rettssystematikk Formuerett Tingsrett vs obligasjonsrett Tingsretten verner forventingen om å få beholde et gode man allerede har Obligasjonsretten verner forventingen om senere å få et gode Forutsetninger for effektive markeder? Tillitt til tinglige rettigheter og avtaler Statisk vs dynamisk tingsrett Statisk tingsrett - etablerte rettigheter til «ting» Dynamisk tingsrett - endringer i rettigheter til «ting»

11 Tingsrettens betydning For den enkelte Viktige private formuesgoder: hus, leilighet, hytte, tomt m.v. For næringslivet Betydelige verdier og forutsetninger for næringsvirksomhet Primærnæring jordbruk, skogbruk, bergverk Sekundær- og tertiærnæring Fabrikker, produksjonslokaler, kontorlokaler, infrastruktur (veier, toglinjer, flyplasser, havner, telelinjer, elektrisitetslinjer osv.) For samfunnet Blandingsøkonomi: markedsøkonomi og statlig styring Reguleringen av rettigheter til fast eiendom sentral del av samfunnsinnretningen

12 Eiendomsrett til fast eiendom Eiendomsrettsbegrepet Eiendomsrettens funksjoner Faktisk rådighet Positiv/negativ Juridisk rådighet Positiv/negativ Rådighetsbegrensninger Privatrettslige Eks. servitutter, festeretter, leieretter, panteretter osv. Offentligrettslige Eks. Plan- og bygningsretten, miljørett, jordvern etter konsesjonsloven og jordloven, skogbruk og skogvern etter skogbruksloven, vassdragsrett etter vannressursloven, kulturminnevern etter kulturminneloven mv.

13 Begrensede rettigheter til fast eiendom Sameie Servitutter Festeretter Leieretter Panteretter Forkjøpsretter

14 1. Innledning 2. Eiendomsrett og andre rettigheter i fast eiendom 3. Rettskilder 4. Utvalgte emner

15 Utvalgte lover Lov 17. mai 1814 Kongeriket Noregs grunnlov (Grunnloven) Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) Lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing (tinglysingsloven) Lov 16. juni 1961 nr. 15 om rettshøve mellom granner (grannelova/naboloven) Lov 29. november 1968 om særlege råderettar over framand eigedom (servituttlova/servituttloven) Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige (sameigelova/sameieloven) Lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd (hevdslova/hevdsloven) Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste (tomtefestelova)

16 Deklaratorisk lov og forholdet til avtale eller annet stiftelsesgrunnlag Eks. naboloven 1 «Føresegnene i denne lova gjeld berre så langt anna ikkje fylgjer av avtale eller serlege rettshøve.» Eks. servituttloven 1 «Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve.» Eks. sameieloven 1 «Føresegnene gjeld så langt ikkje anna fylgjer av avtale eller serlege rettshøve.» Forholdet til avtaleretten Bindingsspørsmålet Tolkningsspørsmålet

17 Enkelte rettskildeobservasjoner Deklaratorisk lov Lovfestede rettslige standarder, flere vilkår, vurderingstemaer og momenter Lovkodifisering av ulovfestet rett Dels betydelig Høyesterettspraksis Eldre og dels knappe forarbeider Hensyn: god og samsfunnsøkonomisk effektiv bruk av fast eiendom

18 1. Innledning 2. Eiendomsrett og andre rettigheter i fast eiendom 3. Rettskilder 4. Utvalgte emner

19 Oversikt utvalgte emner Grenser og matrikkel Naborett Sameierett Servituttrett Hevd Tinglysing og ekstinksjon Grunnloven og EMK

20 Grenser og matrikkel Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 1 Formålet med lova «Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.» 4 Matrikkelen «Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon.» 5 Matrikkeleiningar Grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie, festegrunn 5 a Matrikkelstyresmaktene Sentral matrikkelstyresmakt: Statens kartverk Lokal matrikkelstyresmakt: Kommunen

21 Grenser og matrikkel Eiendomsgrenser på land Avtale eller annet rettsgrunnlag Bevismidler beror på bevistemaet/rettsgrunnlaget Eks. dokumentbevis, vitnebevis, faktisk bruk, grensemerker mv. Forholdet til matrikkelopplysninger/oppmålingsforretningen Eks. uriktige matrikkelopplysninger om grenser Matrikkellova kap. 9 Klage, sanksjoner Endrer ikke det privatrettslige forholdet Eks. Rg s. 21

22 Grenser og matrikkel Eiendomsgrenser i vassdrag Avtale eller annet rettsgrunnlag Lov 15. mars 1940 om vassdragene (vassdragsloven) Første kapitel. Om eiendomsretten til vassdrag 2 Elv eller bekk «djupålen» 3 Innsjø «hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av.»

23 Grenser og matrikkel Grensene i saltvann «Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller - hvis marbakke ikke kan påvises - til to meters dybde ved middels lav vannstand» Rt s Se og Rt s. 1577, Rt s. 633 mv. Strandretten Rt s «Strandretten er en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen. De fordeler som er beskyttet på denne måten er blant annet adgangen til sjøverts adkomst - den såkalte tilflottsrett - og mulighetene for bading og friluftsliv. Også strandeierens rett til visse former for fiske, retten til utfylling ut i sjøen og et visst vern mot forurensing og ulemper av estetisk art, inngår som en del av strandretten.» Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) Almenhetens rett til ferdsel og opphold

24 Grenser og matrikkel Eiendomsretten «nedover» Rt s (Tyskertunnelen) Rt s. 251 (Skråboring) Eiendomsretten «oppover» Bl.a. naborettslige skranker

25 Naborett Naboloven 2 «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden. I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader. Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.» Eks. Rt s. 757 Sandvika Gjestgiveri, Rt s. 378 Søndre Fjellstad, Rt s. 524 Fornebu, Rt s. 486 Gardermoen

26 Naborett Naboloven 3 «Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten. Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova. Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter 10, jfr. 2.»

27 Naborett Naboloven 9 Skadebot «Det økonomiske tapet nokon lid av skade eller ulempe i strid med nokor føresegn i 2-5 er den ansvarlege skyldig til å bøta, anten han sjølv eller nokon han svarar for, har gjort seg skuldig i aktløyse eller ikkje.»

28 Naborett Naboloven 10 Retting Første ledd Tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i 2-5, har grannen krav på vert retta. Dette gjeld likevel ikkje: [bokstav a-d] Annet ledd «I tilfelle då rettinga kom til å valde så store utlegg eller tap elles at det klårt stod i mishøve til gagnet, kan det gjerast unntak frå rettingsskyldnaden når det ikkje er noko nemnande å leggja tiltakshavaren til last, på det vilkår at grannen får vederlag som ikkje må setjast mindre enn skaden eller ulempa.»

29 Sameierett Sameieloven 1 «Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal.» Sameieloven 2 Partshøvet «Når det ikkje er grunnlag for anna, skal sameigarane reknast for å ha like stor part kvar. Der partane ligg til serskilt registrerte grunneigedomar og anna høvetal ikkje er kjent, vert dei rekna etter den skatteskylda kvart av bruka hadde då sameigehøvet mellom dei kom opp. Er den ukjend, skal den skylda som galdt fram til lov 17. desember 1836, leggjast til grunn.» Sameieloven 3 Bruk og utnytting «Kvar av sameigarane har rett til å nytta sameigetingen til det han er etla eller vanleg brukt til, og til anna som høver med tida og tilhøva. Ingen må nytta tingen i større mon enn det som svarar til hans part, eller såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins for nokon medeigar.»

30 Sameierett Sameieloven 4 - Flertallsvedtak «Eit fleirtal kan gjera vedtak om styring og utnytting i samsvar med det sameigetingen er etla eller skikka til. Vedtaket må ikkje stride mot lova her eller gå ut på urimeleg kostnad eller på å gjera tingen om til noko anna. Vedtaket må ikkje gå ut på å avhenda heile tingen eller stykke eller verde som sameigar treng til den utnyttinga tingen er etla eller vanleg brukt til. Likt med avhending er her rekna pantsetjing. Det same gjeld bortleige for meir enn 10 år. Heller ikkje må det gjerast vedtak om å leiga bort noko for stuttare tid i fall det vert til urimeleg fortrengsle for ein sameigar som i same tidsrom treng dette til den utnyttinga det er etla eller vanleg brukt til. Likt med bortleige er her rekna at noko vert overlate til lån eller utnytting på annan måte. Fører vedtaket til skade for nokon av eigarane på bruk, utnytting, eller anna som han har rett til i sameiga, skal han ha like for tapet.»

31 Servitutter Servituttloven 1 «Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand» «Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve.» Personlige/reelle Positive/negative

32 Servitutter Servituttloven 2 «Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre. I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden.»

33 Hevd Hevdsloven 1 «Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøyre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap.»

34 Hevd Eiendomshevd Hevdsloven «Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett.» Brukshevd - Hevdsloven 7-8 «Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. Føresegnene i 2-6 gjeld tilsvarande.»

35 Hevdstid 2 første ledd: 20 år 8 «For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass. Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins.» Oppsummering 20 år: faste tilstellinger og naudsynt veg eller opplagsplass 50 år: ikke fast tilstelling og bruk av vid krets

36 Hevdstid (forts.) 3 «Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng og overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter 2 er ute.», jf. 3 Sammenlegging av hevdstid i suksesjonstilfeller Lovlig rettsovergang (salg, gave, arv mv.) «Det er og eit vilkår at kvar av dei har tingen på ein slik måte at han kunne hevda, d. e. fyller alle vilkår til eigedomshevd så nær som kravet til tida», jf. NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 24 Rt s Kjelsberg

37 God tro «Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva.», jf. 4 God tro om kva? Aktsom god tro i hevdstid (20/50 år) Sammenlegging av hevdstid, jf. 3 Aktsom god tro hos alle, jf. Rt s. 604 Forholdet til 8 annet ledd «Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins.» Rt s Svartskog

38 Innehav i samsvar med særlig rett 5 «Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen.» Hensyn «At innehavaren trur at han eig tingen, hjelper ikkje her. Det bør heller ikkje hjelpa, for rette eigar har i slike tilfelle ingen grunn til å krevja tingen att.», jf. NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 25

39 Mothevd «I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort (mothevd).», jf. 9 Rådighetskravet «bruka i strid med ein særleg rett» «Etter utkastet er vilkåret for mothevd at tingen vert bruka i strid med den særlege retten. Ordet «bruka» lyt her takast i vid tyding. Den som har sett gjerde kring ei byggjetuft han har kjøpt, kan t.d. mothevda ein beiterett som hefter på området, endå om byggjetufta ligg heilt brakk og ubruka. Det avgjerande er at gjerdet stengjer for beitinga.», jf. NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 27 De alminnelige hevdsvilkårene Føresegnene i 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd, jf. 11

40 Frihevd «Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd).», jf. 10 Ikke-bruk, jf. «let liggja unytta» Aksessorisk/selvstendig frihevd De alminnelige hevdsvilkårene Føresegnene i 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd, jf. 11

41 Tinglysing og ekstinksjon Tinglysingsregisteret Tinglysingsloven 1 «Tinglysing av dokumenter som gjelder fast eiendom, hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk» Tinglysingsloven 12 «Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen.»

42 Tinglysing og ekstinksjon Tinglysingsloven 20 «Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere.» Tinglysingsloven 21 «Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett. For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd.» A B C

43 Tinglysing og ekstinksjon Tinglysingsloven 27 «Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro da innføringen i dagboken fant sted, kan den innsigelse at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende.» A B C ugyldig

44 Grunnloven og EMK Grl. 97 «Inga lov må gjevas tilbakeverkande kraft.» Grl. 105 «Krev omsyn til samfunnet at nokon må gje frå seg fast eller rørleg eigedom til offentleg bruk, skal ho eller han få fullt vederlag av statskassa.» Grl. 112 «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» EMK P-1 art. 1 Vern om eiendom «Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper»

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud Fast eiendoms rettsforhold Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene

Detaljer

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud

Fast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud Fast eiendoms rettsforhold Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Registrering av eiendomsrett

Detaljer

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 17. mars 2017 Eirik Østerud

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 17. mars 2017 Eirik Østerud Fast eiendoms rettsforhold Om grenser og matrikkel 17. mars 2017 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder

Detaljer

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud

Fast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud Fast eiendoms rettsforhold Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige

Detaljer

Hevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold.

Hevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold. Hevd Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Når noen i 20 år upåtalt har besittet en ting som sin, da beholder han den for ettertiden uten annen

Detaljer

Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878):

Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878): Naborett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Begrepet eiendomsrett (1878): Det universelle Herredømme over Tingen i dens Totalitet." En ubetinget,

Detaljer

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold

NABOFORHOLD. En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold NABOFORHOLD En oversikt over nabolovens og andre aktuelle lovers bestemmelser i naboforhold Innledning Presentasjon av emnet Sentrale bestemmelser i naboloven Avgrensing mot og sammenheng med andre lover

Detaljer

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...

Innhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt... Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper

Detaljer

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM

Detaljer

Sameierett 04.03.2014. Eierseksjonssameie ----- Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie

Sameierett 04.03.2014. Eierseksjonssameie ----- Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie Sameierett Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Funksjonell deling = servitutter Ideell deling = sameie Fritt sameie (tingsrettslig sameie)

Detaljer

Innhold. Akronymer og forkortelser... 13

Innhold. Akronymer og forkortelser... 13 Innhold Akronymer og forkortelser... 13 1 Eiendomsrett... 15 1.1 Begrunnelser for eiendomsrett... 15 1.2 Eiendomsrett til fast eiendom i norsk teori... 16 1.3 Erverv av eiendomsrett til fast eiendom...

Detaljer

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Naborett UiO våren 2018 Geir Stenseth Utgangspunkt: Fri rådighet over egen eiendom, så lenge man holder på innenfor eiendomsgrensene: Rt. 2011 s. 780, avsnitt 60.

Detaljer

3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Nærmere om de enkelte eierrådighetene Faktisk r

3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Nærmere om de enkelte eierrådighetene Faktisk r Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM

MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM MANUDUKSJONER I FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD V/ADVOKAT ARON SOLHEIM 1. MANUDUKSJONENES FORMÅL Eksamensforberedelse Gjennomgang av utvalgte temaer: Servituttloven Hevdsloven Naboloven Sameieloven Manuduksjonene

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor Oversikt over forelesningens tema 1. RETTIGHETER I FAST EIENDOM - Særlig i forhold til landmålerens oppgaver 2. SERVITUTTER

Detaljer

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom

NJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom NJKF: Servitutter Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom Advokat Per Amund Uldalen, e.post: p.uldalen@haavind.no, www.haavind.no Tema

Detaljer

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er servitutter? Ordets opprinnelse: servitus Definisjon, jf 1 Partiell (ikke total)

Detaljer

Kvinnherad kommune 16 AU6.2012. S ksnr. Saksbe. Skjold, 15.08.2012 Vår ref Sak nr. 2492

Kvinnherad kommune 16 AU6.2012. S ksnr. Saksbe. Skjold, 15.08.2012 Vår ref Sak nr. 2492 VESTLY AS Kvinnherad kommune Sektor for samfunnsutvikling v Ingo Bewer Sturla Vik-Vestly y 5470 ROSENDAL Kvinnherad kommune 16 AU6.2012 Håkon Johnsen Skimmeland j U off S ksnr Saksbe Linn Therese Erve

Detaljer

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som

Detaljer

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger «Sameie» UiO våren 2018 Geir Stenseth Lov om sameige 18. juni 1965 nr. 6. Loven er inndelt i 13 kapitler: Hva loven gjelder, partsforholdet, bruk og utnytting,

Detaljer

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo

Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo Trær, busk og hekk til sjenanse for nabo En av de mest vanlige nabotvistene er trær, busk og hekk i nabogrensa, til sjenanse for naboen. Av adv.flm. Morten Stenheim morten@advokatsylte.no Fritt frem på

Detaljer

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Innledning UiO våren 2018 Geir Stenseth Oversikt over forelesningsrekken Man. 19.03: Fagbeskrivelse m.v. Alminnelig tingsrett Tir. 20.03: Naborett Ons. 21.03: Sameie

Detaljer

Fast eigedoms rettsforhold

Fast eigedoms rettsforhold Fast eigedoms rettsforhold Våren 2010 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom

Detaljer

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist»

Trærnes juridiske stilling i Norge. Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist» Trærnes juridiske stilling i Norge Eirik Rudi Wærner Miljørådgiver, Hjellnes Consult Styreleder, Treets venner «Hobbyjurist» Hvilke lover er relevante? (Naturvernloven opphevet) Naturmangfoldloven Kulturminneloven

Detaljer

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.

Servitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1. Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:

Detaljer

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 18.10.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som

Detaljer

Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved

Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth 1.1 Fagbeskrivelse Formålet

Detaljer

Advokater nabotvister

Advokater nabotvister Advokater nabotvister Publisert 2013-09-18 23:14 Eiendomsadvokatene på Tjuvholmen - advokater som er spesialister på nabotvister og naborett. Du er velkommen til å kontakte en advokat hos oss dersom du

Detaljer

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

NABORETT. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) NABORETT Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er naborett? Naboloven + gjerdeloven (Falkanger 2005 s. 288-89), men se også vassdragsloven

Detaljer

Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor

Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Oversikt over forelesningen 1. Kort oversikt over systemet matrikkelføring og tinglysing 2.

Detaljer

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel

Bonitas Eiendomsforvaltning AS 2013. Naboforhold. Den generelle regel Naboforhold Den generelle regel Den generelle regel om naboforhold Råderetten over egen eiendom har sine rettslige begrensninger. Som eier av en eiendom, kan det hende at man har noe eller setter i gang

Detaljer

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)

Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.

Detaljer

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom

En domstol for bedre utnyttelse av eiendom En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og

Detaljer

Hva er tomtefeste? Førstelektor Børge Aadland

Hva er tomtefeste? Førstelektor Børge Aadland Hva er tomtefeste? Førstelektor Børge Aadland Innledning Oversikt særlige tinglige rettigheter 1)Bruksrettigheter Totale: Tomtefeste og husleie Partielle: Positive servitutter og negative servitutter 2)

Detaljer

Fast eigedoms rettsforhold

Fast eigedoms rettsforhold Fast eigedoms rettsforhold Våren 2009 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Naboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch

Naboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch Naboloven: Ulempen må ha tilknytning til en eiendom. Nabobegrepet Ulempen må komme fra en annen eiendom. Tolkes vidt. Inkluderer for eksempel bygninger med forskjellige brukere på samme grunneiendom. Naboen

Detaljer

Registrering av fast eiendom og rettigheter i fast eiendom... 27

Registrering av fast eiendom og rettigheter i fast eiendom... 27 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Emnet... 15 1.1 Hva er faste eiendommers rettsforhold?... 15 1.2 Fast eiendom og samfunnet... 17 1.3 Hva er fast eiendom?... 17 1.4 Hva er eiendomsrett?... 20 1.4.1 Trenger

Detaljer

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Servitutter UiO våren 2018 Geir Stenseth Lov um særlege råderettar over framand eigedom 29. november 1968. Loven er inndelt i 8 kapitler: Hva loven gjelder; allmenne

Detaljer

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1

Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1 Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som

Detaljer

Tinglysing fast eiendom

Tinglysing fast eiendom Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 20.03.2019 Registerfører Haldis Framstad Skaare, https://www.uio.no/studier/emner/ju s/jus/jus1211/v19/undervisningsmat eriale-fasteiendom/undervisningsmaterialefast-eiendom-index.html

Detaljer

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette

Detaljer

Kåre Lilleholt Introduksjon til dynamisk tingsrett Haust 2015 Emnet Læringskrav (JUS3211)

Kåre Lilleholt Introduksjon til dynamisk tingsrett Haust 2015 Emnet Læringskrav (JUS3211) Kåre Lilleholt Introduksjon til dynamisk tingsrett Haust 2015 Emnet Reglane om forholdet mellom fleire rettar til same formuesgode Læringskrav (JUS3211) Det kreves god forståelse av: Reglene om løsning

Detaljer

GeoNordland 2019 Bodø, mars 2019

GeoNordland 2019 Bodø, mars 2019 GeoNordland 2019 Bodø, 20-21. mars 2019 Matrikulering av jordsameier v/jordskiftedommer Lars Norum, Hva er et jordsameie? Kjært barn har mange navn: Realsameie / jordsameie / grunnsameie / brukssameie

Detaljer

Last ned Oversikt over rettigheter til fast eiendom - Karen Eg Taraldrud. Last ned

Last ned Oversikt over rettigheter til fast eiendom - Karen Eg Taraldrud. Last ned Last ned Oversikt over rettigheter til fast eiendom - Karen Eg Taraldrud Last ned Forfatter: Karen Eg Taraldrud ISBN: 9788202521622 Antall sider: 217 Format: PDF Filstørrelse:15.52 Mb Oversikt over rettigheter

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet

Detaljer

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( ) Besl. O. nr. 101 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 98 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) År 2007 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

Nyheter fra Tinglysingsmyndigheten Bergen

Nyheter fra Tinglysingsmyndigheten Bergen Nyheter fra Tinglysingsmyndigheten Bergen 27.04.2017 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Tinglysing Temaer: Formålet med tinglysing, troverdighet Rettsvernsvirkninger Hva innebærer e-tinglysing

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende

Detaljer

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SERVITUTTER. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SERVITUTTER Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2009 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Hva er servitutter? Ordets opprinnelse: servitus Definisjon, jf 1 Partiell (ikke

Detaljer

Hva kan kommunene rette i matrikkelen?

Hva kan kommunene rette i matrikkelen? LISTA JORDSKIFTERETT Hva kan kommunene rette i matrikkelen? Plan, bygg og geodata Kommunal geomatikkonferanse 03.12. og 04.12.2018 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, Arve Konstali (30.11.2018) Lista jordskifterett

Detaljer

Last ned Fast eiendoms rettsforhold - Thor Falkanger. Last ned

Last ned Fast eiendoms rettsforhold - Thor Falkanger. Last ned Last ned Fast eiendoms rettsforhold - Thor Falkanger Last ned Forfatter: Thor Falkanger ISBN: 9788215027036 Antall sider: 412 Format: PDF Filstørrelse:38.71 Mb Denne 5. utgaven av Fast eiendoms rettsforhold

Detaljer

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET HVA BETYR DET Å TINGLYSE? Registrere rettighet som har

Detaljer

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel)

SAMEIE. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang. Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold H11 Endre Stavang Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Oversikt Hva sameie er og hvordan det kan oppstå Sameielovens anvendelsesområde Partsforholdet

Detaljer

Grunngjevingsplikta til forvaltninga

Grunngjevingsplikta til forvaltninga Grunngjevingsplikta til forvaltninga Oversikt: o Grunngjevingsplikt, fvl. 24 og 25 o Opplysningsplikt, fvl. 17 o Generelt om vilkår o Verknad ved feil o Juridisk metode Grunngjevingsplikt: Dei aller fleste

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger

Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Steinkjer 24. januar 017 Einar Bergsholm, NMBU Et tema med mange sider Hva en oppmålingsforretning går ut på framgår av matrikkelloven

Detaljer

Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom

Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom Fornebu 5. desember 2016 Einar Bergsholm Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom? Hva er typisk for rettigheter i fast eiendom? Sett i forhold til andre

Detaljer

I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, 10.-11.

I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR. Kartverket - Eiendomsrettsseminaret, 10.-11. I. OPPLØYSING AV SAMEIGE II. STIFTING OG BORTFALL AV TINGLEGE RETTAR Advokat (H) Borgar Høgetveit Berg, Thommessen Eigedomsrettsseminaret, Statens Kartverk, Sundvollen 10. september 2014 1 2 Kartverket

Detaljer

Orienteringsmøte 1. studieår. 9. januar 2019 kl DA aud 4 Eirik Østerud

Orienteringsmøte 1. studieår. 9. januar 2019 kl DA aud 4 Eirik Østerud Orienteringsmøte 1. studieår 9. januar 2019 kl. 10.15 DA aud 4 Eirik Østerud Velkommen til rettsstudiet! Rettsvitenskap Rettssystem, rettslig metode, rettsregler Hva er jusstudiet, og hva lærer dere? https://www.uio.no/studier/program/jus/hva-lerer-du/

Detaljer

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

Matrikkelen. Eiendomsregistrenes samfunnsmessige betydning. Heming Herdlevær Statens kartverk. eiendomsinformasjonssystem

Matrikkelen. Eiendomsregistrenes samfunnsmessige betydning. Heming Herdlevær Statens kartverk. eiendomsinformasjonssystem Matrikkelen et nytt eiendomsinformasjonssystem Heming Herdlevær Statens kartverk 11/18/2008 1 Matrikkelen et nytt eiendomsinformasjonssystem Matrikkelloven og matrikkelen Status for innføring og utvikling

Detaljer

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Ot.prp. nr. 52, Innst.O. nr. 122 og Besl.O. nr. 105 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. juni 2005. Fremmet

Detaljer

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Fagdag Geoforum Rogaland Veg stort sett som andre saker, men noen spesielle regler (utdrag) Vegvesenet kan utføre oppmålingsforretninger på kommunens vegne,

Detaljer

Ny jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Ny jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Ny jordskiftelov Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 JORDSKIFTELOV Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og

Detaljer

Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning.

Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning. Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning. Kartverkets eiendomsrettsseminar 6. 7. september 2017 Fagdirektør

Detaljer

Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017

Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017 Mønsterbesvarelse JUS124 Tingsrett Eksamen høsten 2017 Kandidat: Anonym Ikke kommentert Sakens parter er Edvard og Aleksander og de han har avtale med. Spørsmål 1 Den overordnede problemstillingen er om

Detaljer

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo

Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Lars Martin Julseth landbrukssjef i Follo Jordloven Kap. I. Formålet med loven Kap. II. Virkeområdet for loven Kap. III. Landbruksmyndighet i kommune og fylke Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v.

Detaljer

Sameie i patenter regler og konsekvenser

Sameie i patenter regler og konsekvenser Norsk Biotekforum Torsdag 9. oktober 2008 Sameie i patenter regler og konsekvenser Advokat Amund Brede Svendsen BAKGRUNN Sameie kan oppstå ved at to eller flere personer gjør en oppfinnelse sammen og søker

Detaljer

En matrikkelføring. «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018

En matrikkelføring. «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018 En matrikkelføring «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018 Innhold Gjennomgang av en arealoverføring med påfølgende matrikkelføring, klage, kommunens vurdering, fylkesmannens

Detaljer

Oversiktsforelesninger 1. avdeling Vår 2010 Oversikt over formueretten v/professor Ole-Andreas Rognstad

Oversiktsforelesninger 1. avdeling Vår 2010 Oversikt over formueretten v/professor Ole-Andreas Rognstad Oversiktsforelesninger 1. avdeling Vår 2010 Oversikt over formueretten v/professor Ole-Andreas Rognstad Formuerett Sentral del av privatretten Privatrett Formuerett Familie / arverett Personrett Formuerettigheters

Detaljer

Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Eiendomsrett i vassdrag reguleres av vannressursloven av 2000.

Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Eiendomsrett i vassdrag reguleres av vannressursloven av 2000. Oppgave 1 Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Den overordnede problemstillingen er om Marte Kirkerud har eiendomsrett i elven Steindøla og hvor grensen mellom

Detaljer

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova

Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har

Detaljer

LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO. (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015)

LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO. (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015) LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015) 1 LAGSFØREMÅLET Laget vil samla norsklyndt bondeungdom til samvære på heimleg grunn og gjeva landsungdom i hovudstaden

Detaljer

Endringene i jordloven

Endringene i jordloven Endringene i jordloven FMHEs fagsamling for kommunal landbruksforvaltning 3. okt. 2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Jordloven av 12.05.1995 nr 23 Sist endret, med ikrafttredelse 1/7/2013. Sentrale bestemmelser

Detaljer

I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom?

I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Kommunal- og moderniseringsdepartementet I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Fagdirektør Dag Høgvard Kartverkets eiendomsseminar, Sundvolden Hotel, 8. september 2016 Oslo-modellen, første

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven

Detaljer

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift 1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold

Detaljer

TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD

TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD Tingsrett TINGSRETT EN KORT INNFØRING I NABORETT, SERVITUTTER, ALLEMANNSRETTEN OG HEVD 1 2 Tingsrett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober

Detaljer

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT

SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT OFFENTLIG RETT: HOVEDELEMENTENE ER STATSRETT, FORVALTNINGS RETT, STRAFFERETT OG PROSESSRETT PRIVATRETTEN BESTÅR AV ARVERETT, FAMILIERETT, PERSONRETT OG FORMUERETT

Detaljer

Hvilke rettigheter må være sikret før en kan få tillatelse etter plan- og bygningsloven? Kort oversikt over pbl kap 27

Hvilke rettigheter må være sikret før en kan få tillatelse etter plan- og bygningsloven? Kort oversikt over pbl kap 27 Hvilke rettigheter må være sikret før en kan få tillatelse etter plan- og bygningsloven? Kort oversikt over pbl kap 27 Sigurd K. Berg jurist /seniorrådgiver Fylkesmannen i Hordaland 1 Utgangspunktet Søker

Detaljer

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?

Detaljer

Oppmålingsforretning fra A til Å

Oppmålingsforretning fra A til Å Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem

Detaljer

Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15

Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15 Innhald Innhald 7 Føreord......................................................... 5 Del I Tema, perspektiv og grunnleggjande rettslege utgangspunkt. 15 1 Emnet........................................................

Detaljer

Fagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark

Fagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark Fagsamling Nytt og nyttig fra tinglysingen Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark 28.02.2018 Innhold Tema: Rubrisering av grunnboken Gjennomgang av grunnboksutskrifter Gjennomgang

Detaljer

Kåre Lilleholt. Konkurs- og panterett Våren 2014

Kåre Lilleholt. Konkurs- og panterett Våren 2014 Kåre Lilleholt Konkurs- og panterett Våren 2014 Panterett Pantelova 1-1: (1) Med panterett menes en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet).

Detaljer

Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier

Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier Nærføringsulemper kraftlinjer erstatning til grunneier Kraftlinjer og arealplanlegging 24.11.2011 Jarle W. Holstrøm, advokatfirmaet Haavind AS (www.haavind.no) j.holstrom@haavind.no Hva er nærføringsulemper

Detaljer

Kommunal geomatikkonferanse 2017 Forholdet mellom det offentlig- og det privatrettslige ved plan og byggesaksbehandling

Kommunal geomatikkonferanse 2017 Forholdet mellom det offentlig- og det privatrettslige ved plan og byggesaksbehandling Kongsberg Planbeskrivelse 5 Konsekvensutredninger Eksisterende hytter De fleste eksisterende hytter i planområdet har en klausul som sier at det "ved utparsellering av tomter i nabolaget skal sikres

Detaljer

GRUNNBOKA HAR IKKJE FULLT TRUVERDE

GRUNNBOKA HAR IKKJE FULLT TRUVERDE ANSVAR FOR TINGLYSINGSFEIL Advokat Borgar Høgetveit Berg Eiendomsrettsseminaret, Statens Kartverk, 8. september 2016 1 GRUNNBOKA HAR IKKJE FULLT TRUVERDE Hovudføremålet med tinglysing er å gje vern mot

Detaljer

DEL I GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE

DEL I GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE DEL I GENERELT OM FORMUESGODE OG RETTAR TIL FORMUESGODE Kapittel 1 Innleiing... 1.1 Emne og opplegg.................................... 1.2 Formuesgode og rettar til formuesgode................... 1.3

Detaljer

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL

NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst

Detaljer

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014

Sameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014 Sameieformer i fast eiendom Kristiansand, 16 september 2014 Ulike former for sameie Tingsrettslig sameie Selskaper Allmenninger Dødsbo Boligsameie Eierseksjoner Borettslag Landbrukseiendommer Tingsrettslig

Detaljer

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET. Varsel: Kantklipping av kommunale vegar og plassar. Det vil foregå kantklipping frå 4. Juli og utover sommaren. VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

Detaljer

Gulatingslova: Jordskifteretten

Gulatingslova: Jordskifteretten Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Høyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG

Høyringsnotat. 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet. 2 Gjeldande rett og bakgrunnen for framlegget OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG Høyringsnotat Lovavdelinga Juni 2014 Snr. 14/3811 OREIGNINGSLOVA 4 SÆRSKILT TVANGSGRUNNLAG 1 Hovudinnhaldet i høyringsnotatet Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høyring eit utkast til

Detaljer

Del I. Praktikum- hevd

Del I. Praktikum- hevd Del I Praktikum- hevd Oppgåva reiser sentrale problemstillingar innanfor hevd. Temaet er handsama i Falkanger og Falkanger (2013) på s. 323-367, og har vore tema for førelesing og arbeidsgruppeoppgåve.

Detaljer

Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust

Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Hovudtemaet for konferansen:«fellesinteresser og eigarinteresser» Kva skal eigarinteressa målast

Detaljer