Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved
|
|
- Atle Sigve Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth
2 1.1 Fagbeskrivelse Formålet med faget er å utvikle og formidle til studenter og samfunn grunnleggende kunnskap om eiendomsretten og andre rettigheter i fast eiendom, herunder om begrunnelser for disse rettsreglene og kriterier for vurdering av deres utforming etter gjeldende rett. 2
3 Læringskravene Det kreves god forståelse av følgende emner: - Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser knyttet til eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentligrettslige interesser. - Rettighetenes konstitusjonelle vern etter Grunnloven og semikonstitusjonelle vern etter menneskerettsloven. 3
4 - Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder fast eiendoms inndeling og utstrekning. Hovedspørsmålene her er identifikasjon av eiendommer (gårds- og bruksnummer m.v) og opprettelse av nye enheter, samt spørsmål som vedrører eiendommers fysiske utstrekning, herunder grensespørsmål mot naboer. - Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning). 4
5 - Naborett. Det sentrale tema er her nabolovens regler om de skranker hensynet til naboene setter for eierens utnyttelse av egen grunn. - Servitutter. Det er viktig å være fortrolig med variasjonen i disse rettsforhold og den nærmere regulering i servituttloven. - Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven. - Sameie, først og fremst slik dette forhold er regulert i sameieloven. 5
6 Det kreves kjennskap til følgende emner: - Hovedtrekkene i den offentligrettslig regulering av fast eiendoms utnyttelse. - Ulike former for total bruksrett, særlig tomtefeste. - Allemannsrett. - Allmenningsrett. 6
7 1.3 Pensumdekning Innføringslitteratur: - Fast eiendoms rettsforhold i Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg, 2009, s Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge: Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
8 Hovedlitteratur: Thor Falkanger: Fast eiendoms rettsforhold, 3. utgave, 2005 Støttelitteratur: Sjur Brækhus og Axel Hærem: Norsk tingsrett (1964) 8
9 1.4 Oversikt over forelesningsrekken 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV OG PENSUMDEKNING NÆRMERE OM FAGET FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD EIENDOMSRETTEN UTGANGSPUNKTET OM EKSKLUSIV OG TOTAL RÅDIGHET VANLIGE OPPFATNINGER AV EIENDOMSRETTEN I NORSK RETT... 9
10 5. FAST EIENDOM SOM RETTIGHETSOBJEKT HVA ER DET EIEREN EIER? REGISTRERING AV EIENDOMSRETT OG BEGRENSEDE RETTIGHETER I FAST EIENDOM NÆRMERE OM EIENDOMSRETTEN: BEGRENSNINGER OG EIE- FORMER HEVD OG ALDERS TIDS BRUK... Deretter følger forelesningsrekkens del II ved Endre Stavang. Temaer der: sameie, naborett, servitutter og tomtefeste 10
11 3.1.1 Nærmere om besittelsesbeskyttelse Med besittelsesbeskyttelse sikter vi altså til den beskyttelse et rettssamfunn gir en eier mot at andre tar eiendommen fra ham, eller elles råder over den uten eierens samtykke. 11
12 3.1.2 Nærmere om utnyttelsesfrihet Med utnyttelsesfrihet sikter vi til den frihet et rettssamfunn gir eieren til å utnytte sin egen eiendom som han selv vil. 12
13 3.1.3 Grunnloven 105 besittelsesbeskyttelse Fordrer Statens Tarv, at Nogen maae afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentligt Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen. 13
14 3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possession. 14
15 4.1 Eiendomsretten som et negativ avgrenset begrep Thor Falkanger: Fast eiendoms rettsforhold, 3. utgave, 2005: Eiendomsretten er negativt avgrenset; eieren har alle de beføyelser som ikke på et eller annet grunnlag er unntatt. 15
16 4.4 Eiendomsretten som et kjernebegrep Se figuren. A B C A: Rettsbeskyttelse som menneskerett B: Rettsbeskyttelse i konstitusjonen C: Rettsbeskyttelse mot andre private parter uten avkall for offentlig reguleringsmyndighet 16
17 Gjeldende norsk løsning Thor og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 2007: Domstolene har fulgt Scheel: Det er én som oppfattes som eier med negativt avgrensede beføyelser, mens den eller de øvrige betraktes som rettighetshavere med positivt avgrenset rådighet. 17
18 4.6.1 Eiendomsretten som en sum av funksjoner Thor Falkanger, Fast eiendoms rettsforhold, 2005: Juristen sier at rådighet består av en rekke beføyelser, og at det er disse beføyelser som samlet blir eiendomsrettens innhold. 18
19 5.1.3 Matrikkelloven av 17. juni 2005 nr Matrikkelen Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utby gging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon. Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande matrikkeleining. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhald i matrikkelen. 19
20 5. Matrikkeleiningar Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar, 20
21 b) anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom, 21
22 c) eigarseksjon, d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, og e) festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til. 22
23 5.1.8 Matrikkelforskriften av 26. juni 2009 nr Matrikkelnummer (1) Matrikkelnummeret for grunneiendom, anleggseiendom og jordsameie skal bestå av gårdsnummer og bruksnummer. Bruksnummeret inngår i en fortløpende nummerering innenfor gårdsnummeret. (2) Matrikkelnummer for festegrunn skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Festenummeret inngår i en fortløpende nummerering av festegrunn på vedkommende grunneiendom eller jordsameie. (3) Matrikkelnummer for eierseksjon skal bestå av gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Dersom eierseksjonen ligger på festegrunn, skal festenummeret være en del av matrikkelnummeret. Seksjonsnummeret inngår i en fortløpende nummerering av eierseksjonene på vedkommende grunneiendom, anleggseiendom, eller festegrunn. 23
24 (4) Grunneiendom skal få samme gårdsnummer som eiendommen blir utskilt fra. Anleggseiendom og jordsameie skal få samme gårdsnummer som tilliggende grunneiendom. Dersom særlige grunner foreligger, kan enheten få annet gårdsnummer. Ved oppretting av nytt gårdsnummer eller andre større endringer i gårdsnummerseriene, skal det innhentes godkjenning fra Statens kartverk. (5) Matrikkelnummer som har vært brukt før, men som går ut ved sammenslåing, omnummerering, reseksjonering og lignende, skal ikke brukes på nytt. (6) Matrikkelnummeret skal være tilknyttet et kommunenummer eller liknende kjennemerke, for entydig identifikasjon gjennom hele matrikkelen. 24
25 Vis figurene 8 A, 8 B og 8 C fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
26 5.1.9 Fradeling av fast eiendom oppmålingsforretning 3. Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen omfatter opplysninger om a) matrikkelenheter, herunder - matrikkelnummer, matrikkelenhetstype, samlet fast eiendom - hjemmelsforhold, som registrert eiers og registrert festers navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer, kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer - areal, grenselinjer, grensepunkt - kulturminner - forurensninger i grunnen - historikk, bl.a. opplysninger om tidligere oppmålingsforretninger - referanser til private avtaler om eksisterende grense - avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane - framsatt krav om sak for jordskifteretten 26
27 b) bygninger, herunder - bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal - antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis - bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger - vannforsyning, avløp - energikilder og oppvarming - kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer 27
28 c) bruksenheter i bygning, herunder - bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal - antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang d) pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger e) adresser til matrikkelenheter, bygninger og bruksenheter, herunder opplysninger om grunnkrets, valgkrets, kirkesokn, tettsted, postnummer og poststedsnavn. 28
29 (2) Matrikkelen skal også omfatte stedfesting av opplysningene med koordinater, arkivreferanser og opplysninger om sammenheng mellom matrikkelenheter, adresser og bygninger. (3) Matrikkelen kan i egen tilleggsdel inneholde tilsvarende opplysninger om matrikkelenhet, adresse og bygning til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon, herunder opplysninger om renovasjon, privat vannforsyning, avløpsrensing, septiktank, nedgravd brenselstank og bygningsmaterialer samt referanse til sak eller arkiv. (4) Matrikkelen kan i tillegg inneholde andre opplysninger om matrikkelenhet, adresse, bygning og bruksenhet som er nødvendig for ordning, drift og føring av matrikkelen. 29
30 Matrikkelloven selv henviser til alminnelige tingsrettslige regler når eiendomsenhetene skal identifiseres a) grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar 30
31 Elv eller bekk som grenseskille djupålen vassdragsloven Når elv eller bekk danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassfaret, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel. Djupålen betyr den dypeste rennen i elven eller bekken Vis figur 2 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
32 Innsjø som grenseskille vassdragsloven Hvor eiendommer som ligger på hver sin side av en innsjø støter til hverandre under vatnet, skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av. Vis figur 3 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
33 Fritt midtstykke vannressursloven av 24. november 2000 nr (rådigheten over midtstykket i innsjøer) Staten rår over det som er fritt midtstykke i større innsjøer. Ligger innsjøen til statsallmenning,inngår midtstykket i allmenningen. Private har den rett til bruk av midtstykket som følger av lov eller annet rettsgrunnlag. 33
34 Grenser i vann mellom eiendommer på samme side vassdragsloven Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag skal grensen, hvis ikke annet følger av særlig hjemmel, gå slik at hvert sted på bunnen tilhører den strand som det ved lav vass-stand ligger nærmest. Vis figurene 4 og 5 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
35 Hvor langt ut strekker eiendomsretten seg? Illustrasjon Rt s Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller, hvis slik ikke kan påvises, til 2 meters dybde ved middels lav vannstand. 35
36 Strandretten illustrasjon Rt s Strandretten er en rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen. De fordeler som er beskyttet på denne måten er blant annet adgangen til sjøverts adkomst - den såkalte tilflottsrett - og mulighetene for bading og friluftsliv. Også strandeierens rett til visse former for fiske, retten til utfylling ut i sjøen og et visst vern mot forurensing og ulemper av estetisk art, inngår som en del av strandretten. Vis figur 6 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
37 Grense mot undergrunnen: Illustrasjon Rt s Men når man skal vurdere eierinteressen, kan man etter min mening ikke bare bygge på det spesielle behov som Gundersen har for tunnelen eller de økonomiske muligheter som han har for å skaffe seg en atkomst til den. Det riktige vurderingsgrunnlag må etter min mening være hvilke muligheter en eier av overflateeiendommen generelt sett har når det gjelder bruken av tunnelen, og her må også kunne tas i betraktning de utnyttelsesmuligheter som sannsynligvis vil komme til å foreligge i rimelig fremtid. 37
38 Grunnvann vannressursloven Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold. Ligger en grunnvannsforekomst under flere eiendommer, ligger den til eiendommene som sameie med et partsforhold som svarer til hver eiendoms areal på overflaten. 38
39 Grense i luftrommet: Illustrasjon RG 1984 s. 742 Vis figur 7 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
40 Tinglysingsregistreringen er basert på det samme gnr./ bnr.-systemet som matrikkelen. Vis figur 12 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
41 Hjemmelsopplysningsfeltet skjøte 14. Grunnbokshjemmel som eier har bare den grunnboken utpeker som eier eller som godtgjør at rådigheten er gått over til ham ved eierens død. For at et dokument skal gi grunnbokshjemmel med hensyn til eiendomsretten, må det enten gi uttrykk for et ubetinget eiendomserhverv, eller det må være tinglyst bevis for eller være en vitterlig kjensgjerning at den betingelse som erhvervet er gjort avhengig av, er opfylt. For grunnbokshjemmel med hensyn til andre rettigheter gjelder tilsvarende regler. 13. Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke anmerkes i grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke av hjemmelsinnehaveren. 41
42 Pengeheftelser og servitutter. Se fig. 12 ovenfor. Vis figur 12 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
43 Grunnboken som rettighetsregister 12. Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når det går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller opheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom i embedskretsen. 43
44 6.2.1 Dobbeltsuksesjon. Se fig Vis figur 6.2 fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
45 20. Når et dokument er innført i dagboken, går det rettserhverv som dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserhverv som ikke er innført samme dag eller tidligere. Rettserhverv som er innført i dagboken samme dag, er likestillet; dog går utleggs- og arrestforretninger foran annet rettserhverv. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går den eldste foran. 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett. 45
46 6.2.2 Hjemmelsmannskonflikt 27. Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro da innføringen i dagboken fant sted, kan den innsigelse at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende. Disse bestemmelser gjelder dog ikke når dokumentet er falsk eller forfalsket eller er ugyldig på grunn av mindreårighet eller er kommet i stand ved tvang som nevnt i avtaleloven av 31 mai
47 7.1.1 Den europeiske menneskerettskonvensjonens protokoll 1, artikkel 1 (EMK P1-1), samt artikkel 8 I den autentiske engelske versjonen lyder bestemmelsen: Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the conditions provided for by law and by the general principles of international law. The preceding provisions shall not, however, in any way impair the right of a State to enforce such laws as it deems necessary to control the use of property in accordance with the general interest or to secure the payment of taxes or other contributions or penalties. 47
48 I norsk oversettelse lyder den som følger: Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter. 48
49 Skillet mellom eiendomsavståelse og erstatningsfrie rådighetsinnskrenkninger Rt s. 403 «Annerledes staar saken, hvor der ikke er tale om en avståelse og tilegnelse, men om saadanne bestemmelser, som av almene hensyn, i samfundets interesse sigter til at regulere eiendomsraadigheten, uten at der sker nogen overførelse til andre.» 49
50 De seks hovedformål for regulering Arealformål i kommuneplanens arealdel - Bebyggelse og anlegg - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Grønnstruktur - Forsvaret - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 50
51 7.4.2 Staten som grunneier Vis kart fra: Kirsti Strøm Bull og Nikolai K. Winge, Fast eiendoms rettsforhold Kort og godt,
52 Jeffrey E. Stake: The law of adverse possession raises a profoundly difficult issue: how can the law divest a rightful owner of his property and transfer it to a mere squatter? The normative nature of the issue explains the prominence of adverse possession in the law-school curriculum. 52
53 Carol Rose: Possession as the basis of property ownership seems to amount to something like yelling loudly enough to all who may be interested ; [og eieren må] keep on speaking, lest he lose his title by adverse possession (kursivering hos Rose). 53
54 8.2.1 Hva loven gjelder 1. Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøyre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap. 54
55 8.2.2 Eiendomshevd 2. Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett. For lausøyre og verdepapir er hevdstida 10 år. 3. Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng o g overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter 2 er ute. 55
56 4. Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva. Heller ikkje kan nokon hevda når verja eller ein annan som styrer med tingen for han, har kunnskap som nemnt eller ikkje er aktsam nok. 5. Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen. 56
57 6. Hevdinga stoggar når det vert reist søksmål mot hevdaren om retten til tingen, såframt det endar med at saksøkjaren får medhald. Det same gjeld når hevdaren misser tingen og ikkje får han att innan 2 år, eller ikkje innan same frist reiser søksmål om tingen eller krev tingen att frå den som sit med han i samsvar med lova om hittegods. Kjem tingen til rette eigar, stoggar hevdinga i alle tilfelle. 57
58 8.2.3 Brukshevd 7. Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. Dette gjeld og for særlege bruksrettar som vegrett og anna. Føresegnene i 2-6 gjeld tilsvarande. 8. For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass. Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins. 58
59 Fra Rt s. 1229: For det andre hindrer det som nevnt ikke rettserverv ved alders tids bruk til fordel for en større gruppe personer at noen av dem ikke er i god tro. Og de 14 [i ond tro] utgjorde en beskjeden del av det totale antall oppsittere i Manndalen. Tall fra reinbeitekommisjonen viser således at det i 1914 var 77 selveiere og 11 husmenn i dalen. 59
60 8.2.4 Mothevd og frihevd 9. I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort (mothevd). Dette gjeld og rettar som andre enn mothevdaren har heft på tingen etter at hevdinga tok til. 11. Føresegnene i 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd etter 9 til 10 b. 60
61 10. Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd). Det same gjeld rett til utreisler og andre grunntyngsler. Retten fell ikkje bort når det er ei rettsleg hindring som er skuld i at han har vore unytta. 61
62 9.2.5 Ikraftsettelse 12. Denne lova tek til å gjelda den 1 januar Frå same tid held etternemnde føresegner opp å gjelda: - - Hevd etter føresegnene i lova her er ikkje i noko tilfelle fullførd før 1 januar 1972 utan hevda hadde vore fullførd før den tid etter reglane som galdt til dess lova her tok til å gjelda. 62
63 8.2.6 Litt om forholdet mellom hevd og rettsvern 21. Et eldre rettserverv går uten hensyn til 20 foran et yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da hans rett ble dagbokført, kjente eller burde kjenne den eldre rett. For andre lovbestemte rettigheter enn pant har tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd. 63
64 Om alders tids bruk illustrert ved Rt s. 769: Rettserverv ved alders tids bruk hviler på tre elementer: Det må foreligge en viss bruk, som må ha funnet sted i lang tid, og ha skjedd i god tro. Man har imidlertid ikke faste kriterier ved avgjørelsen om de enkelte vilkår er oppfylt. Brækhus/Hærem: Norsk Tingsrett side 610 fremhever at vilkårene ikke er uavhengige 64
65 «en kan for eksempel slappe noe på kravene til tiden, dersom bruksutøvelsen har vært mer markert og omvendt, og for det annet tas det også hensyn til andre momenter som for eksempel rettighetens art og kvalitet, hvor tyngende den er for den tjenende eiendom og hvor nødvendig den er for den eller dem som påstår å ha retten». Dette er etter min mening en dekkende beskrivelse. 65
3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Nærmere om de enkelte eierrådighetene Faktisk r
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige
DetaljerHevd. Rt. 2011 s. 1709 (Balders gate) 05.03.2014. Den sentrale begrunnelsen for hevdsinstituttet er å ikke rive opp etablerte forhold.
Hevd Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Når noen i 20 år upåtalt har besittet en ting som sin, da beholder han den for ettertiden uten annen
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 17. mars 2017 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Om grenser og matrikkel 17. mars 2017 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Registrering av eiendom og fast eiendom som rettighetsobjekt, herunder
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Registrering av eiendomsrett
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Hevd 21. mars 2017 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene
DetaljerKurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen?
Kurs i matrikkelføring Hva er matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Formålet... 4 Innholdet... 5 Systemet... 10 Dataene... 11 Læringsmål... 11 Læringsmål Etter gjennomgang av Hva er matrikkelen skal du
DetaljerTinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok
Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold
DetaljerTinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 18.10.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som
DetaljerInnhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...
Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal
Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet
DetaljerHvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor
Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Oversikt over forelesningen 1. Kort oversikt over systemet matrikkelføring og tinglysing 2.
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Innledning: Om faget og eiendomsretten 14. mars 2017 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Innledning: Om faget og eiendomsretten 14. mars 2017 Eirik Østerud 1. Innledning 2. Eiendomsrett og andre rettigheter i fast eiendom 3. Rettskilder 4. Utvalgte emner Undervisning
DetaljerRETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense
RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense
DetaljerJordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie
Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik
DetaljerTinglysing fast eiendom
Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 20.03.2019 Registerfører Haldis Framstad Skaare, https://www.uio.no/studier/emner/ju s/jus/jus1211/v19/undervisningsmat eriale-fasteiendom/undervisningsmaterialefast-eiendom-index.html
DetaljerRammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst
Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2011 Side 1 av 5 Rammer og retningslinjer for behandling og utlevering av informasjon om eiendommer og eiendomsskattetakst Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004
DetaljerFAST EIENDOMS RETTSFORHOLD
FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Innledning UiO våren 2018 Geir Stenseth Oversikt over forelesningsrekken Man. 19.03: Fagbeskrivelse m.v. Alminnelig tingsrett Tir. 20.03: Naborett Ons. 21.03: Sameie
DetaljerGardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken. Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer
Gardermoen 24-25 Fagsamling Bygning v/ Rolf E. Bakken Sak7/11 aii Avvik i forhold til standarder/regelverk - Arealer INNHOLD I MATRIKKELEN PROFIL 3 Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen omfatter opplysninger
DetaljerEIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER
DetaljerTeksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald
Teksten i art. 1 1. Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the
DetaljerRETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense
RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense
DetaljerFagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark
Fagsamling Nytt og nyttig fra tinglysingen Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark 28.02.2018 Innhold Tema: Rubrisering av grunnboken Gjennomgang av grunnboksutskrifter Gjennomgang
DetaljerMatrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom. Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket
Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innhold Hva er anleggseiendom? Eksempler på bygninger eller konstruksjoner
DetaljerServitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten
Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier
DetaljerOm matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014
Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold 1. Innledning om Kartverket 2.
DetaljerLovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland
Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll
DetaljerMatrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland
Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Fagdag Geoforum Rogaland Veg stort sett som andre saker, men noen spesielle regler (utdrag) Vegvesenet kan utføre oppmålingsforretninger på kommunens vegne,
DetaljerBERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland
BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 02.09.2016 Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 15-162600TVA-BBYR/02 Dommerfullmektig André Lamark Ueland Begjæring om tvangssalg Kjennelse med beslutning om medhjelpersalg
DetaljerSERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM
DetaljerI hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Fagdirektør Dag Høgvard Kartverkets eiendomsseminar, Sundvolden Hotel, 8. september 2016 Oslo-modellen, første
DetaljerFast eigedoms rettsforhold
Fast eigedoms rettsforhold Våren 2010 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom
DetaljerTINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk
TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET HVA BETYR DET Å TINGLYSE? Registrere rettighet som har
DetaljerSpeil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift
1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold
DetaljerPensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)
Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.
DetaljerUnderdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015
Temadag vedr. fast eiendom Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Innhold Matrikulære utfordringer ved eiendommer med død, eller ikke eksisterende hjemmelshaver
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.
Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.7 Oppretting av nye matrikkelenheter Følgende nye matrikkelenhetstyper kan
DetaljerForskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen
Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen Fastsatt av Miljøverndepartementet 18. desember 2013 med hjemmel i lov av 6. juni 1935 nr 2 om tinglysing
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerOm matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016
Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold ( del 1) 1. Betydningen av fast
DetaljerJORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)
JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier
DetaljerSTRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Steffen Myrseth, jurist og rådgiver i KMD, Planavdelingen, Kart- og planlovseksjonen Onsdag 9. Mars 2016
DetaljerKurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Innhold Sakstyper... 3 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn... 3 Vilkårene for matrikulering
DetaljerSpeil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven
Speil - med henvisning til loven 1 Sentral matrikkelstyresmakt 5a Matrikkelstyresmaktene 2 Definisjoner 3 Definisjonar 4 Matrikkelen 5a Matrikkelstyresmaktene 3 Innhold i 4 Matrikkelen 4 Matrikkelsystemet
DetaljerRegler for utlevering av matrikkeldata. Karttreff i Rogaland 2014 Even S. Enger
Regler for utlevering av matrikkeldata Karttreff i Rogaland 2014 Even S. Enger Innhold Generelt om utlevering av matrikkelopplysninger Lovhjemmel Utleveringsforskriften Utlevering av opplysninger fra matrikkelen
DetaljerHovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1
Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE
DetaljerBygningsopplysninger matrikkelen. Sandefjord
Bygningsopplysninger i matrikkelen Sandefjord 07.04.2017 Innhold 1. Historikk, hvorfor bygning i matrikkelen? 2. Hvordan oppstår bygningsopplysninger som skal føres i matrikkelen, og hva skal føres i matrikkelen?
DetaljerKurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering
Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven
DetaljerFast eigedoms rettsforhold
Fast eigedoms rettsforhold Våren 2009 Kåre Lilleholt Emnet Rettsreglar som gjeld fast eigedom eigedomsrett og avgrensa rettar til fast eigedom inndeling av fast eigedom erverv av rett til fast eigedom
DetaljerFestebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket
Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?
DetaljerFast eigedoms rettsforhold
Fast eigedoms rettsforhold Våren 2010 Kåre Lilleholt del 2 Grenser for fast eigedom Mellomgrenser (grannegrenser) Yttergrenser (mot sjø, oppover, nedover) Nokre ord Tidlegare skylddeling Etter delingslova
DetaljerGeoNordland 2019 Bodø, mars 2019
GeoNordland 2019 Bodø, 20-21. mars 2019 Matrikulering av jordsameier v/jordskiftedommer Lars Norum, Hva er et jordsameie? Kjært barn har mange navn: Realsameie / jordsameie / grunnsameie / brukssameie
DetaljerPersonvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset
Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen Bakgrunnen for kurset Dagens tema Matrikkelinformasjon er offentlig informasjon Gratis og fri gjenbruk Matrikkelloven gjelder for utlevering fra matrikkelen
DetaljerEierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie
Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune Astrid Sofie Øie Litt historikk Eierleilighet begrep som dukket opp på 1960 tallet. (TK de første på 70-tallet) 1983 ny lov, innfører begrepet eierseksjon.
DetaljerNye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon
Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune Steinar Vaadal, Tromsø kommune Disposisjon Litt om Tromsø kommune Grensejustering kontra fradeling av tilleggsparsell Anleggseiendom Arealoverføring
DetaljerOvergangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn
Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig
DetaljerUtleveringsregler fra matrikkelen med fokus på adresser. Gotfred Rygh, Matrikkelavdelingen, Kartverket.
Utleveringsregler fra matrikkelen med fokus på adresser Gotfred Rygh, Matrikkelavdelingen, Kartverket. Hovedregler 95 % er ikke personopplysninger For eks. når hjemmelshaver er andre enn levende privatpersoner.
DetaljerJuridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust
Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Hovudtemaet for konferansen:«fellesinteresser og eigarinteresser» Kva skal eigarinteressa målast
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter
Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Oppretting av nye matrikkelenheter Følgende nye matrikkelenhetstyper kan
DetaljerBesl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )
Besl. O. nr. 101 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 98 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) År 2007 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
DetaljerMatrikkel Status Nye versjonar. om v.2.0
Matrikkel Status Nye versjonar Særleg om v.2.0 Torleif Tyssebotn, Statens kartverk Status produksjon Matrikkelprosjektet, som utvikla matrikkelsystemet, vart avslutta ved utgangen av 2007. Matrikkelsystemet
DetaljerJordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?
Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Matrikkelforum Sør-Trøndelag Trondheim, 3. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tyin Foto:
DetaljerEiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra
DetaljerSTRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Steffen Myrseth, jurist og rådgiver i KMD, Planavdelingen, Kart- og planlovseksjonen 19. Januar 2016 Norefjell,
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor Oversikt over forelesningens tema 1. RETTIGHETER I FAST EIENDOM - Særlig i forhold til landmålerens oppgaver 2. SERVITUTTER
Detaljer- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 16 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk INTRODUKSJON TIL EIERSEKSJONSLOVEN 1. Generelt om
DetaljerKurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet
Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...
Detaljerbygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø
bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 7. Februar 2011 Lars Elsrud prosessanvsarlig matrikkel STEDSDATA Innhold 1. Overordnet innledning om matrikkellova 2. Overordnet innledning om matrikkelen
DetaljerKurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og personvern
Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og personvern Innholdsfortegnelse Innledning. Om personvern... 3 Hvorfor personvern?... 3 Hva er personopplysninger?... 4 Fødselsnummer:... 4 Overordnet
DetaljerKurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?
Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...
DetaljerType opplysninger Registrerte opplysninger Dato for registr.
Utskriftsdato: 14.01.2016 10:04:38 Brukernavn: BYB001 EIENDOMSREGISTERET Kilde og behandlingsansvarlig: EVRY Norge AS UBEKR. UTSKRIFT - SKJERM UTVIDET Enhet: 962 388 108 BERLEVÅG KOMMUNE Type opplysninger
DetaljerNJKF: Servitutter. Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom
NJKF: Servitutter Servitutter i matrikkellovsammenheng: Vekt på nødvendige rettigheter for fradeling og opprettelse av eiendom Advokat Per Amund Uldalen, e.post: p.uldalen@haavind.no, www.haavind.no Tema
DetaljerMatrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon
Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon Anders Fekjær Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET MATRIKKELEN- ET MODERNE EIENDOMSREGISTER
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerOppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40
Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40 Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Hva er eierseksjon? Definisjonen av
DetaljerRetningslinje for utlevering fra Matrikkelen
Retningslinje for utlevering fra Matrikkelen Veiledning til kommunene om hva som kan og ikke kan gis ut av informasjon og på hvilke vilkår, samt hvordan man håndterer registrering av brukere etter matrikkelforskriftens
DetaljerKurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Grensejustering... 3 Vilkårene for grensejustering... 4 Oppsummering... 6
DetaljerKurs i matrikkelføring
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende
Detaljerhttp://www.seeiendom.no/services/matrikkel.svc/getdetailpage?type=property&knr=...
Matrikkel informasjon Side 1 av 1 Se eiendom Eiendomsinformasjon 826-111/7 Smedshus 12.1.215 Eiendomsinformasjon (1) Type Grunneiendom Areal/Oppgitt areal 9 878,8 Kommune 826 Tinn Arealmerknad Noen fiktive
DetaljerInnhold. Akronymer og forkortelser... 13
Innhold Akronymer og forkortelser... 13 1 Eiendomsrett... 15 1.1 Begrunnelser for eiendomsrett... 15 1.2 Eiendomsrett til fast eiendom i norsk teori... 16 1.3 Erverv av eiendomsrett til fast eiendom...
DetaljerLov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.
Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Ot.prp. nr. 52, Innst.O. nr. 122 og Besl.O. nr. 105 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. juni 2005. Fremmet
Detaljer1902 - TROMSØ 200 1064
Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1902 - TROMSØ 200 1064 Utskriftsdato/klokkeslett: 10.04.2013 kl. 08:58 Produsert av: Gørill Karlsen - 1902
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/
Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 12/3556 19.11.2012 Forespørsel fra Statens vegvesen om uttalelse vedrørende Oslo kommunes saksbehandling i saker
DetaljerSAMMENSATTE RAPPORTER
GRUNNBOK 1. Utskriftsdato: 14.03.2018 11:12:01 Brukernavn: RFV003 SAMMENSATTE RAPPORTER Kilde og behandlingsansvarlig: EVRY Norge AS GRUNNBOK FAST EIENDOM UTVIDET Enhet: 989 445 812 DAHL-BYGG AS Type opplysninger
DetaljerNyheter fra Tinglysingsmyndigheten Bergen
Nyheter fra Tinglysingsmyndigheten Bergen 27.04.2017 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Tinglysing Temaer: Formålet med tinglysing, troverdighet Rettsvernsvirkninger Hva innebærer e-tinglysing
DetaljerGnr: Bnr: Fnr: Snr: Gnr: Bnr: Fnr: Snr:
Meland kommune NNT Postboks 79 5906 Frekhaug Tlf. 56 17 10 00 Fax. 56 17 11 61 www.meland.kommune.no www.nordhordlandskart.no 1 Søknad om tiltak; oppretting eller endring av matrikkeleining (deling). Pbl
DetaljerFellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern
Fellestema Matrikkelen og personvern Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv
Detaljer1902 - TROMSØ 200 1304
Matrikkelrapport MAT11 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 192 - TROMSØ 2 134 Utskriftsdato/klokkeslett: 19.9.212 kl. 14:12 Produsert av: Guri Woll - 192 Attestert av:
DetaljerLEVANGER
Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 1719 - LEVANGER 275 958 Utskriftsdato/klokkeslett: 29.12.2015 kl. 13:01 Produsert av: Sivert Andreas Rømo Attestert
DetaljerEn domstol for bedre utnyttelse av eiendom
En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og
DetaljerKurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?
Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...
DetaljerTANA Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:
Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 2025-1 167 Utskriftsdato/klokkeslett: 20.12.2016 kl. 1:52 Produsert av: Veselina Jakobsen - 2025 Tana Attestert
DetaljerKommentarer til forskrift om eiendomsregistrering feb.- 08 Fra Stavanger kommune
Kommentarer til forskrift om eiendomsregistrering feb.- 08 Fra Stavanger kommune Kapittel 2 Matrikkelen 3 Innhold i matrikkelen (1) Matrikkelen er det offisielle registeret for matrikkelenheter, adresser
DetaljerFOR nr 864: Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)
FOR 2009-06-26 nr 864: Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) Page 1 of 31 FOR 2009-06-26 nr 864: Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) DATO: FOR-2009-06-26-864 DEPARTEMENT:
DetaljerEIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK. - Førsteamanuensis Stig H. Solheim
EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK - Førsteamanuensis Stig H. Solheim Introduksjon Av tema med nyhetsverdi prioriteres: 1) Domstolskontroll og prøvingsintensitet (Grunnloven) 2) EMK P1-1 (Lindheimsaken mv.)
DetaljerKort veileder i forbindelse med erklæringer
Kort veileder i forbindelse med erklæringer Erklæringer sørger for at eiendommer skal fungere, og angir bruken av og begrensningene på eiendommen. Ved opprettelse av ny selvstendig matrikkelenhet (ikke
DetaljerPlanlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel
Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7
DetaljerHOL Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev. For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer:
Matrikkelrapport MAT0011 Matrikkelbrev For matrikkelenhet: Kommune: Gårdsnummer: Bruksnummer: 0620 - HOL 11 73 Utskriftsdato/klokkeslett: 17.08.2016 kl. 09:43 Produsert av: Atle Kleivdal - 0620 Hol Attestert
Detaljer