Kokeboka mi er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med

Transkript

1 Kokeboka mi er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes råd. Kokeboka mi tilbys gratis til alle elever på trinn og trinn og suppleres med lærestoff på nettportalen mat.no BM

2 Endelig matlaging! Mats Mathilde Opplysningskontoret for egg og kjøtt utgave, 1. opplag 2013 Design: Bates United AS Forfattere: Ronny Lyseggen, Berit Ildjarnstad, Åse Kringlebotn Redaktør: Bjørn H. Simonsen Alle foto: Esten Borgos Illustrasjoner: Bates United AS Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Sats: Helvetica Neue Trykk og innbinding: 07 Media AS Dette er din egen, personlige kokebok. Du kan skrive navnet ditt utenpå boka, og du behøver ikke å levere den tilbake når skoleåret er over. Den er din! Du kan tegne, fargelegge og pynte i boka, løse opp gavene og lime inn bilder. Men det aller viktigste er at du skal lære å lage mat! Du får lære hva vi mener med sunn hverdagsmat, og hva som er poenget med å spise sunt. Lykke til med matlagingen! Før vi går i gang, er det viktig å lære om renslighet (hygiene), bordskikk og samarbeid på kjøkkenet. Det skal være morsomt og hyggelig å lage mat! Etterhvert kan du sikkert overraske hjemme med å lage middag eller noe annet godt til familien din. Oppskriftene i boka passer til fire elever på skolekjøkkenet. Skal du lage mat til flere, må du øke mengden av ingredienser tilsvarende. 2 3

3 Innhold Leksjon 1: Velkommen til kjøkkenet! Frokostblanding, smoothie... side 6 Leksjon 2: Bakestart Scones, frysetøy... side 10 Leksjon 3: Mat av markens grøde Grønnsaksuppe, stekte epler, pisket krem... side 14 Leksjon 4: Middag for superhelter Kokt laks, agurksalat, kokte poteter... side 18 Leksjon 5: Høstmat: bær, sopp og pannekaker Pannekaker, rørte bær, soppstuing... side 22 Leksjon 6: Velkommen til bords! Kyllingfajitas, guacamole, tomatsalsa... side 26 Leksjon 7: Frokost = kos! Rundstykker, koking av egg... side 30 Leksjon 8: Maten i verden Kylling- og couscoussalat, stekt ris... side 34 Leksjon 9: Voksemat Grovbrød, ertesuppe med kjøtt...side 38 Leksjon 10: Søtt, salt, surt, bittert og umami Forrett, hovedrett, dessert (sjokoladefondant med rips)... side 42 Leksjon 11: Tallerkenmodellen Spaghetti bolognese, salat, eplekake... side 46 Leksjon 12: Mat for kropp og sjel Fiskesuppe, rullekake... side 50 Leksjon 13: Fra melk til ost og smør Pasta med ostesaus og laks, ferskost, hjemmelaget smør... side 54 Leksjon 14: Santa Lucia Lussekatter, suppelapskaus med pølse... side 60 Leksjon 15: Juleverksted Marsipan, pepperkaker, kokosmakroner, brune pinner, risboller, ostesmørbrød... side 64 Leksjon 16: Juleavslutning Risgrøt, gløgg... side 72 Leksjon 17: God mat av rester Eggepanne, arme riddere, vafler... side 76 Leksjon 18: Utvikling av ditt eget produkt Pizzasnurrer, min egen pizza... side 82 Leksjon 19: Forbered deg til kokkekamp Kyllingfilet med pototeter i tomatsaus, crème brûleé... side 88 Leksjon 20: Kokkekamp!... side 91 Leksjon 21: Samisk mat Finnbiff, potetmos, trollkrem... side 94 Leksjon 22: Ro, ro til fiskeskjær Seigryte, kokt ris, sjokoladekake... side 98 Leksjon 23: Tradisjonsmat Kjøttkaker, brun saus, grønn ertestuing, fruktgrøt med melk... side 102 Leksjon 24: Sjømat er kult! Blomkål med rekesaus, lapper... side 108 Leksjon 25: Mat fra andre land Rogna josh (indisk lammegryte), asiatisk kyllingwok, afrikansk peanøttsuppe, eksotisk fruktsalat, vaniljesaus... side 112 Leksjon 26: Påskebord Fletteloff, eggerøre, muffins... side 118 Leksjon 27: Mat på tur Foliepakke på bål, pinnebrød, eplesmultringer... side 122 Leksjon 28: Erter, bønner, linser og nøtter Falafel, tzatziki, kikertsalat... side 126 Leksjon 29: Salat til middag Bland selv-salat, hjemmelaget is... side 130 Leksjon 30: Sommeravslutning Pizza, sommerbowle, sjokoladesaus til is... side 134 Kjøkkenredskaper... side side 140 Hva maten gjør for kroppen Bakterievekst Eggets anatomi Kornsorter, Forkortelser Stikkordliste Alfabetisk register over oppskrifter Sider til egne oppskrifter... side side side side side side / Innhold Innhold / 5

4 LEKSJON 1 Velkommen på kjøkkenet! LEKSJON 1 Først skal vi bli kjent på kjøkkenet og lære hva de forskjellige kjøkkenredskapene heter. Så skal vi lære om hvorfor det er viktig med renslighet når vi lager mat. Vi lager er dagens første måltid: Frokosten! Frokostblanding 4 ss valnøtter 4 ss hasselnøtter 1 dl appelsinjus (eller annen fruktjus) 1 ss flytende margarin 1 ss sukker 1 ss honning 6 dl havregryn 1 dl solsikkekjerner 3 ss sesamfrø 1 Sett stekeovnen på 140 C og legg bakepapir på et stekebrett. 2 Grovhakk nøttene. 3 Ha jus, margarin, sukker og honning i en liten kjele. 4 Varm opp mens du rører. Rør til sukkeret er oppløst. 5 Bland sammen de andre ingrediensene i en bolle. 6 Hell jusblandingen over i bollen og bland. 7 Fordel frokostblandingen jevnt utover på stekebrettet med en slikkepott. 8 Sett brettet midt i stekeovnen. 9 Bruk grytekluter og ta ut stekebrettet etter ca. 30 minutter. 10 Rør i frokostblandingen med ei tresleiv og stek videre i minutter. 11 Avkjøl og spis blandingen med melk eller yoghurt og friske bær eller frukt i biter. Smoothie (4 glass) 1 banan 1 dl appelsinjus 2 dl yoghurt 4 dl frosne bær eller frukt 1 Skrell bananen. 2 Ha alle ingrediensene i en hurtigmikser. 3 Kjør mikseren til det blir en jevn masse. 4 Hell smoothien i fire glass og server den nylaget. Tips Hvis du ønsker en tykkere smoothie, kan du ha i mer banan. 6 / Velkommen på kjøkkenet! Velkommen på kjøkkenet! / 7

5 Velkommen på kjøkkenet! Hva tror du kan skje hvis du glemmer å vaske hendene før du lager mat? Det aller første vi må gjøre, er å vaske hendene, for å få bort alle bakteriene. Bakteriene er altfor små til at vi kan se dem. De er flinke til å formere seg når det er passe varmt og fuktig, slik det er på hendene våre. Hvis mange bakterier kommer over i maten, kan de gjøre oss syke. Med såpe og varmt vann får vi vasket dem bort. En bakterie består av bare en eneste celle. Formeringen skjer ved at bakterien deler seg i to. Delingen går kjempe fort! På fem timer kan én bakterie ha blitt til ! Heldigvis er det ikke alle bakterier som er sinte og kan gjøre deg syk. De aller fleste lever naturlig inne i tarm systemet ditt. De er nyttige hjelpere når kroppen skal fordøye maten. Noen regler for god kjøkkenhygiene: Ta av deg ringer, klokke og armbånd, og samle langt hår i en strikk Vask hendene med såpe og varmt vann før du begynner å lage mat og før du skal spise Bruk rent forkle VIKTIG! Vask alltid hendene etter toalettbesøk! Her kan du tegne en sint bakterie Frokost Frokost heter breakfast på engelsk. Det betyr «bryt fasten». Det stemmer bra, for vi har jo «fastet» hele natten. Det vil si at vi verken har spist eller drukket noe. For at kroppen skal våkne, må vi gi den nytt påfyll. Det er akkurat som når vi gir en bil bensin hvis tanken er tom. Vi får ikke startet bilen på tom tank. Vi får ikke kroppen til å arbeide, konsentrere seg og lære på tom tank heller. Å spise frokost gjør det lettere å lære, og det gjør at du ikke blir så fort sliten. Mat og drikke til frokost er drivstoffet vårt! Det gir oss energi og næringsstoffer, noe vi skal lære mer om etter hvert. Her er noen forslag til god og sunn frokost, som vi gjerne kan variere mellom: havregrøt grovbrød med forskjellig pålegg og melk frokostblanding med melk eller yoghurt Det er viktig med et variert kosthold, sier de voksne. Med det mener de at vi bør prøve å ikke spise akkurat det samme hver dag. Det kan bli så kjedelig for kroppen at den «protesterer». Da har vi nemlig spist så likt fra dag til dag at kroppen har gått glipp av noen av de bitte små næringsstoffene som trengs. Smoothie er godt som et tillegg til frokosten, for den gir oss mange nyttige nærings stoffer fra frukt og bær! Ellers er det også lurt å drikke et glass melk. Melk gir nyttige næringsstoffer, og det er spesielt viktig når kroppen vokser. Smoothie = å drikke frukt og bær. NAM, NAM! I favoritt-smoothien min er disse fruktene og bærene med Hva er en frokost? Kryss av for din mening. Du kan sette flere kryss. brødskiver og melk rundstykker og kakao frokostblanding med melk saft og seigmenn cola og boller havregrøt med bær LEKSJON 1 Hva er riktig om en bakterie? Sett ring rundt de riktige ordene: De finnes alltid / aldri på hendene våre (før håndvask). De består av én / to / tre / hundre / tusen / millioner celle/celler. De kan av og til / aldri / alltid gjøre oss syke hvis de kommer over i maten. Spørsmål 1 Hva kan du gjøre for å passe på rensligheten på kjøkkenet? 2 Kan vi se bakteriene? 3 Hva tror du skjer dersom du tar i mat uten å vaske hendene først? 4 Hvis du glemmer å spise frokost, hva tror du skjer med kroppen din utover dagen? 8 / Velkommen på kjøkkenet! Velkommen på kjøkkenet! / 9

6 LEKSJON 2 Bakestart LEKSJON 2 Nå skal vi lære mer om hygiene og hva god bordskikk er. Vi baker scones til frokost i helgen eller når noen kommer på besøk. Scones 5 ss margarin (100 g) 5 dl grov, sammalt hvete 5 dl hvetemel ¼ ts salt 5 ts bakepulver 4 dl melk Til å drysse på toppen: 2 ss linfrø, solsikkefrø eller gresskarkjerner Frysetøy 1 ss frysepulver 150 g sukker ½ kg rensede bær 1 Bland frysepulver og sukker godt sammen. 2 Hell bærene i blandingen og rør med ei rørespade til de fleste bærene er knust. 3 Hell frysetøyet over i et syltetøyglass og frys resten i tomme, vaskede plastbegre. 1 Sett stekeovnen på 225 C. 2 Legg bakepapir på et stekebrett. 3 Smuldre margarinen i melet med hendene. 4 Ha i de andre ingrediensene og bland godt sammen med en rørespade. 5 Del deigen i fire deler og trill dem til store boller. 6 Legg bollene på stekebrettet og klapp dem flate. 7 Lag et kryss i deigen med en kniv, men ikke skjær helt igjennom. 8 Bruk en bakepensel og pensle med melk. Dryss frø over. 9 Stek sconesene i minutter, til de er lysebrune. 10 / Bakestart Bakestart / 11

7 Bakestart Hva må vi huske på før vi setter i gang på kjøkkenet? Husker du noen av de viktigste hygienereglene? Vask hendene! Bruk rent forkle! Bakteriene stortrives og formerer seg (deler seg) raskt i temperaturer mellom 10 C og 50 C. På et kjøkken er det kanskje rundt 20 C. Derfor er det viktig å sette maten i kjøleskapet hvis det er en stund til vi skal spise. På hendene våre er det over 30 C, nesten like varmt som kroppstemperaturen vår, som er 37 C. Her liker bakteriene seg godt hvis vi glemmer håndvasken! Når vi lager middag, er det fint å vite at de aller fleste bakteriene dør når vi varmer maten godt nok det vil si når temperaturen kommer over ca. 70 C. Bak i boka, på side 141, ser du et skjema som viser hvordan bakteriene har det ved forskjellige temperaturer. Hvordan har bakteriene det mellom 20 og 40 C? Hva er god bordskikk? Her er noen regler for god bordskikk: Sett deg rolig ved bordet når verten eller vertinnen sier «vær så god»! Begynn alltid måltidet sammen. Send til andre før du forsyner deg selv. Snakk hyggelig og rolig med de andre. Del hvis det er litt lite mat. Husk å takke for maten. Hjelp til med å ta av bordet og hjelp gjerne til med rydding og oppvask. Finn enda en regel som du synes er viktig! Hvordan skal vi vaske opp? Det er ikke alltid vi har oppvaskmaskin, så vi må også lære å vaske opp på den «gamle» måten. Her er hovedreglene: Skyll av matrester med lunket vann. Bruk gjerne en børste til å få av restene. Vask opp i varmt såpevann. Vask først opp med det minst skitne, som er glass, deretter tallerke ner og bestikk. Avslutt med kjeler og stekepanner. Kanskje må du bytte til nytt vann underveis? Skyll alt i så varmt vann som mulig. Oppvaskhansker er smart! Tørk med et rent kjøkkenhåndkle. Skyll oppvaskkluten etter bruk i så varmt vann som mulig. Skyll den til slutt i kaldt vann. Heng kluten opp til tørk. Sorter søppelet og bær det ut etter matlagingen. Spørsmål 1 Hva mener vi med god bordskikk? 2 Hvilket temperaturområde liker bakteriene best? 3 Hva bør vi spise eller drikke i tillegg hvis vi har nybakte scones til frokost? Bakepulver - magi eller vitenskap? Alfred Bird ville lage luftige brød til kona si. Hun var allergisk mot gjær. Han fant derfor opp bakepulveret i Bakepulver setter i gang en kjemisk reaksjon som får deigen til å heve seg. Vi bruker bakepulver for eksempel når vi skal bake scones. LEKSJON 2 Hva er dårlig bordskikk? Ferdighetsmerke Nå har du klart å få din første utmerkelse: «Bakteriebekjemperen»! Nå kan du fargelegge merket ditt. 12 / Bakestart 13

8 LEKSJON 3 Mat av markens grøde LEKSJON 3 Nå får du lære om forskjellige grønnsaker. Hvordan vi kan ta vare på dem, og hva vi kan bruke dem til. Du får også lære om epler, og litt om hva frukt og grønnsaker gjør for kroppen. Grønnsaksuppe 2 gulrøtter ½ purre 2 skiver kålrot 1 skive sellerirot 1 l grønnsakbuljong (1 l vann + 1 grønnsakbuljongterning) 2 ss frisk persille (kan sløyfes) 1 Vask og skrell grønnsakene. 2 Del grønnsakene i pene, små biter. 3 Kok opp grønnsakbuljongen. 4 Ha i grønnsakene og kok dem i 8 10 minutter, til de er gjennomkokte. (Prøv med en liten, spiss kniv. Grønnsakene skal være lette å stikke i.) 5 Smak på suppa og tilsett eventuelt litt salt og pepper. 6 Ha gjerne litt hakket persille over suppa når du skal servere den. 7 Server grønnsaksuppa med brød eller flatbrød. Stekte epler 4 epler 3 ss hakkede nøtter eller mandelflak 1 ts kanel 2 ss sukker 2 ss smør eller margarin 1 Sett stekeovnen på 220 C. 2 Skrell eplene og bruk en kjernehusutstikker til å fjerne eplekjernen. 3 Sett eplene i en ildfast form og strø hakkede mandler, kanel og sukker over. 4 Fordel smøret over eplene. 5 Stek eplene i ovnen i minutter, til de er møre. (For å få kortere steketid kan eplene deles i to.) Pisket krem 1 ½ dl kremfløte ½ ts sukker 1 Ha kremfløten i en liten bolle sammen med sukker. Pisk det til krem med en visp. 2 Server eplene sammen med pisket krem. Stekte epler smaker også godt med vaniljekesam eller vaniljeyoghurt. 14 / Mat av markens grøde Mat av markens grøde / 15

9 Mat av markens grøde Hvilke næringsstoffer trenger vi? «Næringsstoffer» er navnet på de stoffene som er i maten, og som vi mennesker trenger for å leve og holde oss friske. Supermat, finnes den? Her er en oppramsing av mange ord som du kanskje har hørt før. Alle er forskjellige næringsstoffer, og du får lære mer om dem etter hvert: proteiner karbohydrater fett vitaminer mineraler sporstoffer vann Hvis vi hadde fått alle disse næringsstoffene i helt passe mengder fra én eneste matvare, da hadde det vært lettvint å spise sunt! Da skulle du vel ønske at næringsstoffene var i: Men slik er det ikke, og det hadde vært ganske kjedelig bare å spise det samme hver eneste dag? Noen typer matvarer inneholder mye vitaminer, mens andre inneholder mye proteiner. Grønnsaker, frukt og bær inneholder mye vitaminer. Disse matvarene gir også mange mineraler og sporstoffer. Sporstoffer er grunnstoffer som vi trenger i små mengder. Kjøtt, fisk, egg, melk og bønner gir kroppen proteiner. Kroppen kan ikke lage vitaminer selv, for eksempel vitamin C. Derfor må vi få dem fra maten. Men mange dyr, for eksempel hunder, trenger ikke C vitamin fra maten. Hundekroppen kan lage C vitamin selv. Vi har A-, B-, C-, D-, E- og K-vitaminer, og menneskekroppen trenger alle sammen. A-, D-, E- og K-vitaminene finnes ofte i mat med mye fett. De kalles fettløselige vitaminer. B- og C vitaminene finnes ofte i matvarer med mye vann, for eksempel i frukt, bær og grønnsaker. De kalles vannløselige vitaminer. I tabellen på side 140 ser du alle hovedgruppene av matvarer, hvilke næringsstoffer de inne - holder, og hva stoffene gjør i kroppen vår. Grønnsaker i alle regnbuens farger De fleste norske grønnsaker dyrkes ute, men noen dyrkes også i drivhus. De ulike grønnsakene inneholder forskjellige vitaminer, mineraler og sporstoffer. Derfor er det aller sunnest å spise så mange sorter grønnsaker som mulig i løpet av en dag eller ei uke. Det er lurt å tenke på regnbuen. Klarer du å spise grønnsaker med alle regnbuens farger i løpet av en dag? Fem om dagen Det beste for kroppen er å spise variert hver dag, og du har sikkert hørt om «fem om dagen»? Det vil si at vi bør spise minst fem porsjoner grønnsaker, bær eller frukt om dagen. To-tre av dem bør være grønnsaker eller helst fire! En håndfull er et godt mål på hvor mye vi mener. Fem håndfuller om dagen er en naturlig «vaksine» mot mange sykdommer som vi kan få senere i livet. Tips På frukt.no/leksikon finner du bilder og navn på de aller fleste norske og utenlandske grønnsaker, i alle regnbuens farger. Vasking og rensing av grønnsaker Vi skyller grønnsakene i kaldt eller lunkent vann. Vi bør alltid fjerne visne deler og skjære bort flekker og skader. Det kan følge med litt jord på grønnsakene. I jorda kan det være «slemme» jordbakterier, som vi ikke ønsker å få i oss. Skyll godt ut av vaskekummen etterpå, så det ikke kommer jord på andre matvarer. LEKSJON 3 Oppdeling av grønnsaker Hva er det viktig å huske på når vi skal skjære grønnsaker? Det er viktig å holde kniven skikkelig. Hold godt i skaftet og pass på så fingrene ikke kommer under knivbladet. Ta deg god tid, så lærer du teknikken bedre! Når du skal dele opp grønnsaker, er det lurt å skjære av en bit først. Så legger du grønnsaken med snittflaten støtt på skjærefjøla. Del grønnsakene i biter som er like store, slik at de blir kokt like fort. Ferdighetsmerke Nå når du har øvet deg på å lage grønnsaksuppe, kan du kalle deg «Grønnsakninjaen»! Skriv opp alle grønnsakene i regnbuen din Fakta Når vi lager maten selv og ikke satser på ferdigmat, får vi i oss mye mer av næringsstoffene. Spørsmål 1 Hvorfor er det viktig å spise grønnsaker? 2 Kan du navnet på de fem norske rotgrønnsakene som er mest vanlige? 3 Hvorfor må vi alltid vaske grønnsakene før vi lager mat? 16 / Mat av markens grøde Mat av markens grøde / 17

10 LEKSJON 4 Middag for superhelter LEKSJON 4 Middagen prøver vi å spise sammen hele familien! Vi har lært om grønnsaker. Nå skal vi lære om middag som gir kroppen de riktige byggesteinene. Stikkordene er poteter og fet fisk! Kokt laks med agurksalat og kokte poteter 5 dl vann 1½ ts salt 4 laksefileter, uten skinn og bein (ca. 500 g) 1 Kok opp vann. Ha i salt. 2 Bruk en hullspade og legg fisken i vannet. 3 La fisken trekke i 8 10 minutter. (Å trekke vil si at vannet ikke skal koke, bare nesten, slik at det så vidt rører på seg. Da får du en saftig fiskefilet.) 4 Løft fiskestykkene opp med en hullspade og legg dem på et serveringsfat rett før servering. Kokte poteter 4 store eller 8 små poteter 1 l vann ½ ts salt Agurksalat 1 agurk 2 ss sukker 1 klype salt 1 klype pepper 2 ss eddik ½ dl vann 1 ss frisk persille (kan sløyfes) A 1 Skjær bort noe av det grønne skallet på agurken A. 2 Skjær agurken i tynne skiver med en ostehøvel B. 3 Bland sukker, salt, pepper, eddik og vann. Hell blandingen over agurkskivene C. 4 La agurksalaten stå i minst 15 minutter, gjerne i kjøleskapet. 5 Dryss på finhakket persille før du serverer. B 1 Skyll potetene og skrell dem med en potetskreller. (Skrubb potetene med en potetbørste først hvis det er jord på dem.) 2 Sett på vannet til koking. 3 Ha i saltet og legg i potetene når vannet koker. 4 Kok potetene til de er så møre (gjennomkokte) at de «slipper» når du stikker i dem med en kniv eller en potetgaffel. 5 Hell av kokevannet, bruk grytekluter og lokk. (Læreren kan vise deg hvordan du gjør det.) 6 Sett kjelen uten lokk tilbake på plata til resten av kokevannet er dampet bort. 7 Server potetene straks. C 18 / Middag for Superhelter Middag for Superhelter / 19

11 Middag for superhelter Hvorfor er poteter så viktige? Poteter og fete fisker er kroppens gode hjelpere! Poteter er en viktig del av mange middager. De er aller sunnest når vi spiser dem vanlig kokte, eller når vi lager deilig potetmos av dem. Visste du at også pommes frites og potetchips er laget av poteter? Da er potetene stekt i olje, som er rent fett. Det er ikke så bra til hverdags! Kryss av: Har skolen din en skolehage med poteter? ja Nei Har dere en kjøkkenhage med poteter hjemme? Ja Nei Her noen i familien din kjøkkenhage med poteter? Ja Nei Kjenner du en bonde som dyrker poteter på åkeren sin? Ja Nei Hvor vokser potetene? Sett kryss: over jorda under jorda Poteter inneholder mange næringsstoffer. Karbohydrater, fiber og jern er noen av dem. Jern i matvarene gjør at vi ikke blir blodfattige, trøtte og slappe. På begynnelsen av 1800-tallet kom poteten til Norge. Hvis kornavlingene sviktet, kunne folk redde livet ved å spise poteter. For poteten er hardfør og tåler godt det kalde klimaet vårt. I tillegg er avlingene store. Vi får mange nye poteter for hver potet vi setter i jorda! I tabellen på side 140 ser du alle hovedgruppene av matvarer, hvilke næringsstoffer de gir, og hva stoffene gjør i kroppen vår. Ta en titt på side 140, både nå og senere! Fet fisk Laks er en fet fisk. Fiskefett er bra for kroppen vår! Andre fete fisker er makrell, ørret, sild og ål. Fet fisk inneholder mye av et stoff som kalles omega-3, og som er viktig for hjertet og hjernen vår. Vi bør helst spise fet fisk to til tre ganger i uka for å få i oss nok omega-3. Men makrell i tomat på ei brødskive holder, hvis du ikke spiser fisk til middag. Om du absolutt ikke spiser fisk, bør du ta tran hver dag. Fet fisk inneholder også vitamin D, som det er viktig å få i seg fordi vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium. Kalsium gjør at skjelettet vokser seg sterkt. Fet fisk er fast i kjøttet og går ikke så lett i stykker når vi lager mat. Derfor passer fet fisk veldig bra til wokking, steking og grilling. Fakta Superhelter tar tran hele året. Det gir oss D-vitamin. Og når sola treffer huden vår, lager den D-vitamin i kroppen. LEKSJON 4 Spørsmål Før vi koker potetene må vi vaske dem godt. Vet du hvorfor? Det er mye vi kan lage av poteter og bruke poteter til: potetmel, potetlomper, potetterte (kake), potetsuppe, potetsnacks. Vet du om flere ting vi kan bruke poteter til? 1 Hvorfor er poteter en viktig del av kostholdet vårt? 2 Vet du navnet på noen fete fisker? 3 Hvorfor er det viktig å spise fet fisk? 20 / Middag for Superhelter Middag for Superhelter / 21

12 LEKSJON 5 Høstmat: bær, sopp og pannekaker Vi er så heldige at vi kan plukke friske bær og sopp fra skog og hage store deler av sommeren og høsten. Nå får du lære hvordan du kan lage nydelig mat av det du får fra naturen. Pannekaker 3 dl hvetemel ½ ts salt 5 dl melk 4 egg 2 ss flytende margarin til steking 1 Bland sammen mel og salt. Tilsett halvparten av melken. 2 Bruk en visp og rør godt, til ei tykk røre uten klumper. 3 Tilsett resten av melken og rør til alt er jevnt. 4 Visp inn eggene. 5 La røra stå på benken for å svelle i ca. 15 minutter. 6 Stek tynne pannekaker på nokså sterk varme. Snu pannekakene når de har stivnet på oversiden og har fått en fin og gyllen farge på undersiden. Stek dem gylne på den andre siden. 7 Server pannekakene med rørte bær, soppstuing eller syltetøy. Soppstuing 200 g sopp (kantarell, sjampinjong eller en annen trygg matsopp) 1 ts flytende margarin 1 ts hvetemel 1 dl matfløte ½ ts salt ¼ ts pepper 1 Rens soppen og del den i skiver. 2 Stek soppen i tørr panne (uten margarin) på middels varme til det damper ut vann. 3 Rør med en trespade i panna og stek videre til alt vannet har dampet bort. 4 Ha i margarin, rør om og dryss melet over. 5 Rør om og hell i fløten. 6 La soppstuingen småkoke i ca. 5 minutter. 7 Smak til med salt og pepper. Rørte bær ½ kg blåbær, jordbær eller bringebær 150 g sukker Rør bær og sukker godt sammen med ei tresleiv, til mesteparten av bærene er knust og sukkeret har løst seg opp. 22 / Høstmat: bær, sopp og pannekaker Høstmat: bær, sopp og pannekaker / 23

13 Høstmat: bær, sopp og pannekaker Kan vi «investere» med mat? Bær er noe av det sunneste vi kan spise. De er inneholder stoffer som beskytter oss mot sykdommer gjennom hele livet. Du har kanskje hørt ordet å investere? Det betyr å satse på noe som vil lønne seg senere. Når du spiser mye bær, investerer du i helsen din i framtiden. Og så smaker jo bær kjempegodt! De fleste bærsortene inneholder vitaminer, mineraler og sporstoffer. Bær beskytter oss mot sykdom. «Antioksidanter», har du hørt det ordet? Det er de stoffene som hjelper cellene med å holde seg friske. Blåbær er superhelten blant bærene! Vi kan plukke disse bærene i skogen og på fjellet: (Fyll ut med små tegninger, fargelegg og sett på navn.) Disse bærene kan vi dyrke i hagen: (Fyll ut med små tegninger, fargelegg og sett på navn.) Hvor finner vi bærene? Om sommeren og høsten spiser vi de friske skogsbærene og hagebærene som vokser i Norge. Resten av året får vi bær fra utlandet. I myrterreng og på fjellet vokser det molter. I skog og eng er det mye bringebær og markjordbær. I skogen finner du også blåbær og tyttebær. Bær gir oss disse vitaminene: (Sett ring rundt det riktige svaret.) A-vitamin B-vitamin C-vitamin Hva kan vi gjøre med bærene? Det aller beste er å spise bærene nyplukket. Men alle bær kan fryses eller konserveres, slik at vi kan bruke dem senere. Med konservering mener vi å behandle maten slik at den holder seg godt til senere bruk. Det gjør vi for eksempel når vi safter eller sylter bærene. Syltetøy lager vi ved å koke bær og sukker. Så heller vi blandinga over i glass med tette lokk, slik at det ikke kommer luft til. Frysetøy laget vi i leksjon 2. Det kan vi ta fram utover vinteren. Hjemmelaget frysetøy smaker mye bedre og friskere enn det vi kjøper, og så har vi gjort alt selv! Det er også lurt å fryse fine og tørre hele bær. De kan brukes i en frokosttallerken med havregryn, på frokostblandingen, i smoothie, til desserter, i kaker, til pynt på kaker og mye mer. Sopp Sopp gir fiber og noen vitaminer. Det er morsomt å gå på sopptur! Stekt sopp er deilig som pålegg på brødskiva, som tilbehør til middagen eller som soppstuing i pannekakene. Det er viktig at vi er hundre prosent sikre på at de soppene vi spiser, er gode matsopper og at de ikke er giftige! Kantarell er den mest kjente ville matsoppen hos oss. Kjenner du flere? Fiber gir sunnere pannekaker Fiber er et viktig stoff som vi får fra grovt mel. Fiber er en slags feiekost i tarmene våre. Pannekaker med mye bær er sunn og god mat til middag av og til. Pannekakene blir enda litt sunnere hvis vi bytter ut 1½ dl siktet hvetemel med 1½ dl sammalt hvete. Da blir det mer fiber. (Se skjemaet på side 140.) Spørsmål 1 Hvilke næringsstoffer finner vi i bær? 2 Hvordan kan vi ta vare på bærene? LEKSJON 5 Når vi blander bær og sukker, kan vi lage sunnere syltetøy. (Sett kryss for det riktige svaret.) Da bruker jeg mye sukker Da bruker jeg lite sukker 3 Hvorfor er fiber viktig for kroppen? 24 / Høstmat: bær, sopp og pannekaker Høstmat: bær, sopp og pannekaker / 25

14 LEKSJON 6 Velkommen til bords! LEKSJON 6 Nå skal vi lære å være vertskap. Høres det vanskelig ut? Det betyr bare at vi lager god mat og dekker et hyggelig bord og at vi tar vare på gjestene våre og ønsker «Velkommen til bords!» Kyllingfajitas 2 kyllingfileter ½ løk ½ rød paprika ½ grønn paprika 2 ts olje ½ pk. fajita- eller tacokrydderblanding 4 store (eller 8 små) tortillalefser ¼ glass tacosaus 1 Skjær kyllingfiletene i tynne strimler omtrent så store som lillefingeren din. 2 Skjær løk og paprika i strimler. 3 Varm olje i stekepanna og stek kyllingstrimlene ved middels varme, til de blir hvite. 4 Ta dem ut av panna og stek grønnsakene i 1 2 minutter. 5 Ha kyllingen tilbake i panna sammen med grønnsakene og dryss på fajita- eller taco-krydderblanding. 6 Rør om. 7 Legg på lokk og la det stå på svak varme i 3 minutter. 8 Varm tortillalefsene i stekeovnen, slik det er forklart på pakken. 9 Ta tortillalefsene ut av ovnen og smør en spiseskje tacosaus på hver lefse. 10 Legg på kyllingfyll og rull eller brett sammen lefsene. 11 Server fajitaene med salat, mais, revet ost, rømme, guacamole og tomatsalsa. Guacamole 1 avokado 2 ss sitronsaft ¼ løk eller 1 sjalottløk ½ ts salt ¼ ts kvernet pepper 1 Del avokadoen i to på langs. Ta ut steinen og skrap ut avokadokjøttet med en skje. 2 Mos avokadokjøttet med en gaffel. 3 Ha over sitronsaft med én gang, for at avokadoen ikke skal bli mørk på farge. 4 Finhakk løken og bland den i, sammen med salt og pepper. 5 La gjerne guacamolen stå i ca. en halv time før du serverer den. Da får den god smak. Tomatsalsa 2 tomater ½ grønn paprika ½ ts salt ½ ts sukker ½ ts nykvernet pepper 1 Skjær tomatene og paprikaen i små biter. 2 Ha i salt, sukker og pepper og bland godt. 3 La gjerne salsaen stå i ca. en halv time før du serverer den. Da får den god smak. 26 / Velkommen til bords! Velkommen til bords! / 27

15 Velkommen til bords! Hva vil det si det å være vertskap? Å være vertskap vil si at vi tar imot gjester. Ofte serverer verten eller vertinnen et måltid. Vertskapet skal få alle til å føle seg velkommen, enten det er en enkel hverdagsmiddag, et selskap eller en stor fest. Som vert eller vertinne må du også sørge for at gjestene trives, og at de får mat, drikke og god service. Slik dekker du bordet. - Her er en «kuvert». 50 cm 60 cm Hva er proteiner? Kjøtt, fisk, melk, egg og bønner er matvarer som gir oss mye proteiner. Til måltidet i denne leksjonen bruker vi kyllingkjøtt, men vi kan gjerne bytte det ut med annet kjøtt eller med fisk. Husker du at proteiner er en gruppe næringsstoffer? (Se side 140.) Proteinene kalles også «kroppens byggesteiner». Det er fordi proteiner er med på å bygge musklene våre. Spesielt barn og ungdom som vokser, trenger proteiner. Også de voksne trenger proteiner hver dag. Da brukes proteinene blant annet til å bytte ut gamle muskelceller. Derfor må alle få nok proteiner fra maten de spiser, eller fra det de drikker, for eksempel fra melk. Melk inneholder mye proteiner. Hva er hvitt kjøtt? Kylling og kalkun kalles hvitt kjøtt. Over hele verden, i nesten alle kulturer, spiser mennesker hvitt kjøtt. Derfor kan vi trygt servere kylling til alle gjester. LEKSJON 6 Hvilke grønnsaker spiser din familie til kyllingmiddagen? Kjøtt er egentlig dyrenes eller fuglenes muskler. Muskler består av mye proteiner og noe fett. Kjøtt fra fugler er ofte magert. At kjøttet er magert, vil si at det inneholder lite av næringsstoffet fett. For å få best mulig helse bør mange barn og voksne spise mindre fett særlig av den typen som kalles «mettet fett». Sunnere fredagskos til familien? I veldig mange familier spiser de taco som fredagskos. Taco kommer opprinnelig fra Mexico og er blitt svært vanlig i Norge. Det er egentlig tacovarianten fra Texas i USA vi spiser. Derfor kaller vi gjerne denne maten Tex-Mex. Mange kjøper ferdige tacoskjell, ferdig salsasaus og ferdig guacamole. I tillegg bruker de kjøttdeig. Hva med å bytte ut tacoskjellene med tortillalefser og lage det andre tilbehøret selv? Salsa og guacamole er ikke vanskelig å lage selv, og da smaker det mye bedre. Bare prøv! Du kan også bytte ut kjøttdeigen med rent kjøtt eller ren fisk. Eller karbonadedeig. Hvorfor er det sunnere å lage tacoen selv? Jo, fordi vi får i oss mindre fett (av det usunne slaget), og vi unngår de kunstige stoffene i ferdigmaten (E stoffer). Dette er to viktige ting å tenke på for hele familien! Hvis du serverer familien taco neste fredag, får du øvd deg på å være vertskap, selv om det «bare» er for din egen familie. Neste gang kan du kanskje invitere noen gjester? Mettet fett er alt fett som er hardt i romtemperatur, som smør, hard margarin, det synlige fettet på kjøtt og det usynlige fettet i pølser og burgere. Når vi spiser hvitt kjøtt, for eksempel kylling eller kalkun, får vi lite fett og mye proteiner. Det lille fettet som finnes i hvitt kjøtt, sitter like under skinnet. Så hvis vi tar av skinnet, blir det nesten ikke noe fett igjen. På kyllingfilet, som vi bruker til fajitaene, er skinnet tatt bort. Da er kjøttet magert, og nesten uten fett. Spørsmål 1 Hva vil det si å være vertskap? 2 Hvorfor trenger kroppen proteiner? 3 Fra hvilke matvarer får vi mye proteiner? 28 / Velkommen til bords! Velkommen til bords! / 29

16 LEKSJON 7 Frokost = kos! LEKSJON 7 Nå skal vi lære å lage gjærbakst. Vi skal bake rundstykker og koke egg på riktig måte. Og så skal vi lage en super helgefrokost. Rundstykker (8 stk. ) ½ pk. fersk gjær (= ½ pose tørrgjær) 2 dl lunkent vann eller lunken melk 1 ss flytende margarin ½ ts salt 2½ dl grov sammalt hvete ca. 2½ dl hvetemel 1 Sett stekeovnen på 240 C. Dekk et stekebrett med bakepapir. 2 Rør ut gjæren i fingervarmt vann eller melk i en bakebolle (ca. 37 C hvis du bruker fersk gjær, og ca C hvis du bruker tørrgjær). 3 Tilsett flytende margarin. 4 Rør inn salt og alt det sammalte melet. 5 Tilsett mesteparten av hvetemelet og elt deigen smidig og jevn, slik at den slipper redskapen og bollen. 6 Dekk bakebollen med plast eller et rent kjøkkenhåndkle. La deigen heve til dobbel størrelse. 7 Elt deigen lett sammen og trill den til ei pølse som du deler i åtte like deler. 8 Trill glatte, sprekkfrie rundstykker og legg dem på stekebrettet. 9 La rundstykkene etterheve under et rent kjøkkenhåndkle til et lett fingertrykk i deigen går langsomt tilbake. 10 Pensle rundstykkene med vann. Dryss litt sammalt mel over like før steking. 11 Stek rundstykkene midt i ovnen i ca. 10 minutter. Avkjøl dem på en rist. Koking av egg 1 egg per person 1 Ta eggene ut av kjøleskapet en god stund før de skal kokes, for da sprekker ikke skallet så lett. Du kan også stikke hull med ei nål i den butte enden av eggene for å unngå at de sprekker under kokingen. 2 Bruk en skje og legg ett og ett egg forsiktig ned i vannet når vannet koker. Skru ned plata, slik at det ikke fosskoker. 3 Ta tiden fra eggene legges i vannet. 4 Ta eggene opp av vannet straks de er ferdigkokte. (Se koketider nedenfor.) 5 Avkjøl hardkokte egg i iskaldt vann i 10 minutter. Hvis eggene ikke avkjøles godt nok, kan det bli en grønn kant rundt plommen. Koketider for egg Bløtkokte 3 6 minutter «Smilende» 6 8 minutter (fast eggehvite, bløt eggeplomme) Hardkokte 8 10 minutter 30 / Frokost = kos! Frokost = kos! / 31

17 Frokost = kos! LEKSJON 7 Gjær er en bitte liten sopp Vi bruker gjær til å heve deigen når vi baker brød eller rundstykker. Gjær er egentlig en bitte liten sopp. I butikken kan vi kjøpe gjær i to forskjellige former: Fersk gjær finner du i kjøledisken i butikken. Den er formet som en liten terning, innpakket i papir, litt fuktig å ta på og med grå-brun farge. Fast gjær blander vi med varmt vann eller varm melk (ca. 37 C). Tørrgjær finner du i butikkhylla sammen med mel. Tørrgjær er et knudrete pulver som er pakket i små poser. Det blander vi med litt varmere vann eller melk (men ikke varmere enn 45 C). Spørsmål 1 Hvordan kan du bidra til renslighet på kjøkkenet? 2 Hva trenger gjærsoppen for å leve? 3 Du glemmer å spise frokost. Hva tror du skjer med kroppen din utover dagen? Som alt annet levende trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. Når vi blander sammen en gjærdeig, får gjærsoppen mat fra melet. Vann får den fra deigvæsken, og oksygen får den når deigen blir eltet og knadd. Etter hvert begynner gjærsoppene å danne gassen karbondioksid. Gassen gjør at deigen hever seg og lager et luftig reisverk inne i deigen. Når vi steker brød eller rundstykker, stivner reisverket. Gjærsoppene dør av varmen. Da har de gjort jobben sin, og vi får flott, luftig gjærbakst alt takket være den lille nyttige gjærsoppen! Hva vet du om egg? Av alt vi kan spise, er egg det som gir mest næringsstoffer per gram. Derfor sier vi at egg er det mest næringsrike vi kan spise. Egg gir proteiner (kroppens byggesteiner) og mange vitaminer, mineraler og sporstoffer. Det er mye mer av næringsstoffene i egge plommen enn i eggehviten. Over hele verden finnes det høner som legger egg, og i alle land er det folk som spiser egg. Derfor har egget fått sin egen internasjonale bursdag: Verdens eggdag. Denne dagen blir feiret den andre fredagen i oktober hvert år. Den fuglen som legger størst egg på land, er strutsen. Strutseegget er cm. i diameter og veier opptil 1800 gram! Det tilsvarer hønseegg. Et egg veier mellom 53 og 73 gram. I Hviterussland var det ei høne som la et egg på 160 gram! Det er verdens største hønseegg. Fakta I gamle dager kjøpte folk ofte et «dusin» egg (=12) eller et «snes» egg (=20). Tips Snurremetoden Vet du hvordan du kan finne ut om et egg med skall er rått eller kokt? Snurr det rundt på bordet som en snurrebass. Kokte egg snurrer raskt, rå egg snurrer sakte. Oppdrag Lag en koselig helgefrokost til noen du er glad i. Kok egg, sett fram annet pålegg og brød eller rundstykker. Lag te eller kaffe, dekk bordet hyggelig og tenn gjerne stearinlys. Du kan også ta bilder eller video og vise det til læreren eller laste det opp på mat.no 32 / Frokost = kos! Frokost = kos! / 33

18 LEKSJON 8 Maten i verden LEKSJON 8 Korn er verdens viktigste matvare. Hvete er det vanligste kornslaget i Norge og i mange andre land. Ris er viktigst i Asia, mens mais er viktigst i Sør-Amerika. Couscous blir laget av noe som heter durumhvete, og denne kornsorten brukes mye i Nord-Afrika. Kylling- og couscoussalat 2 kyllingfileter ½ ts salt ¼ ts pepper 1 ss flytende margarin 1½ dl couscous ½ beger røde cherrytomater 50 g frisk spinat (¼ pakke) 1 ss frisk mynte 1 ss frisk koriander 1 ss kapers (kan sløyfes) 1 båt hvitløk saft og skall av ½ sitron 1 ss olivenolje 1 Krydre kyllingfiletene med salt og pepper og stek dem i margarin i 2 minutter på hver side. Legg lokk over og la dem ettersteke på svak varme i 6 8 minutter. Sett dem til side. 2 Kok couscousen slik det er forklart på pakken. 3 Skyll cherrytomatene og spinatbladene og ta bort grove stilker på spinaten. 4 Hakk mynte og koriander og finhakk hvitløk. 5 Skjær kyllingfiletene i biter, ca. 1 x 1 cm. 6 Bland alle ingrediensene forsiktig inn i couscousen. Stekt ris 1½ dl basmatiris 1 båt hvitløk 75 g røkt skinke (½ påleggspakke) 1 gulrot 1 ss olje til steking 1 dl frosne erter 2 egg 2 ss soyasaus ½ ts pepper 1 Kok risen slik det er forklart på pakken, og la den bli kald. 2 Finhakk hvitløken, skjær skinken i biter og gulrota i små terninger. 3 Stek hvitløken i olje og ha i skinken. 4 Ha i risen, bland godt og la alt steke til det er gyllent. 5 Bland inn gulrot og erter og la alt steke på svak varme i 2 minutter. 6 Visp eggene lett sammen og hell dem over i panna. 7 Rør om, slik at eggene blir fordelt. 8 Smak til med soyasaus og pepper. 34 / Maten i verden Maten i verden / 35

19 Maten i verden Hva kan vi gjøre for å bekjempe sultkatastrofer? FN har innstiftet Verdens matvaredag, som er 16. oktober. FN vil at alle land skal samarbeide for å bekjempe fattigdom og sult. For å mette så mange som mulig er det viktig å dyrke mest mulig korn. I tillegg må kornet fordeles bedre. Det blir produsert nok mat til å mette alle i hele verden. Men maten er skjevt fordelt. Derfor er det mange som sulter. Mais Mais er en kornsort som stammer fra Mexico, og den ble først dyrket for år siden. Først høstes maiskolbene, og så lages det mange ulike matvarer av de gule maiskornene. Maismel er den viktigste. I Mexico er maistortilla den matvaren det blir spist mest av. Maistortilla er en slags lefse laget av maismel. Mais kom til Europa på begynnelsen av 1500-tallet. LEKSJON 8 De viktigste kornsortene i verden er hvete, ris og mais. De fire kornsortene vi dyrker mest av i Norge, er disse: Nr. 1: bygg Nr. 2: hvete Nr. 3: havre Nr. 4: rug Her kan du tegne de fire kornsortene vi dyrker i Norge På side 142 ser du hvordan de fire viktigste norske kornslagene er bygd opp. Ris Ris er verdens aller viktigste matkorn og ble dyrket i Kina for 7000 år siden. Over to milliarder mennesker spiser ris hver dag. De største risprodusentene er Kina, India og Indonesia. Plantene vokser på rismarker under grunt vann. Det er mange typer å velge mellom. De vanligste er langkornet ris, rundkornet ris (grøtris), jasminris og basmatiris. Alle disse ristypene er helt hvite, siden skallet er fjernet fra riskornene. Vi kan også kjøpe fullkornris, som har skallet på. Fullkornris gir mer fiber og vitaminer og er sunnere for kroppen. I Norge kan vi gjerne bytte ut ris med byggryn. Da sparer vi miljøet ved at vi ikke transporterer ris hele veien fra Asia til Norge. Hvete Det finnes mange spesialsorter av hvete, og én av dem kalles durumhvete. Både «couscous» og «bulgur» er laget av durumhvete. Couscous er viktig i kostholdet i Nord-Afrika, mens bulgur brukes mye i Midtøsten. I dag blir mais dyrket over hele verden. Her i landet gjør det kalde klimaet at vi bare kan dyrke én type mais, nemlig den gule maisen vi finner som maiskolber i butikkene. Av mais lages også polenta (små gryn), maisenna (maisstivelse), tacoskjell, tacosnacks og popkorn. Karbohydrater = stivelse, fiber og sukker. De næringsstoffene som det er mest av i korn er karbohydrater. I den hvite melkjernen er det mye stivelse, mens i skallet er det mye fiber. Det er ikke sukker i korn, men: Hvis vi tygger lenge på korn, smaker det etter hvert søtt. Det er fordi spyttet vårt omdanner stivelse til sukker. Næringsinnhold i korn Korn og grove kornprodukter er sunn mat, for de gir kroppen karbohydrater (stivelse og fiber), proteiner, vitaminer og jern. Næringsinnholdet varierer fra kornsort til kornsort. Tåler alle å spise korn? Det er ikke alle som tåler å spise korn. Noen har en sykdom som heter cøliaki. I Norge er det ca barn og voksne som har denne sykdommen. De som har cøliaki, tåler ikke stoffet gluten, som finnes i både bygg, hvete, rug og havre. Ris, mais og nøtter inneholder ikke gluten, så det kan de spise. Spørsmål 1 Hvilke kornsorter er de viktigste i verden? 2 Hvorfor markerer FN Verdens matvaredag 16. oktober hvert år? 3 Hvilket kornslag er couscous laget av? 4 Hva kan vi gjøre for å unngå sultkatastrofer? 36 / Maten i verden Maten i verden / 37

20 LEKSJON 9 Voksemat LEKSJON 9 Nå er tiden kommet for å lære å bake brød. Et nybakt grovbrød smaker kjempegodt og er veldig sunt for kroppen. Vi spiser brødskiver til mange måltider: frokost, skolemat, ofte til kveldsmat og noen ganger til middag, for eksempel til ertesuppe. Proteiner, som er kroppens byggesteiner, finnes både i grovt brød og i erter. Sammen blir grovt brød og erter super voksemat! Grovbrød (1 brød ) ½ pk. fersk gjær (eller ½ pose tørrgjær) 2 dl lunkent vann eller melk 1 ss olje ½ ts salt 1½ dl grov sammalt hvete 1 dl fin sammalt rug ca. 2½ dl hvetemel 1 ss flytende margarin til å smøre formen 1 Sett stekeovnen på 200 C og smør en avlang form (1 l eller 1½ l) med flytende margarin. 2 Rør ut gjæren i fingervarmt vann eller melk i en bakebolle (ca. 37 C hvis du bruker fersk gjær, og ca C hvis du bruker tørrgjær). 3 Tilsett oljen. 4 Rør inn salt og alt det sammalte melet (både sammalt hvete og sammalt rug). 5 Tilsett hvetemel og elt deigen jevn og smidig, slik at den slipper redskapen og bollen A. 6 Dekk bakebollen med plast eller et rent kjøkkenhåndkle og la deigen heve til dobbel størrelse B. 7 Ha litt mel på bakebordet og tøm deigen ut på bordet. Skrap godt ut av bollen, slik at all deigen kommer med. 8 Elt deigen lett sammen og form den til en tykk pølse, like lang som formen. 9 Legg deigen i formen og trykk den godt ned C. 10 La brødet etterheve under plast til et lett fingertrykk i deigen går langsomt tilbake. 11 Pensle brødet med vann og lag forsiktig noen skrå snitt i overflaten med en skarp kniv. 12 Stek brødet nederst i ovnen i ca. 40 minutter. Ta det ut av formen og avkjøl det på en rist. Ertesuppe med kjøtt 2 dl tørkede erter 1 liter vann ca. 1 ts salt 100 g lettsaltet flesk 1 løk 1 gulrot 1 ts timian 1 Dagen før: Tøm ertene i en kjele og fyll den med kaldt vann. La det stå over natten. 2 Hell vannet av ertene, og tilsett 1 liter nytt vann. Kok opp og ha i salt. 3 Skjær kjøttet i skiver, så i strimler og til slutt i terninger. Ha det i kjelen og la det koke i ca. 1 time. 4 Hakk løken og skjær gulrota i små biter. 5 Ha løk, gulrot og timian i kjelen og la suppa koke videre i ca. 15 minutter. 6 Smak eventuelt til med mer salt. 7 Server ertesuppa med grovbrød eller flatbrød. A C B 38 / Voksemat Voksemat / 39