Sentrums regnskapet 2016

Transkript

1 Sentrums regnskapet 216 Felles faktabase om Bodø Sentrum 1

2 Innhold Folk i byen Reiser til byen Handelsreiser Hva gjør vi i byen? Byliv i sentrum Våre handlevaner Handelsomsetning Kartdefinisjoner som er benyttet BYKJERNEN ØVRIGE SENTRUM STORMYRA 2 Felles faktabase om Bodø Sentrum side 4 Side 6 Side 8 Side 1 Side 12 Side 14 Side 16 En felles faktabase om Bodø sentrum Økt bruk og aktivitet i sentrum er viktig for å opprettholde byens puls. Sentrumsregnskapet sier noe om hvordan vi bruker sentrum i dag, og hvilke tendenser vi kan se for fremtiden. Denne statusrapporten vil gi oss et unikt grunnlag for de valg som skal gjøres i forhold til fremtidig sentrumsutvikling, og også hvilke grep som må gjøres for å skape et levende og attraktivt sentrum. Rapporten er utarbeidet av Rambøll og Sentio på bestilling fra Sentrumsutviklingsprosjektet i Bodø kommune. Sentrumsprosjektet vil bidra konstruktivt til at beslutninger gjeldende byutvikling i fremtiden baseres på god kunnskap og dermed en mer forutsigbar planlegging. For å legge til rette for et enda mer levende og attraktivt bysentrum trenger vi kunnskap om situasjonen i dag. Statistikk kan gi en oversikt over dagens tilstand og vise en utvikling over tid. Tall og registreringer som følges opp jevnlig, kan dermed være med å vise effekten av igangsatte tiltak og potensiale til nye initiativ. Sentrumsprosjektet legger opp til et årlig sentrumsregnskap så lenge prosjektet lever. Det vi si at det kommer en liknende rapport i 217 og 218. Rapporten vil vise effekten av tiltak gjort i sentrum, og være et godt faktagrunnlag. Sentrumsregnskapet vil vise hvor mange som bor og jobber i sentrum, hvordan man kommer seg til sentrum, hvem som handler her og hvilke faktorer som gjør at man velger sentrum. Den vil se på omsetning, type varehandel, antall arrangementer i sentrum og hvordan man bruker byrommene i sentrum. Et sentrumsregnskap vil være et viktig grunnlag for felles forståelse av bysentrum og for å skape engasjement og ønske om å dra i samme retning. Slik vil det være et godt utgangspunkt for et enda bredere og tettere samarbeid med byens kultur- og næringsliv om å styrke Bodø sentrum. Bidragsytere Tallmateriale og opplysninger er hentet inn fra Bodø Kommune, Bodø Næringsforum, Bodø Gårdeier forening, Koch, City Nord, V isit Bodø, Nordland fylkes kommune, Statens Vegvesen og NORD Universitet. Rapporter utarbeidet av Rambøll og Sentio: Undersøkelsen er utført i august 216 på oppdrag fra Sentrums prosjektet. Formålet med under søkelsen er å si noe om handelskultur og handels preferanser i Bodø; blant annet sett i forhold til bosted, alder mm. Undersøkelsen skal også si noe om hvordan de handlende opplever handelsområdet og hvordan de reiser til/fra handels området i forbindelse med handelen. Datainnsamlingen ble gjennomført ved personlig intervju på gaten i Glasshuset og på City Nord. Til sammen 54 personer ble intervjuet. Halvparten på hver av de to stedene. Arbeidsgruppe: Ann-Kristin Nilsen, Visit Bodø Mariann Meby, Bodø Næringsforum Mats Marthinussen, Byplanavdelingen Bodø Kommune Jon-Erik Anti, Økonomikontoret Bodø kommune Carina Dreyer Salater, Sentrumsprosjektet Bodø kommune Felles faktabase om Bodø Sentrum 3

3 Folk i byen Bosatte i Bodø sentrum Antall bosatte i de ulike sentrumssonene er pr. oktober 216: Gul sone: Blå sone: Rød sone: Totalt: innbyggere Disse tallene inkluderer personer med folkeregistrert adresse i disse områdene. En del personer bor også her uten å ha regi strert adresse der. Studenter kan være en slik gruppe. De har studieadresse i Bodø og hjemstedsadresse i en annen kommune. Oversikt over studenter med semesteradresse i Bodø høsten 216: Gul sone: 144 Blå sone: 324 Rød sone: 95 Totalt antall studenter med studieadresse i Bodø er Boligutbygging Planlagt boligutbygging i sentrum av Bodø vil få stor innvirkning på befolkningstallet de neste årene. Det er planlagt ca 9 boenheter tett på bykjerna. Det forventes således at bosettingen i bykjerna vil fordobles ut fra dagens status. Planlagte eller pågående prosjekter innenfor sonen; målt i antall boenheter Gul sone: 651 Blå sone: 262 Rød sone: ingen planlagte utbyggingsprosjekter I tillegg til disse er det under planlegging en omforming av området vest for Molorota, hvor det vil komme både boliger og næringsarealer. Sysselsatte i Bodø sentrum Antall sysselsatte i bykjernen er pr. oktober 216. I 21 var det til sammenligning Hele 3 % av de sysselsatte jobber innenfor helse og sos ial (26 % i 21), mens den nest største sektoren er offentlig administrasjon med en andel på 14 % (13 % i 21). Tredje størst er handel med 9 % (12 % i 21). Stormyra har i % flere sysselsatte enn bykjernen i varehandel og motor. I 21 var situasjonen motsatt, og bykjernen hadde 69 % flere ansatte innenfor denne næringsgruppen enn Stormyra. I bykjernen har antall ansatte i varehandelen gått ned, mens antallet har økt på Stormyra. Av kommunens totale antall sysselsatte er ca 1/3 av arbeidsplassene i bykjernen og nærmere halvparten i det området som dekker bykjerne og sentrum. Den sektoren med størst sysselsettingsvekst i bykjerna siden 21 er helse og sosialtjenester som har vokst med 4 %. Størst nedgang i bykjerna har varehandel hatt, med nedgang på 3 %. For kommunen som helhet er det svært små endringer i de ulike næringer når vi sammenligner 21 og 215. Antall nye virksomheter Høy grad av nyetablering er en indikator på et næringsliv i positiv utvikling. Sammenlignet med andre større kommuner i landsdelen har Bodø en relativt høy andel nyetablering. I 21 var det 356 nyetableringer i Bodø, mens det i 215 var 448. Detaljhandel (unntatt motor) har fått hele 34 nye virksomheter i 215, mens reiseliv, opplevelse, kultur har fått 7 nye virksomheter. Kilder: Bodø kommune, Rapport Sentrumsregnskap Rambøll og NORD Universitet. BOSATTE I SENTRUM STUDENTER BOSATT I SENTRUM SYSSELSATTE I BYKJERNA PLANLAGTE ELLER PÅGÅENDE BOLIGPROSJEKTER I SENTRUM Totalt Varehandel og motor Overnatting og servering Bodø kommune Bykjernen Øvrige sentrum Stormyra Resten av kommunen Ikke stedfestet Antall sysselsatte i 21 og 215, varehandel og motor + overnatting og servering, i deler av kommunen basert på postnummersoner. *SSB gir vanligvis ikke sysselsettingstall på lavere geografisk nivå enn kommune. Dette fordi det vil være noen bransjer som har sysselsatte i flere områder, og dermed blir det noen feil. Tallene gir således et nyttig bilde av sysselsettingsmønsteret, til tross for at det må tolkes med en viss usikkerhet. 4 Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 5

4 Reiser til byen Kjørende, syklene og gående til sentrum I Sentios undersøkelse om hvordan man kom seg til bykjerna når man skulle på handletur var det ganske klare tendenser. 29 % kom seg til byen med bil, mens 27 % reiste kollektivt. 23 % tok bena fatt, mens 12 % syklet. Blant de som reiste kollektivt brukte de aller fleste buss (85 %). Ti prosent av de kollektiv reisende benyttet båt, mens seks prosent reiste med tog. Undersøkelsen viser at det er vanligere å bruke sykkel eller buss hvis man bor nært by kjerna, samt at det er vanligere å bruke bil hvis man reiser flere sammen eller hvis man har med barn. Kollektivtransport ble mest benyttet av de under 2 år, samt de som kommer utenbys fra. Antall reisende til Bodø med hurtigbåt har økt betraktelig de siste par årene. Også kollektivreisende med buss har økning, dog ikke like stor som for hurtigbåtene. Her er det imidlertid ikke mulig å få tall på hvor mange som kommer inn til bykjerna med buss. Det er kun påstigningstall som er tilgjengelig. Dette fordi det ikke gjøres noen registrering av når personer går av bussen. Vi kan derfor ikke si nøyaktig hvor de har reist. Tallene under gjelder personer som har påstigning på busstoppene i bykjerna. Kilder: Rapport Sentrumsregnskap Rambøll, Nordland Fylkeskommune, Statens Vegvesen HVORDAN KOMMER MAN SEG TIL BYKJERNA? ANTALL REISENDE MED HURTIGBÅT TIL BYKJERNA ANTALL REISENDE MED BUSS FRA BYKJERNA 29 % 27 % % 12 % 6 Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 7

5 Handelsreiser PENGEBRUK I SENTRUM FORDELT PÅ BELØP OG TRANSPORTMIDDEL (PROSENT) kr eller mindre kr 51 1 kr Mer enn 1 kr Bil Kollektivt Sykkel Til fots Annet HANDLEHYPPIGHET FORDELT PÅ TRANSPORTMIDDEL OG HANDLESTED (PROSENT) BIL TIL FOTS Hvilke reiseformer bidrar mest til handelsomsetningen i sentrum? Det er en sammenheng mellom hvor mye det handles for og hvilket transport middel som benyttes. Mønst eret er i hovedsak at andelen som kjører bil, øker med hvor mye penger det blir handlet for. Særlig når handlesummen overstiger 1 kr er bil og kollektivt utbredt, mens andelen fotgjengere er lav. 55% av handelsomsetningen (over 1 kr) kommer fra syklister, gående, kollektivt og annet. 45 % av handelsomsetningen (over 1 kr) kommer fra bilister. En høyere andel menn enn kvinner handlet for mer enn 1 kr, både i bykjerna og på Stormyra. I bykjerna var det klar sammenheng mellom handlehyppighet og transportmiddel, og mønsteret er særlig tydelig når fotgjengere sammen lignes med bilister. 39 % av de som gikk til bykjerna svarte at de handlet der mer enn fire ganger i uka. Dette gjaldt kun seks prosent av de som kjørte bil. Blant de kjørende var det betydelig mer vanlig å besøke bykjerna ukentlig, månedlig eller sjeldnere. Det er også en tendens til at de som reiste kollektivt, handler noe sjeldnere, mens de som sykler, handler noe oftere. Kilder: Handels- og reisevaneundersøkelse Sentio Sentrum City Nord Sentrum City Nord Mer enn 4 dager i uka 2 4 dager i uka Ukentlig Månedlig Sjeldnere 8 Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 9

6 Foto: Henrik Dvergsdal 1 Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 11

7 Hva gjør vi i byen? Arrangementsbyen I 215 var det 21 store og små arrange menter i byr ommene i sentrum. Dette tallet økte betraktelig i 216, noe som i stor grad tilskrives byjubileet. Hele 47 arrangementer var registrert i by rommene i sentrum i 216. Hvis vi tar med Rådhusparken og Solparken øker antallet med ytterligere 1 arrangementer. Flere av disse arrangementene varer over mange dager og har mange små bi-events. Gatesalg/Torghandel Det var 964 stands/utstillere/selgere i Glasshuset og på torget i 215. I 216 endte tallet på 16 stands/gateselgere/ selgere. En liten økning der. Sammenlignbare tall for 21 var ikke mulig å oppdrive. Publikumstelling Det blir i disse dager montert opp tellere fire ulike steder i Storgata, og disse vil registrere gående og syklende hver dag hele året. Først neste år vil vi kunne ta ut tall fra disse. Uteservering Antall uteserveringer med skjenkebevilling i sentrum har vært ganske stabilt de siste årene, og ligger på 24 stk. Det er de siste årene kommet til 4 5 uteserveringer uten alkoholservering. Kilder: Bodø kommune Foto: Henrik Dvergsdal ANTALL ARRANGEMENT STAND/UTSTILLERE UTESERVERINGER Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 13

8 GJENNOMSNITT AUGUST 216 MELLOM KLOKKEN 12: 14: Personer som ble observert spillende Pokemon GO: 32 Byliv i sentrum Havneprom. Sandkaia Gågate vest Hundholmen Glasshuset Kongeparken Torget Gågate øst Anna Benoni N Anna Benoni S Rådhusparken Solparken GJENNOMSNITT AUGUST 216 MELLOM KLOKKEN 18: 2: Personer som ble observert spillende Pokemon GO: Havneprom. Sandkaia Gågate vest Hundholmen Glasshuset Kongeparken Torget Gågate øst Anna Benoni N Anna Benoni S Rådhusparken Solparken I august 216 utførte Bodø kommune ved Byplanavdelingen registreringer av hvordan byrommene ble benyttet på ulike tidsrom av dagen. Det ble utført en telling pr ukedag i måneden. Gjennom registreringer ønsket kommunen å få et inntrykk av i hvilken grad torg og plasser brukes, hva de brukes til og av hvem. Resultatene viser ingen store overraskelser i henhold til bruken, men er en nyttig oversikt. Det er generelt flere folk ute på formiddagen enn på ettermiddagen og det er flere folk ute når det er pent vær i forhold til dårlig vær. Noen områder er hovedsakelig transportårer, mens andre har oppholdskvaliteter. Det ble klare utslag på antall besøkende i enkelte byområder under arrangementer som f.eks. Matfestivalen, Musikkfestuka og Havnedagen. De fleste som oppholder seg i byen er gående, mens den nest største gruppen er de som sitter på kafe eller på offentlig benk/stol. Vi noterer også at det er svært få lekende barn i alle de registrerte områdene. Pr. i dag er kun områdene på torget og i øvre del av Anna Benoniparken tilrettelagt for barnelek, og også til dels Rådhusparken. Byrommene med mest aktivitet på begge målte tidspunkt er: Gågate vest, Sandkaia og Glasshuset. Byrommene med minst aktivitet på begge målte tidspunkt er: Anna Benoni parken og Solparken. Kilder: Bodø kommune Bylivsregistreringer august HVA GJØR FOLK I BYEN AUGUST 216? (PROSENT) Gjennomsnittlig antall personer i byen i telletidspunktene i august 216: 346 Går Sykler eller bruker andre transportmidler Leker Ligger Sitter på kanter og bygningsdeler Sitter på offentlig benk/stol Sitter på kafestol/benk Står Driver med noen form for aktivitet Turisme og sightseeing Handel og kommersiell virksomhet Spiller Pokemon GO 14 Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 15

9 Våre handlevaner FORHOLD SOM HAR BETYDNING FOR VALG AV HANDELSSTED Med utgangspunkt i handleturen du er på nå, hvor stor betydning har følgende forhold for hvorfor du la denne handleturen hit akkurat nå? Standardisert gjennomsnitt. Svært liten betydning, 1 Svært stor betydning. City Nord Sentrum Hygge/trivsel Spesifikke butikker Utvalget av butikker Åpningstider Reisetid til og fra Caféer og spisesteder Kollektiv transport Parkeringsmulighetene Tiden det tar å handle Været Barnevennlig Arrangementer FORMÅLET MED HANDLETUREN (PROSENT) City Nord 1 Registreringer av hvem som bruker bykjerna i handleformål viser at alle aldersgrupper er godt representert. Kjønnsfordelingen mellom de handlene er forholdsvis lik. Gjennomsnittsalderen på de som handler i bykjerna er 42 år. Unge voksne i alderen 2-34 år utgjorde 26 % av de handlende, og er med det den største kundegruppen i bykjerna. Andelen handlende som ikke er bosatt i Bodø kommune er relativ høy med sine 44 %. Dette kan ha sin årsak i at bykjerna er et kollektivtrafikk knutepunkt for båt, jernbane og buss. I tillegg er det bykjerna som har hoteller, og hotellgjester vil sannsynligvis handle i bykjerna under sitt opphold i Bodø. Av de som handler i bykjerna bor ca 15 % i bykjerna, 7 % bor i Østbyen og 12 % er fra Rønvika/Skivika/Løpsmarka. Resten bor i kommunen for øvrig. 73 % av de som handlet i bykjerna er fornøyd med bykjerna som handelssted. Hygge og trivsel anses som den viktigste årsaken for valg av handelssted. Spesifikke butikker, åpningstider, været og cafeer/spisesteder er andre faktorer som spiller spesielt inn i sentrum. Vi kan også se at folk som besøker sentrum er mye mer opptatt av været, mens besøkende på city nord er opptatt av parkeringsforholdene. Formålet med turen Ved spørsmål om hva som var formålet med turen til bykjerna svarte 33 % at detaljhandel var målet, mens like mange svarte at cafébesøk var formålet. Til sammenligning hadde over 5 % av de spurte detaljhandel som formål med besøket på City Nord. Dette viser at sentrum har andre kvaliteter som er vel så viktig som handel. Hele 38 % hadde jobb, gjennomreise, tjenester/service, kultur/bibliotek og arrangementer som formål med turen, noe som viser bykjernas varierte folkeliv. 34 % av de forespurte handler i bykjerna flere ganger i uka. 4 % av de spurte tenkte på trygghet når de velger handlested. Spesielt er det unge kvinner under 2 år som anser trygghet som en viktig faktor. Av denne gruppen foretrekker 47 % å handle på City Nord mens 21 % foretrekker bykjerna. Kilder: Reise- og handlevaneundersøkelse Sentio, Rapport Sentrumsregnskap Rambøll Annen detaljhandel Café/restaurant Mat/dagligvare Møte folk Komme seg ut/relasjon Frisør/velvære etc. Annet Sentrum Jobb Gjennomreise Tjenester/servicetilbud Kulturtilbud, bibliotek, etc. Arrangementer Trening/treningssenter Kontortjenester Aktiviteter for barn 16 Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 17

10 Handelsomsetning Omsetningsutviklingen i Bodø viser en endring over tid. Stormyra har de siste årene overtatt store deler av detaljhandelen, både på bekostning av bykjerna og resten av kommunen. Dette ser ut til å gjelde både dagligvarer og utvalgsvarer. Klær og sko er en spesiell del av utvalgs varer, der sentrumshandelen gjerne står sterkt. Det gjør den fortsatt i bykjerna, men Stormyra har overtatt nokså betydelig del av omsetningen. 24 % av den totale handelsomsetningen i Bodø foregår i bykjernen. 55 % av den totale omsetningen fra handel av klær og sko i Bodø foregår i bykjerna. Total omsetning i detalj handelen i bykjernen utgjør i underkant av 1,2 milliarder kroner. Mat og drikke i spesialforretninger (herunder Vinmonopolet) utgjør 35 % av handelsomsetningen i bykjernen. Sammenlignet med 21 har omsetningen i dagligvarehandelen holdt seg stabil i bykjernen, tross en stor økning på Stormyra. Detaljhandelen totalt sett har kun hatt en liten nedgang, tross mer enn dobling på Stormyra. Foto: Terje Rakke, Nordic Life % av den totale omsetningen fra handel av klær og sko foregår i bykjerna Detaljhandel u. bil/motor Bykjernen Øvrige sentrum Stormyra Sum hele kommunen Dagligvare Utvalgsvarer % 35 % av den totale handelsomsetningen foregår i bykjerna av handelsomsetningen i bykjernen består av mat og drikke i spesialforretninger Mat og drikke i spesialforr. Klær og sko (inngår i utvalgsvarer) Omsetningstall i mill kr for detaljhandel i sum og utvalgte bransjer Felles faktabase om Bodø Sentrum Felles faktabase om Bodø Sentrum 19

11 2 Felles faktabase om Bodø Sentrum Postboks Bodø Telefon