******* Servering Det blir enkel servering fra kl i møterom Roald Dahl (ved Formannskapssalen).

Transkript

1 Møteinnkalling Bystyret Dato: Tirsdag kl. 17:00 Sted: Bystyresalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller mobil evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter obs! Noen endringer da bystyremøtet avholdes på en tirsdag Arbeiderpartiet torsdag kl 1900 Bystyresalen - samt på møtedagen ½ time før møtestart - møterom Formannskapssalen Høyre torsdag kl 1730 møterom Formannskapssalen. Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Formannskapssalen Kristelig Folkeparti mandag kl 1800 Møterom Olav den Hellige Senterpartiet mandag kl 1830 Møterom John Joseph Anderson Miljøpartiet De Grønne mandag kl Møterom Robert Normann Pensjonistpartiet mandag kl 1600 Møterom Roald Dahl Sosialistisk Venstreparti mandag kl 1800 Møterom Politikerkontor posisjon Venstre mandag kl 1800 Møterom Asbjørn Halvorsen ******* Servering Det blir enkel servering fra kl i møterom Roald Dahl (ved Formannskapssalen). SAKSKART Side Saker til behandling 34/17 16/ Forvaltningsrevisjon Røde Flagg 3 35/17 12/ Sluttrapport investeringer knyttet til IKT-plan for skoler og barnehager i Sarpsborg kommune /17 12/ Regnskapsavslutning Friidrettsanlegg Kalnes 6 37/17 12/ Regnskapsavslutning Tindlund barnehage 8 38/17 13/ Regnskapsavslutning Sandbakken barnehage 10 39/17 14/ Regnskapsavslutning Øvre Lande/Bakkeli separering 12 40/17 17/ Årsrapport og årsregnskap Sarpsborg kommune 14 41/17 16/ Lovlighetskontroll av habilitetsspørsmål - anmodning av fra representantene Frank Vigart Eriksen, Ståle Hansen, Steinar Haakenstad og Kai Roger Hagen 22 1

2 42/17 16/ Lovlighetsklage over bystyrets vedtak sak 3/17 - lovlighetsklage fremmet av representantene Ståle Hansen, Annar Hasle, Ståle Solberg, Kai Roger Hagen, Steinar Haakenstad 43/17 16/ Lovlighetsklage av fra bystyrerepresentantene Ståle Hansen, Kai Roger Hagen, Steinar Haakenstad og Frank Vigvart Eriksen /17 17/ Revidering av finansreglement 36 45/17 15/ Detaljreguleringsplan for Kulås terrasse - klage på bystyrevedtak 46/17 16/ Kvalitetsmelding om grunnskolen Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse /17 16/ Kvalitetsmelding om barnehager /17 17/ Stasjonsveien 52 - oppfølging av kjøpekontrakt 51 49/17 15/ Sarpsborg Scene - Universell utforming ny vurdering 54 50/17 17/ Plattform for universell utforming og tilgjengelighet i Sarpsborg kommune 51/17 14/ Handlingsprogram for Tunevannet Sluttbehandling 52/17 10/ Oppstart forprosjekt framtidig drikkevannsproduksjon i Sarpsborg 53/17 17/ Press på heldøgnsomsorgen - oppstart av Kruseløkka sykehjem 54/17 16/ Opphevelse av forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol /17 16/ Valg til styrer, råd og utvalg etter Kjersti Tharaldsen (AP) 79 56/17 13/ Interpellasjon - revidering av kommuneplanens arealdel Referatsaker 14/17 17/ Protokoll Bystyret /17 17/ Protokoll kontrollutvalget i Sarpsborg Formannskapskontoret Linda M. Engsmyr Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling Sak 34/17 Forvaltningsrevisjon Røde Flagg Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Linn-Anett Gjerlaugsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kontrollutvalgets innstilling: Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Fakturaoppfølging Røde flagg til etterretning Bystyret finner det positivt at Sarpsborg kommune gjennomfører tilfredsstillende fakturakontroll. Bystyret merker seg videre at rådmannen vil rette fokus på de områdene der det er funnet avvik Vedlegg: -Møtebok fra kontrollutvalgsmøte 12. desember 2016, sak 16/42 -Forvaltningsrevisjonsrapport Røde Flagg Sammendrag: Utredning: Kontrollutvalget i Sarpsborg vedtok den følgende: Kontrollutvalget Sarpsborgs vedtak/innstilling: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport Fakturaoppfølging Røde flagg til etterretning Kontrollutvalget finner det positivt at Sarpsborg kommune gjennomfører tilfredsstillende fakturakontroll. Kontrollutvalget merker seg videre at rådmannen vil rette fokus på de områdene der det er funnet avvik. Rapporten sendes til Bystyret med følgende innstilling: 2. Rapporten sendes til bystyret med følgende innstilling Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Fakturaoppfølging Røde flagg til etterretning Bystyret finner det positivt at Sarpsborg kommune gjennomfører tilfredsstillende fakturakontroll. Bystyret merker seg videre at rådmannen vil rette fokus på de områdene der det er funnet avvik. 3

4 Sak 35/17 Sluttrapport investeringer knyttet til IKT-plan for skoler og barnehager i Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Geir Gribbestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager avsluttes med et samlet mindreforbruk på kr. 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport «Investeringer knyttet til handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager » Sammendrag: Utredning: Rådmannen legger frem sluttregnskap for «Investeringer knyttet til handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager ». Investeringsprosjektets totalramme var opprinnelig på 25 mill. kr. Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr. Miljø: Ikke relevant. Folkehelse: Ikke relevant. Behandling i Formannskapet Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen 4

5 Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Handlingsprogram for IKT i skoler og barnehager avsluttes med et samlet mindreforbruk på kr. 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

6 Sak 36/17 Regnskapsavslutning Friidrettsanlegg Kalnes Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Prosjektet nytt friidrettsanlegg Kalnes avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport nytt friidrettsanlegg på Kalnes Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for nytt friidrettsanlegg på Kalnes. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som samspillsentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Det nye friidrettsanlegget på Kalnes tilrettelegger for økt fysisk aktivitet og er positivt for folkehelsen. 6

7 Behandling i Formannskapet Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Prosjektet nytt friidrettsanlegg Kalnes avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

8 Sak 37/17 Regnskapsavslutning Tindlund barnehage Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi Rådmannens innstilling: 3. Prosjektet ny barnehage på Tindlund avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- 4. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport ny barnehage Tindlund Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for ny barnehage på Tindlund. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som totalentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- Miljø: Barnehagen er oppført som lavenergibygg. Alle installasjoner og bygningstekniske løsninger er robuste, energivennlige og brukervennlige. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 8

9 Behandling i Formannskapet Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Prosjektet ny barnehage på Tindlund avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. 2. Disponering av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

10 Sak 38/17 Regnskapsavslutning Sandbakken barnehage Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi Rådmannens innstilling: 5. Prosjektet ny barnehage Sandbakken avsluttes med et merforbruk på kr ,- 6. Finansiering av merforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport ny barnehage Sandbakken Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for ny barnehage på Sandbakken. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som totalentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et merforbruk på kr ,-. Miljø: Barnehagen er oppført som lavenergibygg. Alle installasjoner og bygningstekniske løsninger er robuste, energivennlige og brukervennlige. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 10

11 Behandling i Formannskapet Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Prosjektet ny barnehage Sandbakken avsluttes med et merforbruk på kr ,-. 2. Finansiering av merforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

12 Sak 39/17 Regnskapsavslutning Øvre Lande/Bakkeli separering Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Prosjektet Øvre Lande/Bakkeli separering avsluttes med et mindreforbruk på kr ,- 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune Vedlegg: Avslutningsrapport separering Lande/Bakkeli Sammendrag: Utredning: Det legges frem sluttregnskap for separering Øvre Lande/Bakkeli. Investeringsprosjektets totalramme har vært på kr ,-. Prosjektet har vært gjennomført som utførelsesentreprise. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Regnskapet avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. Miljø: Separering av avløp innebærer å skille overvann og spillvann. Overvannet slippes ut i bekk e.l., og spillvannet ledes til renseanlegg. Separering av avløp er miljømessig fornuftig.. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 12

13 Behandling i Formannskapet Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Prosjektet Øvre Lande/Bakkeli separering avsluttes med et mindreforbruk på kr ,-. 2. Disponeringen av mindreforbruket innarbeides i sak om årsregnskap og årsrapport for Sarpsborg kommune

14 Sak 40/17 Årsrapport og årsregnskap Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /17 2 Flerkulturelt råd /17 3 Arbeidsmiljøutvalget /17 4 Administrasjonsutvalg /17 5 Formannskapet /17 6 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommunes årsregnskap for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på kr avsettes på følgende måte: Kr til fond for enheter med overskudd i Kr til disposisjonsfond. Kr til rentebufferfond. Kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. 3. Ekstraordinære avdrag på lån utgjør kr etter at følgende disponeringer gjøres: Netto mindreforbruk 81 avsluttede prosjekter Rebevilges ikke Manglende inntekter i investeringsregnskapet Tilleggsbevilgning nye lokaler Studio kr kr kr kr 4. Kr rebevilges til videreføring av investeringer i Dette finansieres på følgende måte: Ubrukte lånemidler Sarpsborg Scene restfinansieres ved bruk av investeringsfond Disposisjoner til erverv av grunn ved Sarpsborgmarka BY 16/ kr kr kr 5. Ubrukte startlånsmidler på kr ,70 rebevilges for Sarpsborg kommunes årsrapport for 2016 vedtas. 14

15 Vedlegg: 1. Årsrapport Årsregnskap Revisors beretning Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2016 for Sarpsborg kommune 5. Rapport til bystyret på vedtak til oppfølging Sammendrag: Årsregnskap med årsrapport for 2016 for Sarpsborg kommune legges frem til behandling. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse. Driftsregnskapet viser et positivt netto driftsresultat på kr og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Et regnskapsmessig mindreforbruk kan disponeres til drifts- og investeringsformål innenfor rammen av gjeldende lov og forskrift eller avsettes til fond. Av årets regnskapsmessige mindreforbruk foreslås kr avsatt til fond for enheter med overskudd i Dette er i tråd med gjeldende reglement for over- og underskuddsfond. Kr foreslås avsatt til disposisjonsfond. En avsetning til fondet vil styrke det økonomiske handlingsrommet for framtidige investeringer og utvikling. Det udisponerte disposisjonsfondet var ved utgangen av 2016 på 60,8 mill. kr. Det foreslås at kr avsettes til rentebufferfond. Kommunen skal opparbeide et buffer rentefond som er stort nok til å tåle en eventuell fremtidig renteendring. Beregninger viser at rentebufferfondet burde være på om lag 80 mill. kr ved utgangen av Med foreslått avsetning vil målet med rentebufferfond være oppnådd ved utgangen av I årsbudsjettet for 2017 er det vedtatt en avsetning på 6 mill. kr. Kr avsettes til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Rådmannen foreslår i tillegg at det avsettes kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse slik regnskapsforskriften forutsetter. Totalt avsluttes 81 investeringsprosjekter. Seks av disse fremmes i egne saker til bystyret. De to investeringsprosjektene gjeldende Sarpsborg Scene avsluttes i samme sak. Dette er i henhold til prosedyre for avslutning av investeringsprosjekter. Totalt mindreforbruk for de 81 prosjektene som avsluttes er 22 mill kr. Rådmannen foreslår at 186,2 mill kr som tidligere er bevilget til ulike investeringsprosjekter rebevilges for 2017 for å kunne videreføre/sluttføre prosjektene. Samtidig foreslås det at 3,3 mill kr av tidligere bevilgninger ikke rebevilges, som følge av utsatt fremdrift for prosjektene eller lavere kostnader enn budsjettert. Av dette beløpet vil 1 mill kr bli vurdert innarbeidet i handlingsplan for Midler som ikke rebevilges benyttes til ekstraordinært avdrag på kommunens investeringsgjeld. Utredning: Årsregnskapet for 2016 består av driftsregnskap, investeringsregnskap og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter alle løpende inntekter og utgifter. Dette omfatter lønn og sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, overføringer og tilskudd, renter, avdrag og andre finansinntekter og utgifter, skatt på inntekt og formue, rammeoverføringer fra staten, eiendomsskatt og salgs- og leieinntekter. Investeringsregnskapet omfatter alle utgifter og inntekter av investeringsmessig art og hvordan disse er finansiert. Det gjelder i første rekke 15

16 investeringer i fast eiendom og løsøre med en verdi over kr og levetid over 3 år, men også investeringer i finansielle anleggsmidler hører hjemme i investeringsregnskapet. Balanseregnskapet viser kommunens eiendeler og hvordan de er finansiert i form av egenkapital og gjeld. Kommuneregnskapet er et finansielt orientert regnskap som har som formål å vise hvordan midler er anskaffet og anvendt til produksjon av velferdstjenester overfor kommunens innbyggere. Kommuneregnskapet bygger på anordningsprinsippet som det grunnleggende regnskapsprinsipp. Dette innebærer at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes. Årsregnskapet avlegges i overensstemmelse med lov om kommuner og fylkeskommuner, forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner og standarder for god kommunal regnskapsskikk. Revisor skal for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til bystyret. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til bystyret før årsregnskapet vedtas. Årsrapporten omtaler kommunens tjenesteproduksjon og de resultater som er oppnådd innenfor alle resultatområder i kommunens styringsmodell. Det gir ingen mening å omtale kun økonomiske forhold så lenge en kommune ikke har lønnsomhet, men gode og kostnadseffektive tjenester til innbyggerne som det overordnede mål for sin virksomhet. Dette er i Sarpsborg tydeliggjort ved at det styres på mål og resultater innenfor flere resultatområder enn bare økonomi. Årsrapporten og årsregnskapet utgjør til sammen rådmannens tilbakemelding til de folkevalgte om ressursbruk og oppnådde resultater i Kontrollutvalget behandler kommunens årsregnskap og årsrapport i sitt møte den Driftsregnskapet Driftsregnskapet er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på 121,4 mill. kr eller 3,1 prosent av brutto driftsinntekter. Det er 115,0 mill. kr høyere inn revidert budsjett. Det er 68,5 mill. kr bedre enn i At netto driftsresultat er høyere enn revidert budsjett skyldes blant annet en langt bedre skatteinngang og lavere pensjonsutgifterenn forventet. Utgifter til renter og avdrag ble noe lavere enn budsjettert. I tillegg ble det også et mindreforbruk i enhetene. Skatt på inntekt og formue utgjør 1 254,9 mill. kr i 2016, dette er en økning på 144,7 mill. kr (13 %) fra Opprinnelig var det budsjettert med skatteinntekter på mill. kr for Ordinært rammetilskudd i 2016 utgjorde 1 512,3 mill. kr, 6,3 mill. kr mer enn året før. Større skatteinntekt i 2016 medførte en mindre inntektsutjevning for kommunen. Samlet rammetilskudd og skatteinntekter utgjorde 56,1 mill. kr mer enn budsjettert for Kommunens enheter har samlet sett et overskudd på 15,0 mill. kr i 2016 før bruk av fondsmidler avsatt til disposisjon for enhetene. Resultatet inngår i kommunens samlede overskudd. Til sammen har 19 enheter et samlet underskudd på 26,7 mill. kr, mens 34 enheter har et overskudd på 41,7 mill. kr. Årets resultat forteller om god økonomistyring i kommuneområdene. I henhold til reglement for over- og underskuddsfond skal bystyret hvert år i forbindelse med behandling av årsregnskapet vedta det samlede beløp som stilles til disposisjon for enhetene. I tråd med reglementet foreslås kr 7,4 avsatt til fond til enhetene. Bystyret skal i henhold til reglementet avgjøre ettergivelse av underskudd. Unntak er gjort for underskudd som skyldes forhold enheten ikke selv har mulighet til å påvirke. I slike tilfeller er avgjørelsesmyndigheten lagt til rådmannen. Med hjemmel i reglementet er det ettergitt underskudd på totalt 14,3 mill. kr. Fondets størrelse vil per være på 85,1 mill. kr. Rådmannen foreslår å benytte deler av mindreforbruket til å fylle opp rentebufferfondet. Målet med rentebufferfondet er at kommunen skal kunne tåle en markert økning i 16

17 markedsrenten opp til et fastsatt nivå uten at dette på kort sikt får virkninger for omfang og kvalitet på tjenestene. Pr var fondet på 24,9 mill. kr. Beregninger viser at rentebufferfondet burde være på om lag 80 mill. kr ved utgangen av Med et fond på 80 mill. kr vil kommunen tåle en rente på 6 % i to år på renteeksponert investeringsgjeld. Det langsiktige målet i rentestrategien som ble vedtatt av bystyret i 2014 er over tid er å frigi midler til drifts- og investeringsformål. Årets resultat gir mulighet til å styrke rentebufferfondet med 49,1 mill. kr. Sarpsborg kommune finansierer i hovedsak sine investeringer med låneopptak. Kommunen har over tid hatt et netto driftsresultat under 1,75% og en gjeldsgrad over 75 %. For å styrke det økonomiske handlingsrommet foreslår rådmannen at det avsettes 53,2 mill. kr av årets mindreforbruk til disposisjonsfond for framtidige investeringer og utvikling. Før avsetningen er disposisjonsfondet som ikke er formålsbestemt på 60,8 mill. kr. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Rådmannen foreslår å avsette 1,025 mill. kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Formannskapet gikk i sak 114/16 å styrke kontoen med kr 1,025 mill. kr i forbindelse med disponering av årsresultat for 2016 dersom kommunen gikk i overskudd. I tillegg foreslår rådmannen at det avsettes 4,0 mill. kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse, en tjeneste som i 2016 har hatt et stort mindreforbruk. En betydelig andel av driften i enhet kompetansesenter rus og psykiatri er basert på statlige prosjektmidler. Tilsagn om midler kommer sent på året og det blir forsinkelser med oppstart av tiltakene. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. En detaljert oversikt over pågående investeringer er vist i vedlegg til årsrapporten. Bystyret har bestemt at investeringer med en samlet bevilgning over 10,0 mill. kr skal avsluttes i egne saker. Øvrige investeringer avsluttes i forbindelse med tertial- eller årsrapportering. Prosjekter som avsluttes i egne saker til bystyret er i investeringsoversikten merket med «avsluttet i egen sak». Regnskapsført utgifter til investeringer i anleggsmidler i 2016 er 215,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Avviket skyldes i hovedsak mindreforbruk på prosjekter som avsluttes ved årsavslutningen og prosjekter som har forsinket fremdrift/kapitalflyt i forhold til årsbudsjett. Totalt avsluttes 81 investeringsprosjekter ved årsslutt i Netto resterende finansiering for disse prosjektene er totalt 22 mill. kr. Totalt foreslås 186,2 mill. kr rebevilget til bruk i 2017, mens 3,3 mill. kr foreslås ikke rebevilget. Oversikt over prosjekter som avsluttes, samt forslag til rebevilgning fremgår av vedlegg til årsrapporten. Merverdiavgiftkompensasjon fra investeringer i 2016 ble 38,5 mill. kr, som er 9,6 mill. kr mindre enn budsjett. Det er solgt eiendeler for 45,6 mill. kr i 2016, hvorav salget av tomter på Holteskogen utgjorde 11,9 mill. kr, tomter på Kløvingsten 4,4 mill. kr, Titterudveien 3,2 mill. kr, frikjøp av aldersklausul Vartun 3 mill. kr og Ryesvei 2,4 mill. kr. Budsjettert salgsinntekt i 2016 var 52,4 mill. kr. Manglende inntekter i investeringsregnskapet på kr , er i hovedsak manglende merverdiavgiftsrefusjon på kr Refusjonen kommer når prosjektene fullføres i Gamle Hesthaugen barnehage skal ombygges med et tilbygg og benyttes til nye lokaler for den forsterkede avdelingen Studio på Hafslund ungdomsskole. De nye lokalene er planlagt ferdig i løpet av høsten Det er bevilget en investeringsramme på 4 mill. kr til prosjektet. Prosjektet er blitt betydelig mer omfattende enn først antatt. Dette skyldes i hovedsak Arbeidstilsynets krav til personalarealer samt større omfang av omgjøringer i eksisterende 17

18 bygg enn forutsatt. Før bygging blir igangsatt må det tilleggsbevilges 4 mill. kr. Forventet sluttkostnad er 8 mill. kr. I revisjonsberetningen fra Østfold Kommunerevisjon IKS er det pekt på to forhold. Det gjelder regnskapsskjemaene «økonomisk oversikt» i driftsregnskapet og «økonomisk oversikt» investeringsregnskapet som viser et merforbruk. Revisor konkluderer med forbehold at merforbruket som skyldes disponeringer som er vedtatt og budsjettert i tidligere regnskapsår burde vært rebudsjettert. Kommunen vil gjennomgå sine prosedyrer på området og oppdatere disse i løpet av Det andre forholdet det pekes på er avvik mellom regnskap og budsjett i regnskapsskjema 2A. Forholdet er, som revisjonen beskriver, omtalt i årsrapporten. Kommunen etterstreber å foreta de nødvendige budsjettendringene for å ha et realistisk budsjett gjennom året. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Netto driftsresultat er et mye benyttet begrep innenfor kommunal økonomi og oppgis vanligvis som prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat må minst være tilstrekkelig til å dekke netto avsetninger og tidligere års merforbruk. Et positivt netto driftsresultat utover dette kan avsettes til fond (sparing) og benyttes i senere budsjettår til finansiering av drifts og investeringstiltak. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler et netto driftsresultat for kommunesektoren på 1,75 % for å kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. Med det menes at kommunen har et overskudd på løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital i investeringene. Samtidig må netto driftsresultat gi rom for å kunne avsette midler til fond (sparing) som buffer mot fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter, slik at tjenestene blir minst mulig berørt på kort sikt. Et netto driftsresultat på 1,75 % tilsvarer 69,0 mill kr for Sarpsborg kommune i Til sammenligning ble årets netto driftsresultat 121,3 mill kr eller 3,1 % av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er 68,5 mill. kr bedre enn i Med unntak av 2010 har Sarpsborg kommune helt siden 2008 hatt et netto driftsresultat svakere enn både gjennomsnittet for landet og kommunegruppe 13. Netto lånegjeld i forhold til kommunens driftsinntekter i 2016 var på 83,6 %, tilsvarende var det 86,3 % i Netto lånegjeld har også gått ned sammenliknet med KOSTRA gruppe 13 hvor dette tallet var 83,8 %. Gjennomsnitt for landet utenom Oslo var på 81,7 %. En høy gjeldsbyrde i forhold til inntektene medfører at kommunen må bruke en stor andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag på lån med tilsvarende mindre igjen til drift. Sarpsborg kommune har vurdert tiltak for at gjelden ikke skal øke. Ved behandlingen av handlingsplan for fattet bystyret vedtak om at renteeksponert gjeld som belaster driftsregnskapet ikke skal øke i perioden. Samlet renteeksponert lånegjeld ved slutten av handlingsplanperioden skal være lik renteeksponert gjeld Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser 18

19 Behandling i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Ingen. Votering Rådmannens innstilling tas til orientering enstemmig. Uttalelse fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling tas til orientering. Behandling i Eldrerådet Følgende hadde ordet i saken: Tor Minge, Arne Holmstøen, Ellen Mikkelsen Eldrerådet fremmet følgende uttalelse: Eldrerådet tar årsrapport og årsregnskap 2016 til orientering. Eldrerådet er opptatt av å styrke frivilligheten og ser på dette som et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid. For å legge til rette for dette, anbefaler eldrerådet at inventar(bord og stoler) til fellesarealer på Fritznerbakken aktivitetssenter og Lande bo- og servicesenter oppgraderes til en samlet sum av kr Beløpet foreslås finansiert av mindreforbruket i 2016 ved å redusere formannskapets tilleggsbevilgningskonto tilsvarende. Votering Eldrerådets forslag ble enstemmig vedtatt. Uttalelse Eldrerådet tar årsrapport og årsregnskap 2016 til orientering. Eldrerådet er opptatt av å styrke frivilligheten og ser på dette som et viktig ledd i kommunens folkehelsearbeid. For å legge til rette for dette, anbefaler eldrerådet at inventar(bord og stoler) til fellesarealer på Fritznerbakken aktivitetssenter og Lande bo- og servicesenter oppgraderes til en samlet sum av kr Beløpet foreslås finansiert av mindreforbruket i 2016 ved å redusere formannskapets tilleggsbevilgningskonto tilsvarende. Behandling i Flerkulturelt råd Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Fredrik Bjørnebekk-Waagen (AP), Grete Moræus Stray (H), Musa Koca (Kosovo), Jezzamine Faye Martinsen (Filippinene) Flerkulturelt råd fremmet følgende omforente forslag som punkt 7: Flerkulturelt råd ønsker at det fortsatt er fokus på at deltakerne i introduksjonsprogrammet kommer i jobb og/eller utdanning etter endt deltakelse. Votering Rådmannens innstilling med tilleggsforslag punkt 7 ble enstemmig vedtatt 19

20 Uttalelse fra Flerkulturelt råd 1. Sarpsborg kommunes årsregnskap for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på kr avsettes på følgende måte: Kr til fond for enheter med overskudd i Kr til disposisjonsfond. Kr til rentebufferfond. Kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. 3. Ekstraordinære avdrag på lån utgjør kr etter at følgende disponeringer gjøres: Netto mindreforbruk 81 avsluttede prosjekter Rebevilges ikke Manglende inntekter i investeringsregnskapet Tilleggsbevilgning nye lokaler Studio kr kr kr kr 4. Kr rebevilges til videreføring av investeringer i Dette finansieres på følgende måte: Ubrukte lånemidler Sarpsborg Scene restfinansieres ved bruk av investeringsfond Disposisjoner til erverv av grunn ved Sarpsborgmarka BY 16/ kr kr kr 5. Ubrukte startlånsmidler på kr ,70 rebevilges for Sarpsborg kommunes årsrapport for 2016 vedtas. 7. Flerkulturelt råd ønsker at det fortsatt er fokus på at deltakerne i introduksjonsprogrammet kommer i jobb og/eller utdanning etter endt deltakelse. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget Følgende ble fremmet som forslag til vedtak: Arbeidsmiljøutvalget tar rådmannens innstilling til orientering. Votering Forslag fremmet i møtet ble enstemmig vedtatt. Uttalelse fra arbeidsmiljøutvalget Rådmannens innstilling tas til orientering. Behandling i Administrasjonsutvalg Kommunesjef organisasjon Reidar Handelsby orienterte om årsrapporten med spesielt fokus på medarbeidere og medarbeiderundersøkelsen. 20

21 Følgende hadde ordet ved behandling av saken: Marit Kildedal (H), Stein Erik Westlie (FRP), Cecilie Ringsrud (ansattes representant), Svein Larsen (AP). Leder Linda M. Engsmyr fremmet følgende forslag: Rådmannens innstilling tas til orientering. Votering: Leders forslag ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak: Rådmannens innstilling tas til orientering. Behandling i Formannskapet Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Svein Larsen (AP), Stein Erik Westlie (FRP) Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling 1. Sarpsborg kommunes årsregnskap for 2016 med driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse vedtas. 2. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på kr avsettes på følgende måte: Kr til fond for enheter med overskudd i Kr til disposisjonsfond. Kr til rentebufferfond. Kr til formannskapets tilleggsbevilgningskonto. Kr til disposisjonsfond for rus og psykisk helse. 3. Ekstraordinære avdrag på lån utgjør kr etter at følgende disponeringer gjøres: Netto mindreforbruk 81 avsluttede prosjekter Rebevilges ikke Manglende inntekter i investeringsregnskapet Tilleggsbevilgning nye lokaler Studio kr kr kr kr 4. Kr rebevilges til videreføring av investeringer i Dette finansieres på følgende måte: Ubrukte lånemidler Sarpsborg Scene restfinansieres ved bruk av investeringsfond Disposisjoner til erverv av grunn ved Sarpsborgmarka BY 16/ kr kr kr 5. Ubrukte startlånsmidler på kr ,70 rebevilges for Sarpsborg kommunes årsrapport for 2016 vedtas. 21

22 Sak 41/17 Lovlighetskontroll av habilitetsspørsmål - anmodning av fra representantene Frank Vigart Eriksen, Ståle Hansen, Steinar Haakenstad og Kai Roger Hagen Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler André Formoe Odsbu Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Anmodningen om lovlighetskontroll av tas ikke til følge. Bystyrets vedtak i sak 101/16 opprettholdes da fristen for å be om lovlighetskontroll er overskredet. Vedlegg: 1. Anmodning om lovlighetskontroll av Notat av fra rådmannen til bystyret 3. Notat av fra rådmannen til ordfører Sammendrag: Bystyrets representanter Frank Vigart Eriksen, Ståle Hansen, Steinar Haakenstad og Kai Roger Hagen har bedt om en lovlighetskontroll av bystyrets avgjørelse av sak 101/16 da de mener vedtaket kan være ugyldig som følge av inhabilitet blant bystyrets medlemmer. Anmodningen ble fremmet etter bystyrets vedtak av hvor representanten Sofie Tømmerås Lyshagens forslag om at samtlige bystyrerepresentanters habilitet skulle vurderes, falt. Anmodningen om lovlighetskontroll er fremmet etter lovens tre-ukersfrist. Denne fristen er absolutt, slik at anmodningen ikke kan tas til følge. Utredning: Bystyret fattet følgende vedtak i sak 101/16 vedrørende fastsetting av planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for Intercity dobbeltspor Fredrikstad Sarpsborg rv 110 Simo- St.Croix og fv 118 Ny Sarpsbru med eventuell omlegging av rv 11 øst for Hafslund: «Saken utsettes. I forkant av neste behandling av saken vurderer rådmannen konsekvensene av fellesforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Pensjonistpartiet og Kai Roger Hagen (valgt inn for FRP-når uavh. repr.)» Det er i anmodningen vist til at vedtaket av ble truffet med en stemmes overvekt. Sett hen til de små marginene, og at flere har meldt seg inhabile i ettertid, og enda flere 22

23 kanskje er inhabile, ville resultatet av avstemningen kunne vært et annet. Representantene mener vedtaket derfor er ugyldig, jf. forvaltningsloven 41. Bystyret behandlet saken på nytt (sak 3/17) og fattet da følgende vedtak: «Forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for InterCity dobbeltspor Fredrikstad Sarpsborg, rv 110 Simo St.Croix og fv 118 ny Sarpsbru med eventuell omlegging av rv 111 øst for Hafslund» fastsettes med følgende tillegg: 1. Etablering av dobbeltspor i ny korridor må forutsette at eksisterende jernbanespor ikke lenger skal benyttes til jernbaneformål. Planlegging av nytt dobbeltspor må derfor ivareta alle funksjoner knyttet til framtidig jernbanedrift. Kommunedelplanen må sette klare tidsfrister for når eksisterende spor skal frigis. 2. Dobbeltsporet må medføre minst mulig barrierevirkning i by- og nærmiljøområdene. Løsninger som ivaretar gode bomiljøer og muligheter for byutvikling på tvers av dobbeltsporet må prioriteres høyt. Dette kan være tunneler, kulverter og over- og underganger. 3. Planarbeidet skal legge vekt på å finne løsninger med minst mulig negative konsekvenser for kulturminnene, spesielt i området ved Sarpsfossen. 4. Det må legges vekt på jordvern og eksisterende kulturlandskap i planarbeidet. 5. Sarpsborg kommune ber om at det i det videre planarbeidet vurderes en utforming av stasjonsområdet som muliggjør at traséen over Glomma kan legges så langt nord at kulturminnene i området ved Sarpsfossen ikke berøres.» Forut for bystyrets vedtak fremmet Sofie Tømmerås Lyshagen følgende forslag: «Habiliteten til alle representantene i Sarpsborg bystyre vurderes sak 3/17 utsettes i påvente av svar på habilitetsvurderingene.» Forslaget ble nedstemt mot stemmene fra de 13 representanter som angitt i anmodningen om lovlighetskontroll av Representantene anfører i anmodningen om habilitetskontroll at de tror at flere av representantene ikke følger sin plikt til å melde fra om de er i tvil om sin habilitet. Det er vist til at saken tidligere ble behandlet i bystyrets møte , og representantene redegjør for vurderingene rundt habiliteten til bystyremedlemmene Linda Engsmyr, Margrethe N. Motzfeldt og Anny Guro Bjørnstad Gustavsens i denne forbindelse. Planprogrammet beskriver et planområde som består av korridorer skravert på kart. Ut fra habilitetsavgjørelsene som forelå rundt enkelte bystyremedlemmer er det representantenes oppfatning at: «Malen synes å være at er man innenfor skravert felt, eller slektning i nær oppadgående eller nedadgående linje blir berørt, er man i denne konkrete saken automatisk inhabil. Er man utenfor skravert felt er man ikke inhabil, selv om man rent logisk blir berørt i neste runde.» Det settes spørsmålstegn ved om man kan være habil under møtene, selv om man i neste runde, når jernbanen går videre mot Halden, er innenfor skravert område. Det er særlig representantene Harald Rønneberg og Line Bunes Olsen det ønskes en vurdering av. Rønneberg under henvisning til hans ledende stilling på Borregaard, Bunes Olsen da hun etter representantenes antakelse bor innenfor skravert område med oppgitt adresse Statsminister Kolstadsvei Sarpsborg. Med tanke på at representantene ikke kjenner bosted, jobbsituasjon mm vil de gjerne også ha sjekket de øvrige representantene. 23

24 Rådmannens vurdering: Etter kommuneloven 59, nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av et kommunestyre sammen bringe avgjørelser truffet av organet inn for departementet for lovlighetskontroll. Lovlighetskontrollen i saker som den foreliggende er delegert til fylkesmannen. Krav om lovlighetskontroll skal etter lovens 59, nr. 2 fremsettes for det organ som har truffet vedtaket, i dette tilfellet bystyret. Saken fremmes derfor direkte for bystyret. Etter forskrift fastsatt med hjemmel i lovens 59, nr. 7 er det en tre ukers-frist for å bringe vedtaket inn for overprøving. Fristen er overholdt hva gjelder bystyrets vedtak av , men ikke i forhold til som rådmannen kommer inn på nedenfor bystyrets vedtak av Fylkesmannens kontroll er begrenset til kontroll av «avgjørelsens gyldighet». Kontrollen skal etter 59, nr. 4 omfatte: 1. Hvorvidt avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse (personell kompetanse) 2. Hvorvidt avgjørelsen er innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse) 3. Hvorvidt avgjørelsen er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse) Dersom Fylkesmannen finner vedtaket ugyldig skal vedtaket oppheves. Fylkesmannens behandling av saken er betinget av at vedtaksorganet opprettholder sitt vedtak, se lovens 59, nr. 2. Bystyret må derfor ta stilling til om vedtaket skal opprettholdes. Hadde avgjørelsesorganet myndighet til å treffe avgjørelsen -«personell kompetanse»? Bystyret er etter kommuneloven sammenholdt med plan- og bygningsloven og kommunens delegeringsreglement kommunens øverste planmyndighet. Vedtakene er truffet av det kommunale organet, som har «personell kompetanse» til å treffe denne type vedtak. Det er derfor ingen feil i forhold til kravet om «personell kompetanse». Er avgjørelsen innholdsmessig lovlig? I kravet om at avgjørelsen skal være innholdsmessig lovlig, ligger både et krav om at den ikke skal stride mot lov, og at den om nødvendig skal ha hjemmel i lov. Vedtakene som sådan anses innholdsmessig lovlige. Er avgjørelsen blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse)? Under vurdering av kontroll prosessuell kompetanse ligger prøving av om saksbehandlingsreglene er fulgt. Dette gjelder saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, særlovgivningen og ulovfestede prinsipper. Vurderingen av de enkelte bystyremedlemmers habilitet faller innenfor spørsmålet om avgjørelsen har blitt til på en lovlig måte. For de aktuelle medlemmer har habiliteten vært vurdert i etterkant av klagen. Dette skjedde ved bystyrets behandling av innbyggerforslag Det vises i den sammenheng til notat av og til henholdsvis bystyret og ordfører. Rådmannen kan ikke se at habilitetsvurderingen stiller seg i et annet lys nå i ettertid for de i vedtak av omhandlede representanter Folkevalgte har i forkant av de aktuelle møter et ansvar for selv å be om en vurdering av sin habilitet dersom det er forhold som kan medføre at de er inhabile. I tillegg kommer det at krav om lovlighetsklage skal fremsettes innen tre uker etter vedtaket ble truffet. Slik rådmannen forstår lovlighetsklagen av knytter denne seg i realiteten til bystyrets vedtak av , ikke vedtaket

25 I relasjon til tre-ukersfristen for å bringe vedtaket inn for lovlighetskontroll fremgår det følgende av Kommunal- og regionaldepartementets veileder til lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 punkt : «Fristen er absolutt. Det kan derfor ikke gis oppreisning mot fristoverskridelse etter en analogi fra forvaltningslovens regler. De forholdene som kan begrunne oppreisning etter forvaltningsloven slik at klagen kan tas under behandling selv om klagefristen er oversittet, tar sikte på beskyttelse av partene i en sak, og kan innrømmes i særlige tilfeller hvor parten ikke kan lastes for overskridelsen. Disse forholdene vil ikke gjelde tilsvarende i saker om lovlighetskontroll etter kommuneloven 59.» På bakgrunn av ovennevnte finner rådmannen det ikke riktig å utrede samtlige representanters habilitet over tre måneder etter bystyrets vedtak ble truffet. Fristen for å begjære lovlighetskontroll av vedtaket truffet denne datoen er overskredet. Lovlighetsklagen bør derfor ikke tas til følge. Rådmannen gjør videre oppmerksom på at en opphevelse av vedtaket uansett ikke ville få noen praktisk betydning, da vedtaket innebar en utsettelse av behandlingen av planprogrammet. Planprogrammet ble stadfestet av bystyret Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Vurderes ikke da det er spørsmål om lovlighetskontroll Miljø: Vurderes ikke da det er spørsmål om lovlighetskontroll Folkehelse: Vurderes ikke da det er spørsmål om lovlighetskontroll 25

26 Sak 42/17 Lovlighetsklage over bystyrets vedtak sak 3/17 - lovlighetsklage fremmet av representantene Ståle Hansen, Annar Hasle, Ståle Solberg, Kai Roger Hagen, Steinar Haakenstad Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler André Formoe Odsbu Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: Lovlighetsklagen tas ikke til følge. Vedtak av i sak 3/17 opprettholdes. Begrunnelsen følger av rådmannens vurdering. Lovlighetsklagen oversendes fylkesmannen for behandling. Vedlegg: Lovlighetsklage av Saksutskrift bystyresak 3/17 Saksutskrift formannskapssak 7/17 Saksutskrift bystyresak 51/12 Vedlegg til sak 10/ oppsummering vurderte konsepter Sammendrag: Bystyrerepresentantene Ståle Hansen, Annar Hasle, Ståle Solberg, Kai Roger Hagen og Steinar Haakenstad har ved brev av bedt om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak 3/17 av Grunnet det som oppfattes som divergerende opplysninger ønskes det å få vurdert om de opplysninger og premisser som ligger til grunn for vedtaket, og som vedtaket bygger på er riktige. Det er rådmannens oppfatning at avgjørelsen er innholdsmessig lovlig, den er fattet av det organ bystyret som har myndighet til å treffe slik avgjørelse og den har blitt til på lovlig måte. Etter rådmannens oppfatning kan lovlighetsklagen ikke tas til følge. Utredning: Sakens bakgrunn: Bystyret traff i sak 3/17 behandlet vedrørende fastsetting av planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for Intercity dobbeltspor Fredrikstad Sarpsborg rv 110 Simo- St.Croix og fv 118 Ny Sarpsbru med eventuell omlegging av rv 11 øst for Hafslund følgende vedtak: «Forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for InterCity dobbeltspor Fredrikstad Sarpsborg, rv 110 Simo St.Croix og fv 118 ny Sarpsbru med eventuell omlegging av rv 111 øst for Hafslund» fastsettes med følgende tillegg: 26

27 1. Etablering av dobbeltspor i ny korridor må forutsette at eksisterende jernbanespor ikke lenger skal benyttes til jernbaneformål. Planlegging av nytt dobbeltspor må derfor ivareta alle funksjoner knyttet til framtidig jernbanedrift. Kommunedelplanen må sette klare tidsfrister for når eksisterende spor skal frigis. 2. Dobbeltsporet må medføre minst mulig barrierevirkning i by- og nærmiljøområdene. Løsninger som ivaretar gode bomiljøer og muligheter for byutvikling på tvers av dobbeltsporet må prioriteres høyt. Dette kan være tunneler, kulverter og over- og underganger. 3. Planarbeidet skal legge vekt på å finne løsninger med minst mulig negative konsekvenser for kulturminnene, spesielt i området ved Sarpsfossen. 4. Det må legges vekt på jordvern og eksisterende kulturlandskap i planarbeidet. 5. Sarpsborg kommune ber om at det i det videre planarbeidet vurderes en utforming av stasjonsområdet som muliggjør at traséen over Glomma kan legges så langt nord at kulturminnene i området ved Sarpsfossen ikke berøres.» Forut for bystyrets vedtak fremmet representanten Ståle Solberg (KRF) følgende forslag til vedtak på vegne av Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne, Pensjonistpartiet, Kai Roger Hagen (valgt inn for FRP nå uavh. repr.), Steinar Haakenstad (valgt inn for AP-nå uavh. repr.), Sofie Tømmerås Lyshagen (valgt inn for AP-nå uavh. repr.) «1. Ifølge rådmannens undersøkelse etter bystyret 7. desember 2016 har ikke Sarpsborg bystyre myndighet, mandat eller mulighet til å vedta at det skal utredes traseer for InterCity som ikke går via Fredrikstad og Sarpsborg sentrum og over Sarpsfossen. I brev fra Samferdselsdepartementet av 22. februar 2017 opplyses at traseen via sentrum i Sarpsborg er vedtatt: «utbygging av dobbeltspor gjennom Østfold skal følge korridoren Oslo - Fredrikstad-Sarpsborg-Halden.» Det begrunnes at trasevalget er gjort av Regjeringen Stoltenberg i 2013, stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan ). Traseen gjennom Sarpsborg sentrum er følgelig vedtatt uten at Sarpsborg bystyre har vært involvert som planmyndighet. Sarpsborg bystyre må forholde seg til vedtak om trase gjort i Stortinget. På denne bakgrunn fastsettes planprogrammet. 2. Det sendes en hevendelse til Statsråden/Stortinget der det bes om at det avklares hvor mange godstog som kan forventes å passere gjennom Sarpsborg sentrum per døgn og hvor mange som blir berørt av støy mm som følge av Stortingets vedtak om trase gjennom Sarpsborg sentrum. 3. Mange boliger i Sarpsborg vil måtte rives og mange vil bli berørt av støy som følge av utbyggingen. I forhold til eventuelle klager og i kommunikasjon med berørte må det fra Sarpsborg kommune presiseres at nytt dobbeltspor gjennom sentrum i Sarpsborg var vedtatt uten at Sarpsborg bystyre hadde behandlet saken i rollen som planmyndighet. Eventuelle klager fra innbyggere rettet til Sarpsborg kommune må videresendes til statsråden/stortinget som har vedtatt traseen. 4. Rådmannen må avklare at Statsråden/regjering og Storting har samme forståelse hva gjelder ansvaret for trasevalget som Stortinget har vedtatt. 5. Sarpsborg bystyre vil forholde seg til varianter av traseen herunder aktuelle krysninger av Rolvsøysund, Tunejordet, Valaskjold og Sarpsfossen når disse foreligger. Det må presiseres at bystyret ikke derved kan ha ansvaret for beslutningen om at traseen skal 27

28 krysse områder med kvikkleire, områder med kulturminner av nasjonal verdi, eller at store volum med gods, som følge av Stortingets vedtak, skal fraktes gjennom tett befolkede boområder. 6. Planarbeidet skal legge vekt på å finne en løsning uten negative konsekvenser for kulturminnene, miljøet og siktlinjer i området ved Sarpsfossen. 7. Dobbeltsporet må medføre minst mulig barrierevirkning i by- og nærmiljøområdene. Løsninger som ivaretar gode bomiljøer og muligheter for byutvikling på tvers av dobbeltsporet må prioriteres høyt. Dette kan være tunneler, kulverter og over- og underganger.» Forslaget fikk 8 stemmer og falt. Rådmannen forstår lovlighetsklagen dithen at representantene som har inngitt lovlighetsklage er av den oppfatning at Sarpsborg bystyre som rette vedkommende ikke har vært involvert i prosessen på et tidlig tidspunkt, noe som ledet opp til beslutningen om trasevalg i realiteten var truffet før bystyrets behandling av konseptvalgsutredningen slik den fremkommer i Nasjonal transportplan. På denne bakgrunn ønskes det vurdert av fylkesmannen om opplysningene og premissene som ligger til grunn for vedtaket fattet er riktige. Videre ønsker representantene en avklaring av om trasevalget er «forankret i departementet i Stortinget og av Statsråden». Rådmannens vurdering: Etter kommuneloven 59, nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av et kommunestyre sammen bringe avgjørelser truffet av organet inn for departementet for lovlighetskontroll. Lovlighetskontrollen i saker som den foreliggende er delegert til fylkesmannen. Krav om lovlighetskontroll skal etter lovens 59, nr. 2 fremsettes for det organ som har truffet vedtaket, i dette tilfellet bystyret. Saken fremmes derfor direkte for bystyret. Etter forskrift fastsatt med hjemmel i lovens 59, nr. 7 er det en tre ukers frist for å bringe vedtaket inn for overprøving. Fristen er overholdt. Fylkesmannens kontroll er begrenset til kontroll av «avgjørelsens gyldighet». Kontrollen skal etter 59, nr. 4 omfatte: 1. Hvorvidt avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse (personell kompetanse) 2. Hvorvidt avgjørelsen er innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse) 3. Hvorvidt avgjørelsen er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse) Dersom Fylkesmannen finner vedtaket ugyldig skal vedtaket oppheves. Fylkesmannens behandling av saken er betinget av at vedtaksorganet opprettholder sitt vedtak, se lovens 59, nr. 2. Bystyret må derfor ta stilling til om vedtaket skal opprettholdes. Hadde avgjørelsesorganet myndighet til å treffe avgjørelsen -«personell kompetanse»? Bystyret er etter kommuneloven sammenholdt med plan- og bygningsloven og kommunens delegeringsreglement kommunens øverste planmyndighet. Vedtakene er truffet av det kommunale organet, som har «personell kompetanse» til å treffe denne type vedtak. Det er derfor ingen feil i forhold til kravet om «personell kompetanse». 28