Hvordan skape praktisk og relevant undervisning?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan skape praktisk og relevant undervisning?"

Sindre Dalen
8 år siden
Visninger:

1 Hvordan skape praktisk og relevant undervisning? Språkets betydning for læring Henning Fjørtoft førsteamanuensis, NTNU (Trygve Kvithyld seniorrådgiver, Skrivesenteret)

2 Klasse 10 A, «Blomsterbekken ungdomsskole»

3 «Stine»

5 «Håvard»

7 «Jon Marius»

9 Hvordan kom vi hit?

10 Hvor mange ord forstår en treåring? 25 % forstår 8000 ord 50 % forstår 6000 ord 25 % forstår 4000 ord

11 Antatt progresjon i ordforråd 5 år: ca aktive ord 6 år: ca aktive ord, passive 6-8 år: gjennomsnittseleven lærer 6-7 ord per dag 8-12 år: gjennomsnittseleven lærer 12 ord per dag

000 passive 6-8 år: gjennomsnittseleven lærer 6-7 ord per dag

12 Likelydende ord kan skape problemer for minoritetsspråklige elever fortenner hoggtenner sigarettenner parabolantenner

13 Forskjeller i ordforråd Høyt utdannede foreldre bruker flere ord, snakker mer, og tilbyr mer fortolkningsstøtte. Minoritetsspråklige elever gjør det systematisk dårligere på tester og eksamen. Minoritetsspråklige barn er overrepresentert i det spesialpedagogiske hjelpeapparatet. Frafallet blant minoritetsspråklige gutter i vgs er særlig bekymringsfullt. (Bjerkan, Monsrud og Thurmann-Moe, 2013)

Minoritetsspråklige barn er overrepresentert i det spesialpedagogiske hjelpeapparatet.

14 Anne Golden

15 Kunnskapsløftet er en literacylæreplan Bygger på to forutsetninger: 1. Vi lever i et samfunn der det å beherske skrift er mer og mer nødvendig (Anna-Malin Karlson) 2. All læring er språkbasert, og den språklige læringa må finne sted hos elevene «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). ( ) fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet» (Kjell Lars Berge 2005)

All læring er språkbasert, og den språklige læringa må finne sted hos elevene «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast

16 Kompetansemål Matematikk: bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar Naturfag: formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Samfunnsfag: skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av fagbegreper, begrunnede konklusjoner og kildehenvisninger

gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

17 Språklige forutsetninger Hverdagsspråk Spesialisert språk

18 Hverdagsspråk Spesialisert språk Bakthin primære talesjangere nærhet til konteksten Linell preget av assosiasjoner kontekstforankret sekundær talesjangere abstrakt og formalisert løsrevet fra forbindelsen til konkrete situasjoner Vygotskij spontane begreper erfaring kontekst vitenskapelige begreper systematisering og generalisering

formalisert løsrevet fra forbindelsen til konkrete situasjoner Vygotskij spontane

19 Hverdagsspråk og skolespråk Hverdagsspråk Fortell meg om familien din. Tegn en runding som er to ganger så stor. Hva var det som startet revolusjonen? Spesialisert språk Gi en beskrivelse av de ulike personene i din familie. Konstruer en sirkel til med dobbelt flateinnhold. Hva var foranledningen til den franske revolusjon? (Egeberg 2013)

Spesialisert språk Gi en beskrivelse av de ulike personene i din familie.

20 James Paul Gee Primærdiskurs tilegnes og formes av elevenes hjemmemiljø foreldrenes utdanningsnivå diskusjonstemaene rundt middagsbordet antall bøker i bokhylla godnattfortellingene Sekundærdiskurs må læres gjennom faglig arbeid undervisning arbeid med faglig relevante tekster og aktiviteter

bøker i bokhylla godnattfortellingene Sekundærdiskurs må læres gjennom

21 Regning er også språkbasert Å kunne regne betyr å resonnere og bruke matematiske begreper ( ) for å beskrive, forklare og forutse stille spørsmål av matematisk karakter kommunisere og argumentere for valg tolke konteksten (Udir: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag)

22 Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving - utgangspunkt i hverdagsspråket - Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Presentasjonsskriving - fagspråk - For en leser eller lytter - Teksten må kommunisere - Form og rettskriving er viktig - Orden Kan alle mestre Behov for mye støtte

23 Tenkeskriving ut fra ditt ståsted: Hvordan ser forståelse ut?

24 Hvordan kan vi hjelpe elevene over fra hverdagsspråk til fagspråk? To ferske forskningsprosjekt undersøker hvilke literacyhendelser som foregår i norske klasserom

25 Kari Anne Rødnes Marte Blikstad-Balas «Elevers meningsskaping av norskfaglige tekster i videregående skole», (UiO 2011) «Redefining School Literacy. Prominent literacy practices across subjects in upper secondary school», UiO 2013

26 Kari Anne Rødnes, eksempel 1 Christian Kroghs Albertine (1886)

27 Utdrag fra elevsamtale: 1. Hanna: Hun er redd. Hun er redd for alt. Eller det som er, er at egentlig er hun ikke usikker, Hun er bare så jævlig selvsentrert, jammen jeg ble så irritert på henne, det er sånn «meg meg meg.., kan ke det kan ke det». Og hvis hun vet at hun ikke skal være hore, og ikke vil bli hore, hvorfor er hun så redd for å bli det da? 2. Neela: Fordi hun vil ikke ha dårlig rykte. 3. Hanna: Hvem bryr seg om ryktet hvis 4. Neela: HUN bryr seg om ryktet! 5. Hanna: Hun er ei feig kjerring! 6. Neela: Jammen, hallo! Det er liksom sånn hun nei femti år tilbake, da 7. Hanna: Jammen hvis du lissom visste at

28 Eksempel 2: Nemi av Lise Myhre

29 Bilder kan ha en forankrende eller en avløsende funksjon i teksten

33 1. Leo: Ja det var også noe vi må diskutere. ER teksten forankrende eller er den avløsende?] ] 2. Leo: Men du, hva vil du si? Vi har døra, hånda, det er ganske god indikasjon på at det er en som sitter på institusjon, eller i fengsel. Vi har porten, likner på en institusjon. Vi ser damen gå rundt der med en gåstol. Trolig institusjon. ] ] Fluen er ikke akkurat, asså det er ikke det første du tenker på ] ]. Med andre ord, vi hadde ikke trengt å ha den teksten her for å forklare hva som egentlig skjer, at det sitter en dame der. ] ] 3. Leo: Det er helt umulig å komme til den faktiske konklusjonen om den teksten ER avløsende eller forankrende. Det kommer an på øyet som ser. 4. Tom: Ja men jeg tror ikke vi skal, trokke vi skal bare helt, tror vi skal bare fokusere på forankrende eller avløsende for hvert bilde. 5. Jan: Hvordan kan vi si det? Hva er det som er forankrende, og hva er det som er avløsende? 6. Leo: Forankrende er når du egentlig ikke trenger teksten, teksten sier det samme som bildet.

34 Marte Blikstad-Balas Undersøker literacy-hendelser i undervisningssituasjoner i skolen «Literacy er noe mennesker gjør; det er en aktivitet lokalisert mellom tanke og tekst. Literacy hviler ikke bare i menneskers hode som ferdigheter som må læres, literacy finnes heller ikke bare fanget i tekst som må analyseres. Som all annen menneskelig aktivitet, er literacy essensielt sosialt, lokalisert i interaksjonen mellom mennesker» (Barton & Hamilton 1998, p 3).

36 Vurdering Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter Organisasjonslæring

37 Lærerne definerer egne problemstillinger trinn Hvordan skal vi jobbe for at elevene skal bli reflekterte og undrende lesere? trinn Hvordan trene elevene i å lese sammensatte tekster der de skal tolke og reflektere over innholdet, (lese mellom linjene) og være kritiske til egen lesing. 5. og 7. trinn Hvorfor opplever vi at eleven leser en tekst uten å ta ansvar for at man har forstått innholdet? 8. trinn Hvordan er forholdet mellom vurdering av læring og vurdering for læring i vår praksis? 9. trinn Hvordan oppnå måloppnåelse på tross av lav leselyst og leseforståelse? (Meldal b/u-skole)

38 Connectagon

39 (Brevik, 2014)

40 "to be able to recognize, out of a number of facts, which are incidental and which vital. - Sherlock Holmes, i The Reigate Puzzle (Brevik, 2014)

41 How can we tell the dancer from the dance? Yeats

42 Litteraturliste Bjerkan, K. M., Monsrud, M.-B., & Thurmann-Moe, A. C. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn: pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal Akademisk. Blikstad-Balas, Marte (2013): Redefining School Literacy. Prominent literacy practices across subjects in upper secondary school», UiO 2013 Brevik, L. M. (2014). Making implicit practice explicit: How do upper secondary teachers describe their reading comprehension strategies instruction? International Journal of Educational Research, 67, Egeberg, E. (2012). Flere språk - flere muligheter: flerspråklighet, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk metodikk. Oslo: Cappelen Damm. Kringstad, T. & Lorentzen, V. (2014): «Et ressurshefte om argumenterende skriving», Skrivesenteret Rødnes, K.A. & Ludvigsen, S. (2008): «Elevers meningsskaping av skjønnlitteratur Samtaler og tekst» I Nordic Studies in Education 02/2009. Oslo: Universitetsforlaget. Rødnes, K.A. (2012): «It s insanely useful! Students use of instructional concepts in group work and individual writing». Language and Education, 26:3, Karlsson, Anna-Malin (2006): En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografisk perspektiv på skriftanvändning i vanlige yrken, William E. Nagy and Richard C. Anderson (1984): How Many Words Are There in Printed School English? Reading Research Quarterly, Vol. 19, No. 3 (Spring, 1984), pp

Like dokumenter

Hvordan skape prak-sk og relevant undervisning?

Hvordan skape prak-sk og relevant undervisning? Språkets betydning for læring Trygve Kvithyld Førstelektor, Høgskolen i Sør- Trøndelag Klasse 10 A, «Blomsterbekken ungdomsskole» «S6ne» «Håvard» «Jon