SANDNES SENTRUM STEDSANALYSE

Transkript

1 SANDNES SENTRUM STEDSANALYSE

2 FORMÅL KAP Kontor for Arkitektur og Plan har på oppdrag fra Sandnes kommune utarbeidet en stedsanalyse for Sandnes sentrum. Formålet med stedsanalysen er å utarbeide et nøytralt kunnskapsgrunnlag for strategiske diskusjoner og mulighetsstudier i videre planprosess. Analysen er i hovedtrekk basert på grunnlagsdata videreformidlet av kommunen. Studieområdet er sa l å vre større enn avgrensningen i gjeldene plan, for slik å få vurdert planområdets sammenhenger. Sandnes kommune STEDSANALYSE Sandnes kommune skal revidere Sentrumsplanen og har derfor behov for en stedsanalyse som del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet. Studieområdet er sa li strre enn avgrensingen planen vil omfae, for slik å få vurdert planområdets sammenhenger. Sandnes sentrum har en interessant utvikling, med en betydelig vekst de siste årene. Byen er i ferd med å utvikle en sentrumsbebyggelse som står i forhold l byens strrelse. Det er behov for langt ere arbeidsplasser i sentrum, og det er ndvendig å styrke bylivet i sentrum. Den nye byutviklingen med det kommende rådhuset innerst i Vågen er slik en vikg brikke. Det posive i at det er betydelig investeringsvilje i sentrum motveies av at vikge historiske områder sees under press. Det nye har en annen skala og strukturer som truer med å dominere og fortrenge eksisterende sentrumsbebyggelse. Vi har derfor forskt å gi analysen et strategisk fokus, for slik best å kunne håndtere de uordringer sentrum står overfor. Analysen flger oppseet l Realissk byanalyse, og er kompleert med kunnskap og data som fokuserer på endring og transformasjon. Det er både elementer vi kan lese ut av de fysiske kartleggingen, av nye kontekstuelle forståelser og av ikke-fysiske elementer. Stedsanalysen er utarbeidet av KAP ved sivilarkitektene Tonje Broch Moe, Henrik Lundberg og Hilde Stedje, samt prakkant Ola Ahmad Gjennom ere arbeidsmter er innholdet diskutert med en referansegruppe fra kommunen bestående av Ingrid Eide, Siri Gramstad, Lene Bjrn og Ole Tonning. Analysen rommer også registreringer som gir forståelse for bylandskapet, som utgjres av det bygde i samvirke med det naturgie landskapet. Vi har forskt å få frem en visuell forståelse av omgivelsene som tolker den romlige og stedlige identeten. Denne bylandskapsforståelsen kan hjelpe å adressere strukturelle uordringer i byen, og slik bli et operavt verkty både på et overordnet nivå og i en mer detaljert sammenheng. ANBEFALINGER I forlengelse av analysen er vi bedt om å gi anbefalinger for videre planarbeid. Dissse er samlet i et eget hee. K A P KAP Kontor for Arkitektur og Plan Strandkaien Stavanger - hl@kap.no T: STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 2

3 01 HISTORISK UTVIKLING side 5 STRANDSTEDET SANDNES FRAM TIL 1875 side 6 BYDANNELSE side 7 STASJONSBYEN side 9 RUTENETT OG UTFYLLINGER side 15 EKSPANSJON side 17 INDUSTRIBY side 21 OMSTILLING side 23 NY VEKST side 29 PRIMÆRE ELEMENTER side 30 SANDNES ROLLE I REGIONEN side PLANSTATUS side 33 GJELDENDE SENTRUMSPLAN side 34 GRØNTPLAN side 35 REGULERTE BYGNINGSHØYDER side 36 GATEBRUKSPLAN side 37 BUSSVEIEN OG KOLLEKTIVTRAFIKK side 38 BILFRITT SENTRUM? side 39 HOVEDVEIER OG PARKERING side 40 SYKKEL OG GANGE side 41 AKTUELLE PLANPROSESSER side 42 HISTORISKE SONER side 43 STATUS KULTURMINNER SENTRUM side LANDSKAP side 45 LANDSKAPSSTRUKTUR/TOPOGRAFI side 46 EKSISTERENDE GRØNTSTRUKTUR side 47 HARDE FLATER side 48 HAVSTIGNING OG FLOM side 49 GRUNNFORHOLD side DET BYGDE side 51 BEBYGGELSESSTRUKTUR side 52 TYPOLOGI side 53 FUNKSJONER side 56 EIENDOMSFORHOLD side BYENS FORM side 62 SENTRUMS UTSTREKNING side 63 GATE VS VEI side 64 BYROM side 65 BYSKALA side 66 SIKTLINJER OG BARRIÆRER side 67 HOMOGENE OMRDER side 68 HETEROGENE OMRDER side 69 TRANSFORMASJONSOMRDER side 70 FORTETTINGSPOTENSIALE side 71 HARDT OG MYKT side 72 DELOMRDER KONTEKSTER side 73 BYENE I BYEN side BEFOLKNINGSDATA side 79 LEVEKR side 80 BEFOLKNINGSVEKST side 81 BEFOLKNINGSTETTHET side 82 BEFOLKNINGSTETTHET side 83 ARBEIDSPLASSTETTHET side 84 REISEMIDDELFORDELING side 85 FORTETTINGSPROSJEKT side 86 KILDER side 87 INNHOLD STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 3

4 STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 4

5 01 HISTORISK UTVIKLING HENDELSER, UTVIKLINGSTREKK SOM HAR PVIRKET STEDETS FYSISKE FORM OG BRUK STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 5

6 STRANDSTEDET SANDNES - FRAM TIL 1875 I 1665 kom de frste strandboerne l Sandnes. Stedet hadde en god kombinasjon l å brdf seg på fruktbar jord og rikt ske i orden. De frste strandbeboerne slo seg ned på et nes, med en romslig ate ut mot sjen. Her var orden på si smaleste, og de kunne tjene penger på å skysse folk over l Hana. NESET Den frste handelen begynte dlig på 1700-tallet. Man vet med sikkerhet at det frste tmra lagerhuset ble sa opp på Neset i Neset er i dag der Strandgata og Langgata mtes. M.A Grude mener at det var dee sandneset som ga byen navn. I 1731 kom det frste gjestgiveriet l Sandnes og handelen vokste i omfang. Det var Stavanger som hadde handelsprivilegene i området, og dee vekket bekymring. I 1736 ble det innkalt l et mte i Stavanger Raadstue der de fordmte den ulovelige handlen som foregikk i Sandnes. Området hadde arakve leirbakker som eerhvert gav grunnlag for teglverk og poemakere. Sandnes kk si frste teglverk, Sandnæs teglverk (Gamlaverket) i I 1825 var det 1269 innbyggere i Hyland, av disse bodde 252 i Strandstedet Sandnes I 1847 ble den frste bevilling l handel gi l en virksomhet på Neset - og i 1857 var det seks bukker på Sandnes. HISTORISK BILDE Krtet iser t et un er enete smus i enen nsren i ennesen tet Kie Bnren PRIMÆRE ELEMENTER - Topograen - Sjen ske - Skyss over orden STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 6

7 BYDANNELSE Jernbanen ble anlagt i 1878 og gikk i frste omgang fra Stavanger l Egersund. Anleggelsen forsterket byens langstrakte form i nordsr retning. Stasjonen ble lagt på fylling like sr for Neset. I 1890 ble Neset utbygd med dampskipkai. Krossen var stedet der veiene fra Gjesdal, Jæren og Sola mes. Byen vokser som ladested og samlet handel for omkringliggende jordbruk. I 1870-årene etablerte Jonas Øglænd sin frste bukk her, med salg av kolonialvarer, jernvarer, mel, sko, klær og vin. Veiene inn l Krosssen brakte stadig ere varer for salg og kjpende kunder. Langgata forbant de to knutepunktene Krossen og Neset og vokste opp som sentrumsgate. I sr rundt Krossen kk handelen si tyngdepunkt, mens de nordlige delene kk oentlige instusjoner som kommunestyrehus, skole, bank og sykehus. POSTVEIEN TIL STAVANGER NESET Gamlaverket var eneste verk frem l De neste 50 år ble 7 nye teglverk etablert Gravaren 1, Altona, Ullendal, Nynæs, Ganns, Gravaren 2 og Lura. Langs sjen kom det l ere pirer for skipsfarten, spesielt oppover vestsiden. Byen kk sin frste oentlige steinkai dampskipskaia i Det ble foreta uyllinger og sa opp sjhus og lagerbygg. MOT SOLA KOMMUNEGRENSE I 1847 ble Bygningsloven av 1845 gjort gjeldende for strandstedet. Med denne kom regler for uorming av bebyggelsen og pålegg om byplan. Byens frste reguleringsplan ble vedta i Den regulerte et stort areal inn i 218 kvartaler, uten hensyn l topogra eller sj - se Krums kart (side 13). Den ambisise rutenesplanen ble justrert i 1881 og redusert l 64 kvartaler. Men det skulle gå 20 år fr nye gater ble ta i bruk. Byen var en lineær struktur fra Krossen l Neset, med fortseelse oppover Norestraen. KROSSEN FOGDAHUSET AVGRENSING ANALYSEARBEID I 1882 står Sandnes kirke ferdig og bidrar l instusjonaliseringen av Sandnes som by. MOT JÆREN PRIMÆRE ELEMENTER - Sjen ske og frakt - Veiene Krossen - Leirbakkene - Rutenesplanen STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN MOT GJESDAL 1875 s. 7

8 BYDANNELSE STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 8

9 STASJONSBYEN I 1897 ble bebyggelsen i Langgata herjet av en bybrann. 39 hus på begge sider av gata ble delagt, i kvartalene som idag ligger mellom Kirkegata og Olav Kyrres gate. Ved gjenoppbyggingen ble gatebredden nord for Kirkegata utvidet og kvartalene kk en bredere karakter. Bygningene ble bygget opp igjen i lpet av få år. Bygningsloven av 1896 krevde brannmurer eller avstand på 5m. i 1904 kom loven om murtvang i norske byer. Sandnes sae murgrensen snevrere enn sentrum. Innenfor var mye allerede bygget - i tre. Slik kk murtvangen begrenset betydning. Sentrum vokser både rundt Krossen og rundt stasjonen som ligger i nordre ende av Langgata, ved Neset. Her ved koplingen mellom jernbane og havn vokser Sandnes som stasjonsby med bl a byens rådhus i enden av plassrommet (Gamlatorget). Byens vekst er knyet l utvikling av nye næringsforetak. I llegg l teglverkene vokser det frem annen industri knyet l lokale ressurser. I byen råder en kreav etablererånd med mange iniav. Fjorden gir Sandnes sin del av skehandel, frst sild dereer hermekk. Sauehold gir ull som ressurs. I 1846 etableres Sandnæs Uldvare, som i 1888 blir Sandnæs Uldvarefabrik og i 1897 Sandnæs Kamgarn Fabrik. Arbeidet med uyllinger langs sjen fortseer. Landskapet er sumpete og langgrunt. Det bygges fabrikker og andre bygg l de nye næringsforetakene. KOMMUNEGRENSE FRAM TIL 1965 "GAMLATORGET" JERNBANEST. i 1898 startet Jonas Øglænd import av sykler, som raskt utviklet seg l egenproduksjon. I 1909 kk produksjonen egen fabrikkbygning. Dereter kom en ny bygning annethvert år. Jonas Øglænd ble raskt landets strste sykkelprodusent. I 1919 har byen 2656 innbyggere KROSSEN AVGRENSING ANALYSEARBEID PRIMÆRE ELEMENTER - Veiene Krossen - Sjen ske og frakt - Uyllinger - Rutenesplanen - Jernbanen stasjonsby - Leireforekomster - Murtvang STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 9

10 STASJONSBYEN STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 10

11 STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 11

12 STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 12

13 MEKANISK VERKSTED BEDEHUSET ELIM SANDNES GAMLE TEGLVERK SANDNES/LURA TEGLVERK ULLVAREFABRIKKEN KARNGARNSFABRIKKEN HØVLERI ULLENDALS TEGLVERK GRAVERENS TEGLVERK DAMPSKIPBRYGGE NYNÆS TEGLVERK STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 13

14 STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 14

15 sentrum. Ved siden av sykkelproduksjon driver Jonas Øglænd med engros det best å produsere selv. I 1926 starter familien derfor egen konfeksjonsfabrikk. Sammen med industrien vokser byen, både i innbyggertall og bebyggelse. KOMMUNEGRENSE FRAM TIL 1965 på Norestraen. virksomhetene som er etablert i strandkanten. Byens kai ligger ved sammen med bryggene, stor betydning for byens næringsliv. Mye frakt går med båt, og Sandnes er Jærens havn. I 1933 ble det gjennomslag for en ny kaiplan på Neset. Strandgata AVGRENSING ANALYSEARBEID PRIMÆRE ELEMENTER - - Leireforekomster - Elvene - Murtvang STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 15

16 Zhd E dd K' hd&z>>/e' Z ϭϵϯϭ Ͳ ϭϵϰϭ >ĂŶŐŐĂƚĂ ĮŬŬ ĨŽƌƚĂƵ ŝ ƉĞƌŝŽĚĞŶ ϭθθϲ Ͳ ϭϵϭϭ Ğƚ ǀĂƌ ůăőğƚ Ăǀ ϰϭϭϭ ƐŬŝĨĞƌŚĞůůĞƌ ĨƌĂ,ĂƌĚĂŶŐĞƌ &ĂƐƚ ĚĞŬŬĞ ŝ ŐĂƚĞŶ ŬŽŵ ĨƆƌƐƚ ŝ ƉĞƌŝŽĚĞŶ ϭϵϯϭ Ͳ ϭϵϯϱ ^ĂŶĚŶĞƐ ĮŬŬ ŵğŝğƌŝ ŝ ϭθθϯ ŽŐ ŇLJƩĞƚ ŝŷŷ ŝ ƐŝƩ ŵžŷƶŵğŷƚăůğ ďljőő ŝ ^ƚžƌőăƚă ŝ ϭϵϯϰ ^ĂŶĚŶĞƐ ŬĂŝ WĊ ϯϭͳƚăůůğƚ ďůğ ŇĞƌĞ ŐĂŵůĞ ůăőğƌďljőő ĞƌƚĂƩĞƚ ŵğě ŵljğ ďljőő STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM >ĂŶŐŐĂƚĂ ĐĂ ϭϵϯϭ K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 16

17 Kvartalene i sentrum brer seg utover. Fremdeles er I 1937 etableres AS Betong. Huset Vårt kan ses på fotoet der det dekker et helt kvartal. Siste byggetrinn stod ferdig i Da var det over m2 byen en 250 meter sammenhengende betongkai med Ruten er i ferd med å etableres. Uldvare (nåværende Elvegate). Storåna renner ut omtrent midt i Fjerå. I 1948 har Sandens 4100 innbyggere PRIMÆRE ELEMENTER - Veiene - - Leireforekomster STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 17

18 Professor Sverre Pedersen utarbeidet en lang rekke viser et begrenset antall passasjer under jernbanen. for jernbanen, men åpner for en moderne bymessig sentrumsbebyggelse. Øst for jernbanen reguleres det stedet senere tomt for det nye rådhuset. Det ble utarbeidet en egen plan for havnen, som la opp STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 18

19 EKSPANSJON På 1950-tallet blir jernbanen lagt på fylling. Selv om det er et visst antall passasjer under blir jernbanen en barriære mellom byen på vestsiden og industrien på stsiden. Fra de sentrale delene av Langata er det kun 2 passasjer. På sjsiden vokser industrien og rommer nå relavt forurensende virksomheter som slakteri og fargeri. Av kartet fremgår det at Ruten er etablert, som rutebilstasjon, med god plass l manvrering og oppslling av kjrety. Legg merke l at Ruten grenser l sjen. Elvelpene er lagt i rr. Stangelandsåna flger Kanalgata ned l Ole Bulls gate (Julie Eges) og ser ut l å gå i dagen ut l sjen. Storåna dukker under ved jernbanen, men kommer opp igjen på stsiden. Den dukker under igjen ved Gjesdalsvegen, e kvartal senere opp igjen og fres i dagen ut l sjen. Industrien vokser også på stsiden av Vågen. På Hana ble Polaris og Auduserverket etablert like eer krigen. Nå er dee vokst seg l betydelige virksomheter. Polaris er en nasjonal strrelse. Fabrikken de holder l i huset opprinnelig Holmen Poerier og senere Hansa anning. På sluen av 50-tallet vokser de ut av farbrikken og yer virksomheten l Orstad. Virksomheten blir senere l Hyang-Polaris. Auduserverket holder l i et stort funksjonalissk fabrikkanlegg, men også her vokser virksomheten ut av lokalene og fabrikken relokaliseres i strre anlegg på Riska i PRIMÆRE ELEMENTER - Veiene Krossen - Sjen havn, ske - Jernbane stasjonsby - Uyllinger - Rutenesplanen - Leireforekomster - Jernbanen på fylling STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 19

20 EKSPANSJON STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 20

21 INDUSTRIBY På Skeiane bygges Hyland rådhus. Det aksiale byromsmovet fra Sverre Pedersens plan realiseres bare delvis. Rådhuset står ferdig i Og i 1965 slås Sandnes sammen med Hyland, Hle og deler av Hetland kommune. Hyland rådhus blir l Sandnes rådhus. Eer kommunesammenslåingen bor det innbyggere i Sandnes. Industriens ltakende forurensing medfrer innfring av soneplanlegging. Det er del av en internasjonal trend og får fullt gjennomslag her tol lands med krav om generalplan i Denne blir senere arealdelen av kommuneplanen. Øglænds mange virksomheter ekspanderer i Fjerå. Det er en omfangsrik bygging i Vågen. Bare konfeksjonsdelen er på nærmere 5000m2 med over 600 ansae. Næringen fortseer med en betydelig strrelse helt l 1980-tallet. Sykkelproduksjonen er enorm, DBS har 80-90% av markedet i Norge, samt en betydelig eksport. I 1972 begynner ulyng av sykkelproduksjonen l ny anlegg på Kvål. Hele virksomheten er ulyet i Den nye bebyggelsen i Fjerå fortrenger elvene. Stangelandsåna er nå fullstendig i rr. Storåna anes yerst mot sjen og på stsiden av boligområdet innenfor fabrikkene (omtrent der Gravarsveien går i dag). Havnen har få en betydelig utvidelse srover fra Neset den form og utstrekning vi kjenner i dag er i ferd med å etableres. PRIMÆRE ELEMENTER - Veiene - Sjen havneby - Jernbane stasjonsby - Uyllinger - Rutenesplanen - Leireforekomster STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 21

22 INDUSTRIBY Bildet forteller en del om Sandnes historie som industriby. Fremst sees jernbanen som danner avgrensing for sentrum. Bak denne ligger Ruten, romslig og stor. Til Ruten ligger Sandnes Uldvare si store kompleks, mens det ellers er småbygg i kvartalene rundt. I Fjerå ligger Øglænds mange fabrikker, sammen med andre virksomheter. Det er både fargeri og slakteri i området. Bakerst av bygningene ligger en lang bygning som lhrte teglindustrien. Bakenfor den sees grop og skrent eer leireuak. Langs sjfronten anes mindre bygninger, sannsynligvis knyet l dligere ds industri. Innerst i Vågen sees Stangelandsåna frt ut i kulvert. Man kan bare gjee hva det brune vannet inneholder. Byplanen er lsynelatende enkel en vei fra hver av jernbanepassasjene er frt gjennom området. RISKA HØLE SANDNES HØYLAND Kommunegrense Sandnes før 1965 (omtrentlige) STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 22

23 OMSTILLING På 70-tallet er det fremdeles industrivekst, men ut på 80-tallet begynner industrien i Norge å få konkurranse fra land med lavere kostnader. Dee slår kraig ut i Sandnes, både teksl- og sykkelproduksjon får en betydelig nedtur. Det skjer en avindustrialisering som tmmer fabrikkbyggene for virksomhet. Samdig begynner et ny industrieventyr oljå. Denne industrien sikter seg inn på ny land. Både verksteds-, leverandrog ingenirforetak sker seg l Forus og andre nye næringsområder. Sandnes sprer boligbebyggelsen kraig utover gjennom stadig nye feltutbygginger. Næringsvirksomhet og arbeidsplasser som yer ut eller forsvinner blir i liten grad erstaet. Sentrum utvikler seg ikke i takt med kommunens vekst, men stagnerer. Handelen i Langgata får betydelig konkurranse fra nyetablerte kjpesentere. Strst er Kvadrat som åpner i 1983, i lokalene l nedlagte Sandnes Stperi. I 1988 etableres kjpesenteret Vågen 33 i de gamle lokalene l Sandnes Uldvare. I 1997 ble Maxi kjpesenter etablert i fabrikkbygget l Gann Gravaren teglverk. Sentrumsområdet opplever stagnasjon og lbakegang. Det er lav byggeakvitet og liten næringsutvikling. I 1985 har Sandnes innbyggere. PRIMÆRE ELEMENTER - Veiene - Eksisterende bygningsmasse STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 23

24 OMSTILLING Reguleringsplanen for sentrum fra 1979 omfaer et mindre areal enn Sverre Pedersens plan. Øst for jernbanen er det begrenset l noen få kvartaler. Planen har med Ruten, men ikke fabrikken l Sandnes Uldvare, som noen få år senere blir kjpesenter. Planen har med et område srvest for Oalsgata, men ikke rådhusområdet/skeiane. STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 24

25 OMSTILLING Kommuneplan for Sandnes , vedta 1 desember Planen skiller ikke mellom sentrumsformål og annet næringsformål i kommunen. Det henvises l 3 for Sentrumsområdet, som varsler at det kan bli krav om reguleringsplan for ltak over en viss strrelse. Maks byggehyde er 6-9 m, men med unntak for enkelte hyhus dersom arealbesparelse eller oentlig lgjengelighet l sentrum krever det. Maks u-grad er 1,2 og maks parkeringsareal skal fastsees av Teknisk styre, normalt llates 30% av bruksareal. Parallelt med utarbeidelse av denne planen har kommunen avholdt en arkitektkonkurranse for sentrumsområdet st for jernbanen. Vinnerforslaget har ere elementer som blir innarbeidet i kommende planer. STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 25

26 OMSTILLING Kommuneplan for Sandnes - perioden , vedta av Sandnes Bystyre 29. august 1995 Sentrum har få eget formål og er viet et eget plankart. Blå farge angir at formålet er bysenter, mens brun er gågatene og sentrale uterom. Det omfaer store deler av Ruten og langs sjen innerst i Vågen. Det planlagte kulturhuset er angi med rdt. Storåna er vist med splet grnt planlagt gjenåpning av elvelp. Elva flger en re linje opp l Gravarsvegen og dereer inn mot en planlagt park som er vist på tvers av jernbanen over l Skeiane. Bortse fra to nye passasjer under jernbanen ved Ruten, har planen få tverrforbindelser. Ole Bulls / Julie Eges gate stopper ved Holbergs gate, som heller ikke fres gjennom srover. Planen gir få fringer for industriområdet. STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 26

27 OMSTILLING Sentrums stagnasjon fortseer på 1990-tallet. Det bygges lite og det er få nyskapninger i sentrum. Kommunen fortseer å vokse, men det avspeiles i liten grad i sentrum. Byen gjr et l i 1999 åpner Sandnes kulturhus i Vågen. PRIMÆRE ELEMENTER - Veiene - Sentrumsplan som del av kommuneplan STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 27

28 KD^d/>>/E' ϭϵθϭ Ͳ ϮϬϬϬ <ŽŵŵƵŶĞƉůĂŶ ĨŽƌ ^ĂŶĚŶĞƐ ǀĞĚƚĂƩ ŶŽǀĞŵďĞƌ ϮϬϬϮ ^ĞŶƚƌƵŵƐŽŵƌĊĚĞƚ Ğƌ ŶĞƐƚĞŶ ĚŽďůĞƚ ŝ ĨŽƌŚŽůĚ Ɵů ĨŽƌƌŝŐĞ ƉůĂŶŬĂƌƚ WůĂŶŽŵƌĊĚĞƚƐ ƵƚǀŝĚĞůƐĞ ŽŵĨĂƩĞƌ Ğƚ ďğƚljěğůŝő ĂƌĞĂů / ƆƐƚ ƚăƌ ĚĞŶ ŵğě ƐũƆĨƌŽŶƚ ŵğě ŵğƌ Ƶƚ ŵžƚ,ăŷă ŝ ƐƆƌ ŝŷŭůƶěğƌğɛ ĂƌĞĂůĞƚ ƐŽŵ ďůŝƌ DĂdžŝ Ͳ ŽŐ ŝ ƟůůĞŐŐ ŚĞůĞ Bruelandsområdet samt Gand videregående skole. I ƟůůĞŐŐ Ğƌ /ŶĚƌĞ ŚĂǀŶ Ğƌ ǀŝƐƚ ƐŽŵ ƐĞŶƚƌƵŵƐĨŽƌŵĊů Sentrumsformålet vises nå med brunt, gågate og ƐĞŶƚƌĂůĞ ƵƚĞƌŽŵ Ğƌ ůljɛ ŐƌĊƩ ĞŶ ƉůĂŶůĂŐƚĞ ǀŝĚĞƌĞŐĊĞŶĚĞ skolen i Vågen er regulert og Storåna vist gjenåpnet. sŝěğƌğ ǀŝƐĞƌ ƉůĂŶĞŶ ĞŶ ƉĂƌŬ ƐƆƌ ĨŽƌ ƐŬŽůĞŶ,ŽůďĞƌŐƐŐĂƚĞ Ğƌ ĨƆƌƚ ƐƆƌŽǀĞƌ ŵğě ŐƌƆŶŶ ƐƟƉůŝŶŐ ŐƌƆŶŶ ŐĂƚĞ :ƵůŝĞ ŐĞƐ Ğƌ ŐĂƚĞ ĨƆƌƚ Ƶƚ Ɵů 'ƌăǀăƌɛǀğŝğŷ STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 28

29 NY VEKST Prosjektet ny by på stsiden av jernbanen tar d å utvikle. Selv om Sandnes vokser enormt er det begrenset investeringsvilje i sentrum. Sandnes er del av den polysentriske byen på Nord-Jæren og har primært ta rollen som utbygger av nye boligfelt. Sentrumsfunksjonene vokser andre steder i kjpesentre og Stavanger sentrum. Eer mange års tenking satser kommunen på ny utvikling av sentrum. Langs Elvegata bygges ere kvartaler. I 2010 åpner Vågen videregående skole ved siden av Kulturhuset. Det bygges nye boligkomplekser langs innfartsveiene. I perioden godkjennes ca kvm nybygg i sentrumsområdet. Av dee er ca 8000 kvm boligareal. I perioden fra kommer en betydelig kning av byggeakviteten. Det bygde arealet utgjr kvm hvorav ca kvm er boliger. Det vil si en femdobling av det bygde areal, og en seksdobling av boligarealet. Byen utvikler seg bitvis, i regi av private aktrer. Forventningene l utnyelse er meget hye. Sentrum kommer under stort press. Kommunen tar en rolle i utviklingen av Havneparken og bestemmer at her skal byens nye rådhus ligge. Området skal l sammen romme kvm, der 350 nye boliger inngår. Kommunen har innbyggere i 2017 PRIMÆRE ELEMENTER - Veiene - Sentrumsplan som del av kommuneplan STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 29

30 PRIMÆRE ELEMENTER Spor som kan leses i dagens bystruktur Kontekstene er de ulike periodenes fysiske avtrykk. Kontekst beskriver en roli oraniserin. en er ikke berenset l en eller e ordnende fenoen prirt eleent en pner for ere. Konteksten vektleer et funksjonelt aspekt ved byen. STRANDSTED Strandstedet avleses i den lineære bystrukturen, Strandgata, Langgata og Jærveien. Den kopler sammen Neset og Krossen. Både i Strandgata og Langgata nnes historisk bebyggelse med dlig opprinnelse. Nyere bebyggelse underordner seg strukturen slik at disse gatene og veiene fremstår som tydelige primære elementer. BY OG INDUSTRI Industrivirksomhet gav byvekst. Med byveksten kom byplanen en rutenesplan som strekker seg ut på tvers av topogra og sj. Den grunne sjbunnen lar seg fylle ut og skaper ny sjnært land for den voksende industrien. Leireuak l tegl- og poemakerindustri danner tydelige spor i landskapet. Gropene blir i eerd byggetomter. Anleggelse av Jernbanen begrenser ruteneets utvikling stover. Byen bruker også lang d på å fylle ruteneet. Den bymessige bebyggelsen er primært i kvartalene langs Langgata. De fysiske avtrykk er uyllingene, rutenesplanen, jernbanen og utgravingene. PIONERTID Industrien videreutvikles og vokser kraig. Sammen med den vokser byen, både i innbyggertall og bebyggelse. Det fysiske avtrykket kommer ved at kvartalene i rutenesplanen fylles med bebyggelse. Eerhvert som industrien vokser yer den ut i nye bygg i Vågsbunnen. Jernbanen blir lagt på fylling og byen blir delt i to. De fysiske avtrykk er jernabefyllingen, uyllingene i sjen og kaien, fabrikkbygg og annen næringsbebyggelse, Langgata som moderne sentrumsfunksjoner og bybebyggelsen i kvartalene rundt. STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 30

31 OMLANDSENTER Byen fortseer å vokse. Bykjernen utvides med ekspansiv forstadsbebyggelse. Sandnes vokser ut over kommunegrensene og disse innlemmes i kommunen med kommunesammenslåingen i Sandnes overtar det relavt nybygde Hyland Rådhus på Skeiane. I Vågen ekspanderer industrien i stadig nye bygg, og nye uyllinger kommer l langs vestsiden av orden. Havnen ekspanderer. Veksten skjer også nedover Jæren og l en viss grad stover. Sandnes vokser som omlandssenter, og lbyr handel og service l Jæren. Byavtrykk i sentrum leses best på stsiden av jernbanen i de storskala kvartalene som rommer industrien og i store bruksrom : godsterminal på Brueland, Ruten og indre havn. OMSTILLING Industrien i Norge får konkurranse fra land med lavere kostnader. Dee slår kraig ut i Sandnes, både teksl- og sykkelproduksjon får en kraig nedtur. Avindustrialiseringen tmte fabrikkbygg for virksomhet. Ny næringsvirksomhet vokser opp rundt oljå. Både verksteds-, leverandrog ingenirforetak sker seg l Forus og andre nye næringsområder. Byen sprer seg kraig utover gjennom stadig nye feltutbygginger. Næringsvirksomhet og arbeidsplasser som yer ut eller forsvinner blir i liten grad erstaet. Handelen i sentrum får betydelig konkurranse fra det nyetablerte kjpesenteret Kvadrat. Bruelandsenteret kommer l. I 1988 etableres kjpesenteret Vågen 33 i de gamle lokalene l Sandnes Uldvare. I 1997 ble Maxi kjpesenter etablert i fabrikkbygget l Gann Gravaren teglverk. Sentrum utvikler seg ikke i takt med kommunens vekst, men stagnerer. Det fysiske avtrykk er preget av stagnasjon. Næring yer ut eller legges ned. Noen bygg fylles av ny handelsetablering, men ere steder oppstår hull tomme bygg. Det er uklart hva som skal skje i disse områdene. Kulturhuskonkurransen viser en mulig fremd, men byen mangler evne. De eksterne handelslokaliseringene medfrer forvitring i Langgata. NY BY Vår ds avtrykk er preget av ny vekst i sentrum. Eiendomsutvikling er bli et dynamisk forretningsområde med potensielt store verdier. Derfor sees store områder i spill og sentrumsområdet kommer under press fra de mange ulike og utnyngsopmisske iniav. Byen utvikler seg bitvis, gjennom enkeltprosjekt, oe uten perspekv for det bymessige. Det foregår en konnuerlig læring der aktrene, utbyggere og plangivere, gradvis utvikler bedre forståelse for byens sammenhenger og mellomrom. Det fysiske avtrykk preges av at det er byutviklingsprosjekt i strstedelen av sentrumsområdet. Store kreer og hye forventninger l utnyngsgrad uordrer eksisterende strukturer og kvaliteter. Endringsperspekvet er betydelig, uallet er usikkert. STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 31

32 SANDNES ROLLE I REGIONEN Sandnes er del av en erkjernet bystruktur på Jæren. Bolig- og arbeidsmarked strekker seg på tvers av kommunegrensene. Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg utgjr en lnærmet sammenhengende byggesone med l sammen innbyggere. Den polysentriske byen omfaer også Klepp, Hå og Gjesdal med sine sentre - og utgjr da over innbyggere. Kommunesentrene er vikge målpunkt i byregionen. I llegg nnes andre sentre med arbeidsplasskonsentrasjon og handelsomfang som gjr dem l regionale desnasjoner som f.eks Forus, UiS, Risavika og Orstad. Regionplanen denerer senterhierarkiet fra bydelssenter via kommunesenter l hovedsenter. Sandnes er sammen med Stavanger denert som hovedsenter. Det er relavt stor forskjell på de to sentrene. Mens Stavanger stadig forsker å befeste sin posisjon som regionhovedstad, har ikke utviklingen i Sandnes vært like posiv. Til sammenlikning har Stavanger konserthus beskende i året. I llegg har Stavanger ere andre betydelige instusjoner som Rogaland teater, Stavanger museum og Slvberget kulturhus. På e område utpeker Sandnes seg og det er Vitenfabrikken som har beskstall på over i året. Sandnes har i ere år vært blant kommunene som vokser mest i landet. Veksten har i strst grad vært i nye utbyggingsområder i stadig strre avstand fra sentrum. Byformen i utbyggingsområdene er hovedsaklig bilbasert. Mobiliteten og byggeområdenes manglende romlige kopling l sentrum har ikke bidra l at sentrum har fulgt byveksten som desnasjon for det kende antall innbyggere. Sandnes sin posisjon som Jærens hovedstad er gradvis bli redusert eersom handelsakviteten har kt utenfor sentrum- på Forus og i de jærske kommunesentrene. Ruten er fremdeles en vikg desnasjon for busser, der de este ruter fra sr og st termineres. Jernbanen bidrar også l å knye byen sammen med Jæren, selv om strst antall reiser er mellom Sandnes og Stavanger. Sandnes har ikke klart å erstae arbeidsplassene som forsvant med avindustrialiseringen på 1980-tallet. Antallet arbeidsplasser i sentrum er kun ca 7000 og utgjr bare 21% av kommunens arbeidsplasser. Til sammenlikning har Jååvågen 8000 arbeidsplasser, Stavanger sentrum og Forus En liknende utvikling har gjort seg gjeldende innen handel. Selv om Langgata har gjennomgå ere fornyelser, utgjr omsetningen her en begrenset andel av akviteten i regionen. Sentrum med kjpesentrene Am, Vågen og Brueland omseer årlig for rundt 1 mrd. Til sammenlikning omseer Stavanger sentrum for 2,5 mrd og Forus 5 mrd. De tre kommunesentrene Kleppe, Bryne og lgård omseer for 2 mrd. Sandnes sentrum har også et begrenset innslag av regionale kulturfunksjoner. Kulturhuset har et besk på snaue i året, Kinokino li over Fra regionplan Jæren Fra Bypakke Nord-Jæren STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 32

33 02 PLANSTATUS STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 33

34 GJELDENDE SENTRUMSPLAN Planområdet i gjeldende sentrumsplan dekker et areal på 1040 daa, hvor nesten 30% arealet går l veier, havn, jernbane, parker og byrom. Området rommer ca m2 bebyggelse og har en områdeutnyelse på 40% Sentrums kjerneområde er 260 daa, med m2 bebyggelse og 94% områdeutnyelse. Til sammenlikning er Stavangers kjerne på 340 daa med m2 og områdeutnyelse på 118%. Kartdata hentet fra Kommunedelplan for sentrum , samt Kommuneplan for Sandnes Illustrasjonen viser hvilke områder som i strre eller mindre grad må endres for å kunne gjennomfre planen. Strstedelen er knyet l elvas trase fra Skeiane l Vågen. I llegg gjelder det arealet rundt jernbanen på Brueland. Planen inneholder også en mer bymessig bebyggelse der Maxi er i dag. Ruten er planlagt grnn og indre havn er vist med kvartalstruktur. STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 34

35 GRØNTPLAN 'ƌɔŷƚɖůăŷğŷ ƐŽŵ ŝŷŷőċƌ ƐŽŵ ĚĞů Ăǀ ŐũĞůĚĞŶĚĞ ƐĞŶƚƌƵŵƐƉůĂŶ beskrives slik: Ğƚ Ğƌ Ğƚ ŵċů Ċ ƆŬĞ ĚĞ ŐƌƆŶŶĞ ŽŵƌĊĚĞŶĞ ŝ ƐĞŶƚƌƵŵ,ŽǀĞĚĞůĞŵĞŶƚĞƚ ŝ ŐƌƆŶƚƉůĂŶĞŶ Ğƌ ĨŽƌďŝŶĚĞůƐĞŶ ŵğůůžŵ ^ĂŶĚǀĞĚƉĂƌŬĞŶ ŽŐ sċőğŷ ĂŬŐƌƵŶŶĞŶ Ğƌ Ăƚ ƐƚŽƌĞ ĚĞůĞƌ Ăǀ ƐĞŶƚƌƵŵƐŽŵƌĊĚĞƚ ŚĂƌ ƵŶĚĞƌĚĞŬŶŝŶŐ Ăǀ ŐƌƆŶƚ ŝ ŚĞŶŚŽůĚ Ɵů ZĞŐŝŽŶƉůĂŶĞŶ 'ƌğɖğƚ ŬĂŶ ďŝěƌă Ɵů ŽƉƉŶĊ ŵċůğƚ Žŵ Ċ ŽƌŝĞŶƚĞƌĞ ƐĞŶƚƌƵŵ ŵžƚ 'ĂŶĚƐłŽƌĚĞŶ ƚ ĂŶŶĞƚ ĞůĞŵĞŶƚ ƐŽŵ ďŝěƌăƌ ŝ ƐĊ ŵċƚğ Ğƌ Ċ ĨŽƌďŝŶĚĞ ĚĞ ŵăŷőğ ŵŝŷěƌğ ƉĂƌŬĞƌ ŽŐ ďljƌžŵ ƐůŝŬ Ăƚ ĚĞ ďůŝƌ ďğěƌğ ƟůŐũĞŶŐĞůŝŐĞ ŽŐ ŬĂŶ ŽƉƉůĞǀĞƐ ŝ ƐĂŵŵĞŶŚĞŶŐ Ğƚ Ğƌ Ğƚ ŵċů Ċ ƐŬĂƉĞ ŶLJĞ ďljƌžŵ ƐŽŵ ĞŐŶĞƌ ƐĞŐ ƐŽŵ ĂƌĞŶĂ ĨŽƌ ƐŽƐŝĂů ŽŐ ŬƵůƚƵƌĞůů ƐĂŵŚĂŶĚůŝŶŐ KŐ ĚĞƚ Ğƌ Ğƚ ŵċů Ċ ƆŬĞ ƐƚĂŶĚĂƌĚĞŶ ŝ ĚĞ ŽīĞŶƚůŝŐĞ ĂƌĞĂůĞŶĞ <ŽŶŬƌĞƚĞ ƟůƚĂŬ Ğƌ ͻ ƉŶĞ ^ƚžƌċŷă ĨƌĂ ^ĂŶĚǀĞĚƉĂƌŬĞŶ Ɵů 'ĂŶĚƐłŽƌĚĞŶ ͻ ƚăďůğƌğ Ğƚ ƐƚƆƌƌĞ ĨƌŝŽŵƌĊĚĞ ŝ sċőğŷžŵƌċěğƚ ŝ ƟůŬŶLJƚŶŝŶŐ Ɵů ^ƚžƌċŷă ͻ hƚǀŝŭůğ ŚĂǀŶĞĨƌŽŶƚĞŶ ŽŐ ĂƌĞĂůĞŶĞ ƵƚĞŶĨŽƌ ĚĂŐĞŶƐ ŬĂŝůŝŶũĞƌ ĨŽƌ ƌğŭƌğăɛũžŷ ͻ sŝěğƌğƶƚǀŝŭůğ ĚĞ ŐƌƆŶŶĞ ŽŵƌĊĚĞŶĞ ŝ ƐĞŶƚƌƵŵ ŽŐ ŬŶLJƩĞ ĚĞŵ ďğɛƚ ŵƶůŝő ƐĂŵŵĞŶ ŵğě ŐƌƆŶŶĞ ŬŽƌƌŝĚŽƌĞƌ ĨŽƌƚƌŝŶŶƐǀŝƐ ŝ ŐĂŶŐĂŬƐĞƌ ͻ KƉƉƌƵƐƟŶŐ Ăǀ ZƵƚĞŶ ƐŽŵ ǀŝŬƟŐ ĂƌĞŶĂ ĨŽƌ ƵůŝŬĞ ĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚĞƌ ͻ hƚǀŝŭůğ KůĂǀ s ƉůĂƐƐ ƐŽŵ ďljğŷɛ ŶLJĞ ƵƚĞƌŽŵ ƐŽŵ ĚĞů Ăǀ ŶLJ ŬƵůƚƵƌĂŬƐĞ ŵğůůžŵ ƐLJŬĞŚƵƐĞƚ ŽŐ ŶLJ ǀŝĚĞƌĞŐĊĞŶĚĞ ƐŬŽůĞ ͻ hƚǀŝŭůğ ƐŝĚĞŐĂƚĞŶĞ Ɵů >ĂŶŐŐĂƚĂ ĨŽƌ ƵůŝŬĞ ĂŬƟǀŝƚĞƚĞƌ ͻ ƚăďůğƌğ Ğƚ ůljɛ ŽŐ ďůžŵɛƚğƌɖƌžőƌăŵ ĨŽƌ ƐĞŶƚƌƵŵ ͻ hƚǀŝŭůğ ĞŶ ǀĞŝůĞĚĞƌ ĨŽƌ ďƌƶŭ Ăǀ ďğɖůăŷƚŷŝŷő ďljŵɔďůğƌ ŽŐ ƐŬŝůƟŶŐ i sentrum ͻ &ŽƌůĞŶŐĞ ŽŐ ƵƚǀŝŬůĞ ĂŬƐĞŶ ĨƌĂ ZĊĚŚƵƐĞƚ Ɵů,ŽǀĞǀĞŝĞŶ ŵğě ŶLJ ĊƉŶŝŶŐ ƵŶĚĞƌ ũğƌŷďăŷğŷ ŽŐ ŽƉƉŐĂŶŐ Ɵů ŶLJƩ ƐƚŽƉƉĞƐƚĞĚ ŚĞƌĨƌĂ ͻ hƚǀŝŭůğ ƟůďƵĚ ĨŽƌ ďăƌŷ ŽŐ ƵŶŐĞ ŬŶLJƩĞƚ Ɵů ďljƌžŵ ŽŐ ƉĂƌŬĞƌ Kartdata hentet fra Kommunedelplan for Sandnes sentrum ZĞŐŝŽŶĂůƚ ŐƌƆŶƚĚƌĂŐ ŚĞŶƚĞƚ ĨƌĂ ƌğőŝžŷăůɖůăŷ ĨŽƌ :čƌğŷ ϮϬϭϯͲϮϬϰϬ STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 35

36 REGULERTE BYGNINGSHØYDER <ŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶ ĨŽƌ ƐĞŶƚƌƵŵ ĂŶŐŝƌ ďljőőğśɔljěğƌ ĨŽƌ ŶLJ ďğďljőőğůɛğ,ğƌ fra planbeskrivelsen: ĞůŵĊů ͻ 'ŝ ŬůĂƌĞ ĨƆƌŝŶŐĞƌ ĨŽƌ ďljőőğśɔljěğƌ ŝ ƵůŝŬĞ ŽŵƌĊĚĞƌ ͻ ^ŝŭƌğ Ăƚ ŶLJ ďğďljőőğůɛğ ŝǀăƌğƚăƌ ŚĞŶƐLJŶ Ɵů ŽŵŬƌŝŶŐůŝŐŐĞŶĚĞ ďğďljőőğůɛğ ƐƉĞƐŝĞůƚ ĚĞƌ ĚĞƚ Ğƌ ǀĞƌŶĞǀĞƌĚŝŐ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ďğďljőőğůɛğ ŽŐ ďljőŷŝŷőɛŵŝůũɔğƌ ŝĩɔůőğ ŬƵůƚƵƌŵŝŶŶĞƉůĂŶĞŶ ͻ ^ŝŭƌğ ƟůƐƚƌĞŬŬĞůŝŐ ƵƚǀŝŬůŝŶŐƐŵƵůŝŐŚĞƚĞƌ ŝ ƐĞŶƚƌƵŵ ĨŽƌ ĞŶ ƐƚĞƌŬƚ ƆŬĞŶĚĞ ďğĩžůŭŷŝŷő >ƆƐŶŝŶŐƐĨŽƌƐůĂŐ ƌŝŷěƌŝŷőğŷ Žŵ ďljğŷ ŬŶLJƩĞƐ Ɵů ĚĞ ǀŝƐƵĞůůĞ ŽŐ ŽƉƉůĞǀĞůƐĞƐŵĞƐƐŝŐĞ ŝŷŷƚƌljŭŭ <ŽŵŵƵŶĞĚĞůƐƉůĂŶĞŶ ďğɛƚğŵŵğƌ ĚĞƌĨŽƌ ĚĞ ĨLJƐŝƐŬĞ ƌăŵŵğŷğ ǀĞĚ ďljőőğśɔljěğƌ ĨƌĂŵĨŽƌ ƵƚŶLJƩĞůƐĞ ĞůůĞƌ ĞƚĂƐũĞƌ hƚŷljʃğůɛğ ŵċ ǀƵƌĚĞƌĞƐ ŝ ĚĞŶ ĞŶŬĞůƚĞ ŽŵƌĊĚĞƉůĂŶ ŽŐ ŝ ƌğőƶůğƌŝŷőɛɖůăŷğƌ ŚǀŽƌ ŽŐƐĊ ŬŽŶƐĞŬǀĞŶƐĞƌ Ăǀ ƵƚŶLJƩĞůƐĞŶ ŬĂŶ ǀƵƌĚĞƌĞƐ ŵğƌ ŝ ĚĞƚĂůũ Ğƚ ĞƚĂďůĞƌĞƐ ĞŶ ŶŽƌŵ ĨŽƌ ďljőőğśɔljěğƌ ůăǀğɛƚ ŚƆLJĚĞ ůğŷőɛƚ ŝ ǀĞƐƚ ŝŷŷğŷĩžƌ ďğǀăƌŝŷőɛžŵƌċěğ ǀŝůůĂďĞďLJŐŐĞůƐĞ ŵğě ϴ ϱ ŵğƚğƌ ŽǀĞƌ ďăŭŭğŷŝǀċ ƐŽŵ ƟůƐǀĂƌĞƌ Ϯ ĞƚĂƐũĞƌ DĞůůŽŵ ĚĞƩĞ ŽŵƌĊĚĞƚ ŽŐ ũğƌŷďăŷğůŝŷũğŷğ Ğƌ ƐĂƩ ĞŶ ŐĞŶĞƌĞůů ŚƆLJĚĞ ƉĊ ϭϲ ŵğƚğƌ ŽǀĞƌ ŐĂƚĞŶŝǀĊ ƐŽŵ Őŝƌ ƌžŵ ĨŽƌ ϱ ĞƚĂƐũĞƌ ŵğě ďžůŝő ŽŐ ϰ ĞƚĂƐũĞƌ ŵğě ŬŽŶƚŽƌ,Ğƌ ŵċ ŚƆLJĚĞŶ ƟůƉĂƐƐĞƐ ĚĂŐĞŶƐ ďljőŷŝŷőɛŵŝůũɔ ŝ ĚĞƚ ĞŶŬĞůƚĞ ŬǀĂƌƚĂů ŽŐ ďğɛƚğŵŵğɛ ŝ ĚĞŶ ĞŶŬĞůƚĞ ƌğőƶůğƌŝŷőɛɖůăŷ TƐƚ ĨŽƌ ũğƌŷďăŷğůŝŷũă ƟůůĂƚĞƐ ŐĞŶĞƌĞůƚ Ϯϭ ϱ ŵğƚğƌ ŚƆLJĚĞ ŽǀĞƌ ŐĂƚĞƉůĂŶ ƐŽŵ Őŝƌ ƌžŵ ĨŽƌ ĨƌĂ ϱ Ɵů ϳ ĞƚĂƐũĞƌ ĂǀŚĞŶŐŝŐ Ăǀ ĞƚĂƐũĞŚƆLJĚĞ,Ğƌ Ğƌ ĂůůĞƌĞĚĞ ůăőƚ ĂŶ ĞŶ ƐƚƆƌƌĞ ƐŬĂůĂ hƞžƌěƌŝŷőğŷ ŵğě ƐƚŽƌĞ ďljőőğśɔljěğƌ Ğƌ Ăƚ ŐĂƚĞůƆƉĞŶĞ ŬĂŶ ďůŝ ǀŝŶĚƚƵŶŶĞůĞƌ ĚĞƌƐŽŵ ŚƆLJĚĞŶĞ Ğƌ ƐƚƆƌƌĞ ĞŶŶ ϭͳϭ ϱ ŐĂŶŐĞƌ ŐĂƚĞďƌĞĚĚĞŶ <ƵŶ ƉĊ ĮƌĞ ƐƚĞĚĞƌ ƟůůĂƚĞƐ ďljőŷŝŷőğƌ Ċ ŐĊ ƵƚŽǀĞƌ ĚĞ ŐĞŶĞƌĞůůĞ ŚƆLJĚĞŶĞ ĞƩĞ Ğƌ ƉĊ ƉƵŶŬƚĞƌ ŝ ůăŷěɛŭăɖğƚ ĚĞƌ ŬŽŵŵƵŶĞŶ ŵğŷğƌ ĚĞƚ ŬĂŶ ǀčƌĞ ƌŝŭɵő Ċ ŵăƌŭğƌğ ĚĞůǀŝƐ ŵğě ƵƚŐĂŶŐƐƉƵŶŬƚ ŝ ŚǀĂ ƐŽŵ Ğƌ ŐŽĚŬũĞŶƚ ĚĞůǀŝƐ ĞƩĞƌ Ĩƌŝ ǀƵƌĚĞƌŝŶŐ ^ƚğěğŷğ Ğƌ ͻ WĊ ďğőőğ ƐŝĚĞƌ Ăǀ 'ĂŶĚƐłŽƌĚĞŶ ƐŽŵ ĞŶ ĨŽƌŵ ĨŽƌ ƉŽƌƚ Ɵů ƐĞŶƚƌƵŵ ĨƌĂ ƐũƆĞŶ ͻ Ğƚ ŶŽƌĚĞŶĚĞŶ Ăǀ ƌƶğůăŷěɛɛžŵƌċěğƚ ĨŽƌ Ċ ŵăƌŭğƌğ ŶLJ ŚŽǀĞĚĂŬƐĞ ƉĊ ƚǀğƌɛ ĨƌĂ ƌċěśƶɛğƚ ǀŝĂ ŶLJ ƵŶĚĞƌŐĂŶŐ ƵŶĚĞƌ ũğƌŷďăŷğŷ ŽŐ Ɵů,ŽǀĞǀĞŝĞŶͿ ͻ ĚĞŶ ƐƚƆƌƐƚĞ ŚƆLJĚĞŶ ǀŝů ĞŶ ƟůůĂƚĞ ƐŽŵ ĨŽŶĚ ŝ ŶLJ ďljůƶŷě ƐŽŵ ĚƌĞŝĞƉƵŶŬƚ ǀĞĚ ŐƌƆŶƚĚƌĂŐĞƚ ůăŷőɛ ^ƚžƌċŷă,ğƌ ƆŶƐŬĞƌ ŬŽŵŵƵŶĞŶ Ğƚ ƐŝŐŶĂůďLJŐŐ ŝ ĨŽƌŵ Ăǀ Ğƚ ŚƆLJŚƵƐ ƚ ƐůŝŬƚ ƐŝŐŶĂůďLJŐŐ ďɔƌ ƵƚǀŝŬůĞƐ ŐũĞŶŶŽŵ ĨŽƌ ĞŬƐĞŵƉĞů ĂƌŬŝƚĞŬƚŬŽŶŬƵƌƌĂŶƐĞ ^ƉĞƐŝĞůƚ ĨŽƌ ŚƆLJŚƵƐĞŶĞ Ğƌ Ăƚ ĞŶ ƆŶƐŬĞƌ Ăƚ ďljőőğŷğ ŚĂƌ Ğƚ ŝŷŷśžůě ƐŽŵ ŐũƆƌ Ăƚ ƚžɖɖğŷ Ăǀ ďljőőğŷğ ďůŝƌ ƟůŐũĞŶŐĞůŝŐ ĨŽƌ ĂůůŵĞŶŶŚĞƚĞŶ Kartdata hentet fra Kommunedelplan for sentrum STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 36

37 GATEBRUKSPLAN Planens hovedgrep er: I llegg anbefaler planen: STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 37

38 h^^s / E K' <K>> <d/sdz &/<< Den opprinnelige Bybanen var planlagt å komme ned KĂůƐŐĂƚĞ ǀŝĂ ZƵƚĞŶ ŽŐ ǀŝĚĞƌĞ ŐũĞŶŶŽŵ ƐĞŶƚƌƵŵ ŝ ƌğƚŷŝŷő ƆƐƚ DĞĚ ƵƐƐǀĞŝĞŶ Ğƌ ƚƌăɛğğŷ ĞŶĚƌĞƚ ƵƐƐǀĞŝĞŶ ŬŽŵŵĞƌ ŝŷŷ ^ƚƌăŷěőăƚă ŽŐ ĨƆƌĞƐ ŐũĞŶŶŽŵ ƐĞŶƚƌƵŵ ƵƚĞŶ Ċ ŐĊ ǀŝĂ ŚŽůĚĞƉůĂƐƐĞŶĞ ƉĊ ZƵƚĞŶ &ƌă ^ƚƌăŷěőăƚă ĨƆůŐĞƌ ƚƌăɛğğŷ ũğƌŷďăŷğŷ ƐǀŝŶŐĞƌ ŽƉƉ KůĂǀ <LJƌƌĞƐ ŐĂƚĞ ŽŐ ǀŝĚĞƌĞ ŝŷŷ ŝ Elvegata, ned Julie Eges gate og ut i Gravarsveien. ƵƐƐŶĞƩĞƚ ŝ ^ĂŶĚŶĞƐ ĨŽƌƆǀƌŝŐ Ğƌ ŬŽŵƉůĞŬƐƚ ŵğě ůŝŷũğƌ ĨƌĂ ƆƐƚ ƐƆƌ ŽŐ ǀĞƐƚ ƐŽŵ ŬŶLJƩĞƐ ƐĂŵŵĞŶ ŵğě ůŝŷũğŷğ ĨƌĂ ŶŽƌĚ i Ruten. Mange av linjene termineres i Ruten som betyr at ĚĞƚ Ğƌ ďğśžǀ ĨŽƌ ŽŵƐƟŐŶŝŶŐ ĚĞƌƐŽŵ ŵăŷ ƐŬĂů ǀŝĚĞƌĞ ^ůŝŭ Ğƌ ZƵƚĞŶ ĨŽƌƚƐĂƩ ŶĂǀĞƚ ŝ ŬŽůůĞŬƟǀƐLJƐƚĞŵĞƚ.RPPXQHGHOSODQ IRU 6DQGQHV VHQWUXP SODQ Temakart: 1 %\EDQH EXVV RJ V\NNHO )UHPWLGLJ E\EDQH WUDVH +RYHGEXVVWUDVHHU +RYHGV\NNHOQHWW 3ODQJUHQVH P 1 : i A4 STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM /ůůƶɛƚƌăɛũžŷ ŚĞŶƚĞƚ ĨƌĂ <ŽůƵŵďƵƐ ŶĞƩƐŝĚĞ K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 38

39 BILFRITT SENTRUM? I forbindelse med planleggingen av Bussveien og i utarbeidelse av Rutenplanen er det kommer frem momenter som peker mot færre biler i sentrum. Historisk har Sandnes vært krysset hvor veiene mtes. Situasjonen har holdt seg opp l nåden, spesielt for biler sra som skal vest. Det har gi stor gjennomgangstrakk og en uheldig belastning av sentrumsområdet. Når Bussveien nå skal fres inn Strandgata er det ikke rom i gatetverrsniet for en full bilvei i llegg. Derfor blir det her kun kjring l eiendommene fra en enkel lkomstvei. Tilsvarende er det for deler av traseen på Hanasiden. Parallelt er E39 sr for sentrum nå utbedret med 4-felt l Hove, med god kopling l 2-felts motorvei l Vatne. Dee muliggjr en eekv drenering av gjennomgangstrakken som kan gi en betydelig avlastning for sentrum. Figur 37: Illustrasjon av bilreiser (Kilde: Lokal RVU 2012 i ATP-modell). Illustrasjon: Spacegroup, Norconsult og Superunion STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 39

40 ,Ks s / Z K' W Z< Z/E' ^ƚăƚƶɛ ĨŽƌ ǀĞŐƐLJƐƚĞŵĞƚ Ğƌ ŝ ĚĂŐ Ăƚ ŚŽǀĞĚǀĞŐĞƌ ŝŷŷ Ɵů ƐĞŶƚƌƵŵ Ğƌ ƵƐƚƌĊƩďĂŬŬĞŶ :čƌǀğőğŷ ŽŐ KĂůƐŐĂƚĞ /ŶŶĞ ŝ sentrum er det Gravarsvegen og Elvegata. <ĂƌƚĞƚ ǀŝƐĞƌ ƉůĂŶůĂŐƚĞ ŚŽǀĞĚŐƌĞƉ ŽŐ ƐƟƉůĞƚ ůŝŷũğ ǀŝƐĞƌ gater som planlegges bilfrie. 'ĂƚĞďƌƵŬƐƉůĂŶĞŶ ĨƌĂ ϮϬϭϬ ůğőőğƌ ŽƉƉ Ɵů Ăƚ ůăŷőɵěɛɖůăɛɛğƌ ŝ ƐƚƆƌƐƚ ŵƶůŝő ŐƌĂĚ ƐŬĂů ůğőőğɛ Ɵů WͲŚƵƐ ƐŽŵ Ğƌ ůžŭăůŝɛğƌƚ ǀĞĚ ŝŷŷĩăƌƚɛǀğŝğƌ Ɵů ƐĞŶƚƌƵŵ,ĞŶƐŝŬƚĞŶ Ğƌ Ċ ƌğěƶɛğƌğ ƚƌăįŭŭ ŝ ƐĞŶƚƌƵŵƐŐĂƚĞŶĞ <ƵŶ ĞƩ Ăǀ ĚŝƐƐĞ ƉͲŚƵƐĞŶĞ Ğƌ realisert..rppxqhghosodq IRU 6DQGQHV VHQWUXP SODQ Temakart: 7UDILNN RJ SDUNHULQJVDQOHJJ +RYHGYHJHU 3ODQJUHQVH 3DUNHULQJ IUHPWLGLJ P 1 : i A4 STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 40

41 ^z<< > K' ' E' Kartleggingen viser status for fotgjengere og syklende i sentrum,žǀğěžŵƌċěğƌ ĨŽƌ ĨŽƚŐũĞŶŐĞƌĞ Ğƌ Ɖƌŝŵčƌƚ ŬŶLJƩĞƚ Ɵů ŐĊŐĂƚĞŶĞƩĞƚ ƌƶŷěƚ >ĂŶŐŐĂƚĂ ŵğŷ ŵğě ĂŵďŝƐũŽŶ Ċ ƐƚƌĞŬŬĞ ƐĞŐ ƐĂŵŵĞŶŚĞŶŐĞŶĚĞ ŶĞĚ Ɵů sċőğŷ ƌƶŷěƚ ĚĞŶŶĞ Ͳ ŽŐ ůăŷőɛ ƐũƆĞŶ ŚĞůƚ Ƶƚ Ɵů,ĂŶĂ &ŝžůğʃğ ůŝŷũğƌ ĂŶŐŝƌ ŚŽǀĞĚŐĂŶŐĚƌĂŐ ŐũĞŶŶŽŵ ďljğŷ ŽŐ hvordan sentrum er koplet på omkringliggende bydeler for gående. 'ƌɔŷŷğ ůŝŷũğƌ ǀŝƐĞƌ ŚŽǀĞĚͲƐLJŬŬĞůĨŽƌďŝŶĚĞůƐĞƌ ŐũĞŶŶŽŵ sentrum. /ůůƶɛƚƌăɛũžŷ ƐĂƩ ƐĂŵŵĞŶ Ăǀ ƚğŵă ĨƌĂ ƚğŵăŭăƌƚ 'ƌɔŷŷɛƚƌƶŭƚƶƌ ŽŐ ŐĂŶŐĨŽƌďŝŶĚĞůƐĞƌ ŽŐ LJďĂŶĞ ďƶɛɛ ƐLJŬŬĞů ĨƌĂ <ŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶ ĨŽƌ ^ĂŶĚŶĞƐ ƐĞŶƚƌƵŵ ϮϬϭϭͲϮϬϮϱ STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 41

42 <dh >> W> EWZK^ ^^ Z Ğƚ ĨŽƌĞŐĊƌ ĞŶ ŽŵĨĂƩĞŶĚĞ ƉůĂŶůĞŐŐŝŶŐƐǀŝƌŬƐŽŵŚĞƚ ŝ ƐĞŶƚƌƵŵ ^ƚɔƌɛƚğěğůğŷ Ăǀ ƐĞŶƚƌƵŵƐĂƌĞĂůĞƚ Ğƌ ƵŶĚĞƌ ƉůĂŶůĞŐŐŝŶŐ ĞůůĞƌ ŚĂƌ ĞŶ ŶLJůŝŐ ĨĞƌĚŝŐƐƟůƚ ƉůĂŶ Hvis alle disse planene realiseres vil det bety store endringer av bybildet. STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 42

43 ,/^dkz/^< ^KE Z <ŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶ ĨŽƌ <ƵůƚƵƌŵŝŶŶĞƌ ŽŐ ŬƵůƚƵƌŵŝůũƆĞƌ ŝ ^ĂŶĚŶĞƐ Planen er under revisjon. Fra planen: ĞŶŶĞ ƉůĂŶĞŶ Ğƌ ĚĞƚ ǀŝŬƟŐƐƚĞ ƐƚLJƌŝŶŐƐĚŽŬƵŵĞŶƚĞƚ ĨŽƌ ĨŽƌǀĂůƚŶŝŶŐ Ăǀ ŬŽŵŵƵŶĞŶƐ ŬƵůƚƵƌŵŝŶŶĞǀĞƌĚŝĞƌ WůĂŶĞŶ ŚĂƌ Ɵů ŚĞŶƐŝŬƚ Ċ ĨŽƌǀĂůƚĞ ŬƵůƚƵƌŵŝŶŶĞƌ ŽŐ ŬƵůƚƵƌŵŝůũƆĞƌ ƐŽŵ ŬŝůĚĞƌ Ɵů ŬƵŶŶƐŬĂƉ ŽƉƉůĞǀĞůƐĞƌ ŽŐ ǀĞƌĚŝƐŬĂƉŶŝŶŐ ƐŽŵ ĞŶ ƌğɛɛƶƌɛĩžƌǀăůƚŷŝŷő ŽŐ ĚĞƌŵĞĚ ĞŶ ŶĂƚƵƌůŝŐ ĚĞů Ăǀ ƉůĂŶůĞŐŐŝŶŐ ŽŐ ƵƚǀŝŬůŝŶŐ Ăǀ ƐĂŵĨƵŶŶĞƚ LJĞŶƐ ŚŝƐƚŽƌŝĞ ŽŐ ƵƚǀŝŬůŝŶŐ ƐŬĂů ƐLJŶůŝŐŐũƆƌĞƐ ǀĞĚ Ċ ŶĂǀŶŐŝ ŽŵƌĊĚĞƌ ŝ ďljğŷ ĞƩĞƌ ŚŝƐƚŽƌŝƐŬ ƵƚǀŝŬůŝŶŐ ŽŐ ǀŝƌŬƐŽŵŚĞƚ Ͳ EŽƌĞƐƚƌĂĞŶ ʹ ^ƚƌăŷěɛƚğěğƚ Ͳ ĞŶ ŐĂŵůĞ ďljğŷ Ͳ /ŶĚƵƐƚƌŝŽŵƌĊĚĞƚ ŝ sċőğŷ Ͳ 'ĂŵůĞ sċőɛőũğƌě Ͳ sŝůůăɛƚƌɔŭğƚ <ƵůƚƵƌŵŝŶŶĞƉůĂŶĞŶ ŽŵĨĂƩĞƌ Ͳ ĨŽƌĞůƆƉŝŐ ϭ EŽƌĞƐƚƌĂĞŶ Ϯ <ǀĂƌƩĂůƐďLJĞŶƐ ƐĞŶƚƌƵŵ ϯ /ŶĚƵƐƚƌŝŽŵƌĊĚĞƚ sċőğŷ ϰ,ăŷăďƌljőőğŷğ ϱ EĞĚƌĞ,ĂŶĂ ŵğě &ŽŐĚĂŚƵƐĞƚ ϲ sŝůůăŭǀăƌƚăůğŷğ ďăŭ ƐĞŶƚƌƵŵ ϳ sŝůůăɛƚƌɔŭğƚ ůċɛğŷďžƌő ϴ sŝůůăɛƚƌůŭğƚ,žőɛƚăěďăŭŭğŷ ϵ ^ŽůĂǀĞŝĞŶ Ͳ WŽƐƚǀĞŝĞŶ ϭϭ KĂůĚƐŐĂƚLJĂ Ϯϱ Ɵů ϯϭ ϭϭ ^ƚăŷőğůăŷěɛůƶŷěğŷ ϭϯ ELJŐĊƌĚ :čƌǀğŝğŷ ϭϳ ŽŐ ϮϬ ϭϯ 'ĂŵůĞ sċőɛőũğƌě ϭϰ WŝůĂďĂŬŬĞŶ ϭϱ sŝůůăğƌ ƌƶğůăŷě ϭϲ ƐƉĞĚĂůƐǀĞŝĞŶ Ͳ <ǀĞůůƵƌǀĞŝĞŶ ϭϳ ŵăŷƶğů ^ŝŵžŷɛğŷ ǀŝůůĂ ϭθ dƌžŷğɛǀğŝğŷ ϭϵ ^ŬŝƉƉĞƌŐĂƚĂ ϮϬ ŶĮŶŶƐŵĂƌŬĞŶ ďžƌğʃɛůăő Ϯϭ ƵƐƚƌĊƩďĂŬŬĞŶ ϮϰͲϯϮ ϮϮ ^ŬŝƉƉĞƌŐĂƚĂ ϯϰͳϰϭ Ϯϯ ^ƚăŷƚőğůăŷě ŵɔůůğ Ϯϰ ^ŬĞŝĂŶĞ ŬƵůƚƵƌŚŝƐƚŽƌŝƐŬĞ ŽŵƌĊĚĞ Ϯϱ <ĂŝĞŶ Ϯϲ dƌžŷğɛ ƐŬŽůĞ Ϯϳ /ĚƌĞƩƐƉůĂƐƐ 'ĂŵůĂǀĞƌŬĞƚ Ϯϴ ůƚžŷăɖăƌŭğŷ Ϯϵ dğőůďăŷğ ELJŶĞƐ STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM <ĂƌƚĚĂƚĂ ŚĞŶƚĞƚ ĨƌĂ /ŶŶĞƌƐƚ ŝ 'ĂŶŶƐłŽƌĚĞŶ ƚ ŬƵůƚƵƌŚŝƐƚŽƌŝƐŬ ŬƵŶŶƐŬĂƉƐŐƌƵŶŶůĂŐ LJĂŶƟŬǀĂƌĞŶ ŝ ^ĂŶĚŶĞƐ Ͳ ƐĞƉƚĞŵďĞƌ ϮϬϭϳ K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 43

44 STATUS KULTURMINNER SENTRUM I arbeidet med revidering av Kulturminneplanen gjres det vurdering av bygg og konstruksjoner som br inngå. RØD PRIKK MARKERER KULTURMINNE FREDET ETTER KULTURMINNELOVEN LILLA PRIKK MARKERER KULTURMINNE SOM ER UNDER VURDERING Kartleggingen er hentet fra dee arbeidet. Av kartet fremgår det at esteparten av byggene i sentrumsområdet er l vurdering. Omfanget er meget omfaende. Når så mange objekter er l vurdering må en kunne anta at en representav andel vil ta inn som kulturminne. Sandnes vil da få en sterk kulturminneplan, men begrensete muligheter for ny byutvikling. Det kan derfor være verdt å diskutere vernets rolle opp mot det som er nskelig for sentrums utvikling. Hva skal være sentrums innhold og egenskaper? Hva skal denere sentrums betydning? En annen lnærming er å vurdere vernets innhold i en regional og nasjonal kontekst, for slik å avpasse omfanget. hp://sandnesonline.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id e93174ee4b28eaede5455a57d STEDSANALYSE SANDNES SENTRUM K A P KONTOR FOR ARKITEKTUR OG PLAN s. 44