Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 213 Bioforsk Divisjon miljø Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm

2

3

4

5 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 213/214 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 5 til 28 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 213, samme antall som i 211 og 212. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 213/214. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai 1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt. JOVA-programmet ledes av Bioforsk Divisjon miljø, og gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Divisjon Plantehelse, Bioforsk Øst avdelingene Kise, Løken og Landvik, Bioforsk Vest, avdeling Særheim, og Bioforsk Nord, avdeling Bodø. Andre samarbeidspartnere er International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Fylkesmannens miljø- og landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Forskere og fagansatte ved de nevnte samarbeidsinstitusjonene har utført feltarbeid og skrevet enkelte av rapportene fra feltene. Uttak av data til rapportering og kvalitetssikring er utført av forskere ved Bioforsk Jord og miljø. Marit Hauken har hatt redaktøransvaret for rapporten. Anne Falk Øgaard har kvalitetssikret de delene av rapporten som omhandler næringsstoffer. Hans Olav Eggestad og Johannes Deelstra har kvalitetssikret de delene som omhandler hydrologi, og Ole Martin Eklo har kvalitetssikret de delene som omhandler plantevernmidler. For enkelte felt er det noe usikkerhet knyttet til avrenningsmålinger. Det tas derfor forbehold om fremtidige endringer av de tall som er presentert. Informasjonen om driftspraksis i feltene er basert på opplysninger fra gårdbrukerne, og opplysningene er beheftet med en viss usikkerhet. For enkelte felt er opplysninger om driftspraksis hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). For å vurdere konsekvensene av plantevernmidler i overflatevann i Norge, er det benyttet en grenseverdi for miljøfarlighet (MF) for de forskjellige plantevernmidler. JOVA-programmet finansieres med kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Takk til alle bidragsytere! Ås, juni 215 For Bioforsk Divisjon miljø Marit Hauken Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

6

7 Innhold Forord Oversikt over JOVA-felter Mørdrebekken Skuterudfeltet Kolstad Bye Hotranfeltet Volbu-feltet Naurstadbekken Skas-Heigrekanalen Timebekken Vasshaglona Heiabekken Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

8

9 Oversikt over JOVA-felter 213 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

10

11 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Mørdrebekken 213 Korndyrking i ravinelandskap Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Dyrket mark i Mørdrefeltet er dominert av korn. Fosfor- og nitrogengjødslingen i Gjennom vinteren var stubbandelen nede i 34 % av jordbruksarealet mot 59 % - - Beliggenhet Areal jordsmonn Nes kommune i Akershus 2 65 % jordbruks- samt ferdigplen. Siltavsetnin- store arealer er bakkeplanert. Ravinedaler. Klima Innenlandslima 665 mm normalnedbør. vekstdøgn. Høyde over havet moh. Bioforsk rapport Vol. 1 Nr

12 METODER VannføringenmålesvedhjelpavetCrumpoverløp.Prøve takingenerautomatiskogvannføringsproporsjonal.vann prøvenetasutca.hver14.dagheleåretoganalyseresfor totalnitrogen(tn),nitrat(no 3 N),totalfosfor(TP),fosfat (PO 4 P),suspendertstoff(SS)oggløderest.Isommerog høstperiodenanalyseresdetogsåforplantevernmidleri blandprøverfradenvannføringsproporsjonaleprøveta kingenogistikkprøvervedspesielleepisoder.rapporten erbasertpåagrohydrologiskår,fra1.mai213til1.mai 214. Gårdsdatapåskiftenivåinnhentesårligfrabøndenei feltet.dataeneomfatterblantannetjordarbeiding, gjødsling,såing,sprøyting,høstingoghusdyrhold.tilførsler avnitrogenogfosformedhusdyrgjødselberegnesutfra standardverdierfornæringsinnholdihusdyrgjødsel. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordelingogjordarbeiding Detdyrkeshovedsakeligkornifeltet,fortrinnsvisvårkorn.I 213utgjordekorn78%avjordbruksarealet(38%bygg, 24%havreog16%hvete).Enlitenandelavkornet(3%) varhøstsådd.detdyrkesogsåpotet,grønnsakeroggras.i 213vardetpotetpå6%avarealetogeng/beitepå5%, noesomtilsvarergjennomsnittetforperioden forpotetoglittovergjennomsnittetforeng/beite. Kornetblesåddseintdetteåret(fra7.mai)pågrunnavlav jordtemperaturogvåteforhold,ogsomi212vardetmye jordarbeidingpåhøstensammenlignetmedforegående 1årsperiode(figur2).I213ble47%avjordbruksarealet entenhøstpløydellerhøstharvet,og1%avarealetble derettertilsåddmedhøstkorn.gjennomsnittetforårene er27%høstpløydellerhøstharvet,herav7% tilsåddmedhøstkorn.andelenarealistubblåpå34% vinteren213/214,motimiddel59%iårene Gjødsling Detbleigjennomsnittgjødsletmed1,8kgP/daajord bruksareali213.detteerpånivåmedårenefra29og utover(fig.3),ogmindreenndeforegåendeåreneiover våkingsperioden(gjennomsnitt2,3kgp/daa).nedgangeni fosforgjødslingfra29skyldeshovedsakeligredusert gjødslingsnormforfosfortilkornfra27ogderavnye gjødseltypermedlaverefosforinnhold. Detbletilførtsværtlitehusdyrgjødseli213.Nitrogen gjødslingalåigjennomsnittpå11,9kgn/daa,littunder gjennomsnittetforovervåkingsperioden(12,4kgn/daa). Figur3.Tilførselavtotalfosforimineralgjødseloghusdyrgjødsel (kg/daa)iperioden slamsomblespredtifelteti21 erregnetsomhusdyrgjødselifiguren. Brukavplantevernmidler Brukav3ulikevirksommestoffavplantevernmidlerble registrerti213;15ugrasmidler,8soppmidler,4skadedyr middelog3vekstregulatorer,samt2klebemidler.totalt sprøytetarealvarpånivåmed212,ogarealsprøytetmed deuliketypermidlerharholdtsegrelativtstabiltgjennom overvåkingsperioden(fig.4).ugrasmidlerblesprøytetpå 83%avjordbruksarealeti213(ca.37daa).Sulfonyl urealavdosemidlerhadde,somforegåendeår,størstom fangibruk(ca.33daa),ogomfattettribenuronmetyl (267daa,1,2kg;CDQ,Express),jodsulfuron(659daa,,47kg;Hussar)ogmetsulfuronmetyl(581daa,,1kg; CDQ)ikorn.Andremyebrukteugrasmidlervarfluroksypyr (2276daa,24,6kg;ArianS,Tomahawk),mcpa(12daa, 82,6kg;ArianeS,MCPA)ogglyfosat(1145daa,112,8kg). Detvarenstorøkningiarealsprøytetmedfluroksypyrog mcpai213sammenliknetmed212,noesomdelvisfor klaresvedlitesprøytingmedglyfosati212pga.værfor holdeneogdermedtroligstørreutfordringermedrotugras i213.totalt158daablebehandletmedsoppmidler. Protiokonazol(motaksfusariose)blei213sprøytetpåca. 25%avkornarealet(835daa,23,2kg;Proline,Delaro)mot Figur2.Vintertilstand(pr.31.desember)påjordbruksarealetiperioden1992til213,5 1 1,5 2 2,5 3 3, TilførtP(kg/daa) Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Høstetpotet/rotvekster Høstpløydogsådd Høstharvetogsådd Direktesådd Høstharvet Høstpløyd Stubbmedfangvekst Stubb Eng/plen Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

13 ca.45%i212.andresoppmidlersomblesprøytetpå størrearealinkluderercyprodinilogpropikonazol(hhv. 16,8og4,2kgpå193daa;Stereo)ibyggoghvete,ogdet varenstorøkningiarealsprøytetmeddissemidlene sammenliknetmed212.omlag6daablebehandlet medskadedyrmidleri213,ogomfattetihovedsakbruk avesfenvalerat(437daa;sumialpha)ogtiakloprid(169 daa;biscayaod24)ibyggogvårhvete. Dekarsprøytet Figur4.Utviklingisprøytetarealmeduliketyper plantevernmidler VÆROGAVRENNING Nedbør,temperaturogvannbalanse NedbørogtemperaturverdierinnhentesfraLandbruks meteorologisktjeneste(lmt)sinstasjonpåårnes(tidl. Udnes)omtrentmidtifeltet(tabell1). Tabell1.TemperaturognedbørvedLMTÅrnesogavrenningved bekkestasjonen.middelverdierforovervåkingsperiodensamt verdierforovervåkingsåret213/214. Temperatur, C Nedbør,mm Avrenning,mm Måned Middel /14 Middel /14 Middel /14 Mai 9,8 11, Juni 13,8 13, Juli 15,8 16, August 14,7 14, Sept. 1,2 1, Oktober 4,6 6, Nov., Des. 4,5 1, Januar 5 3, Februar Mars,9 3, April 4,5 6, Middel Sum Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler ,8 6, Middeltemperaturenforåret213/214varomlag2 C høyereennmiddeletfortidligereåriovervåkingen.som mertemperaturenevaromtrentsomtidligereår,mens vintermånedenevarvarmere.nedbørmengdenforåretvar noelavereennmiddeletforperioden.nedbørfordelingen varujevnoveråret;maifikkusedvanligmyenedbør(91 mm),ogjuliogseptemberusedvanliglite(ca.2mm). Avrenningeni213/214varpå376mm,59mmmerenn gjennomsnittetfortidligereåriovervåkingen.detmeste avsommerenoghøstenhaddemindreavrenningenn middeletfortidligereår.avrenningenvarstørstimai, desemberogfebruar.detvarlitesnøifeltetvinteren 213/214.Vannbalansen(nedbør avrenning)varpå335 mm. KONSENTRASJONEROGTAPAVSUSPENDERT STOFF,FOSFOROGNITROGEN MiddelkonsentrasjonenavSSvarlittovermiddeletforde foregåendeårene.middelkonsentrasjonenavtpvardet høyestesomermåltifeltet.forpo 4 PogNO 3 Nvar middelkonsentrasjonenepånivåmedmiddeletforfore gåendeår,ogfortnlitthøyereennmiddelet(tabell2). Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff (SS),totalfosfor(TP),løstfosfat(PO 4 P),totalnitrogen(TN)og nitrat(no 3 N). 1992*213 min maks 1992*213 middel 213/14 middel SS(mg/L) TP(g/L) PO 4 P(g/L) TN(mg/L) 3,1 8,3 4,8 5,5 NO 3 N(mg/L) 1,9 7,1 3,5 3,7 *ForSSogTPgjelderverdienefra. KonsentrasjoneneavbådeSSogTPvarspesielthøyeimai (figur5),ogsærligetteratdetvarfaltca.5mmnedbøri løpetavdagene2. 23.mai.Idissedagenevardetflom overstoredeleravøstlandet.ienblandprøvefra27.mai låkonsentrasjonenavsspå2mg/logkonsentrasjonen avtppå3,9mg/l. Pågåendejordarbeiding,såingoggjødslingognedbørfor holdenekantroligbaredelvisforklaredehøyekonsentra sjoneneavssogtpiavrenningenfradennevnteperioden imai.detkanogsåhasammenhengmedteleforholdene våren213,vedatdypoglangvarigteleantageligharre dusertinfiltrasjonenavvannijorda.konsentrasjoneneav SSogTPvarpåtilsvarendehøytnivåiapril213. Middelkonsentrasjoneneavnitrogenvarstørstimai(9,7 mgtn/l)ogjuli(7,1mgtn/l).konsentrasjoneneavpo 4 P varstørstiperiodenaugusttiloktober. SS(mg/L),TP(ug/L mai.13 jun.13 jul.13 SS TP Avrenning aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 Figur5.Avrenningogvannføringsveidekonsentrasjonerav totalfosfor(tp)ogsuspendertstoff(ss)i213/ Avrenning(mm) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

14 Fosfortapetfor213/214var724g/daa(figur6),noesom erpånivåmedtapetåretfør,menlangtoverfosfortapeti alletidligereår.partikkeltapetlåpå33kg/daa,ogsådette litthøytiforholdtiltidligere. Nær4%avfosfortapetog5%avpartikkeltapetforegikk imai213.mendetvarstoretapogsåidesemberog februar,medtilsammen35%avfosfortapetog26%av partikkeltapet.detteskyldesstoravrenningikombinasjon medrelativthøyekonsentrasjoneridissemånedene,mye forklartveddenhøyejordarbeidingsgradenpåhøstenog litesnødekkeomvinteren.grøftingifeltethøsten213 kanogsåhabidratttiløkttransportavpartiklerogfosfor. IfølgetidligereberegningervedBioforskstårspredtavløp forimiddel2%avfosfortapeneimørdre(bioforsk Rapport9(6)214.Spredtavløpijordbrukslandskapet). Nitrogentapetvar3,15kg/daa(figur7).Gjennomsnittetfor periodeneretårligtappå2,31kgn/daa. Figur6.Avrenningogtapavtotalfosfor(TP)(g)ogsuspendert stoff(ss)(kg)perdekarjordbruksarealiperioden214. Figur7.Avrenningogtapavtotalnitrogen(TN)ikgperdekar jordbruksarealiperioden FUNNAVPLANTEVERNMIDLER Detbletattut1blandprøverforanalyseavplantevern midleriperiodenaprilnovember213.detblepåvist plantevernmidlerialleprøvene,ogdetbletilsammen gjort4funn.totalt15midlerblepåvist;8ugrasmidler, 5soppmidler(hvorav2somnedbrytningsprodukter)og1 skadedyrmiddel.seksavdepåvistemidlenevarikkerap portertbruktifelteti213,menfireavdisseblekunpåvist éngangogilavekonsentrasjoner.detvarmyeavrenningi feltetimai,menfåfunnavplantevernmidlerdadetkun blesprøytetmedglyfosat(ikkeisøkespekteret)idenne perioden.deflestesprøytingenefantstedijuniogjuli.i periodenjunioktoberbledetpåvist4til7ulikemidleri hverprøve,hvoravetttiltreikonsentrasjoneroverantatt faregrenseforkroniskemiljøeffekterpåvannlevendeorga nismer(mf).dettetrossliteavrenningisommerperioden, noesomimidlertidogsågirmindrefortynningibekkenav eventuelletap.forekomstavmangeulikemidleribekke vannetsamtidiggirmulighetforsamvirkningogstørre miljøeffektennenkeltstofferalene.ugrasmidletmcpable bruktpåetstortarealogogsåpåvisti6blandprøver ( ),hvoravettfunnoverMF(1,8μg/Lpåvist 16.7;MF=1,4μg/L). Fluroksypyrogklopyralidblepåvisthhv4og3gangerilave konsentrasjoner.soppmidletpropikonazolblebruktpået stortarealsammenliknetmedforegåendeårogblepåvisti 6blandprøver( ).Allefunnenevarikonsentra sjonerovermf(påvist,22 1,1μg/L;MF=,13μg/L). Protiokonazoldestioblepåvistiénprøve( )i konsentrasjonnærmf(påvist,32μg/l;mf=,33 μg/l).metalaksylblepåvistitoprøverhvoravettfunn overmf(,3μg/lpåvist12.8;mf=,2μg/l).azoxy strobinblepåvisti6blandprøver( )hvoravett funnovermf(,99μg/lpåvist16.7;mf=,95μg/l). Dettemidletblesistrapportertbrukti29,menfunnene indikererbruki213.skadedyrmidletimidaklopridble påvistitoprøverikonsentrasjonerundermf.dettemidlet varikkerapportertbrukti213.viserenøkendetendensi andelprøvermedfunnavalletypermidlerspesieltde senereår(figur8),troligihovedsaksomfølgeavutvidet søkespekterfra211. Figur8.Utviklingifunnavuliketyperplantevernmidleriperioden Figurenviser%funnideenkelteårenesprøver. ArbeidetmedMørdrefeltetutføresavBioforskJordogmiljø.Kontaktperson:MaritHauken,BioforskJordogmiljø. Sewww.bioforsk.no/jovaforflereresultaterogtidligererapporterfraovervåkingenavMørdrebekkenogdeøvrigeJOVA feltene.jovaprogrammetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet / /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/12 12/13 13/14 Avrenning(mm) SS(kg/daa),TP(g/daa) SS TP Avrenning ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Avrenning(mm) TN(kg/daa) TN Avrenning Andel(%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

15 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Skuterudfeltet 213 Korn på marine avsetninger Skuterudfeltet ligger i Ås kommune og er dominert av korndyrking. Året 213/214 var karakterisert av en våt vinter med mye nedbør og lite snødekke. Årsnedbør var betydeůŝő ŚƆLJĞƌĞ ĞŶŶ ŶŽƌŵĂůƚ ŶŽĞ ƐŽŵ ĨƆƌƚĞ Ɵů Ăƚ ĊƌƐĂǀƌĞŶŶŝŶŐĞŶ ǀĂƌ ŚƆLJ ƐĂŵŵĞŶůŝŬŶĞƚ ŵğě ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ &ŽƐĨŽƌŐũƆĚƐůŝŶŐĞŶ ǀĂƌ ůăǀğƌğ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ ŵğŷ ůŝʃ ŚƆLJĞƌĞ ĞŶŶ ŝ łžƌ KŐƐĊ ŶŝƚƌŽŐĞŶŐũƆĚƐůŝŶŐĞŶ ǀĂƌ ůŝʃ ůăǀğƌğ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ :ŽƌĚĂƌďĞŝĚŝŶŐ ĨŽƌĞŐŝŬŬ hovedsakelig om høsten, og kun 11 % av jordbruksarealet lå i stubb gjennom vinteren. 'ũğŷŷžŵɛŷŝʃůŝőğ ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞƌ Ăǀ ƉĂƌƟŬůĞƌ ^^ Ϯϲϭ ŵő >Ϳ ĨŽƐĨŽƌ dw ϱϯϳ ђő >Ϳ ŽŐ ŶŝƚƌŽŐĞŶ de ϲ ϲ ŵő >Ϳ ŵċůƚ ǀĞĚ ŝŷŷůɔɖğƚ Ɵů ĨĂŶŐĚĂŵŵĞŶ ǀĂƌ ŚƆLJĞƌĞ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ƟĚůŝŐĞƌĞ Ċƌ WůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ďůğ ƉĊǀŝƐƚ ŝ ϭϭ Ăǀ ϭϭ ƉƌƆǀĞƌ ŽŐ ĚĞƚ ǀĂƌ ĨƵŶŶ Ăǀ ĊƩĞ ƉůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ŽŐ ƚž ŵğƚăďžůŝʃğƌ ŝ ĞŶ ďůăŷěɖƌɔǀğ ĨƌĂ ũƶŷŝ Ğƚ ďůğ ƵƞƆƌƚ ƐƉĞƐŝĂůĂŶĂůLJƐĞƌ Ăǀ ƵƚǀĂůŐƚĞ ƐƵůĨŽŶLJůƵƌĞĂͲƵŐƌĂƐŵŝĚůĞƌ ŵğě ŵğƚăďžůŝʃğƌ ŽŐ ĞŶŬĞůƚĞ Ăǀ ĚŝƐƐĞ Jord- og vannovervåking ďůğ ƉĊǀŝƐƚ ŝ ĂůůĞ ƉƌƆǀĞƌ ŐũĞŶŶŽŵ ƐĞƐŽŶŐĞŶ Ʃ Ăǀ ĨƵŶŶĞŶĞ ǀĂƌ ŽǀĞƌ ĂŶƚĂƩ ĨĂƌĞŐƌĞŶƐĞ ĨŽƌ ŬƌŽŶŝƐŬĞ ĞīĞŬƚĞƌ ƉĊ ǀĂŶŶůĞǀĞŶĚĞ ŽƌŐĂŶŝƐŵĞƌ i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere PLOM HɛHNWHU DY ODQG bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Beliggenhet Areal džɖžőƌăį ŽŐ jordsmonn Klima Høyde over havet Ås og Ski kommuner i Akershus ϰ ϱ Ŭŵ2 ϲϯ й ũžƌěďƌƶŭɛͳ ĂƌĞĂů ϮϳϳϬ ĚĂͿ ƌŝō,žǀğěɛăŭğůŝő korn Marine avsetninger og noe morene ^ŝůɵő ŵğůůžŵleire Ustabile vintre Varme somre ϵϭͳϭϰϲ ŵžś EŽƌŵĂůŶĞĚďƆƌ ϳϱϱ mm sğŭɛƚɛğɛžŷő ϭϵϰ døgn Figur 1. Kornproduksjon på marine avsetninger i Skuterudfeltet, Ås i Akershus. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

16 METODER VannføringenblirmåltvedhjelpavetCrumpoverløp. Vannføringsproporsjonalevannprøvertasutca.hver14. dagoganalyseresforbl.a.suspendertstoff(ss),totalfosfor (TP),totalnitrogen(TN),løstfosfat(PO 4 P)ognitrat(NO 3 N).Isommeroghøstsesongenanalyseresdetogsåfor plantevernmidler.i213bledetgjortspesialanalyserfor utvalgtesulfonylureaugrasmidler(sumidler)itilleggtil detfastesøkespekteret.i2bledetbyggetenfangdam nederstifeltet,ogdeterderettertattutvannprøverbåde vedinnløpettilfangdammenogiutløpetvedhovedmåle stasjonen.beregningeneavavrenningogstofftransporter basertpåagrohydrologiskår,fra1.maitilogmed3.april åretetter.gårdsdatapåskiftenivåinnhentesårligogom fatteropplysningeromjordarbeiding,gjødsling,husdyrtall, såing,sprøytingoghøsting/avlingm.m.meteorologiske datahentesinnfraimt(instituttformatematiskerealfag ogteknologivednmbu)sinfeltstasjonpåsøråsjordetiås, samtfrahovedmålestasjonennederstifeltet. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordelingogjordarbeiding I213varvekstfordelingenpåjordbruksarealet27%bygg, 3%vår/høsthvete,35%havreog9%vårraps.Detblei storgradjordarbeidetomhøstenogbare11%låistubb gjennomvinteren. Figur2.Arealtilstandpr.31.desemberiperioden1993til213. Gjødsling Fosforgjødslingeni213varpå1,8kg/daa,somerlavere enngjennomsnittetforheleovervåkingsperioden(2,3 kg/daa,figur3),menhøyereenni212. Figur3.Årliggjennomsnittligtilførselavfosforimineralgjødselog husdyrgjødsel(kg/daa)iperioden Nitrogengjødslingeni213varpå14,2kgTN/daa,somer littlavereenngjennomsnittetforovervåkingsperioden (15,5kg/daa,figur4).Detbleikketilførthusdyrgjødseli 213. Figur4.Årliggjennomsnittligtilførselavtotalnitrogenimineral gjødseloghusdyrgjødsel(kg/daa)iperioden (nitro gentilførselenerkorrigertforammoniakktapfrahusdyrgjødsel.) Brukavplantevernmidler Detblerapportertbrukav17ulikeplantevernmidleri felteti213;8ugrasmidler,4soppmidler,2skadedyrmid ler,3vekstregulatorer,samt1klebemiddel.totalt2461 daablebehandletmedugrasmidler.detteutgjør89%av jordbruksarealet.avmyebrukteugrasmidlererpreparater medfluroksypyr(2226daa,22,1kg),mcpa(212daa, 123,1kg),klopyralid(1822daa,9,3kg)ogglyfosat(1245 daa,154,7kg).mindrearealblebehandletmedsumidleri 213(ca.6daa;<,4kg)sammenliknetmed212(ca. 9daa)og211(ca.2daa).Etmotsattmønsterkan sesforfenoksysyremidletmcpa,medenkraftigøkningi behandletarealidenneperioden.detteertroliggrunnet problemermedresistensutviklingiugrasetmotsumid leneogbehovforsprøytingmedenresistensbrytersom mcpa.soppmidlerblebruktpå1381daa(5%avjorbruks arealet)ogomfattetpreparatermeddevirksommestoffe netrifloksystrobin(1164daa,8,6kg;bl.a.delaro),protio konazol(685daa,15,4kg,1,7gangersprøyting;proline, Delaro),cyprodinil(621daa,12,9kg;Stereo)ogpropiko nazol(621daa,3,2kg;stereo)ihøstogvårhvete,byggog noehavre.sprøytingmedskadedyrmidlerblei213kun foretattpå231dekar,ogomfattetbrukavtiakloprid(117 daa;biscaya)ogindoksakarb(114daa;steward)ivårraps. Figur5.Utviklingisprøytetarealmeduliketyperplantevernmid leriperioden % 2% 4% 6% 8% 1% pløyd,sådd harvet,sådd direktesådd harvet pløyd stubb eng,5 1 1,5 2 2,5 3 3, P gjødsling(kg/daa) Mineralgjødsel Husdyrgjødselfralager Ngjødsling(kg/daa) Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Dekarsprøytet Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

17 Antalldekarsprøytetmedugrasmidlerholdersegrelativt stabilt(figur5),menmedendelvariasjonmellomårfor ulikemidler.forbruketavsoppmidlerharholdtsegrelativt stabiltgjennomovervåkingsperioden,menmedlitesprøy tetareali29ogstortarealsprøyteti211,myegrunnet sprøytingmedprotiokonazologtrifloksystrobin. VÆROGAVRENNING I213/214varbådeårstemperaturogårsnedbørhøyere enninormalperioden middelårstemperatur var8,2 o C,ognedbørregistrertpåSøråsjordetiÅssentrum var183mm,noesomvarbetydelighøyereennnormal nedbør.detteerogsåhovedårsaktilatdentotaleavren ningen,somvar761mm,erhøyereenngjennomsnittetfor overvåkingsperioden (538mm).vannbalansen, somerforskjellenmellomnedbørogavrenning,var322 mm.dettetilsvarerdenårligeevapotranspirasjonenifel tet.vinteren214haddebetydeligmernedbørennnor malt.samtidigvartemperaturenhøy,noesomførtetillite snødekke.høyestavrenningforekomimånedenedesem berogfebruar. Tabell1.Temperaturognedbørnormaler( )ogmå nedstallforværstasjonenpåsøråsfeltetiås(imtnmbu),og nedbørsmålinger(nmbu)ogavrenningsmålingenfor213/214. Temp.( C) Nedbør(mm) Avrenning(mm) Måned Norm. 13/14 Norm. 13/14 (NMBU) Middel /14 Mai 1,3 13, Juni 14,8 15, Juli 16, Aug. 14,9 16, Sept. 1,6 11, Okt. 6,2 7, Nov.,4 1, Des. 3,4 2, Jan. 4,8 2, Feb. 4,8 2, Mars,7 4, April 4,1 7, Middel 5,3 8,2 Sum KONSENTRASJONEROGTAPAVSUSPENDERT STOFF,FOSFOROGNITROGEN Vannføringsveidemiddelkonsentrasjonervedinnløpettil fangdammeni213/214varpå261mg/lss,537μg/ltp og6,6mg/ltn(tabell2).konsentrasjoneneavbådess,tp ogtnvarhøyereenngjennomsnittetforperioden23 213(hhv.156mg/lSS,314μg/lTPog5,7mg/lTN). Vannføringsveidemiddelkonsentrasjonermåltvedutløpet avfangdammenvari213/214hhv.145mg/lforss,5,9 mg/lfortnog417μg/lfortp.ogsåkonsentrasjoneneved utløpetavfangdammenvarhøyereenngjennomsnittetfor perioden23213.vannføringsveidmiddelkonsentra sjonavtnmåltvedinnløpetavfangdammenvarhøyesti mai,noesomkanskyldesgjødslingivåronna.denøkte avrenningenomvinterenforårsaketikkeøktekonsentra sjoneravtn. SS(mg/l),TP(ug/l) Figur6.Avrenning,konsentrasjonavsuspendertstoff(SS)ogtotal fosfor(tp)i213/214måltvedinnløpetavfangdammen. TN(mg/l) SS TP Avrenning mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai juni juli TN aug. sep. Avrenning okt. nov. des. jan. feb. mars april Figur7.Avrenningogkonsentrasjonavnitrogen(TN)i213/214 måltvedinnløpetavfangdammen. Iperioden23til213harfangdammentilbakeholdti gjennomsnittca.27%avss,14%avtpog2%avtn(ta bell2).i213/214vareffektenavfangdammenstørre enngjennomsnitetmedentilbakeholdelseav44%,22% og11%forhenholdsvisss,tpogtn. Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff (SS),totalfosfor(TP),totalnitrogen(TN)vedinnløpetogutløpettil fangdammenogløstfosfat(po 4 P)ognitrat(NO 3 N)vedutløpet. Inn og utløp fangdam Retensjon(%) Middel313 Middel / 213 InnUt Inn Ut / 214 SS(mg/L) % 44% TP(g/L) % 22% TN(mg/L) 5,7 5,7 6,6 5,9 2% 11% PO 4 P(g/L) Avrenning(mm) NO 3 N(mg/L) 4,1 4,9 Tapavfosforogpartikler(måltvedinnløpettilfangdam men)i213/214var537gtp/daaog261kgss/daa,be tydelighøyereenngjennomsnittetforovervåkingsperio denpåhhv.26gtp/daaog142kgss/daa(figur8). Tapavnitrogeni213/214varpå6,6kg/daa,ogsåbety delighøyereenngjennomsnittetiperioden(4,6kg/daa). Enviktigårsaktildehøyetapstalleneerdenhøyeavren ningeniperiodendesember februar,somførtetilmye tapbådeforfosfor,ss(ikkevisther)ognitrogen(figur9og 1).Andrefaktorersomharbidratttildehøyetapstallene erdengjennomgåendehøyevintertemperaturenogatkun etbegrensetareallåistubbgjennomvinteren. 5 Avrenning(mm) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

18 Figur8.Avrenning,tapavsuspendertstoff(SS)ogtotalfosfor(TP) pr.daajordbruksareal.verdierfrahovedmålestasjonenforperio den199423oginnløpfangdamforperioden Figur9.Avrenning,gjennomsnittligmånedstapavtotalfosfor(TP gj.)forovervåkingsperiodenogmånedligtptapi213/214pr. daajordbruksareal. Figur1.Avrenning,gjennomsnittligmånedstapavtotalnitrogen (TNgj.)forovervåkingsperiodenogmånedligTNtapi213/214 pr.daajordbruksareal. FUNNAVPLANTEVERNMIDLER Detbleanalysertforplantevernmidleri1avvannprøvene tattutiperiodenapriloktoberi213.detblepåvistplan tevernmidlerialleprøveneogtilsammengjort43funnav 9midlerogtremetabolitter.Påvisningeneomfattetsyv ugrasmidler;fluroksypyr,klopyralid,mcpa,mekoprop,og SUmidlenejodsulfuronmetylnatrium,metsulfuronmetyl ogtribenuronmetyl(med2metabolitter);soppmidlet cyprodinil,ogtometabolitteravsoppmidler(protikonazol destioogtrifloksystrobinmetabolitt).spesialanalyseneav utvalgtesumidlermedmetabolitterutgjorde25avde43 påvisningene.plantevernmidlenesomblepåvistideto førsteuttakenevartometabolitteravugrasmidlettribe nuronmetylogenmetabolittavsoppmidlettrifloksystro bin,ogvartroligresterettermidlerbrukti212. Alledepåvistemidlenevarrapportertbruktifelteti213 medunntakavsumidletmetsulfuronmetyl,somsistble rapportertbrukti211.dettemidletblepåvistgjennom periodenjuniaugust(4påfølgendeblandprøveperioder), hvoravdenførstepåvisningenvarovermiljøfarlighet(mf) verdienformidlet(,18μg/l;mf=,16μg/l).dette indikererutvaskingavresterfratidligereårmedavren ningenimai/juni,ellerikkerapportertbrukavmidlet.det myebruktemidletmcpablepåvistseksganger,menkuni konsentrasjonerundermf(mf=1,4μg/l).detounder søktemetabolitteneavtribenuronmetylblepåvistihhv. 1og8avprøvene,menkunikonsentrasjonerunderMF. Triflokystrobinmetabolittblepåvistifemprøverilave konsentrasjoner,ogmetabolittentilsoppmidletprotio konazol;protiokonazoldestio;blepåvisténgang(,25 μg/lpåvist12.9;mf=,34μg/l).deøvrigemidleneble påvistetfåtallgangerogikonsentrasjonerundermf verdien. Detblepåvistmerennettmiddeli9av1prøver,også mangesom8midlerog3metabolitterblepåvistien blandprøvetattutiperioden forekomstav mangeulikemidleribekkevannetsamtidiggirmulighetfor samvirkningogstørremiljøeffektennenkeltstofferalene. Utviklingenifunnavuliketyperplantevernmidlergjennom overvåkingsperiodenviserstorevariasjoneridesenereår (figur1).dennestorevariasjonenerknyttettilmange funnavetfåtallmidlerienkelteår(propikonazol(245, 27),trifloksystrobinmetabolitten(28,21/212), protiokonazoldestio(211/212),sumidler(213,indi kertmedstipletlinje)). Figur1Utviklingifunnavuliketyperplantevernmidleriperioden Figurenviser%prøvermedfunnprår.Spesialanaly seravsumidleri213erinkludertmedstipletlinjeforugrasmid ler. ArbeidetmedSkuterudbekkenutføresavBioforskJordogmiljø.Kontaktperson:JohannesDeelstra,BioforskJordogmiljø. Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraovervåkingenavSkuterudbekkenogdeøvrigeJOVA feltene.jovaprogrammetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet /95 96/97 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 12/13 Avrenning(mm) SS(kg/daa),TP(g/daa) SS TP Avrenning mai juni juli aug sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april Avrenning(mm) TP(g/daa) TPgj. TP1314 avr ,4,8 1,2 1,6 2 mai juni juli aug sept. okt. nov. des. jan. feb. mars april Avrenning(mm) TN(kg/daa) TNgj. TN1314 avr Andel(%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Inkl.SUmidler213 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

19 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Kolstad 213 Korn og gras på innlandsmorene Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Det ble i 213 dyrket korn på 62 % av jordbruksarealet, mens gras og grønnfôr ut- Beliggenhet Areal jordsmonn Ringsaker kommune i Hedmark 3,1 km 2 68 % jordbruksareal Hovedsakelig Klima Innlandsklima 585 mm nor- ca. 16 vekstdøgn Høyde over havet Figur 1. Jordbrukslandskap i Kolstadfeltet. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

20 METODER Vannføringregistreresvedkontinuerligmålingavvann standoppstrømsetvoverløp(figur2).prøvetakingen erautomatiskogvannføringsproporsjonal.vannprøver tasca.hver14.dagoganalyseresforbl.a.partikler (suspendertstoffss)ognæringsstoffenenitrogen(n) ogfosfor(p).beregningeneergjortforagrohydrologisk år,fra1.mai213til1.mai214. Ioktober212bledetforetattenomfattenderehabili teringavstasjonenmedblantannetnyttdamprofilmed Voverløpognyttprøvetakingssystem(figur2). Værdata(nedbørogtemperatur)målesbådeifeltetog påkiseværstasjon(landbruksmeteorologisktjeneste) ca.1kmunna. Gårdsdatapåskiftenivåinnhentesårligfrabøndenei feltet.disseinneholderopplysningerombl.a.jordar beiding,gjødsling,husdyrtall,såingoghøsting/avlingpå hvertskifteiløpetavåret. Figur2.DetnyeVoverløpetsombleanlagtiKolstadbekkeni212. Nedbørmålerensesmidtibildet,målehyttatilhøyre.Foto:Bioforsk. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling,avlingerogjordarbeiding Deterikkestoreendringerivekstfordelingenifeltetfra årtilår.korndekketi21362%avarealet,mensgras oggrønnfôrdekket35%.kornavlingenevari213litt høyereennmiddelformåleperioden,mensgrasavling enevarlittlavereennvanlig. Detpløydearealetvarierernoefraårtilår.I213ble 689daahøstpløyd.Detteutgjørca.37%avjordbruks arealetoglittunder5%avkornarealet(figur3).gjen nomsnittforheleovervåkingssperiodener778daa høstpløydareal. Husdyrhold Husdyrtalletharøktiløpetavovervåkningsperioden, menharværtrelativtstabiltdesisteårene(figur4). Størstedelenavhusdyrholdetbeståravsvin,mendeter ogsåstorfeogkyllingifeltet. Figur4.Antallgjødseldyrenheter(GDE)pr.dekarjordbruksareal. Figur3.Arealfordelingmellomengogåpenåkerfra1991til213,medjordarbeidingstilstandpååpenåkerarealetpr.31.desember.,5,1,15, GDE/daa Mjølkeku Ammeku Storféover12mnd Storféunder12mnd Sau,vinterfôret Avlsgris Slaktegris Slaktekylling % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% høstetpotet høstpløyd høstpløydogsådd høstharvet stubb eng Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

21 Gjødsling Detharværtenklarendringitilførselavfosfordesiste årene.fra25erdetbruktmerhusdyrgjødsel(figur 5),noesomharsammenhengmeddetøktehusdyr holdet.pmengdentilførtsommineralgjødselerredu sertisammetidsrom.i213bledettilførttotalt3,1kg P/daa,menssnittetforårene er2,6kg P/daa. TilførtP(kg/daa) Figur5.Tilførselavfosforimineralgjødseloghusdyrgjødsel(kg/daa) iperioden TilførtN(kg/daa) 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel Figur6.Tilførselavnitrogenimineralgjødseloghusdyrgjødsel (kg/daa)iperioden husdyrgjødslaerkorrigertforam moniakktaptilluft I213bledetisnitttilført16,2kgN/daa,somerlitt merennsnittetforårene (figur6).i213var ca.55%iformavmineralgjødsel.nmengdeniformav mineralgjødselvarredusertmed2,4kg/daaiforholdtil gjennomsnittforovervåkingsperioden,mensn mengdenihusdyrgjødselbleøktmed3,kg/daai sammeperiode.totaltstodbrukavhusdyrgjødselfor 7,4kgN/daaog2,3kgP/daai213. VÆROGAVRENNING Nedbørogtemperatur Middeltemperatureni213/214var6,1 C,somer 2, Chøyereennmiddelfor (tabell1.)Alle åretsmånedervarvarmereennmiddelverdien.den totalenedbørsmengdeni213/214var765mm.det ernoemerennsnittetforhelemåleperioden.mest nedbørvardetimaiogjuniogminstijuli.detvarstørst avrenning imai213ogmars214,mensdetnestenikkevarav renningiaugust,septemberogoktober. Tabell1.Temperatur,nedbørogavrenningsmålingerfor213/ 214iKolstadfeltetogmiddelverdierframåleperioden Temperatur, C Nedbør,mm Avrenning,mm Måned Middel 13/14 Middel 13/14 Middel 13/14 Mai 9,6 11, Juni 13,5 14, Juli 15,7 16, August 14,3 14, September 9,4 1, Oktober 3,8 4, November 1,, Desember 5,8 1, Januar 6,3 4, Februar 6,3, Mars 1,8 2, April 3,8 5, Middel Sum 4,1 6, Vannbalanse Registrertavrenningi213/214var428mm.Detteer 19%merennmiddelverdienforheleovervåkingsperio den.nedbøroverskuddet(nedbør avrenning)foråret 213/214varpå337mmsomerantattåtilsvarefor dampingenisammetidsrom. KONSENTRASJONERAVSUSPENDERTSTOFF,FOSFOR OGNITROGEN AvrenningenfraKolstadfeltetinneholdervanligvismye nitrogenoglitepartiklerogfosforsammenlignetmed deandrejovafeltene.detteåretvargjennomsnitts konsentrasjonenfornitrogenbetydeliglavere(2%) ennmiddeletforovervåkingsperioden.imaivarimid lertidnkonsentrasjonenmegethøy(figur7),noesom kanskyldesmyenedbørettergjødsling.gjennomsnitts konsentrasjoneneavpartikler(ss)ogtotalfosfor(tp) varsværtmyestørreennmiddeletforovervåkings perioden.konsentrasjonenavpo4pvarlavereenn vanlig(tabell2). Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff(SS), totalfosfor(tp),løstfosfat(po 4 P),totalnitrogen(TN)ognitrat(NO 3 N)i213/214,høyesteoglavesteverdioggjennomsnittforhele måleperiodenfremtil minmaks middel 213/214 middel SS(mg/l) Gløderest(mg/l) TP(g/l) PO 4 P(g/l) TN(mg/l) 6, ,1 8,9 NO 3 N(mg/l) 5,6 14,6 9,5 7,3 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

22 Avrenning (mm) 2 12 apr.14 mar.14 jan.14 feb.14 des.13 nov.13 okt.13 sep.13 aug.13 jul.13 jun.13 mai.13 Figur 8. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) per måned fra mai 213 til april 214. TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN Tapet av nitrogen var lavere enn middel for tidligere år, på tross av at det var 42 mm (6 %) større avrenning enn gjennomsnitt i overvåkingsperioden. Tapet av fosfor og suspendert stoff var derimot svært mye større. TP Avrenning (mm) 13/14 11/12 9/1 5/6 7/8 Avrenning Figur 1. Avrenning og tap av totalfosfor (TP) og suspendert stoff på årsbasis fra 1991 til 214, beregnet for jordbruksarealet. Tapene av suspendert stoff og fosfor er generelt lave i Kolstadfeltet. Det skyldes avsetningstypen (morene) som er lite erosjonsutsatt. Mye av vanntransporten skjer gjennom jordmassene, som binder mye av fosfoͳ ret. Når tapene av suspendert stoff og fosfor i 213/214 var betydelig over middel kan dette skyldes de store nedbørmengdene i mai, men også arbeid med utbedring av veien som krysser feltet med blant annet en stor skjæring like ovenfor målestasjonen (figur 11). I 213/214 var beregnet tap av nitrogen fra jordbruksͳ arealet 5,4 kg/daa (figur 9). Det er,1 kg mindre enn middel for 1991Ͳ212, og 1,6 kg mindre enn tapene de siste åtte årene (6,6). Tapet av fosfor var 37 g/daa i 213/214, som er betydelig høyere enn middelverdien for hele overvåkingsperioden (figur 1). Tapet av susͳ pendert stoff var også betydelig høyere enn vanlig, 129 kg/daa. Middel for perioden er 21,7 kg/daa. En stor andel av partikkelͳ og fosfortapet i 213/214 foregikk i mai og utgjorde 77 % av årets partikkeltap og 79 % av fosfortapet. Figur 11. Nedbørfeltet til Kolstadbekken med målestasjon( ). Den omtalte grusveien sees rett til venstre for dette (Kilde: Norge digitalt) Arbeidet med Kolstadfeltet utføres av Svein Selnes, Bioforsk Øst Apelsvoll. Kontaktpersoner: Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll og Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Kolstadbekken og de øvrige JOVAͲfeltene. JOVAͲprogrammet finansieres av LandbruksͲ og matdepartementet. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr /92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 13/14 SS TP Avrenning SS (kg/daa) TP (g/daa) SS Figur 7. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalnitroͳ gen (TN) per måned fra mai 213 til april /4 Figur 9. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) på årsbasis fra 1991 til 214, beregnet for jordbruksarealet. SS (mg/l, TP (μg/l) Avrenning (mm) 2 1 1/ / / / /94 Avrenning /92 12 TN (kg/daa) TN 7 TN Avrenning 1 Avrenning (mm) mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 TN (mg/l) De høye gjennomsnittskonsentrasjonene i 213/214 for partikler og fosfor skyldes meget høye konsentraͳ sjoner i mai. Dette kan være forårsaket av mye nedbør før et beskyttende plantedekke var etablert. Det falt spesielt mye nedbør (ca 5 mm) i dagene mai. 14

23 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Bye 213 Korn og potet på innlandsmorene Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. - systemet. Beliggenhet Areal jordsmonn Ringsaker kommune i Hedmark 4 daa (feltet består av kun potet Moldrik Klima tørre somre og kalde vintre. Nor- døgn Høyde over havet moh. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

24 BESKRIVELSEAVFELTET Nedbørfelteterpå4dekarogbeståravendelavet skifte.detrepresentererkunettdriftsopplegg,ikkeen blandingsomidestørrenedbørfelteneijova.både overflateoggrøfteavrenningmåles. FeltetharhellingmotsydøstogliggernedmotMjøsa,3 kmøstfortingnes.jordaersystematiskgrøftet.av grensingenavfeltetbaserersegpåensamlegrøftmed tilknyttedesugegrøfter.enveiavgrensernedbørfelteti overkant(figur1). METODER Vedmålestasjonenregistreresavrenningavdrensvann ogoverflatevannseparat,medtilhørendeprøvetaking avvannet.målingavdrensvannblestartetijanuar 199.I1991bleogsåregistreringavoverflatevann igangsatt.dettasutvannføringsproporsjonalebland prøver.frablandprøveneavdrensvannhentesdetut envannprøveforanalyseca.hver14.dag,mensvann prøverforanalyseavoverflatevannhentesutnårdet harværtoverflateavrenning.vannprøveneanalyseres blantannetfortotalnitrogen(tn),nitrat(no 3 N), totalfosfor(tp),fosfat(po 4 P),suspendertstoff(SS). Værdata(nedbørogtemperatur)målesbådeifeltetog vedlandbruksmeteorologisktjeneste(lmt)påkise. Deterusikkerhetknyttettilnedbørmålingeneifeltet, derforbrukesmålingenevedkiseirapporteringen. Gårdbrukerenifeltetrapportererallaktivitetifeltet gjennomåret.rapporteringenerbasertpådetagro hydrologiskeåretfra1.maitil3.april. DRIFTSPRAKSIS Arealetdekkerkunettskifteogfølgeligdyrkesdetbare énvekstidetenkelteår.veksteneskiftermellomhvete, byggogpotet.i213bledetdyrketvårhvetepåfeltet. Jordarbeidingoggjødsling Jordarbeidingenifeltetertradisjonellmedpløyingom høstenogsloddingogharvingomvåren.defleste åreneerdetbarebenyttetmineralgjødselifeltet,men bådei213ogåretførbledetogsåbenyttethusdyr gjødsel.ntilførseleni213varisum11,9kg/daa(figur 2),ogmindreenngjennomsnittettilvårhveteformåle perioden(15kg/daa).littmindreennhalvpartenav nitrogenet(4,9kg)komfrahusdyrgjødsel.ptilførselen låpå2,9kg/daa(figur3)mot2,1kg/daaigjennomsnitt formåleperioden.detmesteavfosforet(2,1kg/daa) bletilførtiformavhusdyrgjødsel. Figur2.Tilførselavnitrogenmedmineralgjødsel(perioden )ogmineralgjødsel+husdyrgjødsel(212og213). Figur3.Tilførselavfosforimineralgjødsel(perioden )og mineralgjødsel+husdyrgjødsel(212og213). VÆROGAVRENNING Temperaturenivekstmånedene(maiaug.)varnormale sammenlignetmedmiddelverdieneformåleperioden, mensvinterenvaruvanligmild.nedbørenpåårsbasis var595mm,omtrentsomsnittetfortidligereår.ned børenimaiogjunivarimidlertidbetydeligovermid delet,ogijulibetydeligunder(tabell1). Tabell1.Temperaturognedbørmålinger213/214ogmiddel verdierframåleperioden nedbørfrakise(lmt). Temperaturmåltifeltet. Temperatur, C Nedbør,mm Måned Middel 213/214 Middel 213/214 Mai 9,9 11, Juni 13,7 12, Juli 15,9 16, August 15,2 14, September 11,1 11, Oktober 5,3 5, November,8 1, Desember 3,6, Januar 4,6 3, Februar 5,5, Mars 1,4 3, April 4,2 5, Årsmiddel/ sumnedbør 5,1 6, Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

25 Vannbalanse KONSENTRASJONEROGTAPAVSUSPENDERT STOFF,FOSFOROGNITROGEN Figur4.Nedbørogtotalavrenning(mm)i213/214ogi gjennomsnittforperioden Totalavrenningvari213/214ca.18mm.Deterlitt merenngjennomsnittetformåleperioden,somer17 mm.overflateavrenningeni213/214varubetydelig. Denstørsteavrenningenskjervanligvisiforbindelse medsnøsmeltingogteleløsningomvåren.imai213 varavrenningenbetydeligstørreennnormalt(figur4, tabell2).restenavåretframtilnovembervarderimot avrenningenbetydeligmindreennvanligitidligereår. Årsakenvarnoemindrenedbørennnormaltimåned enejuli november.differansenmellomnedbørog avrenningvar414mm.avrenningberegnetvedhjelpav enfordampingsmodellvar295mm.detkantydepåat engoddelavavrenningenskjeriformavvannsigunder grøftene. Tabell2.Månedligavrenning(mm)gjennomgrøfteneogpå overflateniperioden ogi213/214. Overflate Grøft / /14 Middel Middel mm mm mm mm Mai,3, 9,5 4,8 Juni,1, 6,7 5,2 Juli,2, 3,7,3 August,1, 6,7, September,1, 9,6, Oktober,8, 18,9, November,, 22,8 4,5 Desember,1, 12,9 19,8 Januar 1,6, 2,3 26, Februar,8,,6 58,3 Mars 3,9, 1,1 25,6 April 6,1, 51,8,4 Sum(hele perioden) 14,3, 155,5 18,9 Gjennomsnittligekonsentrasjonerogtapavpartiklerog fosforioverflatevannfrabyefeltetersterktpåvirketav ettåriovervåkingsperiodenhvordetvarmegethøye konsentrasjonerogtap.i213/214bledetikketattut noenvannprøveravoverflatevannpågrunnavdenlave avrenningen. IgrøftevannetvarkonsentrasjonenavTP,PO 4 P,TNog NO 3 Nomtrentsommiddeletformåleperioden,mens konsentrasjonenavssvarhalvpartenavmiddelet (tabell4).konsentrasjonenavtpvariertemyeiløpetav året,ogvarhøyestimai,juniogjuli(figur5). Tabell3.Overflatevann,Tabell4.Grøftevann:Vannføringsveide konsentrasjoneravsuspendertstoff(ss),totalfosfor(tp),løstfosfat (PO 4 P),totalnitrogen(TN)ognitrat(NO 3 N)for213/214,høyeste oglavesteårsgjennomsnittoggjennomsnittformåleperiodenfrem til213. Overflate SS(mg/L) TP(g/L) PO 4 P(g/L) TN(mg/L) 1,3 2 8 NO 3 N(mg/L), Tabell4.Grøftevann. Grøft TP(μg/L) mai.13 jun.13 jul minmaks minmaks aug.13 sep.13 TP Avrenning okt.13 nov middel middel des.13 jan.14 feb.14 mar /14 middel 213/14 middel SS(mg/L) TP(g/L) PO 4 P(g/L) TN(mg/L) NO 3 N(mg/L) apr Avrenning(mm) Figur5.Total(grøft+overflate)avrenningogvannføringsveid konsentrasjonavtotalfosfor(tp)i213/214. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

26 Tapeneavfosforogsuspendertstoffskjerhovedsakelig gjennomoverflateavrenning,menstapetavnitrogen skjermestgjennomgrøfteavrenningen(figur6og7). Tapenevisernoesammenhengmedavrenningsmeng dene,særligfornitrogen. I213/214detingentapmedoverflateavrenning. Detteharkunværttilfelleengangtidligere(25/26) iovervåkingsperioden. TP (g/daa) TPgrøftevann TPoverflatevann Avrenning 4 Figur6.Tapavtotalfosforigrøftogpåoverflateiperiodenfra 1995/1996til213/ Avrenning(mm) GenereltertapeneavsuspendertstofffraByefeltet megetlave.i213/214varde,7kg/daa.deter imidlertidstorevariasjonermellomår,fra,3til195 kg/daa. Somfølgeavdetlavejordtapetertapeneavfosforsom regelogsålaveidettefeltet.i213/214varfosfor tapetomlag3g/daa,mensmiddeletformåleperioden er25g/daa. Tapetavnitrogenvari213/2142,6kg/daa,somer littundermiddeletforhelemåleperioden(2,8kg/daa).i tilleggtilvannmengdensomrennergjennomjordpro filet,harnitrogentapenesammenhengmedgjødslings mengdeogavlingsnivå.laveretapi213/214har troligsammenhengmedatdetvarlaverengjødslingtil vårhveteenntidligereårogetrelativthøytnopptaki kornetsomfølgeavgodevekstvilkårdetteåret.detble rapportertetavlingsnivåpå56kgvårhvetepr.dekar, somerlittundermiddeletforhveteitidligereårpå dettefeltet. 7 TNgrøftevann TNoverflatevann Avrenning TN(kg/daa) Avrenning(mm) Figur8.Byefeltet,fotoBioforsk. Figur7.Tapavtotalnitrogenigrøftogpåoverflateiperiodenfra 1995/1996til213/214. ArbeidetmedByefeltetutføresavSveinSelnes,BioforskØst,Apelsvoll.Kontaktpersoner:HughRiley,BioforskØst ApelsvollogMaritHauken,BioforskJordogmiljø Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraovervåkingenavByefeltetogde øvrigejovafeltene.jovaprogrammetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

27 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 213 Husdyrproduksjon og korn i Trøndelag Hotranfeltet ligger i Levanger kommune i Nord Trøndelag. Det totale arealet er på 2 daa mens jordbruksareal utgjør 115 daa. Dyrket areal er dominert av korněljƌŭŝŷő ϱϰйͿ ŵğě ďljőő ƐŽŵ ǀŝŬƟŐƐƚĞ ŬŽƌŶǀĞŬƐƚ ŶŐ ďğŝƚğ ƵƚŐũƆƌ ϯϳ й Ăǀ ũžƌěďƌƶŭɛͳ ĂƌĞĂů ŵğŷɛ ƐƚƵďďĂƌĞĂů ŐũĞŶŶŽŵ ǀŝŶƚĞƌĞŶ ƵƚŐũŽƌĚĞ ϯϳ й / ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩ ǀĂƌ ŵċŷğěɛͳ temperatur cirka 2 C varmere enn måneds middeltemperatur med størst avvik i ŵċŷğěğŷğ ŵăŝ ʹ ũƶůŝ ĚĞƐĞŵďĞƌ ŽŐ ĨĞďƌƵĂƌ ʹ ĂƉƌŝů / ϮϬϭϯ ϮϬϭϰ ǀĂƌ ŶĞĚďƆƌĞŶ ϴϭϳ ŵŵ ƌɛăǀƌğŷŷŝŷőğŷ ǀĂƌ ƉĊ ϰϳϯ ŵŵ ŶŽĞ ƐŽŵ ǀĂƌ ďğƚljěğůŝő ůăǀğƌğ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŵċůğɖğƌŝžěğŷ ϳϮϮ ŵŵͿ săŷŷĩɔƌŝŷőɛǀğŝěğ ŵŝěěğůŭžŷɛğŷƚƌăɛũžŷğƌ Ăǀ ƐƵƐƉĞŶĚĞƌƚ ƐƚŽī ^^Ϳ ĨŽƐĨŽƌ dwͿ ŽŐ ŶŝƚƌŽŐĞŶ deͿ ŝ ϮϬϭϯ ϮϬϭϰ ǀĂƌ ĂůůĞ ďğƚljěğůŝő ŚƆLJĞƌĞ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ Ğƚ ďůğ ƉĊǀŝƐƚ ƉůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ŝ ĂůůĞ ĚĞ ĂŶĂůLJƐĞƌƚĞ ƉƌƆǀĞŶĞ ŝ ϮϬϭϯ ŽŐ Ɵů ƐĂŵŵĞŶ ďůğ ĚĞƚ ŐũŽƌƚ ϭϳ ĨƵŶŶ Ăǀ ϰ ĨŽƌƐŬũĞůůŝŐĞ ŵŝěůğƌ &ƵŶŶ Ăǀ ƵŐƌĂƐŵŝĚůĞƌ ǀĂƌŝĞƌĞƌ ŵljğ ĨƌĂ Ċƌ Ɵů Ċƌ ŵğŷ ďůŝƌ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩůŝŐ ƉĊǀŝƐƚ ŝ ŽǀĞƌ ϱϱ й Ăǀ ƉƌƆǀĞŶĞ ƐŽŵ ĂŶĂůLJƐĞƌĞƐ Ğƚ ŚĂƌ ǀčƌƚ ĞŶ ƐƚĞƌŬ ƆŬŶŝŶŐ ŝ ĨƵŶŶ Ăǀ ƐŽƉƉŵŝĚůĞƌ ĚĞ ƐĞŶĞƌĞ Jord- og vannovervåking år, noe som trolig er forsterket av en utvidelse av søkespekteret fra 211. i landbruket - JOVA Beliggenhet Areal džɖžőƌăį ŽŐ Klima Høyde JOVA er et nasjonalt jordsmonn over havet overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedlevanger kommune i Areal: 2 km2 Marine avsetkystpåvirket innϭϭͳϯθϯ ŵžś Nord-Trøndelag :ŽƌĚďƌƵŬƐĂƌĞĂů ϱθ ninger landsklima børfelt. Programmet har %) (115 daa) Høydedrag med Normalnedbør: 9 til hensikt å dokumentere ƌŝō ^ǀŝŶͲ ŵğůŭğmorenejord mm PLOM HɛHNWHU DY ODQG produksjon og korn Vekstsesong: 16 bruksdrift gjennom inndøgn samling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Figur 1. Vannstrømmen gjennom Crump-overløpet i Hotranelva. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

28 METODER VannføringiHotranelvamålesvedhjelpavkontinuerlig registreringavvannhøydenietcrumpoverløpmed nedsenketmidtseksjon.dataloggerenberegnervannfø ringenpåbakgrunnavregistrertvannhøydeogvannfø ringsformelensomgjelderformålerenna.pågrunnlag avberegnetvannføringblirdettattvannføringspropor sjonalevannprøver,ogca.hver14.dagblirenbland prøvetattutogsendttilanalyseforsuspendertstoff (SS),totalnitrogen(TN)ogtotalfosfor(TP).Ivekstse songenanalyseresdetogsåforplantevernmidler.be regningeneergjortforetagrohydrologiskår,fra1.mai 213til1.mai214. bruksenhetersomfølgeavmerforpaktningognoeny dyrking. Tabell1.Fordelingavulikejordbruksveksteri213ogigjennomsnitt forperioden (kilde:ssb,søknadomproduksjonstilskudd). Gjennomsnitt Korn(%) Eng/beite(%) Annet(%) 9 9 Jordarbeiding Andelstubbarealutgjordeivinteren213/21437% (figur2),omtrentsomgjennomsnittforperiodensiden 22(33%).Iovervåkingsperiodenhararealsomover vintrersomengøktjevntfra26%i22til37%i213. Arealethøstpløydharigjennomsnittutgjortca.32%av arealet. 1% Eng 8% Høstpløyd 6% 4% Høstharvet Figur1.Hotranelvamålestasjon.Foto:Bioforsk. Ijuli211bledetforetatttettingavenlekkasjeved overløpet.deterfortsattnoelekkasjeunderoverløpet somharbetydningforberegnetårsavrenning.værdata (nedbørogtemperatur)blirsamletinnvedmålestasjo nenihotranelva(figur1)ogfralandbruksmeteorolo gisktjeneste(lmt)vedbioforskmidtnorge(kvitha mar),ca.25kmsørvestforhotranfeltet. Opplysningeromjordbruksdriftpågårdsnivåinnhentes frastatistisksentralbyrå(ssb),ogerdelvisbasertpå søknaderomtilskudd(regionaltmiljøprogram).siden dataeneeroppgittpågårdsnivå,dekkerdeikkeeksakt arealetiselvenedbørfeltet. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling KornerdendominerendedriftsformeniHotranfeltet (tabell1).byggharværtdenviktigstekornvekstenover årogutgjorde93%avdettotalekornarealeti213. Restenvarhovedsakelighavreoghøsthvete.Eng/beite utgjorde37%avjordbruksarealeti213,enøkningi forholdtilgjennomsnittetforårene (29%).i løpetavovervåkingsperiodenhardetblitttydeligstørre Figur2.Overflatetilstandpåjordbruksarealetpr.31.desemberi perioden22213(kildessb). Husdyrhold Antallgjødseldyrenheter(GDE)/daaifelteti213/214 var,19(figur3).gjennomsnittetforheleperiodenhar vært,15gde/daa.økningenfra1992til213skyldesi hovedsakøktproduksjonavslaktekylling. Figur3.Antallgjødseldyrenheter(GDE)fraulikedyreslagpr.dekar jordbruksarealiperioden22213(kildessb). 2% GDE/daa %,25,2,15,1,5, Stubbmed fangvekst Stubb Mjølkeku Ammeku Andrestorfé Sau,vinterfôret Avlsgris Slaktegris Høns Slaktekylling Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

29 VÆROGAVRENNING NedbørblirregistrertbådevedmålestasjoneniHotran ogvedkvithamar.sidendetharværtproblemermed nedbørmålerenihotraniperioden erre sultateneikketattmedidennerapporten.nedbørmålt vedkvithamarvar817mm,mensnormalnedbører9 mm(tabell2).dentotaleavrenningeni213/214var på472mm,noesomerbetydeliglavereenngjennom snittetforperioden (722mm).denlave avrenningimånedenejuni septemberskyldeshoved sakeligatmyeavnedbørengikkmedtilplantenesfor brukavvann.denlaveavrenningenijanuarogfebruar skyldesbådelitenedbørognedbørsomsnø.vannba lansen,dvsdifferansenmellomnedbør(måltvedkvit hamar)ogavrenning,er345mm,noesomkantilsvare denårligeevapotranspirasjon.gjennomsnittligårstem peraturi13/14,måltvedmålestasjonenvar7 C,som erbetydelighøyereennnormalenforlmtstasjonen(5 C).Igjennomsnittvarmånedstemperaturcirka2 C varmereennmånedsmiddeltemperatur.størstavvik franormaltemperaturvarimånedenemai juli,de semberogfebruarapril. Tabell2.Temperaturognedbørfor213/214vedKvithamar(LMT) ogmålestasjonenihotran(hot),itilleggtilavrenning.normalver dierformåleperioden erfrakvithamar. Måned Temperatur ( C) Nedbør (mm) Avr. (mm) Norm 13/14 Norm 13/1 13/14 LMT LMT HOT LMT LMT HOT Mai 9,1 12,2 13, Jun. 12,4 13,1 14, Jul. 13,7 14,4 15, Aug. 13,3 14,1 14, Sep. 9,8 11,3 1, Okt. 6, 6,3 5, Nov.,6 2,5, Des. 1,9 2,5, Jan. 3,6 1,9 4, Feb. 2,8 3,9 2, Mar.,1 3,5 3, Apr. 3,6 6, 6, Mid 5, 7,3 7, Sum KONSENTRASJONEROGTAPAVSUSPENDERT STOFF,FOSFOROGNITORGEN Konsentrasjoneravfosfor,nitrogenogsuspendertstoff kingsperioden,menskonsentrasjonenavfosfat(po 4 ) vardenlavestesomermåltiløpetavheleovervåkings perioden(tabell3).dehøyestemånedligemiddelkon sentrasjoneneavtpogssbleobservertinovember somogsåvardenmånedmedhøyestavrenning.detvar ogsåmyeavrenningidesember,menmedbetydelig laverekonsentrasjoneravssogtp(figur4).enmulig årsaktildenneforskjellenkanværefleredagermed avrenningsintensitetstørreenn15mm/døgninovem ber,noesomførtetilmerløsrivelseavpartiklerog dermedhøyerekonsentrasjoneravtpogss.denhøy esteoglavestenitrogenkonsentrasjonforekomhen holdsvisiaugustogfebruar(fig.5). Tabell3.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff(SS), totalfosfor(tp),løstfosfor(po 4 P)ogtotalnitrogen(TN)i 213/214,høyesteoglavesteverdiogmiddelformåleperioden fremtil1/5/ minmaks middel 213/14 middel SS(mg/L) TP(g/L) PO 4 P(μg/L) TN(mg/L) 3,3 6,4 4,6 6,8 NO 3 N(mg/L) 1,6 5,4 3,3 5,9 SS(mg/L),TP(ug/L) Figur4.Avrenningogvannføringsveidekonsentrasjoneravsuspen dertstoff(ss)ogtotalfosfor(tp)i213/214. TN(mg/L) mai.13 mai.13 jun.13 jun.13 jul.13 jul.13 SS TP Avrenning aug.13 aug.13 sep.13 TN sep.13 okt.13 okt.13 nov.13 nov.13 des.13 des.13 jan.14 feb.14 Avrenning jan.14 feb.14 mar.14 mar.14 apr.14 apr Avrenning(mm) Avrenning(mm) 1 Vannføringsveidemiddelkonsentrasjoneravsuspendert stoff(ss),fosfor(tp)ognitrogen(tn)i213/214var allebetydelighøyereenngjennomsnittetforovervå Figur5.Avrenningogvannføringsveidekonsentrasjoneravtotal nitrogen(tn)i213/214. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

30 Tapavnæringsstofferogerosjon GjennomsnittligtapavTPogSSfrajordbruksarealeti 213/214var,4kgTP/daaog332kgSS/daa(figur6). Forperiodenfra haridetgjennomsnittlige årligetapavtpogssværthhv,4og35kg/daa.tapet avtni213/214var4,2kg/daa(figur7)mensgjen nomsnittavårligetapforheleperiodevarpå5,3 kg/daa. Figur6.Avrenningogtapavsuspendertstoff(SS)ogtotalfosfor (TP)forjordbruksarealetiperioden Figur7.Avrenningogtapavtotalnitrogen(TN)forjordbruksarealet iperioden FUNNAVPLANTEVERNMIDLER Detbleanalysertforplantevernmidleri1blandprøver tattutiperiodenmainovemberi213.funnavugras midlervarierermyefraårtilår,menblirgjennomsnitt ligpåvistiover55%avprøvenesomanalyseres(figur 1).Detharværtensterkøkningifunnavsoppmidler desenereår,noesomtroligerforsterketavenutvidel seavsøkespekteretfra211.skadedyrmidlergjenfin nesimindregrad. Detblepåvistplantevernmidlerialledeanalyserteprø venei213,ogtilsammenbledetgjort17funnav4 forskjelligemidler. Figur1.Utviklingifunnavuliketyperplantevernmidleriperioden Figurenviser%prøvermedfunnprår. UgrasmidletMCPAblepåvistisekspåfølgendebland prøveriperioden ,menikonsentrasjoner somikkeantasåhanoennegativeeffekterivannmiljø. MCPAbrukesiugrasbekjempingikorn,engogbeite, samtinngåriflerehobbypreparater.ugrasmidlene bentazonogdiklorpropblepåvisthhv.toogéngangi lavekonsentrasjoner.påvisningeravsoppmidleromfat tetfunnavenmetabolittavtrifloksystrobinilavekon sentrasjoneriåtteavprøvene. DetregistreresikkebrukavplantevernmidleriHotran feltet,såfunnenekanikkesammenholdesmedslike data.andelprøvermedfunnogantallmidlerpåvist viseringennedgangiperioden,mendetertotaltsettfå funnogilaverekonsentrasjonersettiforholdtilmindre overvåkingsfeltijovamedprøvetakingimindrejord bruksbekker.detforventesenøkendefortynningav plantevernmidlermedøkendetransportavstandfra jordetogtilbekk ArbeidetmedHotranstasjonenutføresavFylkesmanneniNordTrøndelagvedLeifIngePaulsenisamarbeidmed BioforskDivisjonmiljø.Kontaktperson:JohannesDeelstra,BioforskDivisjonmiljø. Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraovervåkingenavHotranelvaogde øvrigejovafeltene.jovaprogrammetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet /93 94/95 96/67 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 12/13 Avrenning(mm) SS(kg/daa),TP(g/daa) SS TP Avrenning /93 94/95 96/67 98/99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 12/13 Avrenning(mm) TN(kg/daa) TN Avrenning Andel(%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

31 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Volbufeltet 213 'ƌăɛěljƌŭŝŷő ŝ ĚĂůͲ ŽŐ łğůůžŵƌċěğƌ LJƌŬĞƚ ŵăƌŭ ŝ sžůďƶͳĩğůƚğƚ ďğŷljʃğɛ ŚŽǀĞĚƐĂŬĞůŝŐ Ɵů ŐƌĂƐĚLJƌŬŝŶŐ ϴϲ йͿ ŵğě ŵũɔůŭğŭƶ ŽŐ ƐƚŽƌĨĞ ƐŽŵ ĚĞ ǀŝŬƟŐƐƚĞ ŚƵƐĚLJƌƐůĂŐĞŶĞ,ƵƐĚLJƌƚĂůůĞƚ Ğƌ ŬƌĂŌŝŐ ƌğěƶɛğƌƚ ŽǀĞƌ ĚĞŶ ƐŝƐƚĞ ϭϭͳċƌɛɖğƌŝžěğŷ ĊĚĞ ŚƵƐĚLJƌŐũƆĚƐĞůŵĞŶŐĚĞƌ ŽŐ ƟůĨƆƌƚ ŵŝŷğƌăůőũɔěɛğů ŚĂƌ ŐĊƩ ŶĞĚ ŽŐ ŝ ϮϬϭϯ ďůğ ĚĞƚ ƟůĨƆƌƚ Žŵ ůăő ϯϯ й ŵŝŷěƌğ Ăǀ ďċěğ ŶŝƚƌŽŐĞŶ EͿ ŽŐ ĨŽƐĨŽƌ WͿ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ dăɖğŷğ ĨƌĂ ũžƌěďƌƶŭɛăƌğăůğƚ ǀĂƌ ŝ ϮϬϭϯ ƉĊ ϯϯ Ő W ĚĂĂ ŽŐ Ϯ ŬŐ E ĚĂĂ ďğőőğ ůăǀğƌğ ĞŶŶ ƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ &ĞůƚĞƚ Ğƌ ŶĂƚƵƌůŝŐ ůŝƚğ ƵƚƐĂƩ ĨŽƌ ĞƌŽƐũŽŶ ƉĊ ŐƌƵŶŶ Ăǀ ŐƌĂƐĚLJƌŬŝŶŐĞŶ ŽŐ ĚĞƚ ǀĂƌ Ğƚ ƉĂƌƟŬŬĞůƚĂƉ ƉĊ ŬƵŶ ϭϰ ŬŐ ĚĂĂ Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere PLOM HɛHNWHU DY ODQG bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. ĞůŝŐŐĞŶŚĞƚ ƌğăů džɖžőƌăį ŽŐ ũžƌěɛŵžŷŷ Øystre Slidre kommune i Oppland 1,7 km2 ϰϯ й ũžƌěďƌƶŭɛăƌğăů ϲϵϭ ĚĂĂͿ ƌŝō 'ƌžǀĩƀƌďăɛğƌƚ ŚƵƐĚLJƌƉƌŽĚƵŬƐũŽŶ ^ŝůɵő ŵğůůžŵɛăŷě Innenlandsklima, ϰϰϭͳθϲϯ ŵžƌğŷğũžƌěͿ ƌğůăɵǀƚ ǀĂƌŵĞ ƚɔƌƌğ ŵžś Skrånende terreng somre og kalde vintre EŽƌŵĂůŶĞĚďƆƌ ϱϵϭ mm sğŭɛƚɛğɛžŷő ĐĂ ϭϱϭ ǀĞŬƐƚĚƆŐŶ Figur 1. Grasbakker i Volbufeltet (foto: Bioforsk) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr <ůŝŵă,ɔljěğ ŽǀĞƌ ŚĂǀĞƚ 23

32 OVERVÅKINGSFELTOGMETODER Jordbruksarealeneliggeridennedredelenavfeltet,fra 44til675moh.Nedbørfeltetshøyestepunktliggerpå 863moh.Hellingsgradenvarierermye,ogdeter brattestiutmarksarealetøverstifeltet.felteter dominertavmorenejordklassifisertsomsiltig mellomsand. Detomålestasjonene,EikraforhelefeltetogNyhaga forutmarksarealet,erbeggeutstyrtmedcrump overløpibetongsommålerenne,vannstandssensorog vannpumpetilmålehytte.vannføringberegnesframålt vannstandogvannføringskurvesomgjelderforrenna. Prøvetakingenerautomatiskogvannførings proporsjonal.vannprøvertasca.hver14.dagog analyseresforbl.a.partikler(suspendertstoff,ss)og næringsstoffenenitrogen(n)ogfosfor(p). Iapril213bledetinstallertnyeprøvetakereibegge stasjonene,ogparallellprøvetakingblegjortimai september213ogapriljuni214.resultatenefra parallellprøvetakingviseringensikkerforskjellpå gammelognyprøvetaker. Vedberegningavmiddelkonsentrasjonerpåårsog månedsbasisbliranalyseresultatenevannføringsveid, detvilsiathvertprøveresultatblirvektetiforholdtil vannføringenfordenperiodenprøvenrepresenterer. Beregningeneergjortforagrohydrologiskår,fra1.juni 213til1.juni214. Figur2.GrøftevannrennerutibekkennederstiVolbufeltet(foto: Bioforsk). Gårdsdatainnhentesårligfrabøndene.Opplysningene omfatterbl.a.jordarbeiding,gjødsling,såing,sprøyting, beiting,høstingogavlingforhvertskifteogantall husdyrpågården. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling Jordbruksarealetifeltetharværtdominertavengog beiteunderheleovervåkingsperioden.restenav arealetharihovedsakværtbenyttettilgrønnfôr vekster,kornogpotet.i213utgjordeengogbeite86 %avjordbruksarealet,mens11%varkorn(figur3). Figur3.Vekstfordelingifeltetiperioden Husdyrhold Mjølkekuogsauharværtdeviktigstehusdyrslagai feltet.beggedyreslagahargåttmyetilbakei overvåkingsperioden,ogdetvarenlitentilbakegang ogsåi213(figur4).i213vardetmestavmjølkekuog storfeover12mnd.ifeltet. Figur4.Antallgjødseldyrenheter(GDE)perdekarjordbruksareali perioden Gjødsling Tilførtemengderavbådenitrogenogfosforhargått tilbakeiløpetavovervåkingsperioden,særligetter24 (figur5og6).iperioden1993til24bledeti gjennomsnitttilført13kgnitrogenog2,3kgfosforpr. dekar.iårene25 213erdettilført8,6kgnitrogen og1,5kgfosforpr.dekar,noesomtilsvareren reduksjonpåmerenn3%.reduksjonenigjødslinghar sammenhengmedatdeterfærrehusdyrifeltetogat detbrukesmindremineralgjødsel. % 2% 4% 6% 8% 1% Uteavdrift Beite Eng Grønnfôr Poteter Helsæd Korn/oljevekster,,5, GDE/daa Mjølkeku Ammeku Storfeover12mnd Storfeunder12mnd Sau,vinterforet Slaktegris Høns Hest Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

33 TilførtP(kg/daa) Figur5.Tilførselavfosfor(P)imineralgjødseloghusdyrgjødsel (kg/daajordbruksareal)iperioden TilførtN(kg/daa) 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel Figur6.Tilførselavnitrogen(N)imineralgjødseloghusdyrgjødsel (kg/daajordbruksareal)iperioden VÆROGAVRENNING Nedbørogtemperatur Middeltemperaturenfor213/214var4,2 C,somer 2,6 Chøyereennnormalen,ogdetkom166mmmer nedbørennnormalen(tabell1).detvarspesielt vinterensomvarvarmereennnormalt.juni,august, desemberogfebruarvarspesieltnedbørrikeiforholdtil normalen. Tabell1.Temperaturognedbørmålingerfor213/214og normalverdier(norm.)forperioden ,fraløken,volbu (LMT).Avrenningmåltinedbørfeltet.(LMT:Landbruksmeteorologisk tjeneste,bioforsk). Temperatur, C Nedbør,mm Avrenning,mm Måned Norm. 13/14 Norm. 13/ /14 Juni 11,7 11, Juli 13,1 15, August 11,8 12, September 7,1 8, Oktober 2,7 3, November 4,1 1, Desember 8,4 2, Januar 9,9 8, Februar 8,4 2, Mars 4,1 1, April, Mai 6,8 8, Middel 1,6 4,2 Sum Vannbalanse Detvar33mmavrenningi213/214.Detteerlitt høyereennmiddelavrenningforperioden Detvarstørstavrenningiforbindelsemedsnøsmeltingi april.nedbøroverskuddet(nedbøravrenning)for 213/214varpå453mm,motmiddelfor på287mm. KONSENTRASJONEROGTAPAVSUSPENDERT STOFF,FOSFOROGNITROGEN I213/214varsamtligekonsentrasjonerlavereenn middeletforovervåkingsperiodenihovedstasjonen nederstifeltet(tabell2a). Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff(SS), totalfosfor(tp),løstfosfat(po 4 P),totalnitrogen(TN)ognitrat (NO 3 N)i213/214,høyesteoglavesteverdioggjennomsnittfor måleperiodenfremtil213. 2a)HovedstasjonenEikra /14 min maks middel middel SS(mg/L) 5, Gløderest(mg/L) 4, TP(g/L) 21, PO 4 P(g/L) TN(mg/L) 2,5 5,4 3,6 3,2 NO 3 N(mg/L) 2, 4,4 2,8 2,5 2b.UtmarksstasjonenNyhaga 1993 min 213 maks middel 213/14 middel SS(mg/L) 2,5 18 4,7 1 Gløderest (mg/l) 2, 14 3,8 8 TP(g/L) 5,9 33,9 13,9 24,4 PO 4 P(g/L) 1,7 13,9 4,1 3,6 TN(mg/L),3 1,3,6,8 NO 3 N(mg/L),1,75,2,9 Vannprøvenefrautmarksstasjonen(Nyhaga)har vesentliglaverekonsentrasjonerennprøvenefra hovedstasjonen,menhervarkonsentrasjonenav partikler,totalfosfor(tp)ogtotalnitrogen(tn)høyere enngjennomsnittetforovervåkingsperioden(tabell2b). Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

34 Figur7.Avrenningogvannføringsveidkonsentrasjonavsuspendert stoff(ss)ogtotalfosfor(tp)permånedfrajuni213tilmai214ved hovedstasjonen. Konsentrasjonenavpartikler(SS)varhøyestiaprilog juni,mensfosforkonsentrasjonenvarhøyestiaugustog september(figur7).nitrogenkonsentrasjonenholdtseg merstabilgjennomåret,menmedetlitthøyerenivåi vinterhalvåretennisommerhalvåretogmedenliten toppimarsogapril(figur8). Figur8.Avrenningogvannføringsveidkonsentrasjonavtotal nitrogen(tn)permånedfrajuni213tilmai214ved hovedstasjonen. Tapavjordogplantenæringsstoffer Tapetavpartikler(SS)beregnetforjordbruksarealetvar i213/21414kg/daa,ogforfosforvartapet33g/daa (figur9).imiddelforovervåkingenliggerpartikkeltapet på18kg/daaogfosfortapetpå42g/daa,beregnetfor jordbruksarealet. Figur9.Avrenningogtapavsuspendertstoff(SS)ogtotalfosfor(TP) fra1993til214fordeltpåjordbruksarealet. Tapetavnitrogenvar2,kg/daajordbruksareal,pånivå medmiddeletpå2,1kg/daaforperioden Figur1.Avrenningogtapavtotalnitrogen(TN)fra1993til214 fordeltpåjordbruksarealet. ArbeidetmedVolbufeltetutføresavBioforskØst,Løken. Kontaktpersoner:GustavFystro,BioforskØstLøkenogMaritHauken,BioforskJordogmiljø. Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraovervåkingenavVolbufeltetogde øvrigejovafeltene.jovaprogrammetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 Avrenning(mm) TP(ug/L),SS(mg/L) SS TP Avrenning jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai Avrenning(mm) TN(mg/L) TN Avrenning /94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 8/9 11/12 13/14 Avrenning(mm) TP(g/daa),SS(kg/daa) SS TP Avrenning /94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 8/9 11/12 13/14 Avrenning(mm) TN(kg/daa) TN Avrenning Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

35 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Naurstad 213 Eng i Nord-Norge LJƌŬĞƚ ŵăƌŭ ŝ ŶĞĚďƆƌĨĞůƚĞƚ Ğƌ ĚŽŵŝŶĞƌƚ Ăǀ ůăŷőǀăƌŝő ĞŶŐ ŽŐ ďğŝƚğ džƚăůğ ŵğŷőěğƌ Ɵůført fosfor og nitrogen i 213 var på nivå med de siste årene. Tapene av fosfor var høye ŽŐ ƚăɖğƚ Ăǀ ƉĂƌƟŬůĞƌ Ğƌ ĚĞƚ ŚƆLJĞƐƚĞ ƐŽŵ Ğƌ ŵċůƚ dăɖğƚ Ăǀ ŶŝƚƌŽŐĞŶ ǀĂƌ ůŝŭƚ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ϭϵϵϰͳϯϭϭϯ săŷŷĩɔƌŝŷőɛǀğŝě ŵŝěěğůͳŭžŷɛğŷƚƌăɛũžŷ Ăǀ ĨŽƐĨŽƌ ĨŽƌ ŚĞůĞ ĊƌĞƚ ǀĂƌ ϭϱϲ ʅŐ > ŽŐ ĨŽƌ ŶŝƚƌŽŐĞŶ ϭ Ϭ ŵő > Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere PLOM HɛHNWHU DY ODQG bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Beliggenhet Areal džɖžőƌăį ŽŐ jordsmonn Klima Bodø kommune i Nordland ϭ ϰ Ŭŵ2 ϰϯ й ũžƌěďƌƶŭɛͳ ĂƌĞĂů ϲϭϵ ĚĂĂͿ ƌŝō ŶŐ ŚƵƐĚLJƌ Grunn myr på ƐŝůƟŐ ĮŶƐĂŶĚ Kystklima ϰͳϵϭ ŵžś 12 mm normalnedbør sğŭɛƚɛğɛžŷő ĐĂ ϭϳϱ dager &ŝőƶƌ ϭ 'ƌăɛɖƌžěƶŭɛũžŷ ŝ ŶĞĚďƆƌĨĞůƚĞƚ Ɵů EĂƵƌƐƚĂĚďĞŬŬĞŶ Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr Høyde over havet 27

36 Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Målestasjonen består av en målehytte bygget over en målerenne med CrumpͲoverløp (figur 1). Prøvetakingen blir styrt av en datalogger og det tas vannføringsͳ proporsjonale blandprøver. Prøvene analyseres for næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og partikler (suspendert stoff ͲSS). Beregningene av tap er gjort for agrohydrologisk år, fra 1. mai til 1. mai. gjødslingen på 1,7 kg/daa i 213, mot gjennomsnittet for overvåkingsperioden på 2,2 kg/daa. Av de totale fosfortilførslene bidro husdyrgjødsel med nesten 6 %. Nesten all husdyrgjødsel ble spredd i vekstsesongen (figur 4). Tilførslene utenom vekstsesongen kom fra lager. PͲgjødsling (kg/daa) METODER Figur 2. Tilførsel av fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden 1994Ͳ213 fordelt på totalt jordbruksareal. Nitrogengjødslingen har også gått ned i løpet av overvåkingsperioden (figur 4). Det ble i gjennomsnitt for hele feltet tilført 9,5 kg nitrogen pr. daa i 213 og av dette ble omtrent 4 % tilført som husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel 2, PͲgjødsling (Kg/daa) Figur 1. Målehytta. Foto: Bioforsk. Vannføring, lufttemperatur og nedbør blir målt ved målestasjonen. Gårdsdata innhentes årlig fra bøndene i feltet. OpplysͲ ningene omfatter bl.a. jordarbeiding, gjødsling, såing, beiting og høsting/avling på hvert skifte, og antall husdyr på bruket. DRIFTSPRAKSIS 1,5 1,,5, 1994Ͳ Vår/vekstsesong 1994Ͳ Høst/vinter Figur 3. Tilført fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel fordelt på vår/vekstsesong og høst/vinter i 213 og i gjennomsnitt for perioden 1994Ͳ212. Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel NͲgjødsling (kg/daa) Vekstfordeling Engarealet har vært omtrent uendret i overvåkingsperiͳ oden. I 213 utgjorde eng 68 % av jordbruksarealet, mens gjennomsnittet for overvåkingsperioden er 69 %. Beite utgjorde 2 % av arealet i 213 og 15 % i gjennomsnitt for overvåkingsperioden, så beitearealet har økt. Det meste av arealet hadde beiting som en av høstingene. Det resterende arealet har vært ute av drift. Gjødsling Gjødsling med fosfor viser en nedgående trend i overͳ våkingsperioden både for mineralgjødsel og husdyrgjødsel (figur 2). I gjennomsnitt var fosforͳ Figur 4. Tilførsel av nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden 1994Ͳ213 fordelt på totalt jordbruksareal. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

37 Totalemengdertilførtnitrogenogfosforifelteti213 liggerpåetfornuftignivåutifraforventetavlingog tilhørendegjødselnormer. VÆROGAVRENNING Nedbørogtemperatur Medunntakavjanuarvarallemånedervarmereenn middelformåleperioden(tabell1).detkommerned børforheleåretogspesieltjuli,august,novemberog desembervarvåte.mai,septemberogfebruarvartørre ogjanuarskillersegutmedatdetikkekomnedbøridet heletatt. Tabell1.Temperatur,nedbørogavrenning.Middelimåleperioden ( )ogmålingeri213/14. Temperatur, o C Nedbør,mm Avrenning,mm Måned Mai 8,1 14, Jun 12,5 17, Jul 15,3 17, Aug 14,1 16, Sep 9,8 13, Okt 4,8 5, Nov 1, 1, Des 1,4, Jan 1,8 3, Feb 2,8 2, Mar 1,2 1, Apr 3,2 4, Middel 5,1 7,7 Sum Vannbalanse Avrenningenisesongen213/214var1181mm(tabell 1),somer74mmhøyereennmiddeletfor Nedbørenvar1377mm,noesomgiretoverskuddpå vannbalansenpå196mm.overskuddeternoklittlavt sammenlignetmedforventetfordampningogkan skyldestilførselutenfrafeltetviagrunnvann. mm Nedbør Nedbør Avrenning Avrenning (figur5).dettevarenfølgeavatdetkommyenedbør.i septemberogfebruarvardetlitevannibekken. KONSENTRASJONEROGTAPAVSUSPENDERT STOFF,FOSFOROGNITROGEN Konsentrasjonenavtotalnitrogenognitratvarpånivå medgjennomsnittetfor konsentrasjonenav totalfosforogssvarendelhøyereogløstfosfatnoe lavereenngjennomsnittetfor (tabell2). Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff(SS), totalfosfor(tp),løstfosfat(po 4 P),totalnitrogen(TN)ognitrat (NO 3 N),høyesteoglavesteårsgjennomsnitt,gjennomsnittfor måleperiodenfremtil213ogsisteårsgjennomsnitt min maks middel SS(mg/L) TP(μg/L) PO 4 P(μg/L) TN(mg/L),7 1,4 1,1 1, NO 3 N(mg/L),3,7,4,3 Denhøyestemånedskonsentrasjonenavtotalfosforvar ifebruar(figur6).konsentrasjonenavssvarikke spesielthøydennemåneden,slikatdenhøyekonsen trasjonenavfosforifebruarpåvinterenkanhenge sammenmedutfrysingavfosforfraplantemateriale. KonsentrasjonenavSSimarserdenhøyestemåneds konsentrasjonsomermåltsiden1994. SS(mg/L),TP(μg/L) SS TP Avrenning Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Figur6.Avrenningogvannføringsveidkonsentrasjonavtotalfosfor (TP)ogsuspendertstoff(SS)i213/ Avrenning(mm) 5 Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Figur5.Månedlignedbørogavrenning(mm)i213/214og gjennomsnittforperioden Mar Avrenningenijuliogdesembervarveldigstor sammenlignetmedmiddelforovervåkingsperioden Apr Tapetavnitrogenvari213214pånivåmedmiddelet for detvarhøyttapavtp,ogtapetavss harikkeværthøyere.dettekanhengesammenmedat detvarganskehøyavrenningogatdetvartreflom episoder,ijuli,desemberogmarsmedhøyavrenning oghøyekonsentrasjoner.tapavsuspendertstoffi 213/214var213kg/daasomermerenndetdob belteavgjennomsnittetfor avdettekom47 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

38 kgijuli,45kgidesemberog6kgimars.somfølgeav dethøyesstapetvarogsåtapavtotalfosforhøyti 213/214,495g/daa(figur9)somer12g/daamer enngjennomsnittet.tapavtotalnitrogenvar2,8kg/daa someridentiskmedgjennomsnittetfor (figur8). Figur7.Avrenningogtapavtotalfosfor(TP)ogsuspendertstoff(SS) forjordbruksarealetfra1994til214. Figur8.Avrenningogtapavtotalnitrogen(TN)forjordbruksarealet fra1994til214. Figur9.NaurstadfeltetiBodøkommune.Foto:Bioforsk. OvervåkingavNaurstadfeltetutføresavBioforskNord,Bodø.Kontaktperson:RikardPedersen,BioforskJordogmiljø. Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraovervåkingenavNaurstadbekkenog deøvrigejovafeltene.jovaprogrammetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet /95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/12 12/13 13/14 Avrenning(mm) SS(kg/daa),TP(g/daa) SS TP Avrenning /95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/12 12/13 13/14 Avrenning(mm) TN(Kg/daa) TN Avrenning Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

39 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Skas-Heigre-kanalen 213 Gras og korn på Nord-Jæren I 213/214 kom det mer nedbør enn normalt (124 %), og middeltemperaturen var også høyere enn normalen. Totalt for perioden var nedbørmengden 1459 mm, mens ĂǀƌĞŶŶŝŶŐĞŶ ǀĂƌ ϴϬϵ ŵŵ ĞƩĞ Őŝƌ Ğƚ ŶĞĚďƆƌŽǀĞƌƐŬƵĚĚ ƉĊ ϲϱϭ ŵŵ / ŶĞĚďƆƌĨĞůƚĞƚ består hoveddelen av det høstede arealet av eng (73 %). Antallet gjødseldyrenheter har ǀčƌƚ ƌğůăɵǀƚ ƐƚĂďŝůƚ ĚĞ ƐŝƐƚĞ ĊƌĞŶĞ 'ũğŷŷžŵɛŷŝʃůŝőğ ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞƌ ŝ ǀĂŶŶĞƚ ǀĂƌ ϰ Ϭ ŵő > ƚžƚăůŷŝƚƌžőğŷ ϭϭϯ ђő > ƚžƚăůĩžɛĩžƌ ŽŐ ϭϯ Ϯ ŵő > ƐƵƐƉĞŶĚĞƌƚ ƐƚŽī &ŽƐĨŽƌŝŶŶŚŽůĚĞƚ ǀĂƌ ůăǀğƌğ ĞŶŶ ĨŽƌĞŐĊĞŶĚĞ Ċƌ ŵğŷɛ ŶŝƚƌŽŐĞŶŝŶŶŚŽůĚĞƚ ǀĂƌ ŚƆLJĞƌĞ īğŭƚğŷğ Ăǀ ĚĞ ƐŝƐƚĞ ϯ ĊƌƐ ŵŝůũɔăǀƚăůğƌ ŝ ^ŬĂƐͲ Heigre feltet er ikke tydelige. Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere PLOM HɛHNWHU DY ODQG bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Ğƚ ďůğ ŝŭŭğ ƚăʃ Ƶƚ ƉƌƆǀĞƌ ĨŽƌ ĂŶĂůLJƐĞ Ăǀ ƉůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ŝ ^ŬĂƐͲ,ĞŝŐƌĞͲŬĂŶĂůĞŶ ŝ ϮϬϭϯ Beliggenhet Areal džɖžőƌăį ŽŐ jordsmonn Klima Høyde over havet Sandnes, Sola og Klepp kommune i Rogaland 28 km2 84 % jordbruksareal (23,7 km2) ƌŝō ŶŐ ŚƵƐĚLJƌ Områder med marine leirer og sand/grus, delvis dekket av organisk jord DŝůĚƚ ŽŐ ĨƵŬƟŐ kystklima 118 mm normal nedbør Ca. 221 døgn vekstsesong 4-71 moh. Figur 1. Fra Skas-Heigre-kanalen. Foto: Åge Molversmyr, IRIS Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

40 BESKRIVELSEAVFELTET SkasHeigrekanalen drenerer et relativt stort nedbør feltpå28km 2.Kanalenstrekkersegfraområdenesyd for Sola flyplass og vest for Sandnes sentrum til Grudavatnet i Klepp kommune, og er en sidegren til Figgjovassdraget. Av feltets totale areal tilhører omlag 58%Sandneskommune,25%Solakommuneog17% Klepp kommune. Kanalen regnes som en betydelig bidragsytertilstofftilførslenetilfiggjoelva. En del av SkasHeigrekanalens nedbørfelt var opprinnelig en grunn innsjø (Skasvatnet), som ble drenertbortiløpetavsistedelav18talletogførste delav19tallet.denlavebeliggenhetengjøratvann ikkerennernaturligutavfeltet.overskuddsvannpum pes ut i en stasjon ved enden av kanalen. Jorda i nedbørfeltet består i hovedsak av marin leire med partieravsand,grusogorganiskjord. METODER Vannføringen i kanalen registreres ved hjelp av en trykkføler som er montert på bunnen av kanalen. Registreringen har en tidsoppløsning på 3 min. Vannprøverblirtattutimengdersomerproporsjonale med vannføring i kanalen, og blir vanligvis tatt over perioder på 14 dager. Vannprøvene tas ut et stykke nedenfor pumpestasjonen. Beregningene gjøres for agrohydrologiskeår,fra1.maitil1.mai. Detsamlesikkeinndataomdriftspraksisidettefeltet. Data om jordbruksdriften i området er basert på opplysningerfrastatistisksentralbyrå(ssb);søknadom produksjonstilskudd og Søknad om tilskudd under regionale miljøprogram (RMP). For 21 og 211 foreligger i tillegg gjødslingsdata for fosfor fra miljøprosjektet i SkasHeigre. Det var tegnet miljøavtalermedbøndenefor78%avjordbruksarealet, ogdeterfradettearealetviharmottattgjødslingsdata. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling 2/3 av gårdsbrukene i feltet driver grovfôrbasert husdyrproduksjon, og jordbruksarealet blir i hovedsak benyttettildyrkingavfôr.av244dekarhøstetareali 213var73%eng.Kornogoljeveksterutgjordeca.1 %avarealet.arealfordelingenharværtrelativtstabilde sisteårene,mendetharværtenreduksjonavkornog oljeveksterogtilsvarendeøkningforengdesisteårene (figur3). Figur3.Vekstfordeling Gjødsling I213vardetfortsattmiljøavtaleriSkasHeigrefeltet. Ordningenstarteti21.Miljøavtaleneinnebærerblant annetatdeterrestriksjonerpåbrukenavfosforholdig mineralgjødsel,ogatdeterinnførtkravsomskalsikre optimal bruk av husdyrgjødsel både med hensyn til mengde og spredetidspunkt. Videre er det krav om ugjødsla randsoner eller vegetasjonssoner mot vassdrag. For 21 og 211 ble den totale fosfortilførselen beregnet til ca. 2,4 kg fosfor (P) pr. dekar. Nesten alt (2,3kg)bletilførtiformavhusdyrgjødsel. Det foreligger ikke sammenstilte gjødslingstall etter dette, men siden miljøavtalene er videreført, er det grunntilåantaatfosfortilførselenvarpåsammenivå og med samme fordeling mellom husdyrgjødsel og mineralgjødseli213. RESULTATER DRIFTSPRAKSIS Figur2.UtpumpingavvannfraSkasHeigrefeltet.FotoBioforsk. Husdyr Figur 4 viser utvikling i husdyrtall beregnet i gjødsel dyrenheter pr. dekar fra En gjødseldyr enhet er tilsvarende fosformengden i gjødsla fra en mjølkeku (årsproduksjon). Husdyrtetthet var,2 GDE/daa i 213. Husdyrtall basert på GDE har vært relativtkonstantdesisteårene. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

41 GDE/daa Figur4.Antallgjødseldyrenheter(GDE)perdekarjordbruksareali perioden VÆROGAVRENNING Nedbørogtemperatur Temperatur og nedbør blir målt ved Meteorologisk Institutts målestasjon på Sola, som ligger like nord for nedbørfeltettilskasheigrekanalen.talleneantasågi et representativt bilde av forholdene i nedbørfeltet til kanalen (tabell 1). Årssum av nedbør i 213/214 var 1459mm.Særligdesemberogmarsvarmernedbørrike enn middelet for perioden , mens juli og januarvartørreperioder. Årsmiddeltemperaturen for 213/214 var 9,5 C, noe som er 1,3 C høyere enn middelet for måleperioden. Særligvinterperiodenvarvarmereennmiddelet. Vannbalanse Totalavrenningfor213/214var89mm.Med1459 mmnedbørgirdetteetnedbøroverskuddpå65mm. Nedbøroverskuddeterhøyt,menpåstørrelsemeddet somerregistrerttidligereår.detmåforventesatårlig fordampingfrafelteterhøy,sidenvekstsesongener Tabell1.Temperaturognedbøri213/14ogmiddelverdierfra måleperioden vedsola. Temperatur, C Nedbør,mm Avrenning,mm Måned Middel 13/14 Middel 13/14 Middel 13/14 Mai 9,9 1, Juni 12,8 12, Juli 15,3 15, August 15, Sept. 13, Oktober 9,3 1, Nov. 5,5 6, Des. 2,4 6, Januar 2,2 2, Februar 1,8 5, Mars 3,4 5, April 6,9 8, Middel 8,2 9,5,25 Sum,2,15,1, Slaktekylling Høns Slaktegris Avlsgris Sau, vinterfôret Andrestorfé Ammeku Mjølkeku 89 langmedmyevindogvarmegraderstortsettheleåret. Detvarklartstørstavrenningidesember. VANNKVALITETOGTAPAVSUSPENDERTSTOFF, FOSFOROGNITROGEN SkasHeigrekanalenliggerietflatlendtogliteerosjons utsatt område. Svært lite av stofftapet fra feltet kan ventes å komme som overflateavrenning, og hoved delenvilkommemedgrunnvannoggrøftevann.endel partikler og partikkelbundne stoffer fanges dessuten oppidammenforanpumpestasjonen. Konsentrasjoneravnæringsstoffogpartikler Vannføringsveidårsmiddelkonsentrasjonavsuspendert stoff (SS) var 12,2 mg/l, totalfosfor (TP) 112 g/l (hvoravløstfosfatputgjorde35g/l)ogtotalnitrogen (TN)4,mg/L(hvoravnitratNutgjorde3,1mg/L;tabell 2). Den vannføringsveide årsmiddelkonsentrasjonen for totalfosforvari213/214lavereennforegåendeår,og også lavere enn middelet for perioden Konsentrasjonen av totalnitrogen var høyere enn foregående år, men lavere enn middelet for perioden Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff(SS), totalfosfor(tp),løstfosfat(po 4 P),totalnitrogen(TN)ognitratnitro gen(no 3 N)i213/214,høyesteoglavesteverdioggjennomsnitt formåleperiodenfremtil minmaks middel 213/214 middel SS(mg/L)* 7,6 18,5 11,9 12,2 TP(g/L) PO 4 P(g/L) TN(mg/L) 3,8 6,8 4,9 4, NO 3 N(mg/L) 2,5 5,2 3,9 3,1 *datakunfor datakunfor Konsentrasjoneravsuspendertstoffiprøvenevarierte mellom 4 og 32 mg/l, og var høyest i mai 213. Fosforkonsentrasjoner i enkeltprøver varierte mellom 42og247g/L,medhøyestekonsentrasjoniapril214 (figur 5). Nitrogenkonsentrasjoner i enkeltprøver varierte mellom 2,7 og 6,1 mg/l med høyeste konsentrasjoneriaugustogseptember213(figur6). Tapavjordognæringsstoff Stofftapenefølgerihovedsakmønsteretforavrenning. Dette gjelder spesielt for nitrogen. Tap av suspendert stoff ble estimert til 11,7 kg/daa jordbruksareal i 213/214. Det er totalt sett lave tap av suspendert Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

42 stoff fra nedbørfeltet. Fosfortapet ble på årsbasis estimerttil17g/daajordbruksareal(figur7).detteer lavere enn middel i perioden. Tap av nitrogen var 3,8 kg/daajordbruksareali213/214(figur8),somerpå nivå med middel for perioden. Både for nitrogen og fosforvardestørstetapeneidesember,daavrenningen ogsåvarhøyest. TP(μg/L) Figur5.Avrenningogvannføringsveidkonsentrasjonavtotalfosfor (TP)permånedframai213tilapril214. TN(mg/L) mai.13 mai.13 jun.13 jun.13 jul.13 jul.13 TP aug.13 TN aug.13 sep.13 sep.13 okt.13 okt.13 Avrenning(mm) nov Figur 6. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalnitro gen(tn)permånedframai213tilapril214. nov.13 Effektene av de siste årenes miljøavtaler i SkasHeigre felteterikketydelige,menfosforkonsentrasjonenevari snittlavereenndesisteåreneføravtalenebleinngått, selv om partikkeltapet var på samme nivå. KonsentrasjonenavløstfosfatPvarogsålavereennfør avtalenebleinngått,mendissemålingenestartetførsti 27slikatdeterfååråsammenlignemed.Avtagende nitrogenkonsentrasjoner kan kanskje settes i sammenhengmeddeugjødslarandsonene. des.13 jan.14 feb.14 Avrenning des.13 jan.14 feb.14 mar.14 mar.14 apr.14 apr Avrenning(mm) Avrenning(mm) Vi har ikke data for gjødslingen før miljøavtalene ble inngått og dermed heller ikke data for hvor mye gjødslingenharblittredusert.deterderforvanskeligå vurdere om lavere konsentrasjoner av næringsstoffer harsammenhengmedmiljøavtaleneelleromdetogså erandrefaktorersomspillerinn. SS(kg/daa),TP(g/daa) Figur7.Avrenningogtapavtotalfosfor(TP)fra1995til214ogtap avsuspendertstoff(ss)fra23til214fordeltpåjordbruksarealet. Figur8.Avrenningogtapavtotalnitrogen(TN)fra1995til214 fordeltpåjordbruksarealet. FUNNAVPLANTEVERNMIDLER Det blir ikke lenger tatt ut prøver for analyse av plantevernmidler i SkasHeigre kanalen. Data om funn avplantevernmidlerifeltetforperioden1995til21 ertilgjengeligepå TN(kg/daa) SS TP Avrenning TN Avrenning 1995/1996 / /2 21/22 23/24 25/26 27/28 29/21 211/ / Avrenning(mm) Avrenning(mm) ArbeidetmedSkasHeigrekanalenutføresavInternationalResearchInstituteofStavanger(IRIS) Kontaktpersoner:ÅgeMolversmyr,IRISogMaritHauken,BioforskJordogmiljø Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraovervåkingenavSkasHeigrekanalenogde øvrigejovafeltene.jovaprogrammetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

43 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Timebekken 213 Grasdyrking på Jæren Dyrket mark i Timefeltet er dominert av eng. I 213 ble det gjødslet med 4,4 kg fosfor ƉĞƌ ĚĞŬĂƌ ƐŽŵ Ğƌ ƐŽŵ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ <ƵŶ Ϭ Ϯ ŬŐ ƉĞƌ ĚĞŬĂƌ Ăǀ ĚĞƚ ƟůĨƆƌƚĞ ĨŽƐĨŽƌĞƚ ǀĂƌ ĨƌĂ ŵŝŷğƌăůőũɔěɛğů KǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐĊƌĞƚ ϮϬϭϯ ϮϬϭϰ ŚĂĚĚĞ ϰϯϳ ŵŵ ŵğƌ ŶĞĚďƆƌ ĞŶŶ ŶŽƌŵĂůĞŶ ŽŐ ĚĞƌŵĞĚ ŽŐƐĊ ŵğƌ ĂǀƌĞŶŶŝŶŐ ĞŶŶ ŵŝěěğůğƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ ĞŶ ĊƌůŝŐĞ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩƐŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞŶ Ăǀ ƚžƚăůĩžɛĩžƌ ŽŐ ůɔɛƚ ĨŽƐĨĂƚ ǀĂƌ ŚƆLJĞƌĞ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ƟĚůŝŐĞƌĞ Ċƌ ŵğŷɛ ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞŶ Ăǀ ƐƵƐƉĞŶĚĞƌƚ ƐƚŽī ǀĂƌ ůăǀğƌğ EŝƚƌŽŐĞŶŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞŶ ǀĂƌ ŽŵƚƌĞŶƚ ƐŽŵ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ƟĚůŝŐĞƌĞ Ċƌ WůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ďůğ ŝ ϮϬϭϯ ƉĊǀŝƐƚ ŝ ϭϭ Ăǀ ϭϭ ƉƌƆǀĞƌ ŵğě ƚžƚăůƚ ϭθ ĨƵŶŶ Ăǀ ϱ ĨŽƌƐŬũĞůůŝŐĞ ŵŝěůğƌ ůůğ ĨƵŶŶ ǀĂƌ ŝ ůăǀğ ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞƌ ƐŽŵ ŝŭŭğ ĂŶƚĂƐ Ċ ƵƚŐũƆƌĞ ŶŽĞŶ risiko for vannlevende organismer. Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere PLOM HɛHNWHU DY ODQG bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Beliggenhet Areal džɖžőƌăį ŽŐ jordsmonn Klima Høyde over havet Time kommune i Rogaland ϵϳϭ ĚĞŬĂƌ ϴϴ й ũžƌěďƌƶŭɛͳ ĂƌĞĂů ϴϱϮ ĚĂĂͿ ƌŝō ŶŐ ďğŝƚğ ŽŐ ŚƵƐĚLJƌ Moreneavsetninger ^ŝůɵő ŵğůůžŵɛăŷě <LJƐƚŬůŝŵĂ ϭϭθϵ ŵŵ normalnedbør Vekstsesong ca. 221 vekstdøgn ϯϱͳϭϭϭ ŵžś Figur 1. Beitelandskap i Time-feltet. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

44 METODER VannføringeniTimebekkenblirestimertvedenkombinasjon av1)målingeravvannstandietrørvedutløpetavnedbør feltet,2)måltgrøfteavrenningiøvratime(målestasjon øverstifeltet),3)måltvannføringiskasheigrekanalen,og4) nedbørfranærliggendeklimastasjoner.vannføringspropor sjonalevannprøvertasutca.hver14.dagoganalyseresfor bl.a.nitrogen(n),fosfor(p), suspendertstoff(ss)og plantevernmidler(ivekst sesongen).vedberegning avmiddelkonsentrasjoner formånederogheleåret bliranalyseresultatene vannføringsveidvedathver prøvevektesiforholdtil vannføringenidenperi odenprøvenrepresenterer. Beregningenepåårsbasis gjelderforagrohydrologisk år,fra1.mai213til3. april214. Gårdsdatapåskiftenivåinnhentesårligfrabøndeneinedbør feltet.dataeneomfatterihovedsakjordarbeiding,gjødsling, husdyrtall,såing,sprøytingogbeiting/høsting.husdyrtallene blirskalertiforholdtilandelenavgårdsarealetsomtilhører nedbørfeltet.avlingblirberegnetpågrunnlagavdriftsgrans kingeneijordbruket(norskinstituttforlandbruksøkonomisk forskningnilf)ogerfaringerfranorsklandbruksrådgiving. Detbleikkeinnhentetgårdsdatai22og23damålesta sjonenvaruteavdrift. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling,jordarbeidingoggjødsling EngogbeitedominererarealbrukeniTimefeltetogdekket96 %i213,detresterendearealetvaruteavdrift. Fosforgjødslingavarigjennomsnitt4,4kg/daajordbruksareal i213(figur3).husdyrgjødselfralagervardenstørstefosfor kildenogutgjordeca.86%avdentotalefosfortilførselen. Nesten95%bletilførtivekstsesongen. Forbruketavmineralgjødselfosforerredusertifeltetiløpet avovervåkingsperioden,ogi213bledettilførtbare,2kg P/daamedmineralgjødsel. Figur3.Tilførselavfosforimineralgjødseloghusdyrgjødsel(kg/daa) itimefeltetiperioden Figur4.Tilførselavnitrogenimineralgjødseloghusdyrgjødsel (kg/daa)iperioden tilførselenerkorrigertforgasstapi formavammoniakkfrahusdyrgjødsel. Gjennomsnittlignitrogentilførselvar35kg/daa(figur4),55% bletilførtsommineralgjødsel. Deterregistrertendringigjødslingengjennomovervåkings perioden,medenøkningfremtil27ogetredusertnivåfra 27ogfremover.I213bledettilførtomtrentlikemyePog Nsomgjennomsnittetpå4,6kgP/daaog34kgN/daafor overvåkingsperioden. Husdyrhold Detforegårenallsidighusdyrproduksjonmedhovedvektpå storféoghønsifeltet.i213tilsvartedyretalletenhusdyr tetthetpå,3gjødseldyrenheter(gde)/daajordbruksareal. Brukavplantevernmidler Detblerapportertbrukav5ulikeplantevernmidlerifelteti 213,alleugrasmidlerbruktieng.Detblesprøytetmedmcpa på42daa,mens2daablebehandletmedbentazon(basa gran).lavdosemidlettribenuronmetyl(express)blebruktpå 15daaog1daablebehandletmedflorasulamogfluroksy pyr(starane). Behandletarealharvariertmellom13og253daagjennom overvåkingsperioden(figur5).detharværtenøkningi behandletarealogmengdeforbruktstofffra29til212på grunnavøktbrukavugrasmidler.i213vardetenreduksjon iarealetsomblebehandlet,(52daa)fordietstortareal(1 daa)blebehandletmedglyfosati212. Figur5.Brukavuliketyperplantevernmidleriperioden Ptilførsel(kg/daa) Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel Ntilførsel(kg/daa) Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel Dekarsprøytet Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur2.Målerøret.Foto: Bioforsk. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

45 VÆROGAVRENNING Nedbørogtemperatur Temperaturognedbørnormaler( )erhentetfra MeteorologiskinstituttsinværstasjonpåSola.Gjennomsnitt ligemånedsverdierfortemperaturognedbøri213/214er hentetframålestasjonenifeltet(tabell1). Tabell1.Temperaturognedbørnormaler(Sola, )og månedligtemperaturognedbør(målestasjon)ogavrenning(mm)i 213/214. Temp.( C) Nedbør(mm) Avrenning(mm) Måned Normal 13/14 Normal 13/ /14 Mai 9,9 11, Juni 12,8 13, Juli 14,2 16, August 14,4 16, September 11,7 12, Oktober 8,8 9, November 4,6 5, Desember 2,2 5, Januar,8 2, Februar,6 4, Mars 2,7 5, April 5,5 9, Årsmiddel 7,4 9,3 sum Iovervåkingsåret213/214komdetbetydeligmernedbør ennnormalt.detregnetmyeijuniogaugust,menliteijuli. Detkomogsåmyenedbøridesemberogfebruar. Detvarstortsettnormalesommertemperaturer,men vinterenogvårenvarbetydeligvarmereennnormaltog årsmiddeltemperaturenvar1,9gradervarmereennnormalt. Avrenningenvarlavioktober,somgjennomsnittetfor overvåkingsperiodeninovember,ogtildelsbetydelighøyere idesember april(figur6). Vannbalanse Avrenningenfor213/214varpå11mm,somer27mm merenngjennomsnittetforovervåkingsperioden.diffe ransenmellomnedbørogavrenningvarpå616mm,somer høyereenngjennomsnittetforovervåkingsperioden. mm Avrenning '9513 Avrenning '1314 Nedbør '1314 mai juli sep. nov. jan. mars Figur6.Månedlignedbør(Timemålestasjon)i213/214,gjennom snittligavrenningforperioden ogavrenningi213/214. KONSENTRASJONEROGTAPAVNÆRINGSSTOFF GenereltharvannprøverfraTimefeltetlavekonsentrasjoner avpartiklerogmiddelshøyekonsentrasjoneravfosforog nitrogeniforholdtildeandrejovafeltene.i213/214var konsentrasjonenavsuspendertstoff(ss)lavereenndetsom harværtvanligifeltet(tabell2).konsentrasjonenavtotalfos for(tp)varomtrentsomgjennomsnittetfortidligereår.kon sentrasjonenavløstfosfat(po 4 P)varhøyereenntidligere, ogdennefraksjonenutgjordehalvpartenavdentotalefosfor konsentrasjonen.konsentrasjonenavtotalnitrogenvarsom tildligere,menavdettevardetmeriformavnitrat(no3n). Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff(SS), gløderestisuspendertstoff,totalfosfor(tp),løstfosfat(po 4 P), totalnitrogen(tn)ognitrat(no 3 N) minmaks* middel* 213/214 middel SS(mg/L) Gløderest(mg/L) TP(g/L) PO4P(g/L) TN(mg/L) NO3N(mg/L) *24erikkemedpga.manglendedata. Fosforkonsentrasjonenvarlavestinovemberoghøyesti august(figur7).dehøyestemånedskonsentrasjonene(juni, augustogapril)kanhasammenhengmedgjødsling.nitro genkonsentrasjonenvariertenoemindregjennomåret(figur 8),menogsåfornitrogenvardethøykonsentrasjoniaugust, trossrelativtlavavrenning. TP(ug/L) Figur7.Avrenningogvannføringsveidkonsentrasjonavtotalfosfor (TP)i213/ Totalnitrogen Avrenning 2 TN(mg/L) mai213 mai213 juni213 juni213 juli213 juli213 aug.213 TP aug.213 sep.213 sep.213 okt.213 okt.213 nov.213 nov.213 Avrenning des.213 des.213 jan.214 jan.214 feb.214 feb.214 mars214 mars214 Figur8.Avrenningogvannføringsveidkonsentrasjonav totalnitrogen(tn)i213/214. apr.214 apr mm mm Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

46 Figur9.Årligavrenningogtapavsuspendertstoff(SS),totalfosfor (TP)ogtotalnitrogen(TN)beregnetforjordbruksarealetiovervå kingsperioden.årene23erutelattpga.ufullstendigedata. Tapetavfosfor(219g/daa)frajordbruksarealeti213/214 erdethøyestesomermåltiovervåkingsperioden(figur9). Tapetavpartikler(SS)varomtentsomgjennomsnittet(8 kg/daa),menstapetavnitrogen(7kg/daa)varhøyere.høye tapavssogphartroligsammenhengmeddenhøyeavren ningen.detvarlavefosfortapimai,juniogjuliogjevnt,høyt taprestenavmånedene. FUNNAVPLANTEVERNMIDLER Detbleanalysertforplantevernmidleri1vannprøvertattut iperiodenjuniseptemberi213.detbleikkeanalysertfor plantevernmidleriaprilogmai. Detblepåvistplantevernmidlerialleprøvene,ogtilsammen gjort18funnav5forskjelligemidler.toavdepåviste midleneharaldriværtrapportertbruktifeltet;tørråtemidlet mandipropamid(revus)ogkresoksim(metabolittavsopp midletkresoksimmetyl(ikketillattbruktetter21)).disse bleimidlertidkunpåvistenganghverogilavkonsentrasjon. Øvrigefunnvaravugrasmidlenebentazon,mcpaogfluroksy pyr.alleblefunnetilavekonsentrasjoner.bentazonble påvisti9av1prøver(påvist,11,74μg/l,mf=8μg/l). Mcpablepåvisti4prøveriperioden (påvist,15,13μg/L,MF=1,4μg/L)ogfluroksypyrblepåvist3 gangeriperioden (påvist,54,86μg/l,mf= 123μg/L).Ingenavdepåvistekonsentrasjoneneantaså utgjørenoenrisikoforvannlevendeorganismer. Detergenereltfåfunnavsoppmidlerifeltet(figur1),omlag 6%avprøveneigjennomsnittforperioden,menmedendel variasjonermellomår.skadedyrmidlererikkeregistrertbrukt ifeltet,mendetvarendelfunnavklorfenvinfosoglindani 99somantasåværelangtransportertmednedbør. Ugrasmidlergjenfinnesigjennomsnittiomlag75%avprø vene,menstortsettilavekonsentrasjonersomikkeantaså utgjørenoenrisikoforvannlevendeorganismer.ugrasmidler avtypensulfonylurealavdosemidlerogglyfosatinngårikkei søkespekteretforvannanalyserijova.dissemidlene, spesieltglyfosat,brukesenkelteårpåenstorandelavjord bruksarealetitimefeltet,såproblemomfangetknyttettil brukavplantevernmidlererikkeheltavklart. Figur1.Utviklingifunnavuliketyperplantevernmidleriperioden Figurenviserantallfunnsom%avantallanalyserte prøver. ArbeidetmedTimebekkenutføresavBioforskVest,Særheim.Kontaktperson:MaritHauken,BioforskJordogmiljø. Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraovervåkingenavTimebekkenogdeøvrige JOVAfeltene.JOVAprogrammetfinansieresavLandbruksogmatdepartementet(LMD) mm Avrenning 1 2 kg/daa SS Gløderest g/daa TP /96 96/97 97/98 98/99 99/3 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/12 12/13 13/14 kg/daa TN Andel(%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

47 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Vasshaglona 213 Grønnsaks- og potetarealer på Sørlandet I Vasshaglona blir det dyrket potet og grønnsaker på om lag halvparten av areaůğƚ / ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩ ďůğ ĚĞƚ ŐũƆĚƐůĞƚ ŵğě ϮϮ ϯ ŬŐ ŶŝƚƌŽŐĞŶ ŽŐ ϲ ϰ ŬŐ ĨŽƐĨŽƌ ƉĞƌ ĚĞŬĂƌ ũžƌěďƌƶŭɛăƌğăů ŝ ϮϬϭϯ ĞƩĞ Ğƌ ĞŶ ĚĞů ŚƆLJĞƌĞ ŐũƆĚƐůŝŶŐ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐͲ ƉĞƌŝŽĚĞŶ ƌğăůğƚ ƐŽŵ ũžƌěăƌďğŝěğɛ ƉĊ ŚƆƐƚĞŶ ŚĂƌ ŐĊƩ ůŝʃ ŶĞĚ ĚĞ ƐŝƐƚĞ ĊƌĞŶĞ ƐĂŵŵĞŶůŝŐŶĞƚ ŵğě ƉĞƌŝŽĚĞŶ ĨƆƌ ϮϬϬϵ <ŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞŶ Ăǀ ƉĂƌƟŬůĞƌ ŽŐ ĨŽƐĨŽƌ ǀĂƌ ŵŝŷěƌğ ŝ ϮϬϭϯ ϮϬϭϰ ĞŶŶ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩĞƚ ĨŽƌ ŽǀĞƌǀĊŬŝŶŐƐƉĞƌŝŽĚĞŶ ƉĊ ƚƌžɛɛ Ăǀ ŵljğ ŶĞĚďƆƌ ĚĞƩĞ ĊƌĞƚ Ğƚ ďůğ ŝ ϮϬϭϯ ŐũŽƌƚ ĨƵŶŶ Ăǀ ƉůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ŝ ϵ Ăǀ ϭϭ ƉƌƆǀĞƌ / ƚž ƉƌƆǀĞƌ ƚăʃ Ƶƚ ŝ ũƶŷŝ ďůğ ĚĞƚ ƉĊǀŝƐƚ ŚŚǀ ƐĞŬƐ ŽŐ Ŷŝ ƵůŝŬĞ ƉůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ŚǀŽƌĂǀ ŚŚǀ ƚƌğ Jord- og vannovervåking ŽŐ ƚž ŝ ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞƌ ƐŽŵ ŬĂŶ ŚĂ ŶĞŐĂƟǀĞ ĞīĞŬƚĞƌ ŝ ǀĂŶŶŵŝůũƆ i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere PLOM HɛHNWHU DY ODQG bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Beliggenhet Areal džɖžőƌăį ŽŐ jordsmonn Klima Høyde over havet Grimstad kommune i Aust-Agder Ϭ ϲϱ Ŭŵ2 ϲϭ й ũžƌěďƌƶŭɛͳ areal (39 daa) ƌŝō 'ƌɔŷŷɛăŭğƌ og poteter ^ĂŶĚŝŐ Ɛŝůƚ ƐŝůƟŐ sand Flat omringet av hellende terreng Kystklima; milde vintre og mye nedbør EŽƌŵĂůŶĞĚďƆƌ 123 mm Vekstsesong ca. 29 døgn ϱͳϰϭ ŵžś Figur 1. Åker og målestasjon i Vasshaglona. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

48 METODER Vannføringregistreresvedkontinuerligmålingav vannhøydenietcrumpoverløp.dettasutvannførings proporsjonaleprøverforanalysecirkahver14.dag.dettas ogsåutenkeltestikkprøverforanalyseavplantevernmidler. Plantevernmidleranalyseresbareivekstsesongen.Nedbørog temperaturmålesbådeifeltetogpålandviklandbruks meteorologiskestasjon.gårdsdatapåskiftenivåinnhentes årligfrabøndeneifeltet.disseomfatterjordarbeiding, gjødsling,sprøyting,husdyrtall,såingoghøsting/avlingpå hvertskifteiløpetavåret.rapportenerbasertpå agrohydrologiskår,fra1.mai213til1.mai214. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordelingoghusdyrdrift Arealetmedåpenåkerutgjordei213ca7%av jordbruksarealet,hvorav77%bestodavpoteteroggrønn saker(figur2).arealetmedbærharøktdesistetreårene. Husdyrholdetbestodihovedsakavfjørfeogslaktegris. Arealtilstandivinterhalvåret 47%avjordbruksarealetblejordarbeidet(pløyd,harvet)eller varhøstetrotveksthøsten213.detteerenlavereandelenn gjennomsnittetforperioden212. Gjødsling Igjennomsnittbledettilført22,3kgnitrogenog6,4kgfosfor perdekarjordbruksarealmedmineraloghusdyrgjødseli 213.Detteermerenngjennomsnittetfordesistetotiårene ogbetydeligmerenndetreforegåendeårene.detvarøkt tilførselavbådehusdyrgjødselogmineralgjødsel(fig.3og4). Tilførselenavfosforfrahusdyrgjødseli213utgjordeomlag 55%avtotaltilførsel,mensfornitrogenutgjordeandelenfra husdyrgjødsel35%(figur3og4). Brukavplantevernmidler Detblesprøytetmed31ulikevirksommestoffavplantevern midlerifelteti213.14avdissevarsoppmidler,12ugras midlerog5skadedyrmidler.detbleogsåbrukt2klebemidler. Behandletarealharholdtsegrelativtstabiltgjennomhele overvåkingsperioden(figur5).deterforsoppmidleneviser destørstevariasjonenemellomårmedentendenstil redusertmengdegjennomperioden,menrelativtstabilt(ca. 25gvirksomtstoff/daa)siden21.Deugrasmidlenesom blebruktpåstørstarealogistørstmengdei213var metribuzin(sencor;14daa,2,1kg),rimsulfuron(titus;72 daa,<,1kg),aklonifen(fenix;68daa,3,8kg)ogdikvat (Reglone;46daa,3,9kg).Forsoppmidlervardetmidlermot tørråteipotetsomdominerte(mellomenognibehandlinger Figur3.Årligtilførselavfosfor(P)imineralgjødseloghusdyrgjødsel (kg/daajordbruksareal)iperioden Figur4.Årligtilførselavnitrogen(N)imineralgjødselog husdyrgjødsel(kg/daajordbruksareal)iperioden nfra husdyrgjødselerkorrigertforammoniakktaptilluft Figur2.Vekstfordelingifeltetfra TilførtP(kg/daa) Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel TilførtN(kg/daa) Husdyrgjødselfrabeitedyr Husdyrgjødselfralager Mineralgjødsel % 2% 4% 6% 8% 1% Uteavdrift Beite Bær Frukt Frøavl Eng/beite Engfrø Grønnfôr Grønnsaker Poteter Korn/oljevekster Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

49 totaltmedulikemidlerpåsammeskifte),inkludert mandipropamid(revus;128daa,3kg),propamokarb (Consento;128daa,13,4kg),cyazofamid(Ranman;72daa, 1,4kg)ogfenamidon(Consento;14daa,2,5kg).Brukav skadedyrmidleromfattetbl.a.lambdacyhalotrin(karate;76 daa,<,1kg),abamektin(vertimec;32daa,<,1kg)og spirodiklofen(envidor;32daa,,3kg). Dekarsprøytet Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur5.Utviklingisprøytetarealmeduliketyperplantevernmidleri årene VÆROGAVRENNING Nedbørogtemperatur Årsmiddeltemperatureni213/214var9,2 C,betydelig høyereennnormalen(6,9 C)(tabell1).Allemånedene haddehøyeremiddeltemperaturennnormalen.årsnedbøren (177mm)varmyestørreennnormalen.Vintermånedeneog junivarspesieltfuktige,mensdetvartørtijuli. Tabell1.Månedligverdierfornedbøroggjennomsnittstemperatur måltinedbørfelteti213/214sammenliknetmednormalverdier ( )fraMeteorologiskInstituttsmålestasjonpåLandvik. Temperatur, C Nedbør,mm Avrenning,mm Måned Norm. 13/14 Norm. 13/14 Middel (9813) 13/14 Mai 1,4 12, Juni 14,7 15, Juli 16,2 18, August 15,4 16, September 11,8 12, Oktober 7,9 9, November 3,2 3, Desember,2 4, Januar 1,6, Februar 1,9 3, Mars 1, 5, April 5,1 8, Middel 6,9 9,2 Sum * *Tomånedermangler Fremmedvann/Vannbalanse Feltetharinnstrømmingavfremmedvann,detvilsigrunn vannsomkommerfraområderutenfordetsomerdefinert somnedbørfeltet.deterestimertatinnstrømmingav fremmedvannsannsynligvisliggeriområdet425mm(se Feltrapport21).Fremmedvannetmedføreratfaktisk avrenningfranedbørfeltetercirka3%mindreenndetvi måler/beregner.detkandessutenbetyatmåltekonsentra sjonerernoelavereenndetsomreeltkommerfrafeltet. Avrenning Pågrunnavdriftsstansforloggerenrundtårsskiftet,mangler detfullstendigavrenningsdatafordesemberogjanuar.under driftsstansenkomdetca15mmnedbør,ogdermedvardet sannsynligvismyeavrenningiperiodenmeddriftsstans.blant deøvrigemånedenevardetstørstavrenningimai213ogi februarogmarsi214.avrenningenvarspesieltstori februar. Tabell2.Vannføringsveidekonsentrasjoneravsuspendertstoff(SS), totalfosfor(tp),løstfosfat(po4p),totalnitrogen(tn)ognitrat(no3n). 213 minmaks 213 middel 213/14 middel* SS(mg/L) TP(g/L) PO4P(g/L) TN(mg/L) 4,2 8,4 5,7 5,2 NO3(mg/L) 3,1 6,3 4,3 4,4 *Dataforperioden mangleri middelverdiene. KONSENTRASJONEROGTAPAVSUSPENDERT STOFF,FOSFOROGNITROGEN Pågrunnavdriftsstansenforloggeren,manglerdatafor perioden iårsmiddelverdiene. Konsentrasjoneneavpartiklerogtotalfosfori213/214var mindreenngjennomsnittetforperioden213,påtross avhøyavrenningdetteåret(tabell2).dehøyeste konsentrasjoneneblefunnetimai,juniogseptember(figur 6).Denmegethøyeavrenningenifebruarmedførteikke spesielthøyepartikkelogfosforkonsentrasjoner.dettekan skyldesatnedbørenkomjevntfordeltutenkraftige nedbørepisodersomgirstorerosjon.septemberderimot, haddenoenkraftigenedbørsepisodersomantageligforklarer høyekonsentrasjonertrossmoderattotalavrenning. Konsentrasjonenavløstfosfatvaromtrentpånivåmed gjennomsnittforovervåkingsperioden(tabell2).løstfosfat utgjordeigjennomsnitt2%avtotalfosfor,meniperioder medlavvannføringopptil7%,ogiperiodermedhøye partikkelogfosforkonsentrasjonerutgjordeløstfosfat mindreenn1%avtotalfosfor.detvarnærsammenheng mellompartikkelogfosforkonsentrasjonene. Konsentrasjonenavtotalnitrogenognitrati213/214 (tabell2)varomtrentsomgjennomsnittetfor overvåkingsperioden.dehøyestekonsentrasjonerblemålti september,oktoberogjunimedmerenn9mgtn/l.høye nitrogenkonsentrasjonerpåhøstenskyldesantagelig nitrogenmineraliseringijordaogmanglendeplantedekke somkunnetaoppnitrogenet.tilførtgjødselkanhabidratttil dehøyenitrogenkonsentrasjoneneijuni. I213/214varpartikkeltapet174kg/dekarjordbruksareal, fosfortapet849g/dekar(figur7)ognitrogentapet13 kg/dekar(figur8).dettevartydeligmerenngjennomsnittet forperioden213. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

50 Figur6.Avrenningogvannføringsveidkonsentrasjonavtotalfosfor (TP)ogsuspendertstoff(SS)permåned. Figur7.Årligavrenningogtapavtotalfosfor(TP)ogsuspendertstoff (SS)beregnetforjordbruksarealetiperioden214. Figur8.Årligavrenningogtapavtotalnitrogen(TN)beregnetfor jordbruksarealetiperioden214. FUNNAVPLANTEVERNMIDLER Iperiodenapriltilnovember213bledettattut1vannprø verforanalyseavplantevernmidler.detblegjortfunni9av prøvene,ogpåvist17ulikeplantevernmidler(8ugrasmidler, 8soppmiddel,1skadedyrmiddel).Soppmidletfludioksonil, skadedyrmidletalfacypermetrinogugrasmidlet2,4dble påvistforførstegang.sistnevntevarsistomsatti,men påvisesfortsattenkeltegangerilavekonsentrasjonerijova felt.detblegjort36funn,hvorav6ikonsentrasjonerovermf (dvsmedrisikoforeffektpåvannlevendeorganismer). Ugrasmidletmetribuzin(Sencor)blebruktpåca.35%av jordbruksarealetogblepåvistifirepåfølgendeblandprøver ( )hvoravtrefunnoverMF(påvist,96,.47,,13og.13μg/L,MF=,58μg/L).Soppmidlenefenamidon (Consento)ogfludioksonil(Switch)blepåvistitoprøvertatt utiperioden ,hvoravtofunnovermffor fenamidon(påvist,3og,28μg/l,mf=,25μg/l)ogett funnnærmfforfludioksonil(påvist,48og,27μg/l,mf =,5μg/L).Skadedyrmidletalfacypermetrin(Fastac)ble påvistienkonsentrasjonlangtovermf(1.6påvist.11 μg/l,mf=,1μg/l).alledissefunneneblegjortienperi odemedmyenedbørogavrenning.iprøvenetattut1.og 24.junibledettotaltpåvisthhv.6og9ulikemidler,medhhv. treogtoikonsentrasjonerovermf.detvarlitenedbørijuli ogdetbleikkeanalysertnoenprøver,sådeteruvisstomde høyekonsentrasjoneneogantalletmidleribekkenvedvarte, menprøvefraaugustvisteingenfunnavplantevernmidler. Soppmidletboskalid(Signum)blebruktpå<5%avjordbruks arealet,menblepåvisti5påfølgendeprøvertattutiapril junisamtienprøveiseptemberoginovember.ingenav funnenevarovermfverdienformidlet(påvist,37,57 μg/l,mf=12,5μg/l).øvrigebrukteplantevernmidlerble påvisténtiltregangerilavekonsentrasjoner.seksavde påvistemidlenevarikkerapportertbruktifelteti213. SkadedyrmidletalfacypermetrinogugrasmidletMCPAble påvistikonsentrasjonenesomindikererbruk.deøvrigevar soppmidleneazoxystrobin(amistar)ogmetalaksyl(eks. RidomilGold)ogugrasmidlene2,4Dogbentazonsomble påvistetfåtallgangerogilavekonsentrasjoner,noesomkan væreresterfratidligerebruk. Figur9.Utviklingifunnavuliketyperplantevernmidleriperioden Figurenviser%funniåretsprøver. Utviklingenifunnavuliketyperplantevernmidleriover våkingsperioden(figur9)viseringenklaretendenserfor ugrasmidler,menenmuligøkendetrendforfunnav soppmidleretterenperiodemedfåfunn21211.økningi antallmidlerdetanalyseresforivannprøvenekanværeén medvirkendeårsaktilsistnevnte. ArbeidetmedVasshaglonautføresavBioforskØst,Landvik.Kontaktperson:AnneFalkØgaard,BioforskJordogmiljø. Sewww.bioforsk.no/jovaforfleretabellerogfigurerogtidligererapporterfraVasshaglonaogdeøvrigeJOVAfeltene.JOVA programmetfinansieresavlandbruksogmatdepartementet mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 Avrenning(mm) SS(mg/L),TP(ug/L) SS TP Avrenning /99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/12 12/13 13/14 Avrenning(mm) SS(kg/daa),TP(g/daa) Suspendertstoff Totalfosfor Avrenning /99 /1 2/3 4/5 6/7 8/9 1/11 12/13 Avrenning(mm) TN(kg/daa) TN Avrenning Andel(%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

51 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Heiabekken 213 <ŽƌŶ ŐƌƆŶŶƐĂŬĞƌ ŽŐ ƉŽƚĞƚ ŝ TƐƞŽůĚ Ğƚ ŚĂƌ ǀčƌƚ ĞŶ ƐƚŽƌ ƌğěƶŭɛũžŷ ϲϭ йͿ ŝ ĨŽƐĨŽƌŐũƆĚƐůŝŶŐĞŶ ŝ ŶĞĚďƆƌĨĞůƚĞƚ Ɵů,ĞŝĂͲďĞŬŬĞŶ ƐŝĚĞŶ ϮϬϬϴ ďůăŷƚ ĂŶŶĞƚ ƉĊ ŐƌƵŶŶ Ăǀ ƌğěƶɛğƌƚ ƉŽƚĞƚƉƌŽĚƵŬƐũŽŶ / ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩ ďůğ det gjødslet med 14,8 kg nitrogen og 1,7 kg fosfor per dekar jordbruksareal i 213. I ďğŭŭğŷ ǀĂƌ ĚĞƚ ůŝŭğǀğů Ɛǀčƌƚ ŚƆLJĞ ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞƌ Ăǀ ŶčƌŝŶŐƐƐƚŽīĞƌ ĚĞƩĞ ĊƌĞƚ džƚăů ĨŽƐĨŽƌŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶ ǀĂƌ ŝ ŐũĞŶŶŽŵƐŶŝƩ ϰϱϳ ђő > ŵğě ϯθ й ůɔɛƚ ĨŽƐĨŽƌ 'ũğŷŷžŵɛŷŝʃͳ ůŝő ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶ Ăǀ ƚžƚăůŷŝƚƌžőğŷ ǀĂƌ ϵ ŵő > <ŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞŶĞ ǀĂƌ ŶŽĞ ŚƆLJĞƌĞ ǀĞĚ lav vannføring enn ved høy vannføring. Det tyder på at punktkilder kan bidra med ŶčƌŝŶŐƐƐƚŽīĞƌ Ɵů,ĞŝĂďĞŬŬĞŶ Ğƚ ďůğ ďƌƶŭƚ ϯϵ ƵůŝŬĞ ƉůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ŝ ϮϬϭϯ / ďğŭŭğŷ ďůğ ĚĞƚ ƉĊǀŝƐƚ ϭϲ ƵůŝŬĞ ƉůĂŶƚĞǀĞƌŶŵŝĚůĞƌ ŽŐ ϲ ŵğƚăďžůŝʃğƌ ŚǀŽƌĂǀ ƚƌğ ŵŝěůğƌ ŽŐ ƚž ŵğƚăďžůŝʃğƌ ďůğ ƉĊǀŝƐƚ ŝ ŬŽŶƐĞŶƚƌĂƐũŽŶĞƌ ƐŽŵ ŬĂŶ ŚĂ ŶĞŐĂƟǀĞ ĞīĞŬƚĞƌ ŝ ǀĂŶŶŵŝůũƆ ŝɛɛğ ŽŵĨĂƩĞƚ ĮƌĞ ŵŝěůğƌ ƐŽŵ ďƌƶŭğɛ ŝ ƉŽƚĞƚĚLJƌŬŝŶŐ ƵŐƌĂƐŵŝĚůĞŶĞ ŵğƚƌŝďƶnjŝŷ ŽŐ ƌŝŵɛƶůĩƶƌžŷ ŵğƚăďžůŝʃ ƉĊǀŝƐƚͿ ƐŽƉƉŵŝĚĚĞůĞƚ ĚŝŵĞƚŽŵŽƌĨ ŽŐ ƐŬĂĚĞĚLJƌŵŝĚĚĞůĞƚ ŝŵŝěăŭůžɖƌŝěͿ Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere PLOM HɛHNWHU DY ODQG bruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. ĞůŝŐŐĞŶŚĞƚ ƌğăů džɖžőƌăį ŽŐ ũžƌěɛŵžŷŷ <ůŝŵă Råde kommune i TƐƞŽůĚ 1,6 km2 62 % jordbruksareal (13 daa) ƌŝō <ŽƌŶ ƉŽƚĞƚ ŽŐ grønnsaker Morene av sand ŽŐ ƐŝůƟŐ ŵğůůžŵ leire <LJƐƚŬůŝŵĂ ϮϬͲϱϬ ŵžś 829 mm normalnedbør. Vekstsesong ca. 21 vekstdøgn Figur 1. Kålplanter i Heiabekkens nedbørfelt. Foto Marit Hauken, Bioforsk. Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr ,ƆLJĚĞ ŽǀĞƌ ŚĂǀĞƚ 43

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Vannkvalitet i jordbruksbekker Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 212 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt.

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 99 213 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 211 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 8 nr. 99 213 1 Bioforsk Rapport vol. 8 nr.

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA)

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 3, NR.: 44, 217 JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 215 MARIT HAUKEN (RED.), MARIANNE STENRØD M. FL. Divisjon for miljø og naturressurser/divisjon

Detaljer

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA)

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.:, NR.: 85, 16 JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 14 MARIT HAUKEN (RED.), MARIANNE STENRØD M. FL. Divisjon for miljø og naturressurser/divisjon

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 75 214 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 212 Bioforsk Jord & miljø Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm 1 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 48 212 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 21 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48 212 2 Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 38 211 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 29 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 6 nr. 38 211 2 Innhold Innhold... 3 Forord...

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 216 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 11 218 Marit Hauken (red.) Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Jord- og vannovervåking

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 180 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Volbubekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 181 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Naurstadbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 130 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2006 Del 2 Bioforsk Jord og miljø Innhold Del 1 Forord 6 Lokalisering av JOVA-felt 7 Feltrapporter

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 129 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hobølelva 2006 Annelene Pengerud, Gro Hege Ludvigsen, Hans Olav Eggestad, Geir Tveiti og Lillian Øygarden, Bioforsk Jord

Detaljer

Spredt avløp i jordbrukslandskapet

Spredt avløp i jordbrukslandskapet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 119 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Kolstadbekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol 2 Nr 117 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Mørdrebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Mørdrebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås Tel: 64 94 70

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 84 214 Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 174 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Kolstadbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 164 2008 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2007 Del 1 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 126 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skas-Heigre kanalen 2006 Bioforsk Jord og miljø Skas-Heigre kanalen Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer Resultater fra Program for Jordsmonnovervåking 1999/ Marianne Bechmann Johannes Deelstra, Hans Olav Eggestad, Bjørn Kløve, Per Stålnacke, Stine Vandsemb

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 118 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skuterudbekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Skuterudbekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift

Detaljer

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG VOL. 4 - NR. 15-2018 Tiltakseffekter i vestre Vansjø Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG I 2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 78 212 Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport for overvåkingsperioden 1992-211 fra Program for jord- og vannovervåking

Detaljer

Brukermanual / monteringsanvisning

Brukermanual / monteringsanvisning Brukermanual / monteringsanvisning Innoldsfortegnelse Instruksjoner...3-4 Oversikt...3 Montering av ven l...3 Statuslamper / funksjoner / knapper...4 Montering...5-11 1. Installasjonsguide kontrollenhet...5

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.6 28 Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Resultater fra fire nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø, Ås www.bioforsk.no Sett inn bilde her

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra Hvorfor drenering En viktig funksjon av grøftesystemet er å senke grunnvannsnivået så rask som mulig for å sørge for gode vekstforhold,

Detaljer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Av Eva Brod, Marianne Bechmann og Anne Falk Øgaard Eva Brod og Anne Falk Øgaard er forskere ved NIBIO. Marianne Bechmann er seniorforsker

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 122 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hotran 2006 Bioforsk Jord og miljø Hotran Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Lysimeterforsøk på Særheim 2013

Lysimeterforsøk på Særheim 2013 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 101, 2016 Lysimeterforsøk på Særheim 2013 Tap av næringsstoffer ved bruk av husdyr- og mineralgjødsel MARIANNE BECHMANN, RIKARD PEDERSEN, INGA GREIPSLAND OG GEIR

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG

JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG Erfaringsutvekslingsmøte for vannområdearbeid Grønt fagsenter Hvam 28. oktober 215 Marit Hauken og Håkon Borch, Klima- og miljøavdelingen,

Detaljer

Været i vekstsesongen 2015

Været i vekstsesongen 2015 VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: berit.nordskog@nibio.no Sommeren 2 vil bli husket som kald

Detaljer

Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde?

Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde? Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde? Oppslutningen om jordarbeidingstiltak i Haldenvassdraget 06.12.2018 41690366 - lars.selbekk@marker.kommune.no 1 Haldenvassdraget Aurskog-Høland, Marker, Aremark

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Modeller for landbruk i Norge

Modeller for landbruk i Norge Workshop: Modeller for «Hav møter Land» 16.04.2013 Modeller for landbruk i Norge Håkon Borch - BIOFORSK 1 Jordbruket som forurensingskilde Håkon Borch. (UMB jan 2012) 2 2 Fosfor Vekst Ø Næring for planter

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 164 29 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 28 Bioforsk Jord & miljø 1 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 2 N-1432 Ås Tel.:

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 173 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skuterudbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Skuterudbekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer

Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 6 27 Jordarbeiding til høstkorn effekter på erosjon og avrenning av næringsstoffer Heidi A. Grønsten, Lillian Øygarden og Rut M. Skjevdal Bioforsk Jord og miljø www.bioforsk.no

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard Grøftesystemer kan transportere: Partikler Fosfor Løste næringsstoffer Pesticider fra jordbruksarealene til

Detaljer

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Fosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark

Fosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 85 214 Fosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark Anne Falk Øgaard og Inga Greipsland Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Klimagassregnskap for JOVA-felter

Klimagassregnskap for JOVA-felter .bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 135 2012 Klimagassregnskap for JOVA-felter Beregning av klimagassutslipp på grunnlag av data fra JOVA-programmet Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Sett inn bilde

Detaljer

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET

TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET TILTAK OG VIRKEMIDLER I LANDBRUKET Møte i vannregionutvalget for Glomma 16.06.2017 SEKTORANSVARET OG JORDBRUK Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene

Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene 172 G. H. Ludvigsen og O. Lode / Grønn kunnskap 9 (2) Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene Gro Hege Ludvigsen 1), Olav Lode 2) / gro-hege.ludvigsen@jordforsk.no 1) Jordforsk, 2) Planteforsk

Detaljer

Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt Svein Skøien Landbrukssjef Follo Landbrukskontoret i Follo Felles landbruksforvaltning for

Detaljer

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket

Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Næringsbalanser og avrenningstap i jordbruksområder (JOVA) Verktøy for å estimere avrenningstap for jordbruket Marianne Bechmann Miljørapportering i jordbruket 28. oktober 2011 Hva sier JOVA-data? NIVÅ

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen

Detaljer

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010 Basert på flere samarbeidsprosjekter fra 2005 og frem

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 125 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Timebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Timebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70

Detaljer

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser I dette dokumentet har vi samlet eksempler på kostnadseffektivitet av tiltak innen landbruket, hentet fra fire

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for august 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor

Detaljer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser

Detaljer

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling 30.08.2017, HM Lien Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re 1 Vannområder i Vestfold Eikeren Aulivassdraget Aulivassdraget Breiangen vest Drammensfjorden Numedalslågen

Detaljer