GAUSDAL KOMMUNE. Områderegulering for. Skei Sør. Planbeskrivelse Skei Sør Revidert

Transkript

1 Områderegulering for Skei Sør Planbeskrivelse Skei Sør Revidert

2 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Skei Sør grunneiersamarbeid og Gausdal Kommune. Rapportnavn: Planbeskrivelse for Skei Sør Datering: Sist revidert: Oppdrags ID: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Kvalitetskontroll: Planråd AS Områderegulering Skei Sentrum Områderegulering Skei Sør Ole Jakob Reichelt Jakob Nordstad

3 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 BAKGRUNN... 4 Planens formål... 4 Planområdets beliggenhet... 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 7 Forhåndskonferanse i kommunen... 7 Varsel om oppstart av planarbeid... 7 Innspill og merknader til varsel 1. gangs varsel av planarbeidet Innspill og merknader til 2. gangs varsel (endret planavgrensning) PLANSTATUS...16 Overordnet plan...16 Reguleringsplaner som går fremfor kommunedelplanen...17 Reguleringsmessig status i influensområdet...18 PLANFORSLAGET...19 Arealtabell reguleringsformål...20 Omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord...21 VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN, KONSEKVENSVURDERINGER...23 Planforutsetninger og forholdet til overordnet kommunedelplan:...24 Vurdering av endringer i forhold til kommunedelplanen:...25 Konklusjon etter KU-forskriften:...39

4 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 4 BAKGRUNN Skei Sør grunneiersamarbeid har samarbeidet med Gausdal kommune for å fremme forslag til reguleringsplan for søndre del av Skei-området, som en videreføring av kommunedelplanen for Skei. Plan- og bygningslovens 12-2 gir rammer for reguleringsarbeid, og åpner for at områderegulering utarbeides av private, i samarbeid med kommunen, som er formelt ansvarlig for planarbeidet. Områderegulering har høyere detaljeringsgrad enn kommunedelplanen, og skal gi tilstrekkelig grunnlag for tillatelse til bygge- og anleggstiltak innenfor de områdene som allerede er avsatt til utbyggingsformål i delplanen. Enkelte arealer er allerede detaljert og stedvis avklart gjennom egne reguleringsplaner som videreføres, mens andre arealer fortsatt er foreslått som flateregulert med krav om detaljregulering før det kan gis byggetillatelse. Felles bestemmelser skal i stor grad gjøres gjeldende for hele området, i samsvar med kommunedelplanen. I tillegg skal det utarbeides mer detaljerte bestemmelser for de enkelte formålene i henhold til plan- og bygningsloven. Områderegulering: Det overordnede formålet med områderegulering av større områder kontra detaljregulering av flere små, er å sikre helhetlige løsninger for utbyggingsmønster, trafikkavvikling, parkering, løyper, veger og øvrig infrastruktur. For det aktuelle området på Skei sør er det en rekke partsinteresser som har en overordnet felles målsetting om videre utvikling av destinasjonen. Kommunen har det lovmessige ansvaret for områdereguleringer, som er et viktig styringsredskap i forhold til utbygging og samfunnsutvikling. En optimal planprosess skal sikre helhetlige løsninger, tydelighet og forutsigbarhet - og ikke minst, planene skal være gjennomførbare. Samtidig er det viktig å sikre sammenhengen mellom de politisk vedtatte føringene i overordna planer og ned til detaljnivå, med byggesaksbehandling og utførelse av det enkelte anlegg. I dette tilfellet har man muligheten til å følge opp den nylig vedtatte kommunedelplanen for Skei og bygge videre på flere års arbeid med grunneiersamarbeid, enighet om konkrete løsninger og grunnlag for avtaler om finansiering og gjennomføring av tiltak. Forutsigbarheten som en langsiktig, juridisk bindende plan gir, er avgjørende for å få flere parter til å binde seg til avtaler om finansiering av felles infrastruktur, som igjen er helt avgjørende for en videre positiv utvikling i området. Alternativet kan være at hver enkelt grunneier/ aktør sitter på hver sin tue og ikke deltar i fellesskapet. Gjennom samarbeid med grunneiere/ private aktører vil kommunen få tilført store ressurser gjennom planlegging og positiv medvirkning. Kommunens egeninnsats begrenses til bruk av egne ressurser i administrasjonen og politisk behandling og det kan like gjerne ses på som en tilførsel av ekstra ressurser fra privat hold for å løse viktige offentlige oppgaver og videreføre kommunens egne planer. Gjennomføring av en så omfattende reguleringsplan vil medføre

5 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 5 store inntekter til kommunen i form av tilknytningsavgift, byggesaksgebyrer og div. andre avgifter. Gausdal kommune vil gjennom deltakelse i denne planprosessen kunne følge opp lokal næringspolitikk, løse lovpålagte planoppgaver og bidra til å skape flere (evt. hindre at man mister mange) arbeidsplasser. Planområdet ligger innenfor den sørlige delen av området som er omfattet av kommunedelplanen for Skei. Kartutsnitt som viser omriss av planområdet.

6 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 6 Flyfoto med inntegnet planavgrensning (rød stiplet strek). Flyfoto av Skeisområdet (vinter)

7 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 7 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Den ble det avholdt en formell oppstartskonferanse mellom kommunen og de private partene som sammen skulle fremme planforslaget. Siden det er snakk om en områderegulering ville kommunen være ansvarlige for forslaget, selv om de private skulle utarbeide forslaget. Følgende punkter ble gjennomgått i oppstartsmøtet: Informasjon og veiledning om planprosessen og planutforming Fordeling av roller videre arbeid Informasjon om området som skal reguleres: forholdet til gjeldende kommunedelplan naturgitte og menneskeskapte forutsetninger, naboforhold, pågående saker i området VVA (vei, vann og avløp) utbyggingsavtaler Standard på planmaterialet gjennomgang av plangrunnlag Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble første gang annonsert i avis og varslet med brev til berørte parter , annonsert i avisa GD , samt gjort tilgjengelig elektronisk på Gausdal kommune sine hjemmesider. Frist for merknader ble satt til Planområdet ble senere utvidet til å omfatte ny atkomstveg fra Segelstad sæter opp mot Blihovde- og Tofte Sæter. Dette ble varslet med brev til berørte parter , annonsert i avisa GD og kunngjort på Gausdal kommunes hjemmesider. Ny frist for merknader ble satt til Det kom inn 20 skriftlige merknader til første varsel om oppstart, 15 fra private parter og 5 fra offentlige interesser. Kopi av varslingsbrev med adresseliste og trykte vedlegg, kunngjort annonse og de innkomne merknadene følger som egne vedlegg til planbeskrivelsen. Under følger et sammendrag av merknadene med forslagsstillers kommentar: Oppland fylkeskommune, Regionalenheten/Kulturarvenheten, brev datert , j.nr. 11/ Regionalenheten peker på at gang- og sykkelvegen langs fv337 må inngå i det videre planarbeidet med tilrettelegging for kollektivtransport og stoppesteder langs fylkesvegen. Det vil være naturlig å vurdere busstopp ved innkjøring til Skeikampen høyfjellshotell. Det vises til RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, formålsparagrafen i PBL med skjerpa krav til universell utforming og at dette legges til grunn i planforslaget og konkretiseres i planbestemmelsene.

8 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 8 Kulturarvenheten mener det er potensiale for funn av automatisk freda kulturminner i nye områder. Uttalelse blir gitt etter at befaring er foretatt. Det er flere stølsmiljøer innenfor planområdet, for eksempel Slåsætra som er avsatt til spesialområde bevaring i gjeldende plan. Det forutsettes at dette videreføres, og at det tas tilstrekkelig hensyn til øvrige setermiljøer. Kommentar: Innspillet tas til etterretning og legges til grunn ved utarbeidelsen av reguleringsplanen. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , j.nr. 11/ Fylkesmannen viser til viktige arealpolitiske føringer for arealbruk gitt i St.meld.nr. nr. 26. Det anbefales at det på de største framtidige byggeområdene for fritidsbebyggelse H30, H31, H32, H33 og næringsområdene S3 og S9, blir stilt krav om ytterligere detaljregulering. Det er et nasjonalt mål at fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Kulturlandskapsanalysen av 1991 bør legges til grunn for planarbeidet. I områder med viktige landskapshensyn bør landskapsvirkninger av planlagt utbygging synliggjøres. For å oppfylle naturmangfoldlovens krav må planarbeidet omfatte en vurdering av om tiltaket er i strid med forvaltningsmålet for arter og naturtyper. For eksempel bør det i planbeskrivelsen framgå en vurdering etter naturmangfoldloven i område Skeislonan der det er registrert et yngleområde for fugler. Fylkesmannen ber om at energiløsninger for området blir vurdert ut fra hensyn til klima og energieffektivitet. Tilrettelegging for vannbåren varme, lavenergibygg eller bygg med passivhus-standard bør vurderes. Videre minner Fylkesmannen om at det skal utarbeides ROS-analyse for alle nye tiltak. ROSanalysen gjennomført i kommunedelplanen for Skei og kommunens overordnede ROSanalyse er samlet sett et godt grunnlag for gjennomføring av risikovurderinger ved framtidige reguleringsplaner. Brannberedskap med hensyn til adkomst for brann/redningsressurser, slokkevann og tilstrekkelig trykk er viktige momenter som bør vurderes. Kommentar: Innspillet tas til etterretning og vurderes i planarbeidet. Statens Vegvesen, plan og trafikk Oppland, brev datert , j.nr. 11/ Behovet for sammenhengende gang-/sykkelveg langs fylkesveg 337 på den aktuelle strekningen har vært drøftet mellom kommunen og Vegvesenet ved flere anledninger. Foreløpig er ikke denne opparbeidet. Gang-/sykkelvegen er vist i kommunedelplanen for Skei. Slik vi har tolket bestemmelsene til planen, er gjennomføringen av gangvegen sikret ved rekkefølgebestemmelser og bruk av utbyggingsavtaler. Vi forutsetter at dette videreføres i reguleringsplanen, og at gangvegen blir etablert som en del av den videre utbyggingen i området. Vegvesenet vil vurdere innsigelse til planen hvis ikke gang-/sykkelvegen sikres ved rekkefølgebestemmelse og at utbyggingsavtale benyttes. Kommentar: Utbygging av gang- og sykkelvegnettet forutsettes sikret gjennom rekkefølgebestemmelser i planen og tilhørende utbyggingsavtaler.

9 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 9 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), brev datert , j.nr. 11/ Gausavassdraget er et varig verna vassdrag, i henhold til verneplan II fra Det må gå fram av planen hvordan vassdraget eventuelt blir berørt, og evt. tiltak må ikke komme i konflikt med verneformålet. Vassdrag med kantsoner må fremkomme av plankartet med arealformål og tilhørende kantsoner. Byggegrense mot bekker bør være min meter, mot Skeiselva 100 m. Bekker bør i prinsippet være åpne. Dette med hensyn til det biologiske mangfoldet, naturopplevelsen, redusert forurensing nedstrøms, renseprosessens avhengighet av lys, mindre fare for flomskader. Eventuelle inngrep i vassdrag må tilstrekkelig dokumenteres og tiltaket beskrives sammen med /konsekvenser for allmenne interesser i vassdraget og eventuelle avbøtende tiltak. Det må tas høyde for økt og endra avrenning fra arealet etter utbygging, samt klimaendringer som gjør at vi kan forvente ekstremsituasjoner hyppigere enn før. Dette innebærer at man planlegger veger, stikkrenner, kulverter på en slik måte at de ikke fører til uønska flomsituasjoner og økt fare for flomskred. Her må man se på totalbelastningen for hele planområdet. Kommentar: Det forutsettes at innspillet fra NVE blir tatt hensyn til i det videre arbeidet med områdereguleringen. Eidsiva Nett AS, brev datert , j.nr. 11/735-9 Eidsiva har mye infrastruktur innenfor det aktuelle planområdet. For å kunne legge til rette for strømtilknytning innenfor planområdet, er det ønskelig at Eidsiva nett blir involvert i en tidlig planleggingsfase for å finne en best mulig løsning. Nødvendig nettanlegg må dekkes i sin helhet av utbygger. Kommentar: Det forutsettes at områdereguleringen tar hensyn til nettselskapets behov for ledningstraseer og nødvendig areal for plassering av trafostasjoner. Egil Nygård Hansteen, e-post datert , j.nr. 11/ Nygård Hansteen ber om og få oversendt mer informasjon vedrørende planutvalgssak 76/11 og saksdokumentene om kommunedelplanen for Skei. Kommentar: Kommunen har oversendt særutskrift av planutvalgssak 76/11 og saksdokumentene for kommunedelplanen. Tarald Brautaset, e-post datert , j.nr. 11/ Brautaset ber om og fått oversendt mer informasjon vedrørende saksnr 76/11 om oppstart og saksdokumenter vedrørende kommunedelplanen, samt kopi av avtalen med SSG. Kommentar: Kommunen har oversendt særutskrift av planutvalgssak 76/11, saksdokumentene for kommunedelplanen, samt kopi av avtalen mellom Skei Sør grunneiersamarbeid og Gausdal kommune. Bjørn Ågotnes, e-post datert , j.nr. 11/ Ågotnes går imot etablering av skiskytteranlegg på grunn av støy, visuell opplysning og at bruksfrekvensen vil være størstedel forbundet med langweekender.

10 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 10 Kommentar: Areal for ny skytebane og skistadion er avsatt i kommunedelplanen for Skei. Det vises til konsekvensutredningen som sier at tiltaket kan medføre noe støy de dagene det gjennomføres skirenn og trening. Det forutsettes gjennomført støyberegninger ved regulering. Konsekvensutredningen viser også at tiltaket ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser for landskapet dersom det planlegges godt i forkant. Det bemerkes at planlagt skistadion ligger utenfor det aktuelle planområdet. Einar Glomnes, e-post datert , j.nr. 11/ Glomnes forutsetter at parkeringen ved Skei seter blir videreført. Kommentar: En regner med at området som i kommuneplanen er avsatt til parkering ved Skei seter blir videreført i arbeidet med områdereguleringen som er varslet. Erik G. Tandberg, brev datert , j.nr. 11/ og e-post datert , j.nr. 11/ Innspillet gjelder gnr 201 bnr 37, et sameie med 4 eiere på et 4,1 daa stort areal, som tidligere er regulert til spesialområde friluftsområde for å ivareta skiløypetraseen. Sameierne ønsker omregulering av arealet til 2 hyttetomter. Kommentar: I arbeidet med områdereguleringen kan innspillet vedrørende omregulering vurderes og konsekvensene utredes på bakgrunn av arealbruken som er fastsatt i kommunedelplanen. Olav Hasund, e-post datert , j.nr. 11/ Hasund ber om mer informasjon fordi tilsendt kart over reguleringsområdet ikke viser hva som er foreslått endret. Det er derfor ikke mulig å gi noen eventuelle kommentarer. Ber derfor om å få forklaring til hvilke endringer som er foreslått.. Kommentar: I e-post datert til Hasund har plankonsulenten gitt en forklaring vedrørende det varslede planarbeidet og hvilke endringer som er foreslått. Ivar Fjærtoft, brev og e-post datert , j.nr. 11/ Fjærtoft peker på viktigheten av å bevare «grønne lunger» og ber derfor om at friluftsområdet (grøntdrag) mellom Slåsætra og Sør-Skei blir opprettholdt. Kommentar: Innspillet vedrørende grøntdraget vil bli vurdert på bakgrunn av gjeldende reguleringsplan og arealbruken som er fastsatt i kommunedelplanen. Ole Borge, brev datert , j.nr. 11/ Borge ber om at eiendommen gnr 222 bnr 7 reguleres til fritidsbebyggelse og ikke til LNFområde. Han gjentar videre problematikken vedrørende vinterbrøyta veg over Hågå-lykkja og at det må tas hensyn til dette i planarbeidet. Kommentar: Kommunedelplanen for Skei fastsetter framtidig arealbruk for området og legges til grunn ved områdereguleringen. Delplanen legger føringer for at en del private veger kun skal være sommerveger. I reguleringsplanen kan det tas inn i reguleringsbestemmelsene forbud mot vinterbrøyting av veger. Randi Woldslien og Ole Kristian Skarkerud, brev datert , j.nr. 11/735-20

11 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 11 Det er fortsatt ikke aktuelt med trase for turveg/skiløype over seterlykkja på eiendommen vår og vi aksepterer ikke at dette ligger inne i planen. Kommentar: Det er arealbruken og bestemmelsene fastsatt i kommunedelplanen som legges til grunn for områdereguleringen. Under delplanprosessen ble det gjort flere endringer med hensyn til traseer for veger og turstier/skiløyper. Traseen for tursti/skiløype som går nederst på seterlykkja på Vollslia ble opprettholdt. Plan og Prosjekt Arkitekter AS v/ Arild Sletten på vegne av Henriette Berles dødsbo, brev datert , j.nr. 11/ Sletten ber om at grensene for arealformålet «idrettsanlegg/alpint» blir justert og tilpasset den grunnavståelse som dødsboet har akseptert. Det ble ikke tatt hensyn til dette i kommunens planprosess (kommunedelplanen). Det anmodes om at planarbeidet innrettes slik at det unngås konflikt med Henriette Berles dødsbo, herunder at grensene for alpinløyper som berører de aktuelle parseller blir lagt på en akseptabel måte og i henhold til vedlagte illustrasjon. Kommentar: Det forutsettes at bredden på alpinnedfarten får sin endelige avklaring gjennom reguleringsplanprosessen på grunnlag av kommunedelplanen. Torsdalen seterlag v/ Ivar Steine, udatert brev, j.nr. 11/ Torsdalen seterlag forutsetter at intet planlegges som på noen måte legger begrensninger på bruken av Torsdalsvegen fra Segalstad seter og forbi Blihovdsætra (nå kalt Skei seter) og helt inn til Gammeldalen. Seterlaget minner også om at det ved eventuell heisutbygging fra renseanlegget og opp til golfbana, i kommunedelplanen er forutsatt planfri kryssing av vegen, slik at trafikken kan gå uhindret opp til Blihovde seter også vinterstid. Samtidig ber seterlaget om at det reserveres ny veitrase til Torsdalen fra Sør-Skeivegen. Kommentar: Det vises til kommunedelplanprosessen for Skei som ligger til grunn for denne områdereguleringen. Forslag til ny veg til Torsdalen ble tatt ut av kommunedelplanen fordi en ny vinterveg ville medføre økt press på utbygging innover Torsdalen, noe som ikke er ønskelig. Slåsætra Hyttegrend v/ Kai Martin Lunde, brev datert , j.nr. 11/ Slåsætra hyttegrend ber om at følgende momenter vektlegges i det videre planarbeidet: 1. Det er viktig å opprettholde heistraseer og alpinnedfarter på Sør-Skei for å begrense biltrafikken i hele området samtidig som fri ferdsel og kulturlandskapet bevares. 2. Det er viktig at traseen for skinedfart fra toppen av bestående 4-stolsheis og ned til øvre del av Sør-Skei og Slåsætra blir opprettholdes og videreutvikles slik at ski inn/ut sikres. 3. Det er påkrevet at ny hovedløype «liten brun» fra krysset hvor løypa til Sør-Skei og Slåsætra tar av fra «oransje løype» og «brun løype» øverst på golfbanen, nedover gjennom Slåsætra, rundt om Jønnbu og tilbake til utgangspunktet på golfbanen blir innregulert sammen med etablerte tilbringerløyper. Det må sikres en trase fra Slåsætra slik at hovedløypa «liten brun» kan legges gjennom det nye skistadionområdet og opp til «rød løype» ved Fjellandsbyen. For best mulig tilknytning til skistadion og for at traseen skal kunne brukes både sommer og vinter, er

12 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 12 det naturlig at hovedløypa går langs Skeiselva og følger dagens turstitrase opp gjennom felt H30. Dette vil samtidig sikre den gamle turstien fra sentrum og ned til Helgafossen. Parkeringsmuligheter nærmere planlagt skistadion, og plass for skiløype og helårs gangveg fra parkeringsområdene og frem til ny skistadion må sikres. Ved å flytte parkeringsområde P2 til søndre del av felt S9 samt anlegge hovedskiløypa på nordsiden av parkeringsområdet og gangvei langs ny vei til Austlid, vil en oppnå en bedre løsning. P2 kan med fordel avsettes som aktivitetsområde i tilknytning til ny bunnstasjon. 4. Det er viktig å opprettholde målet om at alle viktige skiløyper og alpinbakker skal ha planfrie kryssinger med veier. Spesielt er det viktig med planfri kryssing av Sør- Skeivegen øst for Bjørge seter. Foreslått kryssing av Toftesetervegen ved P1 må flyttes til løypekryssingen av Huldersteinsvegen. Dersom man i tillegg fører Mjølkevegen frem til Huldersteinsvegen i overkant av løypekryssingen og beholder Trollsteinvegen der Mjølkevegen går i dag, ville det vært mulig å sikre en planfri hovedtilbringerløype helt inn i hjertet av Sør-Skei. 5. I reguleringsplanen for H24 og H27 er det innregulert gjennomgående skiløype og helårs turveg opp mot H2. Kommunedelplanen er uklar i forhold til dette. Innregulert gang og sykkelveg fra Vaskerikrysset må forlenges helt fram til Elkjærvegen på Slåsætra. Det er også behov for slik gjennomgående helårs forbindelse ved utbygging av H32, H33 og H35 og som bør forlenges helt fram til Slåsætra. 6. Slåsætra Hyttegrend er positive til det blir tillatt å gjerde inn inntil 400 m2 rundt hytta utenom Skei sentrum. Det vises for øvrig til planbestemmelsene om gjerding i kommunedelplanen for Skei. 7. I forbindelse med tilrettelegging for nye hyttefelt må Slåsetervegen oppgraderes til 2- felts kjøreveg etablerte sykkel- og gangforbindelser som brøytes om vinteren mellom Sør-Skei og Slåsætra må innreguleres. Oppgradering av en eller flere av forbindelsene til kjøreveg bør vurderes av sikkerhetshensyn (ulykker). 9. Hvis deler av golfanlegget skal flyttes fra sentrum og opp til bestående anlegg nord for Sør-Skei, er det viktig at reguleringsplanen legger til rette for gang- og sykkelstier rundt og igjennom golfanlegget å sikre allmenn ferdsel. 10. Planen må tilrettelegge for gjennomgående skiløyper og turveger også for nye utbyggingsområder. Kommentar: Innspillet tas til etterretning og legges til grunn for planarbeidet så langt det vurderes hensiktsmessig i forhold til den totale arealdisponeringen i området. Hans O. Seielstad, udatert brev, j.nr. 11/ Seielstad foreslår annen trase for nedfart ved Hanssons hytte med hensyn til at han da vil få vinteradkomst.

13 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 13 Kommentar: Innspillet vurderes og tas stilling til i planarbeidet. Anita og Karsten Nordklev, e-post datert , j.nr. 11/ Familien Nordklev går imot en utvidelse av ny alpinnedfart med hensyn til sikkerheten for familier med små barn. De stiller også spørsmålstegn ved nytten av tilbringerheisen. Kommentar: Kommunedelplanen for Skei legges til grunn for områdereguleringen. Kari Strøm Myhre, brev datert , j.nr. 11/ Innspillet gjelder en byggesak på gnr 155 bnr 93. Som eier av gnr 223 bnr 1 godtar ikke Strøm Myhre at uthuset blir satt opp helt på grensen. I forbindelse med reguleringen bør friområdet på 8 10 meter mot eiendommen 155/93 fordeles mellom eiendommene på begge sider av eiendomsgrensen. Kommentar: Bredden på grøntdraget vil bli vurdert og tatt stilling til ved utarbeidelse av reguleringsplanen på grunnlag av kommunedelplanen. Oppland Fylkeskommune, Kulturarvenheten, brev datert , j.nr. 11/ Nyere tids kulturminner Det ble registrert sju kulturminner fra nyere tid, fire tufter ett steinbrudd, en ruin og et område med frem steinskodde stolpehull. Kulturminnene er ikke fredet men kan ha lokal verneverdi og bør i størst mulig grad tas vare på. Automatisk fredete kulturminner Det ble registrert 3 nye kullgroper og ett fangstanlegg innenfor planområdet. Tilråding Kulturarvenheten anbefaler at de automatisk fredete kulturminnene blir regulert til LNFRområder med underformål vern av kulturminner og kulturmiljø med tilhørende bestemmelser. Alternativt kan kulturminnene reguleres til bevaring i hensynssoner. Fylkeskommunen anbefaler i utgangspunktet at kulturminnene sikres i planen. Dersom det ikke er mulig å sikre alle (eller noen) av kulturminnene et godt og varig vern gjennom planen må det søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. Kulturarvenheten ber tiltakshaver sende over planutkastet til kulturminnemyndighetene for vurdering før det legges ut til høring. Dette vil være tidsbesparende i forhold til en eventuell prosess med søknad om dispensasjon etter kulturminneloven. Kommentar: Det forutsettes at automatisk fredete kulturminner blir sikret i planen. Nyere tids kulturminner bør sikres så langt de ikke kommer i vesentlig konflikt med viktige utbyggingsområder. Fylkesmannen i Oppland, brev datert , j.nr. 11/ Fylkesmannen har ingen merknader til endring av planavgrensning utover det som framgår av tidligere brev med merknader til varsel om oppstart av områdereguleringen.

14 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 14 Kommentar: Tas til etterretning. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), e-post datert , j.nr. 11/ NVE har ikke ytterligere merknader til endret planavgrensning ut over tidligere innspill gitt i forbindelse med varsel om oppstart. Kommentar: Tas til etterretning Lillehammer Region brannvesen, brev datert , j.nr. 11/ Brannvesenet minner om behovet for adkomst og etablering av tilstrekkelig slokkevannsuttak. Kommentar: Tas hensyn til i planarbeidet. Statens vegvesen, Plan og trafikk Oppland, brev datert , j.nr. 11/ Vegvesenet viser til tidligere innspill og har ikke merknad til den foreslåtte utvidelsen av planområdet. Kommentar: Tas til etterretning. Irene og Flemming Sommer, e-post datert , j.nr. 11/ Sommer protesterer mot planlagt vegtrase over gnr 225 bnr 26. Ønsker å fradele en tomt fra eiendommen som vist på vedlagt kart. Kommentar: Det vil bli utarbeidet forslag til alternativ vegframføring som imøtekommer innspillet fullt ut, men innebærer et avvik fra kommunedelplanen som må avklares nærmere. Fradeling av ny tomt vil bli vurdert uavhengig av hvilket vegalternativ som velges, men her må det tas hensyn til kryssende skiløype gjennom området. Magne Dæhlin Lund, brev datert , j.nr. 11/ Lund protesterer mot planlagt vegtrase over eiendommen gnr 210 bnr 7 da han ønsker å bebygge arealet med en hytte. Kommentar: Det vil bli utarbeidet forslag til alternativ vegframføring som imøtekommer innspillet fullt ut, men innebærer et avvik fra kommunedelplanen som må avklares nærmere. Eventuell fradeling av ny tomt vil bli vurdert uavhengig av hvilket vegalternativ som velges, men her må det tas hensyn til kryssende skiløype gjennom området. Didrik Holmsen, brev datert , j.nr. 11/ Innvendingene fra Holmsen gjelder planlagt ny vegtrase fra Fjellandsbyen og opp til Skeikampen Hotell. Han krever at planlagt vegtrase som er lagt inn på hans hytteeiendom, gnr 225 bnr 18, blir justert (sleng på vegen). Kommentar: Detaljert adkomstløsning vil bli vurdert og tatt stilling til i forbindelse med at sentrumsområdet tas opp til regulering. Terje Seielstad, e-post datert , j.nr. 11/ Seielstad har innvendinger mot planlagt ny vegtrase fra Segalstad seter og opp til framtidige byggeområder nedenfor Blihovde seter. Han mener traseen er uegnet på grunn av at det blir behov for store masseutskiftinger, flytting av vann- og kloakkledninger og grunnerverv.

15 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 15 Seielstad foreslår at framtidig adkomstopplegg i området kan løses ved å benytte Torsdalsvegen. Kommentar: Kommunedelplanen legger til grunn at den nye vegtraseen skal sikre helårs framkommelighet både til eksisterende og nye hytter i området, mens Torsdalsvegen er forutsatt brukt som skiløypetrase på vinterstid. Det vil bli utarbeidet forslag til alternativ vegframføring, men dette innebærer et avvik fra kommunedelplanen som må avklares nærmere blant annet med hensyn til hvilke begrensninger som ligger på bruken av Torsdalsvegen i forhold til alpinanleggets behov. Innspillet tas med i det videre planarbeidet. Snippen Grendelag, brev datert , j.nr. 11/ Grendelaget er bekymret for den økte trafikkbelastningen på Segalstadsetervegen hvis den ikke skal stenges men oppgraderes til midlertidig bruk. Ettersom det bygges ut i området øker trafikken til butikker, alpinanlegg, golf og andre servicefunksjoner, og all den trafikken skjer via Segalstadsetervegen. Grendelaget påpeker at før det kan tillates videre utbygging i sentrumsområdet på Skei må infrastrukturtiltakene gjennomføres i henhold til rekkefølgebestemmelsene fastsatt i kommunedelplanens pkt. 3.3, som blant annet omfatter - nedgradering av eksisterende kjøreveger til kombinert gang- og sykkelveg og skiløype - stenging av eksisterende vegkryss inn til sentrum fra Vaskerikrysset og - opparbeidelse av ny avkjøring fra fv 337 og adkomst inn til sentrum Kommentar: Innspillet vurderes og tas stilling til i planarbeidet på grunnlag av gjeldende kommunedelplan med rekkefølgebestemmelser. Flyfoto av aktuelt område, med Vaskerikrysset i nedre billedkant, der Segelstadsætervegen går av fra fylkesvegen. Snippen-området ligger mellom de to vegene.

16 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 16 PLANSTATUS Gjeldende overordnede plan er kommunedelplanen for Skei. Denne planen ble endelig vedtatt i Gausdal kommunestyre den etter en lengre planprosess med flere høringer og offentlige ettersyn av planprogram og planforslag. Forrige kommunedelplan for Skei-området ble vedtatt av Gausdal kommunestyret I møte den saksnr. 73/06 fattet planutvalget vedtak om å igangsette arbeidet med revisjon av kommunedelplan for Skei og samtidig å legge planprogram ut på høring. Planutvalget vedtok planprogrammet den i sak 16/07. Hovedmålsettingen med planrulleringen var å få klare retningslinjer for overordnet arealbruk, og samtidig tilrettelegge for en fremtidig utvikling med vekst på Skei. I planbeskrivelsen til kommunedelplanen er det også gjennomført en konsekvensutredning der det også er vurdert ulike alternativer versus konsekvenser for ulike alternativer og mulige fremstillinger av planutforming. Nedfotografert kopi av Kommunedelplan for Skei , vedtatt Kommunedelplanen for Skei har en relativt kompleks plansammensetning som ivaretar og tilrettelegger for en rekke ulike interesser og bruksformål med både eksisterende og nye utbyggingsarealer. Hovedtyngden av interesser ligger i hovedsak til Reiselivs- og destinasjonsutvikling tilknyttet Skeikampen. I kommunedelplanen er fremtidig utvikling av Skei vurdert i forhold til naturmiljøer, kulturlandskap, setermiljø, løypenett, infrastruktur mv.

17 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 17 I forbindelse med behandlingen av kommunedelplanen for Skei ble det vedtatt at en rekke reguleringsplaner skulle fortsette å gjelde, selv om ny kommunedelplan ble utarbeidet. Bakgrunnen for dette er at detaljgraden i reguleringsplanene er langt mer presis og detaljert for arealbrukskategoriene i plankartet med tilhørende bestemmelser. Følgende planer ble vedtatt å skulle gjelde: Samtidig ble det vedtatt at det var behov for å vedta egne bestemmelser i kommunedelplanen for Skei som skulle overstyre reguleringsbestemmelsene i reguleringsplanene for hytter: De to første parkeringsplassene på eiendommen skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget for maksimalt tillatt areal/grad av utnytting. På hver hyttetomt skal det bygges én bruksenhet. Der det er tillatt med anneks kan dette inneha alle funksjoner og utgjøre bruksenhet nr. to. Anneks skal være frittstående og tilfredsstille reguleringsplanens øvrige krav. All hyttebebyggelse skal være i tradisjonell stil og tilpasses lokal byggeskikk. Det skal være tradisjonelt takutstikk. Vinduer på fritidsboliger/leilighetsbygg skal ha oppdelte vindusflater med moderat størrelse og antall.

18 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 18 For å sikre god terrengtilpasning på de bratte tomtene, kan bebyggelsen, der kommunen mener det er hensiktsmessig, kreves avtrappet i plan eller oppført med underetasje. Der det bygges underetasje skal gesimshøyde og mønehøyde måles fra etasjeskiller. Det må spesielt påses at hytter med underetasje skal plasseres lavt i terrenget så de ikke blir eksponerte eller hindrer utsikt. Skjæringer og fyllinger skal gjøres minst mulig og overskuddsmasse må påregnes bortkjørt. Der det bygges hytte med underetasje skal arealet i underetasjen multipliseres med en faktor på 0,3 ved arealberegningen. Det kan ikke bygges ramloft på hytter som bebygges med underetasje selv om det er angitt ramloft i planen. Det er ikke tillatt å sette opp flaggstang eller dominerende antenner for telekommunikasjon, for eksempel parabolantenner. Utegulv/veranda skal ikke være dominerende. Utegulv er definert til å ligge inntil 0,5 meter over planert terreng. Utegulv medregnes ikke i utnyttingsgraden, mens veranda regnes med i utnyttingsgraden. Følgende reguleringsplaner ligger i influensområdet/grenser mot planforslaget: 1. Reguleringsplanen for Morken hyttefelt: Siste endring/vedtaksdato: Reguleringsplanen for Sør-Skei H4 og H5: Siste endring/vedtaksdato: Reguleringsplanen for Slåseter og Slåseter hyttegrend: Siste endring/vedtaksdato: og Reguleringsplanen for Sør-Skei H1, H2 og H3: Siste endring/vedtaksdato: Reguleringsplanen for Sør-Skei H6 og H7: Siste endring/vedtaksdato: Reguleringsplanen for Skeislia: Siste endring/vedtaksdato: Reguleringsplanen for Rabben: Siste endring/vedtaksdato: Reguleringsplanen for Skeikampen Alpin 2 Snippen på Skei: Siste endring/vedtaksdato:

19 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 19 PLANFORSLAGET Utsnitt av reguleringsplanforslaget for Skei Sør (sist revidert ). Områdereguleringen omfatter en stor del av Skeisområdet, totalt nærmere 4000 dekar. Til sammen er det 256 nyregulerte hyttetomter i planen, fordelt på 360 dekar tomteareal, innenfor det som er avsatt i kommuneplanen som framtidig fritidsbebyggelse. Det er også regulert 65 nye tomter til fritids- og turistformål, fordelt på 105 dekar tomteareal, med krav om kommersiell drift/ utleie. 3 av disse tomtene er flateregulert, for å gi rom for større etableringer som hotell/ leilighetsbygg mv. Nye alpinløyper/ nedfarter vil legge beslag på ca 3 dekar, nye veger beslaglegger ca. 45 dekar og nye parkeringsplasser ca. 35 dekar. Detaljeringen i planen er gjort innenfor rammene i overordnet plan, med unntak av noen mindre justeringer. Avvik/ endringer i forhold til overordnet plan er beskrevet og konsekvensvurdert i eget vedlegg til planen.

20 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 20

21 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 21 Dyrka mark er delt inn i klassene fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Fulldyrka jord, og øvrig jordbruksareal som kan fulldyrkes samt dyrkingsjord i utmark blir igjen klassifisert etter driftsforhold for jordbruket på følgende måte: Lettbrukt (A-jord) er areal med en slik størrelse, arrondering og topografi (helling mindre enn ca. 1:5) at det har få begrensninger med hensyn til rasjonell maskinbruk. Mindre lettbrukt (B-jord) er areal som ikke holder kravene til A-jord, og som har klare begrensninger med hensyn til rasjonell maskinbruk (helling mindre enn ca. 1:3). Tungbrukt (C-jord eller restjord) er fulldyrka jord som ikke holder kravene til A- eller B- jord. DYRKBAR MARK (DYRKINGSJORD) Med dyrkbar mark eller dyrkingsjord menes areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil holde kravet til Fulldyrka jord, lettbrukt eller til Fulldyrka jord, mindre lettbrukt (Aeller B-jord), og som ellers holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. «Annet» er den jorda som ikke faller inn under kriteriene for dyrka/dyrkbar mark. Område Dyrka Dyrkbar Annet H35A 0,0 0,1 36,5 S3C 3,8 9,1 5,6 H37A 0,0 9,1 0,0 S2A 3,9 1,7 1,2 S3A 0,0 11,7 1,2 S3B 2,7 1,7 0,1 H37B 0,0 6,9 0,0 S2F_c 4,9 0,0 0,1 S2B_b 0,0 13,7 0,0 S2F_a 0,0 5,6 0,0 S2J 1,9 0,0 0,0 H37C 0,0 6,3 0,0 H3d 0,0 12,3 0,0 H3h 0,0 3,4 0,0 H3c 0,0 0,0 3,1 H37c 0,0 0,0 0,0 H1f 0,0 0,0 0,0 H2b 0,0 0,0 0,0 H1b 0,0 0,0 0,0 H16a 0,0 0,0 0,0 H16b 0,0 0,0 0,0 H1e 0,0 1,5 1,1 H1d 0,0 1,8 0,0 H1c 0,0 0,8 0,1 S2h_a 1,6 3,1 1,3 SUM 18,8 88,8 50,3

22 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 22 Utsnitt av grunnlagskart som er benyttet i arealberegningen: digitalt markslagskart og arealressurskart (DMK+AR5)

23 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 23 VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN, KONSEKVENSVURDERINGER En reguleringsplan som legger til rette for utbygging vil ha enkelte miljømessige og samfunnsmessige virkninger. De miljø- og samfunnsmessige virkningene følger av at flere parter, interesser og hensyn vil berøres av endringene som følger av planen. Virkningene for utbygging på Skei er konsekvensutredet i forbindelse med kommunedelplanen for Skei vedtatt På bakgrunn av dette grunnlaget ble det i oppstartsmøtet konkludert med at ikke var krav til nye konsekvensutredninger siden det foreliggende forslaget utarbeides i tråd med føringene i den overordnede planen. Det forventes heller ikke vesentlige virkninger for miljø og samfunn utover det som tidligere er utredet. Avvik er beskrevet og konsekvensvurdert videre i dette plandokumentet. I løpet av planprosessen er det gjennomført en rekke vurderinger med tanke på disponering av arealressurser og utforming av arealformål. Reguleringsarbeidet omfatter også detaljering av tomteområder og infrastruktur der områdeplanen skal danne juridisk grunnlag for byggeprosjekter. Siden kommunedelplanen for Skei er langt mer grovmasket og kun har avsatt mulig fremtidig arealbruk, har en ved detaljutforming av områdeplanen justert formålsgrenser, tomtegrenser, og veglinjer mv. Det er i forbindelse med ny opptegning av digitale plankart også vært behov for å rette opp juridiske linjer og formål for å tilpasse dagens formål og eksisterende bruk. Flyfoto fra planområdet, sett sørfra. I nedre billedkant ligger området hvor det planlegges ny langrenns- og skiskytterstadion, på sørsiden av Skeiselva.

24 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 24 Konsekvensutredningen for kommunedelplanen for Skei: Konsekvensutredningen for kommunedelplanen på Skei er fremstilt som en analyse av hvert nye utbyggingsområde ved en tematisk vurdering av henholdsvis miljø- og naturressurser og samfunnsforhold basert på foreliggende dokumentasjon. Den foreliggende dokumentasjonen baseres på summen av all den informasjonen kommunen sitter på av grunnlag fra tidligere planprosesser, analyser, grunnlagsundersøkelser med videre. Det er videre gjort en vurdering om den foreliggende dokumentasjonen er tilfredsstillende for å kunne konkludere uten nærmere undersøkelser eller analyser. Planbeskrivelsen til kommunedelplanen beskriver virkningene for landbruk herunder gjerding og beitebruk, for infrastruktur vann og avløp veg gangveger, for energibehov el-nett og bredbånd, for friluftsliv og tilgjengelighet turveger-skiløyper-nedfartsløyper, og for kulturlandskap særlige hensyn og anbefalinger fra tidligere kulturlandskapsanalyser. For hvert tema er det i utredningen gitt en kort beskrivelse av området og en kort vurdering av konsekvenser ved mulig utbygging. Følgende temaer er vurdert for hvert utbyggingsområde og beskrevet for hvert delområde: Biologisk mangfold Landskap og grønnstruktur Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Støy Transport og trafikk Andre relevante forhold Samfunnssikkerhet / Risiko og sårbarhet For hvert tema er det videre gjort en samlet vurdering, der den foreslåtte endringen er vurdert opp mot de forholdene som viser negative og/eller positive konsekvenser. Avslutningsvis i konsekvensutredningen er det en samlet oversikt over vurderingene og konklusjon med henvisning til KU-forskriften.

25 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 25 ǣ 1. Alternative vegløsninger: ǀƐĂƚƚ ĨŽƌŵĊů ŝ ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶ &ƌă ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶĞŶ &ŽƌĞƐůĊƚƚ ƌğőƶůğƌŝŷőɛĩžƌŵċů ůƚğƌŷăƚŝǀ ϭ ĂŶďĞĨĂůƚ ůɔɛŷŝŷő ŝ ƌğőƶůğƌŝŷőɛɖůăŷğŷͿ ůƚğƌŷăƚŝǀ ϭ ƌğőƶůğƌğƌ ĞŬƐŝƚĞƌĞŶĚĞ ǀĞŐ džƌɛěăůɛǀğőğŷͿ ƚŝů ŚĞůĊƌƐǀĞŐ ŝ ŶĞĚƌĞ ĚĞů &ƌă ^ĞŐĞůƐƚĂĚ ^čƚğƌ ƚŝů ŶĞĚƌĞ ĚĞů Ăǀ ůŝśžǀěğ ƐčƚĞƌ ĞƚƚĞ ŝŷŷğďčƌğƌ ǀŝŶƚĞƌďƌƆLJƚŝŶŐ ŽŐ ŚĞůĊƌƐ ĂƚŬŽŵƐƚ ǀŝĂ ĚĞŶŶĞ ǀĞŐĞŶ ĨŽƌ ďċěğ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ŽŐ ƉůĂŶůĂŐƚĞ ŚLJƚƚĞĞŝĞŶĚŽŵŵĞƌ ĞƚƚĞ ĂǀǀŝŬĞƌ ŶŽĞ ĨƌĂ ŬŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶĞŶ ĚĞƌ ĚĞƚ Ğƌ ůăőƚ ŝŷŷ ĞŶ ŶLJ ǀĞŐƚƌĂƐĠ ƉĊ ƐƚƌĞŬŶŝŶŐĞŶ ĞƚĂůũĞƌŝŶŐ ŝ ƌğőƶůğƌŝŷőɛɖůăŷğŷ ůƚğƌŷăƚŝǀ Ϯ ƐŽŵ ǀŝƐƚ ŝ ŬŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶĞŶͿ ůƚğƌŷăƚŝǀ Ϯ ƌğőƶůğƌğƌ ĞŶ ŶLJ ǀĞŐƚƌĂƐĠ ŝ ƐĂŵƐǀĂƌ ŵğě ŬŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶĞŶ džƌɛěăůɛǀğőğŷ ǀŝů ĚĂ ďůŝ ƌğőƶůğƌƚ ƚŝů ŬŽŵďŝŶĞƌƚ ƚƶƌǀğő ŬũƆƌĞǀĞŐ ƐŽŵŵĞƌƐƚŝĚ ŽŐ ĚĞƚ ǀŝů ŝŭŭğ ďůŝ ĂŶůĞĚŶŝŶŐ ƚŝů Ċ ďƌɔljƚğ ĚĞŶŶĞ ǀĞŐĞŶ ǀŝŶƚĞƌƐƚŝĚ ůƚğƌŷăƚŝǀ ϭ ůƚğƌŷăƚŝǀ Ϯ ^ĂŵůĞƚ ǀƵƌĚĞƌŝŶŐ ůƚğƌŷăƚŝǀ ϭ ǀŝů ŵğěĩɔƌğ ŵŝŷɛƚ ŝŷŷőƌğɖ ŝ ƚğƌƌğŷőğƚ ŽŐ Ğƌ ĚĞƚ ĂůƚĞƌŶĂƚŝǀĞƚ ƐŽŵ ƐƚƆƚƚĞƐ Ăǀ ƐĂŵƚůŝŐĞ ŐƌƵŶŶĞŝĞƌĞ ŝ ŽŵƌĊĚĞƚ ŶĚƌŝŶŐĞŶ ǀƵƌĚĞƌĞƐ ŝŭŭğ Ċ ŚĂ ǀĞƐĞŶƚůŝŐĞ ŬŽŶƐĞŬǀĞŶƐĞƌ ĨŽƌ ŵŝůũɔ ĞůůĞƌ ƐĂŵĨƵŶŶ

26 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør S2B Blihovde sæter (Skei sæter)

27 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 27

28 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør S2G/S2H - Kremmerlisætra

29 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 29

30 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør H30-H31 og S9 - Lonan

31 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 31

32 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 32

33 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør ^ĂŵĨƵŶƐƐŝŬŬĞƌŚĞƚ ƌžɛͳăŷăůljɛğ 33 ^Ğ ĞŐĞŶ ƵƚƌĞĚŶŝŶŐ ^ĂŵůĞƚ ǀƵƌĚĞƌŝŶŐ ĞǀĂƌŝŶŐ Ăǀ ƐƚŽƌĞ ĂƌĞĂůĞƌ ƌƶŷěƚ ƌğőŝɛƚƌğƌƚğ ŬƵůƚƵƌŵŝŶŶĞƌ ĞƚĂďůĞƌŝŶŐ Ăǀ ƐŶƆƉƌŽĚƵŬƐũŽŶƐĂŶůĞŐŐ ŽŐ ŶLJ ůljɛůɔljɖğ ŵğěĩɔƌğƌ Ğƚ ƐƚĞƌŬƚ ƌğěƶɛğƌƚ ďljőőğžŵƌċěğ ĞƚƚĞ ǀŝů ŚĂ ŶĞŐĂƚŝǀĞ ŬŽŶƐĞŬǀĞŶƐĞƌ ĨŽƌ ƆŬŽŶŽŵŝ ŽŐ ŐũĞŶŶŽŵĨƆƌďĂƌŚĞƚ ĨŽƌ ƉůĂŶůĂŐƚĞ ƚŝůƚăŭ WĊ ĚĞŶ ĂŶŶĞŶ ƐŝĚĞ ǀŝů ĞŶĚƌŝŶŐĞŶ ŚĂ ƉŽƐŝƚŝǀĞ ŬŽŶƐĞŬǀĞŶƐĞƌ ĨŽƌ ůăŷěďƌƶŭɛͳ ŶĂƚƵƌͲ ŽŐ ĨƌŝůƵĨƚƐŝŶƚĞƌĞƐƐĞƌ ŝ ŽŵƌĊĚĞƚ 5. P1 Sør-Skei ǀƐĂƚƚ ĨŽƌŵĊů ŝ ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶ &ƌă ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶĞŶ WĂƌŬĞƌŝŶŐ WͿ Ă ϴ ĚĞŬĂƌ &ŽƌĞƐůĊƚƚ ƌğőƶůğƌŝŷőɛĩžƌŵċů >E&Ͳ &ƌŝůƶĩƚɛžŵƌċěğ &>Ϳ ^ŬŝůƆLJƉĞ sğő ZĞŶŽǀĂƐũŽŶ ZͿ WůĂƐƐĞƌŝŶŐĞŶ Ăǀ ƉĂƌŬĞƌŝŶŐƐƉůĂƐƐ ŝ ĚĞƚƚĞ ŽŵƌĊĚĞƚ ǀŝƌŬĞƚ ůŝƚğ ŐũĞŶŶŽŵƚĞŶŬƚ ĚĂ ĚĞƚ ŝŭŭğ Ğƌ ƆŶƐŬĞůŝŐ Ċ ƚŝůƌğƚƚğůğőőğ ĨŽƌ ƵƚĨĂƌƚƐƉĂƌŬĞƌŝŶŐ ŝŷŷğ ŝ ŚLJƚƚĞŽŵƌĊĚĞƚ ƉĊ ^ƆƌͲ^ŬĞŝ ĞƚĂůũĞƌŝŶŐ ŝ ƌğőƶůğƌŝŷőɛɖůăŷğŷ &ůğƌğ ŬŽŶĨůŝŬƚƉƵŶŬƚĞƌ ĨƆƌƚĞ ƚŝů Ăƚ ĚĞƚ ƚŝěůŝő ďůğ ŬŽŶŬůƵĚĞƌƚ ŵğě Ăƚ ĚĞŶŶĞ ƉĂƌŬĞƌŝŶŐƐƉůĂƐƐĞŶ ŵċƚƚğ ƚăɛ Ƶƚ Ăǀ ƉůĂŶĞŶ WĂƌŬĞƌŝŶŐƐĚĞŬŶŝŶŐĞŶ Ğƌ ĞůůĞƌƐ ŝǀăƌğƚăƚƚ ǀĞĚ ŝ ŶĞĚƌĞ ĚĞů Ăǀ ƉůĂŶŽŵƌĊĚĞƚ ĚĞƌ ĚĞƚ Ğƌ ĂǀƐĂƚƚ ƌŝŭğůŝő ŵğě ĂƌĞĂů ƚŝů ƵƚĨĂƌƚƐƉĂƌŬĞƌŝŶŐ Ğƚ Ğƌ ŽŐƐĊ ƚŝůƌğƚƚğůăőƚ ĨŽƌ ŶŽĞ ŐũĞƐƚĞƉĂƌŬĞƌŝŶŐ ŝ ĞŶĚĞŶ Ăǀ ^Ɔƌ^ŬĞŝǀĞŐĞŶ ǀĞĚ ůŝśžǀěɛčƚƌă

34 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 34

35 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 6. Fortetting i eksisterende byggeområder Sør-Skei (H1-H3+ H36) ǀƐĂƚƚ ĨŽƌŵĊů ŝ ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶ &ƌă ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶĞŶ &ƌŝƚŝěɛďğďljőőğůɛğ ŵɔƌŭ ŐƵůͿ &ŽƌĞƐůĊƚƚ ƌğőƶůğƌŝŷőɛĩžƌŵċů &ƌŝƚŝěɛďğďljőőğůɛğ ŐƵůͿ ^ĂŵůĞƚ ĂŶƚĂůů ŶLJĞ ƚžŵƚğƌ ŝ ŽŵƌĊĚĞƚ ƵƚƐŶŝƚƚͿ ϯϯ / ŬŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶĞŶ ĨŽƌ ^ŬĞŝ Ğƌ ĚĞƚ ĂǀƐĂƚƚ ƐƚŽƌĞ ĂƌĞĂůĞƌ ƚŝů ĨƌŝƚŝĚƐďĞďLJŐŐĞůƐĞ ŝŷŷğŷĩžƌ ƌžŵɛůŝőğ ďljőőğɛžŷğƌ WĊ ^ƆƌͲ^ŬĞŝ Ğƌ ĚĞƚ ĨŽƌƚƐĂƚƚ ƐƚŽƌĞ ĂƌĞĂůĞƌ ƐŽŵ Őŝƌ ƌžŵ ĨŽƌ ĨůĞƌĞ ŚLJƚƚĞƚŽŵƚĞƌ ŝŷŷğŷĩžƌ ĚĞƚ ĂǀƐĂƚƚĞ ĨŽƌŵĊůĞƚ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ĨƌŝƚŝĚƐďĞďLJŐŐĞůƐĞͿ WĊ ďăŭőƌƶŷŷ Ăǀ ŝŷŷɛɖŝůů ĨƌĂ ŐƌƵŶŶĞŝĞƌĞ ŽŐ ŚLJƚƚĞĞŝĞƌĞ ŝ ŽŵƌĊĚĞƚ Ğƌ ĚĞƚ ŝ ƉůĂŶĞŶ ĨŽƌĞƐůĊƚƚ ŝŷŷěğůŝŷő Ăǀ ŶLJĞ ƚžŵƚğăƌğăůğƌ ƐŽŵ ǀŝƐƚ ƉĊ ŬĂƌƚĞƚ ƚŝů ŚƆLJƌĞ &ŽƌƚĞƚƚŝŶŐ ŝŷŷğŷĩžƌ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ďljőőğɛžŷğ ǀŝů Őŝ ďğěƌğ ƵƚŶLJƚƚĞůƐĞ Ăǀ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ŝŷĩƌăɛƚƌƶŭƚƶƌ ŽŐ ŬƌĞǀĞƌ ŵŝŷěƌğ ƚğƌƌğŷőŝŷŷőƌğɖ ĞŶŶ ǀĞĚ ŶLJ ĞƚĂďůĞƌŝŶŐ Ăǀ ŚLJƚƚĞŽŵƌĊĚĞƌ Ğƚ Ğƌ ǀŝŬƚŝŐ ĨŽƌ ^ŬĞŝ ƐŽŵ ƌğŝɛğůŝǀɛěğɛƚŝŷăɛũžŷ Ċ ŬƵŶŶĞ ƚŝůďlj ƚžŵƚğƌ ŝ ĨůĞƌĞ ƵůŝŬĞ ŽŵƌĊĚĞƌ ĨŽƌ ƉĊ ĚĞŶ ŵċƚğŷ ŶĊ Ğƚ ďƌğěğƌğ ŵăƌŭğě ŽŐ ƐĂŵƚŝĚŝŐ ĨŽƌĚĞůĞ ďğůăɛƚŷŝŷőğŷ ŐĞǀŝŶƐƚĞŶ ƉĊ ĨůĞƌĞ ŐƌƵŶŶĞŝĞƌĞ ĞƚĂůũĞƌŝŶŐ ŝ ƌğőƶůğƌŝŷőɛɖůăŷğŷ 35

36 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 36

37 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør Fortetting i eksisterende byggeområder rundt Skei sentrum (S2+ H16) ǀƐĂƚƚ ĨŽƌŵĊů ŝ ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶ &ƌă ŬŽŵŵƵŶĞƉůĂŶĞŶ &ƌŝƚŝěɛďğďljőőğůɛğ ŵɔƌŭ ŐƵůͿ &ŽƌĞƐůĊƚƚ ƌğőƶůğƌŝŷőɛĩžƌŵċů &ƌŝƚŝěɛďğďljőőğůɛğ ŐƵůͿ ^ĂŵůĞƚ ĂŶƚĂůů ŶLJĞ ƚžŵƚğƌ ŝ ŽŵƌĊĚĞƚ ƵƚƐŶŝƚƚͿ ϭϳ / ŬŽŵŵƵŶĞĚĞůƉůĂŶĞŶ ĨŽƌ ^ŬĞŝ Ğƌ ĚĞƚ ĂǀƐĂƚƚ ƐƚŽƌĞ ĂƌĞĂůĞƌ ƚŝů ĨƌŝƚŝĚƐďĞďLJŐŐĞůƐĞ ŝŷŷğŷĩžƌ ƌžŵɛůŝőğ ďljőőğɛžŷğƌ ZƵŶĚƚ ĚĞƚ ƐŽŵ ĚĞĨŝŶĞƌĞƐ ƐŽŵ ^ŬĞŝ ƐĞŶƚƌƵŵ Ğƌ ĚĞƚ ĨŽƌƚƐĂƚƚ ĂƌĞĂůĞƌ ƐŽŵ Őŝƌ ƌžŵ ĨŽƌ ĨůĞƌĞ ŚLJƚƚĞƚŽŵƚĞƌ ŝŷŷğŷĩžƌ ĚĞƚ ĂǀƐĂƚƚĞ ĨŽƌŵĊůĞƚ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ĨƌŝƚŝĚƐďĞďLJŐŐĞůƐĞͿ WĊ ďăŭőƌƶŷŷ Ăǀ ŝŷŷɛɖŝůů ĨƌĂ ŐƌƵŶŶĞŝĞƌĞ ŽŐ ŚLJƚƚĞĞŝĞƌĞ ŝ ŽŵƌĊĚĞƚ Ğƌ ĚĞƚ ŝ ƉůĂŶĞŶ ĨŽƌĞƐůĊƚƚ ŝŷŷěğůŝŷő Ăǀ ŶLJĞ ƚžŵƚğăƌğăůğƌ ƐŽŵ ǀŝƐƚ ƉĊ ŬĂƌƚĞƚ ƚŝů ŚƆLJƌĞ &ŽƌƚĞƚƚŝŶŐ ŝŷŷğŷĩžƌ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ďljőőğɛžŷğ ǀŝů Őŝ ďğěƌğ ƵƚŶLJƚƚĞůƐĞ Ăǀ ĞŬƐŝƐƚĞƌĞŶĚĞ ŝŷĩƌăɛƚƌƶŭƚƶƌ ŽŐ ŬƌĞǀĞƌ ŵŝŷěƌğ ƚğƌƌğŷőŝŷŷőƌğɖ ĞŶŶ ǀĞĚ ŶLJ ĞƚĂďůĞƌŝŶŐ Ăǀ ŚLJƚƚĞŽŵƌĊĚĞƌ Ğƚ Ğƌ ǀŝŬƚŝŐ ĨŽƌ ^ŬĞŝ ƐŽŵ ƌğŝɛğůŝǀɛěğɛƚŝŷăɛũžŷ Ċ ŬƵŶŶĞ ƚŝůďlj ƚžŵƚğƌ ŝ ĨůĞƌĞ ƵůŝŬĞ ŽŵƌĊĚĞƌ ĨŽƌ ƉĊ ĚĞŶ ŵċƚğŷ ŶĊ Ğƚ ďƌğěğƌğ ŵăƌŭğě ŽŐ ƐĂŵƚŝĚŝŐ ĨŽƌĚĞůĞ ďğůăɛƚŷŝŷőğŷ ŐĞǀŝŶƐƚĞŶ ƉĊ ĨůĞƌĞ ŐƌƵŶŶĞŝĞƌĞ ĞƚĂůũĞƌŝŶŐ ŝ ƌğőƶůğƌŝŷőɛɖůăŷğŷ

38 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 38

39 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 39 I 4-2 andre ledd står det at reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal særskilt i planbeskrivelsen gi en vurdering og beskrivelse konsekvensvurdering av planens virkninger for miljø og samfunn. For å undersøke om reguleringsplanen vil kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn må planen utredes i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Forskriftens 2 omtaler tiltak som direkte medfører plikt til konsekvensutredning jfr. forskriftens Vedlegg I. Planen omfattes ikke automatisk av 2 eller andre forhold som er nevnt i Vedlegg I, siden avviket fra overordnet plan ikke innebærer utlegging av nye utbyggingsområder eller en økning i utbyggingsvolum mv. Totalt sett blir det nå fremmet et forslag om regulering som omfatter færre antall enheter og mindre bygningsvolumer enn antatt og lagt til grunn i overordnet kommunedelplan. I forslaget til områderegulering som nå fremmes til behandling er det kun de mindre avvikene og justeringene fra den overordnede kommunedelplanen for Skei som er vurdert. Tidligere utredninger i forbindelse med kommunedelplanen vil legges til grunn, herunder utredningene for biologisk mangfold, landskap og grønnstruktur, landbruk, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og tilgjengelighet, teknisk infrastruktur, støy, transport og trafikk, samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet. Vurdering av konsekvenser etter gjeldende forskrift: For å undersøke om reguleringsplanen ville kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn må planen vurderes i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger. Forskriftens 2 omtaler tiltak som direkte medfører plikt til konsekvensutredning jfr. forskriftens Vedlegg I. En regulering av disse arealene vil ikke omfattes av 2 eller vedlegg 1, men en endring som foreslått er omfattet av forskriftens 3d): Detaljreguleringer som innebærer endringer

40 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 40 av kommuneplan eller områderegulering. I henhold til forskriftens 3 skal planen derfor vurderes jfr. 4: kriterier for vurderinger av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Forskriftens 4 har ulike kriterier gjengitt i bokstav a til og med k for vurderinger som alle skal vurderes ut i fra virkningene av endringen. Under følger lovteksten i forskriftens 4 som gjengitt i kursiv(omrammet), med kommentar og oppsummering til den enkelte bokstav: Forskriftens 4: Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de; a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. Det beslaglegges ikke nye arealer enn det som tidligere er avsatt som kommer i strid med slike formål. Egen konsekvensutredning for dette er gjort i forbindelse med overordnet plan som vist til innledningsvis. I henhold til anbefalinger/ pålegg fra kulturarvenheten i Oppland Fylkeskommune har grunneierne akseptert at det tas ut et betydelig areal som var avsatt til fritidsbebyggelse ved Lonan for å ivareta nye funn av kulturminner. Det er også avsatt nødvendig sikringssone rundt alle automatisk fredete kulturminner i planområdet. Ingen kulturminner er søkt frigitt. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, Dette forholdet er også utredet i overordnet plan. Det er ingen endringer eller justeringer som påvirker dette forholdet. c)er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, Arealene er utredet i overordnet plan. d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige

41 Planbeskrivelse Områderegulering Skei Sør 41 planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, Arealene er utredet i overordnet plan etter gjeldende retningslinjer og bestemmelser. e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, Ikke aktuelt. f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, Ikke aktuelt. h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, Ikke aktuelt, forholdet er utredet tidligere. Det vil ikke bli mer utbyggingsvolum i utsatte områder. i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, Ikke aktuelt. j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, Det tilrettelegges for tilgjengelighet ved regulering av angitte formål i henhold til gjeldende forskrifter. k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Ikke aktuelt. Samlet vurdering av 4 - konklusjon: Forslaget til reguleringsplan vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn utover det som tidligere er utredet i Kommunedelplan for Skei. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for områdereguleringen, men avvik fra overordnet plan er beskrevet og konsekvensvurdert i planbeskrivelsen. KORREKSJONER: Hensynet til håndtering av overflatevann og sikring av vassdrag (hendelse/situasjon 1, 2,3, 4, 7 og 10 i ROS-analysen) er hensyntatt i henhold til merknader fra NVE og Fylkesmannens avdeling for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er lagt inn hensynssone flomfare langs Slåseterbekken og Vaskeribekken, jfr. pkt i bestemmelsene. Generelle bestemmelser om vassdragskryssinger og omlegging av vassdrag er tatt inn i pkt og 2.16.