Nr. 6. Juni Om digital mobbing. Veiledning for utvikling Bruk av digitale tavler Skolebiblioteket en ressurs

Transkript

1 Nr. 6 Juni Om digital mobbing Veiledning for utvikling Bruk av digitale tavler Skolebiblioteket en ressurs

2 SUPERBUNDLE Lenovo PC + Skjerm 21.5 Widescreen Windows 7 Core2Duo 4 GB minne GOLD 1.990,- eks MVA Kvalitetsmerket - kun hos GREENTECH GREENTECH AS Fokserødveien Sandefjord telefon salg@greentech.no

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: nslf@nslf.no Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: tsm@nslf.no Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Forsidefoto: Shutterstock Tormod Smedstad og Lars Risnes (små bilder) Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: lakrismedia@ventelo.net Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserie Utvekslingselevene mine er tøffe og taleføre...5 Tromsdalen videregående skole i Troms har i en årrekke drevet et vellykket utvekslingsprosjekt sammen med Cambridge Regional College i England. 5 = 1?...6 Fem tidligere videregående skoler (Lista, Eilert Sundt, Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal) skal nå fungere som en skole med en rektor. Ekspertdugnad skapte nettressurs mot mobbing...8 Undervisningsopplegget dubestemmer.no skal bekjempe digital mobbing. Færre søker læreplass...9 Skolebibliotekets pedagogiske rolle...10 Program for skolebibliotekutvikling skal sørge for at biblioteket blir et verktøy i undervisning og læring. Delingskultur og digitale tavler...12 Eiksmarka skole har 35 digitale tavler på alle klasserom, på spesialrom, datarom og personalrom. De har også kompetanse til å bruke dem. Korps for kursendring...14 Alt utviklingsarbeid som settes i gang i dette prosjektet skal ta utgangspunkt i analyser av elevresultater, ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse, forteller koordinator for veilederkorpset i Østfold, Torill Scharning Lund. Motivasjon...16 For at en person skal være i sin motivasjonelle sone, kreves det at hun utfører meningsfulle oppgaver som i stor grad er preget av autonomi, skriver Espen Øverkil Åsland i denne artikkelen. Entusiasme for endring...18 Vi har intervjuet IMTEC-direktør Tore Skandsen i forbindelse med ny håndbok for skoleledere. Humor på alvor...20 Bokanmeldelse...21 Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN I disse dager vinker barn og unge farvel til skolen for å nyte en lang og forhåpentligvis god ferie. Mange sier takk for seg til barneskolen og ser med blandete følelser frem til skolestart på ungdomstrinnet. Andre sier farvel til grunnskolen og venter spent på opptak til videregående opplæring. Mindre spenning knytter seg nok ikke til hva fremtiden vil bringe for alle de unge som avslutter grunnopplæringen. Om få uker får de bekreftet om grunnlaget fra grunnskole og videregående opplæring holder til å realisere fremtidsdrømmene. Forventningsfulle er nok også de aller fleste av dem som til høsten går inn gjennom skoleporten som elever for aller første gang. Felles for dem alle er at når sommeren er over venter noe ukjent som vil få stor betydning for deres fremtid. Forskning sier mye om at barns forutsetninger for sosial og faglig utvikling avhenger av hva de har i ryggsekken i form av arv og miljø. Men det er ikke særlig tvil om at hvordan drømmer og forventninger om fremtiden innfris, i stor grad avhenger av hva og hvem som møter dem på de ulike nivå i opplæringsløpet. Dette bringer meg tilbake til et ord for dagen som jeg lot henge svært synlig på skolen der jeg var rektor. Det handlet om å være bevisst den makt vi som arbeider med barn og unge har hver dag til å avgjøre om det blir en god dag eller ei for dem vi er ansatt for å ivareta. For meg som rektor var det helt avgjørende at alle ansatte og vi i ledelsen var bevisste hvilken makt vi har og hvordan våre holdninger og vårt arbeid setter varige spor hos elevene våre. Det er ingen tvil om lærerens betydning for barn og unges faglige og sosiale utvikling. Hvem som rekrutteres til yrket, og hvem vi som ledere velger i søkerbunken, er med andre ord vel verdt å bruke både tid og ressurser på. GNISTprosjektet, i regi av KD, omfatter flere tiltak som skal møte disse utfordringene. Økt kvalitet i lærerutdanningen er ett av dem. Det knytter seg store forventninger til at ny grunnskolelærerutdanning skal sikre tilstrekkelig tilgang på engasjerte og godt kvalifiserte lærere. Norsk Skolelederforbund har vært tydelige på at for å sikre utdanningen nødvendig relevans og forberede studentene på krav og forventninger som vil møte dem som lærere, må teori og praksis gå hånd i hånd gjennom studiet. Praksisskolene må få status som viktige ressurssentra i samfunnet og gis nødvendige rammer for å kunne fungere som gode læringsarenaer både for lærerstudenter, lærerutdannere og skolenes ansatte. Ansvaret for at praksis blir relevant og at oppgaver og veiledning gir studentene den kunnskap, trening og støtte de trenger avhenger, i tillegg til lærerutdanningsinstitusjonen, av ledelsen ved praksisskolen. Mangelfull innsats her vil føre til færre godt kvalifiserte søkere på ledige stillinger i neste omgang. Lederen av Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, uttalte for noen uker siden at Rektor har den aller mest krevende og komplekse lederoppgaven i samfunnet i dag. Jeg gir min fulle tilslutning til det! Og en av de mest krevende og viktige oppgaver rektor har, er å sikre tilsetting av godt kvalifiserte og motiverte lærere. En feil tilsetting kan i verste fall få katastrofale følger og innvirke negativt på mange elevers læringsmiljø og fremtidsmuligheter. Lederens evne til å velge de beste lærertalentene og legge til rette for at de trives og videreutvikler seg, må derfor ikke undervurderes. Det er bare noen få sommeruker igjen før tusenvis av barn og unge går inn gjennom skoleporten for å ta fatt på et nytt skoleår. Måtte deres drøm om å bli sett og verdsatt for den de er, og gitt muligheter for å utvikle seg og trives, bli innfridd! God sommer til dere alle! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 6-11

5 Utvekslingselevene mine er tøffe og taleføre Bestemte, men ikke bortskjemte. Slik blir norske Tromsdalen-elever oppfattet ved utvekslingsskolen i Cambridge, sier rektor. Tekst/foto: Modolf Moen Tromsdalen videregående skole i Troms har i en årrekke drevet et vellykket utvekslingsprosjekt sammen med Cambridge Regional College i England. Tilbudet gis elever ved programfag studiespesialisering eller idrettsfag, som innkvarteres hos engelske vertsfamilier under oppholdet. Gode tilbakemeldinger Avtalen oppsto fordi Tromsdalen videregående var stappfull, kommenterer rektor Torill Hvalryg med et smil. Tilbudet har blitt et etablert, prestisjefylt og populært utvekslingsopplegg. Nå går det femte kullet med tretti elever andreåret på videregående, og i likhet med de foregående elevene, høster også disse gode tilbakemeldinger fra engelskmennene, forteller rektoren fra Troms. Både faglig og sosialt får elevene våre skryt. Dette er tøffe og taleføre ungdommer med god demokratiforståelse, og vant til å si sin mening. Uten at de blir oppfattet som bortskjemte. Vi er nøye med hvem som får reise over, de skal tross alt være ambassadører for en skole, og til dels et helt land. Sterke engelskferdigheter Perioden i England er alt annet enn et friår, med omfattende undervisning og streng fraværsføring. All undervisning foregår på engelsk, og for å bli en av de tretti utvalgte, må elevene demonstrere sterke engelskferdigheter i en søknad. Deretter intervjues ungdommene av prosjektledelsen også på engelsk. Ettersom det ikke praktiseres en sentral skriftlig eksamen, hentes Tromsdalenelevene hjem igjen når eksamen skal avlegges. Inspirert av forskjellene mellom det norske og engelske skolesystemet, tror Torill Hvalryg vi hjemme har en del å hente. Høy voksentetthet Der bruker lærerne først og fremst tid på at elevene skal lære og kunne ting, ikke på å møte alle fagkravene. De er stykker per gruppe og lærer, og følges opp tett. Hvalrygg trekker også frem, ved siden av læringstrykket, den store utenlandserfaringen som en viktig del av elevenes personlige utvikling. Kastes på dypt vann Systemet der borte er så mye større med flerfoldige tusen elever fra seksten til noen-og-tyve-år. Det å sette seg inn i en så kompleks verden er god læring i seg selv. Likedan, selv om vi ikke kanskje tenker på England som preget av nød, er det i områdene rundt mye fattigdom å se, beskriver Hvalryg. Jeg tror det er nyttig for elevene å ta dette innover seg. Rektor stekte vafler Begrepet skoleledelse har av flere grunner et forskjellig innhold når man sammenligner Cambridge med Tromsdalen, påpeker Hvalryg. Engelskmennene sverger til en strengt hierarkisk organisasjonsstruktur. På Cambridge er det en rektor, med to til tre personer under seg ENTUSIASTISK: Elevene mine profitterer i stor grad på å få innsikt i det engelske skolesystemet, sier Tromsdalen-rektor Torill Hvalryg. som utfører mye av rektorfunksjonen, disse igjen med ytterligere administrativt ansatte under seg. Skoleledere rekrutteres først og fremst fra lærerstanden, og selve yrket har høyere samfunnsstatus, forklarer Hvalrygg. En av inspektørene på Cambridge fortalte meg at han selv aldri hadde møtt rektor. Da han var på besøk her i Tromsdalen og fikk servert vafler av meg, altså rektor, ble han nesten rystet, ler Hvalrygg. Det er ikke tvil om at vår flate struktur også kan virke inspirerende på engelske skolefolk, og det er nettopp ved å dele slike erfaringer vi knytter enda tettere bånd som samarbeidsskoler, sier rektor Torill Hvalrygg ved Tromsdalen videregående skole. n Skolelederen

6 Rektor Elin Stavrum og assisterende rektor Arvid Frøsland er på god vei til å skape en enhet ut av fem videregående skoler. 5 = 1? Fem skoler med geografisk spredning, har blitt avdelinger i en felles skole. Er det Norges videste skole? Tekst og foto: Tormod Smedstad De var fem videregående skoler. Lista, Eilert Sundt (i Farsund), Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal. De ligger fortsatt på samme sted, med stor geografisk spredning, men de skal nå fungere som en skole med en rektor. De går dermed over til å hete avdelinger med hver sin avdelingsrektor. Skolen utgjør nå totalt 1200 elever og et personale på omtrent 200. Den dekker de fleste utdanningsprogram bortsett fra idrettsfag og naturbruk. Det første skoleåret med ny struktur er snart unnagjort. Vi sitter på møterommet til rektor på avdelingen som ligger i Flekkefjord. Med utsyn over fjorden. Godt med vakre omgivelser når en skal gå løs på en slik oppgave, rektor Elin Stavrum? Stavrum kommer fra stillingen som rektor på Sogn videregående skole i Oslo. Jeg har tilknytning til området her, og jeg liker å jobbe med utfordringer, svarer hun. Prosess Stavrum forteller at det var foretatt en grundig prosess med god involvering før hun ble tilsatt. Det var derfor høy grad av bevissthet rundt sammenslåingen. Arvid Frøsland, avdeling s- rektor på Lista og assisterende rektor for Lister videregående skole, som den nye skolen heter, er også med på vår samtale. Han har vært med i prosjektgruppa som skulle legge forholdene til rette for en slik sammenslåing. Tida har løpt fra mange småskoler. Elever og næringsliv er tjent med en stor og fleksibel skole med et mangfoldig tilbud i regionen. Vi samarbeidet godt før også, men konkurrerte om elevene. Nå tenker vi helhet, sier Frøsland. Det er for eksempel slik at når Eilert Sundt på studiespesialisering VG3-nivå ikke har penger til fysikkfaget, kan en samarbeide om video-overføring med avdelingen i Flekkefjord. En viss flytting av tilbud for å skape et større fagmiljø kan også skje. Veier og kommunikasjon i området er i ferd med å bli utbedret så det vil bety noe for elevenes muligheter til å nå andre tilbud enn i nærmiljøet. Felles praksis For meg som ny rektor har det først og fremst vært viktig å bli godt kjent med de som jobber her. Hvordan har praksis og tenkning vært i forhold til fylkeskommunens satsingsområder? Hvordan fungerer ledergruppene sammen? Etter hvert har det utkrystallisert seg noen områder som er viktigere enn andre å samkjøre. Det gjelder for eksempel personalfeltet og håndtering av elever. Vi må ha en felles arbeidstidsavtale som 6 Skolelederen 6-11

7 praktiseres likt. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått laget en felles virksomhetsplan med økt fokus på pedagogisk ledelse. Fra høsten av har jeg planer om å følge opp ledergrupper og personalmøter tettere, forteller Elin Stavrum. Vi vil ha en organisasjonsgjennomgang. Når det gjelder drøfting og involvering, holdes det ett sentralt drøftingsmøte for alle. Det er viktig å rydde plass og finne samarbeidsarenaer for de forskjellige programfagene, for eksempel ved at elektrolærerne har undervisningsfri på samme tid slik at de kan møtes. Ved å utveksle erfaringer og gi hverandre ideer, skaper vi et større og sterkere miljø, sier Frøsland. Vi har dyktige lærere og et aktivt fagmiljø, understreker rektor Stavrum. Hovedkontor Det mangler tydeligvis ikke på oppgaver. Jeg spør hvor lang tid hun ville bruke på å nå innom alle avdelingene. Jeg kan nok greie fire på en dag, sier hun. Juleavslutningene var en utfordring Det antydes at det ville ha kostet nærmere kroner dersom en skulle ha samlet alle elevene. Det er bare et tankeeksperiment det finnes heller ikke nok busser i området til å frakte dem. Neste år skal det være to felles planleggingsdager der en samler alle lærerne. Stavrum skulle selvfølgelig gjerne vært mer tilstede på de enkelte enheter, men her må de tenke litt annerledes. Hun har riktignok kontorplass på alle enhetene, men hovedkontoret er i Flekkefjord. De har gode IKT-løsninger og administrativt nettverk som kan kompensere noe for den fysiske avstanden. Det er en utfordring at det er god nok informasjon. Det har vel også vært en overgang for de som har vært øverste ledere ved sine skoler til å bli avdelingsrektorer med en sentral leder over seg. Avdelingsrektorene har personalansvar for sine avdelingsledere. Men som rektor blir jeg avkrevd en del svar. Jeg må ha oversikt, innsikt og være tett på. I år har jeg hatt møte med avdelingsrektor, stabsleder tre timer hver uke. Hver 6. uke har vi utvida ledermøte med avdelingslederne til stede det blir 20 til sammen. Det er mye energi i denne gruppa, og vi har gode diskusjoner. Fra høsten av vil jeg samle storgruppa oftere i og med at vi skal ha et sterkere fokus på det pedagogiske arbeidet. Vi skal starte med skolevandring og undervisningsevaluering. Fylkeskommunen har lagt føringer på virksomheten. Bedre gjennomstrømming, bedre arbeidsmiljø, høyere kvalitet på opplæringen og tiltak innenfor ledelse- og kompetanseutvikling er blinket ut. Frøsland og Stavrum opplyser at det er veldig lavt frafall i denne regionen. Vi holder til i en region som må løfte seg utdanningsmessig levekårsindeksen er lav. Lister videregående skole er viktig i denne sammenheng. Det er godt å ha gjennomført det første året og at det meste har godt etter planen. Både Frøsland og Stavrum gleder seg til fortsettelsen. n Medlemskort og betalingskort i ett uten at det koster noe ekstra! Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se Kundeservice til Skolelederen

8 Digital mobbing: I dette og påfølgende nummer presenterer Skolelederen til sammen tre artikler om digital mobbing, temaet for årets Manifest mot mobbing. Serien tar for seg nyttige hjelpemidler mot digital mobbing, både for skoleledere og de som opplever trakasseringen. Norsk Skolelederforbund er fra 2011 part i mobbemanifestet. Ekspertdugnad skapte nettressurs mot mobbing Undervisningsopplegget dubestemmer.no skal bekjempe digital mobbing. Senter for IKT i utdanningen er blant aktørene som har bygget en nettressurs mot digital mobbing for skoleungdom. Tekst: Modolf Moen mobbing.dubestemmer.no er et eget univers som tar for seg digital mobbing, som et veldig viktig tema, sier Karoline Tømte fra Senter for IKT i utdanningen. Mobbeuniverset er en del av Du bestemmer, som er et samarbeid mellom Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen. Sammen med resten av aktørene bak mobbeuniverset, Utdanningsdirektoratet og Medietilsynet, fikk Du bestemmernettstedet mobbing.dubestemmer.no opp å kjøre allerede våren Engasjerer Mobbing på nett og mobil er et stort problem blant barn og unge. Det er et stort behov for større bevissthet rundt konsekvensene av slik type sjikane på nett, fortsetter Tømte. Hun forsikrer at Du bestemmer har fått en veldig god respons på nettressursen, og prosjektgruppen har vært ute på skoler og observert hvordan verktøyet blir brukt av lærere og elever. Nettstedet engasjerer, og barna som bruker ressursen synes problem stillingene er realistiske og relevante, forteller Tømte. Kampanjen er nå et sentralt hjelpemiddel i årets Manifest mot mobbing-kampanje, der nettopp digital mobbing er temaet. Etisk opptreden og bevissthet rundt personvern er blant de viktigste satsingsområdene. Forebyggende Nettsiden mobbing.dubestemmer.no er av forebyggende og holdningsskapende art. Tankevekkende fakta, som at barn og unge ble mobbet eller truet på nettsamfunn i 2009, skal bidra til å øke bevisstheten rundt temaet. Informasjon om hvor raskt et nakenbilde kan spre seg, blir også eksempelvis presentert. Dessuten blir elever oppfordret til å ta et standpunkt mot digital og annen mobbing ved å oppgi navn og e-postadresse. FÅ OPP ØYNENE: Det er behov for større bevissthet rundt konsekvensene av sjikane på nett, sier Karoline Tømte fra Senter for IKT i utdanningen. (foto: privat) Stoltenberg: Virkningen er den samme Å prioritere bekjempelse av digital mobbing, har støtte fra øverste hold. Økt eksponering for og bruk av internett og mobiltelefon blant barn og unge har gitt nye kanaler for mobbing. I dag er derfor mye av mobbingen mer skjult enn tidligere. Det er viktig at vi som voksne er observante og følger med slik at denne type mobbing blir tatt tak i. Mobbing skjer på mange arenaer, men virkningen er den samme for den som mobbes, sa Statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med lanseringen av årets Manifest mot mobbing. Viktig for skoleledere Karoline Tømte ved Senter for IKT i utdanningen understreker hvor viktig det er å si fra, hvis man ser digital mobbing, eller blir utsatt for det selv. Hvis det er for vanskelig å ta det opp med mobberne selv, bør man si fra til noen voksne man stoler på, sier hun. Hun mener slik det påhviler skoleledere et betydelig ansvar for å bekjempe digital mobbing. Jeg mener det er svært viktig at lederne er klar over at det forekommer, at digital mobbing er en reell situasjon og ta det på alvor. Dernest må man ta tak i det hvis man opplever digital mobbing på egen skole. Det er viktig å snakke til elevene om temaet tidlig, og legge en stor innsats i veiledning og forebyggende arbeid, tilføyer Karoline Tømte ved Senter for IKT i utdanningen. n

9 Færre søker læreplass og yrkeskompetanse Med Kunnskapsløftet skulle overgangen fra det andre til det tredje året i videregående bli enklere slik at flere ville fullføre opplæringen. Så langt finner forskere fra NIFU at det nye tilbudet ikke fungerer etter intensjonen. Etter det andre året på videregående skole søker bare halvparten av elevene på yrkesfag seg til læreplass og yrkesfaglig kompetanse. En tredjedel søker seg mot studiekompetanse. Resten avbryter opplæringen eller går om igjen. Andelen som oppnår yrkeskompetanse synker fordi flere som starter på yrkesfag søker seg til programmer som leder til studiekompetanse. Dette viser at strukturen i fag- og yrkesopplæringen ikke fungerer etter intensjonen. Vi er avhengig av solid rekruttering til yrkesfagene og vil nå i samarbeid med partene i arbeidslivet undersøke hva vi kan gjøre for at flere skal gjennomføre videregående med yrkesfaglig kompetanse, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim. Brede utdanningsprogrammer og mangel på læreplasser Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble 15 studieretninger erstattet med 12 utdanningsprogram, mens 90 Vk1- tilbud på det andre året ble redusert til 60 Vg2 programområder. De brede inngangene til videregående opplæring skulle gjøre overgangen fra det andre til det tredje året i yrkesfagene enklere. Dette ser ifølge forskerne ikke ut til å ha skjedd. Forskerne mener også at mangelen på læreplasser og dårlig geografisk samsvar mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser er viktige årsaker til at mange ikke går videre mot yrkesfaglig kompetanse. Negative konsekvenser for helsefagene Forskerne finner at færre er på vei mot yrkeskompetanse i helse- og sosialfagene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Innføringen av modellen i helsearbeiderfaget, med to år i skole og to år i bedrift, har svekket rekrutteringen til faget. Antallet som går videre mot fagbrev er redusert med 39 prosent fra til 2006-kullet. Situasjonen er ikke bedre for 2007-kullet. Rapporten Underveis i videregående opplæring fra NIFU er en del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Her finner du rapporten som ble publisert på et presseseminar hos Utdanningsdirektoratet i dag fakta&boks=1 Skolelederen

10 Skolebibliotekets pedag Program for skolebiblio tekutvikling skal sørge for at biblioteket blir et verktøy i undervisning og læring. Tekst og foto: Tormod Smedstad Siri Ingvaldsen ved Universitetet i Agder fikk for to år siden ansvaret for et program for skolebibliotekutvikling. Universitetet i Agder fikk for to år siden ansvaret for et program for skolebibliotekutvikling. Faglig leder for programmet er Siri Ingvaldsen. Hun har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet fått ansvar for å fordele 40 millioner kroner fordelt på fire år. Prosjektene skal ta utgangspunkt i skolebibliotekets pedagogiske rolle i opplæringen, og et sentralt mål er å styrke leseferdighetene. Ingvaldsen opplyser at skoler som får prosjektmidler må ha en plan for erfaringsdeling, og prosjektene må forankres godt i skolene. Prosjektskolene får to kurs i løpet av året, og inntil 8 fra hver skole kan være med i prosjektgruppa. Det er et viktig poeng at rektor skal være prosjektleder. Det skal selvfølgelig rapporteres om utvikling og bruk av penger. Vi ser at det skjer mye læring både på skolene og mellom skolene, sier Ingvaldsen. Informasjonskompetanse er et sentralt begrep i programmet. Informasjonskompetanse knyttet til kom - pe tansemål i læreplanen for ulike fag på alle trinn. Første året var det 150 søknader og 34 skoler ble tildelt midler. Det er slik at noen skoler 8 i alt også får midler til andreårsprosjekt. Disse blir såkalte ressursskoler. Vi møtte en av ressurskolene Skåredalen skole på en erfaringskonferanse i Kristiansand. Mange typer tekst Rektor Åge Johannessen på Skåredalen 1 10-skole i Haugesund forteller at de har en relativt ny skole og at han allerede i planleggingsfasen av den nye skolen var bestemt på at biblioteket skulle få en sentral plass i bygget. Johannessen fant også raskt ut at skolebiblioteket måtte ha kompetent bemanning og være tilgjengelig. De har derfor åpent og bemannet skolebibliotek hele dagen uka igjennom. Skolebibliotekar er Ingrid Bie Helgesen. Hun har blant annet studert Skolebibliotekkunnskap, Informasjonskompetanse og leseutvikling ved Universitetet i Agder. Helgesen holdt et engasjert foredrag på nevnte erfaringskonferanse. Der gjorde hun rede for prosjektet Mange typar tekst søke, leite, finne, bruke informasjon. Prosjektet har konsentrert seg om faglig og kritisk lesing på klassetrinn. Forankring i lokale læreplaner Det har vært et mål på Skåredalen og forankre skolebiblioteket tydelig i de lokale læreplanene og at det skal være en del av skolens pedagogiske utviklingsarbeid. Johannessen synes det er en bedre utnyttelse av skolens ressurser når det skjer et mer systematisk samarbeid mellom skolebibliotekaren og lærerne. Eksempelvis dro skolen på seminar med hele personalet for blant annet å svare på spørsmålet: Hva ønsker dere å samarbeide med skolebibliotekaren om? Et resultat av dette var at det ble bestemt et prosjekt for hvert årstrinn hvor skolebibliotekaren inngår som en viktig del av opplegget med undervisning i kildesøk, kildekritikk og kildebruk. Elevene må i prosjektene ta i bruk flere tekster og tekstformat, forklarer Helgesen. Dagens krav til lesekompetanse krever at leseren kan forstå og integrere informasjon fra flere ulike kilder. I tillegg så må en dyktig leser kunne evaluere troverdigheten av ulike kilder og binde alle disse tekstene sammen til en helhetlig forståelse av tema eller emnet. Dette er vanskelig. Det må settes av tid, og det må gis god veiledning underveis. Vi er enige om at tidsbruken kan forsvares fordi gevinsten er stor. Ole Johan Langhelle er en av lærerne ved skolen. Det gir en utrolig gevinst å ha et bibliotek som er åpent 7 timer hver dag! Det gir en mulighet til et formalisert samarbeid som fremmer læringsprosessen. Progresjonsplan for læringsstrategier På Skåredalen har kontaktlærer, faglærer og skolebibliotekar i fellesskap ansvaret for å undervise i læringsstrategier på alle trinn. Arbeidet med både lese- og læringsstrategier skal inkluderes som en naturlig del av læringsarbeidet. Lese- 10 Skolelederen 6-11

11 ogiske rolle Vi ønsker alle våre kunder, forbindelser og gode venner en deilig, solrik sommer! Hilsen alle oss i Bibits tamtam Skolebibliotekar Ingrid Bie Helgesen sier hun har den kjekkeste jobben på skolen! Her sammen med rektor Åge Johannessen på Skåredalen skole foran sin utstilling om pedagogisk bruk av biblioteket på erfaringskonferansen for program for skolebibliotekutvikling. forskeren Ivar Bråten sier at strategiundervisning må strekke seg over et vidt tidsrom, og at lærere må forklare og demonstrere strategibruken nøye før ansvaret for bruken gradvis overføres til elevene selv, sier Helgesen. Som vi skjønner er biblioteket sentralt og flittig brukt på Skåredalen. Et par eksempler til: I norskopplæringen på trinn brukes biblioteket som en del av stasjonsundervisningen, og på trinn planlagte samarbeidsprosjekter. Så har det selvsagt en rolle i utlån og lystlesing! I og med at skolebibliotekar Helgesen blir godt kjent med elevene, kan hun også være en god veileder når det gjelder å velge rett litteratur. Hvis vi kan ta utgangspunkt i arbeidsmåter, og ikke læremidler, mener jeg at skolebiblioteket og skolebibliotekaren kan være gode og viktige bidragsytere i elevenes opplæring. Et planlagt og systematisk samarbeid vil kunne føre til profesjonell utvikling for både lærer og skolebibliotekar samtidig som kvaliteten i emnet det undervises i forbedres. Ingrid Bie Helgesen gir tydelig uttrykk for at hun er fornøyd med jobben sin: - Jeg har den kjekkeste jobben på hele skolen! n Skolelederen Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks: salg@bibits.no

12 På Eiksmarka er de godt utstyrt med digitale tavler, og de har fått pris fra Smart Technologies for sin kompetente bruk av tavlene. Elevene Oda Danielsen og Eirik Olav Aa, lærer Lars Risnes og rektor Mari Amundsen viser fram en av tavlene Delingskultur og Det er viktig at lærere ikke slår seg til ro med at de alltid har klart seg fint med den gode gamle tavla, sier Eirik som er elev på 6. trinn. Tekst og foto: Tormod Smedstad Det som kan være lurt når du skal presentere et tema, er for eksempel å bruke bilder. Hvis du har mye tekst på den elektroniske tavla og skal lese opp alt, og kanskje noen leser fortere enn deg, mister de fort interessen for det du presenterer, sier Eirik. Vi sitter på rektors kontor på Eiksmarka skole for å snakke om bruk av interaktive tavler. Skolen har nemlig fått pris fra Smart Technologies for sin aktive bruk av slike tavler og er utpekt til å være inspirasjonsskole innen digitale undervisningsmetoder. Eiksmarka skole ligger i østre Bærum, rett over grensa fra Oslo. Skolen er en av Bærums største, med 576 elever fra trinn. Skolen kjøpte inn de første digitale tavlene i En lærer på hvert trinn lærte seg å bruke dem og drev så kursing av de andre. Nå har de 35 slike tavler på alle klasserom, på spesialrom, datarom og personalrom. Vi trenger noen spydspisser som har god kompetanse og kan bidra innad i personalet og som får litt ekstra kursing, sier rektor. Hun opplyser at skolen har en samarbeidsavtale med Interaktiv Norge med hensyn til kurs og kompetanseutvikling. Delingskultur Rektor Mari Amundsen har trommet sammen to elever og lærer Lars Risnes på sitt kontor for å fortelle litt om hvordan de bruker tavlene. Foruten nevnte Eirik Olav Aa er også Oda Danielsen på 5.trinn med. Rektor er relativt ny på skolen og var selv nysgjerrig på bruken av de interaktive tavlene. Jeg må si jeg er imponert. Det gir god framdrift i undervisningen. Dagens barn er vant til at ting skjer fort. Dette er med på å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten vedlike. Kanskje er det spesielt viktig for guttene at ting ikke går for tregt. En av fordelene er jo at du kan forberede deg på pc-en hjemme og ha med deg hele undervisningsopplegget på en minnepinne, sier lærer Lars Risnes. Du kan dessuten kombinere mange elementer når du skal presentere et stoff excel, stoff fra NRK/skole, oppgavesider fra læreverk Han understreker også at det er en god delingsmentalitet blant kollegene på skolen. Det er lett å lagre og finne fram opplegg. Det er lett å endre oppleggene der og da og så hente opp igjen det du trenger neste time. Det finnes også mye pro- 12 Skolelederen 6-11

13 Det er gøy og lærerikt med digitale tavler, sier Eirik og Oda. Her tester de nye responsenheter. digitale tavler gramvare lett tilgjengelig via internett. Jeg synes jeg merker at det er et fint hjelpemiddel i muntlig framføring det tar bort litt av fokus på eleven. Flere tør å presentere temaer. Det er bare fan tasien som setter grensen for bruksområdene: Vi har laget interaktive fortellinger der vi kombinerer bilder og lyd. I engelsk kan vi presentere folk som snakker engelsk på forskjellige måter. I Kunst- og Håndverk er det for eksempel egen programvare for arkitektur. Det finnes interaktive kart... Det finnes dessuten en delingsportal for lærere på smartskole.no. Elevene synes det er gøy! Oda sier at de på hennes trinn bruker tavlene mye i matematikkundervisningen. Alle vil gjerne løse oppgaver! Oda synes også det er fint når læreren går igjennom basiskunnskaper i et nytt tema ved hjelp av tavlene. Hun og Eirik er enig i at det blir morsommere undervisning med slike tavler. De har ikke fått opplæring i bruk av tavlene, men synes det er lett å bruke, og de lærer seg litt etter hvert. Men det er smart å ha kritt-tavle også den tar det ikke noen tid å sette i gang, sier Oda. Men det er viktig at lærere ikke slår seg til ro med at de alltid har klart seg fint med den gode gamle tavla, føyer Eirik til. Rektor Amundsen og lærer Risnes peker på at digitale tavler fremmer elevaktivitet og knytter teori og praksis sammen på en fin måte i en form som elevene kjenner seg veldig igjen i. Responsknapper På skolen har de nylig begynt å prøve ut Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! bruk av responsknapper. Vi har prøvd disse på ukeprøvene. Elevene sitter med en elektronisk enhet der de kan trykke inn rett svar ut i fra flervalgsmuligheter som presenteres på den digitale tavla. Programvaren oppsummerer svarene, og læreren får veldig fort oversikt over hva elevene kan om temaet. Det er også mulig å lage en utskrift av hver enkelt elevs svar. Vi er selvfølgelig klar over at vi må bruke dette der det er hensiktsmessig og at alt ikke kan tilpasses flervalg, sier Amundsen og Risnes. Å bruke digitale tavler er selvsagt ikke like lett for alle, men alle prøver og har alltid en kollega å spørre. n Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

14 Korps for kursendring Utdanningsdirektoratets veiledningskorps skal ha fokus på å utvikle skolene som lærende organisasjoner. Tekst og foto: Tormod Smedstad Torill Scharning Lund er driftig koordinator for veilederteamet i Østfold. Det er et stort team bestående av 8 erfarne skoleledere og representanter for skoleeiere nær sagt fra hele landet. Scharning Lund forteller at de som er med har meldt sin interesse for å bli veiledere og har blitt plukket ut blant mange søkere. De fleste veilederne har 20 % frigjort stilling fra sine jobber. De følges opp av Utdanningsdirektoratet og har vært på skolering og samlinger i forbindelse med sin rolle. Hver veileder i Østfoldteamet har hovedansvar for tre skoler og delansvar for tre andre skoler, slik at to og to kan samarbeide. Vi har også jevnlig felles møter i hele teamet for å drøfte framdrift, utfordringer og resultater, forteller Scharning Lund. Analysearbeid Skolelederen fikk være med på et fellesmøte i Sarpsborg hvor representanter for skoleeier og skolens ledelse fra skoler i kommunene Halden, Hobøl og Rygge var tilstede. Askim var også representert. De tre førstnevnte kommunene presenterte prosess, ståsted og planer. Det ble også satt av noe tid til å utveksle erfaringer på tvers av kommunene. De har drevet et analysearbeid sammen med sine veiledere. Alt utviklingsarbeid som settes i gang i dette prosjektet skal ta utgangspunkt i analyser av elevresultater, ståstedsanalyse og organisasjonsanalyse. Veilederne skal gi innspill på prosess og det å isolere utviklings områder på bakgrunn av analysene. Kommunene som er med i prosjektet, har søkt om å få bli med og undertegnet an avtale om forventninger og krav. De er motiverte for endring, forklarer Scharning Lund. Erfaringer og råd Veiledningen har et spesielt fokus på skoleeier og skolene som lærende organi sasjon og hvordan disse fungerer og kan videreutvikles. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte Veiledningsteamet i Østfold består av Knut Åkre, rektor Haram kommune, Ingrid Nord Krogstad, rektor Malvik kommune, Anne Hege Rosenlund, inspektør Frogn kommune, Torill Scharning Lund, leder ped.senter Skien kommune, Eli J. Carstens, rektor Tromsø kommune, Jorunn Solberg, tidligere kommunaldirektør Os kommune og Håvard Ragnhildstveit, einingsleiar Fusa kommune. Britt Eide Knutsen, avdelingsleder Fjell i Hordaland var ikke tilstede da bildet ble tatt. Høgskolelektor Roald Tobiassen (HiØ), som står i midten bakerst på bildet, er ikke veileder, men medlem av ressursgruppa i Utdanningsdirektoratet for Veiledningskorpset. 14 Skolelederen 6-11

15 utfordringene som kan dukke opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. Hvis skolene har behov for utvikling av kompetanse knyttet til grunnleggende ferdig heter, vurdering eller andre av skolens kjerneoppgaver, kan veilederkorpset bidra til å finne aktuelle kompetansemiljøer, men tilbyr ikke selv veiledning på disse områdene. Etter et halvt års arbeid er det er nå tid for å nedfelle prioriterte områder i konkrete planer. Skolene må sørge for ikke å ta tak i for mye. De skal bestemme seg for hvilke tiltak som skal videreføres og hvilke nye tiltak de skal satse på. Det er viktig at dette er forankret i perso nalet. Veilederne kan eventuelt delta på personalmøter hvis det er ønskelig, men de skal først og fremst bistå skolelederne, sier Scharning Lund. Og til høsten er det tid for handling! Da skal planene settes ut i livet. Skoleeierrollen er også viktig, og Scharning Lund sier det er vesentlig at skoleeier sørger for å ha tilstrekkelig skolefaglig kompetanse i sin administrasjon som kan stille krav til skolene og bidra med hjelp til utvikling. Tett på! Vi lurer på hvordan veilederne har blitt møtt på skolene og tenker vel at mange vil være skeptiske til at utenforstående skal komme inn og gi råd. Nei, vi har blitt mottatt utrolig positivt. Veileder Håvard Ragnhildstveit er enig med Scharning Lund: I tillegg synes jeg kjemien har stemt veldig bra på de skolene jeg er veileder. Veilederne lærer selvfølgelig også mye gjennom dette arbeidet, og vi må være ydmyke i forhold til den oppgaven vi har påtatt oss. En lærende organisasjon stopper ikke prosessen når veilederne trekker seg ut etter et år. Det skal bli spennende å se hva vi har oppnådd sammen når året er omme. Kunnskap må føre til handling. Skoleeier og rektorer har ansvar for å følge opp og utvikle medarbeiderne, sjekke læringsutbyttet og kvalitetssikre læringsmiljø. Dette er en kontinuerlig prosess. De må være tett på! avslutter Scharning Lund. n intervju Hvilke forventninger har Utdanningsdirektoratet? Intervju med Håvard Lunnan som er seniorrådgiver avd. for skoleutvikling i Utdanningsdirektoratet og prosjektleder for satsingen på veilederkorpset. Hvordan går arbeidet med å skaffe veiledere er det mange som melder seg? Ved rekrutteringen av veiledere høsten 2010 fikk vi inn 140 søknader, hvorav 49 er engasjert i veiledning gjennom Veilederkorpset. Det synes vi var en gledelig stor interesse. Rekrutteringen i 2011 startet med kunngjøring på udir.no og gjennom Fylkesmannsembetene medio mai Søknadsfrist for veiledere er satt til 1.oktober, det er derfor for tidlig å si noe om årets interesse. Er interessen for å bli veiledet stor? Tilbud om veiledning er utlyst i Troms, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Buskerud med søknadsfrist 15.september. I 2011 fikk vi inn 34 søknader fra skoleeiere i de sju fylkene tilbudet ble lansert, og 29 av disse inngikk avtale om veiledning. Så langt tyder interessen for utlysingen på at dette er interessant for mange skoleeiere. Er det slik at noen kommuner blir oppfordret til å søke veiledning? Tilbudet går ut til alle kommunale, fylkeskommunale og private skoleeiere i de fem fylkene. Veiledningen retter seg primært mot skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å komme i gang med forbedring av læreprosessene i skolen. Men rekrutteringen er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering når skoler og skoleeiere skal velges ut. Fylkesmannsembetene har fått i oppdrag å bistå direktoratet med rekrutteringen ut fra sin kjennskap til lokale forhold. Utover dette vil det ikke gå ut særskilte oppfordringer til kommuner om å søke veiledning. Hvilke forventninger har Utdanningsdirektoratet til resultatene av denne satsingen? Målet for Veilederkorpset, slik det er definert i oppdragsbrevet fra KD, er å bidra til at skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer kan utvikle seg slik at flere elever lærer mer, mestrer mer og fullfører videregående opplæring i større grad. Erfaringen fra prøveprosjektet i Hordaland og Vest-Agder i perioden tyder på at veiledningen har gitt både skoleeiere og skoler bistand til å utvikle seg som lærende organisasjoner, og jobbe systematisk med kvalitetsutvikling av læreprosessene. Hva er planene framover? Rekruttering av skoleeiere og veiledere til ny portefølje er i gang, og målet er å inngå 30 nye avtaler om veiledning for perioden Veilederkorpset vil i løpet av neste år være landsdekkende ved at de resterende seks fylkene får tilbudet. Skolelederen

16 Motivasjon Motivasjon er en grunn leggende drivkraft i mennesker for å lære å yte. Tekst: Espen Øverkil Åsland, lektor Tangen vgs Vi kan dele motivasjon inn i ytre og indre motivasjon. Det som kjennetegner indre motivasjon er høy grad av selvbestemmelse, dvs. at man er med og skaper sine egne arbeidsrammer. For at en person skal være i sin motivasjonelle sone, kreves det at hun utfører meningsfulle oppgaver som i stor grad er preget av autonomi. Med meningsfull menes at man er bevisst i forhold til læringsmål, altså at man vet hvorfor man utfører en aktivitet og ser nytten av den. Ytre motivasjon er gevinstorientert og forårsaket av eksterne faktorer som lønn, karakterer, ros og anerkjennelse. Brophy (1999) bruker formuleringen den motivasjonelle sonen for den nærmeste utviklingen for å beskrive at arbeidsaktiviteter må tilpasses intellektuelt og motivasjonelt slik at den oppfattes som meningsfull. Det å gjøre noe meningsfullt er som regel det som driver interessen videre. Det som hovedsakelig skiller disse formene for motivasjon er årsakslokaliseringen. Hva er grunnen til å utføre en handling? Er det interne eller eksterne faktorer som spiller inn? Dette er viktige spørsmål med henblikk på å lykkes med å motivere mennesker til å utføre handlinger som igjen kan føre til økt læring og videreutvikling. De samme prinsippene gjelder uavhengig av om det er skole- eller yrkesrelatert. Sannheten ligger ofte i et kompromiss mellom det å være indremotivert og ytremotivert. Det er jo heller ikke like lett å måle nøyaktig den personlige vektleggingen mellom ytre og indre faktorer. Selvrealisering er et begrep Maslow bruker for å beskrive indre motivasjon, noe som betyr at 16 Skolelederen 6-11

17 mennesket ønsker å realisere sitt personlige potensial og utvikle seg selv. Deci og Ryan (1991) har en selvbestemmelsesteori hvor de hevder at indre motivasjon handler om et dyptfølt behov hos mennesker for å framstå som kompetent og selvbestemt overfor sine omgivelser. En handling som er villet er en indre motivert handling. Fire grunnleggende kriterier må være oppfylt for å fremme motivasjon og læring. Arbeidsoppgaven som skal utføres må være utfordrende, men ikke så utfordrende at den knapt lar seg løse. Vygotskys proksimale utviklingssone kan være passende å nevne i en slik sammenheng. Mennesker skal ha noe å strekke seg etter innenfor sin nåværende kapasitetssone slik at de opplever mestring og dermed lysten til å lære mer. Organisering er også viktig for å få mennesker til å yte maksimalt i en arbeidssituasjon. Det må ligge en struktur hvor det i tillegg er muligheter for kreativitet innenfor disse strukturelle rammene. Lederen av en arbeidsoperasjon, om det er elever eller ansatte, må utvise en viss grad av tålmodighet og vise forståelse for at læring er en prosess og ikke bare handler om resultat. Til sist er autentisitet viktig for å befinne seg i positiv motivasjonsmodus, i og med at mennesker ønsker å utrette noe som er virkelig eller som kan ha en parallell i det virkelige liv. De fleste vil nok være både ytre- og indremotivert i varierende grad. Det kan avhenge av situasjonen og arbeidsoppgaven. Man kan være ytre styrt i forhold til noen delmål, men være indre motivert angående det endelige resultatet. I en gitt situasjon kan man være styrt av et behov for anerkjennelse fra de sosiale omgivelsene, et behov for å vise overfor seg selv at man mestrer eller for å vise overfor andre at man presterer på et høyere nivå. I følge Maslows behovshierarki, så vil behov for sosial anerkjennelse og selvrealisering være på toppen av behovspyramiden. Noen mennesker vil stort sett være opptatt av å få gode karakterer eller motta lønnen sin, og mindre motivert av kontekstuell og sosial anerkjennelse. Spørsmålet vil jo da være om man kan yte maksimalt og få et optimalt resultat ved å være ytrestyrt? I lærings- og arbeidsoppgaver vil det ofte være en kombinasjon av å få anerkjennelse av omgivelsene, føle økt selvverd og faktisk motta lønn for prestasjonene i form av gode karakterer eller lønn. Man er som regel motivert av både interne og eksterne faktorer. R.M. Ryan hevder i følge selvbestemmelsesteorien at det viktigste for indre motivasjon er autonomiaspektet. Innerst inne ønsker vi at vi selv skal styre handlingene våre og at vi har en stor grad av valgfrihet og kontroll over det vi gjør. Denne måten å betrakte læring på hører inn under det humanistiske perspektivet på motivasjon, i motsetning til det sosiokulturelle perspektivet hvor det i høyere grad er fokus på identitet og fellesskap, dvs læring for å opprettholde sin identitet og dyktiggjøring ved å se hva andre i fellesskapet foretar seg. Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling PALS-konferansen september Sted: Oslo Kongressenter Youngsgate 11, 0181 Oslo Hovedforedrag: Mobbeforebyggende innsats i PALS-modellen Intensiv positiv atferdsstøtte i PALS-modellen Brianna Stiller, Ph.D., Oregon - USA Tidlig leseutvikling, dynamisk kartlegging og oppfølging Jørgen Frost, prof. Inst. for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo Påmelding innen 28. august Seminaravgift: 1500,-. Lunsj er inkludert begge dager. Avslutningsvis kan det være interessant å knytte motivasjon opp mot hvilket syn man har på sin egen eksistens og plass i verden. Motivasjon handler ofte om å finne drivkraft i seg selv eller utenfor seg selv. Dersom man ser nærmere på eksistensfilosofers terminologi, så bruker de termer som Den Andre, Blikket og væren-i-verden. Mennesket blir seg sin eksistens bevisst ved å bli oppfattet av andre og dette konstituerer en intersubjektiv objektivitet, som betyr at vår eksistens bekreftes ved å alltid allerede være i en definisjonsrelasjon til andre individer. Ved å være i en konstant relasjonell-eksistensiell modus, vil mennesker motiveres ut fra hvordan de ønsker at Den Andre skal erkjenne dem. Derfor kan indre motivasjon være forårsaket av selvrealisering og ønsket om å optimalisere sitt eksistenspotensiale. Denne viljen til å tydeliggjøre seg selv i andres blikk, kan også ha sin opprinnelse i en iboende vilje til å prestere for å bli verdsatt av andre. Vi er dermed subjekter som alltid befinner oss i en motivasjonssituasjon hvor vi motiveres ut fra vår indre eksistensielle vilje, og ytre motivasjonsfaktorer som ros og anerkjennelse for å bekrefte vår relasjonelle subjektive eksistens overfor andre mennesker. n Mer informasjon om konferansen, program og elektronisk påmelding finner du på Praktiske spørsmål rettes til Ingrid Madslien ingrid.madslien@atferdssenteret.no Skolelederen

18 Entusiasme for endring Dersom reell endring skal skje, må det skapes en vilje og entusiasme for endringsarbeid, sier IMTEC-direktør Tore Skandsen. Intervju: Tormod Smedstad Det skaper entusiasme når vi får til ting. Når endringen samsvarer med det vi vil og ønsker og det treffer hjertet og våre verdier, sier Tore Skandsen. Han er direktør i stiftelsen IMTEC og har, sammen med Jarl Inge Wærness og Yngve Lindvig i Læringslaben, skrevet boka Entusiasme for endring som nylig har kommet ut. Vi har skrevet en håndbok for skoleledere som har lyst til å bidra i endringsprosesser og ut viklingsarbeid i skolen. Det er en håndbok i den forstand at den angir gode verktøy og ikke nødvendigvis må leses fra a til å. Den legger vekt på å få til en forståelse som skaper medvirkning og eierforhold. Den gir hjelp til å reflektere over ulike utviklingsdeler på en strukturert måte. Hva må til av prosesser? Vi støtter i liten grad vedtaksorienterte endringer en kombinasjon av beslutninger og medvirkning er en fruktbar måte å bevege seg på. Skandsen føyer til at boka ikke er skrevet for det akademiske miljø. Den er praktisk mer enn teoretisk. Etter Skandsens mening er det for mange som setter i gang for mange endringsprosesser samtidig. Han peker på at endrings prosesser må føre til en individuelt tilpasset praksis. Uansett størrelse på endringen vil behovet for Hvordan lede endringsprosesser? refleksjon og ledelse være tilstede, sier Skandsen. I boka er det et eget kapittel om strategier hvor det understrekes at en må tenke langsiktig når det gjelder endringsarbeid i et 3 til 7 års perspektiv, iberegnet en initieringsfase på 6 til 18 måneder. Endring er ikke quick fix. Boka har en kronologisk oppbygging i og med at den følger fasene i sirkelen (se fig) definering, utprøving, evaluering og drift. Dette er en hovedmodell, men i praksis er jo dette overlappende faser. Vi presenterer kon krete verktøy som kan brukes i de forskjellige fasene. Vi har tatt med driftsfasen i vår modell, blant annet fordi utfordringen er å overføre tiltak som er utviklet til den daglige drift. Det kan være at noe må korrigeres før det implementeres på hele skolen, eller en må ta stilling til hva som skal være organisasjonens norm. Det meste av det en skole gjør, er drift. I alle organisasjoner er det slik at det er et spenn mellom den daglige drift og visjonen, men det fungerer best hvis det er en sammenheng mellom den pedagogiske plattformen og visjonen. System Standardisering Drift Korrigering Tolkning Evaluering Analyse Informasjon Definering Utprøvning Hvor er vi? Hvor skal vi? Hva gjør vi? Plan Kompetanse Trening Skandsen bruker bildet på det å kjøre lenge langs en strak vei når han møter endringsvegring. Når du kommer til en sving, må du foreta deg noe. Det betyr ikke at det du har gjort før er feil, men forutsetningene har endret seg. Han understreker at det må legges til rette for en prosess som viser tydelig når personalet skal ha medvirkning, og når en beslutning blir fattet og av hvem. Etter at beslutningen er fattet er det ikke rom for omkamper. Jeg håper at vi med denne boka kan bidra til å gjøre hverdagen lettere for en del lærere og ledere - og dermed også for elevene, avslutter Skandsen. n 18 Skolelederen 6-11

19 Bergenskonferansen 2011 Tema: Hva kjennetegner ledere som lykkes? For alle skoleledere Fredag Kl Foredragsholder: Andy Hargreaves Hargreaves, en av verdens fremste skoleforskere, vil presentere sin siste forskning om hva som kjennetegner organisasjoner som presterer svært godt. «Performance beyond expectations» er navnet på en stor undersøkelse som er gjort på tvers av skoler, idrett og næringsliv. Han vil også legge frem sine funn om hva som kjennetegner god skoleledelse i en endringstid. Sted: Grieghallen. For medlemmer i NSLF Torsdag Kl Skolebesøk: Velg mellom: Nordahl Grieg vgs, Apeltun barneskole, Rådalslien ungdomsskole. Lunsj kl på skolene. Kun for tilreisende. Kl Byvandring med Gunnar Staalesen. Kun for tilreisende deltagere. Kl Festmiddag på Grand Hotel Terminus. Minikonsert med Jan Eggum. Kun for medlemmer i NSLF. Foto: Nina Aldin Thune Konferanseavgift: 1200 kr for ikkemedlemmer. 850 kr for medlemmer utenfor Hordaland. Gratis for NSLF-medlemmer i Hordaland. Påmelding innen 30. august. Overnatting: 950 kr Grand Hotel Terminus. For påmelding og mer info: Arrangør: NSLF Hordaland

20 HUMOR PÅ ALVOR Jakob-Øyvind Reinertsen humorolog og skoleleder har i mange år vært opptatt av humorens rolle i kommunikasjonen mellom oss som mennesker og i vårt møte med det som skjer. Han er bl.a. opptatt av den vennlige humoren som ressurs for godt arbeidsmiljø og for kreative prosesser. Reinertsen er mye brukt som kurs- og foredragsholder. (E-post: jaoreine@online.no) Siste ord! Det sies om enkelte ledere at de liker å få anledning til å komme med en kommentar eller replikk for å få det siste ordet i betydningen: få satt andre på plass, bringe dem til taushet eller hindre dem i å komme tilbake til en sak. Etter alt å dømme er det som regel og i det lange løp en lite konstruktiv praksis. Som en kommentar til denne formen for humorbruk, tenkte jeg at jeg i denne artikkelen rett og slett skulle hente fram noen historier der noen får det siste ordet eller kommer med en replikk eller kommentar som ikke gjør det så lett å si så mye mer der og da. Ikke i alle tilfeller er det som blir sagt ment å være morsomt. Men for oss som leser eller blir fortalt slike historier, blir det som sies ofte morsomt ut fra sammenhengen det står i, samtidig som det kan gi oss litt hjelp til refleksjon. Den første handler om skomakersønnen som på 1960-tallet skulle konfirmeres og under det som den gang ble kalt overhøringen av presten ble spurt hvor mange trosartikler det var. - Det vet jeg ikke, sa han. - Men det er jo din barnelærdom, sa presten. - Kan presten si meg hvor mange tråder far min bruker i bektråden? spurte gutten. - Sannelig om jeg vet, sa presten. - Der ser du, det er ikke alle som er opplært i samme faget, sa skomakersønnen. Kanskje litt å tenke på for en leder også? Så var det en tømmerhogger som på omtrent samme tiden hadde blitt tildelt et temmelig kronglete og vanskelig hogstfelt og i tillegg hadde fått en ganske dårlig akkord. En dag kom skogeieren opp og så til ham. Akkurat da kretset et par ravner over skogen. - Det er mye ravn oppi her, sa skogeieren - Ja, de har samlet seg for å vente på at jeg skal sulte i hjel, sa tømmerhoggeren. Kanskje du som jeg har fått (en) liknende kommentar(er), som har gjort at du må ta en tur inn i deg selv og spørre hva du egentlig holder på med? Kanskje har du i ditt virke også møtt medarbeidere som i bestemte situasjoner har kommet med kommentarer som har fått deg til å forstå at her har du å gjøre med mennesker som krever en helt spesiell kommunikasjonsmåte dersom du skal nå fram med essensen i ditt budskap, som her: Turistene ble vist rundt i det berømte observatoriet, og omviseren la ut: - Den stjernen dere nå ser i kikkerten er Arkturus eller Tyrens øye, og dens avstand herfra er beregnet til hundre millioner sjuhundreogsekstentusenfemhundreogtyve kilometer. Da spurte den ene: - Er det regnet her oppe fra kuppelen eller nede fra gata? Kanskje har du selv plutselig funnet deg i en situasjon, hvor du har sluppet ut noen ord som i akkurat den situasjonen ble helt gale, og hvor det ikke finnes noen vei tilbake, som i følgende historie: En god avholdsmann var død og så skulle lederen i avholdslaget legge krans på båren. Han gjorde det med disse ord: - Det avholdsløftet som han avgav i sine unge år, det har han trofast holdt inntil døden kom som en befrier. Kanskje har du fra foreldre fått en kommentar som ville kunne fungere som en parallell til følgende: En dame fikk en telefon: - God dag, det er fra kommunen. Nå har vi ledig barnehageplass til sønnen din! - Vel, sa hun, - han er dessverre ikke hjemme. Han er i militæret for tiden. Kanskje du selv har kjent på fristelsen til å komme med en kommentar som er i slekt med den som ble servert i følgende historie: På et hotell for noen år tilbake var direktøren for anledningen på vakt i resepsjonen. En litt pjusket og halvfull sambygding kom inn og spurte (med litt andre ord) om hvor han kunne gjøre sitt fornødne. Direktøren svarte: - Gå ned trappen. Der står det gentlemen på døren, men det behøver De ikke bry Dem om! Eller kanskje har du i forbindelse med årsregnskapet drømt om eller kanskje kan du i forbindelse med framtidige årsregnskap komme til å drømme om at du med et visst realistisk håp om oppfyllelse kunne komme med et ønske noe a la det som kom fram i følgende replikkveksling: Mot slutten av måltidet spurte kelneren: - Har min herre ellers noen spesielle ønsker? - Ja, svarte gjesten, du kan gjerne flambere regningen. Uansett ønsker jeg dere alle en riktig god sommer og vil samtidig ønske dere lykke til med, i skoleåret som kommer, å dyrke den vennlige humoren som redskap for den gode ledelse. Jacob-Øyvind avslutter spalten Humor på alvor i dette nummeret, og Skolelederen takker for humørfylte bidrag gjennom ett og et halvt år! 20 Skolelederen 6-11