Årets nysgjerrigper 2010

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Trekk-opp-leke Klasse: 7. klasse Skole: Hagebyen skole (Harstad, Troms) Antall deltagere (elever): 15 Dato: Side 1

2 Dette var et artig og spennende prosjekt. Et tverrfaglig prosjekt med naturfag, kunst/handverk, matematikk og norsk. Vi har lært mye om teknologi og design. Underveis har vi snakka mye om form, farge og funksjon. Ansvarlig veileder: Marit Strandbu Deltagere: Lisa E., Karine K., Sindre S., Adrian E., Hannah T., Camilla T., Kristine S., Tina R., Fredrick H., Jesper B., Martha T., Fredrik S., Niklas H., Julian V., Sigmund G. Side 2

3 Dette lurer jeg på Trekk-opp-leke Hvorfor er det slik Hypoteser Legg en plan Ut å hente opplysninger Design og produksjon Kjørekonkurranse Dette har jeg funnet ut Har vekt og størrelse noen betydning? Har underlaget noen betydning? Har det noe å si om vi har "dekk" på hjulene? Har lengden på tråden noen betydning? Andre observasjoner Fortell til andre Side 3

4 Dette lurer jeg på Trekk-opp-leke Vi ønska å jobbe med teknologi og design, og vi bestemte oss for følgende problemstilling : Hvordan kan vi lage en trekk-opp-leke? Hva skal til for at de fungerer best mulig? Side 4

5 Hvorfor er det slik Hypoteser Vi diskuterte mange ting og kom fram til tre hypoteser : 1 - Lekene vil gå bedre om de er store. Vekt og størrelse betyr noe 2 - Lekene vil gå like godt på alle slags underlag 3 - Lekene vil gå fortere om de har lang tråd som blir dratt ut Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Vi bestemte oss for å lage en "gammeldags" leke med litt ny vri. Ideen til hvordan vi kunne lage trekk-opp-leke, fikk vi fra en lærer. Bruksanvisning til selve leken fant vi på internett. Alle elevene skulle få lage en trekk-opp-leke hver. Da måtte vi ha en plan for hvordan vi skulle arbeide. Elevene skulle: 1 - lage tegning fra minst to sider av figuren 2 - legge vekt på design 3 - tenke gjennom hvordan vekta måtte fordeles, likevekt 4 - lage leker i ulik størrelse, motere hjulene på 5 - teste leken på forskjellige underlag Side 6

7 Ut for å hente opplysninger Design og produksjon Vi gikk i gang med å tegne og lage hver vår leke. Alle måtte tegne minst tre forskjellige utkast, for så å velge den de ville lage. Tegningene skulle vise leken fra to sider (forfra og fra sida), og det måtte benyttes farger på tegningene. Trekk-opp-lekene laga vi av cernit-leire som vi stekte i stekeovnen. Vi brukte ei glass-skål som form, for å få den formen vi ønska på leken. Understellet laga vi av to trehjul, en liten bit rundstokk, noen skruer og strikk. Kjørekonkurranse Da alle lekene var ferdige, måtte de prøves. Vi gjennomførte en kjørekonkurranse der vi undersøkte hvilken leke som kjørte best. Vi prøvde lekene på golvet, på gummimatter og på papir. Side 7

8 Noen elever prøvde å forbedre lekene. Noen med ballong på hjulene......andre pussa rundstokken for å få den tynnere. Det ble også prøvd å legge på litt leire i bak-kant på noen leker. Dette ble gjort fordi de var framtunge, de hadde for mye vekt i framme. Alle trekk-opp-lekene ble unike, ingen ble like. Side 8

9 Dette har jeg funnet ut Har vekt og størrelse noen betydning? Vi laga noen store og noen små leker. Forskjellen var ikke så veldig stor, bare 2-3 cm i diameter og g i vekt. Lengden på rundstokken mellom hjulene ble tilpassa store og små leker. Under kjørekonkurransen så vi at størrelse og vekt ikke betydde noe. Lekene gikk like godt uansett hvor store de var. Dersom vi hadde laga noen leker som var enda større, hadde vi kanskje fått sett om størrelse og vekt virka inn på kjøreegenskapene. Har underlaget noen betydning? Da vi prøvde lekene på forskjellige baner, oppdaga vi forskjeller. Vi hadde et veldig glatt golvbelegg på skolen vår. Det ble lite friksjon mellom golv og hjulene på leken. Dette hadde noe å si for hvordan leken bevegde seg. Vi prøvde å kjøre lekene på gummimatter og på en papirbane. Noen leker gikk bra på golvet, men de fleste gikk bedre da vi kjørte dem på gummimatter eller papir. Har det noe å si om vi har "dekk" på hjulene? De elevene som valgte å ha ballonger på hjulene, fikk lekene sine til å å bedre enn uten. Friksjonen ble større. Har lengden på tråden noen betydning? Noen elever ville prøve å ha en veldig lang tråd for å trekke opp leken. De så at de måtte ha hjelp for å dra leken "i gang". Det ble også veldig fort vase på tråden. Lekene gikk litt bedre med lang tråd. Strikk-motoren ble stramma mer, og leken fikk bedre fart. Vi fant ut at det var lite lurt å ha lang tråd, det ble bare rot. Andre observasjoner Vi så at noen leker gikk bakover og ikke framover. Dette måtte også undersøkes. Elevene fant ut at det betydde noe hvilken vei "hjul-snella" var satt på. Hvis de snudde understellet opp-ned gikk leken motsatt vei. Noen leker gikk mest mot den ene sida, mot høyre eller venstre. Elevene oppdaga at det hadde noe å si hvor hjulene var plassert under leken. Noen hjul sto litt for langt bak, og da gikk leken litt dårligere. Det hadde også noe å si hvordan hjulene var palssert over for hverandre. Dersom et hjul sto lenger bak enn det andre, ville leken mest gå i ring. Det at vi balanserte vekta på de trekk-opp-lekene som var framtunge, gjorde at disse gikk bedre. Vekta ble fordelt bedre på hjulene og leken gikk plant. Vi så at det faktisk var en fordel om leken var litt tung i bakdelen. Side 9

10 Fortell til andre Vi vil vise trekk-opp-lekene til andre elever og lærere på skolen. ha ei utstilling i samarbeid med Høyskolen i Harstad. prøve å få en reportasje i lokal-avisen i forbindelse med utstillinga på HiH Side 10