Årets nysgjerrigper Prosjekttittel: Hvorfor er det så vanskelig og viske bort fargeblyanter med viskelær når

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er det så vanskelig og viske bort fargeblyanter med viskelær når det går så lett med vanlig gråblyant? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 6 Dato: Side 1

2 Ansvarlig veileder: Gro Wollebæk Assisterende veiledere: Camilla Møistad, Laila Holen, Eirin Gonsholt-Cederberg Deltagere: Yvonne Halvorsen, Lauresa Krasniqi Gashi, Amanda Kamilla Nilsen, Clarissa Ask Ally, Anne Sørgaard Mellesdal, Nora Førrisdal Side 2

3 Dette lurer jeg på PROBLEMSTILLING Fargeblyantgruppa Hvorfor er det slik Hypoteser Legg en plan Planer Planer! Hva er en fargeblyant laget av Viskelær Historie Ut å hente opplysninger Nå skal vi begynne og svare på alle hypotesene Hypotese 1 Hypotese 2 Hypotese 3 Hypotese 4 Hypotese 5 Hypotese 6 Hypotese 7 Hypotese 8 Stoffer Dette har jeg funnet ut Vi har oppdaget noe rart? Hovedkonklusjon Side 3

4 Dette lurer jeg på PROBLEMSTILLING Hvorfor er det så vanskelig å viske bort fargeblyanter med viskelær når det går så lett med vanlig gråblyant? Her ser du bilde av to viskelær. Anne og Nora fargela en påsketegning sammen. Plutselig hadde Anne fargelagt feil. Nora sa at Anne skulle viske det bort, men det gikk ikke! Nora sa at Anne skulle viske hardere, men det gikk heller ikke. Side 4

5 Hvorfor gjør det ikke det? Vi fant da ut at dette var et fint nysgjerrigperspørsmål. Her er vi i fargeblyantgruppa. Vi heter: Amanda, Anne, Clarissa, Lauresa, Nora og Yvonne Side 5

6 Hvorfor er det slik Hypoteser Hypotese 1. Vi tror at det kanskje det er litt sterkere farge i en fargeblyant enn i en gråblyant. Hypotese 2. Det er fett i fargeblyantene så det er derfor det ikke går å viske det bort. Hypotese 3. Noen fargeblyanter er litt mykere enn andre. De myke er lette å viske bort enn de som er harde. Kanskje de er laget forskjellig. Hypotese 4.Viskelær er ikke laget for å fjerne farger, men det finnes egne viskelær for fargeblyanter. Vanlig viskelær er ikke sterkt nok til å viske bort fargeblyanter. Hypotese 5.Fargen i fargeblyanter setter seg mere fast i papiret enn gråblyant gjør. Hypotese 6.Det er papiret som er laget son,men det finnes et papir som er laget på en annet måte og da sitter det ikke like så godt som det sitter mest i det naturlige papiret. Hypotese 7.Fargeblyant er laget på en anen måte enn en gråblyant. Hypotese 8.Det er noe fargestoff i fargeblyanten og det er det ikke i en gråblyant. Side 6

7 Side 7

8 Legg en plan for undersøkelsen Dette er noen tjukke farge blyanter Planer 1. Først må vi lage mange svake og sterke streker med fargerblyanter og teste hva som var bra og hva som var dårlig. 2. Vi må teste med farger og et vanelig viskelær og se hvordan det går bort med vanelig viskelær om det går bort mye eller lite. 3. Vi må snakke sammen ossen vi skal finne ut litt om farger Planer! Vi trenger: - Viskelær - Fargeblyanter - Ark Side 8

9 - Grå blyant - Blyantspisser - Hendene våre Hva er en fargeblyant laget av Vi må finne ut hva som er forskjell på en fargeblyant og en gråblyant. Vi må også finne ut hva fargeblyant er laget av,og da må vi ødelege en blyant og se hvordan det ser ut inni den. Viskelær Vi må finne ut noe om viskelær. Er det egne viskelær for fargeblyant og gråblyant? Historie Vi må finne ut om hvem som laget fargeblyanter og hvor lenge siden det er. vi må lese i leksikon om hvordan de har produsert dem og hvor lang tid det bruker. Side 9

10 Ut for å hente opplysninger Vi vet at de fargene som sitter ganske løst er litt mykere enn de som sitter hart. Vi fikk vite det av Øyvind Grønnelie Olsen. Han er halv pappa'n til Anne. Her ser vi Nora som jobber. Nå skal vi begynne og svare på alle hypotesene Side 10

11 Hypotese 1 Vi tror at det kanskje er litt sterkere farge i en fargeblyant enn i en gråblyant. Yvonne tegnet to krussiduller på ett ark så sa hun at Anne skulle se hvem av de som var sterkest. Det var farge-krusidullen som var sterkest og grå-krusidullen som var svakest. Da fant vi ut at fargeblyant var sterkere en gråblyant. Så da så vi at hypotese 1 var riktig. Hypotese 2 Side 11

12 Det er fett i fargeblyantene så det er derfor det ikke går å viske det bort. Anne og Yvonne tokk masse fargebly og en stekeovn.så tokk vi stekeovnen på full guffe (290 grader) så tokk vi blyantspisset i en skål og så i ovnen og når vi tokk den ut igjen hadde alt blyanspisset blitt sort pulver.når vi sjølte det ned gikk det å tegne med det og viske det bort. Så vi fant ut at hypotese 2 var feil. Hypotese 3 Noen fargeblyanter er litt mykere enn andre. De myke er lettere å viske bort enn de som er harde.så kanskje fargeblyantene er laget forskjellig. Nora og Yvonne tokk mange streker også tokk vi et viskelær og begynte og viske bort fargen og da så vi at den ene var lettere og viske bort enn den andre. Så da så vi at den ene var mykere enn den andre. Da fant vi ut at hypotese 3 var riktig. Hypotese 4 Vanelig Viskelær er ikke laget for å fjerne farger, men det finnes egne viskelær for fargeblyanter. Vanlig viskelær er ikke sterkt nok til å viske bort fargeblyanter. Clarissa og Yvonne mange streker med farger og mange streker med gråblyant,så tokk de et helt vanelig viskelær og visket bort alle strekene, så merket de at gråblyanten helt vekk men fargeblyanten gikk ikke noe vekk. Da merket de at viskelære var ikke sterkt nok til å viske vekk fargen men den greide å viske bort gråblyanten. Side 12

13 Da fant de ut at hypotese 4 var riktig. Hypotese 5 Kanskje fargen setter seg mere fast enn det gråbllyanten gjør. Anne og Nora gjorde mange forsøk med å tegne mange streker på et ark med en gråblyant og en fargeblyant. De så at strekene gikk nesten helt likt bor men fargen var fortsatt litt sterkere. Så vi fant ut at hypotese 5 var rikdig. Hypotese 6 Det er kanskje papiret som er laget sånn,men det finnes et papir som er laget på en annet måte og da sitter det ikke like så godt som det sitter mest i det naturlige papiret. Nora tokk 4 ark et rødt tynt et og et hvitt tynt et og svart papp og hvit papp. Så tokk hun en strek på hvert ark og når jeg skulle viske det bort igjen så var det noen som gikk mere vekk enn andre, men noen gikk veldig lett bort og noen av de andre gikk ikke noe vekk. Da fant vi ut at hypotese 6 var riktig. Hypotese 7 Fargeblyant er laget på en annen måte enn en gråblyant. Yvonne og Nora tokk en fargeblyant og en gråblyant og knuste vi dem. Vi tokk et mikroskop å tokk vi blyantanten på mikroskopet oppå platen. Vi så at Fargen var mye mere våtere enn gråblyanten og gråblyanten så mere som en smuldra mangnet. Side 13

14 Da fant vi ut at hypotse 7 var riktig. Hypotese 8 Det er noe fargestoff i fargen som det ikke er i en gråblyant. Vi tokk et mikroskop og så la vi en fargeblyant og en gråblyant også kikket vi inn i mikroskopet og da så vi at det var fargestoff i det. Fordig at fargen så mere våtere ut enn gråblyanten. Gråblyanten så ut som en magnet. Da fant vi ut at hypotese 8 var rikdig. Stoffer Det som pleier å være i farge stifter er: Kaolin, Pigmenter og et binde middel. Amanda Camilla Nilsen.O fant det i STORE NORSKE LEKSIKON. Mandag den 23/4-07. Laget: Oslo Side: 31. Kunnskapsforlaget. Side 14

15 Dette har jeg funnet ut Vi har funnet ut at det er 7 hovedfarger. De hovedfargene heter gul,blå,grønn,fiolet,indigo,oransje og rødt. Vi fant det i STORE NORSKE ETTBINDS LEKSIKON. Laget av: Aschehoug og Gyldendals. Side: 323. Oslo 2005, 2.opplag. Fredag den 20/4-07 Lyset påvirker opplevelsen av fargen. Vi fant det ut når vi var hjemme hos Anne. Fredag den 20/4-07. Side 15

16 Vi har oppdaget noe rart? Den tykke blyanten lager mørk lyd, og den tynne lager lys lyd når man tegner eller skriver med de. Vi fant det ut da Lauresa i fargegruppa prøvde tykke og tynne gråblyanter. Kanskje vi skal forske på dette neste gang:-) Hovedkonklusjon Vi har funnet ut at fargeblyanter er vanskelige å viske bort fordi vi har feil viskelær og fordi fargeblyanter er laget av andre ting enn gråblyant. I en gråblyant er det bare grafitt, mens i fargeblyanter er det fett og fargestoff/pigmenter. Disse fargestoffene og fettet fester seg mye bedre til papiret enn grafitten. Når vi da i tillegg ikke har riktig viskelær er det ikke rart vi ikke får det til. Side 16