- Hvordan bruke erfaringskompetanse i tjenesteutvikling av oppsøkende tjenester?

Transkript

1 Fra oss og dem til vi Fra skam og skyld til ressurs og kompetanse - Hvordan bruke erfaringskompetanse i tjenesteutvikling av oppsøkende tjenester?

2 Presentasjon Alexander Monsen, Uteseksjonen/Perspektiv Børge Erdal, Uteseksjonen Miranda Sulejmanova, Ung Arena Stig Herman Nygård, Fylkesmannen

3 Innhold Bakgrunn, sentrale og lokale føringer, støtteordninger Erfaringer fra Uteseksjonen Erfaringer fra Oslo Nettverk for erfaringskonsulenter Ungdomsvennlige tjenester Felles refleksjon og diskusjon Spørsmål og innspill fra salen

4 «Fra oss og dem til vi. Fra skam og skyld til ressurs og kompetanse» Hvordan bruker erfaringskompetanse i tjenesteutvikling av oppsøkende tjenester?

5 Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

6 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen er Kongens representant i fylkene og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp. Fylkesmannen skal virke til beste for fylkene og ta initiativ som finnes påkrevd. Utdrag fra fylkesmannsinstruksen Tilsyn Klagesaksbehandling Kompetanseheving Fagutvikling Råd og veiledning Tilskudd Fylkesmannen i Oslo og Akershus

7 Bakgrunn Statlige veiledere vektlegger brukerkompetanse Pasientenes helsetjeneste brukeren i sentrum Barnekonvensjon: Ungdommens beste, bli hørt og rett til å uttale seg. Statlige tilskuddordninger legger til rette for etablere erfaringskompetanse i kommunene

8 Brukeren skal være den viktigste aktøren 1. I helsedirektoratets veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid Sammen om mestring står det: 2. Økt brukerinnflytelse fordrer at alle tjenester og utøvere har en systematisk tilnærming til samarbeidet med brukeren, både i den enkeltes behandling / bedringsprosess og i utvikling av helse- og omsorgstjenestene. 3. Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene. 4. Videre står det: Målsettingen om å sette brukeren i sentrum forutsetter et bevisst og systematisk arbeid, og vil i mange tilfeller kreve en kulturendring i virksomheten. Brukerfokuset kan medføre nye arbeidsmetoder, i form av større vekt på oppsøkende virksomhet eller innføring av nye samtaleverktøy. 5. Det kan også innebære at tjenestene bør omorganiseres for å kunne imøtekomme brukernes ønsker og behov på en bedre måte.

9 Opptrappingsplanen for rus I Opptrappingsplanen for rusfeltet er brukerinnflytelse et av fem mål: Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. Styrke brukermedvirkning på systemnivå ved økt bruk av personer med erfaringskompetanse.

10 I praksis betyr det Disse overordnede målene har vist seg å kunne settes ut i praksis ved å ansette EK: Erfaringskonsulenter styrker brukerperspektivet inn i tjenestene. EK påvirker/inspirerer tjenestene til å jobbe systematisk med brukerinnflytelse på alle nivå. Dette fører utvikling av nye arbeidsmetoder og kulturendring i tjenestene. Gjennom EK er tilgangen på brukerkunnskap konstant og tilgjengelig.

11 Brukermedvirkning På individnivå betyr brukermedvirkning at den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse i forhold til dette tilbudet. Det betyr at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv.

12 Brukermedvirkning 2 På tjeneste-/systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.

13 Brukermedvirkning 3 På system-/politisk nivå er det viktig at brukergrupper og brukerorganisasjoner blir involvert i prosesser før politiske beslutninger fattes. Brukerrepresentanter bør så langt som mulig oppnevnes til råd, utvalg og komiteer som legger premisser for politisk beslutninger innen psykisk helsefeltet.

14

15 Brukermedvirkning i Uteseksjonen - å være tett på (men hvor tett på er vi?) - brukermedvirkning og ung til ung metodikk - funn i kartlegginger - vi trenger justeringer - tilbakemeldinger og innbyggerinvolvering - «hva er viktig for deg?» - læring, deling og litt stjeling (fra recovery) - kvalitetssikring - integrering i tjenesten - fagkompetanse og erfaringskompetanse sammen - risiko og gevinster

16 5 ulike tilnærminger Frivillige medarbeidere som i FUTURE og Perspektiv Ungdomspanel som i SaLTo sentrum Likepersonarbeid med timesbetalte erfaringskonsulenter som i Perspektiv Faste ansatte erfaringskonsulenter som Lars Andre Erfaringskonsulenter i engasjement i prosjektarbeid. Som forsterket innsats Vaterland og Musikk-terapiprosjektet.

17

18 Integreringen Oppfølging fra fagfolk Hvordan bruke egen erfaring på en fornuftig måte? Ha tydelige mål for arbeidet Strukturering og normer for arbeidet Inkludering i tjenesten - på lag, ikke et B-lag Være en ressurs for tjenesten Å få ha sin egen stemme, mulighet til å påvirke og bli hørt

19 Bruk av erfaringskompetanse Bindeledd mellom målgruppe og hjelpeapparat Får lettere kontakt og relasjon. Likeperson. Gi innsikt i hjelpeapparatet Formidle nyttig kunnskap Endring av fordommer

20 Åpenhet, risiko og tilbakefall Klare retningslinjer Egeninnsats Personlig egnethet Veiledning og egen oppfølging ved behov

21 ERFARINGSKOMPETANSE I TJENESTEUTVIKLING

22 MANGLENDE ENGASJEMENT? «Selvfølgelig orker vi ikke snakke om ting når ingen lytter..»

23 UTFORMINGEN Hva ønsket ungdommen?

24 UREALISTISKE KRAV?

25 UNGDOMMENS ØNSKER Jeg ønsker å føle meg velkommen Jeg ønsker å bli møtt av noen som bryr seg Jeg orker ikke å snakke med noen som skriver på en datamaskin mens jeg snakker Jeg ønsker å føle meg hjemme, så det burde være koselig her Dette burde være et sted man alltid finner hjelp Jeg vil alt skal skje på mine premisser Aller viktigst, jeg ønsker å føle meg trygg

26 Suksess med unge erfaringskonsulenter Hva er ungdomsvennlige velferdstjenester Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

27 Vi vet ikke hva ungdom erfarer Vi har ikke noe samlet strukturert kunnskap om ungdommers erfaringer med norske velferdstjenester. Vi har ikke samlet strukturert kunnskap om hvem ungdom er, hvordan de er, utvikling i ungdomsgruppa, og hva som ungdom erfarer er god hjelp.

28 Mulighet til å påvirke tjenestetilbudet «På kommunalt nivå har ungdom svært liten mulighet til å påvirke tjenestetilbudet. Samlet sett viser undersøkelsen at unges stemme ikke kommer tydelig frem i brukerundersøkelser på nasjonalt nivå. Unge ser også ut til å ha relativt få arenaer for å medvirke i utformingen av tjenestetilbudene på systemnivå. På individnivå synes brukermedvirkning å være bedre etablert. Likevel tyder denne undersøkelsen på at mange unge ikke opplever reell innflytelse. Rambøll helseundersøkelse»

29 Kjært navn har mange barn Erfaringskonsulent Medarbeider med brukererfaring Ung til ung formidling Likemannsarbeider Brukermedvirker Brukermedarbeider

30 Hvorfor erfaringskonsulenter En av de bedre måtene å få til brukermedvirkning Vi trenger ungdommers kunnskap og erfaring Ungdom hjelper ungdom fungerer svært godt. Kjenner hjelpeapparatet på en annen måte Vi får mer tilfredse brukere? Barnekonvensjonen

31 Vi trenger kunnskap fra «Dropouts» elever Ungdom med ruserfaringer Ungdom som har brukt hjelpeapparatet De som vet mer om psykisk helse en Ungdom som gjør kriminelle handlinger Ungdom på Holmlia og Romsås som vet aller best hva dette dreier seg om Når fagfeltet ikke vet så vet ungdom.

32 Rollene til erfaringskonsulenter Ungdom hjelper ungdom Bruker egen erfaring fra eget liv og tjenester Brobygger mellom ungdommer og velferdstjenester Påvirker tjenester Utvikler tjenestene de jobber i Forbilde for andre ungdommer gir håp. Foredrag, informasjon, brukerpanel osv.

33 Merverdi Kunnskap om ungdom i tjenestene Flere ungdommer får hjelp Får bedre hjelp Kan hjelpe fagfolk til å forstå ungdommer bedre Gir nyttige perspektiver til fagfolk Har andre ressurser med seg en erfaring

34 Hva skjer når tjenestene er på ungdommens premisser? Flere ungdommer benytter seg av tjenesten Flere tar selv initiativet.. Flere opplever å få god hjelp på deres premisser Tillit alle veier «det gjør godt det»

35 Ansette- Full tid Prosent Ansatt eller frivillig Etablere et frivillig korps Opplæring Kontrakt

36 Tilskudd fra fylkesmannen Kommunalt rustilskudd samlet søknad Mennesker med langvarig og sammensatte behov. Søknadsfrist ca. 1 februar hver år

37 Hva gjør en erfaringskonsulent? Samtaler med ungdom Bruker egen erfaring Oppsøker ungdom/miljøer Er med og drifter/planlegger Jobber side om side med fagpersoner Jobber en del med sosiale medier Er vert tar i mot Får ungdom med inn i tjenesten/hjelpeapparatet

38 Rekrutering av ungdom som erfaringskonsulenter Erfaringskonsulenter i tjenester for voksne Flere tjenester hadde EK som frivillige Forslag i fra ungdom på UngArena Tjenestene rekrutterte fra egne rekker.. Fylkesmannens pådriverrolle Fange opp liknende arbeidsmåter Tilskuddsordninger fra helsedirektoratet Bygge nettverk for erfaringkonsulenter

39 Etablering av nettverk for erfaringskonsulenter Etablert i 2016 Perspektiv og UngArena Gamle Oslo Utvidet til 39 ungdommer i dag Lage et fagmiljø for et relativt nytt yrke Utvikle sin egen forståelse av hva er og jobber en ung erfaringskonsulent med?

40 Formål med nettverket Nettverk som kan: Ivareta erfaringskonsulenters rolle, oppgaver og fag. Utvikle faget Dele erfaringer Drøfte problemstillinger Lære hverandre opp i ulike tema Hospitere Utvikle felles kontrakter/avtaler Spre erfaringer Være et brukerforum Arbeidsgiverrollen

41 Nettverkets læringsstrategi Ta utgangspunkt i EK erfaring og kunnskap Utgangspunkt i hva de menerer en EK er og gjør. Anerkjennende tilnærming IGP: Individuell refleksjon, dele med sidepersonen og dele i plenum. Refleksjoner ble skrevet ned og vist på PP neste samling.

42 Erfaringskonsulentenes egen definisjon En erfaringskonsulent er en veiviser, et medmenneske å ta en pause sammen med, en som gir energi, en slags storebror som bryr seg.

43 Hva er en erfaringskonsulent? - En som bruker egen erfaring og kunnskap i møte med andre ungdommer, eller fagpersoner eller systemer - En EK har en annen type innlevelse enn en fagperson. EK deler erfaringer, og dette er et verktøy - Ikke dømmende - Åpent sinn, klarer å snakke om vanskelige temaer - En som kan veilede andre, være storebror - Være en som barn og yngre ungdom kan se opp til - En som bruker kunnskap som ikke vises

44 Hva er en erfaringskonsulent? - En som motiverer - En som møter andre som medmenneske - En som deler erfaringer med kjærlighet - En som catcher miljøer - En som tør å være bevisst sin egen erfaring - En som tør å vise at erfaring med hjelpeapparatet kan være en mulighet - En veiviser og brobygger til hjelpeapparatet - Det å være modig, bruke erfaringene man har

45 Hva er en typisk erfaringskonsulent Erfaringskonsulenter er forskjellig og jobber forskjellig. Felles: egen erfaring med rus/psykisk helse ol. Vil hjelpe andre med utgangspunkt i egen erfaring. Motivere/inspirere andre unge. Er et menneske som har opplevd ting i livet Gjør det som føles riktig.

46 Hva er en typisk erfaringskonsulent Anerkjenne ungdom der de er Kunne prate om alt om «småprat» Være med ungdommene der de skal Veilede og hjelpe til.bruke vår erfaring I gråsonen mellom profesjonell og EK. Erfaring fra eget liv og møtet med hjelpeapparatet er en kompetanse «Gørra mi har blitt kompetanse»

47 Hva er en typisk erfaringskonsulent Må ha et avklart forhold til seg selv.. EK er nøkkelperson inn i noen miljøer Må bearbeide erfaringer.. Formidle gjennom å vise at. Spesielt god på å knekke ungdommenes «koder» En annen innlevelse en fagpersoner..

48 Hvordan jobber en erfaringskonsulent? Tar brukerperspektivet raskt. Har et enkelt språk. Bryter ned stigma. Får lettere innpass/tillit. Formidler håp til ungdom. Bruker erfaringer mer bevisst.

49 Erfaringer Deler egne erfaringer med ungdom Ungdommens stemme tro på folk Gjør at ungdom blir «koblet på». Være trygge unge voksne. Være en som en bok: informasjon, kunnskap Ungdom er «Icebreaker» Være på i dialogen Snakker vanlig tilpasset budskap

50 Erfaringer Er mer uformell Fagpersoner blir utfordret av EK. EK. Og fagperson spiller hverandre gode. Er brukerstemmen. Ikke fagperson.. Har en annen rolle.

51 Samspillet EK og fagpersoner Ek strekker seg lengre når de har fagpersoner å spille på. Møter målgruppa slik det var tenkt. Fagpersoner gir veiledning til EK. Sammen ufarliggjør vi hjelpeapparatet. Å være forskjellig i lag. Ris og ros til hverandre.

52 Samspillet EK og fagperson EK med i samtalene gir mer troverdighet og ekthet. EK får en annen kontakt. Åpner opp i samtalene Spennende å ikke vite hva EK vil si nå Å dele erfaringer i møte med flere gir tillit. Mer sammen med EK. Blir en bedre leder.

53 Samspillet EK og fagpersoner Jobber som team gir tilbakemeldinger EK: mye gjenkjenning i andre ungdommer som fagpersonen ikke gjenkjenner. Unik mulighet til å bruke de forskjellige perspektivene. Kjipe hendelser blir til noe klokt.

54 Drømmen om fremtiden At yrket blir anerkjent. Alle skal vite hvem vi er. Vår kunnskap smelte med fagfolks kunnskap. Ungdom få jobb som EK i stedet for navtiltak Tjenestedesign-bruke EK i utvikling av tjenester Avvik å ikke ha EK. Synliggjøre EK for ungdom

55 Erfaringskonsulenter tar oppdrag Ungdomsskoler VGS Høgskoler Barneombud Fagsamlinger Konferanser

56 Erfaringskonsulenter i oppsøkende Kunnskap om ungdomsgruppa dere trenger Brobygger «icebreaker» inn i miljø Når ungdommer dere ikke når like godt Kan en del om hvor og hva ungdom gjør: hvor bør dere felte. Delta i samtaler Felte sammen med fagperson

57 Måling av deltakelse 1. Ungdomsinitiert og ungdomsstyrt 2. Ungdomsinitiert 3. Etter voksnes initiativ 4. Konsultert og informert 5. Utpekt, men informert 6. Symbolsk deltakelse 7. Skinndeltakelse 8. Manipulering 1 er optimal deltakelse 8 er fravær av deltakelse Stigen bygger på Arnstein sin teori fra 1969, tilpasset til ungdomsdeltagelse av Roger Hart.

58 Ungdomspanel i utekontakten Hva skjer i ungdomsmiljøene? Hva tenker dere om det som skjer? Tilbakemelding på tema UK må vite mer om? Tilbakemelding på hvordan UK jobber? Hvilke arenaer bør vi være på? Hva vil ungdom ha av tjenester generelt? Når det har skjedd noe i nærmiljøet få info. Sjekket ut realiteten i feks. Rusbruk i kommunen

59 Ungdomsvennlige velferdstjenester V

60 Bakgrunn Fylkesmannen i Oslo og Akershus inviterte inn fem tjenestetilbud som har positive erfaringer med å jobbe med ungdom til å bidra inn i et prosjekt (arbeidsgruppe) for å finne ut hva det innebærer å tilby ungdomsvennlige velferdstjenester. Noe av bakgrunnen for prosjektet er tilbakemeldinger både fra ungdom og ansatte i velferdstjenestene som beskriver en situasjon der en del ungdom ikke får tilbud om de tjenestene de har behov for eller at tilbudene har dårlig kvalitet ift. ungdoms egne behov.

61 Innhenting av kunnskap Det er blitt gjennomført verksteder der ungdom, praktikere og forskere hver for seg ble invitert inn for å komme med sin kunnskap om hva det innebærer å tilby ungdomsvennlige velferdstjenester. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, praksisbasert kunnskap og pasientens/brukers ønsker og behov i en gitt situasjon. Helsedirektoratet.

62 Hva er velferdstjenester? Med velferdstjenester menes etater, tjenester og organisasjoner som gir tilbud til ungdom om en eller annen form for sosial, helsemessig eller pedagogisk tjeneste. Det kan eksempelvis være grunnskole, videregående skole, NAV, barnevern, BUP, PPT, VOP, andre spesialisthelsetjenestetilbud, utekontakter, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom og kriminalitetsforebyggende virksomhet rettet mot ungdom.

63 Mål Prosjektet ungdomsvennlige tjenester skal inspirere til systematisk å bedre tjenester til ungdom slik at de dekker ungdommens behov og forventninger om tjenester med høy standard slik det er beskrevet i barnekonvensjonen artikkel 24.

64 Hva er ungdomsvennlige tjenester? en ungdomsvennlig velferdstjeneste er en tjeneste som er tilpasset ungdomsgruppens kulturell uttrykk, livs- og modningsfase, individuelle helhetlige behov og menneskerettigheter slik de er uttrykt i barnekonvensjonen og annet lovverk.

65 Hva erfarer ungdom er ungdomsvennlige tjenester? Å bli møtt der jeg faktisk er i livet mitt. Noen som har tillit og tiltro til meg. Jeg fikk den tiden jeg trengte. At man får ta valg, er selv med og definerer. Tjenesten må ha kunnskap om ungdom. Det var viktig å ha personer med erfaringskompetanse og egen opplevde livserfaringer i posisjon for å jobbe med ungdommen. Ung til ung formidling.

66 Hva erfarer ungdom er ungdomsvennlige tjenester? Å kunne kontakte noen akkurat når jeg trenger det. Kunne droppe inn uten avtale. De som jobber der er medmennesker. Få hjelp til hverdagslige praktiske ting Samme personer over lang tid stabilt og godt. Å få jobbe med sine egne «prosjekter». Jobbe fleksibelt og på flere arenaer.

67 Hva kjennetegner tjenestene? Skal være gratis Samlokalisert/integrert Digitale tjenester Åpent på kveldstid Et sted å få hjelp med alt Det jobber erfaringskonsulenter der Lokalisert nært knutepunkt fro kollektiv transport Egne «ungdomssentraler»

68 Hva kjennetegner personer som jobber med ungdom? Er et medmenneske Er fleksibel på hvor, når og hva.. Driver aktiv oppsøkende arbeid på hugget Tenker utenfor boksen og rammene God til å bygge relasjoner Tør bruke seg selv Tar tak i det som er bra

69 Hva ligger bak disse erfaringene? Et behov for å møte noen som forstår og som kan hjelpe på en god og omsorgsfull måte. Et behov for noen som er der over tid og som kan være og gjøre situasjonen mer stabil. Et behov for å bli anerkjent og bli møtt for den ungdommen en er og at ansatte tror på ungdommen. De ansatte er medmennesker. Et behov for ubyråkratiske tjenester.

70 Verdisyn Ungdomsvennlige velferdstjenester ser på ungdom som selvstendige individ, som har kunnskap om eget liv, har muligheter og egenskaper til å handle på egne vegne og utvikler seg i relasjon med andre viktige personer. De har rett på beskyttelse, omsorg, bli hørt og fulgt opp på en slik måte at de kan delta aktivt i eget liv. Ungdom har et stort potensiale som kan utløses gjennom tillit og tro på det som bor i hver enkelt. De har ressurser og styrker til å jobbe med personlige problemer og ønsker om endring.

71 Verdisyn Ungdomstiden ses på som en tid der en utvikler kropp, mentale ferdigheter, vennskap og kjærlighet, kunnskap og praktiske ferdigheter. De fleste ungdommene vil oppleve at det er et og annet som er vanskelig og noe belastende. Dette er helt innenfor normalen av det å være ungdom og å være menneske. For noen ungdommer er ungdomstiden vanskelig og belastende fordi de er unge og uten tidlig erfaring, har vanskelige å forstå og sortere tanker og hendelser og lite sosial støtte i nettverket. Ungdomsvennlige tjenester ser på ungdomstiden som en vekstperiode og ikke nødvendigvis som en periode med risiko.

72 Barnekonvensjonen Vår forståelse av ungdomsvennlige tjenester bygger på barnekonvensjonen og lovverk som regulerer tjenester som ungdom benytter. Barnekonvensjonen regulerer i denne sammenheng ungdommers behov for beskyttelse mot brudd på menneskerettighet og I dette dokumentet bruker vi artikkel 3, 12, 13, 17 og 24.

73 Barnekonvensjonen «Barnets/ungdommens beste er et viktig hensyn ved fordeling av ressurser, prioritering av oppgaver, planlegging, budsjettering, utarbeidelser av regler og instrukser samt når det skal treffes enkelt vedtak og beslutninger. Det offentlige er forpliktet til å vurdere om en handling berører barn. I så fall krever konvensjonen at man faktisk vurdering av hva som vil være til beste for barnet/ ungdommen eller for den gruppen som blir berørt. (Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. Universitetsforlaget 2016).

74 Drømmetjenesten Ungdom, forskere og fagfolk har forholdsvis like tanker rundt hva som bør kjennetegne en drømmetjeneste. Alle har et ønske om å samle mest mulig kompetanse og tjenester på et sted. Her skal både fagkompetanse og erfaringskompetanse verdsettes. Man ser for seg et sted med et helhetlig menneskesyn hvor man kan få hjelp til det meste og hvor det alltid er noen som har tid til en prat. Her skal man få hjelp til både økonomiske, psykiske, sosiale og praktiske utfordringer. Tjenesten skal være gratis og med åpningstider som passer for unge. Det skal være et sted hvor man føler seg velkommen (medmenneske) og hvor unge har satt sitt preg på stedet. De ansatte må være rause, fleksible og lett tilgjengelig på mobil og sosiale medier.

75 Hva er typisk for ungdomsvennlige tjenester? 1. Høy grad av innflytelse på eget liv og på tjenestene 2. Erfaringskompetanse og ungdomskunnskap i tjenesten 3. Dropp inn og oppfølgingstimer 4. Arbeid og oppfølging på ungdommens arena 5. Åpningstider tilpasset ungdom 6. Det er rom for alle vanskelige forhold i livet helhetlig tilnærming 7. Brukermedvirkning/tilpassing til personlighet 8. Tjenesten er lett tilgjengelighet 9. Tjenester bruker flere kanaler for kommunikasjon 10. Fysisk miljø tilpasset behov og ungdomsgruppen 11. Oppmerksomhet mot alle typer overganger 12. Rettigheter i lov og barnekonvensjonen 13. Fag-kompetanse om ungdom 14. Samarbeid på tvers av tjenester og sammen med ungdommen

76 Felles refleksjon og diskusjon: Hvordan kan vi oppsummere arbeidet i viktige suksessfaktorer og utfordringer? Hva er de viktigste erfaringene så langt?

77 Spørsmål og innspill