Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting

Transkript

1 RAPPORT KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Foretaksnavn: Halden kommune Navn: Kåre Edvardsen Adresse: Storgata 8, 1751 Halden Mobiltelefon: E post: kare.edvardsen@halden.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Saksnr.: 2016/5329 SLUTTRAPPORT REFERANSENR.: 18R0076F Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting Kontaktperson Navn: Kåre Edvardsen Rolle/stilling: Fagleder Renovasjon E post: Kare.Edvardsen@halden.kommune.no Telefon: Prosjekttype Prosjekttype: Forprosjekt Forprosjekt Hva er gjennomført? Halden kommune har per nov 2018 plassert ut 160 sensorer fra det finske selskapet ENEVO i containere og avfallsbrønner som brukes for innsamling av avfall fra fritidsboliger, skoler, borettslag, områder med felles anlegg og fra kommunale returpunkter (miljøstasjoner). Fram til 1 april 2018 ble disse kontaineren tømt etter et fast rutesystem som medførte unødvendige tømminger og mye ekstra kjøring (statisk ruteplanlegging). Fra 1 april tok kommunen i bruk et nytt konsept utviklet av ENEVO. Renovatøren ble informert, aksepterte opplegget og fikk deretter nødvendig opplæring. Høgskolen i Østfold avdeling for informasjonsteknologi har en ordning for master studenter innen informatikk hvor masterstudenter kan bytte ut et fag i studiet med et trainee prosjekt. Kommunen engasjerte en mastertrainee student våren 2017 til å arbeide med ruteoptimalisering med fokus på hvilke miljøbesparelser dette innebar. Arbeidet ble videreført med en masteroppgave. Masteroppgaven,med tittelen: Municipal Solid Waste Collection Optimization, Case study: Halden Municipality ble levert i juni I dette arbeidet inngår også arbeid med innkjøring fra miljøstasjoner. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting Side 1 av 5

2 Etter avsluttet eksamen har studenten vært prosjektansatt i kommunen. De første månedene har han arbeidet med å gå gjennom innsamlet tallmateriale fra sensorene. I februar i 2017 ble vi invitert til Avfallsforum Rogaland for å holde et innlegg om dette temaet. Senere har vi også hatt et møte med BIR i Bergen om det samme temaet. August 2018 ble det gjennomført et seminar i Halden med 38 deltakere hvor resultatene ble lagt fram. I Kretsløpet nr er det en artikkel med resultatene fra sensorbasert kjøring. Det har vært og er et godt samarbeid med Miljø og Sikkerhet AS som er ENEVO s sin representant i Norge. Fram til sommeren 2017 har det også vært et godt samarbeid med ENEVO i Finland, men etter en runde med omorganisering hos ENEVO har dette ikke blitt gjennomtatt. Ble prosjektet gjennomført som planlagt (innhold/kostnader/gjennomføringsplan etc.)? I hovedsak har prosjektet blitt gjennomført som planlagt. Det er som regnskapet viser lagt inn mer kostnader i prosjektet enn planlagt fordi prosjektet har tatt lengere tid og har blitt utvidet underveis. Det har også vært noen uforutsette forhold. Høsten 2017 gikk RenoNorden konkurs og dette medførte forsinkelser og at planlagt arbeid måtte utstå eller endres. Data som TrafikkLog generert falt med dette bort i og med at nye kjøretøy ikke var utstyrt med denne programvaren. Den største utfordringen har vært at det ikke har vært noe godt verktøy for å lage kjøreplaner og fram til høsten 2017 var det ingen leverandører som kunne matche denne utfordringen. Fullstendig dynamisk kjøring som det ble reklamert med i starten er vel ikke mulig i Norge. Det var et stort et løft høsten 2017 da ENEVO lansert sitt nye konsept med kjøreplaner som nå er tatt i bruk i Halden. Ruteplanlegging er komplisert og det er ikke så mange som kan dette. Våren 2017 ble det opprette kontakt og etablert samarbeid med ruteplanleggere i ROAF og i daværende RenoNorden. Studenten som arbeidet med ruteoptimalisering fikk også tilgang til nødvendig programvare som TrafikkLog og AMCS. Kontakten med AMSC (ruteplanlegging) ble forsøkt utviklet videre, men erfaringen var at de var mest interessert i å utvikle et business case og kontakten ble tonet ned. Kommunen har liten digital kompetanse og basert seg på bruk av studenter. Dette har fordeler og ulemper. Ulempene er at det er vanskelig å bygge opp langsiktig kompetanse og kvaliteten på studenter er variabel. Motivasjonen kan endre seg underveis. Dette har medførte at de studentene som var tiltenkt oppgaver ikke ble satt til disse oppgavene. Prosjektet ble også endre litt i og med at det ble satset på en master oppgave innen ruteoptimalisering. Ved å sette forprosjektet inn i denne rammen ville vi få en mye bedre forståelse og kunne dra nytte av kunnskapen som ble generert noe som også medførte at tidsplanene ble forskjøvet. Hva er resultatene fra forprosjektet? Hvilket potensiale for utslippsreduksjoner, muligheter og hindringer fant dere? I master oppgaven til Roberth G. Johansen ble det beregnet at det var utført 5666 tømminger av containere fra miljøstasjonene i Halden i tidsrommet til Som figuren nedenfor ( se prosjektrapport) viser så er en stor del av tømmingene utført når fyllingsgraden har vært lavere enn 80 %. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting Side 2 av 5

3 I gjennomsnitt betyr dette at 61 % av allle kontaineren har en fyllingsgrad lavere enn 80 % og 56 % lavere enn 70 % ved tømming. Foruten at dette har en økonomisk side så kan også tømming av halvfulle kontainere medføre økte utslipp. I perioden april juli 2018 ble det kjørt etter kjøreplansystemet utarbeidet av ENEVO. Dette systemet bruker målinger fra de siste 30 dagene til å estimere hvor fort en kontainerne blir full og basert på disse tallene foreslår systemet hvilke kontainere som må hentes. Det kan også legges inn inn en del restriksjoner i henteplanene. Resultatene (se fig i prosjektrapport) viser at fyllingsgraden ved henting har økt for fraksjonene papir, papir nedgravd, glass nedgravd, restavfall og næringsavfall. Det har vært vanskelig å beregen endringer i antall hentinger som muligens har gått litt opp. Dette skyldes sesongvariasjoner, blandt annet så har bruken av fritidsboliger vært mye større i perioden april juli enn i vintermånedene. Et annet trekk er at fulle kontainere som tidligere «ble glemt» blir nå tømt tidligere. Like ens blir også overfylte kontainere tidliger tømt. Dette har medført at antall tømminger i først omgang ikke har gått ned. Imidlertid så forventes det at med mer erfaring med kjøreplansystemet så vil fyllingsgraden øke og antall hentinger reduseres. Det vil nå være mulig å sammenligne vintermåneden i 2019 med tilsvarende periode i Det er vanskelig å å estimere antall kjørte kilometer og undesøke endringene da TrafikkLog data mangler.i midlertid så gir de nye kjøreplan systemet en bedre oversikt og bør kunne føre til redusert kjøring. I masteroppgaven til Roberth G. Johansen er det foreslått en ny innsamlingsplan og ruter og det blir antydet et potensiale for 8 % reduksjon i totalt antall tømte kontainere. Bruken av sensorer har gitt kommunen en mulighet for dokumentasjon og også et utgangspunkt for forbedringer. Imidlertid så er planlegging av kjøreruter komplekst. Eksempelvis kan nevnes et velkjent problem med en vei inn i et hyttefelt hvor snuplassen er i enden av veien og langs veien er det 3 contianere. Spørsmålet er hvordan skal disse tømmes utfra økonomiske og miljømessige betraktninger når en vet at de fylles opp ujevnt. Denne problemstillinge er hovedkjernen i alle sensorbasert kjøring og det er få eller ingen som har klart å løse den. Imidlertid så har forprosjektet gitt et godt utgangspunkt for å arbeide videre med problemstillingen. Tallmateriale og dokumentasjon er skaffet til veie. I tillegg så er også problemstillingene blitt tydeliger og det er kanskje også forutsetnigen for i det hele tatt å komme videre. I den gjennomførte master oppgaven til Roberth G.Johansen ble det beregnet miljøbesparelser ved å optimalisere kjørerutene ved innsamling på husholdningsnivå. Problermstillingene er sammemfallende. Det ble analysert på 3 ulike senarier, optimalisering for en eksiterende rute, optimalisere for hele Halden og optimaliser hvor deler av en rute byttes ut med felles avfallsbrønner. AMCS og KOMTEK data ble brukt i beregningene. Ruteoptinalisering for kjørte kilometer ved bruk i hele Halden ved å bruke AMCS ruteplanlegger og KOMTEk data ga en reduksjon 4,3 % i kjørt distanse. Ved et disel forbruk på 0,5 l per kjørte kilometer så gir dette redusert diselforbruk på 1131 liter per år. I en av ruten som går gjennom et området med verneverdig trehusbebyggelse ( Damhaugen), inngikk tømming av 420 beholdere. Som et brannforbyggende tittak ble 160 beholdere byttet ut med 5 nedgravde avfallsbrønner. I masteroppgaven inngikk å beregne miljøkonsekvensen ved en sammenligning av situasjonen før og etter utskiftningen. Avfallsbrønner går fortere å tømme og tidsbesparelsen er 40 minutter ( 66,7 min til 25 min) sammenligne med tømming av 160 enkelt beholdere. Dette gir en tidsbesparelse på 23 %. I oppgaven og fra litteraturen er det vist at tidsforbruk er bedre korrelert med drivstoffforbruk enn kjørte kilometer. I løpet av et år vil denne omleggingen medføre 182 liter i redusert drivstoff forbruk. tilsvarene vil reduksjonen medføre 7,8 km i redusert kjøring per år. Konklusjonen er at det må fokuseres mer på tid ved tømming enn kjørte kilometer og en konsekvens av Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting Side 3 av 5

4 dette er at den nye biogassdrevne kjøretøyene for bruk i husholdningsinnsamlingen vil bli utstyrt med en lettere kran som kan tømme mindre felles beholdere som 2 og 3 m3 overflate kontainere for å få ned tidsforbruket ved innsamlingen. Kjørerutene er og vil stort sett bli de samme som før. Folk bor der de bor. Disse erfaringen kan sannsylgivis også overføres til innsamling av containere. Problemstillingen er spilt inn overfor et dansk invitasjon til et Interreg prosjekt om grønn økonomi. Region Midtjyllands EU kontor, CDEU, arbeider sammen med forskjellige aktører i Region Midtjylland, på et projekt indenfor Sirkulær Økonomi. De søker etter svenske/norske partnere til Interreg ØKS projekter. Det søkes om samarbeidspartnere innen ement ; Data innsamling og digitalisering i avfallssektoren. Oppgaven viser at det kjøres ca km per år i renovasjonsinnsamling, 0,5 l drivstofffrobruk per kjørte km gir ca 100 tonn CO2 ekvi valenter i utslipp fra renovasjonssktiviteene. Klima og energiplanen for 2010 oppgis det at det tonn CO2 kommer fra transport. Utslippen fra innsamling utgjør 0,14 % av total utslipp innen transport. Utslippene anses også som en viktig framtidig oppgave. Forprosjektet har resultert i bedre tallmateriale og et bedre utgangspunt for gjøre tiltak. Bevistgjøringen av klimautslipp er også en klar effekt av prosjektet. Dette har åpenbart vært medvirkende til at kommunen har valgt å gå inn for at de nye renovasjonskjøretøyene som skal tas i bruk fra skal bruke biogass. Dette har også medført at det vil bli etablert en fylle stasjon for biogass i Halden som også vil kunne brukes av kjøretøyer langs E6. Gir resultatene fra forprosjektet grunnlag for å jobbe videre? Hva er i så fall planen? Arbeid videre vil være å utarbeide KPI er som kan vise hvordan innkjøringen utvikler seg. Det vil også bli arbeidet med å bevisstgjøre renovatørene. Nye strategier for innsamling vil bli utarbeidet. Hvilke erfaringer har gjennomføringen av tiltaket gitt som er nyttige for andre som skal gjennomføre lignende tiltak? Det er stor kompetanse svikt innen dette området og for nye aktører vil det være viktig å etablere * samarbeid med andre kommuner som har erfaring innen området. Lenker til nettsider eller lignende med informasjon om prosjektet: Ikke utfylt Vedlegg Kretsløpet pdf (Relevant rapport) Hva er gjennomført nov docx (Relevant rapport) PP_HaldenKommune.pdf (Relevant rapport) Stavanger Presentasjon pptx (Relevant rapport) Kopi av regnskap og timeliste Miljødier 2018 sensorer endelig.xlsx (Regnskap) Signert regnskap og bekreftelse for Sensorer 2018(Miljødirektoratet)_.pdf (Annet) Merknad: Ingen merknad Er nødvendige vedlegg vedlagt rapporten? Ja Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting Side 4 av 5

5 Hvor mye penger regner kommunen med å få utbetalt fra Miljødirektoratet i forbindelse med denne rapporten? [sign] Kåre Edvardsen for Halden kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2016 Sensorer redusert transport ved avfallsinnhenting Side 5 av 5