Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013"

Transkript

1 Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013

2 Forord Dokumentet Verdiskaping og innovasjon i Vestfold. Utviklingstrekk og status 2013 inngår i kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for verdiskaping og innovasjon i Vestfold. Planarbeidet gjennomføres i 2014, med sikte på vedtak av fylkestinget i første halvår Verdiskaping og innovasjon i Vestfold dokumenter et utvalg kjennetegn og utviklingstrekk ved Vestfold-samfunnet som forutsettes å ha relevans for fylkets egne forutsetninger for verdiskaping og innovasjon. Faktagrunnlaget strekker seg om lag 10 år tilbake, og legger gjennomgående vekt på å sammenlikne Vestfold-samfunnets utviklingstrekk med andre fylker i Oslofjord-området og med andre regioner i Europa. Tønsberg, 11. desember 2013 Vestfold fylkeskommune Regionalsektoren 2

3 Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Befolkning... 4 Befolkningsutvikling... 4 Flyttetilvekst... 8 Befolkningsframskriving Verdiskaping og arbeidsliv Konkurranseevne og eksport Brutto nasjonalprodukt regionalisert Næringsstruktur Næringsklynger Nyetableringer og overlevelse Arbeidsmarkedet Arbeidsstyrkens generelle kompetansenivå Arbeidsreiser og pendling Utdanning Videregående opplæring Voksenopplæring Høyere utdanning Befolkningens generelle utdanningsnivå Forskning, utvikling og innovasjon Forskningsmiljøer FoU-aktiviteter Finansiering Sysselsetting i kunnskapsintensiv virksomhet Infrastruktur og kommunikasjon Vei Jernbane Havn Lufthavn Telekommunikasjon

4 Befolkning Befolkningsutvikling Fortsatt positiv befolkningsvekst i Vestfold, men etter 2010 har veksttakten vært noe svakere enn i Østfold og Buskerud. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) Mens Østfold, Buskerud og Vestfold har hatt jevn befolkningsvekst gjennom hele perioden, har Akershus og Oslo hatt en akselererende vekst. Telemark har hatt en svakere befolkningsutvikling enn de øvrige fylkene gjennom hele perioden. 4

5 Om lag 74 % av Vestfolds befolkning bor i fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy. Andelen har vært relativt stabil siste 20 år. Larvik har svekket sin andel av fylkets befolkning, mens Tønsberg har styrket sin andel. 1) Horten før 2002 = Borre 2) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) Samlet folketall i de fem største kommunene utgjør 74 prosent av folketallet i fylket i 2013 som i De enkelte kommunenes andel av fylkets folketall er også i hovedsak stabile, bortsett fra at Tønsberg har styrket sin andel med ett prosentpoeng, mens Larvik har svekket sin andel med like mye. I de øvrige kommunene har veksten kommet noe i bølger. Av de øvrige kommunene har Stokke, Sande og Andebu gjennomgående hatt den relativt sterkeste veksten. 5

6 Befolkningsutvikling i nordiske kommuner Kilde: Nordregio (2010:60)(kartutsnitt) I nordisk sammenheng var Oslofjord-området, sammen med Stockholms-området, en av de landsdeler som hadde størst befolkningsvekst fra Av Vestfold-kommunene var det bare Hof og Sande som hadde lavere befolkningsvekst enn 0,5 prosent (lys blått på kartet) (Nordregio 2010:60). 6

7 Befolkningsendring i EUs NUTS3-regioner Kilde: Nordregio (2010:55). Også i europeisk sammenheng er den sterke befolkningsveksten i Kattegat-Skagerrak-området bemerkelsesverdig. Store deler av Russland, de nye EU-landene og Tyskland har hatt gjennomsnittlig, årlig befolkningsnedgang mellom 2005 og 2009, mens Oslofjord-området, Sør-Vestlandet og Vest-Sverige har hatt en forholdsvis sterk årlig vekst. 7

8 Flyttetilvekst Vestfolds nettoinnflytting (flyttetilvekst) er fortsatt relativt høy, men har etter 2007 vært stabil eller svakt fallende. Flyttetilveksten har siden 2009 vært klart høyere i Østfold og Buskerud. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) Naturlig tilvekst (fødselsoverskudd) betyr forholdsvis lite for Oslofjord-fylkene. Det er først og fremst nettoinnflytting som bidrar til befolkningsveksten. Nettoinnflytting har økende betydning for folketilveksten i Akershus, Buskerud og Vestfold, mens det forklarer en avtakende del av folketilveksten i Østfold og Oslo. I disse to fylkene gir naturlig tilvekst et noe større bidrag til veksten. 8

9 Nettoinnflytting har bidratt til folketilvekst for de aller fleste av Vestfold-kommunene i de fleste av årene etter Størst har vekstbidraget gjennomgående vært i Tønsberg, Sandefjord, Horten, Larvik og Stokke. 1) Horten før 2002 = Borre 2) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) 9

10 Kilde: Fylkesprognoser.no (2013) Fylkeskommunenes prognose- og analysefellesskap (PANDA) har i 2013 dokumentert utviklingstrekk og utviklet prognosegrunnlag i Fylkesprognoser.no. Her er det vist hvordan flyttestrømmene mellom Vestfold og landsdelene har utviklet seg Materialet viser at nettoflytting fra Oslo og Akershus i stadig mindre grad bidrar til befolkningsvekst i Vestfold. Dette kjennetegner særlig utviklingen etter Vestfold hadde tvert imot netto utflytting til Oslo og Akershus i både 2004, 2005, 2006 og Bidraget til befolkningsvekst har i de siste årene i økende grad kommet ved nettoflytting fra andre landsdeler enn Østlandet, og da særlig Nord-Norge og Midt-Norge. Befolkningsframskriving Befolkningsframskrivinger vil særlig kunne forutse den utvikling som skyldes naturlig tilvekst og innenlands flytting, og i mindre grad den innflytting fra utlandet (innvandring) som skyldes svekkede livsvilkår og sosial uro i andre land. SSBs moderate framskrivingsalternativ forutser en befolkningsvekst i Vestfold på om lag innbygger innen Det meste av veksten i Oslofjord-området vil fortsatt komme i Oslo og Akershus, med en viss forskyvning mot Buskerud. 10

11 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09482: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K, F). Publisert SSBs framskrivingsalternativ MMMM (middels nasjonal vekst) forutser at folketallet i Vestfold fra 2013 vil vokse med omlag til vel innbyggere i Alternativet forutser fortsatt sterk befolkningsvekst for alle Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark. For Oslo og Akershus forutses det en vekst på henholdsvis 21 og 18 prosent fra 2010 til 2020, men svakere vekst i det påfølgende tiåret og da særlig i Oslo. Det forutses en noe sterkere vekst for Buskerud enn for Østfold og Vestfold, der de to sistnevnte fylkene forutses å følge samme veksttakt. Den sterke veksten i Buskerud vil innebære at fylket i 2040 blir jevnstort med Østfold. 11

12 Blant Vestfold-kommune vil nær halvparten av veksten vil komme i Tønsberg og Sandefjord, og i noe mindre grad i Larvik, Stokke og Horten. 1) SSB framskrivingsalternativ MMMM=Middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09482: Framskrevet folkemengde etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K, F). Publisert Om lag 72 prosent av den forventede befolkningsveksten i Vestfold vil komme i de fem største kommunene. Blant de øvrige kommunene forventes om lag 8 prosent av veksten å komme i Stokke, mens det for Tjøme og Lardal forventes ubetydelig vekst i folketallet. 12

13 Verdiskaping og arbeidsliv Konkurranseevne og eksport Utviklingen i fylkesfordelt eksport av tradisjonelle varer kan være ett mål på fylkenes internasjonale konkurranseevne. Av Oslofjord-fylkene er det bare Vestfold som har hatt gjennomgående vekst i sin vareeksport i perioden Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08820: Fastlandseksport, etter produksjonsfylke og varegruppe (SITCbasert) (mill. kr) (F) Av Oslofjord-fylkene er det bare Vestfold som har hatt gjennomgående vekst i sin vareeksport i perioden Eksportveksten i Vestfold er jevnt fordelt over hele perioden, mens utviklingen har vært mer ujevn i de øvrige fylkene. På landsbasis var Vestfold både i 2012 og 2013 blant de fem fylkene med høyest fastlandseksport, rangert etter Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland 1. Om lag halvparten av Vestfold-eksporten består av brenselsstoffer, der produkter fra Essoraffineriet på Slagentangen utgjør brorparten. Bearbeidede varer, unntatt næringsmidler, står for den andre halvparten. I de øvrige Oslofjord-fylkene er det bearbeidede varer, unntatt næringsmidler, som står for det meste av eksporten. Østfold og Buskerud har også en betydelig eksportandel knyttet til råvarer, unntatt brenselsstoffer. 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08817: Fastlandseksport, etter produksjonsfylke og varegruppe (SITC-basert) (mill. kr) (F) 13

14 Klassifisering av regional utvikling i Norden (kartutsnitt) Kilde: Nordregio (2010:86)(kartutsnitt) Nordregio klassifiserer alle Oslofjord-fylkene blant nordiske regioner med befolkningsvekst, men bare Oslo og Akershus tilordnes kategorien høy sysselsetting, kombinert med høy BNPR per capita. Østfold, Buskerud og Vestfold tilordnes kategorien høy sysselsetting kombinert med lav BNPR, mens Telemark kategoriseres som en region med de samme verdier, men der fylket i 2009 var risikerte netto utflytting. Sammenliknet med de svenske og danske Kattegat-Skagerrak-regionene hadde Vestfold høy eller høyere befolkningsvekst og sysselsetting, men lavere BNPR per capita. Brutto nasjonalprodukt regionalisert Brutto nasjonalprodukt regionalisert (BNPR) er et viktig mål for sammenligning av verdiskaping i EU/EØS-området. For Norge defineres BNPR som summen av alle næringers bruttoprodukt for ett fylke, tillagt netto produktskatter og fratrukket netto formuesinntekter i banker og andre finansinstitusjoner (FISIM). BNPR vil i hovedsak være sammenfallende med fylkesfordelt nasjonalprodukt (Statistisk sentralbyrå 2001:8-9). Lokalisering av virksomhet og bransjetilordning kan i noen tilfeller representere avgrensningsutfordringer for beregning av BNPR, men er likevel et anerkjent mål på verdiskaping i en region. 14

15 BNPR per sysselsatt gir i hovedsak et bedre mål på verdiskapingen enn BNPR per innbygger i områder hvor noen fylker har stor innpendling, slik som for Oslo og Akershus. Variasjoner i bruttoproduktet har blant annet sammenheng med graden av kapitalintensiv produksjon, slik at høy kapitalintensitet gir høyt bruttoprodukt. Alle Oslofjord-fylkene reduserte sitt bruttoprodukt per sysselsatt fra 2009 til Vestfold hadde i 2010 det nest laveste bruttoproduktet per sysselsatt av Oslofjord-fylkene, nest etter Østfold. Kilde: Statistisk sentralbyrå, delvis Statistikkbanken. Tabell 09391: Hovedtall fylkesfordelt nasjonalregnskap (F) Vestfold hadde i 2010 et bruttoprodukt på kroner per sysselsatt, som utgjorde 88 % av BNP per sysselsatt på landsnivå, eksklusive kontinentalsokkel og Svalbard. Av Oslofjord-fylkene var det bare Østfold som hadde en lavere andel av BNP per sysselsatt, med 85 %. Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft (GDP per capita in PPS) er en europeisk standard for internasjonale sammenlikninger av nasjonal og regional verdiskaping (Nordregio 2010:66). 15

16 Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft i Kattegat-Skagerrak-området. Index EU27= NUTS 1) Sverige 120 Halland Västra Götaland Norge 2) 176 Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Danmark 117 Region Nordjylland - Nordjylland Region Midtjylland - Østjylland Region Midtjylland - Vestjylland ) NUTS=Eurostats standard for inndeling av europeiske regioner. 2) For Norge eksklusive offshore-virksomhet Kilde: Nordregio (2010: ). I 2007 tilsvarte samlet, kjøpekraftjustert verdiskaping i Vestfold en indeksverdi på 104, der gjennomsnittet for EU-landene var basisverdi 100. Blant de 13 regionene i Kattegat-Skagerrak-området inntok Vestfold rang 10, tett fulgt av Halland, Østfold og Aust-Agder. 16

17 Kilde: Nordregio (2013): Growth Domestic Product (GDP) per capita in Purchasing Power Standards (PPS) for 2009 at the regional level in the Nordic Countries 17

18 Bruttoregionprodukt målt i lokal kjøpekraft per capita og per sysselsatt i Europa i Index EU27=100 Kilde: Nordregio (2010:69). 18

19 Det var få områder i Europa som hadde høyere BNPR per sysselsatt enn Skandinavia og Island i Østfold og Vestfold hadde noe lavere BNPR enn de øvrige Oslofjord-fylkene. Næringsstruktur Fra 2007 ble alle landets virksomheter i privat og offentlig sektor tildelt nye næringskoder, basert på ny standard for næringsgruppering (SN2007) og EUs standard NACE Rev.2. Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til 2010, men viser igjen vekst i alle sektorer bortsett fra primærnæringene fra Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Fotnote: Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2-siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (SN2007) (K) Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold i 2012 en næringsstruktur som har flere likhetstrekk med Buskerud enn med de øvrige fylkene. I begge fylker er offentlig-dominert sektor stor (administrasjon, undervisning, helse og sosial), men ikke stadig økende. Dessuten er tertiærsektoren (varehandel, transport, overnatting og informasjon) i begge fylker noe større enn sekundærsektoren (bergverk, industri, el, bygg og anlegg). Østfold og Telemark har flere av de samme trekkene, men 19

20 har begge en stadig økende offentlig sektor, samt en sekundærsektor som er jevnstor med tertiærsektoren. Primærsektoren (jordbruk, skogbruk, fiske) er en beskjeden og i hovedsak avtakende sysselsettingsfaktor i alle de seks Oslofjord-fylkene. Sekundærnæringen står for i underkant av 25 prosent av sysselsettingen i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark, men andelen er klart fallende i Østfold og Telemark fra 2008, stigende i Buskerud og relativt stabil i Vestfold. Sammenliknet med Østfold, Buskerud og Telemark, har Vestfold en ganske stor tertiærsektor, men andelen sysselsatte i denne sektoren er likevel betydelig lavere enn i Oslo og Akershus. Alle de seks fylkene har dessuten en fallende andel sysselsatte i denne sektoren. Av Oslofjord-fylkene har Vestfold den største offentlige sektoren, nest etter Telemark og Østfold. Mens offentlig sektors andel fortsetter å vokse i Telemark og Østfold, er andelen stabilisert i Vestfold fra Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til 2010, men viser igjen vekst i alle sektorer bortsett fra primærnæringene fra Offentlig dominert sektor hadde markert vekst fra 2008 til 2010, men er stabilisert på om lag 39 prosent av de sysselsatte fra Fotnote: Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) og bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2- siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, kjønn, alder og næring (SN2007) (K) 20

21 Offentlig-dominert sektor var største sysselsettingsfaktor i Vestfolds fem største kommuner , men andelen var stadig økende bare i Tønsberg og Nøtterøy. Størst var andelen i Nøtterøy med 49 prosent i I Horten, Sandefjord og Larvik nådde sektoren sine foreløpige topp i årene Sekundærnæringenes andel av de sysselsatte var synkende i alle fem kommuner, bortsett fra Sandefjord der andelen økte noe fra 2008 til Dette hadde sammenheng med vekst innen bygge- og anleggsvirksomhet siden Tertiærnæringenes andel var fallende i Tønsberg og særlig i Sandefjord, mens disse næringene hadde en viss vekst i Larvik. Reduksjonen i Sandefjord var særlig knyttet til andelen sysselsatte i varehandel og transport, eller om lag 800 sysselsatte i perioden En oversikt over Vestfolds største bedrifter gir en indikasjon næringslivets sammensetning med hensyn til fordeling på store, mellomstore og små bedrifter. Oversikten omfatter kun virksomheter med hovedkontor i Vestfold. Største bedrifter med hovedkontor i Vestfold 2012 (1000 kr) Nr Navn Poststed Driftsinntekter Driftsresultat 1 Scandinavian Bunkering AS TØNSBERG Jotun A/S SANDEFJORD Gambro Norge (2011) VEAR Kongsberg Maritime AS KONGSBERG Komplett AS (2011) SANDEFJORD 6 ASKO Vestfold Telemark AS LARVIK Skjeggerød AS SANDEFJORD Hydro Aluminium Rolled Products AS HOLMESTRAND Bong Norge AS TØNSBERG Also AS SANDEFJORD Nokas AS TØNSBERG Telefast AS SANDEFJORD Treschow-Fritzøe AS LARVIK Agility Group AS SANDEFJORD Carlsen Fritzøe AS SANDEFJORD Ge Vingmed UltrASound AS HORTEN J. C. Broch AS HORTEN Bergene Holm AS LARVIK AS PG Kjøp TØNSBERG NASTA AS LARVIK Kilde: Proff Forvalt via Enst & Young AS Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Næringsklynger Spørsmål om verdiskaping, innovasjon og sysselsetting knyttes ofte til identifisering og utvikling av såkalte næringsklynger. Begrepet ble utviklet av Michael E. Porter i 1990, og defineres som en kritisk masse av samlokaliserte bedrifter som konkurrerer internasjonalt. En næringsklynge vil typisk ha bedrifter innen alle ledd av verdikjeden eller verdinettverket. Tilgangen på spesialisert kompetanse og kompetent risikokapital er høy (Torger Reve i NOU [2000:21]:825). 21

22 Klyngen Micro- and Nanotchnology ble utpekt som Norwegian Centre of Expertise fra 2006 CWN Clear Water Norway - Vannklyngen ble utpekt som Arenaprosjekt fra 2011 Med finansiering fra Forskningsrådets program VRI Virkemidler for Regional Innovasjon er det i Vestfold definert tre næringsklynger: 1. Micro- and Nanotchnology 2. CWN Clear Water Norway - Vannklyngen 3. Engineering Coast Vestfolds mikro- og nanoteknologi-klynge er definert som en av Norges tolv næringsklynger, gjennom programmet NCE Norwegian Centres of Expertise. CWN Clear Water Norway Vannklyngen ble 14. juni 2011 utpekt som Arenaprosjekt. Nyetableringer og overlevelse De nyetablerte foretakenes sjanse til å overleve første virksomhetsår var gjennomgående større i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark enn i Akershus og Oslo. Antallet nyetablerte foretak i Vestfold har i hele perioden vært nær det faktiske antallet i Østfold og Buskerud, og vesentlig høyere enn i Telemark. Siden 2003 er om lag foretak etablert årlig i Vestfold. Fram mot 2006 var etableringstakten økende, mens den har vært noe fallende fram mot Av de nyetablerte Vestfold-foretakene overlever om lag halvparten det første virksomhetsåret. Overlevelsessjansene er noe mer stabile fra år til år i de største kommunene enn i de minste. I overkant av 30 prosent av foretakene som ble etablert i perioden overlevde de fem første årene i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Sjansene til å overleve var gjennomgående noe svakere for foretak etablert i 2006 enn i

23 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K) De nyetablerte foretakenes sjanse til å overleve første virksomhetsår var gjennomgående større i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark enn i Akershus og Oslo. Sjansene til å overleve har vært forholdsvis like i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Telemark avviker likevel noe ved at andelen overlevende foretak har vært jevnt fallende siden 2007, mens den har vært stabil eller svakt stigende i de tre andre fylkene. Etableringstakten har derimot vært vesentlig høyere i Oslo og Akershus enn i de øvrige Oslofjordfylkene. I 2010 ble det etablert foretak i Oslo og Akershus, mot foretak i de fire andre fylkene til sammen. Dessuten har antallet nyetablerte foretak i Vestfold i hele perioden vært nær det faktiske antallet i Østfold og Buskerud, og vesentlig høyere enn i Telemark. I Vestfold ble det i 2010 etablert nye foretak, mot i Østfold, i Buskerud og i Telemark. 23

24 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K) Siden 2003 er om lag foretak etablert årlig i Vestfold. Fram mot 2006 var etableringstakten økende, mens den har vært noe fallende fram mot Av de nyetablerte Vestfold-foretakene overlever om lag halvparten det første virksomhetsåret. Overlevelsessjansene er noe mer stabile fra år til år i de største kommunene enn i de minste. Ellers er det få systematiske forskjeller i overlevelsessjanser mellom de største og minste kommunene i fylket. Tjøme og Lardal er de to kommunene der foretakene har hatt henholdsvis lavest og høyest sjanse til å overleve det første virksomhetsåret. Gjennomgående var sjansene for å overleve det første virksomhetsåret større i 2003 enn i 2010 for alle kommunene, unntatt Tjøme og Lardal. 24

25 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K) De nyetablerte foretakenes evne til å overleve de første fem virksomhetsårene har vært forholdsvis lik i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Noe i overkant av 30 prosent av foretakene som ble etablert i perioden overlevde de fem første årene. Sjansene til å overleve var gjennomgående noe svakere for foretak etablert i 2006 enn i Overlevelsessjansene var noe lavere i Akershus, og vesentlig lavere i Oslo. Derimot var antallet foretak etablert i 2006 som overlevde de fem første virksomhetsårene i de to sistnevnte fylkene, mot foretak i de øvrige fylkene. 25

26 Arbeidsmarkedet Arbeidsstyrken utgjør etter Statistisk sentralbyrås definisjon summen av alle sysselsatte og arbeidsledige personer i aldersspennet år 2. Vestfolds arbeidsstyrke vokser mindre enn i Oslo og Akershus, er på linje med veksten i Østfold, men vokser mer enn i Buskerud og Telemark. Sysselsatte menns andel av den mannlige arbeidsstyrken er redusert noe fra 1996 til 2010 i Oslo og Vestfold, mens de sysselsatte kvinnene øker sin andel i alle fylker unntatt Østfold. Vestfold sammen med Oslo de to eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til 2008 Arbeidsstyrken og sysselsatte år, etter region, kjønn, arbeidsstyrkestatus og tid. Personer (1000) Personer Andel Personer Andel Personer Andel Personer Endring Østfold Menn Arbeidsstyrken ,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 66 94,3 % 72 96,0 % 9 Kvinner Arbeidsstyrken ,2 % Sysselsatte 52 96,3 % 59 95,2 % 63 95,5 % 11 Akershus Menn Arbeidsstyrken ,6 % Sysselsatte ,8 % ,4 % ,2 % 30 Kvinner Arbeidsstyrken ,0 % Sysselsatte ,4 % ,0 % ,5 % 29 Oslo Menn Arbeidsstyrken ,0 % Sysselsatte ,0 % ,7 % ,4 % 56 Kvinner Arbeidsstyrken ,7 % Sysselsatte ,7 % ,1 % ,3 % 45 Buskerud Menn Arbeidsstyrken ,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 64 95,5 % 68 95,8 % 5 Kvinner Arbeidsstyrken ,4 % Sysselsatte 51 94,4 % 60 95,2 % 64 98,5 % 13 Vestfold Menn Arbeidsstyrken ,8 % Sysselsatte 51 96,2 % 55 94,8 % 61 95,3 % 10 Kvinner Arbeidsstyrken ,3 % Sysselsatte 47 95,9 % 51 96,2 % 55 96,5 % 8 Telemark Menn Arbeidsstyrken ,5 % Sysselsatte 40 95,2 % 41 93,2 % 44 95,7 % 4 Kvinner Arbeidsstyrken ,1 % Sysselsatte 35 94,6 % 38 95,0 % 38 95,0 % 3 Fotnote: Endring av AKU fra 2006 (nå inkl 15 år) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05613: Arbeidsstyrken og sysselsatte, etter kjønn (F). Bearbeidet. Arbeidsstyrken (personer år) har vokst fra 1996 til 2010 i alle Oslofjord-fylkene, men veksten har vært klart størst i Oslo og klart minst i Telemark. Den mannlige arbeidsstyrken har vokst forholdsvis mest i Oslo og Vestfold, mens veksten i den kvinnelige arbeidsstyrken er forholdsvis størst i Buskerud og Østfold. De sysselsattes andel av arbeidsstyrken varierer lite mellom fylkene, kjønnene og de tre målingstidspunktene. Vestfold og Oslo er de eneste to fylkene hvor sysselsatte menn utgjør en mindre 2 Fra 2006 ble aldersgrensen senket fra 16 til

27 andel av den mannlige arbeidsstyrken i 2010 enn i De sysselsatte kvinnene utgjør en større andel av den kvinnelige arbeidsstyrken i 2010 enn i 1996 i alle fylker unntatt Østfold. Sysselsatte etter arbeidssted i Vestfold pr. 4.kvartal Arbeidstakere ,0 % Selvstendige ,8 % Sysselsatte ,4 % Kilde: NAV Vestfold Mens antall sysselsatte i Vestfold økte med 10,4 prosent fra 2000 til 2010, var veksten 11,3 prosent på landsbasis. Vestfold hadde dermed en noe lavere andel av antallet arbeidsplasser i landet i 2010 enn i Antallet selvstendige næringsdrivende har hatt en sterkere utvikling enn antallet arbeidstakere i Vestfold i perioden. Balansen mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet er en indikator på samfunnets tilpasningsevne under endrede konkurransevilkår. Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal Arbeidstakere Selvstendige Sysselsatte Brutto ledige 1) Brutto ledige i % av arb.styrken 2,9 % 3,7 % 4,2 % 2,7 % 2,7 % 3,9 % Arbeidsstyrken Personer i yrkesaktiv alder 2) Yrkesfrekvens 3) 75,6 % 75,7 % 74,4 % 75,3 % 77,2 % 75,1 % Netto utpendling ) Består av helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere (gj.sn. 4.kv.) 2) år 3) Arbeidsstyrken i prosent av antall personer i yrkesaktiv alder Kilde: NAV Vestfold Differansen mellom sysselsatte med bosted i fylket og sysselsatte med arbeidssted i fylket utgjør netto utpendling. I alt har antall sysselsatte med bosted i fylket økt med 9,4 prosent i den siste tiårsperioden. Nettoutpendlingen har kun økt med 3,5 prosent fra år 2000 fram til nå. De siste 3 årene har nettoutpendlingen stabilisert seg på omlag Ledige stillinger i Vestfold og andel av ledige stillinger på landsbasis Antall Andel 3,9 % 4,2 % 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,4 % Kilde: NAV Vestfold Det har vært en sterk reduksjon i antall ledige stillinger det siste tiåret. For perioden var det stor reduksjon i tilgangen på ledige stillinger, men dette tok seg opp igjen fram til Etter den tid har antall ledige stillinger nesten blitt halvert. Også Vestfolds andel av ledige stillinger for landet samlet er redusert i perioden De siste årene har fylket hatt en andel på 3,4 pro- 27

28 sent av stillingstilgangen i riket. Det er lavere enn fylkets andel av sysselsettingen i riket, som utgjør 4,1 prosent. Bruttoledighet er definert som summen av antall personer helt ledige og personer på ordinære tiltak. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Vestfold i prosent av arbeidsstyrken Aldersgruppe < 19 3,2 3,4 4,2 3,2 2,6 4, ,8 5,7 7,7 5,2 3,9 8, ,5 5,5 7,2 4,6 3,5 6, ,4 3,8 5,2 3,6 2,6 4, ,0 2,3 3,4 2,2 1,6 3, ,9 1,9 2,7 1,7 1,3 2, ,7 3,6 3,5 3,0 2,0 3,0 Vestfold 1) 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 1) Differansen mellom tallene ovenfor og tabellen «Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal» skyldes at oversikten ovenfor viser gjennomsnitt for hele året. Kilde: NAV Vestfold Bruttoledigheten økte en del fram til Deretter viste bruttoledigheten reduksjon fram til Dette året var bruttoledigheten på bunn innenfor ovennevnte periode. Fra 2009 har bruttoledigheten vært omlag 4 prosent. Ledigheten i Vestfold er ujevnt fordelt på aldersgrupper. Generelt har ledigheten for personer mellom år vært vesentlig høyere enn øvrige grupper. Bruttoledigheten synker deretter for hver aldersgruppe fram til år, som hadde den laveste ledigheten i fylket. Det har vært større svingninger i bruttoledigheten for år enn det er for øvrige grupper. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Oslofjord-fylkene i prosent av arbeidsstyrken Østfold 3,3 3,6 4,9 3,5 2,4 4,2 Akershus 1,5 2,1 3,2 2,3 1,5 3,0 Oslo 3,1 4,5 6,0 3,7 2,6 4,6 Buskerud 2,5 3,0 4,3 2,9 2,0 3,6 Vestfold 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 Telemark 3,6 3,9 5,1 3,3 2,5 4,2 Kilde: NAV Vestfold Blant Oslofjord-fylkene har Vestfold i perioden hatt en bruttoledighet som har vært høyere enn i Akershus og Buskerud, men lavere enn i Østfold, Oslo og Telemark. I 2010 var bruttoledigheten imidlertid like høy i Østfold, Vestfold og Telemark. 28

29 Registrerte arbeidsledige, årsgjennomsnitt, etter registrert bostedskommune/region, kjønn og tid Horten Menn ,3 % 25,4 % Kvinner ,5 % -12,3 % Holmestrand Menn ,0 % -3,4 % Kvinner ,7 % -32,5 % Tønsberg Menn ,6 % 1,8 % Kvinner ,3 % -25,2 % Sandefjord Menn ,0 % 14,3 % Kvinner ,0 % -14,4 % Larvik Menn ,1 % 33,5 % Kvinner ,0 % -6,4 % Svelvik Menn ,9 % 40,0 % Kvinner ,5 % -14,3 % Sande Menn ,4 % 37,3 % Kvinner ,7 % -8,0 % Hof Menn ,5 % 36,8 % Kvinner ,4 % -16,7 % Re 1) Menn ,9 % 59,3 % Kvinner ,4 % 5,7 % Andebu Menn ,0 % 66,7 % Kvinner ,7 % 0,0 % Stokke Menn ,7 % 18,5 % Kvinner ,7 % -12,3 % Nøtterøy Menn ,5 % -7,1 % Kvinner ,9 % -28,8 % Tjøme Menn ,4 % 0,0 % Kvinner ,7 % -20,0 % Lardal Menn ,0 % 31,3 % Kvinner ,0 % -43,8 % Vestfold Menn ,4 % 17,0 % Kvinner ,7 % -16,1 % Østfold Menn ,1 % 17,6 % Kvinner ,3 % -16,4 % Akershus Menn ,7 % 15,2 % Kvinner ,7 % -15,9 % Oslo Menn ,6 % 1,8 % Kvinner ,3 % -11,2 % Buskerud Menn ,0 % 13,7 % Kvinner ,6 % -14,4 % Telemark Menn ,0 % 9,7 % Kvinner ,1 % -23,6 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 01603: Registrerte arbeidsledige, etter kjønn. Årsgjennomsnitt (K). Bearbeidet. Alle de seks Oslofjord-fylkene hadde stor vekst i antallet registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010, og størst var veksten i Akershus. Antallet arbeidsledige økte like mye i Vestfold som i Østfold og Buskerud, og vesentlig mer enn i Telemark. Også fra 2005 til 2010 hadde alle fylker unntatt Oslo markant vekst i antallet arbeidsledige menn, mens antallet arbeidsledige kvinner her avtok i alle 29

30 seks fylker, og mest i Telemark. Utviklingen i Vestfold har vært på linje med Østfold og Buskerud også i perioden 2005 til Blant Vestfold-kommunene har veksten i antall registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010 vært størst i Re og Sande, men også betydelig i Andebu, Svelvik og Horten. Veksten var også stor i Lardal, men her bare for mannlige arbeidsledige. Blant de fem største kommunene avvek Nøtterøy, med kun en moderat vekst i antallet arbeidsledige i denne perioden. Kommunene Andebu, Re, Svelvik hadde vekst i antallet mannlige arbeidsledige også fra 2005 til I denne perioden har antallet mannlige arbeidsledige også økt betydelig i Larvik. Ingen av kommunene hadde vesentlig vekst i antallet kvinnelige arbeidsledige fra 2005 til I de fleste av kommunene avtok antallet kvinnelige arbeidsledige, og forholdsvis mest i Lardal, Holmestrand, Nøtterøy og Tønsberg. Trygdede har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varig arbeidsuførhet. Trygdemottakere etter kommune/region, tid og trygdeart Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Horten ,8 % -1,1 % Holmestrand ,8 % 4,7 % Tønsberg ,6 % -2,9 % Sandefjord ,2 % -2,9 % Larvik ,8 % 0,5 % Svelvik ,0 % 3,5 % Sande ,4 % 4,7 % Hof ,0 % -1,6 % Re 1) ,9 % -9,1 % Andebu ,0 % 0,0 % Stokke ,0 % 1,2 % Nøtterøy ,1 % -8,2 % Tjøme ,0 % 7,5 % Lardal ,2 % -1,0 % Vestfold ,7 % -1,3 % Østfold ,5 % 9,8 % Akershus ,4 % 8,3 % Oslo ,9 % -8,9 % Buskerud ,7 % 1,0 % Telemark ,3 % 5,7 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03384: Trygdemottakere (K). Bearbeidet. Antallet alderstrygdede i Vestfold viser en svak vekst fra 2001 til 2008, men veksten tilsvarer bare en tredel av veksten i Akershus. I Oslo er antallet alderstrygdede redusert i denne perioden. Vestfold er sammen med Oslo de eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til Blant Vestfold-kommunene er veksten i antall alderstrygdede klart størst Stokke, Tjøme og Svelvik. Lardal og Andebu er de eneste kommunene hvor antallet alderstrygdede er redusert fra 2001 til I halvparten av kommunene er antallet uføretrygdede redusert i denne perioden. Størst er 30

31 reduksjonen i Re og Nøtterøy. Antallet uføretrygdede øker derimot mest i Tjøme, Holmestrand og Sande. Arbeidsstyrkens generelle kompetansenivå Statistisk sentralbyrå har vist at sysselsetting av personer med kun grunnskoleutdanning nasjonalt har falt fra 30 prosent i 1986 til 11 prosent Det anslås at denne andelen vil falle ytterligere til 3,5 prosent i Etterspørselen etter personer med høyere utdanning øker parallelt, særlig for de med kortere universitets- og høgskoleutdanning (St.meld. 44 [ ]:13) Antall og andel personer år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, gir trolig en god indikasjon på arbeidsstyrkens kompetansenivå og omstillingsevne. I Østfold, Buskerud og Vestfold er andelen personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå bare unntaksvis under 20 prosent i alderskohortene mellom 20 og 66 år. Andelen med kun grunnskole er gjennomgående høyest i alderskohorten år. Her har andelen dessuten økt i alle tre fylkene i perioden , bortsett fra i Buskerud og Vestfold fra 2010 til Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell: 08921: Personer 16 år og over, etter kjønn, alder og utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent (F) I Østfold, Buskerud og Vestfold er andelen personer med grunnskole som høyeste utdanningsnivå bare unntaksvis under 20 prosent i alderskohortene mellom 20 og 66 år. Andelene er gjennomgående høyere i Østfold enn i Buskerud og Vestfold. Både i Østfold, Buskerud og Vestfold er andelen med kun grunnskole gjennomgående høyest i alderskohorten år. Her har andelen dessuten økt i alle tre fylkene i perioden , bortsett fra i Buskerud og Vestfold fra 2010 til For denne kohorten gjelder ungdomsrett til 31

32 videregående opplæring fram til fylte 25 år, men prosent av kohorten i de tre fylkene har ennå ikke benyttet seg av denne retten. Andelen personer med kun grunnskole er noe lavere i alderskohorten år, men også her er andelen klart økende i alle tre fylkene fra 2000 til I alle tre fylkene synker andelen i kohortene 30-39, og år, mens andelen er relativt stabil i kohorten år. I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010, mens andelen i privat sektor var om lag 25 prosent. I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Andel av arbeidsplasser med høyere utdanning i privat og offentlig sektor Vestfold andel offentlig Norge andel offentlig Vestfold andel privat Norge andel privat Kilde: Telemarksforsking (2011:20) I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i Det var spesielt i staten at utdanningsnivået var høyt. I privat sektor var andelen med høyere utdanning om lag 25 prosent. Utdanningsnivået har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor siden I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået, både i privat og offentlig sektor. Nivået i offentlig sektor var bare litt under nivået på landsbasis, men har utviklet seg svakere relativt til resten av landet. Nivået for utdanning i privat sektor var klart under nivået på landsbasis (Telemarksforsking 2011:20). 32

33 Utdanningsnivå i næringslivet i kommunene i Vestfold Horten 26,0 Nøtterøy Sandefjord Tønsberg Andebu Tjøme Larvik Holmestrand Svelvik Sande Re Stokke Lardal Hof 22,9 21,2 20,8 20,6 18,3 15,0 14,9 13,1 13,0 12,6 12,2 11,1 10, Fotnote: Rangeringsnummer blant de 430 kommune i landet til venstre. Kilde: Telemarksforsking (2011:21) Horten hadde i 2010 det klart høyeste utdanningsnivået i næringslivet av kommunene i Vestfold. I alt 26 prosent av arbeidsplassene i næringslivet i Horten er arbeidstakere med høyere utdanning. Dette plasserer Horten blant de ti kommunene i landet med høyest kompetansenivå. Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Andebu var også blant de 50 kommunene i landet med høyest kompetansenivå i næringslivet. Stokke, Lardal og Hof er eneste kommuner hvor kompetansenivået i næringslivet er under middels (Telemarksforsking 2011:21). Arbeidsreiser og pendling Pendling defineres ofte som grensekryssende arbeidsreiser, som oftest over en kommunegrense eller en fylkesgrense. Begrepet avhenger derfor av kommune- og fylkesstruktur, og i hvilken grad disse grensene deler eller sammenføyer definert bo- og arbeidsmarkedsregioner. Vestfold har høy og økende netto utpendling, og pendlingen er i større grad enn for andre Oslofjord-fylker knyttet til menns arbeidsreiser og da særlig menns utpendling. Tønsberg er fortsatt fylkets eneste kommune med netto innpendling, men nivået er avtakende på grunn av økende utpendling blant mannlige sysselsatte. Netto utpendling fra Larvik er økende, og i noe høyere grad menns utpendling enn ellers i Vestfold. 33

34 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, inn- og utpendling og kjønn (K) I fjerde kvartal 2012 pendlet kvinner og menn ut av Vestfold til arbeid i et annet fylke. Siden innpendlingen også økte noe, holdt netto innpendling seg relativt stabilt på personer i Blant de seks Oslofjord-fylkene er det fortsatt Akershus som i størst grad er avhengig av et arbeidsmarked utenfor sine grenser, uttrykt ved stor netto utpendling i perioden I alle fylkene er det fortsatt menn som sto for de største pendlerstrømmene, bortsett fra i Akershus som har tilnærmet kjønnsbalanse blant pendlerne. Oslos høye netto innpendlingstall er i hovedsak svekket gjennom hele perioden, og særlig for kvinner. Både i Østfold og Vestfold har netto utpendling blant menn økt noe fra 2005 til

35 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted, inn- og utpendling og kjønn (K) Blant fylkets fem største kommuner, skiller Tønsberg seg ut som den eneste med betydelig netto innpendling gjennom hele perioden Mens netto innpendling blant kvinner har vært svakt stigende gjennom perioden, har økende utpendling ført klart til betydelig reduksjon i netto innpendling blant menn. Fra 2010 til 2011 økte antallet mannlige utpendlere fra Tønsberg med mer enn 400 personer. Nøtterøy og Larvik har fortsatt størst netto utpendling. Mens netto utpendling for Nøtterøy er noe svekket for både menn og kvinner, har situasjonen utviklet seg motsatt for Larvik. Fra 2005 økte antallet mannlige utpendlere fra Larvik med 600, mens antallet kvinnelige utpendlere økte med nær 500. Sandefjord hadde i denne perioden nær balanse mellom inn- og utpendling, både for kvinner og menn. Utdanning Videregående opplæring I alle seks Oslofjord-fylkene gjennomførte om lag 70 prosent av elevene i årskullene mellom 1997 og 2007 videregående opplæring på normer tid. Fullføringsandelen var i studieforberedende program var jevnt over stigende alle Oslofjordfylker unntatt Østfold, men fortsatt var andelen mer enn dobbelt så høy i studieforberedende program som i yrkesfaglige program. I yrkesfaglige program var fullføringsandelen økende i Oslo og Akershus, fallende i Østfold og Buskerud, og til dels fallende i Vestfold. 35

36 Elevenes egne preferanser ved valg av utdanningsprogram ved oppstart på videregående opplæring gir indikasjoner på formålet med utdanningen. Valg av program for elever VG1 i 2010 Studieforb Yrkesfaglig Østfold 41,5 % 58,5 % Akershus 51,5 % 48,5 % Oslo 65,6 % 34,4 % Buskerud 49,1 % 50,9 % Vestfold 49,0 % 51,0 % Telemark 46,6 % 53,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Blant Oslofjord-fylkene var søkningen til studieforberedende utdanningsprogram i 2010 klart høyest i Oslo, mens Akershus, Buskerud og Vestfold var omtrent på linje, mens andelen var klart lavest i Østfold. Gjennomstrømningen i videregående opplæring måles gjerne ved den andel elever av et årskull som har fullført opplæringsprogrammet innen fem år etter påbegynt grunnkurs. Ny GIV er et tre-årig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet, med formål om å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05139: Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (F). 36

37 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05139: Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (F). Gjennomføringsgraden i videregående opplæring, basert på normert tid, viser få vedvarende utviklingstrekk i Oslofjord-fylkene for årskullene fra 1997 til Fortsatt er gjennomføringsgraden nær dobbelt så høy i studieforberedende program som i yrkesfaglige program. På studieforberedende program gjennomfører ytterligere 5-10 % av elevene innenfor 5 år etter skolestart, men tilsvarende andel for yrkesfaglige program er %. For studieforberedende program hadde Vestfold en utviklingsprofil nær Buskerud og Telemark, mens Vestfold for yrkesfaglige program jevnt over har hatt en høyere gjennomføringsgrad enn de andre Oslofjord-fylkene. Nasjonale tall for 2005-kullet viser at 98 prosent av elever med 55 grunnskolepoeng eller mer, gjennomfører videregående opplæring innen fem år. For elever med færre enn 25 grunnskolepoeng, gjennomfører 8 prosent av elevene innen fem år. Sammenhengen mellom grunnskolepoeng og fullføringsgrad er svært sterk også når det kontrolleres for kjønn og program (Statistisk sentralbyrå 2010). Statistisk sentralbyrå har også påvist sterk sammenheng mellom fullført videregående opplæring og stabil tilhørighet til arbeidsmarkedet (St.meld. 44 [ ]:13-15). 37

38 Standpunktkarakter i norsk hovedmål er her valgt som et mål på læringsutbytte og resultater, som et fellesfag på tvers av utdanningsprogram. Standpunktkarakter i norsk hovedmål i videregående opplæring offentlig og privat, etter region, program og tid. Gjennomsnitt Program Karakter Karakter Østfold Studieforb 3,6 3,5 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Akershus Studieforb 3,7 3,7 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Oslo Studieforb 3,9 3,8 Yrkesfaglig 3,5 3,5 Buskerud Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Vestfold Studieforb 3,6 3,6 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Telemark Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,3 3,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Videregående opplæring. Standpunkt fellesfag. Norsk hovedmål. Bearbeidet. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk hovedmål er for alle seks Oslofjord-fylker høyere på studieforberedende program enn på yrkesfaglige program. Oslo har høyest karakternivå for begge utdanningsprogram, mens de øvrige fylkenes nivå varierer etter program. På studieforberedende program inntok både Buskerud, Telemark og Akershus et høyere nivå enn Vestfold, mens Vestfold, Akershus og Telemark inntok karakternivået nær etter Oslo for yrkesfaglige program. Tilbudene i fag- og yrkesopplæringen styres i stor grad av elevenes ønsker, slik at det oppstår avvik mellom disse ønskene, antall læreplasser og arbeidskraftbehovet. Utfordringen for fag- og yrkesopplæringen er å sikre søkning til de fag som har stor etterspørsel etter arbeidskraft. Nå gjelder dette malerfaget, blikkenslagerfaget og deler av restaurant- og matfaget. For frisørfaget, IKT-faget og enkelte andre fag, varierer etterspørselen forholdsvis mye. 38

39 Voksenopplæring Personer eldre enn 25 år har rett til å fullføre videregående opplæring, hvis de ikke har fullført en slik opplæring tidligere. Rett til voksenopplæring ble innført i 2000, og utvidet fra I alle Oslofjord-fylkene bortsett fra Oslo har antallet voksne i videregående opplæring falt i perioden Kilde: Vox, Statistikkbanken. Videregående opplæring: Alle deltakere, fordelt på bostedsfylke og utdanningsprogram. I alle Oslofjord-fylkene bortsett fra Oslo har antallet voksne i videregående opplæring falt i perioden Klart størst er reduksjonen i Østfold, mens reduksjonen har vært forholdvis minst i Vestfold. I alt deltok 957 voksne i videregående opplæring i Vestfold i 2011, mot voksen i Antallet voksne i videregående opplæring kan sammenholdes med den høye andelen personer år med grunnskole som høyeste utdanning i disse fylkene (se avsnittet om arbeidsstyrkens generell kompetansenivå). Høyere utdanning Høgskolen i Vestfold (HiVe) hadde størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng blant statlige høgskoler i Oslofjord-fylkene fra 2005 til 2010, med hadde en mer beskjeden vekst fra 2010 til 2011 Høgskolene i Buskerud og Vestfold slås sammen til Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 1. januar En samarbeidsallianse er etablert mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold (Oslofjordalliansen). 39

40 1) Før : Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell: 08945: StatRes. Universiteter og høgskoler. Resultater. Studiepoeng og avlagte grader, etter lærested. Kalenderåret HiVe har klart størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng fra 2005 til 2010 blant de seks statlige høgskolene i Oslofjord-fylkene. Høgskolen hadde i denne perioden passert høgskolene i Buskerud og Akershus i størrelse, målt etter avlagte studiepoeng. Høsten 2007 ble Oslofjordalliansen (OFA) stiftet av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold. Alliansen er et utdannings- og forskningssamarbeid som har til formål å styrke studentrekruttering, forskning og kunnskapsbasert innovasjon. I juni 2009 vedtok styrene for de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold å sette i gang en utredning av mulighetene for et forpliktende samarbeid og en eventuell fusjon av de tre høgskolene. Fra 2012 ble arbeidet videreført med sikte på fusjon mellom høgskolene i Buskerud og Vestfold, som blir én institusjon fra 1. januar Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) blir landets største statlige høgskole, nest etter Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen får mer enn studenter og i underkant av 800 ansatte fordelt på de fire studiestedene Drammen, Horten, Kongsberg og Ringerike. 40

41 Befolkningens generelle utdanningsnivå Nest etter Oslo og Akershus har Vestfold høyest utdanningsnivå blant Oslofjord-fylkene. 1) Lang universitets- og høgskoleutdanning = mer enn fire år (hovedfag, master, forskerutdanning) 2) Tallene for grunnskolenivå omfatter også 16-, 17- og 18-åringer, som ennå har ikke avsluttet videregående opplæring etter normert utdanningsløp. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09429: Personer 16 år og over, etter kjønn og utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent (K). Alle Oslofjord-fylkene kan siden 2000 vise til en betydelig vekst i andelen personer 16 år og eldre med høyere utdanning (kort og lang). I Oslo og Akershus var andelen høyt utdannede personer i 2012 henholdsvis 43,4 og 33,3 %. Blant de øvrige Oslofjord-fylkene hadde Vestfold det høyeste utdanningsnivået i 2012, med en andel på 26,1 % høyt utdannede personer. Vestfold har befestet sin posisjon i forhold til de tre øvrige Oslofjord-fylkene i løpet av perioden, og er nærmere Akershus i 2012 enn i For de fleste Oslofjord-fylkene er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. Dette gjelder ikke for Oslo, hvor det er størst vekst i andelen lang høy utdanning. 41

42 Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfold-kommunene, men nivået er høyest i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. 1) Lang universitets- og høgskoleutdanning = mer enn fire år (hovedfag, master, forskerutdanning) 2) Tallene for grunnskolenivå omfatter også 16-, 17- og 18-åringer, som ennå har ikke avsluttet videregående opplæring etter normert utdanningsløp. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 09429: Personer 16 år og over, etter kjønn og utdanningsnivå. Absolutte tall og prosent (K) Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfolds kommuner. Blant fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy, er det de tre sistnevnte som skiller seg ut. I 2012 var andelen med høyere utdanning størst på Nøtterøy (32,8 %), mens andelen var lavest i Sandefjord og Larvik (henholdsvis 25,0 og 23,4 %). Blant fylkets øvrige kommuner var andelen høyest på Tjøme (28,0 %) og lavest i Lardal og Andebu (henholdsvis 17,03 og 16,3 %). For alle Vestfold-kommuner er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. 42

43 Andel personer med høyere utdanning av befolkningen i Europa år. Kilde: Nordregio (2010:82). Utdanningsnivået i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark er høyere enn i de fleste av de europeiske regioner som har ett eller flere universitet. 43

44 Forskning, utvikling og innovasjon Forskningsmiljøer FoU-aktivitetene i Vestfold er i stor grad knyttet til næringslivssektoren. Forskning i Vestfold er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Micro- and Nanotechnology og Clear Water Norway Vannklyngen, og i et antall bedriftsmiljøer, der Jotun AS og FFI Horten er størst. Forskning i universitets- og høgskolesektoren har i Vestfold vært begrenset til Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene, og tilbyr når flere doktorgradsutdanninger (Ph.D). Vestfold har ingen rene forskningsinstitutter. FoU-aktiviteter Oslo og Akershus stor nær halvparten av landets FoU-innsats i 2011, der næringslivet var dominerende aktør i Akershus, mens universitets- og høgskolesektoren var viktigste aktør i Oslo. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 2001 til 2011, ikke bare blant Oslofjordfylkene, men også av fylkene nasjonalt. 1 Tallene for 2007 er korrigert i forhold til tidligere publiseringer, som følge av nye opplysninger fra viktige FoU-aktører i næringslivet. Kilde: Norges forskningsråd (2011:169 og 2013:211) Nær halvparten all landets FoU-innsats skjer i Oslo og Akershus. Også de to øvrige fylkene med lange universitetstradisjoner, Hordaland og Sør-Trøndelag, har betydelig FoU-aktivitet. Samlet står 44

45 disse fem fylkene for om lag 75 prosent av landets FoU-innsats. Norges forskningsråd har påvist økende sentralisering av landets FoU-innsats til Oslo og Akershus de siste fem årene. Av landets fylker var det Vestfold som hadde størst relativ vekst i FoU-utgifter i perioden , med en årlig realvekst på 4,5 prosent. Fylkets andel av landets samlede FoU-utgifter utgjør imidlertid fortsatt bare 2,5 prosent. Buskerud hadde i samme periode nullvekst i sine FoU-utgifter, mens Østfold hadde realnedgang (Norges forskningsråd 2013: 135, ). Kilde: Norges forskningsråd (2013:211) Mens det var universitets- og høgskolesektoren som sto for den største delen av FoU-innsatsen i Oslo, sto næringslivet i 2011 for mer er enn halvparten av FoU-innsatsen i de øvrige fire Oslofjordfylkene. Andelen var særlig høy i Buskerud med 93 prosent, og i Vestfold med 81 prosent (Norges forskningsråd 2013:211). Finansiering Geografisk inndeling av Forskningsrådets støtte baserer seg på lokaliseringen til hovedkontraktspartner. Det kan gi et noe fortegnet bilde i store prosjekter hvor det er mange deltakere med ulik lokalisering. Forskningsrådets bevilgninger tilfaller i stor og økende grad fylkene med de eldste breddeuniversitetene. Buskerud og Vestfold er de fylkene som mottar minst av Forskningsrådets bevilgninger, sammenliknet med fylkenes andel av landets FoU-aktivitet. 45

46 Kilde: Norges forskningsråd (2013: ) Fra Forskningsrådet mottok Vestfold i 2012 i alt 32 mill. kroner, som utgjorde kun 0,5 prosent av rådets samlede bevilgninger. Vestfolds samlede FoU-utgifter utgjorde i 2011 samtidig 2,8 prosent av landets samlede FoU-utgifter (Norges forskningsråd 2013:145 og 166). Vestfold-deltakelse i Forskningsrådets prosjekter etter sektor og oppstartsår UoH Institutt 1 Næringsliv Andre Fotnote: Næringsliv omfatter også offentlig forvaltning og helseforetak Kilde: Norges forskningsråd (upublisert datasett) Veksten i Vestfolds engasjement var særlig FoU-aktivitetene i næringsliv og offentlig forvaltning. Næringslivet finansierte 66 prosent av FoU-aktiviteten i fylket i 2009 (42 prosent på landsbasis). Utenlandske kilder finansierte 12 prosent av FoU-utgiftene (8 prosent på landsbasis). Bare Østfold og Akershus hadde høyere andel fra utlandet (Norges forskningsråd 2011:169). Regionale forskningsfond ble etablert fra 2010, som resultat av Forvaltningsreformen. Vestfold fylkeskommune etablerte Oslofjordfondet sammen med Buskerud, Telemark og Østfold, med årlig 46

47 forvaltningskapital på 30 millioner kroner. Vestfold fylkeskommune er vertsfylke for fondet. Oslofjordfondets arbeid er i gang, og fylkeskommunen støtter sekretariatets arbeid. Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) ble etablert i 2008, og er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. VRI Vestfold søkte og fikk tildeling for ny periode VRI-prosjektet består av et samhandlingsprosjekt og et forskerprosjekt. Sentrale satsingsområder i samhandlingsprosjektet er klyngene knyttet til Elektronikk og mikro-nanoteknologi, Maritim næring med olje og gassindustri, og vannrensing. Sysselsetting i kunnskapsintensiv virksomhet FoU-innsatsen per sysselsatt i Vestfolds næringsliv er på samme nivå som i Oslo, Buskerud og Telemark, men lavere enn i Akershus. Andelen FoU-personale med doktorgrad i næringslivet er lavere i Vestfold enn ellers i landet. Veksten i antall FoU-årsverk fra 1999 til 2009 var høyest i landet, nest etter Hedmark. Forskningsrådets indikatorrapport 2013 viste at FoU-innsatsen i næringslivet i Vestfold var på kroner per sysselsatt i 2011, som er betydelig høyere enn i Østfold, men noe lavere enn i de øvrige Oslofjord-fylkene ( på landsbasis). I Vestfold var det samme år ansatt 10 forskere/ faglig personale per sysselsatte, som er på linje med Telemark, flere enn i Østfold og Buskerud, men lavere enn Akershus og særlig lavere enn Oslo. 47

48 Kilde: Norges forskningsråd (2013:151) Både antall forskere/faglig personale per sysselsatte og andel forskere/faglig personale med doktorgrad var lav. Noe kan tilskrives næringslivets dominans i fylket, der andelen FoU-personale med doktorgrad var 10 prosent mot 40 prosent i høgskolesektoren. Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning var 4,5 prosent i Vestfold (Norges forskningsråd 2011:169). 48

49 Kilde: Norges forskningsråd (2013:141) Andel Vestfold-bedrifter med innovasjonsaktivitet var på 27 prosent i 2010, mot 29 prosent i (landsnivå hhv 25 prosent og 27 prosent). De øvrige Oslofjord-fylkene hadde også nedgang i andel innovasjonsaktive bedrifter fra 2008 til 2010, og da med enda større utslag enn i Vestfold. I 2010 hadde Vestfold dermed den høyeste andelen innovasjonsaktive bedrifter blant Oslofjord-fylkene, nest etter Oslo (Norges forskningsråd 2013:141). I 2010 ble det utført FoU-årsverk i Vestfold, mot 969 forskerårsverk i Utenom de fire fylkene med tradisjonelle breddeuniversitet, var det vare Akershus og Rogaland som hadde et høyere antall FoU-årsverk (Norges forskningsråd 2013:151). 49

50 Infrastruktur og kommunikasjon Vei Omfattende utbygging av E18 som firefelts motorvei gjennom fylket siden 1999, der siste parsell vil stå ferdig i Nye parseller delfinansieres i økende grad ved brukerbetaling. Stor utvidelse av fylkesveinettet, som følge av nedklassifisering av tidligere E18-parseller og fylkeskommunalt eieransvar for tidligere riksveier fra Stor utvidelse av gang- og sykkelveinettet, blant annet som følge av prosjektet Sykkelbyen Tønsberg/ Nøtterøy ( ). Prosjektet Sykkelbyen Sandefjord fra Omfattende, brukerfinansiert veiprosjekt for å bedre trafikkavvikling og avlaste sentrum for biltrafikk i Tønsberg (Tønsbergpakken). Reisevaneundersøkelsene i 2005 og 2009 viste at bil fortsatt er det dominerende transportmiddel for personreiser i Vestfold. Kollektivandelen i Vestfold-byene varierte mellom 3 og 8 prosent (bussreiser). Trafikkutviklingen har gitt de største kapasitetsmessige utfordringene i og rundt byområdene Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik Antall registrerte personskadeulykker er redusert fra 314 i 1990 til 211 ulykker i Antallet hardt skadde og drepte har vist samme tendens, og i 2010 ble målsettingen om ingen drepte i trafikken nådd for første gang. Utslippet av klimagasser i Vestfold økte med 8 prosent fra 1999 og 2010, og de tunge kjøretøyene sto for 40 prosent av dette utslippet. Veinettet utvides og oppgradering for å bedre framkommelighet, trafikksikkerhet og miljøbelastninger som følge av veitrafikk i Vestfold. Fra 1. januar 2010 overtok fylkeskommunen eierskapet for 517 km tidligere riksvei i Vestfold. Fylkeskommunen har etter dette ansvar for km fylkesvei. Veinett kilometer 2010 Riksveier Andre veier I alt Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Kilde: Nordic Transportpolitical Network (2011:9) Veinettet av gang-, sykkel- og turstier har økt fra 22 km pr innbygger i 2002, til 32 km pr innbygger i Trafikkutviklingen på veinettet er et uttrykk for transportbrukernes vurdering av framkommelighet og sikkerhet. På E18 Vestfold ble det målt en vekst i årsdøgntrafikk på mer enn 20 % fra 2003 til Ved registreringspunktet Hanekleiv syd ble det i samme periode målt en trafikkvekst på 29 %. 50

51 1) Vassbonn brua fra 2012 (ny firefeltsvei E18) Kilde: Statens Vegvesen (2013): Trafikkregistreringer Statens vegvesen registrerer årsdøgntrafikk (ÅDT) og månedsdøgntrafikk kontinuerlig over faste tellepunkter i Vestfold. På trafikkregistreringspunktet E18 Hanekleiv syd ble det i perioden målt en vekst i årsdøgntrafikk på 29 %, mot en vekst på 26 % på E18 Skoger lenger nord og en vekst på 20 % på E18 Solum/ Vassbonn lenger syd. På registreringspunktet Hanekleiv syd utgjorde tungtrafikk i 2012 en andel på 14,8 %, mens andelen var på 12,3 og 17,9 % ved henholdsvis Skoger og Vassbonn brua. Punktet E18 Skoger er fortsatt det registreringspunkt i Vestfold med høyest trafikkvolum, med passeringer per årsdøgn i Til sammenlikning hadde punktet E18 Fusdal, rett syd for Asker sentrum, passeringer per årsdøgn. På landsbasis har antallet persontransportreiser årlig økt med om lag 1,6 prosent de siste 20 år. De korte reisene utgjør over 90 prosent av samlet antall reiser. De lange reisene står derimot for om lag 30 prosent av transportarbeidet målt i antall kilometer. 51

52 Reisemåter i Vestfoldbyen. Antall personreiser fordelt på transportmiddel Kilde: SINTEF 2007:19 Reisevaneundersøkelsen i 2005 viste at hver person i Vestfoldbyen i gjennomsnitt foretok 3,41 turer pr dag. Hver tur var 9,9 km lang, og samlet 34 km. Antall reiser pr dag har vært stabilt over tid, men gjennomsnittslengden pr reise øker stadig (SINTEF 2007:15). 52

53 Transportmiddelfordeling på enkeltreiser i utvalgte Oslofjord-kommuner 2009 Antall intervju Antall reiser Til fots Sykkel MC/ moped Bilfører Bilpass Kollektivt Annet Drammen % 3 %.. 48 % 13 % 10 % 1 % 99 % Kongsberg % 10 % 1 % 44 % 16 % 5 % % Øvre Eiker % 4 % 1 % 63 % 10 % 5 % % Nedre Eiker % 4 % 1 % 59 % 12 % 7 % % Lier % 4 % 1 % 55 % 14 % 9 % 1 % 101 % Horten % 8 % 1 % 52 % 11 % 6 % 1 % 99 % Holmestrand % 3 % 1 % 60 % 13 % 5 % 1 % 101 % Tønsberg % 11 % 1 % 48 % 10 % 8 % 1 % 100 % Sandefjord % 8 % 1 % 57 % 14 % 3 % 1 % 101 % Larvik % 5 % 2 % 59 % 13 % 4 % 1 % 100 % Stokke % 3 %.. 66 % 9 % 7 % 1 % 99 % Nøtterøy % 7 % 1 % 55 % 12 % 6 % 2 % 100 % Tjøme % 2 % 1 % 56 % 17 % 7 % % Porsgrunn % 7 %.. 57 % 13 % 5 %.. 99 % Skien % 5 % 2 % 56 % 14 % 4 % 1 % 100 % Siljan % 11 %.. 59 % 13 % 4 % % Bamble % 2 % 1 % 58 % 16 % 5 % 1 % 99 % Kilde: TØI Reisevaneundersøkelsen fra 2009 viste at bruk av personbil (bilfører eller passasjer) fortsatt ble foretrukket av om lag 70 prosent av de reisende i de utvalgte Vestfold-kommunene. Mens kollektivandelen utgjorde 10 prosent i Drammen, varierte den mellom 8 prosent i Tønsberg og 3 prosent i Sandefjord. Kollektivtrafikkens andel av personreisene er omtrent uendret, men faktisk antall kollektivreisende er i vekst. Rollen som fotgjenger var den foretrukne reisemåten for 21 prosent i Tønsberg og 13 prosent i Stokke. Hver person reiste gjennomsnittlig 3,4 reiser per dag, og reiselengden var økende. Undersøkelsen viser også at ungdomsgruppene i mindre grad enn tidligere bruker sykkel som transportmiddel (TØI 2011). Sum Antall påstigninger på rutebussreiser i Vestfold passasjerer. Kilde: Vestviken Kollektivtrafikk AS 53

54 Antall passasjerer (påstigninger) på rutebussreiser i Vestfold økte fra 6,5 millioner i 2000 til om lag 8,6 millioner i Busstjenesten i Vestfold ble levert av Vestviken Kollektivtrafikk AS på oppdrag fra Vestfold fylkeskommune. Bussruteproduksjon i Vestfold Millioner kilometer. Kilde: Vestviken Kollektivtrafikk AS Samlet produksjon av busstjenester i Vestfold økte fra 7,3 millioner kilometer i 2000 til om lag 9,3 millioner kilometer i Trafikksikkerhet ble gitt høy prioritet i Nasjonal transportplan Planen formulerte blant annet en visjon om å avverge drepte eller varig skadde i trafikken («Nullvisjonen»). 54

55 Antall drepte og hardt skadde på fylkesveinettet i Vestfold Antall drepte Hardt skadde Kilde: Statens Vegvesen, Ulykkesregisteret Straks Antallet registrerte personskadeulykker på de nåværende fylkesveiene i Vestfold var i , med 393 skadde og 14 drepte personer. Ti år senere hadde antallet registrerte ulykker økt til 320, med 426 skadde (59 hardt skadde) og 15 drepte personer. I 2010 ble det registrert 211 personskadeulykker, med 297 skadde (15 hardt skadde) og ingen drepte i disse ulykkene. Av de hardt skadde og drepte mellom 2000 og 2010 var 57 prosent av tilfellene knyttet til møte- og utforkjøringsulykker, mens 23 prosent av ulykkene involverte gående eller syklende. Miljøbelastning som følge av veitrafikk knyttes til støy (helseskadelig over 65 dba), utslipp av klimagasser (CO 2 og NOX), generering av svevestøv ved piggdekkbruk og bruk av veisalt i vintervedlikeholdet. I 1998 benyttet 70 prosent av de lette kjøretøyene piggdekk på vinterføre, mens andelen i 2000 ble redusert til 56 prosent. For tunge kjøretøyer ble andelen redusert fra 28 til 16 prosent i denne perioden (Statens vegvesen Region Sør). I 1990 ble om lag 58 km av fylkesveinettet på 157 km saltet. Totalt forbruk av salt var i 1990 ca. 900 tonn, som økte til 3433 tonn i I 2010 var forbruket av salt på det nye fylkesveinettet i Vestfold ca tonn (Statens vegvesen Region Sør). Drift og vedlikehold av veinettet ble fra slutten av 1980-tallet i økende grad fokusert på å oppnå trafikksikkerhetsgevinster, med innsats på ulykkesbelastede punkter og strekninger. I løpet av det siste tiåret erkjennes det nå allment at midler til drift og vedlikehold av veinettet har vært underprioritert. Dette har medført et økende vedlikeholdsetterslep. Klimaendringene har dessuten gitt nye utfordringer, idet økt risiko for ras, vindfall, flom, intensiv nedbør i form av regn og snø og økt nedbrytning av vei stiller større krav til både vedlikehold og forebyggende tiltak. Den økende 55

56 trafikkbelastningen har i tillegg ført til økt påkjenning for veikonstruksjonene (Statens vegvesen Region Sør). Jernbane Gjennomført, pågående og planlagt modernisering av Vestfoldbanen vil gi 62,4 km dobbeltspor innen 2017, som tilsvarer om lag halvparten av banens hovedspor i dag. Nøkkeltall for Vestfoldbanen fra Drammen til Eidanger pr januar 2011: o 138 km bane hovedspor o 25 km dobbeltspor (4 km Skoger ferdig 1995, 13 km Sande-Holm ferdig 2001, 8 km Barkåker- Tønsberg ferdig 2011) o 1 krysningsspor > 600 m (Nykirke, ferdig 2002) o 99 bruer o 16 tunneler o 121 planoverganger o 12 stasjoner Kilde: Jernbaneverket (2013) Utvikling i reisetid for persontog på Vestfoldbanen (Oslo- Skien) Raskeste reise. År Reisetid ,49 timer ,33 timer ,42 timer ,33 timer ,42 timer Kilde: Jernbaneverket (2009:15) Moderniseringen av Vestfoldbanen ble påbegynt i 1993, og skal gi kortere reisetid, flere togavganger, færre forsinkelser og bedre sikkerhet. I Nasjonal transportplan ble det planlagt bygging av tre parseller på Vestfoldbanen i følgende utbyggingsrekkefølge: 1. Holm Nykirke (14,1 km; 5,7 mrd kroner; oppstart 2010; ferdig 2016) 2. Farriseidet Porsgrunn (23,5 km; 5,3 mrd kroner; oppstart 2012; ferdig 2017?) Jernbaneverkets konseptvalgutredning og Nasjonal transportplan vil avklare framdrift for arbeidet med de gjenstående parsellene Drammen - Skoger, Nykirke - Barkåker og Tønsberg Larvik. Når hele Vestfoldbanen er modernisert vil reisetiden mellom Tønsberg og Oslo være om lag 1 time, mot dagens 1,5 time. Plattform Vestfold ble etablert i 2007 som et partnerskapsbasert, jernbanepolitisk samarbeid mellom Vestfold og Telemark. Formålet med samarbeidet er å være pådriver for modernisering av Vestfoldbanen. En evaluering fra 2011 vurderte samarbeidet som i hovedsak vellykket, der Vestfoldsamfunnet har samlet seg om prioriteringer, og der samme budskap er kommunisert til nasjonale myndigheter (Vista Analyse 2011:34). 56

57 Havn Økende aktivitet ved raffineriet på Slagentangen bidro til at Tønsberg havn i 2009 var Oslofjordområdets største trafikkhavn, målt i omsatt godsmengde. Omsetningen over Larvik havn er også økende, men med en mer sammensatt godsmengde. Godsomsetning i Oslofjord-havnene , tonn Ferger og ro-ro Container Samlet Ferger og ro-ro Container Samlet Ferger og ro-ro Container Samlet 2009 Samlet Halden Havnevesen ,4 % Moss Havnevesen KF ,6 % Oslo Havn KF ,2 % Drammensreg IK Havn ,2 % Tønsberg Havnevesen ,0 % Sandefjord Havnevesen ,4 % Larvik Havn KF ,7 % Grenland Havn IKS ,7 % Kilde: Nordic Transportpolitical Network (2011:18-20) Tønsberg havn er Oslofjord-områdets største havn målt etter tonn godsmengde, og denne posisjonen er styrket fra 2002 til Aktiviteten er i stor grad knyttet til omsetning av petroleumsprodukter ved raffineriet på Slagentangen. Larvik havn er også en betydelig trafikk- og fergehavn i Oslofjord-området, mens Sandefjord havn først og fremst er en fergehavn. Det er imidlertid Drammen havn som har størst vekst i omsatt godsmengde fra 2002 til Lufthavn Etter sterk vekst i passasjertrafikk på Sandefjord Lufthavn Torp fra 1990 til 2000, har Moss lufthavn Rygge nå overtatt rollen som Oslofjord-fylkenes nest største lufthavn. Passasjerer etter lufthavn, trafikktype, trafikk og tid. 2009M M Oslo Gardermoen Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn ,6 % Utenlandske flygn ,5 % Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn ,9 % Utenlandske flygn ,4 % Moss Rygge Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn ,9 % Utenlandske flygn ,1 % Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn Utenlandske flygn ,8 % Sandefjord Torp Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn ,9 % Utenlandske flygn ,1 % Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn ,8 % Utenlandske flygn ,2 % Skien Geitryggen Passasjerflygning i rutetrafikk Innenlandske flygn ,8 % Utenlandske flygn Passasjerflygning ikke i rutetrafikk Innenlandske flygn Utenlandske flygn Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08507: Lufttransport. Passasjerer, etter lufthavn, trafikktype og innenlands-/utenlandsflygninger. Bearbeidet. 57

58 Moss lufthavn Rygge ble åpnet for sivil rutetrafikk fra høsten 2007, og målt etter passasjertrafikk fra juni 2006 til juni 2011er Rygge nå Oslofjord-fylkenes nest største lufthavn, etter Oslo lufthavn Gardermoen. Sandefjord lufthavn Torp har opprettholdt antallet passasjerer på innenriksflyvninger, men har hatt en reduksjon i antall passasjerer på utenriksflygninger som er større enn veksten for tilsvarende passasjergruppe på Rygge. Telekommunikasjon Grunnleggende bredbånd defineres som minimum 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms hastighet. Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo har full dekning for grunnleggende bredbånd. For hastigheter fra 4 til 50 Mbit/s nedstrøms er dekningsgraden i Vestfold nest høyest etter Oslo, og fra 50 Mbit/s nedstrøms er dekningsgraden høyest i Vestfold. Bredbåndsdekningen varierer noe mellom Vestfold-kommune for trådbundet og mobilt bredbånd, og fra hastigheter 4 Mbit/s og høyere nedstrøms. Bredbåndsdekning per kommune/ region fordelt etter fylke per Dekning >640/128 kbit/s Dekning høyere kapasitet, alle teknologier 1) Total Trådbundet Radio Mobil >1/0,25 >4/0,5 >12/0,8 >25/1 >50/10 >50/50 >100/100 Horten 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 95 % 91 % 85 % Holmestrand 100 % 97 % 100 % 100 % 100 % 100 % 88 % 81 % Tønsberg 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 96 % 91 % 85 % Sandefjord 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 100 % 94 % 93 % Larvik 100 % 97 % 100 % 99 % 100 % 100 % 81 % 71 % Svelvik 100 % 98 % 100 % 100 % 100 % 97 % 84 % 72 % Sande 100 % 92 % 100 % 100 % 100 % 97 % 64 % 48 % Hof 100 % 92 % 100 % 100 % 100 % 100 % 50 % 19 % Re 100 % 92 % 100 % 98 % 100 % 100 % 53 % 37 % Andebu 100 % 94 % 100 % 88 % 100 % 100 % 58 % 39 % Stokke 100 % 94 % 100 % 95 % 100 % 100 % 64 % 52 % Nøtterøy 100 % 99 % 100 % 99 % 100 % 100 % 81 % 75 % Tjøme 100 % 96 % 100 % 99 % 100 % 100 % 47 % 37 % Lardal 100 % 80 % 100 % 80 % 100 % 100 % 39 % 15 % Vestfold 100,0 % 96,9 % 100,0 % 98,9 % 100 % 98 % 82 % 75 % 43 % 42 % 36 % Østfold 100,0 % 95,0 % 100,0 % 99,2 % 100 % 99 % 79 % 65 % 40 % 18 % 14 % Akershus 100,0 % 97,0 % 100,0 % 99,3 % 100 % 98 % 83 % 73 % 38 % 9 % 5 % Oslo 100,0 % 99,3 % 100,0 % 100,0 % 100 % 100 % 97 % 95 % 77 % 18 % 11 % Buskerud 99,8 % 96,2 % 99,4 % 97,8 % 99 % 92 % 78 % 60 % 52 % 36 % 32 % Telemark 99,6 % 93,5 % 98,8 % 95,4 % 98 % 93 % 80 % 70 % 37 % 37 % 34 % 1) Båndbredde Mbit/s nedstrøm/oppstrøm Kilde: Nexia (2011) Bortsett fra Buskerud og Telemark, har alle Oslofjord-fylkene nå full dekning av grunnleggende bredbåndstjenester. Vestfold har noe lavere dekning for trådbundet og mobilt bredbånd enn Oslo og Akershus. For hastigheter mellom 4 og 50 Mbit/s nedstrøms er det i hovedsak bare Oslo som har høyere dekningsgrad, mens Vestfold har høyest dekningsgrad av alle Oslofjord-fylkene for hastigheter fra 50 Mbit/s og høyere nedstrøms. 58

59 Dekningsgraden varierer noe mellom Vestfold-kommunene, der dekningen for både trådbundet og mobilt bredbånd er 80 prosent i Lardal. Det er også stor variasjon blant kommunene når det gjelder bredbåndshastigheter fra 12 Mbit/s nedstrøms og høyere. For hastighet 25 Mbit/s nedstrøms varierer dekningsgraden fra 93 prosent i Sandefjord til 15 prosent i Lardal. 59

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Felles kunnskapsgrunnlag for planstrategier i Vestfold 2012-2016

Felles kunnskapsgrunnlag for planstrategier i Vestfold 2012-2016 UTKAST Viktige, regionale utviklingstrekk 1990-2011 Versjon 31. oktober 2011 (v1) 2 Forord Plan- og bygningsloven bestemmer at det som grunnlag for regional planstrategi skal gis en beskrivelse av viktige,

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

8. Samferdsel og pendling

8. Samferdsel og pendling 8. Samferdsel og pendling Gjennom forskjellige samferdselstiltak skal transportbehovet for befolkningen og næringslivet løses. I et fylke som Hedmark er det viktig med gode løsninger både på veg og på

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Bosted. Regional analyse Vestfold

Bosted. Regional analyse Vestfold Bosted Bedrift Besøk Regional analyse Vestfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 61/2012 Tittel: Regional analyse Vestfold Undertittel: TF-notat nr: 61/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Midt-Buskerud egen vekstkraft eller en region i randsonen? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009

TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009 En rapport levert av Næringssenteret i Vestfold På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 29.mai 2009 TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009 INNHOLD INNLEDNING...1 1 BEFOLKNING...1 1.1

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen?

Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Hvorfor setter vi verdiskaping og utekonkurrerende næringer på dagsorden i Partnerskapskonferansen? Fylkesrådmann Egil Johansen, Vestfold fylkeskommune Kort fortalt Begrunne valget av tema for konferansen;

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Kunnskapsdokument. vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune 2012-2016

Kunnskapsdokument. vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune 2012-2016 Kunnskapsdokument vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune 2012-2016 Innholdsfortegnelse 1.0 Befolkningssammensetning... 3 1.1 Folkemengde... 3 1.2 Befolkningsstruktur... 6 1.3 Kjønnsfordeling... 9

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09.

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 04.09. Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 13/39113 Saksbehandler: Øystein Sandtrø, telefon: Tønsberg næringsutvikling Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer