Felles kunnskapsgrunnlag for planstrategier i Vestfold

Transkript

1 UTKAST Viktige, regionale utviklingstrekk Versjon 31. oktober 2011 (v1)

2 2 Forord Plan- og bygningsloven bestemmer at det som grunnlag for regional planstrategi skal gis en beskrivelse av viktige, regionale utviklingstrekk og utfordringer ( 7-1). Et tilsvarende kunnskapsgrunnlag skal også støtte arbeidet med kommunale planstrategier ( 10-1). Dette dokumentet skal gi et kunnskapsgrunnlag for de prioriteringer s om skal vedtas i den regionale og de fjorten kommunale planstrategiene i Vestfold for perioden fram til Planstrategiene skal vedtas senest høst Dokumentet er resultat av et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og regional stat i Vestfold i løpet av Viktige, regionale utviklingstrekk er i dette dokumentet en beskrivelse av hvordan Vestfoldsamfunnet har forandret seg i løpet av de siste årene. Det er lagt vekt på å få fram forskjeller i utviklingstrekk mellom Vestfold og andre fylker i landsdelen, mellom delområder i fylket og mellom kommunene i fylket. På landsdelsnivå sammenliknes Vestfold i med de øvrige Oslofjord-fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark. På kommunenivå sammenliknes de fem største kommunene Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy som én gruppe, mens de øvrige ni kommunene sammenliknes innbyrdes som en annen gruppe. Det skilles ikke mellom bykommuner og landkommuner, og heller ikke mellom delregioner i fylket. Temaområdene i dokumentet er ordnet slik at individene omtales først, dernest miljøene og til slutt organisasjonene. Tønsberg den 31. oktober 2011 Fylkesrådmannen

3 3 Innhold Vestfold og verden omkring... 4 Befolkning... 6 Oppvekst Helse og omsorg Folkehelse og levekår Utdanning Verdiskaping og arbeidsliv Forskning, utvikling og innovasjon Kultur og fritid Byer og bosteder Landskap og naturressurser Klima, miljø og energibruk Infrastruktur og kommunikasjon Samfunnssikkerhet og kriminalitetsforebygging Referanser

4 4 Vestfold og verden omkring Vestfold omtales ofte som et lite, norsk fylke. Faktum er at kun Oslo er mindre Faktum er også at Vestfold, nest etter Oslo og Akershus, er landets tettest befolkede fylke. I alt vestfoldingær deler kvkm fastland og øyer. I Vestfold er landets eldste, bymessige bosetting funnet på Kaupang ved Viksfjord. Bykulturen setter også i dag sitt preg på fylket, både den moderne bykulturen og en bykultur med sterk identitet og lange historiske røtter. Utenfor byene finnes også viktige og godt bevarte kulturminner. Vestfold har tusenårige tradisjoner og erfaringer fra møter med verden der ute, alt fra vikingtid, via skipsfart og hvalfangst, til eksport av småindustriell teknologi. Hva kjennetegner Vestfolds forhold til verden omkring i dag; globalt, nasjonalt og interregionalt? Globale, nasjonale og interregionale utviklingstrekk Avregulering og integrasjon av markeder Svakere nasjonalstater, sterkere regioner og byer Oslo og Akershus posisjon som landsdelssentrum er styrket Avregulering av nasjonale handelshindre og integrasjon av internasjonalt næringsliv har gitt de europeiske regionene nye utfordringer. Mens europeiske storbyer og regioner tidligere avledet sin styrke fra nasjonalstatene, må byene og regionene nå i større grad konkurrere direkte om markeder og investeringer, basert på sine egne ferdigheter. Et viktig resultat av denne prosessen er utvikling av nye samarbeidsformer og nye samarbeidsrelasjoner innenfor og mellom byer og regioner. Gjensidig nytte og gjensidig avhengighet er sterke drivkrefter. Regionene arbeider for å identifisere sine egne fortrinn, og forsøker å realisere sitt potensial for framtidsrettet utvikling. Det blir viktigere å involvere andre lokale og regionale aktører som kan bidra til å styrke regionens konkurranseevne; ikke i en hierarkisk styrt prosess, men ved utvikling av partnerskap og nettverk for samarbeid. Oslo og Akershus er i økende grad sentrum og tiltrekningspunkt for vekst og utvikling i Oslofjord-området, og for store deler av landet for øvrig. Sammen med Østfold, Buskerud og Telemark er Vestfold en del av randsonen i dette vekstsenteret. Utfordringen blir å høste fordelene av denne posisjonen, samtidig som de regionale vilkårene for bærekraftig vekst og utvikling i Vestfold forsterkes. Vestfold møter verden Deltakelse i ulike prosjekter under EUs sjuende rammeprogram (7RP) er en viktig indikator på en regions internasjonalisering. Vestfold er engasjert i EUs 7RP-prosjekter i noe høyere grad enn Østfold, Buskerud og Telemark Vestfolds engasjement har økt betydelig siden 2009, og veksten skyldes økt interesse fra næringsliv og forvaltning.

5 5 Fylkesvis andel av norsk deltakelse i innstilte FP 7-prosjekter pr Andel Østfold 0,9 Akershus 14,2 Oslo 33,5 Buskerud 1,0 Vestfold 1,4 Telemark 0,9 51,9 Kilde: Ecorda (EU-Kommisjonen) og Indikatorrapporten 2010 (NIFU/Norges forskningsråd) Oslofjord-fylkenes deltakelse i ulike FP7-prosjekter gjenspeiler i stor grad konsentrasjonen av forsknings- og innovasjonsaktiviteter til Oslo og Akershus. Ved utgangen var Vestfolds eng a- sjement beskjedent sammenliknet med Oslo og Akershus, men likevel høyere enn i Buskerud, Østfold og Telemark. EUs Interreg-program IV A Öresund-Kattegat-Skagerrak (ÖKS) skal bidra til å utvikle regionens attraktivitet og konkurranseevne, kjennetegnet av kunnskapsbasert sama r- beid og bærekraftig utvikling. Programmet har prioritert satsingsområdene bærekraftig økonomisk utvikling, sammenbinding av regionen og hverdagsintegrasjon. Av i alt 22 godkjente prosjekter i delprogram Kattegat-Skagerrak (KASK) i perioden mars 2008 til juni 2010, har Vestfold deltatt i åtte: 1. Nordiske cykelbyer; norsk prosjekteier og Vestfold-partner Sandefjord kommune 2. CCS Carbon dioxide Capture and Storage; Vestfold-partner Vestfold fylkeskommune 3. Hav möter land; Vestfold-partnere Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold 4. MARKIS Maritime Competence and Innovation Cooperation in the Skagerrak & Kattegat; norsk prosjekteier Høgskolen i Vestfold og Vestfold-partner Vestfold fylkeskommune 5. SKANKOMP Skandinavisk Kompetenceudviklingsnetværk; Vestfold-partner Nasjonalt senter for Etter- og Videreutdanning AS 6. Västerhavets kulturarv; norsk prosjekteier Larvik kommune 7. KRUt Kulturell mångfald, Reell integration, Unga talanger och teknik; Vestfoldpartnere Høgskolen i Vestfold, Horten og Larvik kommuner 8. GUNS Grenseoverskridende Undervisningssamarbeid i Nordiske Skoleklasser; norsk prosjekteier Høgskolen i Vestfold og Vestfold-partner Sande kommune EUs Interreg-program IV B involverer Vestfold-virksomheter i to prosjekter: 1. Sustainable Airports Solutions Green Airports (Nordsjøen); Vestfold-partnere Sandefjord Lufthavn AS og Vestfold fylkeskommune 2. Clean Baltic Shipping (Østersjøen); Vestfold-partner Vestfold fylkeskommune (Associated Partner) Utdanningssektoren deltakelse i EUs program for livslang læring (LLP) kan også være én indikator på regionenes internasjonalisering.

6 6 Utdanningssektorens deltakelse i EUs program for livslang læring etter fylke , antall innvilgede søknader Comenius Leonardo Grundtvig Total Prosent innbyggere Innvilgede søknader per Østfold ,6 1,2 Akershus ,0 1,9 Oslo ,0 1,9 Buskerud ,3 0,8 Vestfold ,8 2,4 Telemark ,5 1,3 Fotnote: Comenius for skoleverket, Leonardo for yrkesopplæring og Grundtvig for voksnes læring. Kilde: Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (2010:6). Ingen av de andre Oslofjord-fylkene har forholdsvis hatt større deltakelse i programmene enn Vestfold i den undersøkte perioden. Aktiviteten har vært særlig stor i Comenius-og Leonardo-programmene. Globaliseringen innebærer stadig hyppigere kontakt mellom mennesker fra ulike kulturer. Vestfoldinger møter andre kulturer gjennom profesjonell kontakt, utveksling av kulturarrangementer og feriereiser. Internasjonaliseringen av næringslivet innebærer at språk, kulturforståelse og åpne holdninger blir viktig for stadig flere arbeidstakere. Samtidig innebærer økende migrasjon også et økende etnisk mangfold i Vestfold, dels som ved bosetting av asylsøkere og flyktninger og dels ved arbeidsinnvandring fra EØS-området. I forlengelse av Den kulturelle skolesekken, utvikles nå UNIK/United & Equal som et konsept for å stimulere interessen for global kulturforståelse blant elever i videregående opplæring. Elevene skal tilbys et systematisk internasjonaliserings- og utvekslingsprogram. Tiltakets størrelse krever utvikling av samarbeid med internasjonale, så vel som nasjonale og regionale aktører. Sammen med fem andre land, har Norge søkt UNESCO om å komme med på verdensarvlisten som et område for vikingtidsarv. Vestfold er representert i søknaden med vikingskipshaugene. Søknaden avgjøres sommeren Befolkning Befolkningsutvikling Fortsatt sterk befolkningsvekst i Vestfold, men veksttakten er noe svakere etter 2000 enn i Østfold og Buskerud. Om lag 74 % av Vestfolds befolkning bor i fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy. Andelen har vært relativt stabil siste 20 år. Larvik har svekket sin andel av fylkets befolkning, mens Tønsbergs andel er styrket. Kommunene Stokke, Sande og Andebu har hatt en sterk befolkningsutvikling siden 2000.

7 7 Folkemengde i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000, 2010 og 2011, relativ endring siste tiår og andel av fylket. Rangert ordnet etter folkemengde Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Sandefjord ,3 % 18,2 % ,6 % 18,5 % ,7 % 18,6 % Larvik 1) ,2 % 19,3 % ,2 % 19,0 % ,0 % 18,3 % Tønsberg 2) ,7 % 15,9 % ,0 % 16,3 % ,4 % 17,0 % Horten 3) ,4 % 11,4 % ,6 % 11,2 % ,1 % 11,1 % Nøtterøy ,4 % 9,1 % , 8 % 9,2 % ,7 % 9,0 % Stokke ,0 % 4,5 % ,4 % 4,5 % ,0 % 4,8 % Holmestrand ,9 % 4,6 % ,6 % 4,4 % ,3 % 4,4 % Re 4) ,9 % 3,7 % ,2 % 3,7 % ,8 % 3,8 % Sande ,6 % 3,5 % ,4 % 3,5 % ,6 % 3,6 % Svelvik ,8 % 3,0 % ,0 % 3,0 % ,9 % 2,8 % Andebu ,9 % 2,2 % ,8 % 2,2 % ,2 % 2,3 % Tjøme ,1 % 2,0 % ,9 % 2,1 % ,0 % 2,0 % Hof ,1 % 1,4 % ,6 % 1,4 % ,0 % 1,3 % Lardal ,6 % 1,2 % ,1 % 1,1 % ,3 % 1,0 % Vestfold ,1 % 100,0 % ,9 % 100,0 % ,7 % 100,0 % Oslo ,8 % ,7 % ,6 % Akershus ,0 % ,7 % ,9 % Østfold ,4 % ,3 % ,4 % Buskerud ,2 % ,4 % ,8 % Telemark ,8 % ,3 % ,9 % ) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Mens Vestfold og Buskerud har hatt en solid og jevn befolkningsvekst gjennom hele perioden, har Østfold, Akershus og Oslo hatt en akselererende vekst. For Akershus har veksten vært sterk gjennom hele perioden, mens den for Oslo skjøt fart på 1990-tallet og for Østfold kom veksten særlig etter Mens folketallet i Vestfold i 1990 var om lag og lavere enn i henholdsvis Østfold og Buskerud, hadde forskjellen ved inngangen til 2011 økt til og innbyggere. Telemark har hatt en svakere befolkningsutvikling enn de øvrige fylkene gjennom hele perioden. Samlet folketall i de fem største kommunene utgjør 74 prosent av folketallet i fylket i 2011 som i De enkelte kommunenes andel av fylkets folketall er også i hovedsak stabile, bortsett fra at Tønsberg har styrket sin andel med ett prosentpoeng, mens Larvik har svekket sin andel med like mye. I de øvrige kommunene har veksten kommet noe i bølger. Stokke, Sande, Svelvik og Re (Ramnes/Våle) hadde den sterkeste veksten fra 1980 til 1990, mens veksten særlig kom i Tjøme og Tønsberg i tiåret fra I tiåret etter 2000 hadde Stokke, Sande o Andebu den relativt sterkeste veksten, sammen med Tønsberg.

8 8 Befolkningsutvikling i nordiske kommuner Kilde: Nordregio (2010:60)(kartutsnitt) I nordisk sammenheng var Oslofjord-området, sammen med Stockholms-området, en av de landsdeler som hadde størst befolkningsvekst fra Av Vestfold-kommunene var det bare Hof og Sande som hadde lavere befolkningsvekst enn 0,5 prosent (lys blått på kartet) (Nordregio 2010:60).

9 9 Befolkningsendring i EUs NUTS3-regioner Kilde: Nordregio (2010:55). Også i europeisk sammenheng er den sterke befolkningsveksten i Kattegat-Skagerrakområdet bemerkelsesverdig. Store deler av Russland, de nye EU-landene og Tyskland har hatt gjennomsnittlig, årlig befolkningsnedgang mellom 2005 og 2009, mens Oslofjordområdet, Sør-Vestlandet og Vest-Sverige har hatt en forholdsvis sterk årlig vekst på. Befolkningstetthet Befolkningstetthet er et tradisjonelt målt for bosettingsstruktur, men er først og fremst nyttig for å vurdere bosettingsendringer over tid. For vurderinger av arealutnyttelse kan data om befolkningstetthet i tettstedene være mer relevant.

10 10 Mens Vestfolds folketall i 1990 utgjorde 88 innbyggere per kvkm, var befolkningstettheten i 2010 øket til 104 innbyggere per kvkm. Nest etter Oslo og Akershus, har fylket landets høyeste befolkningstetthet. Blant de fem største kommunene er det særlig Tønsberg og Horten som siden 2000 har øket sin befolkningstetthet. Blant de øvrige kommunene er det særlig Stokke, Sande og Andebu som øker sin befolkningstetthet. Befolkningstetthet i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000 og Rangert etter befolkningstetthet Areal kvkm 5) Befolk/ areal Endr % -10 år Befolk/ areal Endr % -10 år Folkemengde Folkemengde Folkemengde Befolk/ areal Endr % -10 år Tønsberg 2) 106, ,31 2,7 % ,58 11,0 % ,20 13,4 % Horten 3) 70, ,54 3,4 % ,45 5,6 % ,70 8,1 % Sandefjord 121, ,44 3,3 % ,76 9,6 % ,23 9,7 % Nøtterøy 60, ,91 7,4 % ,07 8,8 % ,34 5,7 % Tjøme 39, ,84 9,1 % ,33 16,9 % ,90 4,0 % Holmestrand 86, ,23 4,9 % ,02 2,6 % ,93 7,3 % Svelvik 57, ,85 10,8 % ,99 6,0 % ,14 2,9 % Stokke 118, ,48 17,0 % ,76 8,4 % ,91 15,0 % Larvik 1) 534, ,13 7,2 % ,56 6,2 % ,35 5,0 % Sande 178, ,89 13,6 % ,38 6,4 % ,57 12,6 % Re 4) 224, ,65 10,9 % ,33 8,2 % ,77 9,8 % Andebu 185, ,56 7,9 % ,16 6,8 % ,48 13,2 % Hof 163, ,62 8,1 % ,72 6,6 % ,78 6,0 % Lardal 277, ,66 4,6 % ,57-1,1 % ,68 1,3 % Vestfold 2 224, ,66 6,1 % ,66 7,9 % ,98 8,7 % Oslo 454, ,44 0,8 % ,57 10,7 % ,42 15,6 % Akershus 4 917, ,28 13,0 % ,97 12,7 % ,09 14,9 % Østfold 4 182, ,90 2,4 % ,35 4,3 % ,96 9,4 % Buskerud , ,07 5,2 % ,88 5,4 % ,28 8,8 % Telemark , ,65 0,8 % ,79 1,3 % ,00 1,9 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes 5) Fastland og øyer Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet og Statens kartverk. Arealstatistikk for Norge Mens folkemengden i Vestfold i 1990 tilsvarende vel 88 innbyggere per kvadratkilometer, hadde antallet innbyggere per kvadratkilometer i 2010 økt til nær 104. Vestfold fram til 2000 høyeste befolkningstetthet blant Oslofjord-fylkene, nest etter Oslo. Etter 2000 har sterkere befolkningsvekst i Akershus gitt dette fylket en høyere befolkningstetthet enn Vestfold. Fortettingen har også vært økende i Østfold, men ennå ikke på nivå med Vestfold. Fire av fylkets fem største kommuner hadde i 2010 en befolkningstetthet høyere enn fylket samlet, mens Larvik som den femte kommunen hadde lavere tetthet. Befolkningstettheten i Tønsberg, Horten, Sandefjord og Nøtterøy er tre ganger høyere enn for fylket samlet. Blant de øvrige kommunene var befolkningstettheten også høyere enn for fylket samlet i Tjøme, Holmestrand og Svelvik.

11 11 Naturlig tilvekst Bortsett fra Oslo, forklarer naturlig tilvekst (fødselsoverskudd) en stadig mindre andel av folketilveksten i Oslofjordfylkene. Telemark har hatt beskjeden tilvekst siden 1990-tallet, og tilbakegang i de siste ti årene. Bortsett fra Holmestrand, Tjøme og Lardal har alle kommunene hatt naturlig tilvekst siden Naturlig tilvekst ser ut til å ha langt større betydning for folketilvekst i de mindre kommunene, enn i de fem største kommunene. Fødte, døde og fødselsoverskudd og , andel naturlig vekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel naturlig vekst Fødte Døde Fødselsoverskudd Folketilvekst Andel naturlig vekst Re 4) ,3 % 71,9 % Hof ,1 % 35,3 % Sande ,4 % 34,3 % Svelvik ,7 % 32,6 % Stokke ,5 % 30,5 % Andebu ,1 % 26,1 % Tønsberg 2) ,7 % 10,7 % Horten 3) ,6 % 10,5 % Larvik 1) ,4 % 8,3 % Sandefjord ,2 % 7,2 % Nøtterøy ,1 % 6,6 % Holmestrand ,8 % -9,1 % Tjøme ,5 % -40,5 % Lardal ,1 %.. Vestfold ,9 % 14,1 % Oslo ,9 % 58,4 % Akershus ,1 % 43,2 % Buskerud ,2 % 25,2 % Østfold ,6 % 11,5 % Telemark ,6 % -34,7 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Av Oslofjord-fylkene hadde Oslo, Buskerud og Østfold sterkt økende fødselsoverskudd fra perioden til perioden Av de øvrige tre fylkene hadde Akershus og Vestfold noe fallende overskudd, mens Telemark snudde et svakt overskudd i perioden til et fødselsunderskudd i perioden Både i Oslo og Akershus forklarer naturlig tilvekst om lag halvparten av folketilveksten, mens naturlig tilvekst forklarer nær en fjerdedel av folketi l- veksten i Østfold, Buskerud og Vestfold, og blant disse i høyere grad i Buskerud. Naturlig tilvekst betyr i hovedsak mindre for folketilveksten i de største Vestfoldkommunene, enn for de noe mindre kommunene. Det er bare fire kommuner som økte sitt fødselsoverskudd fra perioden til perioden , og dette var i størst grad tilfellet for Tønsberg, Hof og Re. Lardal hadde fødselsunderskudd i begge perioder, mens Holmestrand og Tjøme snudde til et fødselsunderskudd fra perioden

12 12 Flyttetilvekst Vestfolds flyttetilvekst (flytteoverskudd) er fortsatt høyt, men er siden 2000 passert av veksten i Østfold og Buskerud. Flyttetilveksten forklarer det meste av folketilveksten i de fem største kommunene, og ellers det meste av veksten i Tjøme og Holmestrand. Innflytting, utflytting og flytteoverskudd og , andel flyttetilvekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel flyttetilvekst Innflytting Utflytting Flytteoverskudd Folketilvekst Andel flyttetilvekst Tjøme ,9 % 156,3 % Holmestrand ,2 % 128,4 % Larvik ,5 % 108,3 % Sandefjord ,6 % 106,9 % Nøtterøy ,1 % 102,4 % Horten ,0 % 101,5 % Tønsberg ,8 % 100,6 % Andebu ,9 % 84,4 % Stokke ,1 % 79,1 % Sande ,0 % 76,8 % Svelvik ,7 % 70,9 % Hof ,1 % 67,1 % Re ,9 % 58,0 % Lardal ,7 %.. Vestfold ,6 % 99,0 % Telemark ,7 % 162,2 % Østfold ,6 % 103,5 % Buskerud ,4 % 92,0 % Akershus ,8 % 71,9 % Oslo ,2 % 58,7 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbei det. Blant Oslofjord-fylkene betyr flytteoverskuddet klart mest og stadig mer for folketilveksten i Telemark. Flytteoverskuddet har også økende betydning for folketilveksten i Akershus, Buskerud og Vestfold, mens det forklarer en avtakende del av folketilveksten i Østfold og Oslo. Flytteoverskuddet betyr mest for folketilveksten i de fem største kommunene, forklarer også en stor og økende andel av tilveksten i Tjøme. Aldersfordeling Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark har fortsatt tilnærmet lik befolkningssammensetning, men de yngre årskullene vokser raskere i Østfold og Buskerud enn i Vestfold, og særlig fra 2000 til De fem største Vestfold-kommunenes befolkningssammensetning og årskullutvikling følger i hovedsak utviklingen på fylkesnivå. Larvik har imidlertid en svakere vekst i sine yngste årskull, og en sterkere vekst i sine eldste årskull. Blant de øvrige kommunene har Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof, Tjøme og Lardal vekst i sin eldrebefolkning, men reduksjon i sin yngrebefolkning. For Re, Andebu og Stokke er utviklingen omvendt.

13 13 Folkemengde 1. januar, etter region, alder og tid Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Horten 0 år 271 1,2 % 292 1,2 % 289 1,1 % 7,7 % -1,0 % 1-5 år ,1 % ,4 % ,7 % 11,0 % -4,1 % 6-12 år ,0 % ,3 % ,9 % 22,5 % 3,7 % år 913 4,1 % 883 3,7 % ,0 % -3,3 % 17,7 % år ,4 % ,8 % ,5 % -20,1 % 22,9 % år ,0 % ,3 % ,7 % -2,0 % -0,1 % år ,4 % ,0 % ,1 % 22,8 % 20,8 % år ,3 % ,7 % ,3 % -9,3 % 4,4 % 80 år ,7 % ,5 % ,6 % 30,0 % 9,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 5,6 % 8,1 % Holmestrand 0 år 124 1,4 % 118 1,3 % 108 1,1 % -4,8 % -8,5 % 1-5 år 565 6,2 % 548 5,8 % 536 5,3 % -3,0 % -2,2 % 6-12 år 781 8,5 % 856 9,1 % 839 8,3 % 9,6 % -2,0 % år 371 4,1 % 331 3,5 % 392 3,9 % -10,8 % 18,4 % år 594 6,5 % 455 4,8 % 511 5,1 % -23,4 % 12,3 % år ,2 % ,6 % ,7 % -7,3 % 1,1 % år ,4 % ,2 % ,1 % 24,6 % 18,4 % år ,2 % ,5 % 987 9,8 % 5,8 % -0,2 % 80 år ,5 % 377 4,0 % 477 4,7 % 17,4 % 26,5 % ,0 % ,0 % ,0 % 2,6 % 7,3 % Tønsberg 0 år 408 1,3 % 396 1,1 % 421 1,1 % -2,9 % 6,3 % 1-5 år ,5 % ,1 % ,9 % 23,4 % 9,0 % 6-12 år ,9 % ,8 % ,2 % 24,2 % 6,0 % år ,5 % ,2 % ,7 % 2,7 % 31,2 % år ,5 % ,5 % ,1 % -10,2 % 30,7 % år ,3 % ,7 % ,9 % 9,0 % 7,7 % år ,7 % ,8 % ,9 % 16,2 % 27,4 % år ,1 % ,1 % ,1 % 1,5 % -6,7 % 80 år ,2 % ,7 % ,1 % 23,8 % 22,1 % ,0 % ,0 % ,0 % 11,0 % 13,4 % Sandefjord 0 år 439 1,2 % 467 1,2 % 469 1,1 % 6,4 % 0,4 % 1-5 år ,8 % ,7 % ,7 % 25,2 % -5,9 % 6-12 år ,3 % ,2 % ,8 % 21,5 % 5,0 % år ,2 % ,4 % ,2 % -10,3 % 35,2 % år ,3 % ,6 % ,4 % -19,3 % 27,5 % år ,2 % ,1 % ,8 % 3,2 % 2,2 % år ,9 % ,8 % ,8 % 23,5 % 22,1 % år ,3 % ,4 % ,5 % 0,7 % 0,3 % 80 år ,7 % ,5 % ,7 % 32,3 % 14,7 % ,0 % ,0 % ,0 % 9,6 % 9,7 % Larvik 0 år 494 1,3 % 473 1,2 % 477 1,1 % -4,3 % 0,8 % 1-5 år ,2 % ,3 % ,6 % 8,0 % -7,7 % 6-12 år ,7 % ,2 % ,3 % 12,8 % -6,1 % år ,2 % ,8 % ,1 % -2,8 % 11,4 % år ,1 % ,9 % ,4 % -14,3 % 14,5 % år ,9 % ,5 % ,1 % -0,9 % -2,6 % år ,2 % ,5 % ,5 % 22,3 % 21,4 % år ,6 % ,7 % ,6 % -2,1 % -5,7 % 80 år ,7 % ,7 % ,4 % 34,8 % 20,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,2 % 5,0 % Svelvik 0 år 82 1,4 % 89 1,4 % 50 0,8 % 8,5 % -43,8 % 1-5 år 374 6,3 % 429 6,8 % 354 5,5 % 14,7 % -17,5 %

14 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst 6-12 år 520 8,8 % ,3 % 590 9,1 % 24,4 % -8,8 % år 301 5,1 % 247 3,9 % 282 4,4 % -17,9 % 14,2 % år 450 7,6 % 297 4,7 % 387 6,0 % -34,0 % 30,3 % år ,5 % ,8 % ,8 % -4,2 % -11,9 % år ,6 % ,6 % ,9 % 36,7 % 23,5 % år 539 9,1 % 508 8,1 % 566 8,8 % -5,8 % 11,4 % 80 år ,6 % 206 3,3 % 243 3,8 % 31,2 % 18,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,0 % 2,9 % Sande 0 år 93 1,3 % 93 1,3 % 108 1,3 % 0,0 % 16,1 % 1-5 år 451 6,5 % 511 6,9 % 571 6,9 % 13,3 % 11,7 % 6-12 år 645 9,3 % ,2 % 776 9,3 % 16,3 % 3,5 % år 334 4,8 % 306 4,1 % 371 4,5 % -8,4 % 21,2 % år 439 6,3 % 356 4,8 % 472 5,7 % -18,9 % 32,6 % år ,3 % ,6 % ,6 % -3,8 % 2,8 % år ,2 % ,8 % ,4 % 29,2 % 23,9 % år 653 9,4 % 631 8,6 % 686 8,3 % -3,4 % 8,7 % 80 år ,8 % 278 3,8 % 341 4,1 % 42,6 % 22,7 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,4 % 12,6 % Hof 0 år 25 0,9 % 35 1,2 % 25 0,8 % 40,0 % -28,6 % 1-5 år 136 5,0 % 197 6,8 % 187 6,1 % 44,9 % -5,1 % 6-12 år ,1 % 259 9,0 % 292 9,5 % -5,5 % 12,7 % år 118 4,4 % 89 3,1 % 143 4,7 % -24,6 % 60,7 % år 190 7,0 % 168 5,8 % 156 5,1 % -11,6 % -7,1 % år ,7 % ,2 % ,9 % 5,1 % -6,9 % år ,0 % ,9 % ,1 % 26,5 % 27,9 % år ,6 % 265 9,2 % 235 7,7 % -15,9 % -11,3 % 80 år ,2 % 139 4,8 % 156 5,1 % 21,9 % 12,2 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,6 % 6,0 % Re 1) 0 år 104 1,4 % 99 1,2 % 112 1,3 % -4,8 % 13,1 % 1-5 år 561 7,6 % 609 7,7 % 602 6,9 % 8,6 % -1,1 % 6-12 år ,0 % ,4 % 837 9,6 % 2,1 % 1,3 % år 367 5,0 % 349 4,4 % 388 4,5 % -4,9 % 11,2 % år 478 6,5 % 413 5,2 % 479 5,5 % -13,6 % 16,0 % år ,0 % ,5 % ,1 % 3,7 % 5,3 % år ,4 % ,4 % ,4 % 36,2 % 23,3 % år 648 8,8 % 600 7,6 % 597 6,9 % -7,4 % -0,5 % 80 år ,1 % 289 3,6 % 344 3,9 % 25,1 % 19,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,2 % 9,8 % Andebu 0 år 60 1,4 % 61 1,3 % 68 1,3 % 1,7 % 11,5 % 1-5 år 283 6,5 % 291 6,2 % 345 6,5 % 2,8 % 18,6 % 6-12 år 404 9,2 % ,3 % 498 9,4 % 19,6 % 3,1 % år 213 4,9 % 179 3,8 % 231 4,4 % -16,0 % 29,1 % år 305 7,0 % 251 5,4 % 284 5,4 % -17,7 % 13,1 % år ,8 % ,4 % ,5 % -2,4 % 6,8 % år ,1 % ,0 % ,1 % 27,2 % 32,6 % år 426 9,7 % 432 9,2 % 377 7,1 % 1,4 % -12,7 % 80 år ,5 % 202 4,3 % 234 4,4 % 85,3 % 15,8 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,8 % 13,2 % Stokke 0 år 118 1,3 % 115 1,2 % 142 1,3 % -2,5 % 23,5 % 1-5 år 606 6,9 % 653 6,8 % 677 6,2 % 7,8 % 3,7 % 6-12 år ,5 % ,8 % 996 9,1 % 11,7 % -3,4 % år 413 4,7 % 410 4,3 % 481 4,4 % -0,7 % 17,3 % år 550 6,2 % 541 5,7 % 713 6,5 % -1,6 % 31,8 % år ,9 % ,4 % ,0 % -0,9 % 7,3 %

15 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst år ,0 % ,4 % ,1 % 32,0 % 32,7 % år 718 8,1 % 705 7,4 % 792 7,2 % -1,8 % 12,3 % 80 år ,3 % 287 3,0 % 363 3,3 % 39,3 % 26,5 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,4 % 15,0 % Nøtterøy 0 år 229 1,3 % 218 1,1 % 183 0,9 % -4,8 % -16,1 % 1-5 år ,0 % ,2 % ,6 % 13,0 % -5,6 % 6-12 år ,6 % ,4 % ,2 % 32,4 % -7,0 % år 747 4,1 % 752 3,8 % 858 4,1 % 0,7 % 14,1 % år ,3 % 920 4,7 % ,1 % -18,6 % 36,8 % år ,1 % ,7 % ,3 % -1,2 % -5,3 % år ,0 % ,5 % ,1 % 19,9 % 20,2 % år ,1 % ,6 % ,8 % 14,4 % -2,8 % 80 år ,6 % 762 3,9 % ,9 % 18,9 % 34,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,8 % 5,7 % Tjøme 0 år 41 1,1 % 57 1,3 % 40 0,9 % 39,0 % -29,8 % 1-5 år 232 6,0 % 318 7,1 % 208 4,4 % 37,1 % -34,6 % 6-12 år 329 8,5 % ,2 % 393 8,4 % 39,8 % -14,6 % år 153 4,0 % 154 3,4 % 217 4,6 % 0,7 % 40,9 % år 241 6,3 % 205 4,6 % 281 6,0 % -14,9 % 37,1 % år ,1 % ,1 % ,8 % 10,5 % -15,3 % år ,0 % ,6 % ,3 % 30,1 % 35,2 % år 383 9,9 % 425 9,4 % 457 9,8 % 11,0 % 7,5 % 80 år ,1 % 194 4,3 % 226 4,8 % -1,5 % 16,5 % ,0 % ,0 % ,0 % 16,9 % 4,0 % Lardal 0 år 31 1,3 % 27 1,1 % 22 0,9 % -12,9 % -18,5 % 1-5 år 122 5,1 % 124 5,2 % 115 4,8 % 1,6 % -7,3 % 6-12 år 223 9,3 % 208 8,7 % 207 8,6 % -6,7 % -0,5 % år 115 4,8 % 78 3,3 % 99 4,1 % -32,2 % 26,9 % år 138 5,7 % 131 5,5 % 115 4,8 % -5,1 % -12,2 % år ,4 % ,0 % ,1 % -2,4 % -10,3 % år ,3 % ,5 % ,0 % 8,8 % 28,0 % år ,4 % ,7 % 225 9,3 % -6,5 % -25,5 % 80 år ,7 % 118 5,0 % 155 6,4 % 31,1 % 31,4 % ,0 % ,0 % ,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0 år ,3 % ,2 % ,1 % 0,8 % -1,0 % 1-5 år ,1 % ,5 % ,8 % 14,7 % -2,8 % 6-12 år ,6 % ,5 % ,7 % 18,7 % -0,1 % år ,2 % ,7 % ,1 % -5,3 % 22,1 % år ,2 % ,8 % ,5 % -16,4 % 23,9 % år ,7 % ,4 % ,8 % 1,2 % 0,7 % år ,4 % ,6 % ,1 % 23,1 % 23,5 % år ,9 % ,1 % ,1 % -0,3 % -1,8 % 80 år ,6 % ,3 % ,8 % 29,0 % 19,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,9 % 8,7 % Østfold 0 år ,2 % ,2 % ,2 % 4,2 % 7,2 % 1-5 år ,6 % ,2 % ,8 % 14,7 % 1,3 % 6-12 år ,4 % ,0 % ,8 % 12,3 % 6,5 % år ,2 % ,4 % ,0 % -15,0 % 27,9 % år ,2 % ,6 % ,3 % -21,4 % 24,9 % år ,7 % ,5 % ,9 % -1,9 % 1,1 % år ,7 % ,1 % ,2 % 20,2 % 22,1 % år ,4 % ,5 % ,3 % -3,7 % -3,5 % 80 år ,8 % ,5 % ,8 % 23,1 % 17,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 4,3 % 9,4 %

16 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Akershus 0 år ,5 % ,4 % ,2 % 5,5 % 3,1 % 1-5 år ,6 % ,3 % ,7 % 24,8 % 5,7 % 6-12 år ,7 % ,3 % ,8 % 34,2 % 8,6 % år ,2 % ,6 % ,2 % -2,0 % 34,2 % år ,3 % ,6 % ,6 % -18,1 % 40,0 % år ,0 % ,5 % ,7 % 2,7 % 3,1 % år ,6 % ,0 % ,2 % 24,9 % 29,5 % år ,0 % ,4 % ,9 % 19,5 % 7,1 % 80 år ,3 % ,9 % ,7 % 42,7 % 47,3 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,7 % 14,9 % Oslo 0 år ,5 % ,5 % ,7 % 10,4 % 33,7 % 1-5 år ,5 % ,2 % ,7 % 26,4 % 24,6 % 6-12 år ,0 % ,4 % ,0 % 36,9 % 9,4 % år ,6 % ,6 % ,8 % 10,6 % 24,4 % år ,0 % ,4 % ,9 % -5,4 % 30,8 % år ,8 % ,8 % ,8 % 13,3 % 18,3 % år ,3 % ,5 % ,0 % 16,8 % 23,4 % år ,4 % ,0 % ,3 % -20,0 % -19,5 % 80 år ,9 % ,6 % ,9 % 4,4 % -2,2 % ,0 % ,0 % ,0 % 10,7 % 15,6 % Buskerud 0 år ,3 % ,2 % ,1 % -0,4 % 2,2 % 1-5 år ,0 % ,4 % ,1 % 13,2 % 3,3 % 6-12 år ,2 % ,1 % ,7 % 16,9 % 4,0 % år ,0 % ,5 % ,9 % -8,8 % 19,9 % år ,1 % ,6 % ,1 % -20,8 % 21,0 % år ,4 % ,2 % ,8 % -0,9 % 1,6 % år ,1 % ,7 % ,9 % 22,4 % 22,5 % år ,2 % ,9 % ,7 % -6,3 % -4,4 % 80 år ,7 % ,4 % ,7 % 24,9 % 14,9 % ,0 % ,0 % ,0 % 5,4 % 8,8 % Telemark 0 år ,2 % ,1 % ,0 % -6,8 % -9,7 % 1-5 år ,0 % ,2 % ,4 % 4,8 % -11,4 % 6-12 år ,5 % ,2 % ,4 % 9,8 % -6,7 % år ,2 % ,6 % ,0 % -12,1 % 13,4 % år ,1 % ,8 % ,4 % -20,0 % 14,4 % år ,7 % ,9 % ,3 % -3,8 % -5,9 % år ,1 % ,3 % ,7 % 15,9 % 19,5 % år ,2 % ,9 % ,4 % -9,2 % -12,7 % 80 år ,1 % ,9 % ,5 % 22,6 % 12,7 % ,0 % ,0 % ,0 % 1,3 % 1,9 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Mens Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark har en tilnærmet lik befolkningssammensetning, har Akershus og Oslo på sin side en noe større andel av sin befolkning blant de yngre årsklassene og en noe mindre andel i de eldre årsklassene. I Akershus vokser de eldste årsklassene raskere enn i de øvrige Oslofjord-fylkene, og særlig i forhold til Oslo. Både i Østfold og Buskerud vokser de yngre årsklassene raskere enn i Vestfold. Telemark har en svakere befolkningsutvikling i alle årsklasser enn de øvrige fem fylkene. I de fem største Vestfold-kommunene følger utviklingen i befolkningssammensetning og veksten i de enkelte årskullene i hovedsak samme mønster som for fylket samlet. Larvik av-

17 17 viker med en noe lavere vekst for de yngste årskullene, og en noe sterkere for de eldste årskullene. Blant de øvrige kommunene har Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof, Tjøme og Lardal en reduksjon i sine yngste årskull, men vekst i sine eldste årskull. Motsatt har Re, Andebu og Stokke vekst i sine yngste årskull, og reduksjon i sine eldste årskull. Perioden 1990 til 2010 sett under ett har Lardal bare entydig vekst blant sine eldste årskull. Forsørgelsesbyrde Begrepet forsørgelsesbyrde (total age dependency ratio) benyttes i nordisk sammenheng for å beskrive den andel av befolkningen som forsørges (0-14 år og 65+ år), sammenliknet med den av befolkningen som forsørger (15-64 år). Basert på Statistisk sentralbyrås aldersinndeling, er den forsørgede andel av befolkningen her likevel forstått som 0-15 og 67+ år. Vestfold er ett av fem Oslofjord-fylker hvor de forsørgendes andel (16-66 år) nå utgjør om lag 66 prosent. Andelen har økt svakt i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark, men har avtatt svakt i Akershus. I Oslo styrkes de forsørgendes andel betydelig, og utgjorde om lag 71,6 prosent i Andelen forsørgende er forholdsvis stabil i de fleste Vestfold-kommunene, men øker i Tønsberg og Stokke, og særlig i Stokke, der andelen utgjorde 68,6 prosent i Forsørgelsesbyrde 1. januar, etter region, alder og tid Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Horten 0-15, ,3 % ,8 % ,7 % 7,2 % 4,5 % ,7 % ,2 % ,3 % 4,7 % 9,9 % ,0 % ,0 % ,0 % 5,6 % 8,1 % Holmestrand 0-15, ,9 % ,3 % ,2 % 3,9 % 3,7 % ,1 % ,7 % ,8 % 2,0 % 9,1 % ,0 % ,0 % ,0 % 2,6 % 7,3 % Tønsberg 0-15, ,5 % ,0 % ,1 % 12,9 % 7,0 % ,5 % ,0 % ,9 % 10,0 % 16,8 % ,0 % ,0 % ,0 % 11,0 % 13,4 % Sandefjord 0-15, ,6 % ,4 % ,1 % 12,1 % 5,5 % ,4 % ,6 % ,9 % 8,2 % 12,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 9,6 % 9,7 % Larvik 0-15, ,8 % ,0 % ,0 % 6,9 % -0,8 % ,2 % ,0 % ,0 % 5,8 % 8,3 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,2 % 5,0 % Svelvik 0-15, ,3 % ,8 % ,2 % 7,8 % -1,9 % ,7 % ,2 % ,8 % 5,1 % 5,4 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,0 % 2,9 % Sande 0-15, ,2 % ,8 % ,4 % 8,4 % 11,1 % ,8 % ,2 % ,6 % 5,4 % 13,4 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,4 % 12,6 % Hof 0-15, ,2 % ,0 % ,9 % 0,2 % 5,5 % ,8 % ,0 % ,1 % 10,3 % 6,2 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,6 % 6,0 % Re 1) 0-15, ,1 % ,9 % ,1 % 1,9 % 3,9 % ,9 % ,1 % ,9 % 11,9 % 12,9 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,2 % 9,8 % Andebu 0-15, ,1 % ,2 % ,1 % 10,2 % 6,4 % ,9 % ,8 % ,9 % 5,0 % 16,9 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,8 % 13,2 %

18 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Stokke 0-15, ,9 % ,5 % ,4 % 7,3 % 7,8 % ,1 % ,5 % ,6 % 9,0 % 18,7 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,4 % 15,0 % Nøtterøy 0-15, ,6 % ,1 % ,4 % 16,8 % 0,8 % ,4 % ,9 % ,6 % 4,8 % 8,4 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,8 % 5,7 % Tjøme 0-15, ,6 % ,7 % ,9 % 20,4 % -4,2 % ,4 % ,3 % ,1 % 15,0 % 8,5 % ,0 % ,0 % ,0 % 16,9 % 4,0 % Lardal 0-15, ,6 % ,0 % ,2 % -5,2 % -4,0 % ,4 % ,0 % ,8 % 1,3 % 4,2 % ,0 % ,0 % ,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0-15, ,7 % ,2 % ,6 % 9,6 % 3,6 % ,3 % ,8 % ,4 % 7,0 % 11,5 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,9 % 8,7 % Østfold 0-15, ,5 % ,8 % ,7 % 5,0 % 6,1 % ,5 % ,2 % ,3 % 3,9 % 11,2 % ,0 % ,0 % ,0 % 4,3 % 9,4 % Akershus 0-15, ,1 % ,9 % ,5 % 22,8 % 13,4 % ,9 % ,1 % ,5 % 8,1 % 15,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,7 % 14,9 % Oslo 0-15, ,9 % ,3 % ,4 % 5,5 % 4,8 % ,1 % ,7 % ,6 % 13,3 % 20,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 10,7 % 15,6 % Buskerud 0-15, ,4 % ,6 % ,2 % 5,9 % 4,4 % ,6 % ,4 % ,8 % 5,1 % 11,1 % ,0 % ,0 % ,0 % 5,4 % 8,8 % Telemark 0-15, ,1 % ,0 % ,6 % 0,9 % -4,7 % ,9 % ,0 % ,4 % 1,4 % 5,7 % ,0 % ,0 % ,0 % 1,3 % 1,9 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. For de fire Oslofjord-fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark har fordelingen mellom forsørgende (16-66 år) og de forsørgede vært forholdsvis stabilt i perioden 1990 til De forsørgende har utgjort om lag 66 prosent av befolkningen, mens de forsørgede har utgjort om lag 34 prosent. I alle fire fylker har det vært en tendens til at de forsørgendes andel (16-66 år) øker. Akershus har nå en fordeling tilsvarende nevnte fire fylker, men her har utviklingen gått i retning av en øket andel forsørgede. Oslo avviker i økende grad fra de øvrige fem fylkene, idet de forsørgendes andel (16-66 år) øker. De fem største kommunene følger i hovedsak mønsteret fra fylkesnivå, men de forsørgendes andel (16-66 år) har øket noe mer i Tønsberg enn i øvrige kommuner, og da særlig fra 2000 til Blant de øvrige kommunene har særlig Stokke en markert vekst i de forsørgendes andel (16-66 år), som i 2010 utgjorde 68,6 prosent.

19 19 Forsørgelsesbyrde i nordiske kommuner 2010 (kartutsnitt) Kilde: Nordregio (2010:119). Forsørgelsesbyrden i fylkene og kommunene rundt Oslofjorden er gunstig i sammenlikning med naboregionene i Sverige og Danmark. Statistikk fra Nordregio viser at ingen kommuner i Vestfold har en høyere forsørgelsesbyrde enn 55 prosent, mens dette forholdstallet bare unntaksvis er lavere enn 55 prosent i kommunene i Västra Götaland, Halland, Nordjylland og Midtjylland (Nordregio 2010:119). Innvandring og etnisk sammensetning Som innvandrer (førstegenerasjon) regner Statistisk sentralbyrå personer bosatte i Norge, men født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødte med innvandrerforeldre (andregenerasjon) er personer født i Norge, med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. Sammen med Telemark, har Vestfold fortsatt den laveste andelen første- og andregenerasjons innvandrere i sin befolkning, men innvandrerandelen er mer enn tredoblet siden 1990, og blant Oslofjord-fylkene vokser nå andelen forholdsvis raskest i Vestfold og Østfold. Andelen første- og andregenerasjons innvandrere er høyest i Sandefjord og Stokke, og i disse to kommunene vokser også andelen raskest. Vestfold er fortsatt det eneste Oslofjord-fylket med et flertall av europeiske innvandrere, men andelen avtar jevnt, mens andelen asiatiske innvandrere er stabil og andelen afrikanske innvandrere øker. Andelen asiatiske innvandrere er generelt størst i de største kommunene, men er avtakende i Tønsberg, Stokke og Larvik, og er økende i Nøtterøy, Tjøme og Sandefjord.

20 20 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av samlet folketall, etter kommune/region og tid Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Horten ,2 % ,3 % ,6 % Holmestrand ,2 % ,1 % ,8 % Tønsberg ,2 % ,0 % ,0 % Sandefjord ,1 % ,3 % ,2 % Larvik ,7 % ,0 % ,6 % Svelvik ,0 % ,8 % ,8 % Sande ,9 % ,3 % ,1 % Hof ,1 % ,2 % ,7 % Re 1) ,3 % ,8 % ,9 % Andebu ,9 % ,0 % ,6 % Stokke ,1 % ,0 % ,9 % Nøtterøy ,1 % ,2 % ,7 % Tjøme ,9 % ,2 % ,4 % Lardal ,7 % ,1 % ,8 % Vestfold ,9 % ,8 % ,6 % Østfold ,8 % ,8 % ,4 % Akershus ,0 % ,1 % ,1 % Oslo ,0 % ,7 % ,3 % Buskerud ,5 % ,7 % ,6 % Telemark ,6 % ,7 % ,5 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) og tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Bearbeidet. Innvandrerbefolkningens andel av folketallet i Vestfold ble mer enn tredoblet i løpet av perioden 1990 til 2010 (første- og andregenerasjon), og utgjorde i 2010 om lag 10 prosent av befolkningen. Veksten har vært særlig sterk fra 2000 til Innvandrerbefolkningens andel av samlet folketall er fortsatt klart størst i Oslo, men veksttakten har vært noe lavere enn i de øvrige Oslofjord-fylkene. Nest etter Telemark, hadde Vestfold i 2010 den laveste andelen innvandrere. Siden 2000 har innvandrerbefolkningens andel av samlet folketall imidlertid økt forholdsvis mest i Vestfold, tett fulgt av Østfold. I fylkets fem største kommuner varierte innvandrerbefolkningens andel av samlet i folketall i 2010 fra om lag 11 prosent i Sandefjord til nær 9 prosent i Nøtterøy. Fra 2000 til 2010 har veksttakten vært størst i Sandefjord. Blant fylkets øvrige kommuner hadde også Stokke, i likhet med Sandefjord, en innvandrerandel på om lag 11 prosent, men veksttakten har vært høyere i Stokke siden Ellers varierer andelen innvandrere i 2010 fra 8,7 prosent i Nøtterøy til 4,8 prosent i Lardal. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og tid Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Horten Europa unntatt Tyrkia ,3 % ,2 % ,4 % 60,6 % 78,1 % Afrika 11 1,5 % 46 3,6 % ,1 % 318,2 % 730,4 % Asia med Tyrkia ,9 % ,4 % ,8 % 130,7 % 133,5 % Nord-Amerika 38 5,3 % 40 3,2 % 39 1,4 % 5,3 % -2,5 % Sør- og Mellom-Amerika 13 1,8 % 25 2,0 % 50 1,8 % 92,3 % 100,0 % Oseania 8 1,1 % 8 0,6 % 10 0,4 % 0,0 % 25,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 76,2 % 114,6 % Holmestrand Europa unntatt Tyrkia ,8 % ,5 % ,8 % 67,3 % 64,8 %

21 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Afrika 9 3,0 % 16 3,3 % 50 6,4 % 77,8 % 212,5 % Asia med Tyrkia 99 33,4 % ,7 % ,9 % 58,6 % 49,7 % Nord-Amerika 17 5,7 % 17 3,5 % 17 2,2 % 0,0 % 0,0 % Sør- og Mellom-Amerika 3 1,0 % 9 1,9 % 19 2,4 % 200,0 % 111,1 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % 3 0,4 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 62,2 % 64,0 % Tønsberg Europa unntatt Tyrkia ,6 % ,7 % ,6 % 65,6 % 131,0 % Afrika 41 4,1 % 94 5,4 % 281 7,1 % 129,3 % 198,9 % Asia med Tyrkia ,2 % ,7 % ,8 % 108,2 % 128,4 % Nord-Amerika 76 7,6 % 78 4,5 % 67 1,7 % 2,6 % -14,1 % Sør- og Mellom-Amerika 26 2,6 % 36 2,1 % 97 2,5 % 38,5 % 169,4 % Oseania 9 0,9 % 11 0,6 % 12 0,3 % 22,2 % 9,1 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 74,3 % 127,3 % Sandefjord Europa unntatt Tyrkia ,1 % ,2 % ,6 % 73,4 % 118,3 % Afrika 24 2,1 % 49 2,4 % 273 5,6 % 104,2 % 457,1 % Asia med Tyrkia ,1 % ,5 % ,6 % 142,1 % 156,1 % Nord-Amerika 87 7,7 % 94 4,5 % 101 2,1 % 8,0 % 7,4 % Sør- og Mellom-Amerika 31 2,8 % 56 2,7 % 125 2,6 % 80,6 % 123,2 % Oseania 13 1,2 % 17 0,8 % 24 0,5 % 30,8 % 41,2 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 85,2 % 132,7 % Larvik Europa unntatt Tyrkia ,7 % ,7 % ,0 % 66,8 % 90,7 % Afrika 21 2,0 % 83 4,1 % ,8 % 295,2 % 431,3 % Asia med Tyrkia ,0 % ,8 % ,3 % 179,2 % 92,1 % Nord-Amerika 75 7,2 % 61 3,0 % 38 0,9 % -18,7 % -37,7 % Sør- og Mellom-Amerika 28 2,7 % 60 3,0 % 109 2,7 % 114,3 % 81,7 % Oseania 5 0,5 % 10 0,5 % 9 0,2 % 100,0 % -10,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 94,7 % 100,5 % Svelvik Europa unntatt Tyrkia ,0 % ,4 % ,0 % 59,0 % 65,2 % Afrika 17 9,7 % 28 9,3 % 30 5,9 % 64,7 % 7,1 % Asia med Tyrkia 11 6,3 % 28 9,3 % 84 16,6 % 154,5 % 200,0 % Nord-Amerika 6 3,4 % 11 3,7 % 7 1,4 % 83,3 % -36,4 % Sør- og Mellom-Amerika 3 1,7 % 13 4,3 % 21 4,1 % 333,3 % 61,5 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 71,0 % 68,4 % Sande Europa unntatt Tyrkia ,7 % ,3 % ,6 % 49,3 % 91,4 % Afrika 17 8,5 % 33 10,5 % ,9 % 94,1 % 284,8 % Asia med Tyrkia 31 15,4 % 61 19,4 % ,4 % 96,8 % 91,8 % Nord-Amerika 10 5,0 % 6 1,9 % 11 1,6 % -40,0 % 83,3 % Sør- og Mellom-Amerika 3 1,5 % 3 1,0 % 16 2,4 % 0,0 % 433,3 % Oseania - 0,0 % 3 1,0 % - 0,0 % -100,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 56,7 % 113,0 % Hof Europa unntatt Tyrkia 44 78,6 % 63 68,5 % ,5 % 43,2 % 122,2 % Afrika 3 5,4 % 10 10,9 % 8 4,5 % 233,3 % -20,0 % Asia med Tyrkia 3 5,4 % 11 12,0 % 20 11,4 % 266,7 % 81,8 % Nord-Amerika 3 5,4 % 3 3,3 % 3 1,7 % 0,0 % 0,0 % Sør- og Mellom-Amerika 3 5,4 % 5 5,4 % 5 2,8 % 66,7 % 0,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 64,3 % 91,3 % Re 1) Europa unntatt Tyrkia 73 76,0 % ,0 % ,8 % 113,7 % 158,3 % Afrika - 0,0 % - 0,0 % 27 4,5 % Asia med Tyrkia 10 10,4 % 55 24,3 % ,5 % 450,0 % 190,9 % Nord-Amerika 10 10,4 % 12 5,3 % 10 1,7 % 20,0 % -16,7 % Sør- og Mellom-Amerika - 0,0 % 3 1,3 % 3 0,5 % 0,0 % Oseania 3 3,1 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 %

22 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Sum ,0 % ,0 % ,0 % 135,4 % 166,8 % Andebu Europa unntatt Tyrkia 77 90,6 % ,1 % ,8 % 55,8 % 102,5 % Afrika - 0,0 % 3 2,1 % 32 9,2 % 966,7 % Asia med Tyrkia 3 3,5 % 7 5,0 % 61 17,5 % 133,3 % 771,4 % Nord-Amerika 5 5,9 % 7 5,0 % 3 0,9 % 40,0 % -57,1 % Sør- og Mellom-Amerika - 0,0 % 4 2,8 % 9 2,6 % 125,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 65,9 % 146,8 % Stokke Europa unntatt Tyrkia ,1 % ,7 % ,1 % 69,4 % 227,8 % Afrika 3 1,6 % 12 3,1 % 44 3,7 % 300,0 % 266,7 % Asia med Tyrkia 43 23,1 % ,0 % ,5 % 237,2 % 168,3 % Nord-Amerika 15 8,1 % 12 3,1 % 64 5,3 % -20,0 % 433,3 % Sør- og Mellom-Amerika 4 2,2 % 8 2,1 % 22 1,8 % 100,0 % 175,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % 7 0,6 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 105,4 % 213,6 % Nøtterøy Europa unntatt Tyrkia ,8 % ,9 % ,0 % 55,7 % 55,7 % Afrika 8 1,4 % 24 2,4 % 75 4,2 % 200,0 % 212,5 % Asia med Tyrkia ,4 % ,7 % ,4 % 214,6 % 124,4 % Nord-Amerika 43 7,7 % 45 4,4 % 36 2,0 % 4,7 % -20,0 % Sør- og Mellom-Amerika 13 2,3 % 24 2,4 % 24 1,3 % 84,6 % 0,0 % Oseania 8 1,4 % 3 0,3 % 3 0,2 % -62,5 % 0,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 82,0 % 76,4 % Tjøme Europa unntatt Tyrkia 69 61,1 % ,4 % ,0 % 52,2 % 101,0 % Afrika 3 2,7 % 3 2,1 % 9 2,6 % 0,0 % 200,0 % Asia med Tyrkia 21 18,6 % 17 11,9 % ,9 % -19,0 % 529,4 % Nord-Amerika 13 11,5 % 11 7,7 % 8 2,3 % -15,4 % -27,3 % Sør- og Mellom-Amerika 4 3,5 % 4 2,8 % 8 2,3 % 0,0 % 100,0 % Oseania 3 2,7 % 3 2,1 % 3 0,9 % 0,0 % 0,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 26,5 % 142,0 % Lardal Europa unntatt Tyrkia 20 47,6 % 82 83,7 % 90 77,6 % 310,0 % 9,8 % Afrika - 0,0 % 7 7,1 % 6 5,2 %.. -14,3 % Asia med Tyrkia 12 28,6 % 6 6,1 % 13 11,2 % -50,0 % 116,7 % Nord-Amerika - 0,0 % - 0,0 % 4 3,4 % Sør- og Mellom-Amerika 10 23,8 % 3 3,1 % 3 2,6 % -70,0 % 0,0 % Oseania - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 133,3 % 18,4 % Vestfold Europa unntatt Tyrkia ,1 % ,9 % ,2 % 66,5 % 101,2 % Afrika 159 2,8 % 410 4,0 % ,1 % 157,9 % 335,4 % Asia med Tyrkia ,8 % ,3 % ,2 % 140,8 % 128,2 % Nord-Amerika 396 7,0 % 392 3,8 % 409 1,8 % -1,0 % 4,3 % Sør- og Mellom-Amerika 141 2,5 % 249 2,4 % 510 2,3 % 76,6 % 104,8 % Oseania 49 0,9 % 58 0,6 % 74 0,3 % 18,4 % 27,6 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 81,1 % 114,7 % Østfold Europa unntatt Tyrkia ,0 % ,3 % ,6 % 60,1 % 91,1 % Afrika 500 5,6 % 789 5,5 % ,3 % 57,8 % 304,1 % Asia med Tyrkia ,8 % ,0 % ,0 % 65,7 % 136,4 % Nord-Amerika 287 3,2 % 277 1,9 % 301 1,0 % -3,5 % 8,7 % Sør- og Mellom-Amerika 200 2,2 % 290 2,0 % 591 1,9 % 45,0 % 103,8 % Oseania 15 0,2 % 30 0,2 % 34 0,1 % 100,0 % 13,3 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 59,4 % 115,4 % Akershus Europa unntatt Tyrkia ,6 % ,8 % ,2 % 51,8 % 83,5 % Afrika 987 4,8 % ,5 % ,9 % 118,1 % 158,8 % Asia med Tyrkia ,9 % ,9 % ,9 % 83,2 % 167,3 % Nord-Amerika ,5 % ,6 % ,9 % 4,0 % 13,3 %

23 Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Sør- og Mellom-Amerika 771 3,7 % 973 2,9 % ,8 % 26,2 % 100,2 % Oseania 110 0,5 % 99 0,3 % 216 0,3 % -10,0 % 118,2 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 59,5 % 112,4 % Oslo Europa unntatt Tyrkia ,3 % ,1 % ,5 % 42,9 % 77,3 % Afrika ,7 % ,1 % ,8 % 142,7 % 100,5 % Asia med Tyrkia ,7 % ,6 % ,8 % 86,4 % 56,3 % Nord-Amerika ,6 % ,9 % ,3 % -12,0 % 15,5 % Sør- og Mellom-Amerika ,5 % ,2 % ,3 % 60,5 % 70,4 % Oseania 162 0,3 % 207 0,2 % 516 0,3 % 27,8 % 149,3 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 71,5 % 69,4 % Buskerud Europa unntatt Tyrkia ,4 % ,9 % ,5 % 61,9 % 103,8 % Afrika 382 3,8 % 652 4,1 % ,5 % 70,7 % 323,3 % Asia med Tyrkia ,3 % ,0 % ,7 % 64,0 % 94,0 % Nord-Amerika 355 3,5 % 308 2,0 % 351 1,1 % -13,2 % 14,0 % Sør- og Mellom-Amerika 563 5,6 % 591 3,8 % 949 2,9 % 5,0 % 60,6 % Oseania 34 0,3 % 34 0,2 % 72 0,2 % 0,0 % 111,8 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 57,0 % 105,4 % Telemark Europa unntatt Tyrkia ,6 % ,5 % ,8 % 76,8 % 64,3 % Afrika 221 5,2 % ,0 % ,4 % 283,3 % 143,9 % Asia med Tyrkia ,2 % ,8 % ,2 % 85,0 % 126,3 % Nord-Amerika 219 5,1 % 189 2,5 % 210 1,5 % -13,7 % 11,1 % Sør- og Mellom-Amerika 315 7,4 % 381 5,0 % 570 4,0 % 21,0 % 49,6 % Oseania 18 0,4 % 20 0,3 % 30 0,2 % 11,1 % 50,0 % Sum ,0 % ,0 % ,0 % 80,5 % 87,0 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Bearbeidet Innvandrerbefolkningen i Oslofjord-fylkene kom i 2010, med kun beskjedne unntak, fra land i Europa, Asia og Afrika, men sammensetningen av landbakgrunn varierer noe blant fylkene. Den europeiske andelen øker eller er stabil i Oslo og Buskerud, mens den asiatiske andelen i disse to fylkene har avtatt fra I de fire øvrige fylkene er utviklingen motsatt, der den europeiske andelen innvandrere avtar, mens den asiatiske andelen øker. Den afrikanske andelen innvandrere øker i alle seks fylker, men forholdsvis minst i Oslo. Som det eneste av Oslofjord-fylkene har Vestfold fortsatt et flertall av innvandrere med europeisk landbakgrunn. Andelen av innvandrere med asiatisk bakgrunn har vært relativt stabil siden 2000, mens den afrikanske andelen har hatt forholdsvis størst vekst. Samtlige Vestfold-kommuner hadde i 2010 et flertall av innvandrere med europeisk landbakgrunn, men andelen er minst i de fem største kommunene. Andelen innvandrere med asiatisk bakgrunn er størst i Nøtterøy, Sandefjord, Larvik og Tønsberg. Mens denne andelen har vært stabil eller synkende i Tønsberg og Larvik siden 2000, er den økende i Nøtterøy og Sandefjord. Andelen innvandrere med afrikansk bakgrunn har økt mest i Horten og Larvik. Blant de øvrige kommunene hadde både Stokke og Tjøme en andel på mellom 30 og 40 prosent innvandrere med asiatisk bakgrunn, men andelen er siden 2000 synkende i Stokke og økende i Tjøme.

24 24 Befolkningsprognose Befolkningsframskrivinger vil særlig kunne forutse den utvikling som skyldes naturlig tilvekst og flytting, og i mindre grad den innvandring som skyldes svekkede livsvilkår og sosial uro i andre land. SSBs moderate framskrivingsalternativ forutser en befolkningsvekst i Vestfold på om lag innbygger innen Det meste av veksten i Oslofjord-området vil fortsatt komme i Oslo og Akershus, med en viss forskyvning mot Buskerud. Blant Vestfold-kommune vil nær halvparten av veksten vil komme i Tønsberg og Sandefjord, og i noe mindre grad i Larvik, Stokke og Horten. Framskrevet folkemengde for Vestfold-kommunene SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst Horten 0 år 293 1,1 % 319 1,1 % 333 1,1 % 331 1,1 % 10,4 % 3,8 % 1-5 år ,8 % ,8 % ,9 % ,8 % 13,5 % 7,9 % 6-12 år ,4 % ,5 % ,5 % ,6 % 6,6 % 10,0 % år ,8 % ,6 % ,7 % ,7 % -1,4 % 11,1 % år ,2 % ,9 % ,8 % ,8 % -1,1 % 7,0 % år ,0 % ,3 % ,3 % ,1 % 8,6 % 4,6 % år ,3 % ,1 % ,4 % ,3 % 44,6 % 9,8 % 80 år ,4 % ,6 % ,4 % ,7 % 12,8 % 56,2 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 11,3 % 8,6 % Holmestr 0 år 111 1,0 % 117 1,0 % 119 1,0 % 117 0,9 % 8,3 % 0,0 % 1-5 år 623 5,9 % 642 5,7 % 673 5,6 % 680 5,5 % 19,8 % 5,9 % 6-12 år 864 8,1 % 967 8,6 % ,5 % ,5 % 15,3 % 9,3 % år 392 3,7 % 384 3,4 % 446 3,7 % 456 3,7 % -2,0 % 18,8 % år 522 4,9 % 512 4,5 % 538 4,5 % 582 4,7 % 0,2 % 13,7 % år ,3 % ,2 % ,0 % ,3 % 7,8 % 6,5 % år ,5 % ,8 % ,1 % ,6 % 46,8 % 8,4 % 80 år ,6 % 538 4,8 % 656 5,5 % 854 6,9 % 12,8 % 58,7 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,4 % 10,1 % Tønsberg 0 år 524 1,2 % 578 1,3 % 592 1,2 % 578 1,1 % 37,3 % 0,0 % 1-5 år ,1 % ,5 % ,5 % ,1 % 29,1 % 7,1 % 6-12 år ,2 % ,7 % ,2 % ,3 % 22,9 % 21,2 % år ,6 % ,5 % ,7 % ,9 % 10,5 % 25,2 % år ,0 % ,6 % ,8 % ,0 % 3,5 % 23,4 % år ,1 % ,3 % ,8 % ,7 % 13,6 % 8,5 % år ,0 % ,6 % ,2 % ,2 % 35,7 % 19,8 % 80 år ,8 % ,6 % ,7 % ,6 % 4,5 % 39,1 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 16,4 % 13,3 % Sandefjord 0 år 496 1,1 % 541 1,1 % 565 1,1 % 555 1,0 % 15,4 % 2,6 % 1-5 år ,7 % ,8 % ,9 % ,7 % 14,0 % 7,8 % 6-12 år ,4 % ,2 % ,4 % ,6 % 5,1 % 14,2 % år ,8 % ,8 % ,6 % ,7 % 1,7 % 6,0 % år ,3 % ,8 % ,8 % ,7 % 1,0 % 7,1 % år ,0 % ,6 % ,6 % ,6 % 10,7 % 5,9 % år ,1 % ,8 % ,3 % ,3 % 38,9 % 14,3 % 80 år ,6 % ,8 % ,2 % ,4 % 14,0 % 46,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,4 % 9,6 % Larvik 0 år 470 1,1 % 495 1,1 % 506 1,1 % 498 1,0 % 3,8 % 0,6 % 1-5 år ,7 % ,7 % ,7 % ,5 % 10,4 % 4,2 % 6-12 år ,2 % ,4 % ,3 % ,3 % 10,6 % 6,8 % år ,6 % ,6 % ,7 % ,6 % -3,1 % 7,8 %

25 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst år ,2 % ,6 % ,8 % ,8 % -7,5 % 11,6 % år ,1 % ,1 % ,5 % ,3 % 6,2 % 2,3 % år ,1 % ,4 % ,6 % ,6 % 40,4 % 17,8 % 80 år ,0 % ,1 % ,4 % ,8 % 3,4 % 43,6 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,8 % 7,4 % Svelvik 0 år 64 1,0 % 66 1,0 % 65 0,9 % 60 0,8 % 32,0 % -9,1 % 1-5 år 339 5,1 % 359 5,2 % 368 5,2 % 362 5,0 % 1,4 % 0,8 % 6-12 år 541 8,1 % 540 7,8 % 553 7,8 % 567 7,9 % -8,5 % 5,0 % år 260 3,9 % 236 3,4 % 231 3,3 % 244 3,4 % -16,3 % 3,4 % år 344 5,1 % 305 4,4 % 307 4,3 % 298 4,1 % -21,2 % -2,3 % år ,8 % ,2 % ,3 % ,0 % 3,7 % -3,0 % år ,5 % ,8 % ,3 % ,0 % 67,3 % 13,7 % 80 år ,6 % 291 4,2 % 416 5,9 % 555 7,7 % 19,8 % 90,7 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,5 % 4,3 % Sande 0 år 107 1,2 % 117 1,2 % 122 1,1 % 123 1,1 % 8,3 % 5,1 % 1-5 år 616 6,7 % 659 6,6 % 701 6,5 % 713 6,2 % 15,4 % 8,2 % 6-12 år 893 9,7 % 986 9,8 % ,6 % ,6 % 27,1 % 12,5 % år 357 3,9 % 421 4,2 % 450 4,1 % 468 4,0 % 13,5 % 11,2 % år 464 5,0 % 469 4,7 % 544 5,0 % 573 5,0 % -0,6 % 22,2 % år ,2 % ,2 % ,2 % ,8 % 19,4 % 12,4 % år 880 9,5 % ,6 % ,1 % ,2 % 54,7 % 22,3 % 80 år ,9 % 386 3,8 % 465 4,3 % 595 5,1 % 13,2 % 54,1 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 21,0 % 15,1 % Hof 0 år 31 1,0 % 31 1,0 % 33 1,0 % 33 1,0 % 24,0 % 6,5 % 1-5 år 170 5,4 % 171 5,3 % 181 5,5 % 180 5,3 % -8,6 % 5,3 % 6-12 år 286 9,2 % 273 8,5 % 262 7,9 % 273 8,0 % -6,5 % 0,0 % år 133 4,3 % 126 3,9 % 115 3,5 % 117 3,4 % -11,9 % -7,1 % år 170 5,4 % 164 5,1 % 163 4,9 % 153 4,5 % 5,1 % -6,7 % år ,8 % ,2 % ,8 % ,7 % 2,1 % 0,9 % år ,9 % ,2 % ,4 % ,9 % 81,7 % 11,0 % 80 år ,0 % 123 3,8 % 167 5,0 % 243 7,1 % -21,2 % 97,6 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 5,2 % 5,4 % Re 0 år 112 1,2 % 119 1,2 % 125 1,2 % 125 1,1 % 6,3 % 5,0 % 1-5 år 584 6,3 % 612 6,1 % 650 6,1 % 663 5,9 % 1,7 % 8,3 % 6-12 år 855 9,2 % 903 9,0 % 919 8,6 % 966 8,6 % 7,9 % 7,0 % år 357 3,8 % 394 3,9 % 399 3,7 % 407 3,6 % 1,5 % 3,3 % år 543 5,8 % 478 4,8 % 544 5,1 % 533 4,8 % -0,2 % 11,5 % år ,7 % ,4 % ,1 % ,6 % 15,1 % 8,5 % år 817 8,8 % ,4 % ,4 % ,4 % 75,0 % 21,9 % 80 år ,3 % 327 3,3 % 411 3,8 % 565 5,0 % -4,9 % 72,8 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 15,2 % 11,7 % Andebu 0 år 69 1,2 % 76 1,3 % 79 1,3 % 77 1,2 % 11,8 % 1,3 % 1-5 år 350 6,2 % 375 6,3 % 403 6,4 % 410 6,2 % 8,7 % 9,3 % 6-12 år 513 9,1 % 520 8,7 % 550 8,7 % 591 8,9 % 4,4 % 13,7 % år 216 3,8 % 227 3,8 % 230 3,6 % 243 3,7 % -1,7 % 7,0 % år 294 5,2 % 294 4,9 % 303 4,8 % 312 4,7 % 3,5 % 6,1 % år ,6 % ,9 % ,6 % ,2 % 11,9 % 5,7 % år 490 8,7 % ,6 % ,7 % ,8 % 67,9 % 23,9 % 80 år ,0 % 216 3,6 % 250 4,0 % 347 5,2 % -7,7 % 60,6 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 13,1 % 10,6 % Stokke 0 år 150 1,2 % 171 1,3 % 179 1,2 % 175 1,1 % 20,4 % 2,3 % 1-5 år 766 6,4 % 863 6,5 % 950 6,6 % 963 6,3 % 27,5 % 11,6 % 6-12 år ,5 % ,0 % ,1 % ,4 % 19,6 % 20,1 % år 465 3,9 % 460 3,5 % 541 3,8 % 588 3,9 % -4,4 % 27,8 %

26 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst år 647 5,4 % 644 4,9 % 688 4,8 % 747 4,9 % -9,7 % 16,0 % år ,8 % ,8 % ,9 % ,3 % 19,4 % 9,1 % år ,6 % ,7 % ,7 % ,4 % 61,4 % 36,2 % 80 år ,1 % 427 3,2 % 539 3,8 % 723 4,7 % 17,6 % 69,3 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 20,0 % 15,7 % Nøtterøy 0 år 220 1,0 % 249 1,1 % 263 1,1 % 259 1,0 % 36,1 % 4,0 % 1-5 år ,4 % ,8 % ,9 % ,8 % 13,9 % 9,5 % 6-12 år ,7 % ,4 % ,6 % ,8 % 0,3 % 14,6 % år 860 4,0 % 868 3,8 % 869 3,6 % 924 3,7 % 1,2 % 6,5 % år ,5 % ,3 % ,0 % ,9 % -3,3 % -0,6 % år ,4 % ,7 % ,5 % ,7 % 8,7 % 2,8 % år ,0 % ,0 % ,0 % ,5 % 34,9 % 22,1 % 80 år ,0 % ,0 % ,3 % ,5 % 11,2 % 41,2 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 10,1 % 8,4 % Tjøme 0 år 39 0,8 % 43 0,9 % 45 0,9 % 41 0,8 % 7,5 % -4,7 % 1-5 år 217 4,5 % 224 4,6 % 236 4,8 % 232 4,8 % 7,7 % 3,6 % 6-12 år 325 6,8 % 341 7,1 % 341 7,0 % 356 7,3 % -13,2 % 4,4 % år 173 3,6 % 138 2,9 % 151 3,1 % 150 3,1 % -36,4 % 8,7 % år 266 5,6 % 204 4,2 % 194 4,0 % 197 4,0 % -27,4 % -3,4 % år ,3 % ,8 % ,9 % ,6 % 0,8 % -7,7 % år ,6 % ,2 % ,9 % ,0 % 60,2 % 13,5 % 80 år ,7 % 255 5,3 % 313 6,4 % 409 8,4 % 12,8 % 60,4 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 3,0 % 1,2 % Lardal 0 år 25 1,0 % 25 1,0 % 25 1,0 % 24 0,9 % 13,6 % -4,0 % 1-5 år 123 5,0 % 125 5,0 % 130 5,1 % 130 5,1 % 8,7 % 4,0 % 6-12 år 193 7,9 % 177 7,1 % 184 7,3 % 189 7,4 % -14,5 % 6,8 % år 95 3,9 % 79 3,2 % 79 3,1 % 81 3,2 % -20,2 % 2,5 % år 110 4,5 % 132 5,3 % 109 4,3 % 106 4,1 % 14,8 % -19,7 % år ,6 % ,2 % ,3 % ,7 % 1,6 % -4,5 % år ,5 % ,9 % ,5 % ,5 % 42,2 % 31,9 % 80 år ,6 % 130 5,2 % 138 5,5 % 181 7,1 % -16,1 % 39,2 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 3,0 % 3,1 % Vestfold 0 år ,1 % ,1 % ,1 % ,0 % 17,2 % 1,7 % 1-5 år ,8 % ,9 % ,0 % ,8 % 15,4 % 7,1 % 6-12 år ,4 % ,5 % ,6 % ,7 % 9,6 % 12,8 % år ,8 % ,7 % ,7 % ,7 % -0,1 % 11,7 % år ,2 % ,8 % ,8 % ,8 % -2,6 % 10,5 % år ,5 % ,7 % ,4 % ,2 % 10,2 % 5,2 % år ,7 % ,7 % ,4 % ,5 % 43,9 % 17,5 % 80 år ,5 % ,6 % ,0 % ,2 % 7,9 % 49,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,3 % 9,9 % Østfold 0 år ,1 % ,2 % ,1 % ,1 % 11,5 % 2,5 % 1-5 år ,9 % ,0 % ,0 % ,8 % 16,7 % 7,9 % 6-12 år ,4 % ,5 % ,6 % ,7 % 9,5 % 13,3 % år ,8 % ,6 % ,7 % ,7 % 2,5 % 12,5 % år ,1 % ,8 % ,7 % ,7 % 1,6 % 9,3 % år ,3 % ,6 % ,5 % ,4 % 10,1 % 6,1 % år ,9 % ,0 % ,5 % ,3 % 45,4 % 13,1 % 80 år ,5 % ,5 % ,9 % ,2 % 4,9 % 53,4 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,7 % 10,1 % Akershus 0 år ,2 % ,2 % ,2 % ,1 % 18,0 % 5,0 % 1-5 år ,6 % ,6 % ,7 % ,5 % 16,0 % 10,6 % 6-12 år ,5 % ,4 % ,4 % ,6 % 13,7 % 15,1 %

27 SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst år ,0 % ,0 % ,9 % ,9 % 10,6 % 12,1 % år ,3 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,0 % 11,7 % år ,4 % ,9 % ,9 % ,8 % 16,0 % 9,0 % år ,3 % ,1 % ,5 % ,7 % 51,7 % 19,3 % 80 år ,7 % ,7 % ,3 % ,4 % 18,7 % 63,3 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 17,9 % 12,9 % Oslo 0 år ,7 % ,7 % ,7 % ,6 % 21,4 % 3,6 % 1-5 år ,8 % ,9 % ,0 % ,9 % 24,3 % 9,9 % 6-12 år ,3 % ,5 % ,6 % ,9 % 29,8 % 16,5 % år ,7 % ,8 % ,9 % ,0 % 21,4 % 17,7 % år ,9 % ,8 % ,9 % ,0 % 18,1 % 17,2 % år ,3 % ,7 % ,7 % ,8 % 19,2 % 7,5 % år ,1 % ,6 % ,8 % ,9 % 47,7 % 14,3 % 80 år ,3 % ,9 % ,2 % ,0 % -9,7 % 52,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 21,0 % 10,7 % Buskerud 0 år ,2 % ,2 % ,2 % ,1 % 19,0 % 3,1 % 1-5 år ,0 % ,1 % ,1 % ,9 % 15,8 % 8,3 % 6-12 år ,5 % ,5 % ,6 % ,7 % 12,7 % 13,2 % år ,7 % ,6 % ,6 % ,6 % 7,2 % 11,6 % år ,9 % ,6 % ,7 % ,6 % 4,2 % 11,3 % år ,0 % ,3 % ,2 % ,3 % 12,3 % 7,8 % år ,4 % ,5 % ,0 % ,8 % 51,4 % 14,5 % 80 år ,3 % ,2 % ,7 % ,0 % 3,1 % 58,9 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 15,0 % 11,5 % Telemark 0 år ,0 % ,1 % ,1 % ,0 % 15,4 % -1,1 % 1-5 år ,4 % ,6 % ,7 % ,5 % 10,9 % 4,5 % 6-12 år ,0 % ,0 % ,1 % ,3 % 1,9 % 9,9 % år ,7 % ,5 % ,5 % ,5 % -7,2 % 7,6 % år ,2 % ,8 % ,6 % ,6 % -6,0 % 3,0 % år ,3 % ,4 % ,8 % ,6 % 4,1 % 1,2 % år ,3 % ,8 % ,7 % ,5 % 46,5 % 11,7 % 80 år ,0 % ,8 % ,5 % ,9 % -5,2 % 51,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,8 % 6,2 % 1) SSB framskrivingsalternativ MMMM=Middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08825: Framskrevet folkemengde, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K). Bearbeidet. SSBs framskrivningsalternativ MMMM forutser at folketallet i Vestfold fra 2010 vil vokse med omlag til vel innbyggere i Alternativet forutser fortsatt sterk befolkningsvekst for alle Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark. For Oslo og Akershus forutses det en vekst på henholdsvis 21 og 18 prosent fra 2010 til 2020, men svakere vekst i det påfølgende tiåret og da særlig i Oslo. Det forutses en noe sterkere vekst for Buskerud enn for Østfold og Vestfold, der de to sistnevnte fylkene forutses å følge samme veksttakt. Den sterke veksten i Buskerud vil innebære at fylket i 2030 blir jevnstort med Østfold. Om lag 72 prosent av den forventede befolkningsveksten i Vestfold vil komme i de fem største kommunene. Blant de øvrige kommunene forventes om lag 8 prosent av veksten å komme i Stokke, mens det for Tjøme og Lardal forventes ubetydelig vekst i folketallet.

28 28 Oppvekst I alle Oslofjord-fylkene har det vært sterk vekst i andel barn med barnevernstiltak 0-17 år fra 2002 til Den relative forekomsten av barnevernstiltak var i 2010 lavere i Ves t- fold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Akershus. Også blant de fem største kommunene har veksten i andel barn med barnevernstiltak vært stor og størst i Horten, som også hadde høyest andel barn med tiltak i Blant de øvrige kommunene har veksten vært forholdsvis sterkest i Sande og Stokke. Størst andel barn med tiltak i 2010 hadde Re og Hof, mens andelen var lavest i Stokke. I alle Oslofjord-fylkene, unntatt Oslo, har det vært en sterk vekst i andel barn 0-2 år med barnehageplass i forhold til barn 0-2 år i befolkningen. I 2010 hadde mellom 94 og 97 prosent av barn 3-5 år i Oslofjord-fylkene plass i barnehage. For barn 1-2 år var det større variasjon mellom fylkene, og lavest i Oslo med 74 prosent og høyest i Akershus med 82 prosent. Tendensen fra fylkesnivå gjorde seg i hovedsak også gjeldende blant de fem største Ves t- fold-kommunene, likevel slik at veksten for de yngste barnehagebarna har vært noe mindre i Horten og Nøtterøy. Blant de øvrige kommunene var det i 2010 større variasjoner i andeler for alle tre aldersgrupper. Barn med hjelpe- eller omsorgstiltak utløses på grunn av forholdene i hjemmet, på grunn av omsorgssvikt eller mishandling og på grunn av adferdsavvik hos barnet. Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år etter kommune/ region og tid Horten 3,2 3,7 3,7 4,5 6,2 Holmestrand 4,7 4,5 3,7 4,6 4,6 Tønsberg 3,4 3,8 3,6 3,8 4,3 Sandefjord 2,4 2,4 2,8 3,3 3,6 Larvik 3,5 3,1 3,7 4,1 4,7 Svelvik 4,7 3,6 2,8 4,0 5,7 Sande 2,3 2,8 2,1 3,6 5,8 Hof 4,2 4,3 5,2 4,5 6,5 Re 4,6 4,7 5,9 5,6 6,7 Andebu 3,4 2,1 3,3 4,8 5,7 Stokke 1,5 2,6 3,4 3,4 3,5 Nøtterøy 2,8 3,2 3,5 3,5 3,6 Tjøme 2,7 2,7 3,2 4,5 4,8 Lardal 3,1 3,2 4,3 4,3 5,4 Gj.snitt Vestfold 3,2 3,2 3,5 3,9 4,7 Gj.snitt Østfold 3,8 3,8 3,8 4,3 4,9 Gj.snitt Akershus 2,5 2,8 2,9 3,2 3,5 Gj.snitt Oslo 3,6 3,8 4,0 4,3 4,7 Gj.snitt Buskerud 3,4 3,9 4,0 4,1 4,9 Gj.snitt Telemark 4,0 4,0 4,6 4,9 5,6 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04907: H. Barnevern - nivå 2 (K). Bearbeidet. I alle Oslofjord-fylkene har det vært sterk vekst i andel barn med barnevernstiltak 0-17 år fra 2002 til 2010, og størst har økningen vært i Vestfold. Den relative forekomsten av barnevernstiltak var i 2010 imidlertid fortsatt lavere i Vestfold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Akershus.

29 29 Også blant de fem største kommunene har veksten i andel barn med barnevernstiltak vært stor, og størst i Horten. Det var også Horten som hadde høyest andel barn med tiltak i Blant de øvrige kommunene har veksten vært forholdsvis sterkest i Sande og Stokke. Holmestrand er den eneste kommunen hvor andelen har vært stabil eller fallende i perioden 2002 til Størst andel barn med tiltak i 2010 hadde Re og Hof, mens andelen var lavest i Stokke. Handlingsprogrammet God oppvekst ble iverksett fra Det er utarbeidet av Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune og KS Vestfold, sammen med, statlige etater og partene i arbeidslivet. Hensikten er å sikre at barn og unge mestrer livet, fullfører skolegangen og blir godt rustet til å gå ut i arbeidslivet. Det er satt konkrete mål for leseferdighet, levekårsindeks og frafall i skolen. Barnehageplass er fra 1. januar 2009 en rettighet for alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Andelen barn 0-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år gir en indikasjon på tilbudets etterspørselsutvikling. Andel barn 0-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år etter kommune/ region og tid Horten Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,2 1,0 1,6 2,6 2,1 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 41,2 45,1 65,9 67,7 73,8 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 80,2 87,8 90,7 94,1 94,8 Holmestrand Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 3,4 0,0 8,8 0,9 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 28,6 38,1 59,6 84,2 81,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 84,9 84,3 98,8 97,1 99,4 Tønsberg Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,4 1,6 3,9 5,4 7,7 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 45,1 46,6 53,0 81,8 83,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 91,0 91,2 96,4 97,0 98,7 Sandefjord Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,8 2,9 3,9 8,0 6,6 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 38,3 36,7 53,3 70,7 76,8 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 82,4 88,2 92,6 94,4 95,3 Larvik Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,2 2,1 2,6 9,4 8,5 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 29,0 35,2 49,4 73,0 79,2 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 71,4 79,8 87,6 94,8 95,8 Svelvik Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 3,7 0,0 17,2 12,5 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 45,5 53,1 55,9 76,6 77,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 85,2 87,6 90,9 92,9 90,9 Sande Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,3 4,9 5,8 4,0 13,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 37,9 60,1 67,1 71,0 75,9 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 80,4 86,7 91,9 95,1 94,0 Hof Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 0,0 3,8 : 6,2 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 28,7 38,4 31,6 62,5 95,0 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 88,9 94,3 96,6 96,9 97,6 Re Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,4 2,9 0,9 : 1,9 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 33,3 41,9 60,2 70,9 72,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 87,8 89,5 93,1 91,2 91,8 Andebu Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 0,0 9,7 4,8 7,8 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 17,4 31,7 68,9 82,6 74,1 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 74,8 84,7 91,0 97,8 96,1 Stokke Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,9 4,9 2,5 2,9 4,4 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 27,7 54,9 71,9 75,5 80,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 75,2 84,2 95,3 98,9 97,1

30 Nøtterøy Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,8 2,0 4,0 5,5 4,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 41,3 49,2 67,9 81,3 89,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 76,2 82,9 89,6 95,6 95,6 Tjøme Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,0 : 0,0 : 0,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 38,6 34,8 78,9 86,6 81,5 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 85,5 82,6 91,6 93,3 91,5 Lardal Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 0,0 5,3 0,0 13,8 0,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 51,4 44,6 66,7 81,2 92,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 90,7 93,8 94,5 97,4 96,2 Gj.snitt Vestfold Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,7 2,3 3,1 6,7 6,1 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 37,0 42,5 57,7 75,2 79,6 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 81,0 86,3 92,2 95,3 95,9 Gj.snitt Østfold Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,2 2,8 4,5 6,2 7,1 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 31,7 42,8 56,9 68,2 73,8 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 75,0 83,7 90,5 93,5 94,4 Gj.snitt Akershus Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,7 2,8 2,2 3,8 3,8 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 43,9 53,2 66,4 78,9 82,3 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 82,7 88,5 93,3 96,1 96,7 Gj.snitt Oslo Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 3,2 2,7 2,0 2,2 2,0 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 53,5 53,4 61,6 68,9 73,6 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 86,5 85,9 89,3 91,1 93,5 Gj.snitt Buskerud Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 1,7 2,7 3,8 5,7 5,3 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 40,6 49,3 60,0 75,9 77,5 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 81,5 87,4 91,1 95,0 96,7 Gj.snitt Telemark Andel 0 år bhg i ft innb 0 år 2,0 2,0 3,1 6,2 5,7 Andel 1-2 år bhg i ft innb 1-2 år 41,0 47,0 56,5 74,1 80,4 Andel 3-5 år bhg i ft innb 3-5 år 83,6 87,5 91,9 96,8 96,6 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04903: C. Barnehager - nivå 2 (K). Bearbeidet. I alle Oslofjord-fylkene, unntatt Oslo, har det vært en sterk vekst i andel barn 0-2 år med barnehageplass i forhold til barn 0-2 år i befolkningen. Andelen barnehagebarn 3-5 år i forhold til barn 3-5 år i befolkningen har på langt nær vokst i samme grad. I 2010 hadde mellom 94 og 97 prosent av barn 3-5 år i Oslofjord-fylkene plass i barnehage. For barn 1-2 år var det større variasjon mellom fylkene, og lavest i Oslo med 74 prosent og høyest i Akershus med 82 prosent. Tendensen fra fylkesnivå gjorde seg i hovedsak også gjeldende blant de fem største Vestfoldkommunene, likevel slik at veksten for de yngste barnehagebarna har vært noe mindre i Horten og Nøtterøy. Også her var det i 2010 større variasjon for barn 1-2 år enn for de to øvrige aldersgruppene, og her var andelen lavest i Horten med 74 prosent og høyest i Nøtterøy med 89 prosent. Blant de øvrige kommunene var det i 2010 større variasjoner i andeler for alle tre aldersgrupper. Andelen barnehagebarn 1-2 år i forhold til antall innbyggere i samme aldersgruppe varierte fra lavest i Re med 72 prosent til høyest i Hof med 95 prosent.

31 31 Helse og omsorg Helse Alle Oslofjord-fylkene har hatt en betydelig reduksjon i antall hjerte- og kardødsfall fra perioden til , og reduksjonen har gjennomgående vært størst blant menn. For menn i Vestfold er forekomsten av hjerte- og kardødsfall redusert forholdsvis mer enn i øvrige Oslofjord-fylker, og forekomsten var i perioden dessuten lavest blant disse fylkene. For kvinner i Vestfold var situasjonen motsatt, både når det gjelder utvikling og relativ forekomst. Alle Oslofjord-fylkene har hatt en reduksjon i antall kreftdødsfall fra perioden til , og reduksjonen har gjennomgående vært størst blant menn. Forekomsten av kreftdødsfall har gjennomgående vært høyere i Vestfold enn i de øvrige fem fylkene, både for menn og kvinner. Fra perioden til er forekomsten av kreft blant kvinner redusert noe mer enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Oslo. Andelen voksne personer med sykelig overvekt (fedme) har økt fra 6 prosent i 1998 til 9 prosent i Menn får oftere fedme i yngre aldre enn kvinner. Antallet brukere av diabetesmidler har økt betydelig i alle Oslofjord-fylkene fra 2004 til 2010, og veksten har vært størst for menn, og særlig for menn i Vestfold. Andelen personer med psykiske helseproblemer i Østlands-fylkene har vært forholdsvis stabil mellom 1998 og 2008, men andelen er høyere for kvinner enn for menn, og særlig i fylkene utenom Akershus og Oslo. Antall svangerskapsavbrudd er fallende for kvinner år, men økende for kvinner år, både på landsbasis og i Vestfold. Helsedirektoratets statistikkverktøy Kommunehelseprofiler presenterer visualiserte nøkkeltall om helsetilstand, demografiske og sosioøkonomiske påvirkningsfaktorer, samt data om enkelte tjenester i norske kommuner og fylker på et gitt tidspunkt.

32 32 Kommunehelseprofil for Vestfold 2009 Kilde: Helsedirektoratets verktøy Kommunehelseprofiler Hjerte- og kardødelighet har tradisjonelt vært en viktig indikator på helsetilstanden i befolkningen. Sykdom i sirkulasjonsorganene (I00-I99) som dødsfallsårsak per innbyggere, etter region, kjønn og tid. Standardberegnede rater / Østfold Menn 523,09 385,78 235,26-55,0 % Kvinner 281,83 224,09 141,86-49,7 % Akershus Menn 447,25 321,28 182,39-59,2 % Kvinner 245,54 194,30 119,78-51,2 % Oslo Menn 505,30 337,41 203,44-59,7 % Kvinner 257,11 196,26 125,93-51,0 % Buskerud Menn 491,32 378,88 219,56-55,3 % Kvinner 277,33 214,14 130,10-53,1 % Vestfold Menn 457,16 339,62 196,38-57,0 % Kvinner 241,18 187,86 129,21-46,4 % Telemark Menn 491,16 371,43 218,23-55,6 % Kvinner 264,25 215,46 138,34-47,6 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08881: Dødsfall per innbyggere, etter kjønn og detaljert dødsårsak (F). Bearbeidet. Alle Oslofjord-fylkene har hatt en betydelig reduksjon i antall dødsfall der sykdom i sirkulasjonsorganene (hjerte og kar) var årsak. Gjennomgående er hjerte- og kardødeligheten halvert som dødsårsak fra perioden til , og i alle fylkene har reduksjonen vært størst for menn. Variasjonsbredden blant fylkene er dessuten mindre for menn enn for kvinner.

33 33 Blant menn har reduksjonen i hjerte- og kardødelighet vært størst i Oslo, Akershus og Ves t- fold. I perioden var forekomsten av hjerte- og kardødelighet blant menn lavest i Vestfold, nest etter Akershus. Buskerud hadde størst reduksjon i hjerte- og kardødelighet blant kvinner, mens Vestfold hadde den minste reduksjonen. Forskjellen mellom Buskerud og Vestfold utgjorde om lag sju prosentpoeng. Den relative forekomsten av hjerte- og kardødelighet blant kvinner var imidlertid lavest i Vestfold, nest etter Oslo og Akershus. Kreft er en viktig sykdomskategori, og fortsatt en viktig dødsfallsårsak i den norske befol k- ningen. Som indikator på helsetilstanden har dødsfall som følge av kreft imidlertid visse begrensninger, siden dødsrisikoen også påvirkes av utviklingen i helsetjenestens evne til å stille diagnose og gi behandling 1. Svulster (C00-D48) som dødsfallsårsak per innbyggere, etter region, kjønn og tid. Standardberegnede rater / Østfold Menn 239,52 235,41 204,99-14,4 % Kvinner 163,58 157,57 151,20-7,6 % Akershus Menn 236,58 218,40 188,32-20,4 % Kvinner 153,27 158,86 136,38-11,0 % Oslo Menn 255,96 246,99 197,25-22,9 % Kvinner 173,84 170,82 146,73-15,6 % Buskerud Menn 236,83 206,26 195,20-17,6 % Kvinner 148,68 160,41 141,78-4,6 % Vestfold Menn 248,91 242,12 215,31-13,5 % Kvinner 174,04 168,82 151,28-13,1 % Telemark Menn 230,63 236,02 209,16-9,3 % Kvinner 150,06 149,38 139,86-6,8 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08881: Dødsfall per innbyggere, etter kjønn og detaljert dødsårsak (F). Bearbeidet. Alle Oslofjord-fylkene har hatt reduksjon i antall dødsfall som følge av svulstsykdom (kreft) fra perioden til , men variasjonsbredden mellom fylkene har vært stor. Gjennomgående har reduksjonen i antall kreftdødsfall vært mindre blant kvinner enn blant menn, men fortsatt utgjør kreft en noe høyere dødsfallsrisiko for menn enn for kvinner i O s- lofjord-fylkene. Blant menn har kreft som dødsårsak hatt størst reduksjon i Oslo og Akershus fra til , og minst reduksjon i Telemark. Forskjellen mellom Oslo og Telemark utgjorde om lag 14 prosentpoeng. I Vestfold har reduksjonen vært svakere enn i Akershus, Buskerud og Østfold, men noe gunstigere enn i Telemark. Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold den hyppigste forekomsten av kreftdødsfall i perioden , og nest høyest etter Oslo i de to foregående periodene. Blant kvinner hadde Oslo og Vestfold den største reduksjonen i antall kreftdødsfall fra til , mens Buskerud hadde den minste reduksjonen. Forskjellen mellom Oslo og Buskerud utgjorde om lag 11 prosentpoeng. Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold også 1 For diagnostisert kreftsykdom er det ikke funnet regionaliserte data.

34 34 blant kvinnene den hyppigste forekomsten av kreftdødsfall både perioden og , og nest høyest etter Oslo i perioden Livsstilsbetingede sykdommer som hjerte- og karlidelser, samt diabetes 2 har fått et større omfang. Helsefarlig overvekt (fedme) defineres gjerne ved en kroppsmasseindeks (BMI) større enn 30, og utgjør en økende risiko for både hjerte- og karsykdom og diabetessykdom. Kilde: Statistisk sentralbyrå (2007) Statistisk sentralbyrås helse- og levekårsundersøkelse fra 2005 viser at hver ellevte nordmann i alderen 16 år og eldre, har fedme. Denne andelen har økt fra 6 prosent i 1998 til 9 prosent i I samme periode har forekomsten av noe overvektige (BMI: 25-26,9) og overvektige (BMI: 27-29,9) vært relativt stabil rundt henholdsvis 19 prosent og 15 prosent. Undersøkelsen viser videre at 8 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene hadde fedme i 2005, og at menn får fedme i yngre alder enn kvinner. Forekomsten av overvekt og fedme i Norge er imidlertid fortsatt noe lavere og økningen er svakere enn i mange andre land, og da spesielt blant kvinner. De norske undersøkelsene viser at omtrent hver femte nordmann i alderen 30 år og eldre har fedme, og at andelen er om lag 20 prosent både blant kvinner og menn (Statistisk sentralbyrå 2007) 2. 2 For overvekt er det ikke funnet regionaliserte data.

35 35 Andel barn med overvekt og fedme i 2008 og 2010, hele landet og helseregioner. Den nasjonale barnevektstudien i 2010 viste at andelen barn med overvekt eller fedme økte med fra 17 til 22 prosent for jentene, og fra 14 til 17 prosent for guttene, sammenliknet med undersøkelsen i Andelen var sterkt økende i alle de fire helseregionene, men andelen var fortsatt lavest i Helseregion Sør-Øst 3 (Nasjonalt folkehelseinstitutt 2011b). Type-2 diabetes er et økende helseproblem både i Norge og internasjonalt. Mens type-1 diabetes oftest rammer i barnealderen, og skyldes skade på kjertelvevet som produserer insulin, er overvekt, fysisk inaktivitet og arvelig disposisjon de viktigste risikofaktorene for type-2 diabetes. Det faktiske antall personer med diabetes er ikke kjent, siden noen tilfeller behandles uten medisiner, mens andre har diabetes uten å vite om det. Antall brukere av diabetesmidler brukes her som indikator på sykdommens utbredelse. Antall brukere av diabetesmidler etter region, kjønn og tid Østfold Menn ,1 % Kvinner ,9 % Akershus Menn ,6 % Kvinner ,9 % Oslo Menn ,8 % Kvinner ,9 % Buskerud Menn ,6 % Kvinner ,1 % Vestfold Menn ,0 % Kvinner ,2 % Telemark Menn ,4 % Kvinner ,2 % Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt/ Reseptregisteret 3 I alt sju barneskoler i Vestfold deltok i barnevektstudien 2010.

36 36 Antallet brukere av diabetesmidler har økt betydelig i alle Oslofjord-fylkene fra 2004 til 2010, og veksten har for alle seks fylkene vært nær 10 prosentpoeng høyere for menn enn for kvinner. Høyest har veksten vært for mannlige brukere i Vestfold. Både for menn og kvinner har veksten vært lavest i Telemark. Veksten for kvinnelige brukere i Vestfold har vært lavere enn i Akershus, Buskerud og Oslo, men høyere enn i Østfold og Telemark. Antallet brukere av diabetesmidler i de seks fylkene står i hovedsak i forhold til folketallet. Psykisk uhelse er en økende utfordring for helsetilstanden i befolkningen. Verktøyet Hopkins Symptom Check List (HSCL-25) omfatter 25 spørsmål om ulike symptomer på psykiske plager. 10 av spørsmålene er utformet for å fange opp angst, og 15 av spørsmålene er utformet for å fange opp depresjon. Svarene fra svært til ikke plaget gis verdier fra 4 til 1 og svarene på alle 25 spørsmål summeres. Personer med score på 1,75 eller høyere registreres med dårlig psykisk helse. Symptomer på psykiske helseproblemer (score 1,75 eller høyere på HSCL-25) etter kjønn, landsdel og tid. Prosent Akershus og Oslo Menn ,1 % Kvinner ,1 % Østlandet ellers Menn ,5 % Kvinner ,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04437: Symptomer på helseproblemer og medisinbruk, etter kjønn og landsdel. Bearbeidet. SSBs levekårsundersøkelser i 1998, 2002, 2005 og i 2008 gir HSCL-25-data på landsdelsnivå. Vestfold inngår i kategorien Østlandet ellers, sammen med Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Mellom 8 og 14 prosent av befolkningen i Østlands-fylkene ble i 2008 registrert med dårlig psykisk helse. Andelen var høyere for kvinner enn for menn, og høyest var andelen blant kvinner i Østlands-fylkene utenom Akershus og Oslo. Utviklingstrekkene fra 1998 til 2008 er ikke lineære, bortsett for kvinner i Akershus og Oslo, hvor det er registrert forbedret helsetilstand. Antall mottakere av rehabiliteringspenger kan gi indikasjoner på utviklingen for behandlet, psykisk uhelse. Mottakere av rehabiliteringspenger i desember Diagnosegrupper og kjønn. Antall og prosent Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel Totalt Andel I alt Sykd i fordøyelses org , , , , Hjerte-kar sykd , , , , , ,3 Muskel-skjellett sykd , , , , ,7 Sykd i nervesystemet , , , , ,2 Psykiske lidelser , , , , , ,2 Sykd i luftveiene 737 1, , , , , ,4 Annet , , , , , ,2 >>Kilde:??.

37 37 Mottakere av rehabiliteringspenger med diagnosen psykisk lidelse utgjorde i perioden mellom 35 og 38 prosent av den gruppen som mottok slik støtte i Vestfold. Antallet mottakere med psykisk lidelse som diagnose har siden 2005 vært tilnærmet likt antallet mottakere med muskel- og skjelettsykdom. Antall svangerskapsavbrudd inkluderer både selvbestemte avbrudd før utgangen av 12. svangerskapsuke, og nemndbehandlede avbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke. Svangerskapsavbrudd i Norge og Vestfold Andel per kvinner15-24 år. Fotnote: For 1994 og 1995 ble kvinnens fødselsår men ikke fødselsdato registrert. Dermed kjenner man ikke eksakt alder ved svangerskapsavbrudd. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt/ Register over svangerskapsavbrudd (Abortregisteret). Antall svangerskapsavbrudd var fallende for kvinner både i aldersgruppe år og år fram til 1997, både i Norge og i Vestfold. Fra 2000 har antallet svangerskapsavbrudd vært stigende for aldersgruppen år, men gjennomgående fallende for aldersgruppen år. Omsorg Alle Oslofjord-fylkene hadde i 2006 i en høy andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år, men Vestfold hadde sammen med Buskerud og Oslo den laveste andelen. Veksten i andelen fra 2002 til 2006 har imidlertid, nest etter Østfold, vært høyest i Vestfold. Vestfold hadde i 2006 den høyeste andelen mottakere over 90 år. Blant de fem største Vestfold-kommunene var det i 2006 bare Horten som hadde en høy andel yngre mottakere, men denne gruppen har fra 2002 til 2006 økt forholdsvis mest i Sandefjord og Larvik. De fleste av de øvrige kommunene hadde både høy andel yngre mottakere i 2006, og høy vekst i denne gruppen siden For mottakere av hjemmetjenester mellom 67 og 89 år viste de fem største kommunene ulike utviklingstrekk fra 2002 til Blant de øvrige kommunene hadde Holmestrand, Svelvik og Re vekst i disse aldersgruppene, mens Stokke og Tjøme hadde tilbakegang.

38 38 Blant de fem største kommunene hadde Larvik størst vekst blant de eldste mottakerne, mens denne veksten særlig kom i Sande og Re blant de øvrige kommunene. Institusjonstilbudet for eldre og funksjonshemmede i Oslofjord-fylkene var i 2010 i overveiende grad konsentrert om somatiske sykehjem. Antallet plasser ble utvidet i Akershus og Østfold, var stabilt i Vestfold, og ble redusert i Oslo, Buskerud og Telemark. Blant de fem største Vestfold-kommunene var det bare Sandefjord og Nøtterøy som utvidet sin kapasitet i perioden, Tønsberg og Larvik opprettholdt sitt antall plasser, mens Horten reduserte sitt antall. I alle Oslofjord-fylkene var en stor andel av beboerne i omsorgsboliger yngre enn 67 år både i 2002 og 2006, men andelen var lavest i Buskerud, Telemark og Vestfold. For beboere eldre enn 90 år var veksten størst i Vestfold. I 2006 hadde Vestfold det høyeste, samlede antall beboere i omsorgsboliger av alle fylkene, og var sammen med Akershus og Buskerud de eneste fylkene som øket dette tilbudets kapasitet fra 2002 til Blant de største Vestfold-kommunene reduserte Larvik sitt antall beboere fra 2002 til 2006, med de andre store kommunene økte sitt antall, og da særlig Horten. Blant de øvrige kommunene har det skjedd store forskyvninger i samlet antall beboere, der tilbudet er mer enn halvert i Holmestrand, Hof og Tjøme, men mer enn doblet i Andebu. Hjemmetjenestene utgjør en viktig del av omsorgstilbudet overfor personer med bistandsbehov i ulike aldersgrupper. Mottakere av hjemmetjenester (både praktisk bistand og hjemmesykepleie), etter kommune/region, alder og tid Mottakere Andel Mottakere Andel Endring Horten < 67 år ,0 % ,9 % 1,8 % år 21 6,4 % 29 7,7 % 38,1 % år 29 8,9 % 43 11,4 % 48,3 % år 65 19,9 % 50 13,3 % -23,1 % år 70 21,5 % 79 21,0 % 12,9 % 90 år > 27 8,3 % 59 15,7 % 118,5 % ,0 % ,0 % 15,3 % Holmestrand < 67 år 44 31,7 % ,0 % 509,1 % år 10 7,2 % 24 6,0 % 140,0 % år 13 9,4 % 22 5,5 % 69,2 % år 28 20,1 % 26 6,5 % -7,1 % år 23 16,5 % 36 9,0 % 56,5 % 90 år > 21 15,1 % 24 6,0 % 14,3 % ,0 % ,0 % 187,8 % Tønsberg < 67 år 66 12,2 % 67 10,9 % 1,5 % år 61 11,3 % 52 8,5 % -14,8 % år 85 15,7 % 80 13,1 % -5,9 % år ,8 % ,9 % 4,5 % år ,9 % ,1 % 45,8 % 90 år > 76 14,1 % ,5 % 32,9 % ,0 % ,0 % 13,3 % Sandefjord < 67 år 48 10,3 % ,2 % 154,2 % år 47 10,1 % 57 9,5 % 21,3 % år 64 13,7 % 58 9,6 % -9,4 % år ,9 % ,4 % 0,9 % år ,3 % ,7 % 21,2 % 90 år > 73 15,7 % ,6 % 45,2 % ,0 % ,0 % 29,4 % Larvik < 67 år 62 11,6 % ,0 % 111,3 %

39 Mottakere Andel Mottakere Andel Endring år 57 10,7 % 37 5,9 % -35,1 % år 63 11,8 % 61 9,8 % -3,2 % år ,6 % 96 15,4 % -23,8 % år ,4 % ,0 % 24,6 % 90 år > 95 17,8 % ,0 % 44,2 % ,0 % ,0 % 17,1 % Svelvik < 67 år 13 20,3 % 9 15,3 % -30,8 % år 4 6,3 % 5 8,5 % 25,0 % år 7 10,9 % 10 16,9 % 42,9 % år 12 18,8 % 14 23,7 % 16,7 % år 17 26,6 % 14 23,7 % -17,6 % 90 år > 11 17,2 % 7 11,9 % -36,4 % ,0 % ,0 % -7,8 % Sande < 67 år 11 13,6 % 39 34,5 % 254,5 % år 7 8,6 % 4 3,5 % -42,9 % år 9 11,1 % 15 13,3 % 66,7 % år 22 27,2 % 16 14,2 % -27,3 % år 21 25,9 % 26 23,0 % 23,8 % 90 år > 11 13,6 % 13 11,5 % 18,2 % ,0 % ,0 % 39,5 % Hof < 67 år 6 15,4 % 8 19,5 % 33,3 % år 5 12,8 % 4 9,8 % -20,0 % år 3 7,7 % 4 9,8 % 33,3 % år 10 25,6 % 6 14,6 % -40,0 % år 11 28,2 % 9 22,0 % -18,2 % 90 år > 4 10,3 % 10 24,4 % 150,0 % ,0 % ,0 % 5,1 % Re < 67 år 21 22,3 % 55 29,9 % 161,9 % år 10 10,6 % 17 9,2 % 70,0 % år 12 12,8 % 14 7,6 % 16,7 % år 19 20,2 % 47 25,5 % 147,4 % år 23 24,5 % 33 17,9 % 43,5 % 90 år > 9 9,6 % 18 9,8 % 100,0 % ,0 % ,0 % 95,7 % Andebu < 67 år 9 15,3 % 14 26,4 % 55,6 % år 7 11,9 % 6 11,3 % -14,3 % år 11 18,6 % 6 11,3 % -45,5 % år 12 20,3 % 8 15,1 % -33,3 % år 17 28,8 % 11 20,8 % -35,3 % 90 år > 3 5,1 % 8 15,1 % 166,7 % ,0 % ,0 % -10,2 % Stokke < 67 år 45 34,1 % 35 30,2 % -22,2 % år 14 10,6 % 10 8,6 % -28,6 % år 10 7,6 % 9 7,8 % -10,0 % år 22 16,7 % 21 18,1 % -4,5 % år 27 20,5 % 23 19,8 % -14,8 % 90 år > 14 10,6 % 18 15,5 % 28,6 % ,0 % ,0 % -12,1 % Nøtterøy < 67 år 45 16,9 % 30 13,8 % -33,3 % år 32 12,0 % 25 11,5 % -21,9 % år 42 15,8 % 32 14,7 % -23,8 % år 43 16,2 % 55 25,2 % 27,9 % år 62 23,3 % 39 17,9 % -37,1 % 90 år > 42 15,8 % 37 17,0 % -11,9 % ,0 % ,0 % -18,0 %

40 Mottakere Andel Mottakere Andel Endring Tjøme < 67 år 16 21,3 % 9 14,8 % -43,8 % år 9 12,0 % 4 6,6 % -55,6 % år 14 18,7 % 9 14,8 % -35,7 % år 15 20,0 % 14 23,0 % -6,7 % år 15 20,0 % 16 26,2 % 6,7 % 90 år > 6 8,0 % 9 14,8 % 50,0 % ,0 % ,0 % -18,7 % Lardal < 67 år 2 4,3 % 6 13,0 % 200,0 % år 3 6,4 % 3 6,5 % 0,0 % år 8 17,0 % 7 15,2 % -12,5 % år 11 23,4 % 9 19,6 % -18,2 % år 19 40,4 % 15 32,6 % -21,1 % 90 år > 4 8,5 % 6 13,0 % 50,0 % ,0 % ,0 % -2,1 % Vestfold < 67 år ,5 % ,9 % 81,1 % år ,0 % 277 7,9 % -3,5 % år ,9 % ,6 % 0,0 % år ,2 % ,7 % -2,5 % år ,5 % ,2 % 15,9 % 90 år > ,8 % ,8 % 39,6 % ,0 % ,0 % 22,5 % Østfold < 67 år ,5 % ,7 % 115,6 % år 334 9,7 % 334 8,7 % 0,0 % år ,0 % ,2 % -18,4 % år ,3 % ,6 % -15,5 % år ,3 % ,1 % -13,0 % 90 år > ,1 % ,7 % 8,2 % ,0 % ,0 % 12,0 % Akershus < 67 år ,5 % ,7 % 62,7 % år ,2 % 385 8,2 % -6,1 % år ,9 % ,7 % -8,8 % år ,2 % ,1 % -4,2 % år ,3 % ,6 % 30,2 % 90 år > ,8 % ,7 % 5,0 % ,0 % ,0 % 16,4 % Oslo < 67 år ,1 % ,9 % 75,3 % år ,1 % 509 9,3 % -5,4 % år ,6 % ,2 % -14,7 % år ,8 % ,5 % -11,8 % år ,6 % ,1 % -4,4 % 90 år > ,9 % ,0 % -19,2 % ,0 % ,0 % 2,2 % Buskerud < 67 år ,5 % ,5 % 40,0 % år 330 9,7 % 261 7,3 % -20,9 % år ,0 % ,5 % -5,7 % år ,2 % ,4 % -3,3 % år ,5 % ,6 % 1,4 % 90 år > ,1 % ,7 % 10,6 % ,0 % ,0 % 5,5 %

41 Mottakere Andel Mottakere Andel Endring Telemark < 67 år ,1 % ,0 % 49,0 % år 235 9,2 % 207 7,9 % -11,9 % år ,3 % 246 9,4 % -28,1 % år ,2 % ,9 % -13,5 % år ,9 % ,3 % 3,6 % 90 år > ,4 % ,4 % -5,9 % ,0 % ,0 % 1,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04467: Mottakere av hjemmetjenester, etter alder og type tjeneste (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene er en høy andel av mottakerne av hjemmetjenester yngre enn 67 år. Andelen er høyest i Østfold og lavest i Buskerud, Oslo og Vestfold. Det var også gruppen av yngre mottakere som økte sin andel raskest i alle fylkene fra 2002 til 2006; mest i Østfold, Oslo og Vestfold og minst i Buskerud. I 2006 utgjorde mottakere år mellom 17 og 21 prosent i alle fylkene, mens mottakere år utgjorde mellom 35 og 42 prosent. Disse aldersgruppenes andel var forholdsvis stabil fra 2002 til 2006 i Vestfold, Akershus og Buskerud, mens andelene ble redusert forholdsvis mye i Østfold, Oslo og Telemark. Gruppen av de eldste mottakerne 90 år og eldre var i 2006 størst i Vestfold, og det var bare i dette fylket at denne mottakergruppens andel vokste betydelig sammenliknet med I Telemark og særlig i Oslo ble den eldste mottakergruppens andel redusert. Samlet antall mottakere vokste betydelig fra 2002 til 2006 i Sandefjord, vokste noe mindre i Horten, Tønsberg og Larvik, men ble redusert i Nøtterøy. Samlet antall mottakere vokste i alle Oslofjord-fylkene fra 2002 til 2006; mest i Vestfold, Akershus og Østfold, og mer beskjedent i de øvrige tre fylkene. Blant de fem største Vestfold-kommunene var andelen mottakere yngre enn 67 år i 2006 også høy i Horten, men kun svakt økende fra Sandefjord og Larvik hadde en vesentlig lavere andel yngre mottakere, men her økte andelen til gjengjeld sterkt fra 2002 til Tønsberg og Nøtterøy hadde også en lav andel yngre mottakere i 2006, men tendensen var ulik idet andelen var stabil i Tønsberg, men sterkt fallende i Nøtterøy. Andelen mottakere i aldersgruppen varierte i 2006 fra 15 prosent i Larvik til 26 prosent i Nøtterøy, men aldersgruppen varierte fra 34 i Horten til 51 i Tønsberg. De fem største kommunene hadde ulike utviklingstrekk fra 2002 til Aldersgruppen økte sin andel sterkt i Horten, mens gruppen reduserte sin andel i Larvik, Tønsberg og Nøtterøy. Aldersgruppen økte sin andel sterkt i Tønsberg og Sandefjord. I Sandefjord økte begge aldersgruppene sine andeler. Andelen eldre enn 90 år varierte i 2006 mellom 16 prosent i Horten og Tønsberg, og 22 prosent i Larvik, og denne gruppens andel økte sterkt fra 2002 til 2006 i alle kommunene bortsett fra Nøtterøy. Samlet antall mottakere vokste betydelig fra 2002 til 2006 i Sandefjord, men noe mindre i Horten, Tønsberg og Larvik, og antallet ble redusert i Nøtterøy. Blant de øvrige kommunene vokste både de yngste og de eldste mottakernes andeler til dels sterkt fra 2002 til 2006 i Holmestrand, Sande, Hof, Re og Lardal. Andelen mottakere år vokste i Holmestrand, Svelvik og Re, men ble redusert i Stokke og Tjøme. Andelen mottakere år hadde vesentlig vekst bare i Re, mens andelen ble redusert i Lardal. Samlet antall mottakere vokste betydelig fra 2002 til 2006 i Holmestrand, Sande og Re, men ble redusert i de øvrige kommunene i denne gruppen.

42 42 Institusjonsplasser innrettes for personer med heldøgns behov for tilsyn og pleie. Nedenfor gjennomgås tjenestetilbudets kapasitetsmessige utvikling i antall plasser og antall plasser i ulike tjenestekategorier. Anslag for behovsdekning ville også ha vært en viktig indikator på tilbudets utvikling, men er mer komplisert å beregne. Plasser i institusjoner for eldre og funksjonshemmede, etter kommune/ region, institusjonstype og tid Plasser Andel Plasser Andel Plasser Andel Endring Horten Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % -2,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem 22 10,0 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -11,8 % Holmestrand Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % -15,4 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -15,4 % Tønsberg Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % -0,3 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -0,3 % Sandefjord Somatisk sykehj ,7 % ,6 % ,4 % 5,7 % Kombinert alders- og sykehj 54 20,3 % 54 19,4 % 58 20,6 % 7,4 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 6,0 % Larvik Somatisk sykehj ,9 % ,6 % ,0 % 15,8 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks 40 13,1 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Aldershjem - 0,0 % 12 3,4 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0,7 % Svelvik Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % 0,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0,0 % Sande Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % 8,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 8,0 % Hof Somatisk sykehj - 0,0 % - 0,0 % ,0 % - Kombinert alders- og sykehj ,0 % ,0 % - 0,0 % -100,0 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0,0 %

43 Plasser Andel Plasser Andel Plasser Andel Endring Re Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % -50,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -50,0 % Andebu Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % 0,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0,0 % Stokke Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % 4,8 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 4,8 % Nøtterøy Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % 20,3 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 20,3 % Tjøme Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % 12,0 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,0 % Lardal Somatisk sykehj ,0 % ,0 % ,0 % 7,7 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,7 % Vestfold Somatisk sykehj ,8 % ,9 % ,4 % 6,1 % Kombinert alders- og sykehj 85 5,3 % 85 5,3 % 58 3,6 % -31,8 % Somatisk sykehj komb m statl virks 40 2,5 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Aldershjem 22 1,4 % 12 0,8 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -0,1 % Østfold Somatisk sykehj ,8 % ,1 % ,0 % 17,3 % Kombinert alders- og sykehj 55 2,9 % 16 0,9 % - 0,0 % -100,0 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem 98 5,2 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,7 % Akershus Somatisk sykehj ,5 % ,3 % ,0 % 24,9 % Kombinert alders- og sykehj - 0,0 % 190 5,4 % 30 0,8 % - Somatisk sykehj komb m statl virks 256 7,6 % 21 0,6 % 80 2,1 % -68,8 % Aldershjem 147 4,4 % 125 3,6 % 41 1,1 % -72,1 % Annen boform godkjent som inst 53 1,6 % 37 1,1 % - 0,0 % -100,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,5 % Oslo Somatisk sykehj ,6 % ,9 % ,1 % 3,1 %

44 Plasser Andel Plasser Andel Plasser Andel Endring Kombinert alders- og sykehj ,7 % ,0 % 433 8,9 % -57,7 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - Aldershjem 87 1,6 % 68 1,3 % 48 1,0 % -44,8 % Annen boform godkjent som inst 112 2,1 % 91 1,8 % - 0,0 % -100,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -11,2 % Buskerud Somatisk sykehj ,2 % ,9 % ,5 % 18,0 % Kombinert alders- og sykehj ,4 % 183 8,9 % 64 3,3 % -85,0 % Somatisk sykehj komb m statl virks - 0,0 % 52 2,5 % 70 3,6 % - Aldershjem 108 5,2 % 56 2,7 % 54 2,7 % -50,0 % Annen boform godkjent som inst 46 2,2 % 82 4,0 % - 0,0 % -100,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -5,8 % Telemark Somatisk sykehj ,8 % ,5 % ,4 % 15,6 % Kombinert alders- og sykehj 80 5,6 % - 0,0 % 50 3,6 % -37,5 % Somatisk sykehj komb m statl virks 68 4,8 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % Aldershjem 104 7,3 % 21 1,5 % - 0,0 % -100,0 % Annen boform godkjent som inst 8 0,6 % - 0,0 % - 0,0 % -100,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -1,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08156: Plasser i institusjoner for eldre og funksjonshemmede (K). Bearbeidet. Institusjonstilbudet for eldre og funksjonshemmede besto i de seks Oslofjord-fylkene mellom 2002 og 2010 i overveiende av grad somatiske sykehjem. Andelen somatiske sykehjemsplasser varierte i 2010 mellom 100 prosent i Østfold og 90 prosent i Oslo og Buskerud. Vestfold, Buskerud, Telemark og særlig Oslo hadde i tillegg et innslag av kombinerte aldersog sykehjemsplasser. Samlet antall institusjonsplasser økte fra 2002 til 2010 i Akershus og Østfold, var stabilt i Vestfold, og ble redusert i Oslo, Buskerud og Telemark. I forhold til folketallet, var Vestfolds antall institusjonsplasser i 2010 noe lavere enn i Østfold, Akershus og Oslo, men på linje med antallet i Buskerud og Telemark. De fem største Vestfold-kommunene hadde i 2010 nær utelukkende plasser i somatiske sykehjem. Bare Sandefjord hadde en betydelig andel plasser i kombinert alders - og sykehjem. Både Horten og Larvik avviklet plasser i rene aldershjem eller i sykehjem kombinert med statlig virksomhet (sykehus), i perioden 2002 til Bare Sandefjord og Nøtterøy utvidet sin institusjonskapasitet i perioden, Tønsberg og Larvik opprettholdt sitt antall plasser, mens Horten reduserte sitt antall plasser. Blant de øvrige kommunene har Hof etter 2006 skiftet plasser fra et somatisk sykehjem til et kombinert alders- og sykehjem. Hof er dermed den eneste av disse kommunene med institusjonsplasser i annet somatiske sykehjem. Tjøme og Lardal er de eneste kommunene som har utvidet sin institusjonskapasitet fra 2002 til 2010, men Holmestrand og Re derimot har redusert sin kapasitet.

45 45 Omsorgsboliger er et alternativ til institusjonsplass for pleie- og omsorgstrengende. Beboere i boliger kommunen disponerer til pleie- og omsorgsformål, etter kommune/region, alder og tid Beboere Andel Beboere Andel Endring Horten < 67 år ,7 % ,1 % 42,6 % år 24 9,3 % 41 9,3 % 70,8 % år 32 12,4 % 44 10,0 % 37,5 % år 62 23,9 % 72 16,4 % 16,1 % år 29 11,2 % 85 19,4 % 193,1 % 90 år > 4 1,5 % 43 9,8 % 975,0 % ,0 % ,0 % 69,5 % Holmestrand < 67 år 40 23,8 % 43 47,3 % 7,5 % år 11 6,5 % 5 5,5 % -54,5 % år 14 8,3 % 3 3,3 % -78,6 % år 43 25,6 % 10 11,0 % -76,7 % år 40 23,8 % 20 22,0 % -50,0 % 90 år > 20 11,9 % 10 11,0 % -50,0 % ,0 % ,0 % -45,8 % Tønsberg < 67 år ,6 % ,5 % 36,0 % år ,0 % 87 11,7 % -16,3 % år ,5 % 80 10,8 % -25,9 % år ,4 % ,8 % 20,3 % år ,1 % ,8 % -0,8 % 90 år > 72 10,4 % 84 11,3 % 16,7 % ,0 % ,0 % 6,6 % Sandefjord < 67 år ,2 % ,9 % 39,3 % år 96 12,2 % ,2 % 4,2 % år ,4 % ,3 % 35,1 % år ,3 % ,6 % -11,9 % år ,3 % ,0 % -11,3 % 90 år > 60 7,6 % 79 8,9 % 31,7 % ,0 % ,0 % 12,7 % Larvik < 67 år ,7 % ,0 % 11,2 % år 88 13,0 % 61 9,4 % -30,7 % år 99 14,6 % 93 14,3 % -6,1 % år ,8 % 95 14,6 % -20,8 % år ,2 % ,7 % -0,9 % 90 år > 66 9,8 % 79 12,1 % 19,7 % ,0 % ,0 % -3,7 % Svelvik < 67 år 29 34,1 % 40 41,2 % 37,9 % år 10 11,8 % 11 11,3 % 10,0 % år 13 15,3 % 9 9,3 % -30,8 % år 13 15,3 % 15 15,5 % 15,4 % år 14 16,5 % 14 14,4 % 0,0 % 90 år > 6 7,1 % 8 8,2 % 33,3 % ,0 % ,0 % 14,1 % Sande < 67 år 35 37,2 % 31 37,3 % -11,4 % år 9 9,6 % 3 3,6 % -66,7 % år 9 9,6 % 5 6,0 % -44,4 % år 17 18,1 % 11 13,3 % -35,3 % år 17 18,1 % 21 25,3 % 23,5 % 90 år > 7 7,4 % 12 14,5 % 71,4 % ,0 % ,0 % -11,7 % Hof < 67 år 9 21,4 % 7 25,0 % -22,2 % år 3 7,1 % 2 7,1 % -33,3 % år 8 19,0 % 1 3,6 % -87,5 %

46 Beboere Andel Beboere Andel Endring år 12 28,6 % 5 17,9 % -58,3 % år 6 14,3 % 5 17,9 % -16,7 % 90 år > 4 9,5 % 8 28,6 % 100,0 % ,0 % ,0 % -33,3 % Re < 67 år 41 28,5 % 32 25,2 % -22,0 % år 15 10,4 % 10 7,9 % -33,3 % år 16 11,1 % 13 10,2 % -18,8 % år 22 15,3 % 22 17,3 % 0,0 % år 33 22,9 % 23 18,1 % -30,3 % 90 år > 17 11,8 % 27 21,3 % 58,8 % ,0 % ,0 % -11,8 % Andebu < 67 år 18 43,9 % 21 25,3 % 16,7 % år 2 4,9 % 10 12,0 % 400,0 % år 6 14,6 % 10 12,0 % 66,7 % år 5 12,2 % 20 24,1 % 300,0 % år 7 17,1 % 13 15,7 % 85,7 % 90 år > 3 7,3 % 9 10,8 % 200,0 % ,0 % ,0 % 102,4 % Stokke < 67 år 62 44,6 % 59 46,5 % -4,8 % år 12 8,6 % 11 8,7 % -8,3 % år 14 10,1 % 8 6,3 % -42,9 % år 17 12,2 % 15 11,8 % -11,8 % år 24 17,3 % 20 15,7 % -16,7 % 90 år > 10 7,2 % 14 11,0 % 40,0 % ,0 % ,0 % -8,6 % Nøtterøy < 67 år 55 24,3 % 80 31,7 % 45,5 % år 28 12,4 % 24 9,5 % -14,3 % år 39 17,3 % 24 9,5 % -38,5 % år 46 20,4 % 50 19,8 % 8,7 % år 36 15,9 % 44 17,5 % 22,2 % 90 år > 22 9,7 % 30 11,9 % 36,4 % ,0 % ,0 % 11,5 % Tjøme < 67 år 25 22,9 % 9 26,5 % -64,0 % år 20 18,3 % 1 2,9 % -95,0 % år 24 22,0 % 2 5,9 % -91,7 % år 16 14,7 % 8 23,5 % -50,0 % år 16 14,7 % 9 26,5 % -43,8 % 90 år > 8 7,3 % 5 14,7 % -37,5 % ,0 % ,0 % -68,8 % Lardal < 67 år 8 17,0 % 8 15,4 % 0,0 % år 3 6,4 % 2 3,8 % -33,3 % år 10 21,3 % 10 19,2 % 0,0 % år 12 25,5 % 18 34,6 % 50,0 % år 11 23,4 % 10 19,2 % -9,1 % 90 år > 3 6,4 % 4 7,7 % 33,3 % ,0 % ,0 % 10,6 % Vestfold < 67 år ,3 % ,5 % 21,3 % år ,1 % ,0 % -13,4 % år ,4 % ,3 % -9,9 % år ,4 % ,4 % -5,6 % år ,3 % ,7 % 1,7 % 90 år > 302 8,6 % ,2 % 36,4 % ,0 % ,0 % 5,1 % Østfold < 67 år ,5 % ,0 % 7,3 % år ,8 % 293 9,0 % -29,2 %

47 Beboere Andel Beboere Andel Endring år ,6 % ,7 % -18,8 % år ,5 % ,7 % -10,9 % år ,0 % ,4 % -19,2 % 90 år > 301 8,6 % ,3 % 33,2 % ,0 % ,0 % -6,6 % Akershus < 67 år ,4 % ,8 % 8,2 % år ,2 % 267 9,3 % -22,2 % år ,8 % 265 9,2 % -20,7 % år ,4 % ,6 % -9,3 % år ,2 % ,2 % 24,6 % 90 år > 196 6,9 % 261 9,1 % 33,2 % ,0 % ,0 % 2,1 % Oslo < 67 år ,1 % ,3 % 29,5 % år ,2 % 250 9,8 % -33,7 % år ,6 % 234 9,2 % -43,8 % år ,2 % ,1 % -33,0 % år ,4 % ,4 % -24,0 % 90 år > 240 8,4 % 213 8,3 % -11,3 % ,0 % ,0 % -10,3 % Buskerud < 67 år ,9 % ,1 % 41,1 % år ,6 % 293 9,4 % -31,7 % år ,2 % ,1 % -3,8 % år ,9 % ,1 % 14,6 % år ,8 % ,4 % 24,4 % 90 år > ,6 % ,9 % 17,2 % ,0 % ,0 % 13,2 % Telemark < 67 år ,1 % ,3 % 15,8 % år ,2 % 215 9,8 % -12,6 % år ,2 % ,2 % -6,4 % år ,4 % ,8 % -8,0 % år ,8 % ,0 % -4,3 % 90 år > ,3 % ,9 % 5,2 % ,0 % ,0 % 0,3 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04469: Beboere i boliger kommunen disponerer til pleie - og omsorgsformål, etter alder (K). Bearbeidet. En stor andel av beboerne i kommunale omsorgsboliger i Oslofjord-fylkene var i 2002 og 2006 yngre enn 67 år. I 2006 var andelen høyest i Oslo og lavest i Buskerud, Telemark og Vestfold. Veksten i den yngre beboerandelen fra 2002 til 2006 var stor i alle fylker unntatt Akershus, og størst var veksten i Buskerud. Felles for de seks fylkene var en klar nedgang i beboerandelen år. Vestfold, Østfold og Akershus hadde sterk vekst i andelen beboere eldre enn 90 år, og størst var veksten i Vestfold. Samlet antall beboere i omsorgsboliger var i 2006 i Oslofjord-fylkene størst i Vestfold, og korrigert for folketall innebærer dette at omsorgsboliger utgjør en viktigere del av botilbudet i Vestfold enn i øvrige fylker, og da særlig sammenliknet med Oslo og Akershus. Vestfold var sammen med Akershus og Buskerud de eneste fylkene som utvidet dette tilbudets kapasitet fra 2002 til I de fem største kommunene varierte andelen beboere yngre enn 67 år i 2006 fra 27 prosent i Tønsberg til 35 i Horten. Det var også forholdsvis stor variasjon i andelen beboere år, fra 28 prosent i Sandefjord til 19 prosent i Horten og Nøtterøy. For de eldre gruppene var fordelingen forholdsvis like i de fem kommunene. Samlet antall beboere er fra 2002 til 2006 redusert i Larvik, mens antallet har økt i de andre, store kommunene, og da særlig i Horten.

48 48 For flere av de øvrige kommunene har det skjedd store forskyvninger fra 2002 til Antallet beboere er mer enn halvert i Holmestrand, Hof og Tjøme, mens antallet beboere er mer enn doblet i Andebu. Omsorgstrengende i fritidsboliger er en økende utfordring. Flere og flere opererer med to boliger. Hyttestandarden øker og omsorgsbehov er ikke til hinder for å flytte rundt, siden retten til hjelp er uavhengig av hvilken kommune man bor eller oppholder seg i. Tannhelse I 2010 hadde mer enn 80 prosent av 5-åringene i Vestfold tenner uten karieserfaring. For 12- og 18-åringer var andelene derimot henholdsvis 50 og 15 prosent. Andel av alderstrinn uten karieserfaring i Vestfold åringer 60,0 % 58,0 % 82,0 % 12-åringer 29,0 % 46,0 % 49,6 % 18-åringer 6,0 % 12,0 % 14,9 % Kilde: Vestfold fylkeskommune, Folketannhelsetjenesten. Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring etter alderstrinn i Vestfold åringer.... 0,7 12-åringer 2,8 1,7 1,3 18-åringer 7,5 5,5 4,4 Kilde: Vestfold fylkeskommune, Folketannhelsetjenesten. Andelen 5-åringer uten karieserfaring økte fra 60 til 82 prosent i perioden 1990 til 2010, og forbedringen skjedde i hovedsak i den siste halvdelen av perioden. For 12-åringer økte andelen uten karieserfaring til 49,6 prosent, men her skjedde forbedringen jevnt over hele perioden. Andelen 18-åringer med tenner uten karieserfaring ble ikke vesentlig forbedret fra 2000 til 2010, og utgjorde da om lag 15 prosent av alderstrinnet. Gjennomsnittlig antall fyllinger hos 5-åringer med karieserfaring ble i Vestfold første gang registrert i Fram til 2010 har gjennomsnittlig antall fyllinger for dette alderstrinnet falt fra 1,7 til 0,7. For 12-åringer er gjennomsnittlig antall fyllinger redusert fra 2,8 til 1,3 i perioden 1990 til 2010, men mesteparten av forbedringen skjedde i den første halvparten av perioden. For 18-åringer er gjennomsnittlig antall fyllinger i periode 1990 til 2010 redusert fra 7,5 til 4,4, men her er forbedringen fordelt jevnt over perioden. Folkehelse og levekår Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (folkehelseloven 1). I dette dokumentet vil en rekke av de faktorer som påvirker folkehelsen derfor være omtalt under andre kapitler. Dette gjelder særlig: o Helse (side 31) o Psykisk uhelse (side 31)

49 49 o Omsorg (side 37) o Arbeidsledighet (side 85) o Arbeidsuførhet (side 85) o Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (side 102) o Sykkel-, gang- og turstier (side 113) I dette kapitlet omtales de utviklingstrekk som ikke er omtalt ellers i dokumentet. Levealder Forventet levealder er det antall år en person i en gitt alder kan forventes å leve under gjeldende dødelighetsforhold. I tillegg til dødsrater og spedbarnsdødelighet, kan forventet levealder gi indikasjoner på den generelle helsetilstanden i befolkningen. Forventet gjenstående levetid har økt for 65-åringene i alle Oslofjord-fylkene, og størst er økningen for 65-årige menn Forventet gjenstående levetid for 65-årige menn har økt relativt mest i Oslo, Akershus og Vestfold Forventet gjenstående levetid for 65-årige kvinner har økt relativt minst i Vestfold og Telemark Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og region for 65-åringer / Østfold Menn 14,2 15,4 17,3 21,8 % Kvinner 18,2 19,3 20,4 12,1 % Akershus Menn 14,7 15,9 18,2 23,8 % Kvinner 18,7 19,5 20,9 11,8 % Oslo Menn 13,9 15,3 17,4 25,2 % Kvinner 18,1 19,2 20,6 13,8 % Buskerud Menn 14,6 15,5 17,5 19,9 % Kvinner 18,4 19,1 20,7 12,5 % Vestfold Menn 14,2 15,5 17,6 23,9 % Kvinner 18,4 19,4 20,4 10,9 % Telemark Menn 14,4 15,4 17,3 20,1 % Kvinner 18,4 19,3 20,4 10,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05797: Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og alder (F). Bearbeidet. Forventet gjenstående levealder for 65-åringer har økt for både menn og kvinner i alle Oslofjord-fylkene fra perioden til perioden Økningen har vært klart størst for menns forventede levetid, slik at forskjellen mellom menn og kvinners forventede levetid nå er redusert med en firedel for dagens 65-åringer. Det er forholdsvis små forskjeller i forventet levealder mellom de seks Oslofjord-fylkene. Dagens 65-årige menn har likevel lengst forventet gjenstående levetid i Akershus, nærmest fulgt av Vestfold, mens forventet gjenstående levetid er kortest i Østfold og Telemark. Akershus har også lengst forventet gjenstående levetid for 65-årige kvinner, mens gjenstående levetid er kortest i Østfold, Vestfold og Telemark. Forskjellen mellom 65-årige menn og kvinners forventede gjenstående levetid var i perioden minst i Akershus og Vestfold, og størst i Oslo og Buskerud.

50 50 Skader og ulykker Antallet dødsfall med ytre årsak er siden 1990 redusert i Oslo og Buskerud, har økt i Akershus og Østfold, men har vært stabilt i Vestfold og Telemark. Blant de klart definerte kodene var selvmord i 2009 hyppigste dødsårsak i alle fylkene unntatt Oslo, der forgiftningsulykker var hyppigste årsak. Antallet selvmord er redusert i alle fylker unntatt Vestfold, der antallet har vært stabilt. Forgiftningsulykker er i alle seks fylker den årsakskategori som viser sterkest vekst. Dødsårsaksstatistikken utarbeides av Statistisk sentralbyrå, basert på Verdens helseorganisasjons system for internasjonal sykdomsklassifisering (ICD). Dødsfall med ytre dødsårsak, etter region og tid Dødsfall Andel Dødsfall Andel Dødsfall Andel Østfold Transportulykker (V01-V99, Y85) 37 22,8 % 19 15,1 % 16 9,5 % -56,8 % Fallulykker (W00-W19) 50 30,9 % 43 34,1 % 23 13,6 % -54,0 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 5 3,1 % 3 2,4 % 30 17,8 % 500,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 19 11,7 % 27 21,4 % 56 33,1 % 194,7 % Selvmord (X60-X84, Y870) 47 29,0 % 30 23,8 % 40 23,7 % -14,9 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 3 1,9 % 3 2,4 % 3 1,8 % 0,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 1 0,6 % 0 0,0 % 0 0,0 % -100,0 % Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 1 0,8 % 1 0,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 4,3 % Akershus Transportulykker (V01-V99, Y85) 73 34,9 % 41 19,9 % 21 8,7 % -71,2 % Fallulykker (W00-W19) 47 22,5 % 76 36,9 % 34 14,0 % -27,7 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 6 2,9 % 5 2,4 % 36 14,9 % 500,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 13 6,2 % 34 16,5 % 95 39,3 % 630,8 % Selvmord (X60-X84, Y870) 60 28,7 % 47 22,8 % 54 22,3 % -10,0 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 8 3,8 % 2 1,0 % 2 0,8 % -75,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 2 1,0 % 1 0,5 % 0 0,0 % -100,0 % Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 15,8 % Oslo Transportulykker (V01-V99, Y85) ,6 % 23 8,2 % 15 4,8 % -87,3 % Fallulykker (W00-W19) ,5 % ,9 % 43 13,8 % -73,0 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 22 4,8 % 14 5,0 % 78 25,1 % 254,5 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 45 9,8 % 39 13,9 % ,0 % 142,2 % Selvmord (X60-X84, Y870) 99 21,5 % 83 29,6 % 58 18,6 % -41,4 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 10 2,2 % 7 2,5 % 7 2,3 % -30,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 8 1,7 % 5 1,8 % 0 0,0 % -100,0 % Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 1 0,3 % ,0 % ,0 % ,0 % -32,5 % Buskerud Transportulykker (V01-V99, Y85) 40 25,3 % 21 13,5 % 17 12,1 % -57,5 % Fallulykker (W00-W19) 45 28,5 % 66 42,6 % 19 13,5 % -57,8 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 3 1,9 % 4 2,6 % 18 12,8 % 500,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 20 12,7 % 22 14,2 % 45 31,9 % 125,0 % Selvmord (X60-X84, Y870) 50 31,6 % 38 24,5 % 41 29,1 % -18,0 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 0 0,0 % 1 0,6 % 1 0,7 %.. Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 0 0,0 % 2 1,3 % 0 0,0 %.. Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 1 0,6 % 0 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % -10,8 % Vestfold Transportulykker (V01-V99, Y85) 29 21,2 % 20 16,3 % 14 10,2 % -51,7 % Fallulykker (W00-W19) 52 38,0 % 48 39,0 % 27 19,7 % -48,1 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 3 2,2 % 1 0,8 % 13 9,5 % 333,3 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 10 7,3 % 23 18,7 % 42 30,7 % 320,0 % Selvmord (X60-X84, Y870) 41 29,9 % 23 18,7 % 41 29,9 % 0,0 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 2 1,5 % 6 4,9 % 0 0,0 % -100,0 %

51 Dødsfall Andel Dødsfall Andel Dødsfall Andel Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 0 0,0 % 2 1,6 % 0 0,0 %.. Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0,0 % Telemark Transportulykker (V01-V99, Y85) 19 16,7 % 13 11,9 % 8 7,0 % -57,9 % Fallulykker (W00-W19) 46 40,4 % 46 42,2 % 13 11,3 % -71,7 % Forgiftningsulykker (X40-X49) 2 1,8 % 5 4,6 % 20 17,4 % 900,0 % Andre ulykker (V01-X59, Y85-Y86) 15 13,2 % 12 11,0 % 46 40,0 % 206,7 % Selvmord (X60-X84, Y870) 29 25,4 % 26 23,9 % 28 24,3 % -3,4 % Drap, overfall (X85-Y09, Y871) 3 2,6 % 5 4,6 % 0 0,0 % -100,0 % Skade med ukjent årsak (Y10-Y34, Y872) 0 0,0 % 2 1,8 % 0 0,0 %.. Andre ytre årsaker (V01-Y89) 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0,9 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03265: Dødsfall, etter kjønn og diagnosegrupper (Basert på europeisk kortliste; F). Bearbeidet. Mens det samlede antallet dødsfall med ytre årsak er redusert i Oslo og Buskerud fra 1990 til 2009, har antallet økt i Akershus og noe i Østfold. I Vestfold og Telemark har antallet vært stabilt. Mens om lag 90 prosent av alle dødsfall i de seks fylkene i 1990 var knyttet til klart definerte årsakskoder under kategoriene transport, fall, forgiftning, selvmord og drap, var denne andelen i 2009 redusert til om lag 65 prosent. Antallet dødsfall i restkategoriene er økende, og gjelder dels mer uspesifiserte dødsårsaker knyttet til transport, fall, forgiftning, selvmord og drap, og dødsfall som indirekte følge av ulykker i disse kategoriene. Blant de definerte kategoriene var selvmord i 2009 hyppigste dødsårsak i alle fylker unntatt Oslo, der forgiftningsulykker (blant annet overdoser av rusmidler og medikamenter) var hyppigste årsak. I de fem førstnevnte fylkene var selvmord årsak til en fjerdedel av alle dødsfall med ytre årsak. Antallet selvmord er imidlertid redusert fra 1990 til 2009 i alle fylker unntatt Vestfold, der antallet har vært stabilt. Forgiftningsulykker er i alle fylker den årsakskategori som har hatt den markant sterkeste økningen blant de definerte kategoriene; mest i Telemark og minst i Oslo og Vestfold. Antallet transport- og fallulykker har hatt en sterk reduksjon i alle seks fylker. Røykevaner Andelen røykere er redusert i alle de seks Oslofjord-fylkene fra perioden til perioden Andelen røykere var i perioden fortsatt lavest i Oslo og Akershus, og den var høyest i Vestfold. Det er i alle fylkene små forskjeller mellom menn og kvinners røykevaner.

52 52 Antall dagligrøykere og av-og-til-røykere år, etter region, kjønn og tid. Prosent / pp Østfold Menn Kvinner Akershus Menn Kvinner Oslo Menn Kvinner Buskerud Menn Kvinner Vestfold Menn Kvinner Telemark Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07662: Dagligrøykere og av-og-til-røykere, etter kjønn (prosent) (F). Bearbeidet. Røykevanene er endret for både kvinner og menn i alle Oslofjord-fylkene fra perioden til Mens om lag hver tredje kvinne og mann røkte daglig eller av og til i den første perioden, var andelen redusert til i underkant av hver fjerde kvinne og mann i den siste perioden. Andelen røykere var fortsatt lavest i Oslo og Akershus i perioden , mens den var høyest i Vestfold. Det er forholdsvis små forskjeller mellom menn og kvinners røykevaner i alle de seks fylkene. Integrasjon og inkludering I 2010 ble 18 innvandrerforeninger i Vestfold tildelt støtte 45 ulike tiltak. Anslagsvis 500 personer deltok på disse aktivitetene. Nasjonale tall viser at færre personer enn tidligere har en fortrolig venn, og at denne utviklingen særlig gjelder for eldre personer Integrasjon av innvandrere støttes blant ved en avsetning på årlig kroner, som forvaltes av Vestfold fylkeskommune på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. For 2011 er det mottatt 38 søknader om midler til drift og tiltak, med et samlet søknadsvolum på 1,8 mill. kroner. I 2010 ble 18 innvandrerforeninger tildelt støtte 45 ulike tiltak, som kurs og opplæring for minoriteter, friluftsaktiviteter, dans, drama og musikk, samt idrett og fysisk aktivitet. Anslagsvis 500 personer deltok på disse aktivitetene.

53 53 Andelen personer uten fortrolig venn kan være én indikator på grad av inkludering i samfunnet. Andel personer uten fortrolig venn Andelen personer uten en fortrolig venn har på landsbasis økt mye siden begynnelsen av 2000-tallet, og da særlig blant de eldste. Det er påvist at personer med et sosialt nettverk har lavere nivå av sykdomsfremkallende stresshormoner enn de som er ufrivillig, sosialt isolerte (Dalgard 1988). Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble startet opp i 1986, og er Norges største mangfold og inkluderingsarena. Om lag barn og unge er med i nesten samtlige kommuner i Norge. UKMs målsetting er å sikre ungdom medvirkning i alle ledd, forebyggende og korrig e- rende som bieffekter av lystbetont kulturvirksomhet, stimulere ikke-formelle læringsprosesser og stimulere ung-til-ung-formidling (Peers education). Utdanning Grunnskoleopplæring Målt etter grunnskolepoeng kommer Vestfold svakere ut enn både Oslo, Akershus og Buskerud, men noe bedre ut enn Østfold og Telemark. Blant Vestfold-kommunene varierer poengnivået forholdsvis mye fra skoleår til skoleår, og mer mellom de ni minste kommunene enn mellom de fem største. I alle de seks Oslofjord-fylkene har andelen grunnskoleelever i spesialundervisningstilbud økt forholdsvis sterkt fra 2008 til Størst andel av grunnskoleelever i spesialundervisning i 2010 hadde Telemark, Vestfold og Buskerud. Alle de fem største Vestfoldkommunene, bortsett fra Larvik, hadde sterkt vekst i sine andeler fra 2008 til Blant de øvrige ni kommunene er det bare Tjøme som hadde nedgang fra 2008 til Blant Oslofjord-fylkene har veksten i andel grunnskoleelever med morsmålsopplæring vært størst i Telemark, Vestfold og Østfold fra 2002 til 2010, mens andelen er redusert i Oslo. Oslo i 2010 fortsatt den klart høyeste andelen elever i morsmålsopplæring, etterfulgt av Østfold og Vestfold. Blant de fem største Vestfold-kommunene var andelen i 2010 høyest i Larvik, og da høyere enn gjennomsnittet for grunnskolene i Oslo.

54 54 Grunnskolepoeng (L97) er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng (L97) gjennomsnitt offentlig og privat etter kommune/region, poeng og tid ) Horten 41,4 41,7 41,5 38,1 Holmestrand 41,8 42,1 42,8 39,5 Tønsberg 41,7 43,8 43,4 40,0 Sandefjord 43,1 42,8 41,6 37,9 Larvik 42,3 41,5 41,7 39,1 Svelvik 42,3 42,9 44,5 37,4 Sande 42,8 41,5 40,6 36,7 Hof 44,0 43,1 40,7 38,4 Re 1) 43,8 41,3 43,9 36,7 Andebu 41,3 39,5 41,2 37,5 Stokke 43,9 42,7 40,7 40,3 Nøtterøy 42,8 43,2 43,0 39,3 Tjøme 47,5 42,2 41,8 41,6 Lardal 46,7 47,1 45,8 39,8 Vestfold 42,7 42,5 42,2 38,8 Østfold 42,1 41,3 42,3 38,2 Akershus 43,8 44,1 44,2 40,2 Oslo 44,0 44,6 44,4 40,5 Buskerud 43,3 43,2 43,3 39,7 Telemark 42,5 42,3 42,2 38,6 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes 2) Brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Grunnskole. Grunnskolepoeng (L97). Norsk hovedmål. Bearbeidet. Blant Oslofjord-fylkene hadde Oslo og Akershus i de undersøkte skoleårene noe høyere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn Buskerud, og klart høyere enn Vestfold, Telemark og Østfold. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Vestfold har med ett unntak i alle fire skoleår vært høyere enn i Telemark og Østfold. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer forholdsvis mye fra skoleår til skoleår på kommunenivå i Vestfold. Blant de fem største kommunene har poengnivået gjennomgående vært høyest i Tønsberg og Nøtterøy, lavest i Horten og for hvert skoleår fallende i Sandefjord. I skoleåret skilte det 2 grunnskolepoeng mellom høyeste verdi i Tønsberg og laveste verdi Sandefjord. Blant de øvrige ni kommunene skilte det i skoleåret nær 5 grunnskolepoeng mellom høyeste verdi i Tjøme og laveste verdi i Sande og Re. Også blant disse ni kommunene varierer gjennomsnittlig grunnskolepoeng forholdsvis mye fra skoleår til skoleår. Både Lardal, Tjøme og Stokke skiller seg ut med et poengnivå som til dels er høyere enn i de fem største kommunene. Sande og Andebu skiller seg ut med et gjennomgående lavere poengnivå.

55 55 Spesialundervisning i grunnskolen er tilpasset opplæring for på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn etter kommune/region og tid Horten trinn 2,5 4, trinn 4,8 5, trinn 6,4 8,6 Holmestrand trinn 3,3 4, trinn 5,3 5, trinn 5,5 7,2 Tønsberg trinn 5,9 7, trinn 8,0 11, trinn 9,1 13,4 Sandefjord trinn 5,6 6, trinn 7,9 11, trinn 10,2 11,4 Larvik trinn 4,7 5, trinn 9,7 9, trinn 10,5 11,1 Svelvik trinn 4,3 5, trinn 4,9 11, trinn 8,5 13,7 Sande trinn 3,2 4, trinn 5,7 7, trinn 7,1 8,9 Hof trinn 3,6 7, trinn 5,5 5, trinn 11,3 11,1 Re trinn 8,2 8, trinn 12,3 11, trinn 12,0 11,4 Andebu trinn 6,7 10, trinn 13,4 16, trinn 15,3 16,6 Stokke trinn 4,8 5, trinn 7,2 7, trinn 10,3 15,8 Nøtterøy trinn 6,6 7, trinn 6,6 10, trinn 10,6 12,1 Tjøme trinn 6,8 6, trinn 10,2 10, trinn 13,1 11,6 Lardal trinn 6,1 11, trinn 17,1 15, trinn 22,1 16,9 Gj.snitt Vestfold trinn 5,1 6, trinn 7,9 9, trinn 9,7 11,6 Gj.snitt Østfold trinn 3,6 4, trinn 6,4 7, trinn 8,3 9,0 Gj.snitt Akershus trinn 3,4 4, trinn 6,3 7, trinn 7,9 8,9

56 Gj.snitt Oslo trinn 4,4 5, trinn 7,3 9, trinn 8,5 10,2 Gj.snitt Buskerud trinn 5,4 5, trinn 9,0 10, trinn 10,0 11,2 Gj.snitt Telemark trinn 5,3 6, trinn 8,1 11, trinn 8,6 11,6 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene har andelen grunnskoleelever i spesialundervisningstilbud økt forholdsvis sterkt fra 2008 til 2010; størst er økningen i Telemark og minst i Buskerud. I alle fylkene øker også andelen elever i spesialundervisning fra småskolen (1. til 4. trinn) til mellomtrinnet (5. til 7. trinn), og derfra til ungdomstrinnet (8. til 10. trinn). I 2010 hadde Telemark, Vestfold og Buskerud størst andel av sine grunnskoleelever i spesialundervisning. Alle de fem største Vestfold-kommunene, bortsett fra Larvik, hadde sterkt vekst i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til Lavest andel i 2010 hadde Horten, mens de øvrige fire kommuner hadde relativt like mange elever i spesialundervisning på de tre trinnene. Blant de øvrige ni kommunene er det bare Tjøme som hadde nedgang i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til I Svelvik, Sande, Hof, Andebu og Stokke økte andelen på alle tre skoletrinn, mens Holmestrand, Re og Lardal hadde nedgang i andelen på ett eller to av trinnene. I 2010 Andebu og Lardal gjennomgående den høyeste andelen i spesialundervisning, mens Holmestrand hadde den laveste andelen. Morsmålsopplæring gis elever med begrensede norskferdigheter, inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring etter kommuner/ region og tid Horten 1,3 0,7 2,4 2,6 2,7 Holmestrand 2,8 3,9 3,3 1,8 0,9 Tønsberg 2,3 1,6 3,7 3,6 3,8 Sandefjord 5,5 5,6 5,8 8,1 6,1 Larvik 4,7 5,7 6,4 7,5 9,0 Svelvik 0,0 0,2 1,0 0,1 1,0 Sande 0,8 0,1 0,3 0,0 0,0 Hof 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Re : : 4,0 4,0 0,2 Andebu 2,0 2,6 2,1 3,0 1,2 Stokke 2,7 3,9 4,5 3,8 4,5 Nøtterøy 2,8 3,0 3,4 3,5 3,0 Tjøme 2,7 3,6 2,7 2,7 3,4 Lardal 1,6 1,7 1,6 0,0 1,4 Gj.snitt Vestfold 3,1 3,3 4,1 4,6 4,3

57 Gj.snitt Østfold 3,9 5,4 5,1 5,0 5,2 Gj.snitt Akershus 2,6 2,5 2,9 2,7 2,7 Gj.snitt Oslo 8,9 8,3 8,0 8,2 7,2 Gj.snitt Buskerud 3,5 3,7 4,0 3,4 3,2 Gj.snitt Telemark 2,7 3,8 3,6 4,1 4,0 Fotnote: Andelen for fylkene er gjennomsnittstall. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Blant Oslofjord-fylkene har veksten i andel grunnskoleelever med morsmålsopplæring vært størst i Telemark, Vestfold og Østfold fra 2002 til 2010, mens andelen er redusert i Oslo. L i- kevel hadde Oslo i 2010 fortsatt den klart høyeste andelen elever i morsmålsopplæring, etterfulgt av Østfold og Vestfold. Alle de fem største Vestfold-kommunene, bortsett fra Sandefjord, hadde sterkt vekst i sin andel elever i morsmålsopplæring fra 2002 til Andelen elever i morsmålsopplæring var i 2010 høyest i Larvik, og da høyere enn gjennomsnittet for grunnskolene i Oslo. Blant de øvrige kommunene var det i 2010 bare Stokke, Nøtterøy og Tjøme som hadde morsmålsopplæring av et visst omfang. Videregående opplæring I alle seks Oslofjord-fylkene gjennomførte om lag 70 prosent av elevene i årskullene 1994, 2000 og 2005 videregående opplæring innen fem år. Andelen var stigende fra årskull til årskull i Oslo og Akershus, avtakende i Østfold, Buskerud og Telemark, mens andelen i Vestfold var stigende fra årskull 2000 til Fullføringsandelen var fallende i studieforberedende program i alle fylker unntatt Oslo, men fortsatt var andelen mer enn dobbelt så høy i studieforberedende program som i yrkesfaglige program. For studieforberedende program var fullføringsandelen i kullet klart høyest i Oslo og Akershus, og svakt høyere i Vestfold enn i de øvrige tre fylkene. I yrkesfaglige program var fullføringsandelen økende i Oslo, Akershus og Vestfold, men i 2005-kullet var andelen fortsatt høyest i Østfold. Elevenes egne preferanser ved valg av utdanningsprogram ved oppstart på videregående opplæring gir indikasjoner på formålet med utdanningen. Valg av program for elever VG1 i 2010 Studieforb Yrkesfaglig Østfold 41,5 % 58,5 % Akershus 51,5 % 48,5 % Oslo 65,6 % 34,4 % Buskerud 49,1 % 50,9 % Vestfold 49,0 % 51,0 % Telemark 46,6 % 53,4 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Blant Oslofjord-fylkene var søkningen til studieforberedende utdanningsprogram i 2010 klart høyest i Oslo, mens Akershus, Buskerud og Vestfold var omtrent på linje, mens andelen var klart lavest i Østfold.

58 58 Gjennomstrømningen i videregående opplæring måles gjerne ved den andel elever av et årskull som har fullført opplæringsprogrammet innen fem år etter påbegynt grunnkurs. Ny GIV er et tre-årig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet, med formål om å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter region, program, fullføringsgrad og elevkull Program Status Elever Andel Elever Andel Elever Andel Østfold Studieforb Fullført på normert tid ,4 % ,0 % ,9 % Fullført på mer enn normert tid 125 7,4 % 124 9,2 % 101 6,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 42 2,5 % 30 2,2 % 31 2,1 % Avbrutt vg opplæring ,8 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 98 7,3 % 120 8,2 % Sluttet underveis 97 7,2 % 88 6,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid ,0 % ,9 % ,5 % Fullført på mer enn normert tid ,3 % ,7 % ,8 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 67 4,8 % 119 8,4 % 116 6,2 % Avbrutt vg opplæring ,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 93 6,5 % 170 9,0 % Sluttet underveis ,4 % ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % Akershus Studieforb Fullført på normert tid ,2 % ,3 % ,0 % Fullført på mer enn normert tid 292 8,8 % 228 7,2 % ,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 93 2,8 % 59 1,9 % 64 1,7 % Avbrutt vg opplæring ,2 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 285 9,0 % 227 6,1 % Sluttet underveis 277 8,7 % 311 8,3 % ,0 % ,0 % ,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid ,8 % ,0 % ,1 % Fullført på mer enn normert tid ,0 % ,7 % ,6 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 158 7,9 % 141 6,7 % 183 6,0 % Avbrutt vg opplæring ,4 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 192 9,1 % 269 8,8 % Sluttet underveis ,4 % ,4 % ,0 % ,0 % ,0 % Oslo Studieforb Fullført på normert tid ,4 % ,0 % ,3 % Fullført på mer enn normert tid 211 8,3 % 154 6,0 % 231 7,2 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 86 3,4 % 46 1,8 % 50 1,6 % Avbrutt vg opplæring ,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 192 7,4 % 276 8,6 % Sluttet underveis 176 6,8 % 200 6,3 % ,0 % ,0 % ,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid ,9 % ,2 % ,5 % Fullført på mer enn normert tid ,9 % ,7 % ,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 104 7,8 % 105 7,7 % 95 5,3 % Avbrutt vg opplæring ,3 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best ,4 % ,4 % Sluttet underveis ,0 % ,9 % ,0 % ,0 % ,0 % Buskerud Studieforb Fullført på normert tid ,3 % ,9 % ,9 % Fullført på mer enn normert tid 99 6,7 % 118 8,6 % 140 9,3 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 22 1,5 % 15 1,1 % 25 1,7 %

59 Program Status Elever Andel Elever Andel Elever Andel Avbrutt vg opplæring 141 9,5 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 89 6,5 % 127 8,4 % Sluttet underveis 123 9,0 % 72 4,8 % ,0 % ,0 % ,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid ,7 % ,3 % ,3 % Fullført på mer enn normert tid ,1 % ,0 % ,5 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 68 5,4 % 93 7,1 % 110 6,4 % Avbrutt vg opplæring ,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 90 6,9 % 146 8,5 % Sluttet underveis ,7 % ,4 % ,0 % ,0 % ,0 % Vestfold Studieforb Fullført på normert tid ,0 % ,7 % ,8 % Fullført på mer enn normert tid 130 8,3 % 130 9,8 % 105 6,9 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 42 2,7 % 47 3,5 % 35 2,3 % Avbrutt vg opplæring ,0 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 113 8,5 % 142 9,4 % Sluttet underveis 114 8,6 % 114 7,5 % ,0 % ,0 % ,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid ,4 % ,5 % ,1 % Fullført på mer enn normert tid ,4 % ,1 % ,5 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 76 7,7 % 80 6,9 % 104 7,0 % Avbrutt vg opplæring ,5 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 85 7,4 % 95 6,4 % Sluttet underveis ,1 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Telemark Studieforb Fullført på normert tid ,1 % ,5 % ,9 % Fullført på mer enn normert tid 89 8,7 % 87 8,8 % 78 7,8 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 33 3,2 % 20 2,0 % 23 2,3 % Avbrutt vg opplæring ,9 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 69 7,0 % 76 7,6 % Sluttet underveis 75 7,6 % 75 7,5 % ,0 % ,0 % ,0 % Yrkesfaglig Fullført på normert tid ,8 % ,9 % ,5 % Fullført på mer enn normert tid ,2 % ,4 % ,1 % Fortsatt i vg opplæring etter 5 år 57 5,3 % 70 7,4 % ,1 % Avbrutt vg opplæring ,7 % Gj.ført VKII/gått opp til fagprøve, ikke best 52 5,5 % 64 5,2 % Sluttet underveis ,7 % ,1 % ,0 % ,0 % ,0 % Fotnote: Fra og med 2001 er elevtallet i variabelen 'Avbrutt videregående opplæring' fordelt på to nye variabler 'Gjennomført VKII/gått opp til fagprøve, ikke bestått' og 'Sluttet underveis'. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05139: Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (F). Bearbeidet. Av de seks Oslofjord-fylkene er det bare i Oslo og Akershus at andelen elever med fullført videregående opplæring øker fra årskull 1994 til 2000 og til Motsatt faller fullføringsgraden fra årskull til årskull i Østfold, Buskerud og Telemark. For Vestfolds del falt fullføringsgraden fra årskull 1994 til 2000, men økte igjen i årskull I Oslo og Akershus gjennomførte vel 73 prosent av 2005-kullet videregående opplæring innen fem år. I Buskerud, Telemark og Vestfold var tilsvarende andel om lag 69 prosent, og andelen var noe høyere og økende i Vestfold. I Østfold var utgjorde andelen for 2005-kullet 65 prosent.

60 60 For alle seks fylker er fullføringsandelen mer enn dobbelt så høy for elever i studieforberedende program enn for elever i yrkesfaglige program, og forskjellen er særlig stor i Oslo. For alle fylker unntatt Oslo var fullføringsandelen i studieforberedende program jevnt fallende fra årskull til årskull. Nest etter Oslo og Akershus hadde disse elevene i 2005-årskullet høyest fullføringsandel i Vestfold, med en andel på 40 prosent. For elever i yrkesfaglige program var fullføringsandelen jevnt økende fra årskull til årskull i Oslo, Akershus og Vestfold. I Vestfold var fullføringsandel for disse elevene i 2005-kullet 28 prosent, som var på linje med Østfold, Akershus og Buskerud, noe svakere enn i Telemark, men sterkere enn i Oslo. For Vestfolds del kompenseres den noe svakere fullføringsgraden i studieforberedende program av en økende fullføringsgrad i yrkesfaglige program. Nasjonale tall for 2005-kullet viser at 98 prosent av elever med 55 grunnskolepoeng eller mer, gjennomfører videregående opplæring innen fem år. For elever med færre enn 25 grunnskolepoeng, gjennomfører 8 prosent av elevene innen fem år. Sammenhengen mellom grunnskolepoeng og fullføringsgrad er svært sterk også når det kontrolleres for kjønn og program (Statistisk sentralbyrå 2010). Standpunktkarakter i norsk hovedmål er her valgt som et mål på læringsutbytte og resultater, som et fellesfag på tvers av utdanningsprogram. Standpunktkarakter i norsk hovedmål i videregående opplæring offentlig og privat, etter region, program og tid. Gje n- nomsnitt Program Karakter Karakter Østfold Studieforb 3,6 3,5 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Akershus Studieforb 3,7 3,7 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Oslo Studieforb 3,9 3,8 Yrkesfaglig 3,5 3,5 Buskerud Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,2 3,3 Vestfold Studieforb 3,6 3,6 Yrkesfaglig 3,4 3,4 Telemark Studieforb 3,7 3,8 Yrkesfaglig 3,3 3,4 Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Videregående opplæring. Standpunkt fellesfag. Norsk hovedmål. Bearbeidet. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk hovedmål er for alle seks Oslofjord-fylker høyere på studieforberedende program enn på yrkesfaglige program. Oslo har høyest karakternivå for begge utdanningsprogram, mens de øvrige fylkenes nivå varierer etter program. På studieforberedende program inntok både Buskerud, Telemark og Akershus et høyere nivå enn Vestfold, mens Vestfold, Akershus og Telemark inntok karakternivået nær etter Oslo for yrkesfaglige program. Tilbudene i fag- og yrkesopplæringen styres i stor grad av elevenes ønsker, slik at det oppstår avvik mellom disse ønskene, antall læreplasser og arbeidskraftbehovet. Utfordringen for fagog yrkesopplæringen er å sikre søkning til de fag som har stor etterspørsel etter arbeidskraft. Nå gjelder dette malerfaget, blikkenslagerfaget og deler av restaurant- og matfaget. For frisørfaget, IKT-faget og enkelte andre fag, varierer etterspørselen forholdsvis mye.

61 61 Voksenopplæring Rett til voksenopplæring ble innført i Retten gir voksne over 25 år rett til å fullføre videregående skole, hvis de ikke har fullført tidligere. Antall søknader om voksenopplæring har økt gradvis fra 2008, og spesielt etter vedtak av ny strategiplan for voksenopplæring i Antall søknader om å utløse retten har økt gradvis, først fordi retten ble utvidet fra 2008, og spesielt etter at ny strategiplan for voksenopplæring ble vedtatt i I denne planen er det blant annet en målsetting å markedsføre rettighetene bedre. I 2005 var det om lag 450 søknader om voksenopplæring. I 2010 begynte cirka 583 personer på opplæring før 1. oktober, og i 2011 har 209 personer søkt voksenopplæring per 27. april. Voksne søker opplæring som gir studiekompetanse eller yrkesfaglig opplæring (fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse). Det fins mange tilbud om opplæring som er spesielt organisert for voksne. Høyere utdanning Høgskolen i Vestfold (HiVe) har størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng blant statlige høgskoler i Oslofjord-fylkene fra 2005 til En samarbeidsallianse er etablert mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold (Oslofjordalliansen). Det pågår utredningsarbeid med sikte på sammenslåing av høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold til én høgskoleenhet. Statlige høgskoler i Oslofjord-fylkene. Registrerte studenter som har avlagt studiepoeng etter lærested og tid. Rangert etter antall studenter Relativ vekst Høgskolen i Oslo ,1 % Høgskolen i Telemark ,8 % Høgskolen i Østfold ,3 % Høgskolen i Vestfold ,6 % Høgskolen i Buskerud ,5 % Høgskolen i Akershus ,1 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06642: StatRes. Universiteter og høgskoler. Resultater. Studiepoeng og avlagte grader, etter lærested. Bearbeidet. HiVe har klart størst vekst i antall studenter med avlagte studiepoeng fra til blant de seks statlige høgskolene i Oslofjord-fylkene. Høgskolen har i denne perioden passert høgskolene i Buskerud og Akershus i størrelse, målt etter avlagte studiepoeng. Høsten 2007 ble Oslofjordalliansen (OFA) stiftet av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold. Alliansen er et utdannings- og forskningssamarbeid som har til formål å styrke studentrekruttering, forskning og kunnskapsbasert innovasjon. I juni 2009 vedtok styrene for de statlige høgskolene i Østfold, Buskerud og Vestfold å sette i gang en utredning av mulighetene for et forpliktende samarbeid og en eventuell fusjon av de tre høgskolene. Sommeren og høsten 2010 ga de tre høgskolestyrene mandat til utredning av fusjon, med sikte på etablering av en samlet institusjon fra 1. januar Høgskolene i Oslo og Akershus gikk sammen til én institusjon fra 1. august 2011.

62 62 Generelt utdanningsnivå Nest etter Oslo og Akershus har Vestfold har høyest utdanningsnivå blant Oslofjordfylkene, og Vestfold har styrket denne posisjonen siden Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfold-kommunene, og nivået er høyest på Nøtterøy, i Tønsberg og på Tjøme. Høyeste utdanning for personer 16 år og eldre, etter kommune/ region, utdanningsnivå og tid. Rangert etter nivå Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Nøtterøy Grunnskolenivå ,7 % ,2 % ,6 % Videregåendeskole-nivå ,4 % ,4 % ,8 % Universitets- og høgskolenivå kort ,1 % ,8 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå lang 1) 504 3,5 % 759 4,9 % ,7 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 189 1,3 % 264 1,7 % 579 3,4 % ,0 % ,0 % ,0 % Tønsberg Grunnskolenivå ,5 % ,2 % ,2 % Videregåendeskole-nivå ,1 % ,6 % ,8 % Universitets- og høgskolenivå kort ,3 % ,5 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 751 2,9 % ,4 % ,4 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 308 1,2 % 392 1,4 % ,3 % ,0 % ,0 % ,0 % Tjøme Grunnskolenivå ,4 % ,9 % ,0 % Videregåendeskole-nivå ,3 % ,4 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå kort ,9 % ,4 % ,9 % Universitets- og høgskolenivå lang 87 2,8 % 166 4,7 % 218 5,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 48 1,5 % 54 1,5 % 200 5,1 % ,0 % ,0 % ,0 % Horten Grunnskolenivå ,2 % ,6 % ,6 % Videregåendeskole-nivå ,5 % ,7 % ,4 % Universitets- og høgskolenivå kort ,6 % ,3 % ,7 % Universitets- og høgskolenivå lang 496 2,7 % 742 3,9 % ,8 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 192 1,1 % 284 1,5 % 938 4,5 % ,0 % ,0 % ,0 % Sandefjord Grunnskolenivå ,0 % ,7 % ,0 % Videregåendeskole-nivå ,2 % ,8 % ,9 % Universitets- og høgskolenivå kort ,5 % ,9 % ,6 % Universitets- og høgskolenivå lang 601 2,1 % 962 3,0 % ,1 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 373 1,3 % 507 1,6 % ,4 % ,0 % ,0 % ,0 % Larvik Grunnskolenivå ,2 % ,4 % ,5 % Videregåendeskole-nivå ,2 % ,8 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå kort ,3 % ,7 % ,8 % Universitets- og høgskolenivå lang 606 2,0 % 883 2,7 % ,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 389 1,3 % 440 1,4 % ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % Stokke Grunnskolenivå ,8 % ,3 % ,1 % Videregåendeskole-nivå ,2 % ,7 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå kort ,0 % ,6 % ,8 % Universitets- og høgskolenivå lang 148 2,2 % 202 2,7 % 319 3,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 132 1,9 % 121 1,6 % 625 7,1 % ,0 % ,0 % ,0 % Holmestrand Grunnskolenivå ,5 % ,8 % ,4 % Videregåendeskole-nivå ,4 % ,0 % ,0 % Universitets- og høgskolenivå kort ,1 % ,6 % ,7 % Universitets- og høgskolenivå lang 149 2,0 % 220 2,9 % 301 3,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 146 2,0 % 130 1,7 % 349 4,2 %

63 Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel ,0 % ,0 % ,0 % Sande Grunnskolenivå ,7 % ,5 % ,9 % Videregåendeskole-nivå ,0 % ,7 % ,1 % Universitets- og høgskolenivå kort 474 8,7 % ,7 % ,6 % Universitets- og høgskolenivå lang 87 1,6 % 124 2,1 % 205 3,1 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 57 1,0 % 58 1,0 % 293 4,4 % ,0 % ,0 % ,0 % Re Grunnskolenivå ,1 % ,3 % ,1 % Videregåendeskole-nivå ,0 % ,2 % ,2 % Universitets- og høgskolenivå kort 483 8,6 % ,6 % ,1 % Universitets- og høgskolenivå lang 87 1,6 % 111 1,8 % 172 2,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 44 0,8 % 61 1,0 % 284 4,1 % ,0 % ,0 % ,0 % Hof Grunnskolenivå ,7 % ,9 % ,2 % Videregåendeskole-nivå ,4 % ,9 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå kort 181 8,3 % ,1 % ,9 % Universitets- og høgskolenivå lang 29 1,3 % 48 2,1 % 69 2,8 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 27 1,2 % 24 1,0 % 90 3,7 % ,0 % ,0 % ,0 % Svelvik Grunnskolenivå ,0 % ,6 % ,1 % Videregåendeskole-nivå ,5 % ,6 % ,1 % Universitets- og høgskolenivå kort 433 9,2 % ,5 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå lang 70 1,5 % 101 2,0 % 109 2,1 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 37 0,8 % 58 1,2 % 226 4,3 % ,0 % ,0 % ,0 % Lardal Grunnskolenivå ,2 % ,3 % ,8 % Videregåendeskole-nivå ,8 % ,9 % ,6 % Universitets- og høgskolenivå kort 117 6,1 % 183 9,3 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 21 1,1 % 33 1,7 % 49 2,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 15 0,8 % 37 1,9 % 56 2,8 % ,0 % ,0 % ,0 % Andebu Grunnskolenivå ,7 % ,9 % ,8 % Videregåendeskole-nivå ,4 % ,7 % ,9 % Universitets- og høgskolenivå kort 286 8,1 % ,9 % ,2 % Universitets- og høgskolenivå lang 27 0,8 % 40 1,1 % 67 1,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 69 2,0 % 89 2,4 % 189 4,5 % ,0 % ,0 % ,0 % Vestfold Grunnskolenivå ,1 % ,4 % ,0 % Videregåendeskole-nivå ,8 % ,4 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå kort ,5 % ,4 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå lang ,3 % ,3 % ,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,3 % ,5 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % Oslo Grunnskolenivå ,5 % ,8 % ,7 % Videregåendeskole-nivå ,8 % ,3 % ,4 % Universitets- og høgskolenivå kort ,2 % ,9 % ,6 % Universitets- og høgskolenivå lang ,5 % ,9 % ,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,1 % ,1 % ,6 % ,0 % ,0 % ,0 % Akershus Grunnskolenivå ,9 % ,4 % ,0 % Videregåendeskole-nivå ,2 % ,4 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå kort ,7 % ,3 % ,9 % Universitets- og høgskolenivå lang ,5 % ,2 % ,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,7 % ,8 % ,2 % ,0 % ,0 % ,0 %

64 Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Buskerud Grunnskolenivå ,1 % ,3 % ,6 % Videregåendeskole-nivå ,2 % ,1 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå kort ,7 % ,3 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå lang ,4 % ,5 % ,6 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,6 % ,8 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % Telemark Grunnskolenivå ,2 % ,4 % ,9 % Videregåendeskole-nivå ,9 % ,6 % ,2 % Universitets- og høgskolenivå kort ,6 % ,5 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå lang ,2 % ,0 % ,9 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,1 % ,5 % ,7 % ,0 % ,0 % ,0 % Østfold Grunnskolenivå ,0 % ,2 % ,1 % Videregåendeskole-nivå ,5 % ,9 % ,7 % Universitets- og høgskolenivå kort ,4 % ,7 % ,9 % Universitets- og høgskolenivå lang ,9 % ,8 % ,7 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,2 % ,5 % ,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 1) Lang universitets- og høgskoleutdanning = mer enn fire år (hovedfag, master, forskerutdanning) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06983: Personer 16 år og over, etter kjønn og befolkningens utdanningsnivå (ny nivåinndeling) (K). Bearbeidet. Alle Oslofjord-fylkene kan siden 1990 vise til en betydelig vekst i andelen personer 16 år og eldre med høyere utdanning (kort og lang utdanning). I Oslo og Akershus var andelen høyt utdannede personer i 2010 henholdsvis 39,2 og 30,5 %. Blant de øvrige Oslofjord-fylkene hadde Vestfold det høyeste utdanningsnivået, med en andel på 24,1 % høyt utdannede personer i Vestfold har styrket sin posisjon i forhold til de tre resterende Oslofjord-fylkene i løpet av tjueårsperioden, og er nærmere Akershus i 2010 enn i Utdanningsnivået varierer mye blant Vestfolds kommuner. Blant fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy, er det de tre sistnevnte som skiller seg ut. I 2010 var utdanningsnivået høyest på Nøtterøy (30,2 %), mens utdanningsnivået var lavest i Sandefjord og Larvik (henholdsvis 22,7 og 21,4 %). Blant fylkets øvrige kommuner var utdanningsnivået høyest på Tjøme (26,5), i Stokke (21,4) og Holmestrand (21,3), mens nivået var lavest i Lardal (15,8) og Andebu (14,8). For alle Vestfold-kommuner og Oslofjord-fylker er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. Dette gjelder ikke for Oslo, hvor det er størst vekst i andelen lang høy utdanning.

65 65 Andel personer med høyere utdanning av befolkningen i Europa år. Kilde: Nordregio (2010:82). Utdanningsnivået i Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark er høyere enn i de fleste av de europeiske regioner som har ett eller flere universitet.

66 66 Verdiskaping og arbeidsliv Konkurranseevne Utviklingen i fylkesfordelt eksport av tradisjonelle varer er ett mål på fylkenes internasjonale konkurranseevne. Alle Oslofjord-fylkene har hatt vekst i sin eksport av tradisjonelle varer, og størst har veksten vært i Vestfold. Fylkesfordelt eksport av tradisjonelle varer. Millioner NOK Østfold ,6 % Akershus ,4 % Oslo ,3 % Buskerud ,2 % Vestfold ,8 % Telemark ,2 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Utenrikshandel, hos Innovasjon Norge Alle Oslofjord-fylkene har hatt vekst i sin eksport av tradisjonelle varer fra 1998 til 2010, minst i Østfold og størst i Vestfold. Eksportveksten i Vestfold er jevnt fordelt over hele perioden, mens veksten har kommet mer ujevnt fordelt i de øvrige fylkene. Mens eksporten fra de øvrige fylkene i all overveiende grad består av bearbeidede varer, består eksporten fra Vestfold av like store andeler energi og bearbeidede varer. Det er raffinerivirksomheten på Slagentangen som står for energieksporten fra Vestfold.

67 67 Klassifisering av regional utvikling i Norden (kartutsnitt) Kilde: Nordregio (2010:86)(kartutsnitt) Nordregio klassifiserer alle Oslofjord-fylkene blant regioner med befolkningsvekst, men bare Oslo og Akershus tilordnes kategorien høy sysselsetting kombinert med høy BNPR per capita. Østfold, Buskerud og Vestfold tilordnes kategorien høy sysselsetting kombinert med lav BNPR, mens Telemark kategoriseres som en region med de samme verdier, men der fylket i 2009 var risikerte netto utflytting. Sammenliknet med de svenske og danske Kattegat- Skagerrak-regionene hadde Vestfold høy eller høyere befolkningsvekst og syssels etting, men lavere BNPR per capita. Bruttoregionprodukt Bruttoregionprodukt (BNPR) er et viktig mål for sammenligning av verdiskaping i EU/EØSområdet. For Norge defineres BNPR som summen av alle næringers bruttoprodukt for ett fylke, tillagt netto produktskatter og fratrukket netto formuesinntekter i banker og andre finansinstitusjoner (FISIM). BNPR vil i hovedsak være sammenfallende med fylkesfordelt nasjonalprodukt (Statistisk sentralbyrå 2001:8-9). Lokalisering av virksomhet og bransjetilordning kan i noen tilfeller representere avgrensningsutfordringer for beregning av BNPR, men er likevel et anerkjent mål på verdiskaping i en region.

68 68 BNPR per sysselsatt gir i hovedsak et bedre mål på verdiskapingen enn BNPR per innbygger i områder hvor noen fylker har stor innpendling, slik som for Oslo og Akershus. Variasjoner i bruttoprodukt har blant annet sammenheng med graden av kapitalintensiv produksjon, slik at høy kapitalintensitet gir høyt bruttoprodukt. Hovedtall, fylkesfordelt nasjonalregnskap og hovedtall per innbygger og sysselsatt person Hele landet eksklusive ekstrafylket = 100. Bruttonasjonalprodukt (BNPR) (mill. kr) Sysselsatte personer (1 000) Bruttoinvestering i fast realkapital (mill. kr) BNPR per innbygger BNPR per sysselsatt Hele landet, ordinær fylker Ekstrafylket 1) Østfold Akershus Oslo/Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark ) Ekstrafylket = virksomhet som ikke kan knyttes til noe bestemt fylke legges (offshore, Svalbard) Kilde: Statistisk sentralbyrå (2001:16) Vestfold hadde i 1997 et bruttoregionprodukt (BNPR) på 34,9 mrd kroner, som utgjorde 94 % av BNPR per sysselsatt på landsnivå. Av Oslofjord-fylkene var det bare Østfold som hadde en lavere andel av BNPR per sysselsatt (92 %). Bruttoregionprodukt per sysselsatt i hovednæringer Hele landet eksklusive ekstrafylket = 100. Primærnæringer Sekundærnæringer Tjenesteyting Hele landet, ordinær fylker Østfold Akershus Oslo/Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Kilde: Statistisk sentralbyrå (2001:17) Fylkenes næringssammensetning avgjør i stor grad bidraget til det samlede bruttoproduktet. I Vestfold kom bidraget til bruttoproduktet i 1997 i minst grad fra primærnæringene (67 % av næringenes bidrag på landsnivå), og i størst grad fra tjenesteytende næringer (97 % av næringenes bidrag på landsnivå). Bidraget fra sekundærnæringene var også klart større enn bidraget fra primærnæringene. Næringssammensetningen i Vestfold har samme profil som i Akershus, men med et lavere bidrag til samlet bruttoprodukt. Både i Buskerud og Telemark kommer det største bidraget fra sekundærnæringene, mens sekundnæringer og tjenesteyting er jevnstore i Østfold.

69 69 Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft (GDP per capita in PPS) er en europeisk standard for internasjonale sammenlikninger av nasjonal og regional verdiskaping (Nordregio 2010:66). Bruttoregionprodukt per capita målt i lokal kjøpekraft i Kattegat-Skagerrak-området. Index EU27= NUTS 1) Sverige 120 Halland Västra Götaland Norge 2) 176 Østfold Akershus Oslo Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Danmark 117 Region Nordjylland - Nordjylland Region Midtjylland - Østjylland Region Midtjylland - Vestjylland ) NUTS=Eurostats standard for inndeling av europeiske regioner. 2) For Norge eksklusive offshore-virksomhet Kilde: Nordregio (2010: ). I 2007 tilsvarte samlet, kjøpekraftjustert verdiskaping i Vestfold en indeksverdi på 104, der gjennomsnittet for EU-landene var basisverdi 100. Blant de 13 regionene i Kattegat- Skagerrak-området inntok Vestfold rang 10, tett fulgt av Halland, Østfold og Aust-Agder.

70 70 Bruttoregionprodukt målt i lokal kjøpekraft per capita og per sysselsatt i Europa i Index EU27=100 Kilde: Nordregio (2010:69).

71 71 Det var få områder i Europa som hadde høyere BNPR per sysselsatt enn Skandinavia og Island i Østfold og Vestfold hadde noe lavere BNPR enn de øvrige Oslofjord-fylkene. Næringsstruktur Fra 2007 ble alle landets virksomheter i privat og offentlig sektor tildelt nye næringskoder, basert på ny standard for næringsgruppering (SN2007) og EUs standard NACE Rev.2. Grunnlaget for beskrivelse av næringslivsstrukturens utvikling er derfor begrenset til perioden Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til I offentlig dominert sektor økte derimot sysselsettingen. Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Sysselsettingen ble redusert i de fleste av Vestfolds næringssektorer fra 2008 til For industrien er reduksjonen 8,7 prosent, for varehandelen 6,6 prosent, bygg- og anlegg 2,9 prosent og forretningsmessig tjenesteyting har reduksjon med 11,2 prosent. Derimot er det økning i sysselsettingen for offentlig sektor. Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring økte med 6,6 prosent, undervisning økte med 5,8 prosent og helse- og sosialtjenester økte med 5,0 prosent. Ved utgangen av 2010 utgjorde offentlig sektor 35,3 prosent av den samlede sysselsettingen i fylket, mot 32,8 prosent i Sysselsatte personer etter bosted per 4. kvartal, etter kommune/ region, næring (SN2007, NACE 2-siffer) og tid Antall Andel Antall Andel Horten Jordbruk, skogbruk og fiske 115 1,0 % Primær 115 1,0 % Bergverksdrift og utvinning 72 0,6 % Industri ,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 73 0,6 % Bygge- og anleggsvirksomhet 720 6,0 % Sekundær ,3 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,5 % Transport og lagring 612 5,1 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 305 2,5 % Informasjon og kommunikasjon 360 3,0 % Tertiær ,1 % Finansiering og forsikring 130 1,1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 557 4,6 % Forretningsmessig tjenesteyting 512 4,2 % Kvartær ,9 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 881 7,3 % 85 Undervisning ,2 % Helse- og sosialtjenester ,2 % Personlig tjenesteyting 374 3,1 % Offentlig dominert sektor ,8 % Sum kommune Holmestrand Jordbruk, skogbruk og fiske 104 2,1 % Primær 104 2,1 % Bergverksdrift og utvinning 21 0,4 % Industri ,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 61 1,3 %

72 Antall Andel Antall Andel Bygge- og anleggsvirksomhet 399 8,2 % Sekundær ,0 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,7 % Transport og lagring 271 5,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 107 2,2 % Informasjon og kommunikasjon 175 3,6 % Tertiær ,1 % Finansiering og forsikring 65 1,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 198 4,1 % Forretningsmessig tjenesteyting 207 4,3 % Kvartær 470 9,7 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 301 6,2 % 85 Undervisning 328 6,8 % Helse- og sosialtjenester ,2 % Personlig tjenesteyting 184 3,8 % Offentlig dominert sektor ,0 % Sum kommune Tønsberg Jordbruk, skogbruk og fiske 214 1,1 % Primær 214 1,1 % Bergverksdrift og utvinning 140 0,7 % Industri ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 163 0,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % Sekundær ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,6 % Transport og lagring 901 4,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 573 2,9 % Informasjon og kommunikasjon 631 3,2 % Tertiær ,2 % Finansiering og forsikring 280 1,4 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 991 5,0 % Kvartær ,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,8 % 85 Undervisning ,4 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting 677 3,4 % Offentlig dominert sektor ,4 % Sum kommune Sandefjord Jordbruk, skogbruk og fiske 227 1,1 % Primær 227 1,1 % Bergverksdrift og utvinning 243 1,2 % Industri ,3 % Elektrisitet, vann og renovasjon 143 0,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % Sekundær ,0 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % Transport og lagring ,9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 628 3,1 % Informasjon og kommunikasjon 559 2,7 % Tertiær ,6 % Finansiering og forsikring 267 1,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,3 % Forretningsmessig tjenesteyting ,8 % Kvartær ,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 860 4,2 %

73 Antall Andel Antall Andel 85 Undervisning ,9 % Helse- og sosialtjenester ,5 % Personlig tjenesteyting 679 3,3 % Offentlig dominert sektor ,9 % Sum kommune Larvik Jordbruk, skogbruk og fiske 465 2,3 % Primær 465 2,3 % Bergverksdrift og utvinning 303 1,5 % Industri ,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon 193 0,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % Sekundær ,3 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,6 % Transport og lagring ,9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 534 2,6 % Informasjon og kommunikasjon 367 1,8 % Tertiær ,9 % Finansiering og forsikring 238 1,2 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 890 4,3 % Kvartær ,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 834 4,1 % 85 Undervisning ,7 % Helse- og sosialtjenester ,7 % Personlig tjenesteyting 722 3,5 % Offentlig dominert sektor ,0 % Sum kommune Svelvik Jordbruk, skogbruk og fiske 53 1,7 % Primær 53 1,7 % Bergverksdrift og utvinning 16 0,5 % Industri ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 46 1,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet 282 8,9 % Sekundær ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,5 % Transport og lagring 202 6,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 77 2,4 % Informasjon og kommunikasjon 64 2,0 % Tertiær ,4 % Finansiering og forsikring 39 1,2 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 148 4,7 % Forretningsmessig tjenesteyting 186 5,9 % Kvartær ,8 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 156 4,9 % 85 Undervisning 192 6,1 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting 110 3,5 % Offentlig dominert sektor ,3 % Sum kommune Sande Jordbruk, skogbruk og fiske 144 3,4 % Primær 144 3,4 % Bergverksdrift og utvinning 24 0,6 % Industri ,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 38 0,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 %

74 Antall Andel Antall Andel Sekundær ,9 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,6 % Transport og lagring 245 5,8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 84 2,0 % Informasjon og kommunikasjon 87 2,1 % Tertiær ,5 % Finansiering og forsikring 58 1,4 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 243 5,7 % Forretningsmessig tjenesteyting 224 5,3 % Kvartær ,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 193 4,6 % 85 Undervisning 284 6,7 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting 117 2,8 % Offentlig dominert sektor ,9 % Sum kommune Hof Jordbruk, skogbruk og fiske 52 3,3 % Primær 52 3,3 % Bergverksdrift og utvinning 13 0,8 % Industri ,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 20 1,3 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % Sekundær ,5 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % Transport og lagring 80 5,1 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 27 1,7 % Informasjon og kommunikasjon 28 1,8 % Tertiær ,6 % Finansiering og forsikring 20 1,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 73 4,7 % Forretningsmessig tjenesteyting 69 4,4 % Kvartær ,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 110 7,1 % 85 Undervisning 89 5,7 % Helse- og sosialtjenester ,3 % Personlig tjenesteyting 48 3,1 % Offentlig dominert sektor ,1 % Sum kommune Re 1) Jordbruk, skogbruk og fiske 262 5,7 % Primær 262 5,7 % Bergverksdrift og utvinning 30 0,7 % Industri ,4 % Elektrisitet, vann og renovasjon 54 1,2 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 % Sekundær ,3 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,3 % Transport og lagring 245 5,3 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 61 1,3 % Informasjon og kommunikasjon 94 2,0 % Tertiær ,0 % Finansiering og forsikring 46 1,0 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 207 4,5 % Forretningsmessig tjenesteyting 188 4,1 % Kvartær 441 9,6 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 235 5,1 %

75 Antall Andel Antall Andel 85 Undervisning 318 6,9 % Helse- og sosialtjenester ,5 % Personlig tjenesteyting 129 2,8 % Offentlig dominert sektor ,3 % Sum kommune Andebu Jordbruk, skogbruk og fiske 95 3,4 % Primær 95 3,4 % Bergverksdrift og utvinning 32 1,1 % Industri ,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 21 0,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % Sekundær ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,5 % Transport og lagring 174 6,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 40 1,4 % Informasjon og kommunikasjon 35 1,3 % Tertiær ,4 % Finansiering og forsikring 20 0,7 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 97 3,5 % Forretningsmessig tjenesteyting 78 2,8 % Kvartær 195 7,0 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 105 3,8 % 85 Undervisning 165 5,9 % Helse- og sosialtjenester ,9 % Personlig tjenesteyting 75 2,7 % Offentlig dominert sektor ,3 % Sum kommune Stokke Jordbruk, skogbruk og fiske 159 2,8 % Primær 159 2,8 % Bergverksdrift og utvinning 49 0,9 % Industri ,6 % Elektrisitet, vann og renovasjon 66 1,1 % Bygge- og anleggsvirksomhet 464 8,1 % Sekundær ,7 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,3 % Transport og lagring 353 6,1 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 100 1,7 % Informasjon og kommunikasjon 111 1,9 % Tertiær ,1 % Finansiering og forsikring 75 1,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 267 4,6 % Forretningsmessig tjenesteyting 263 4,6 % Kvartær ,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 274 4,8 % 85 Undervisning ,5 % Helse- og sosialtjenester ,3 % Personlig tjenesteyting 190 3,3 % Offentlig dominert sektor ,9 % Sum kommune Nøtterøy Jordbruk, skogbruk og fiske 98 1,0 % Primær 98 1,0 % Bergverksdrift og utvinning 83 0,8 % Industri 892 8,8 % Elektrisitet, vann og renovasjon 56 0,6 % Bygge- og anleggsvirksomhet 731 7,2 %

76 Antall Andel Antall Andel Sekundær ,3 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % Transport og lagring 394 3,9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 253 2,5 % Informasjon og kommunikasjon 311 3,1 % Tertiær ,4 % Finansiering og forsikring 216 2,1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 649 6,4 % Forretningsmessig tjenesteyting 446 4,4 % Kvartær ,9 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 691 6,8 % 85 Undervisning 914 9,0 % Helse- og sosialtjenester ,5 % Personlig tjenesteyting 312 3,1 % Offentlig dominert sektor ,4 % Sum kommune Tjøme Jordbruk, skogbruk og fiske 36 1,6 % Primær 36 1,6 % Bergverksdrift og utvinning 19 0,8 % Industri 160 7,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon 20 0,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet 173 7,6 % Sekundær ,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,4 % Transport og lagring 151 6,7 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 122 5,4 % Informasjon og kommunikasjon 64 2,8 % Tertiær ,3 % Finansiering og forsikring 18 0,8 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 115 5,1 % Forretningsmessig tjenesteyting 101 4,4 % Kvartær ,3 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 221 9,7 % 85 Undervisning 177 7,8 % Helse- og sosialtjenester ,5 % Personlig tjenesteyting 77 3,4 % Offentlig dominert sektor ,4 % Sum kommune Lardal Jordbruk, skogbruk og fiske 94 7,6 % Primær 94 7,6 % Bergverksdrift og utvinning 15 1,2 % Industri ,7 % Elektrisitet, vann og renovasjon 10 0,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % Sekundær ,1 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % Transport og lagring 76 6,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 44 3,6 % Informasjon og kommunikasjon 24 1,9 % Tertiær ,6 % Finansiering og forsikring 9 0,7 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 37 3,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 59 4,8 % Kvartær 105 8,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 50 4,0 % 85 Undervisning 57 4,6 %

77 Antall Andel Antall Andel Helse- og sosialtjenester ,6 % Personlig tjenesteyting 48 3,9 % Offentlig dominert sektor ,1 % Sum kommune Vestfold Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 % Primær ,9 % Bergverksdrift og utvinning ,9 % Industri ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 964 0,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 % Sekundær ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,9 % Transport og lagring ,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,6 % Informasjon og kommunikasjon ,6 % Tertiær ,2 % Finansiering og forsikring ,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,5 % Forretningsmessig tjenesteyting ,8 % Kvartær ,3 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,6 % 85 Undervisning ,1 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting ,3 % Offentlig dominert sektor ,8 % Sum fylke Østfold Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 % Primær ,2 % Bergverksdrift og utvinning 486 0,4 % Industri ,5 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,8 % Sekundær ,6 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,6 % Transport og lagring ,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,5 % Informasjon og kommunikasjon ,5 % Tertiær ,8 % Finansiering og forsikring ,4 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,8 % Forretningsmessig tjenesteyting ,8 % Kvartær ,1 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,8 % 85 Undervisning ,3 % Helse- og sosialtjenester ,9 % Personlig tjenesteyting ,3 % Offentlig dominert sektor ,3 % Sum fylke Akershus Jordbruk, skogbruk og fiske ,0 % Primær ,0 % Bergverksdrift og utvinning ,7 % Industri ,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,8 % Sekundær ,4 %

78 Antall Andel Antall Andel Varehandel, motorvognreparasjoner ,4 % Transport og lagring ,6 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,6 % Informasjon og kommunikasjon ,5 % Tertiær ,1 % Finansiering og forsikring ,1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,7 % Forretningsmessig tjenesteyting ,6 % Kvartær ,4 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,3 % 85 Undervisning ,0 % Helse- og sosialtjenester ,9 % Personlig tjenesteyting ,0 % Offentlig dominert sektor ,1 % Sum fylke Oslo Jordbruk, skogbruk og fiske 628 0,2 % Primær 628 0,2 % Bergverksdrift og utvinning ,6 % Industri ,6 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 % Sekundær ,4 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,2 % Transport og lagring ,8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,4 % Informasjon og kommunikasjon ,9 % Tertiær ,4 % Finansiering og forsikring ,9 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,1 % Forretningsmessig tjenesteyting ,7 % Kvartær ,8 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,1 % 85 Undervisning ,9 % Helse- og sosialtjenester ,2 % Personlig tjenesteyting ,0 % Offentlig dominert sektor ,2 % Sum fylke Buskerud Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 % Primær ,2 % Bergverksdrift og utvinning 728 0,6 % Industri ,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,2 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % Sekundær ,6 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % Transport og lagring ,9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,2 % Informasjon og kommunikasjon ,8 % Tertiær ,9 % Finansiering og forsikring ,7 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,9 % Forretningsmessig tjenesteyting ,2 % Kvartær ,2 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,1 % 85 Undervisning ,8 % Helse- og sosialtjenester ,5 %

79 Antall Andel Antall Andel Personlig tjenesteyting ,7 % Offentlig dominert sektor ,2 % Sum fylke Telemark Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 % Primær ,2 % Bergverksdrift og utvinning ,9 % Industri ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,3 % Sekundær ,1 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,4 % Transport og lagring ,7 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,9 % Informasjon og kommunikasjon ,9 % Tertiær ,9 % Finansiering og forsikring 914 1,1 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,7 % Forretningsmessig tjenesteyting ,0 % Kvartær ,8 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,2 % 85 Undervisning ,6 % Helse- og sosialtjenester ,6 % Personlig tjenesteyting ,5 % Offentlig dominert sektor ,9 % Sum fylke Fotnote: Basert på Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2-siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter kjønn, alder og næring (K). Bearbeidet. Blant Oslofjord-fylkene hadde Vestfold i 2010 en næringsstruktur hvor det er mange likhetstrekk med Buskerud og Østfold. Vestfold har imidlertid en noe mindre sekundærsektor (industri og bygg/anlegg) og en noe større tertiærsektor (transport). Vestfold avviker i større grad fra Telemark, med en mindre sekundærsektor (bygg/anlegg), en større tertiærsektor (handel og transport), og en noe mindre offentlig sektor (helse). Vestfold avviker i enda større grad fra Akershus og Oslo, med en vesentlig større sekundærsektor (industri) og en mindre tertiærsektor (info/kommunikasjon). Primærsektoren er en beskjeden sysselsettingsfaktor i alle seks fylker. Blant Vestfold-kommunene betyr offentlig sektor mest for sysselsettingen i området Horten- Tønsberg-Stokke-Nøtterøy-Tjøme, mens sekundærsektoren (industri, bygg/anlegg) betyr mindre her enn i fylket for øvrig. Sandefjord og Larvik har en større tertiærsektor (varehandel), mens offentlig sektor betyr mindre som sysselsettingsfaktor. Øvrige kommuner står for en stor andel av fylkets sekundærsektor (industri, bygg/anlegg). Primærnæringene betyr mest for sysselsettingen i Lardal (8 %) og Re (6 %).

80 80 Vestfolds største bedrifter gir en indikasjon næringslivets sammensetning med hensyn til fordeling på store, mellomstore og små bedrifter. Vestfolds største bedrifter 2009 Nr Navn Kommune Sum driftsinntekter Resultat før skatt 1 Ge Vingmed Ultrasound AS Horten Teled AS Larvik Jotun A/S Sandefjord Scandinavian Bunkering AS Tønsberg Kongsberg Maritime AS Horten Komplett ASA Sandefjord Asko Vestfold Telemark AS Larvik Skjeggerød AS Sandefjord Hydro Aluminium Rolled Products AS Holmestrand Sykehuset I Vestfold Hf Tønsberg Komplett Services AS Sandefjord Telefast AS Sandefjord Also Norway AS Sandefjord Itegra AS Sandefjord Treschow-Fritzøe AS Larvik Treschow-Fritzøe Holding AS Larvik Nokas AS Tønsberg Skagerak Nett AS Sandefjord Saga Shipholding (Norway) AS Nøtterøy Carlsen Fritzøe AS Sandefjord Carlsen Fritzøe Handel AS Sandefjord Ng Meny Vestfold Telemark AS Larvik Psykiatrien I Vestfold Hf Tønsberg Bergene Holm AS Larvik Vestviken Kollektivtrafikk AS Tønsberg Edda Ressurs AS Stokke Grenland Group Technology AS Sandefjord As P G Kjøp Tønsberg Estimar Sa AS Tønsberg Otterlei Group AS Svelvik Vinghøg AS Nøtterøy Simrad Optronics AS Nøtterøy As Bil-Service Sandefjord Standard Marine Tønsberg AS Tønsberg Bil-Service Personbiler AS Sandefjord Nli Alfr. Andersen AS Larvik Norautron Group AS Horten Tore W. Solum Holding AS Tønsberg Møller Bil Vestfold AS Tønsberg Mpx.No AS Sandefjord Jarlsø Eiendom AS Tønsberg Jarlsø Holding AS Tønsberg Reichhold AS Sandefjord Grans Forvaltning AS Sandefjord Volmax AS Sandefjord Baxt AS Larvik Sørenco AS Larvik Unitor Chemicals AS Nøtterøy Nanset Standard AS Larvik Ambra AS Larvik Kilde: Proff Forvalt i Tønsbergs Blad 23. oktober 2010.

81 81 Bedriftene i Vestfold er i hovedsak små og mellomstore. Blant de 10 største bedriftene i 2010, målt etter driftsinntekter, har bare Scandinavian Bunkering AS og Jotun AS hovedkontor i fylket. Næringsklynger Klyngen Micro- and Nanotchnology ble utpekt som Norwegian Centre of Expertise fra 2006 CWN Clear Water Norway - Vannklyngen ble utpekt som Arenaprosjekt fra 2011 Spørsmål om verdiskaping, innovasjon og sysselsetting knyttes ofte til identifisering og utvikling av såkalte næringsklynger. Begrepet ble utviklet av Michael E. Porter i 1990, og defineres som en kritisk masse av samlokaliserte bedrifter som konkurrerer internasjonalt. En næringsklynge vil typisk ha bedrifter innen alle ledd av verdikjeden eller verdinettverket. Tilgangen på spesialisert kompetanse og kompetent risikokapital er høy (Torger Reve i NOU [2000:21]:825). Med finansiering fra Forskningsrådets program VRI Virkemidler for Regional Innovasjon er det i Vestfold definert tre næringsklynger: 1. Micro- and Nanotchnology 2. CWN Clear Water Norway - Vannklyngen 3. Engineering Coast Vestfolds mikro- og nanoteknologi-klynge er definert som en av Norges tolv næringsklynger, gjennom programmet NCE Norwegian Centres of Expertise. CWN Clear Water Norway Vannklyngen ble 14. juni 2011 utpekt som Arenaprosjekt. Nyetableringer Forholdsvis høyt nivå på antall nyetableringer av foretak i Vestfold sammenliknet med Buskerud og Østfold, men lavere enn i Oslo og Akershus Nyetablering av foretak er knyttet til Vestfolds største kommuner, og i 2007 særlig til Sandefjord og Larvik. Forholdsvis beskjeden grad av nyetablering i fylkets mindre kommuner. Nyetablerte foretak, etter kommune/region, antall overlevingsår, overlevelse og tid Foretak Andel Foretak Andel Horten 1 år I alt Overlevd ,2 % ,5 % Ikke overlevd 92 44,9 % ,5 % Sovende 6 2,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 205 Overlevd 64 31,2 % Ikke overlevd ,8 % Sovende 0 0,0 % Holmestrand 1 år I alt Overlevd 43 61,4 % 51 54,8 % Ikke overlevd 24 34,3 % 42 45,2 % Sovende 3 4,3 % 0 0,0 % 5 år I alt 70 Overlevd 23 32,9 % Ikke overlevd 47 67,1 %

82 Foretak Andel Foretak Andel Sovende 0 0,0 % Tønsberg 1 år I alt Overlevd ,4 % ,8 % Ikke overlevd ,5 % ,2 % Sovende 32 7,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 454 Overlevd ,6 % Ikke overlevd ,4 % Sovende 0 0,0 % Sandefjord 1 år I alt Overlevd ,9 % ,7 % Ikke overlevd ,4 % ,3 % Sovende 24 6,7 % 0 0,0 % 5 år I alt 356 Overlevd ,8 % Ikke overlevd ,2 % Sovende 0 0,0 % Larvik 1 år I alt Overlevd ,8 % ,3 % Ikke overlevd ,0 % ,7 % Sovende 20 6,2 % 0 0,0 % 5 år I alt 324 Overlevd 97 29,9 % Ikke overlevd ,1 % Sovende 0 0,0 % Svelvik 1 år I alt Overlevd 38 71,7 % 29 52,7 % Ikke overlevd 14 26,4 % 26 47,3 % Sovende 1 1,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 53 Overlevd 18 34,0 % Ikke overlevd 35 66,0 % Sovende 0 0,0 % Sande 1 år I alt Overlevd 42 61,8 % 41 56,9 % Ikke overlevd 24 35,3 % 31 43,1 % Sovende 2 2,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 68 Overlevd 25 36,8 % Ikke overlevd 43 63,2 % Sovende 0 0,0 % Hof 1 år I alt Overlevd 17 73,9 % 11 52,4 % Ikke overlevd 6 26,1 % 10 47,6 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 23 Overlevd 10 43,5 % Ikke overlevd 13 56,5 % Sovende 0 0,0 % Re 1 år I alt Overlevd 30 54,5 % 52 65,8 % Ikke overlevd 22 40,0 % 27 34,2 % Sovende 3 5,5 % 0 0,0 % 5 år I alt 55 Overlevd 23 41,8 % Ikke overlevd 32 58,2 %

83 Foretak Andel Foretak Andel Sovende 0 0,0 % Andebu 1 år I alt Overlevd 19 47,5 % 32 66,7 % Ikke overlevd 21 52,5 % 16 33,3 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 40 Overlevd 13 32,5 % Ikke overlevd 27 67,5 % Sovende 0 0,0 % Stokke 1 år I alt Overlevd 53 58,2 % 49 64,5 % Ikke overlevd 34 37,4 % 27 35,5 % Sovende 4 4,4 % 0 0,0 % 5 år I alt 91 Overlevd 35 38,5 % Ikke overlevd 56 61,5 % Sovende 0 0,0 % Nøtterøy 1 år I alt Overlevd 59 60,8 % ,2 % Ikke overlevd 35 36,1 % ,8 % Sovende 3 3,1 % 0 0,0 % 5 år I alt 97 Overlevd 32 33,0 % Ikke overlevd 65 67,0 % Sovende 0 0,0 % Tjøme 1 år I alt Overlevd 12 32,4 % 22 61,1 % Ikke overlevd 25 67,6 % 14 38,9 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 37 Overlevd 6 16,2 % Ikke overlevd 31 83,8 % Sovende 0 0,0 % Lardal 1 år I alt 8 16 Overlevd 5 62,5 % 9 56,3 % Ikke overlevd 3 37,5 % 7 43,8 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 8 Overlevd 4 50,0 % Ikke overlevd 4 50,0 % Sovende 0 0,0 % Vestfold 1 år I alt Overlevd ,9 % ,6 % Ikke overlevd ,9 % ,4 % Sovende 98 5,2 % 0 0,0 % 5 år I alt 1881 Overlevd ,0 % Ikke overlevd ,0 % Sovende 0 0,0 % Østfold 1 år I alt Overlevd ,6 % ,0 % Ikke overlevd ,4 % ,0 % Sovende 98 5,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 1964 Overlevd ,3 % Ikke overlevd ,7 %

84 Foretak Andel Foretak Andel Sovende 0 0,0 % Akershus 1 år I alt Overlevd ,0 % ,7 % Ikke overlevd ,5 % ,3 % Sovende 250 5,5 % 0 0,0 % 5 år I alt 4550 Overlevd ,8 % Ikke overlevd ,2 % Sovende 0 0,0 % Oslo 1 år I alt Overlevd ,2 % ,1 % Ikke overlevd ,0 % ,9 % Sovende 499 5,9 % 0 0,0 % 5 år I alt 8504 Overlevd ,7 % Ikke overlevd ,3 % Sovende 0 0,0 % Buskerud 1 år I alt Overlevd ,2 % ,5 % Ikke overlevd ,5 % ,5 % Sovende 115 5,3 % 0 0,0 % 5 år I alt 2183 Overlevd ,2 % Ikke overlevd ,8 % Sovende 0 0,0 % Telemark 1 år I alt Overlevd ,2 % ,6 % Ikke overlevd ,8 % ,4 % Sovende 56 5,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 1129 Overlevd ,2 % Ikke overlevd ,8 % Sovende 0 0,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06681: Nyetablerte foretak, etter overlevelse (K). Bearbeidet. Sammenliknet med de øvrige Oslofjord-fylkene, hadde Vestfold et noe lavere antall nyetableringer enn i Akershus og særlig i Oslo i både 2003 og 2007, men de nye Vestfoldforetakene har vist bedre overlevelsesevne etter både 1 og 5 år. På tross av et noe mindre befolkningsgrunnlag, hadde Vestfold tilnærmet like mange nyetableringer som Buskerud og Østfold både i 2003 og De nye bedriftene i Vestfold hadde noe bedre overlevelsesevne enn i Østfold, og på linje med de nye bedriftene i Buskerud. Det ble etablert langt flere nye foretak i Vestfold enn i Telemark, men evnen til overlevelse har vært tilnærmet lik. Blant fylkets fem største kommuner Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy, hadde Horten og Nøtterøy et forholdsvis lavt nivå på nyetableringer både i 2003 og Mens Tønsberg hadde det høyeste antall nyetableringer i 2003, var det Sandefjord og Larvik som hadde størst antall nyetableringer i Noe over halvparten av de nyetablerte foretakene overlevde sitt først driftsår både i Tønsberg, Sandefjord og Larvik, og denne andelen var stigende fra 2003 til Av nyetableringene i 2003 overlevde en høyere andel av Sandefjords-foretakene sine fem første driftsår enn i Tønsberg og Larvik. Blant de øvrige kommunene hadde Stokke et forholdsvis et høyt antall nyetableringer både i 2003 og 2007, og en større andel av nyetableringene i 2007 overlevde første driftsår enn nyetableringene i 2003.

85 85 Nyetablerte foretak ser generelt ut til å ha størst overlevelsesevne i de minste kommunene, som Hof og Svelvik, men her er antallet nyetableringer til gjengjeld forholdsvis lavt. Arbeidsmarkedet Vestfolds arbeidsstyrke vokser mindre enn i Oslo og Akershus, er på linje med veksten i Østfold, men vokser mer enn i Buskerud og Telemark. Sysselsatte menns andel av den mannlige arbeidsstyrken er redusert noe fra 1996 til 2010 i Oslo og Vestfold, mens de sysselsatte kvinnene øker sin andel i alle fylker unntatt Østfold. Vestfold sammen med Oslo de to eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til 2008 Arbeidsstyrken utgjør etter Statistisk sentralbyrås definisjon summen av alle sysselsatte og arbeidsledige personer i aldersspennet år 4. Arbeidsstyrken og sysselsatte år, etter region, kjønn, arbeidsstyrkestatus og tid. Personer (1000) Personer Andel Personer Andel Personer Andel Personer Endring Østfold Menn Arbeidsstyrken ,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 66 94,3 % 72 96,0 % 9 Kvinner Arbeidsstyrken ,2 % Sysselsatte 52 96,3 % 59 95,2 % 63 95,5 % 11 Akershus Menn Arbeidsstyrken ,6 % Sysselsatte ,8 % ,4 % ,2 % 30 Kvinner Arbeidsstyrken ,0 % Sysselsatte ,4 % ,0 % ,5 % 29 Oslo Menn Arbeidsstyrken ,0 % Sysselsatte ,0 % ,7 % ,4 % 56 Kvinner Arbeidsstyrken ,7 % Sysselsatte ,7 % ,1 % ,3 % 45 Buskerud Menn Arbeidsstyrken ,6 % Sysselsatte 63 95,5 % 64 95,5 % 68 95,8 % 5 Kvinner Arbeidsstyrken ,4 % Sysselsatte 51 94,4 % 60 95,2 % 64 98,5 % 13 Vestfold Menn Arbeidsstyrken ,8 % Sysselsatte 51 96,2 % 55 94,8 % 61 95,3 % 10 Kvinner Arbeidsstyrken ,3 % Sysselsatte 47 95,9 % 51 96,2 % 55 96,5 % 8 Telemark Menn Arbeidsstyrken ,5 % Sysselsatte 40 95,2 % 41 93,2 % 44 95,7 % 4 Kvinner Arbeidsstyrken ,1 % Sysselsatte 35 94,6 % 38 95,0 % 38 95,0 % 3 Fotnote: Endring av AKU fra 2006 (nå inkl 15 år) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05613: Arbeidsstyrken og sysselsatte, etter kjønn (F). Bearbeidet. Arbeidsstyrken (personer år) har vokst fra 1996 til 2010 i alle Oslofjord-fylkene, men veksten har vært klart størst i Oslo og klart minst i Telemark. Den mannlige arbeidsstyrken har vokst forholdsvis mest i Oslo og Vestfold, mens veksten i den kvinnelige arbeidsstyrken er forholdsvis størst i Buskerud og Østfold. 4 Fra 2006 ble aldersgrensen senket fra 16 til 15.

86 86 De sysselsattes andel av arbeidsstyrken varierer lite mellom fylkene, kjønnene og de tre målingstidspunktene. Vestfold og Oslo er de eneste to fylkene hvor sysselsatte menn utgjør en mindre andel av den mannlige arbeidsstyrken i 2010 enn i De sysselsatte kvinnene utgjør en større andel av den kvinnelige arbeidsstyrken i 2010 enn i 1996 i alle fylker unntatt Østfold. Sysselsatte etter arbeidssted i Vestfold pr. 4.kvartal Arbeidstakere ,0 % Selvstendige ,8 % Sysselsatte ,4 % Kilde: NAV Vestfold Mens antall sysselsatte i Vestfold økte med 10,4 prosent fra 2000 til 2010, var veksten 11,3 prosent på landsbasis. Vestfold hadde dermed en noe lavere andel av antallet arbeidsplasser i landet i 2010 enn i Antallet selvstendige næringsdrivende har hatt en sterkere utvikling enn antallet arbeidstakere i Vestfold i perioden. Balansen mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet er en indikator på samfunnets tilpasningsevne under endrede konkurransevilkår. Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal Arbeidstakere Selvstendige Sysselsatte Brutto ledige 1) Brutto ledige i % av arb.styrken 2,9 % 3,7 % 4,2 % 2,7 % 2,7 % 3,9 % Arbeidsstyrken Personer i yrkesaktiv alder 2) Yrkesfrekvens 3) 75,6 % 75,7 % 74,4 % 75,3 % 77,2 % 75,1 % Netto utpendling ) Består av helt ledige pluss ordinære tiltaksdeltakere (gj.sn. 4.kv.) 2) år 3) Arbeidsstyrken i prosent av antall personer i yrkesaktiv alder Kilde: NAV Vestfold Differansen mellom sysselsatte med bosted i fylket og sysselsatte med arbeidssted i fylket utgjør netto utpendling. I alt har antall sysselsatte med bosted i fylket økt med 9,4 prosent i den siste tiårsperioden. Nettoutpendlingen har kun økt med 3,5 prosent fra år 2000 fram til nå. De siste 3 årene har nettoutpendlingen stabilisert seg på omlag Ledige stillinger i Vestfold og andel av ledige stillinger på landsbasis Antall Andel 3,9 % 4,2 % 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,4 % Kilde: NAV Vestfold Det har vært en sterk reduksjon i antall ledige stillinger det siste tiåret. For perioden var det stor reduksjon i tilgangen på ledige stillinger, men dette tok seg opp igjen fram til Etter den tid har antall ledige stillinger nesten blitt halvert. Også Vestfolds andel av

87 87 ledige stillinger for landet samlet er redusert i perioden De siste årene har fylket hatt en andel på 3,4 prosent av stillingstilgangen i riket. Det er lavere enn fylkets andel av sysselsettingen i riket, som utgjør 4,1 prosent. Bruttoledighet er definert som summen av antall personer helt ledige og personer på ordinære tiltak. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Vestfold i prosent av arbeidsstyrken Aldersgruppe < 19 3,2 3,4 4,2 3,2 2,6 4, ,8 5,7 7,7 5,2 3,9 8, ,5 5,5 7,2 4,6 3,5 6, ,4 3,8 5,2 3,6 2,6 4, ,0 2,3 3,4 2,2 1,6 3, ,9 1,9 2,7 1,7 1,3 2, ,7 3,6 3,5 3,0 2,0 3,0 Vestfold 1) 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 1) Differansen mellom tallene ovenfor og tabellen «Sysselsatte og bruttoledige med bosted i Vestfold pr. 4.kvartal» skyldes at oversikten ovenfor viser gjennomsnitt for hele året. Kilde: NAV Vestfold Brruttoledigheten økte en del fram til Deretter viste bruttoledigheten reduksjon fram til Dette året var bruttoledigheten på bunn innenfor ovennevnte periode. Fra 2009 har bruttoledigheten vært omlag 4 prosent. Ledigheten i Vestfold er ujevnt fordelt på aldersgrupper. Generelt har ledigheten for personer mellom år vært vesentlig høyere enn øvrige grupper. Bruttoledigheten synker deretter for hver aldersgruppe fram til år, som hadde den laveste ledigheten i fylket. Det har vært større svingninger i bruttoledigheten for år enn det er for øvrige grupper. Gjennomsnittlig bruttoledighet i Oslofjord-fylkene i prosent av arbeidsstyrken Østfold 3,3 3,6 4,9 3,5 2,4 4,2 Akershus 1,5 2,1 3,2 2,3 1,5 3,0 Oslo 3,1 4,5 6,0 3,7 2,6 4,6 Buskerud 2,5 3,0 4,3 2,9 2,0 3,6 Vestfold 3,0 3,3 4,5 3,0 2,2 4,2 Telemark 3,6 3,9 5,1 3,3 2,5 4,2 Kilde: NAV Vestfold Blant Oslofjord-fylkene har Vestfold i perioden hatt en bruttoledighet som har vært høyere enn i Akershus og Buskerud, men lavere enn i Østfold, Oslo og Telemark. I 2010 var bruttoledigheten imidlertid like høy i Østfold, Vestfold og Telemark. Registrerte arbeidsledige, årsgjennomsnitt, etter registrert bostedskommune/region, kjønn og tid Horten Menn ,3 % 25,4 % Kvinner ,5 % -12,3 % Holmestrand Menn ,0 % -3,4 % Kvinner ,7 % -32,5 % Tønsberg Menn ,6 % 1,8 % Kvinner ,3 % -25,2 % Sandefjord Menn ,0 % 14,3 %

88 Kvinner ,0 % -14,4 % Larvik Menn ,1 % 33,5 % Kvinner ,0 % -6,4 % Svelvik Menn ,9 % 40,0 % Kvinner ,5 % -14,3 % Sande Menn ,4 % 37,3 % Kvinner ,7 % -8,0 % Hof Menn ,5 % 36,8 % Kvinner ,4 % -16,7 % Re 1) Menn ,9 % 59,3 % Kvinner ,4 % 5,7 % Andebu Menn ,0 % 66,7 % Kvinner ,7 % 0,0 % Stokke Menn ,7 % 18,5 % Kvinner ,7 % -12,3 % Nøtterøy Menn ,5 % -7,1 % Kvinner ,9 % -28,8 % Tjøme Menn ,4 % 0,0 % Kvinner ,7 % -20,0 % Lardal Menn ,0 % 31,3 % Kvinner ,0 % -43,8 % Vestfold Menn ,4 % 17,0 % Kvinner ,7 % -16,1 % Østfold Menn ,1 % 17,6 % Kvinner ,3 % -16,4 % Akershus Menn ,7 % 15,2 % Kvinner ,7 % -15,9 % Oslo Menn ,6 % 1,8 % Kvinner ,3 % -11,2 % Buskerud Menn ,0 % 13,7 % Kvinner ,6 % -14,4 % Telemark Menn ,0 % 9,7 % Kvinner ,1 % -23,6 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 01603: Registrerte arbeidsledige, etter kjønn. Årsgjennomsnitt (K). Bearbeidet. Alle de seks Oslofjord-fylkene hadde stor vekst i antallet registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010, og størst var veksten i Akershus. Antallet arbeidsledige økte like mye i Vestfold som i Østfold og Buskerud, og vesentlig mer enn i Telemark. Også fra 2005 til 2010 hadde alle fylker unntatt Oslo markant vekst i antallet arbeidsledige menn, mens antallet arbeidsledige kvinner her avtok i alle seks fylker, og mest i Telemark. Utviklingen i Vestfold har vært på linje med Østfold og Buskerud også i perioden 2005 til Blant Vestfold-kommunene har veksten i antall registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010 vært størst i Re og Sande, men også betydelig i Andebu, Svelvik og Horten. Veksten var også stor i Lardal, men her bare for mannlige arbeidsledige. Blant de fem største kommunene avvek Nøtterøy, med kun en moderat vekst i antallet arbeidsledige i denne perioden. Kommunene Andebu, Re, Svelvik hadde vekst i antallet mannlige arbeidsledige også fra 2005 til I denne perioden har antallet mannlige arbeidsledige også økt betydelig i Larvik. Ingen av kommunene hadde vesentlig vekst i antallet kvinnelige arbeidsledige fra 2005 til I de fleste av kommunene avtok antallet kvinnelige arbeidsledige, og forholdsvis mest i Lardal, Holmestrand, Nøtterøy og Tønsberg.

89 89 Trygdede har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varig arbeidsuførhet. Trygdemottakere etter kommune/region, tid og trygdeart Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Horten ,8 % -1,1 % Holmestrand ,8 % 4,7 % Tønsberg ,6 % -2,9 % Sandefjord ,2 % -2,9 % Larvik ,8 % 0,5 % Svelvik ,0 % 3,5 % Sande ,4 % 4,7 % Hof ,0 % -1,6 % Re 1) ,9 % -9,1 % Andebu ,0 % 0,0 % Stokke ,0 % 1,2 % Nøtterøy ,1 % -8,2 % Tjøme ,0 % 7,5 % Lardal ,2 % -1,0 % Vestfold ,7 % -1,3 % Østfold ,5 % 9,8 % Akershus ,4 % 8,3 % Oslo ,9 % -8,9 % Buskerud ,7 % 1,0 % Telemark ,3 % 5,7 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03384: Trygdemottakere (K). Bearbeidet. Antallet alderstrygdede i Vestfold viser en svak vekst fra 2001 til 2008, men veksten tilsvarer bare en tredel av veksten i Akershus. I Oslo er antallet alderstrygdede redusert i denne perioden. Vestfold er sammen med Oslo de eneste Oslofjord-fylkene der antallet uføretrygdede er redusert fra 2001 til Blant Vestfold-kommunene er veksten i antall alderstrygdede klart størst Stokke, Tjøme og Svelvik. Lardal og Andebu er de eneste kommunene hvor antallet alderstrygdede er redusert fra 2001 til I halvparten av kommunene er antallet uføretrygdede redusert i denne perioden. Størst er reduksjonen i Re og Nøtterøy. Antallet uføretrygdede øker derimot mest i Tjøme, Holmestrand og Sande.

90 Arbeidskraftens kompetansenivå I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010, mens andelen i privat sektor var om lag 25 prosent. I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået både i privat og offentlig sektor. Andel av arbeidsplasser med høyere utdanning i privat og offentlig sektor Vestfold andel offentlig Norge andel offentlig Vestfold andel privat Norge andel privat 10 0 Kilde: Telemarksforsking (2011:20) I offentlig sektor i Norge hadde om lag 53 prosent av de ansatte høyere utdanning i Det var spesielt i staten at utdanningsnivået var høyt. I privat sektor var andelen med høyere utdanning om lag 25 prosent. Utdanningsnivået har økt jevnt, både i privat og offentlig sektor siden I Vestfold var utdanningsnivået lavere enn det nasjonale nivået, både i privat og offentlig sektor. Nivået i offentlig sektor var bare litt under nivået på landsbasis, men har utviklet seg svakere relativt til resten av landet. Nivået for utdanning i privat sektor var klart under nivået på landsbasis (Telemarksforsking 2011:20).

91 Utdanningsnivå i næringslivet i kommunene i Vestfold Horten 26,0 Nøtterøy Sandefjord Tønsberg Andebu Tjøme Larvik Holmestrand Svelvik Sande Re Stokke Lardal Hof 22,9 21,2 20,8 20,6 18,3 15,0 14,9 13,1 13,0 12,6 12,2 11,1 10, Fotnote: Rangeringsnummer blande de 430 kommune i landet til venstre. Kilde: Telemarksforsking (2011:21) Horten hadde i 2010 det klart høyeste utdanningsnivået i næringslivet av kommunene i Ves t- fold. I alt 26 prosent av arbeidsplassene i næringslivet i Horten er arbeidstakere med høyere utdanning. Dette plasserer Horten blant de ti kommunene i landet med høyest kompetans e- nivå. Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Andebu var også blant de 50 kommunene i landet med høyest kompetansenivå i næringslivet. Stokke, Lardal og Hof er eneste kommuner hvor kompetansenivået i næringslivet er under middels (Telemarksforsking 2011:21). Arbeidsreiser og pendling Vestfold har høy og økende netto utpendling, og pendlingen er i større grad enn for andre Oslofjord-fylker knyttet til menns arbeidsreiser og da særlig menns utpendling. Tønsberg er fortsatt fylkets eneste kommune med netto innpendling, men nivået er avtakende på grunn av økende utpendling blant mannlige sysselsatte. Netto utpendling fra Larvik er økende, og utpendlingen gjelder kvinnelige sysselsatte i høyere grad enn ellers i Vestfold. Stokke nærmet seg i 2010 balanse mellom ut- og innpendling, som følge av økende innpendling.

92 92 Sysselsatte personer som pendler inn og ut av kommunen/regionen per 4. kvartal, etter kjønn og tid Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Horten Menn Kvinner Holmestrand Menn Kvinner Tønsberg Menn Kvinner Sandefjord Menn Kvinner Larvik Menn Kvinner Svelvik Menn Kvinner Sande Menn Kvinner Hof Menn Kvinner Re 1) Menn Kvinner Andebu Menn Kvinner Stokke Menn Kvinner Nøtterøy Menn Kvinner Tjøme Menn Kvinner Lardal Menn Kvinner Vestfold Menn Kvinner Østfold Menn Kvinner Akershus Menn Kvinner Oslo Menn Kvinner Buskerud Menn Kvinner Telemark Menn Kvinner ) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal. Inn- og utpendling, etter kjønn (K). Bearbeidet. Blant de seks Oslofjord-fylkene er det fortsatt Akershus som i størst grad er avhengig av et arbeidsmarked utenfor sine grenser, uttrykt ved stor netto utpendling. For Akershus avtok imidlertid netto utpendling fra 2005 til Også Østfold, Buskerud og Vestfold er avhengige av et eksternt arbeidsmarked. For Østfold og Vestfold tiltok netto utpendling fra 2000 til 2010, mens den avtok for Buskerud. For Vestfold og Telemarks del er pendling i større grad knyttet til menns arbeidsreiser, enn hva tilfellet er i de øvrige fylkene. For Vestfolds del styrkes denne tendensen, ved økende mannlig netto utpendling. Kvinnelig netto utpendling fra Vestfold er stabil eller svakt avtakende.

93 93 Blant fylkets fem største kommuner, skiller Tønsberg seg ut som den eneste med netto innpendling. Netto innpendling til Tønsberg har vært forholdsvis høy i hele perioden, men har avtatt som følge av økende utpendling blant mannlige sysselsatte. Nøtterøy og Larvik har størst netto utpendling. For Nøtterøy er pendlingsmønsteret forholdsvis stabilt. Netto utpendling er økende fra Larvik, og da særlig fra 2005 til Utpendlingen fra Larvik er jevnere fordelt mellom menn og kvinner enn innpendlingen, og tendensen er tiltakende fra 2005 til Blant de største kommunene har ellers både Horten og Sandefjord avtakende netto utpendling i denne perioden. Blant de øvrige kommunene har Stokke fra 2000 til 2010 nær oppnådd balanse mellom utog innpendling, ved stor vekst i innpendling og da særlig for mannlige sysselsatte. Stokke har nå flere innpendlere enn Nøtterøy, men langt færre utpendlere. Holmestrand, Sande og Tjøme hadde alle økende netto utpendling for begge kjønn, mens Andebu har økende netto utpendling for mannlige sysselsatte. Inntekts- og formuesnivå Inntekts- og formuesutviklingen i Vestfold er i hovedsak på linje med utviklingen i Østfold og Buskerud. Veksten i gjennomsnittlig, brutto inntekt har vært noe sterkere utenfor de største byområdene, både blant Oslofjord-fylkene og blant Vestfold-kommunene. Derimot har veksten i gjennomsnittlig, brutto formue har i hovedsak vært sterkere i byområdene. Brutto inntekt og skattepliktig formue fra selvangivelse for bosatte personer 17 år og eldre. Gjennomsnitt (kr), etter kommune/region og tid Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Horten ,2 % 76,0 % Holmestrand ,0 % 76,4 % Tønsberg ,1 % 84,1 % Sandefjord ,9 % 86,0 % Larvik ,4 % 81,7 % Svelvik ,9 % 79,2 % Sande ,2 % 72,0 % Hof ,3 % 76,1 % Re 1) ,5 % 67,5 % Andebu ,7 % 69,2 % Stokke ,7 % 38,4 % Nøtterøy ,2 % 82,6 % Tjøme ,7 % 81,7 % Lardal ,8 % 74,7 % Vestfold ,0 % 79,0 % Østfold ,4 % 79,3 % Akershus ,3 % 84,4 % Oslo ,1 % 90,0 % Buskerud ,4 % 80,2 % Telemark ,4 % 81,0 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05854: Inntekt og formue frå sjølvmeldinga for busette personar 17 år og eldre, etter alder. Gjennomsnitt (kr) (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene var veksten i gjennomsnittlig, brutto formue fra 2000 til 2009 klart større enn veksten i gjennomsnittlig, brutto inntekt. Veksten i gjennomsnittlig inntekt var størst i Telemark og lavest i Oslo og Akershus. Veksten i gjennomsnittlig formue var jev-

94 94 nere fordelt, men størst i Oslo og Akershus. Østfold, Buskerud og Vestfold har tilnærmet samme vekstmønster, men Vestfold følger noe bak de to øvrige fylkene på både inntekts- og formuesutvikling. Utviklingstrekkene fra fylkesnivået gjenspeiler seg delvis også på kommunenivå i Vestfold. Den sterkeste inntektsutviklingen skjer oftest utenfor de største byområdene, mens formuesutviklingen oftest er sterkere i byområdene. Veksten i gjennomsnittlig inntekt var størst i Lardal, Hof, Andebu og Holmestrand og lavest i Tjøme og Sande. Veksten i gjennomsnittlig formue var derimot størst i Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy, Larvik og Tjøme, og lavest i Stokke, Re og Andebu. Forskning, utvikling og innovasjon Forskningsmiljøer FoU-aktivitetene i Vestfold er i stor grad knyttet til næringslivssektoren. Forskning i Vestfold er konsentrert om teknisk-naturvitenskapelige fagområder i næringsklyngene Micro- and Nanotechnology og Clear Water Norway Vannklyngen, og i et antall bedriftsmiljøer, der Jotun AS og FFI Horten er størst. Forskning i universitets- og høgskolesektoren er i Vestfold begrenset til i hovedsak s amfunnsvitenskapelig fagområder ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen har utviklet seg sterkt de siste tiårene. Studenttallet har økt, og Høgskolen har videreutviklet flere studier, ett til Dr grads nivå. Høgskolen søker nå om etablering av et masterstudium innen innovasjon og ledelse. Vestfold har ingen rene forskningsinstitutter. FoU-aktiviteter Oslo og Akershus stor for nær halvparten av landets FoU-innsats i 2009, der næringslivet var dominerende aktør i Akershus, mens universitets- og høgskolesektoren var viktigste aktør i Oslo. Vestfold og Telemark landets nest høyeste andel FoU utført i næringslivet. Vestfold hadde den sterkeste veksten i FoU-utgifter fra 1999 til 2009 blant Oslofjordfylkene. Totale FoU-utgifter i 1999, 2007 og 2009 i løpende og faste 2000-priser etter fylke, samt 2009 etter sektor for utførelse og per innbygger. Mill kr. Løpende priser 2009 Faste 2000-priser Fylke Totalt Næringsliv Institutt Universitet og høgskole Per cap Østfold 412,0 710,2 645,6 331,0 260,4 54, ,7 574,7 476,1 Akershus 3 030, , , , ,8 800, , , ,3 Oslo 6 186, , , , , , , , ,0 Buskerud 726, , , ,0 43,7 58, , ,5 901,3 Vestfold 379,7 851, ,3 856,0 126,8 60, ,0 689,1 769,4 Telemark 290,7 604,7 777,2 636,0 78,6 62, ,2 489,3 573,2 1 Tallene for 2007 er korrigert i forhold til tidligere publiseringer, som følge av nye opplysninger fra viktige FoU -aktører i næringslivet. 2 Innbyggertall per Kilde: Norges forskningsråd (2011:169)

95 95 Oslo og Akershus sto i 1999, 2007 og 2009 for nær halvparten av landets FoU-innsats. I Akershus sto næringslivet for mer er enn halvparten av FoU-innsatsen, mens det var universitets- og høgskolesektoren som sto for den største delen av FoU-innsatsen i Oslo. Vestfold hadde, sammen med Telemark, nest høyeste andel FoU utført i næringslivet, 82 prosent (43 prosent på landsbasis). 86 prosent av aktiviteten i næringslivet ble utført innenfor industrien. Totalt ble det brukt vel 1 milliard kroner på FoU i Vestfold i 2009, tilsvarende 2,5 prosent av de totale FoU-utgiftene i Norge dette året. Andelen har steget fra 1,9 prosent i I perioden var det en gjennomsnittlig, årlig realvekst i FoU-utgiftene på nesten 7 prosent. Bare Nordland og Møre og Romsdal hadde sterkere vekst (nær 4 prosent på landsbasis) var det årlig gjennomsnittlig realvekst på 5,7 prosent (landsgjennomsnittet var nær 2 prosent). (Norges forskningsråd 2011:169). Finansiering Geografisk inndeling av Forskningsrådets støtte baserer seg på lokaliseringen til hovedkontraktspartner. Det kan gi et noe fortegnet bilde i store prosjekter hvor det er mange deltakere med ulik lokalisering. Vestfold har hatt klart sterkeste økningen i bevilgninger fra Forskningsrådet i perioden Sterk økning i antallet FoU-prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2009 Forskningsrådets bevilgninger 2010 og totale FoU-utgifter etter fylke. Mill. kr. Nasjonal andel Fylke Mill. kr Nasjonal andel Endring (faste priser) FoUutgifter 2009 Østfold 40,1 0,6 % 70,4 1,5 % Akershus 902,6 13,6 % 26,7 14,2 % Oslo 1 948,4 29,3 % 23,4 30,8 % Buskerud 48,8 0,7 % 27,8 2,9 % Vestfold 61,4 0,9 % 162,2 2,5 % Telemark 71,7 1,1 % 43,1 1,9 % Kilde: Norges forskningsråd (2011:154) Fra Forskningsrådet mottok Vestfold i 2009 i alt 61,4 mill kroner, som utgjorde 0,9 prosent av rådets samlede bevilgninger. Vestfolds samlede FoU-utgifter utgjorde i 2009 samtidig 2,5 prosenter av landets samlede FoU-utgifter. Vestfold hadde den klart største veksten i FoUutgifter fra , og ble på landsbasis bare forbigått av Møre og Romsdal (Norges forskningsråd 2011:154). Vestfold-deltakelse i Forskningsrådets prosjekter etter sektor og oppstartsår UoH Institutt 1 Næringsliv Andre Fotnote: Næringsliv omfatter også offentlig forvaltning og helseforetak Kilde: Norges forskningsråd (upublisert datasett)

96 96 Veksten i Vestfolds engasjement var særlig FoU-aktivitetene i næringsliv og offentlig forvaltning. Næringslivet finansierte 66 prosent av FoU-aktiviteten i fylket i 2009 (42 prosent på landsbasis). Utenlandske kilder finansierte 12 prosent av FoU-utgiftene (8 prosent på landsbasis). Bare Østfold og Akershus hadde høyere andel fra utlandet (Norges forskningsråd 2011:169). Regionale forskningsfond ble etablert fra 2010, som resultat av Forvaltningsreformen. Vestfold fylkeskommune etablerte Oslofjordfondet sammen med Buskerud, Telemark og Østfold, med årlig forvaltningskapital på 30 millioner kroner. Vestfold fylkeskommune er vertsfylke for fondet. Oslofjordfondets arbeid er i gang, og fylkeskommunen støtter sekretariatets a r- beid. Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) ble etablert i 2008, og er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. VRI Vestfold søkte og fikk tildeling for ny periode VRI-prosjektet består av et samhandlingsprosjekt og et forskerprosjekt. Sentrale satsingsområder i samhandlingsprosjektet er klyngene knyttet til Elektronikk og mikro-nanoteknologi, Maritim næring med olje og gassindustri, og vannrensing. Sysselsetting i kunnskapsintensiv virksomhet FoU-innsatsen per sysselsatt i Vestfolds næringsliv er på samme nivå som Oslo, Buskerud og Telemark, men lavere enn Akershus Andelen FoU-personale med doktorgrad i næringslivet er lavere i Vestfold enn ellers i landet. Veksten i antall FoU-årsverk fra 1999 til 2009 var høyest i landet, nest etter Hedmark. Forskningsrådets Indikatorrapport 2011 viste at FoU-innsatsen i næringslivet i Vestfold var på kroner per sysselsatt i 2009, som dermed var på samme nivå som Oslo, Buskerud og Telemark ( på landsbasis). Både antall forskere/faglig personale per sysselsatte og andel forskere/faglig personale med doktorgrad var lav. Noe kan tilskrives næring s- livets dominans i fylket, der andelen FoU-personale med doktorgrad var 10 prosent mot 40 prosent i høgskolesektoren. Andelen sysselsatte med lang høyere utdanning var 4,5 prosent i Vestfold (landsgjennomsnittet var 8 prosent) (Norges forskningsråd 2011:169). Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet var på 27 prosent (landsgjennomsnittet var 25 prosent). I 1999 ble det utført 575 FoU-årsverk i Vestfold. I 2009 hadde dette antallet steget til 969 forskerårsverk, tilsvarende en vekst på 68 prosent. Dette er landets nest høyeste vekst, kun Hedmark hadde høyere vekst. Fra 2007 til 2009 vokste antall utførte FoU-årsverk med 40. Det gir en vekst på 4 prosent, som er litt lavere enn for landet for øvrig (Norges fors k- ningsråd 2011:169). Kultur og fritid Arenaer og infrastruktur Av fylkeskommunene i Oslofjord-området var det ingen som hadde årlige bruttoinvesteringer i millionstørrelse til kultursektoren i hele perioden

97 97 Med unntak for Holmestrand, Svelvik, Andebu, Tjøme og Lardal, hadde alle Vestfoldkommunene betydelige, årlige bruttoinvesteringer til kultursektoren i hele perioden Tilrettelegging for kultur og fritid skjer delvis ved kommunale og fylkeskommunale investeringer i teknisk infrastruktur, ved utbygging av anlegg og arenaer. Siden slike investering s- prosjekter er av mer enkeltstående karakter, er en vurdering av utviklingstrekk av mindre relevans, men gir likevel en indikasjon. Brutto investeringsutgifter til kultursektoren etter kommune/ fylkeskommune og tid (1 000 kr) Horten ,1 % Holmestrand Tønsberg ,1 % Sandefjord : ,9 % Larvik ,0 % Svelvik ,5 % Sande : ,0 % Hof : ,7 % Re 1) : : : Andebu : ,5 % Stokke : ,1 % Nøtterøy : ,6 % Tjøme : ,0 % Lardal : Vestfold fk : ,8 % Østfold fk : ,6 % Akershus fk : ,0 % Oslo k : Buskerud fk ,0 % Telemark fk : Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur nivå 3 (K) og tabell 04667: K. Kultur - nivå 3 (F). Bearbeidet. Av fylkeskommunene i Oslofjord-området, var der bare Vestfold, Østfold og Akershus som hadde bruttoinvesteringer i millionstørrelse til kultursektoren i 2005 og Alle de fem største Vestfold-kommunene hadde bruttoinvesteringer i millionstørrelse i både 2005 og Av de øvrige kommunene hadde alle unntatt Andebu, Tjøme og Lardal betydelige investeringer i kultursektoren i både 2005 og Drift og tilrettelegging kultur og fritid vil også kunne beskrives ved utviklingen av kommunenes og fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren.

98 98 Netto driftsutgifter til kultursektoren etter kommune/ fylkeskommune og tid (1 000 kroner) Horten ,2 % Holmestrand ,8 % Tønsberg ,3 % Sandefjord : ,3 % Larvik ,1 % Svelvik ,8 % Sande : ,7 % Hof : ,8 % Re 1) : : : Andebu : ,0 % Stokke : ,5 % Nøtterøy : ,4 % Tjøme : ,0 % Lardal : ,1 % Vestfold fk : ,0 % Østfold fk : ,7 % Akershus fk : ,8 % Oslo k : ,1 % Buskerud fk : ,8 % Telemark fk : ,6 % Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur nivå 3 (K) og tabell 04667: K. Kultur - nivå 3 (F). Bearbeidet. Drift og tilrettelegging kultur og fritid vil også kunne beskrives ved utviklingen av kommunenes og fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultursektoren. Av fylkeskommunene i Oslofjord-området, hadde Vestfold, Buskerud, Telemark og særlig Østfold vekst i sine netto driftsutgifter til kultursektoren i perioden 2004 til Med unntak for Horten, Svelvik og Stokke, hadde også samtlige Vestfold-kommuner betydelig vekst i sine netto driftsutgifter til kultursektoren i perioden Bibliotek Alle fylkeskommunene i Oslofjord-området har økt sine netto driftsutgifter til bibliotektjenester i perioden , bortsett fra Vestfold fylkeskommune. Likevel bruker Vestfold fylkeskommune forholdsvis mer på bibliotektjenester enn de øvrige fylkeskommunene, med unntak for Buskerud. Både i Sande og Lardal har samlet bokutlån økt forholdsvis mye i perioden , mens utlånsvolumet derimot er redusert i de øvrige tolv kommunene. De fem største kommunene, bortsett fra Sandefjord, har også den forholdsvis største reduksjonen i utlånsvolum. 5 For Re kommune gjelder veksten fra 2005.

99 99 Netto driftsutgifter til bibliotektjenester er en indikator på utviklingen for dette tilbudet. Netto driftsutgifter 370 Folkebibliotek/ 740 Bibliotek etter kommune/ fylkeskommune og tid (1 000 kr) Horten ,4 % Holmestrand ,6 % Tønsberg ,6 % Sandefjord : ,9 % Larvik ,0 % Svelvik ,3 % Sande : ,1 % Hof : ,0 % Re 1) : : : Andebu : ,6 % Stokke : ,7 % Nøtterøy : ,5 % Tjøme : ,1 % Lardal : ,2 % Vestfold fk : ,6 % Østfold fk : ,3 % Akershus fk : ,5 % Oslo k : Buskerud fk : ,2 % Telemark fk : ,5 % Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur nivå 3 (K) og tabell 04667: K. Kultur - nivå 3 (F). Bearbeidet. Alle fylkeskommunene i Oslofjord-området har økt sine netto driftsutgifter til bibliotektjenester i perioden , bortsett fra Vestfold fylkeskommune. Vestfold fylkeskommune bruker likevel forholdsvis mer på bibliotektjenester enn de øvrige fylkeskommunene, med unntak for Buskerud. Av de fem største Vestfold-kommunene er det bare Tønsberg som har redusert sine netto driftsutgifter til folkebibliotektjenester fra 2004 til Både Larvik og Nøtterøy har derimot økt sine utgifter med mer enn 20 prosent. Av de øvrige kommunene er det bare Stokke har redusert sine driftsutgifter, mens Hof, Lardal og Sande har økt sine utgifter forholdsvis mest. Samlet bokutlån fra folkebibliotekene er en indikator på hvordan etterspørselen utvikler seg. Bokutlån, totalt bokutlån fra folkebibliotek etter kommune og tid Horten ,4 % Holmestrand ,6 % Tønsberg ,4 % Sandefjord ,7 % Larvik ,2 % Svelvik ,8 % Sande ,4 % Hof ,2 % Re 1) : :

100 Andebu ,5 % Stokke ,6 % Nøtterøy : : : : : - Tjøme ,0 % Lardal ,1 % Vestfold ,0 % Fotnote: En generell kompensasjonsordning for merverdiavgift innført fra gir brudd i tidsserien mellom 2003 og 2004 i ulike regnskapsbegreper. 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04692: K. Kultur - nivå 3 (K). Bearbeidet. Både i Sande og Lardal har samlet bokutlån økt forholdsvis mye i perioden , mens utlånsvolumet derimot er redusert i de øvrige tolv kommunene. De fem største kommunene, bortsett fra Sandefjord, har også den forholdsvis største reduksjonen i utlånsvolum. På fylkesbasis var utlånsreduksjonen fra 2002 til 2010 på 8 prosent. Nærmiljøanlegg Antall søknader om spillemidler til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg er mer enn halvert siden 2005, samtidig som kostnadene til slike anlegg har økt betydelig Antall søknader om spillemidler og samlet søknadsvolum (millioner kr) i Vestfold Nærmiljø Ordinære Tot. Søksum i mill Kilde: Vestfold fylkeskommune, Kultur- og folkehelsesektoren Vestfold fylkeskommune fordeler årlig cirka 31 millioner kroner i spillemidler til kommuner, idrettslag og foreninger. Disse midlene fordeler seg på ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Nærmiljøanlegg er mindre aktivitetsanlegg uten organisert trening, og de skal være plassert i nærheten av der det bor mennesker. Dette er anlegg som skaper stor aktivitet og har stor betydning for miljøet der anlegget blir etablert. De siste årene har søknadsmassen på denne type anlegg gått ned. Med fortsatt tilflytting til Vestfold, vil det være behov flere slike anlegg, og behov for rehabilitering og vedlikehold av eksisterende anlegg. Etablering av slike anlegg har blitt mer kostnadskrevende. Siden ordningen med nærmiljøanlegg ble etablert i 2003, har summen spillemidler til slike anlegg stått

101 101 uendret. Det betyr at kommuner og organisasjoner må stille med mer egenkapital for å reise slike anlegg. Målrettede kultursatsinger Den kulturelle skolesekken i Vestfold omfattet i skoleåret i alt 118 skoler med elever, hvorav også fire privatskoler med 480 elever. Den kulturelle skulesekken skal bidra til at skoleelevene får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Tiltaket startet i Sandefjord kommune i 1997, og ble definert som nasjonal satsing fra Aktiviteter og hendelser i Den kulturelle skolesekken for grunnskoler, tilrettelagt av kommuner og fylkeskommune i Vestfold Aktiviteter 1) Hendelser 2) Elever K FK K FK K FK Visuell kunst Scenekunst Musikk Litteratur Film 3) Dans Kunstarter i samspill Kulturarv Haugar Ikke fordelt Totalt Fotnote: Visuell kunst=bildekunst, arkitektur, design, skulptur og kunsthåndverk 1) Aktiviteter: Antall produksjoner 2) Hendelser: Antall forestillinger, konserter etc 3) Filmaktiviteter samfinansieres av kommunene og fylkeskommunen Kilde: Vestfold fylkeskommune Aktiviteter og hendelser i Den kulturelle skolesekken for videregående skoler, tilrettelagt av Vestfold fylkeskommune Aktiviteter 1) Hendelser 2) Elever Visuell kunst Scenekunst Musikk Litteratur Film Dans Kunstarter i samspill Kulturarv Haugar Ikke fordelt Totalt Fotnote: Visuell kunst=bildekunst, arkitektur, design, skulptur og kunsthåndverk 1) Aktiviteter: Antall produksjoner 2) Hendelser: Antall forestillinger, konserter etc Kilde: Vestfold fylkeskommune Den kulturelle skolesekken i Vestfold omfattet i skoleåret i alt 118 skoler med elever, hvorav også fire privatskoler med 480 elever. Storparten av aktivitetene i

102 102 grunnskolen var i knyttet til visuell kunst og kulturarv, mens visuell kunst, scenekunst og litteratur var hovedinnholdet i aktivitetene i de videregående skolene året før. Frivillighet Det gjennomsnittlige antall frivillige lag som mottok kommunale driftsstilskudd var stabilt fra 2008 til 2010 i Vestfold og Buskerud, men økte i de fire øvrige Oslofjord-fylkene. Et forholdsvis høyere antall lag mottok kommunale driftstilskudd i Vestfold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Oslo. Blant de fem største Vestfold-kommunene økte antall tilskuddsmottakere i Tønsberg, Nøtterøy og særlig i Horten, men ble redusert i Sandefjord og særlig i Larvik. Blant de øvrige kommuner er det særlig Re og Lardal som skiller seg ut, med en sterk vekst i antall mottakere fra Frivillige lag og foreninger, som har søkt og mottar kommunale driftstilskudd, omfatter Sangog musikkforeninger, teater- og dansforeninger, idrettslag, skytterlag og andre foreninger 6. Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd etter kommune/ region og tid Horten ,9 % Holmestrand ,7 % Tønsberg ,7 % Sandefjord ,2 % Larvik ,4 % Svelvik ,0 % Sande ,0 % Hof ,0 % Re ,3 % Andebu ,2 % Stokke ,7 % Nøtterøy ,0 % Tjøme ,3 % Lardal ,3 % Gj.snitt Vestfold ,4 % Gj.snitt Østfold ,8 % Gj.snitt Akershus ,0 % Gj.snitt Oslo ,4 % Gj.snitt Buskerud ,5 % Gj.snitt Telemark ,8 % Fotnote: For fylkene er angitt gjennomsnittstall pr kommune.. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04909: K. Kultur - nivå 2 (K). Bearbeidet. Det gjennomsnittlige antall frivillige lag som mottok kommunale driftsstilskudd var stabilt fra 2008 til 2010 i Vestfold og Buskerud, men økte i de fire øvrige Oslofjord-fylkene. Et forholdsvis høyere antall lag mottok kommunale driftstilskudd i Vestfold enn i de øvrige fylkene, bortsett fra Oslo. Blant de fem største Vestfold-kommunene økte antall tilskuddsmottakere i Tønsberg, Nøtterøy og særlig i Horten, men ble redusert i Sandefjord og særlig i Larvik. Et forholdsvis høye- 6 Frivillige barne- og ungdomsforeninger inngår ikke i denne oppstillingen.

103 103 re lag mottok i 2010 driftstilskudd fra Tønsberg, Sandefjord og Nøtterøy kommuner, enn fra Horten og Larvik kommuner. Blant de øvrige kommuner er det særlig Re og Lardal som skiller seg ut, med både et forholdsvis høyt antall mottakere i 2010 og en sterk vekst i antall mottakere fra Byer og bosteder Kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir nærmere omtale av følgende temaområder: o Arealbruk og utbyggingsmønster o Boligbygging o Stedsutvikling o Kulturminnevern (bygninger) Landskap og naturressurser Kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir nærmere omtale av følgende temaområder: o Vann og vassdrag o Jord, skog og berggrunn o Flora og fauna o Natur- og friluftsområder o Kulturminnevern (arealer) Klima, miljø og energibruk Klima Fra 1991 til 2008 økte utslippet av klimagasser med 8,6 prosent i Vestfold, mot 8,1 prosent på landsbasis. I alle de seks Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark, var det mobil forbrenning som sto for de største klimagassutslippene i Både i Østfold, Oslo og Vestfold sto stasjonær forbrenning for nær like store utslipp. Klimagassene omfatter karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O), der utslipp av CO2 bidrar mest til drivhuseffekten. Menneskelig aktivitet øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.

104 Millioner tonn CO2-ekvivalenter 104 Utslipp av klimagasser av klimagasser i Vestfold ,45 1,4 1,35 1,3 1,25 1, Kilde: Fylkesmannen i Vestfold/ Miljøstatus i Vestfold Fra 1991 til 2008 økte utslippet av klimagasser med 8,6 prosent i Vestfold, mot 8,1 prosent på landsbasis (ekskl. klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten). Utslipp av klimagasser til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) etter kommune/ region, kilde og tid 2008 Horten Stasjonær forbrenning 8,7 Prosessutslipp 9,5 Mobil forbrenning 48,3 Holmestrand Stasjonær forbrenning 29,6 Prosessutslipp 12,7 Mobil forbrenning 47,4 Tønsberg Stasjonær forbrenning 398,5 Prosessutslipp 47,8 Mobil forbrenning 88,1 Sandefjord Stasjonær forbrenning 31,1 Prosessutslipp 19,0 Mobil forbrenning 100,0 Larvik Stasjonær forbrenning 21,0 Prosessutslipp 43,1 Mobil forbrenning 170,7 Svelvik Stasjonær forbrenning 41,8 Prosessutslipp 2,2 Mobil forbrenning 11,5 Sande Stasjonær forbrenning 2,7 Prosessutslipp 12,2 Mobil forbrenning 41,9 Hof Stasjonær forbrenning 1,0 Prosessutslipp 3,6 Mobil forbrenning 10,8 Re Stasjonær forbrenning 3,6 Prosessutslipp 74,4 Mobil forbrenning 42,1 Andebu Stasjonær forbrenning 1,7 Prosessutslipp 8,0 Mobil forbrenning 12,8

105 Stokke Stasjonær forbrenning 7,8 Prosessutslipp 14,8 Mobil forbrenning 44,2 Nøtterøy Stasjonær forbrenning 7,8 Prosessutslipp 9,2 Mobil forbrenning 31,5 Tjøme Stasjonær forbrenning 1,6 Prosessutslipp 1,8 Mobil forbrenning 12,3 Lardal Stasjonær forbrenning 0,8 Prosessutslipp 6,0 Mobil forbrenning 16,4 Vestfold Stasjonær forbrenning 557,8 Prosessutslipp 264,1 Mobil forbrenning 678,1 Østfold Stasjonær forbrenning 606,0 Prosessutslipp 321,3 Mobil forbrenning 713,0 Akershus Stasjonær forbrenning 224,8 Prosessutslipp 368,6 Mobil forbrenning 1 536,7 Oslo Stasjonær forbrenning 453,2 Prosessutslipp 147,0 Mobil forbrenning 718,6 Buskerud Stasjonær forbrenning 230,6 Prosessutslipp 290,5 Mobil forbrenning 821,7 Telemark Stasjonær forbrenning 1 281,4 Prosessutslipp 1 836,6 Mobil forbrenning 509,0 Fotnote: Utslipp fra utenriks sjøfart ved havn og utenriks luftfart ved lufthavn er inkludert. Disse utslippene inngår ikke i nasjonale utslipp. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08616: Utslipp til luft: klimagasser, forsurende gasser m.m., etter kilde (K). Bearbeidet. I alle de seks Oslofjord-fylkene, bortsett fra Telemark, var det mobil forbrenning som sto for de største klimagassutslippene i Både i Østfold, Oslo og Vestfold sto stasjonær forbrenning for nær like store utslipp. Telemark hadde det klart største utslippet av klimaga s- ser, og prosessindustri var den viktigste utslippskilden. Klimagassutslippene i Vestfold var lavere enn i Østfold og Akershus, men høyere enn i Oslo og Buskerud. Den klart viktigste kilden til klimagassutslipp på kommunenivå i Vestfold var stasjonær forbrenning i Tønsberg (hovedsakelig Slagentangen), men mobil forbrenning i Sandefjord og Larvik var også betydelig utslippskilder.

106 106 Utslipp av klimagasser av klimagasser i Vestfold Kilde: Fylkesmannen i Vestfold/ Miljøstatus i Vestfold Det forholdsvis utslippene pr innbygger i Tønsberg, Re og Svelvik er knyttet til henholdsvis Essos oljeraffineri på Slagentangen, NOAH på Langøya og Norgips. Vestfold har hevet seg etter at vekten av innlandsisen under siste istid forsvant, og dette vil fortsette gjennom dette århundret. Det er likevel beregnet at havnivået i Vestfold i 2050 vil være fra 10 til 15 cm høyere enn i I 2100 er det beregnet at havnivået vil være rundt en halv meter høyere enn i 2000 (DSB 2009). Utslipp og avfall Utslipp av fosfor fra kommunale avløpsanlegg 2003 til 2009 var stabilt eller ble redusert i alle Oslofjord-fylkene, og størst var reduksjonen i Vestfold. For utslipp av nitrogen har utviklingen gått i motsatt retning, og klart størst har økningen i utslipp vært i Buskerud, men forholdsvis beskjeden økning i Vestfold. Blant Oslofjord-fylkene har mengden husholdningsavfall per innbygger fra 2002 til 2010 vokst sterkest i Vestfold. I 2010 var avfallsmengden per innbygger, nest etter Telemark, også høyest i Vestfold. Blant Vestfold-kommunene var det bare i Stokke og Lardal at avfallsmengden ble redusert, mens de øvrige kommunene hadde sterk vekst i avfallsmengde, og sterkest var veksten i Svelvik. Blant Oslofjord-fylkene var veksten i andel utsortert husholdningsavfall størst i Vestfold fra 2004 til 2010, og fylket hadde i 2010 også den klart høyeste andelen utsortert avfall. Også ti av Vestfold-kommunene hadde sterk vekst i andel utsortert avfall, mens Lardal hadde en sterk reduksjon i sin andel utsortert avfall. Lardal hadde i 2010 også den klart minste andelen utsortert husholdningsavfall.