TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009

Transkript

1 En rapport levert av Næringssenteret i Vestfold På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 29.mai 2009 TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009

2 INNHOLD INNLEDNING BEFOLKNING KOMMUNENES ANDEL AV VESTFOLDS BEFOLKNING BEFOLKNINGSUTVIKLING SISTE 20 ÅR ÅRLIG VEKSTRATER ANDEL 65 ÅR OG OVER BEFOLKNINGSFREMSKRIVING UTVIKLING I INNVANDRERBEFOLKNINGEN BOLIGFORHOLD BEFOLKNING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE BOLIGTYPE OG EIERFORM ØKONOMISK TRYGGHET INNTEKTSUTVIKLING UTVIKLING I ANDEL PÅ UFØRESTØNAD UTVIKLING I LEVEKÅRSINDEKSEN SKOLE OG ARBEIDSMULIGHET UTVIKLING I ANDEL MED HØYERE UTDANNING DROP OUTS EGENDEKNING AV ARBEIDSPLASSER UTVIKLING I ANDELEN SOM PENDLER HJELP ETTER BEHOV BEBOERE PÅ INSTITUSJON, ALDERSFORDELT BEBOERE I INSTITUSJON, KOMMUNEFORDELT BOLIGER SOM KOMMUNEN DISPONERER UTVIKLING I SOSIALHJELPSTILFELLER SOSIAL TILHØRIGHET LIKESTILLINGSINDEKSEN YTRE MILJØ OG SIKKERHET UTVIKLING I VEITRAFIKKULYKKER ANMELDTE LOVBRUDD LEVEVANER RØYKING TANNHELSE ALKOHOLVANER SVANGERSKAPSAVBRUDD PSYKISK HELSE DETALJER KOMMUNENE HORTEN KOMMUNE HOLMESTRAND KOMMUNE TØNSBERG KOMMUNE SANDEFJORD KOMMUNE LARVIK KOMMUNE...48

3 9.6 SVELVIK KOMMUNE SANDE KOMMUNE HOF KOMMUNE RE KOMMUNE ANDEBU KOMMUNE STOKKE KOMMUNE NØTTERØY KOMMUNE TJØME KOMMUNE LARDAL KOMMUNE...65

4 INNLEDNING Dette er en tilleggsrapport til rapporten Statistisk vedlegg til Helse i plan-veilederen fra 17. april Denne rapporten skal først og fremst se på utviklingstrender knyttet til de temaområdene som er definert som de sentrale for folkehelse i Helse i plan veilederen. For hvert av temaene under er formålet å se på utviklingstrekk. Dette skal brukes som en bakgrunn for å kunne si noe om hvordan det enkelte års øyeblikksbilde ser ut i relasjon til en trend. Det er ulikt for de forskjellige områdene i hvilken grad man har statistikk langt tilbake og i hvilken grad man har statistikk på kommunenivå. For noen av områdene er det derfor kortere serier og for noen av områdene kun nasjonale trender. Men i så stor utstrekning som mulig er det sett på trender for den enkelte Vestfoldkommune. Bruksområde for denne rapporten er primært Fylkesmannens eget behov for bakgrunnsinformasjon i sine veiledningsmøter med den enkelte kommune ved oppstart av kommuneplanleggingen. Fylkesmannens behov i denne sammenheng er å ha informasjon om det enkelte år representerer en videreutvikling av en trend, eller om det representer noe atypisk. 1 BEFOLKNING 1.1 Kommunenes andel av Vestfolds befolkning Sandefjord har gått forbi Larvik som Vestfolds største kommune i perioden ,7 prosent av Vestfolds befolkning bor nå i Sandefjord. Tønsberg er den kommunen som har vokst sterkest i perioden og ligger nå oppunder Larvik og Sandefjord i størrelse. Tabell: Vestfoldkommunenes andel av Vestfolds befolkning i 1989, 1999, Horten 11,4 11,4 11,1 Holmestrand 4,7 4,5 4,3 Tønsberg 15,8 16,7 17,0 Sandefjord 18,3 18,7 18,6 Larvik 19,3 19,4 18,4 Svelvik 3,0 3,0 2,8 Sande 3,5 3,5 3,6 Hof 1,4 1,4 1,3 Re 3,7 2,0 3,7 Andebu 2,2 2,2 2,3 Stokke 4,5 4,6 4,7 Nøtterøy 9,1 9,4 9,0 Tjøme 2,0 2,1 2,0 Lardal 1,2 1,1 1,0 Vestfold

5 1.2 Befolkningsutvikling siste 20 år Vi er blitt om lag flere Vestfoldinger i løpet av de siste 20 årene. Om lag 23 prosent av denne veksten kom i Tønsberg. Tabell: Befolkning 1989 til Antall Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Vestfold Tabellen under viser hvordan veksten på personer fordeler seg på de ulike kommunene i Vestfold. Høyre kolonne viser hver kommunes andel av Vestfolds totale vekst i 20 år perioden. Tabell: Befolkningsøkning Vestfoldkommunene, antall, og hver kommunes andel av Vestfolds befolkningsvekst i perioden Kommune Befolkningsøkning i perioden Andel av Vestfolds vekst Horten ,4 Holmestrand 818 2,5 Tønsberg ,0 Sandefjord ,6 Larvik ,1 Svelvik 614 1,9 Sande ,1 Hof 337 1,0 Re ,8 Andebu 873 2,6 Stokke ,1 Nøtterøy ,4 Tjøme 803 2,4 Lardal -1 Vestfold

6 Figur: Befolkningsvekst i Vestfold siste 20 år, aldersfordelt. Befolkningsvekst siste 20 år 2 15,0 1 5,0-5, år 6-15 år år 67 år og eldre Vestfold Aldersgrupper vekst vekst vekst lig vekstrater I figurene under er årlig befolkningsvekst for de ulike Vestfoldkommunene de siste 20 årene i Vestfold illustrert. Vi har her delt opp i bykommuner, innlandskommuner, sett på Sande og Svelvik for seg og øykommunene sammen med Stokke for seg. Tabell: Befolkningsutvikling bykommunene i Vestfold, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling i Vestfolds bykommuner, årlig vekstprosent 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-0, Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik 3

7 Tabell: Befolkningsutvikling landkommunene i Vestfold, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling Vestfold landkommuner, årlig vekstprosent 3,0 2,0 1,0-1, Hof Re Andebu Lardal -2,0 Tabell: Befolkningsutvikling i Sande og Svelvik, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling Sande og Svelvik, årlig vekstprosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-0, Svelvik Sande Tabell: Befolkningsutvikling Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommune, årlige vekstrater, prosent Befolkningsutvikling Nøtterøy, Tjøme og Stokke kommune, årlig vekstprosent 4,0 3,0 2,0 1,0-1, Nøtterøy Tjøme Stokke -2,0 4

8 1.4 Andel 65 år og over Det er Lardal og Larvik som har den høyeste andelen over 65 år i Vestfold. Stokke kommune har den laveste andelen eldre i sin befolkning. Tabell: Andel 65 år og over i Vestfoldkommunene Horten 16,9 16,7 16,5 16,5 16,4 16,3 16,3 16,2 16,0 16,0 15,8 15,7 15,7 15,5 15,5 15,5 15,7 15,7 Holmestrand 15,8 16,0 16,0 16,2 16,1 16,2 16,4 16,2 16,5 16,2 16,1 16,0 15,8 15,7 15,8 16,0 16,4 16,4 Tønsberg 18,8 18,9 18,8 18,6 18,3 18,3 18,2 18,1 18,1 17,7 17,3 17,1 17,0 17,0 16,9 16,6 16,5 16,3 Sandefjord 17,2 17,1 17,1 17,2 17,1 17,0 16,9 16,9 17,0 16,8 16,5 16,2 16,1 16,0 16,1 16,1 16,3 16,1 Larvik 17,6 17,7 17,8 17,7 17,7 17,8 17,6 17,5 17,5 17,2 17,0 16,8 16,7 16,7 16,9 17,0 17,2 17,1 Svelvik 13,4 13,6 13,7 13,8 13,8 14,0 13,6 13,4 13,2 12,9 12,4 12,6 12,5 12,4 13,0 13,1 13,3 13,5 Sande 13,8 13,7 14,1 14,0 14,2 14,1 14,2 14,2 14,2 14,2 14,1 13,9 13,9 14,1 14,1 14,1 14,2 14,0 Hof 18,0 17,7 17,8 17,5 17,4 16,8 16,6 16,2 16,0 15,4 14,9 14,4 14,1 14,2 14,1 14,0 14,0 14,1 Re 13,8 14,0 14,1 13,8 13,5 13,5 13,3 13,1 12,7 12,4 12,5 12,4 12,3 12,3 12,3 12,3 12,2 12,6 Andebu 14,1 14,3 14,4 14,7 14,9 15,0 15,2 15,0 15,3 14,9 14,7 14,3 14,1 13,9 13,7 13,5 13,2 13,3 Stokke 12,1 12,2 12,3 12,1 12,2 12,2 12,2 12,1 11,9 11,7 11,8 11,8 11,7 11,6 11,7 12,0 12,1 12,3 Nøtterøy 15,8 16,0 16,3 16,5 16,5 16,4 16,4 16,4 16,4 16,3 16,1 16,0 16,0 16,1 16,1 16,5 16,9 16,7 Tjøme 17,4 17,6 17,6 17,2 17,1 16,9 16,6 16,4 15,7 15,4 15,3 15,3 15,0 14,9 15,1 15,1 15,6 16,1 Lardal 19,5 19,6 20,3 20,3 20,8 20,2 20,3 20,2 2 19,6 19,1 18,6 18,6 17,8 18,3 17,9 17,8 17,4 Figur: Andel 65 år og over i Vestfoldkommunene Andel over 65 år 25,0 Horten 2 Holmestrand Tønsberg Sandefjord 15,0 1 5, Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 5

9 1.5 Befolkningsfremskriving Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort alternative forutsetninger om de fire komponentene som inngår i framskrivingen av befolkningen: fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet (innenlands flytting) og nettoinnvandring. Forutsetningene har fått betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (ingen flyttinger). Hovedalternativet for framskriving av befolkningen er gitt navnet MMMM, som står for mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. Det er det som er benyttet i tallmaterialet under. Skulle prognosen fra SSB slå til, vil det si at Tønsberg er Vestfolds største kommune i Vi ser av tabellen under at også Stokke ligger an til å få en sterk befolkningsvekst frem mot Tabell: Fremskrivning av folkemengden i Vestfoldkommunene frem til 2030 (alternativ MMMM). Siste kolonne viser prosentvis vekst fra det faktiske 2009-nivået frem til prognosen i faktisk 2030 prognose prosentvis vekst Horten ,3 Holmestrand ,3 Tønsberg ,6 Sandefjord ,4 Larvik ,6 Svelvik ,7 Sande ,7 Hof ,8 Re ,6 Andebu ,7 Stokke ,3 Nøtterøy ,4 Tjøme ,4 Lardal ,8 Vestfold ,4 Hvis vi ser på andelen eldre fremover, ser vi av figuren under at det vil bli en større andel over 65 i Vestfold enn for landet som helhet. I Vestfold vil andelen over 65 år stige fra om lag 15 prosent av befolkningen i dag til 20 prosent. 6

10 Figur: Andel over 65 år i Vestfold og for landet som helhet. Utvikling fra , fremskrevet til Utvikling i andel over 65 år fra 1988, fremskrevet til ,0 2 15,0 1 5, Vestfold Hele landet. I fremskrivingen er MMM-alternativet benyttet, dvs mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring i årene fra Utviklingsbildet fremover for kommunene i Vestfold. Som figuren under viser er det Tjøme og Lardal som i 2030 vil ha høyest andel over 65 år i sin kommune. Hver fjerde innbygger i disse kommunene vil være over 65 år. Tønsberg, Stokke, Andebu og Re kommune vil i 2030 ha den laveste andelen over 65 år i sin kommune. 7

11 Figur: Andelen over 65 år i Vestfoldkommunene fra 2010 til Andelen over 65 år i Vestfoldkommunene frem til ,0 2 15,0 1 5, Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Figur: Andelen over 65 år i Vestfoldkommunene i Andel over 65 år i Vestfoldkommunene i ,0 2 15,0 1 5, Tønsberg Stokke Andebu NORGE Re Sande Sandefjord VESTFOLD Holmestrand Horten Larvik Nøtterøy Hof Svelvik Lardal Tjøme 8

12 1.6 Utvikling i innvandrerbefolkningen Pr var det innvandrere i Norge og personer norskfødt med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen. Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med , dvs.25 prosent av befolkningen. Halvparten av innvandrerne har bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika Tall pr viser at det er innvandrere i Norge, og personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene nå 10,6 prosent av befolkningen. Tabellen under viser fremskrevne tall for innvandring i Norge basert på SSBs middels vekstanslag for innvandringen. Tabell: Status for innvandring i Norge og fremskriving av innvandrerbefolkningen i 2030 og Norges befolkning Antall innvandrere Antall født i Norge av innvandrere Totalt antall innvandrere Andel innvandrere, prosent 9,7 20,2 25,8 Figur: Utvikling i innvandrerandelen, fremskrevet til 2030 og 2060, prosent av totalbefolkning Innvandrerandel fremskrevet av totalbefolkningen Innvandrerandel Sandefjord er den kommunen i Vestfold med høyest innvandrerandel i Vestfold, og innvandrerandelen i kommunen ligger på samme nivå som landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet pr er 10,6 prosent. 9

13 Tabell: Utvikling i innvandrerandelen i kommunene, av befolkning i alt. Innvandrerandel Horten 4,7 5,0 5,3 5,8 6,2 7,0 7,2 7,5 7,9 8,6 9,6 Holmestrand 4,2 4,6 5,1 5,0 5,2 5,5 5,8 6,1 6,3 7,1 7,8 Tønsberg 4,4 4,7 5,0 5,2 5,4 6,1 6,5 7,0 7,7 8,8 9,4 Sandefjord 4,6 5,0 5,3 5,8 6,2 7,1 7,5 7,9 8,5 9,6 10,5 Larvik 4,2 4,5 5,0 5,2 5,6 6,2 6,6 6,9 7,4 8,0 8,8 Svelvik 4,4 4,6 4,8 5,0 4,8 5,3 5,5 5,7 5,8 6,6 7,1 Sande 3,8 4,0 4,3 4,6 5,0 5,2 5,3 5,5 6,3 7,1 7,7 Hof 3,2 3,2 3,2 3,0 3,5 3,7 3,9 4,1 4,5 4,7 5,4 Re 2,3 2,5 2,6 2,8 3,5 4,0 4,2 4,4 4,9 6,0 6,5 Andebu 3,1 3,1 3,0 3,3 3,9 4,8 5,3 5,4 5,6 5,8 6,2 Stokke 3,2 3,5 4,0 4,4 4,6 5,0 5,4 5,9 6,5 8,3 9,9 Nøtterøy 4,4 4,6 5,2 5,6 6,1 6,7 6,8 7,0 7,5 8,0 8,5 Tjøme 3,0 2,9 3,2 3,6 3,8 5,1 5,0 5,0 5,4 6,2 6,6 Lardal 3,0 3,0 4,1 4,8 3,2 3,8 4,0 4,1 3,8 4,0 4,3 Vestfold 4,2 4,5 4,9 5,2 5,5 6,1 6,4 6,8 7,3 8,1 8,9 Figur: Innvandrerandel i bykommunene i Vestfold , prosent Utvikling i innvandrerandelene i bykommunene i Vestfold ,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik

14 Figur: Innvandrerandel i landkommunene i Vestfold , prosent Utvikling i innvandrerandelen i Vestfolds landkommuner 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Hof Re Andebu Lardal Figur: Innvandrerandel i Sande og Svelvik , prosent Utvikling i innvandrerandel i Sande og Svelvik 1 8,0 6,0 4,0 2,0 Svelvik Sande

15 Figur: Innvandrerandel i Stokke, Nøtterøy og på Tjøme , prosent Utvikling i innvandrerandel i Stokke, Nøtterøy og Tjøme 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2, Stokke Nøtterøy Tjøme 2 BOLIGFORHOLD 2.1 Befolkning etter husholdningstype Tabellen under viser hvordan befolkningen fordeler seg på ulike husholdningstyper i hhv 1980, 1990 og i Siste kolonnen viser forskjellen på 2001-fordelingen og 1980-fordelingen, for eksempel var andelen under 30 år som bodde alene i ,9 prosent mens den var 6,7 prosent i 2001, dvs en utvikling hvor flere under 30 år som bor alene. Denne differensen er 1,8 prosentpoeng. Vi ser at mange av de gruppene som i 2001 er aleneboere, i 1980 var gifte med barn. Tabell: Befolkningen fordelt på husholdningstype, utvikling , prosent. Befolkningen etter husholdningstype differense Aleneboende under 30 år 4,9 7,2 6,7 1,8 Aleneboende år 3,6 6,8 8,3 4,7 Aleneboende år 7,7 7,7 10 2,3 Aleneboende 67 år og over 11,7 12,7 12,7 1 Par uten barn, eldste person under 30 år 2 1,8 1,6-0,4 Par uten barn, eldste person år 1,6 1,8 2,3 0,7 Par uten barn, eldste person år 8,3 7,1 9,2 0,9 Par uten barn, eldste person 67 år og over 8,3 8,7 8,1-0,2 Gifte par med små barn (yngste barn 0-5 år) 13,4 9,7 7,6-5,8 Gifte par med store barn (yngste barn 6-17 år) 17,8 13 9,7-8,1 Gifte par med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 7,5 8,1 6,5-1 Samboerpar med små barn (yngste barn 0-5 år) 0,4 1,8 3,8 3,4 Samboerpar med store barn (yngste barn 6-17 år) 0,3 0,7 2 1,7 Samboerpar med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 0,1 0,2 0,4 0,3 12

16 Mor med små barn (yngste barn 0-5 år) 1 2 1,6 0,6 Mor med store barn (yngste barn 6-17 år) 2,1 2,5 3,1 1 Mor med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 2,3 2,4 2,1-0,2 Far med små barn (yngste barn 0-5 år) 0 0,1 0,1 0,1 Far med store barn (yngste barn 6-17 år) 0,4 0,5 0,7 0,3 Far med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 0,6 0,7 0,7 0,1 Husholdninger med to eller flere enpersonfamilier 1,9 1,6 1-0,9 Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år 1,6 1,1 0,9-0,7 Flerfamiliehusholdninger med barn (yngste barn 0-17 år) 2,6 1,8 1-1,6 Alle Boligtype og eierform Av alle privathusholdninger i Vestfold var det nesten en fjerdedel som i 2001 hadde et leieforhold til boligen. Tabell: Privathusholdningenes fordeling på eierform til bolig, Antall og prosent. Antall 2001 privathusholdninger Selveier alene eller gjennom sameie ,5 Eier gjennom borettslag ,1 Leier av privatperson ,0 Leier av boligselskap ,5 Leier av kommunen ,8 Leier tjenestebolig ,0 Leier på andre vilkår ,1 Sum hele landet ØKONOMISK TRYGGHET 3.1 Inntektsutvikling I figuren under ser vi på hvor stor andel av befolkningen over 17 år i en kommune som har bruttoinntekt under kroner i perioden 1997 til Vi gjør oppmerksom på at det her er løpende kroner, dvs at det verdien av kroner selvsagt var større i 1997 enn i 2007 og at mye av den nedadgående trenden nettopp tilskrives kronens reduserte verdi. Vi ser at for eksempel Nøtterøy kommune har gått fra å være en kommune med en relativt lav andel av befolkningen med inntekt under kroner i 1997 til å være en kommune i 2007 med en av de høyeste andelene i Vestfold med personer med inntekt under kroner. Nøtterøy har samtidig vært den kommunen i Vestfold som i hele perioden har ligget høyest i andelen som har inntekt over kroner (neste figur). Det vil si at Nøtterøy fremstår som en kommune med relativt store inntektsforskjeller. 13

17 Figur: Andel med bruttoinntekt mindre enn kroner, for bosatte personer over 17 år. Utvikling i perioden Utvikling andel med inntekt under kroner 5 45,0 4 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5,0 Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Figur: Andel med bruttoinntekt over kroner, for bosatte personer i kommunen over 17 år. Utvikling i perioden Utvikling i andel med inntekt over kroner 18,0 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2, Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 14

18 3.2 Utvikling i andel på uførestønad I 2008 hadde Norge en andel uføremottakere i alderen år på 11 prosent. For Vestfold var det tilsvarende tallet 12,8 prosent. Uføreandelen i Vestfold ligger altså nesten 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, men det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene. Nøtterøy har lavest andel uføremottakere, mens Holmestrand har den høyeste andelen uføremottakere. I figuren under ser vi hvordan andelen som er uføremottakere har utviklet seg i noen utvalgte fylker. Figur: Andel av befolkningen som er uføretrygdede i utvalgte fylker, Utvikling i andel uføretrygdede Hele landet Akershus Oslo Vestfold Telemark Aust-Agder Finnmark Som vi ser av tabell og figur under har det mønsteret med høye uføreandeler holdt seg gjennom 2000-tallet. Om lag 60 prosent av uføremottakerne i Vestfold er kvinner, og om lag 70 prosent av mottakerne er over 50 år. Som vi ser har Nøtterøy lavest uføreandel i Vestfold og er også den eneste kommunenen som ligger under landsgjennomsnittet (11 prosent) av Vestfoldkommunene. Tabell: Utvikling i andelen uføremottakere år, prosent i forhold til befolkning år Horten 13,9 14,2 14,4 14,3 14,0 13,8 15,0 14,7 Holmestrand 14,7 14,7 15,1 15,5 15,1 14,9 15,8 15,9 Tønsberg 11,6 11,4 11,4 11,3 11,3 10,8 11,2 11,0 Sandefjord 11,7 11,8 12,0 11,8 11,4 11,3 12,0 12,1 Larvik 13,0 13,0 13,4 13,3 13, ,1 14,1 Svelvik 11,8 11,4 11,8 11,8 12,1 12,2 13,4 13,2 Sande 10,9 10,5 10,8 10,7 10,9 10,9 12,0 12,5 Hof 13,1 13,4 14,1 14,3 14,6 13,8 14,5 13,8 Re 11,7 12,4 12,7 12,7 12,8 12,2 13,5 13,1 Andebu 14,4 14,5 14,6 14,2 14,0 13,6 15,3 15,2 Stokke 11,8 11,8 12,1 11,9 11,8 11,3 12,1 11,9 Nøtterøy 10,6 10,3 10,6 10,4 10,4 1 10,8 10,7 Tjøme 11,4 11,3 11,9 11,4 11,3 11,7 13,1 13,5 Lardal 13,5 14,1 14,3 14,7 13,6 13,0 14,9 14,9 og NAV, bearbeiding N!V 15

19 Figur: Utvikling i andelen uføremottakere år i Vestfoldkommunene, prosent i forhold til befolkning år Utvikling i uføreandeler Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Kilde: SSB (Statistikkbanken) og NAV, bearbeiding N!V 3.3 Utvikling i levekårsindeksen SSB utarbeider en årlig levekårsindeks, basert på omfanget av sosialhjelpstilfeller, dødelighet, uførepensjon, attføringspenger, arbeidsledighet og overgangsstønad, samt at utdanning er tatt med som en tilleggsopplysning. Formål: Sammenlikne kommunene med hensyn til omfanget av sosiale problemer For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen eller bydelen tilhører de 10 prosent med lavest verdi på indikatoren. Lavest verdi angir best levekår. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de ulike indikatorene for levekår. Indeksen sier ingenting om den absolutte nød, den ser på en kommune i relasjon til landets øvrige kommuner. Indeksen for Norge er således 5,5. Som tabellen og figuren under viser, er det Holmestrand og Sandefjord som kommer dårlig ut på SSBs levekårsindeks i Vestfold og Sande kommer best ut av Vestfoldkommunene. 16

20 Tabell: Utvikling i levekårsindeksen , Vestfoldkommunene Utvikling i levekårsindeksen Horten 7,7 7,7 7,3 7 7,4 7,6 7,7 7,9 8,2 8,2 Holmestrand 8,3 7,7 7,4 7,6 8,4 8,1 8,6 8,6 7,8 8,3 Tønsberg 7,1 6,7 6,9 7,1 7 6,9 6,6 7 7,2 6,8 Sandefjord 8,1 7,6 7,3 7,3 7,9 8,3 7,7 7,9 8,5 8,2 Larvik 6,6 7, ,3 7,4 7,1 7,1 7,2 7,7 Svelvik 5,6 5,6 5,7 6,3 7 7,6 7 7,6 8 7,8 Sande 5,6 5,4 4,7 4,3 5 5,3 5,7 5,7 5,3 6 Hof 6,1 6,1 6,3 6,6 5,9 6,4 5,9 5,6 6,7 7 Re 6,8 7,1 5,8 5,7 6 6,1 6 5,9 5,5 6 Andebu 5,7 5,3 5,6 6,6 8 7,9 7,6 6,6 5,7 5,8 Stokke 6,3 6,3 7,1 7, ,7 6,9 7,3 7,2 Nøtterøy 6,6 6,4 6,6 6,3 6,1 6,4 5,9 5,7 6,2 6,5 Tjøme 7 6,7 6,3 6,7 7,1 7,4 6,4 6,7 6,3 6 Lardal 5,1 6 6,7 5,7 6,3 6,7 6,6 6,6 6 6,2 Før sammenslåing av Ramnes og Våle til Re i 2002, er det tatt et uveid gjennomsnitt av levekårsindeksen for de to kommunene Kilde: SSB, Hjulet Figur: Utvikling i SSBs levekårsindeks Utvikling i levekårsindeksen Indeks Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Kilde: SSB, Hjulet 17

21 4 SKOLE OG ARBEIDSMULIGHET 4.1 Utvikling i andel med høyere utdanning I tabellen under ser vi på andelen personer over 16 år med lang videregående utdanning, dvs mer enn 4 års utdanning etter videregående. Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme har høyest andel med personer med høgskole eller universitetsutdanning. Det er bare disse tre kommunene i Vestfold som har utdanningsnivå over landsgjennomsnittet på 25,9 prosent i Tabell: Andel av befolkning over 16 år som har høgskole eller universitetsutdanning, kort og lang. Alle 14 kommuner i Vestfold Horten 15,4 16,0 16,7 17,3 18,0 18,8 19,5 20,1 20,8 21,1 21,5 21,7 22,3 22,6 23,3 23,6 24,0 24,4 Holmestrand 13,2 13,6 13,8 14,5 15,4 15,7 16,4 17,1 17,4 17,4 17,6 17,9 18,2 18,8 19,3 19,8 20,2 20,3 Tønsberg 16,4 17,2 18,2 19,2 19,9 20,8 21,9 22,5 23,2 23,5 24,1 24,5 25,1 26,0 26,6 27,6 27,9 28,6 Sandefjord 13,7 14,4 14,9 15,5 16,1 16,5 17,1 17,7 18,4 19,0 19,1 19,4 19,9 20,2 20,7 21,1 21,5 21,8 Larvik 12,4 12,9 13,5 14,1 14,7 15,2 15,9 16,5 17,1 17,3 17,6 17,9 18,3 18,7 19,2 19,6 19,8 20,3 Svelvik 10,8 11,4 11,8 12,1 12,7 13,3 14,0 14,5 14,7 15,3 15,9 16,0 16,0 16,3 16,4 16,5 16,7 16,6 Sande 10,4 11,1 11,5 12,0 12,6 13,1 14,0 14,3 15,1 15,5 16,0 16,4 16,6 17,0 17,7 18,3 18,5 19,0 Hof 9,7 10,1 10,9 11,5 12,5 12,8 13,8 14,6 14,9 14,9 15,3 16,1 16,7 17,3 17,8 18,6 18,6 18,1 Re 10,4 10,4 11,2 11,7 12,5 13,1 14,1 14,7 15,1 15,0 15,6 16,0 16,2 16,7 17,3 17,8 18,2 18,5 Andebu 9,2 9,2 9,4 9,8 10,7 10,9 11,7 11,7 12,0 12,3 12,3 12,7 12,7 12,9 13,1 13,2 13,7 14,2 Stokke 13,3 14,1 14,8 14,8 15,3 15,7 16,3 17,2 18,0 18,2 18,5 19,3 19,5 19,3 19,9 20,6 21,2 21,3 Nøtterøy 18,7 19,4 20,3 21,0 21,9 22,5 23,5 24,7 25,4 26,0 25,9 26,0 26,5 27,0 27,7 28,0 28,9 28,8 Tjøme 15,8 16,8 17,5 17,4 18,5 20,1 20,8 22,3 22,7 22,9 23,2 23,9 24,9 25,3 26,0 26,4 26,1 26,5 Lardal 7,2 7,2 8,0 8,2 8,1 7,8 8,3 9,2 9,9 10,5 11,1 11,4 12,1 12,5 12,8 13,8 14,3 14,0 18

22 Figur: Andel av befolkning over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Alle 14 kommuner i Vestfold Utvikling av utdanningsnivået i Vestfold ,0 Horten 3 Holmestrand Tønsberg 25,0 Sandefjord Larvik 2 15,0 Svelvik Sande Hof Re 1 Andebu Stokke Nøtterøy 5,0 Tjøme Lardal I figurene under er utviklingen i utdanningsnivå i Vestfold delt inn i fire; bykommunene, landkommunene, Sande og Svelvik for seg og Nøtterøy/Tjøme/Stokke for seg. Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Vestfolds bykommuner Andel med høyere utdanning i Vestfold bykommuner 3 25,0 2 15,0 1 5, Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik 19

23 Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Vestfolds landkommuner Andel med høyere utdanning i Vestfolds landkommuner 2 15,0 1 5,0 Hof Re Andebu Lardal Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Sande og Svelvik Andel med høyere utdanning i Sande og Svelvik 2 15,0 1 5, Figur: Andelen over 16 år med høyskole- eller universitetsutdanning, kort og lang. Nøtterøy, Tjøme og Stokke Andel med høyere utdanning Nøtterøy, Tjøme og Stokke Svelvik Sande 35,0 3 25,0 2 15,0 1 5, Stokke Nøtterøy Tjøme 20

24 4.2 Drop outs Andelen elever og lærlinger som oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år holder seg på rundt 70 prosent når vi ser på landet samlet. Nær hver femte elev som startet på videregående opplæring høsten 2002 sluttet underveis i opplæringsløpet. I Vestfold var det bare 64 prosent av de som startet i 2002 som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. For gutter i Vestfold var det bare 57 prosent av de som startet i 2002 som har fullført, tilsvarende tall for jenter i Vestfold var 72 prosent. Det er stor forskjell på gjennomføringsgraden for elever/lærlinger på de ulike studieretningene. Av de allmennfaglige studieretningene oppnådde flere enn åtte av ti elever på musikk, dans og drama studiekompetanse på normert tid, og nesten ni av ti oppnådde denne kompetansen i løpet av fem år. Bare 3 prosent sluttet underveis i utdanningsløpet. Av de yrkesfaglige studieretningene kom medier og kommunikasjon best ut. Tre av fire elever/lærlinger fullførte på normert tid og ytterligere 7 prosent flere oppnådde vitnemål eller fag/svennebrev, målt fem år etter at de startet på grunnkurset. 6 prosent sluttet uten å gjennomføre utdanningen. Til sammenlikning sluttet fire av ti elever på studieretningene mekaniske fag og trearbeidsfag underveis i utdanningsløpet. I dette bildet må vi ha med oss at normert studietid for allmennfag er tre år og for yrkesfag normalt fire år. Tabell: Elever som startet grunnkurs for første gang høsten 2001, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år Fullført med studie- eller yrkeskompetanse 2 Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år I alt Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring 2006 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Oslo Vestfold i alt Menn Oslo Vestfold, menn Kvinner Oslo Vestfold, kvinner Kilde: SSB 21

25 Tabell: Elever som startet grunnkurs for første gang høsten 2002, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år Fullført med studieeller yrkeskompetanse 2 Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse Kjønn og hjemstedsfylke ved 16 år I alt Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring 2007 Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Sluttet underveis I alt Oslo Vestfold i alt Menn Oslo Vestfold, menn Kvinner Oslo Vestfold, kvinner Kilde: SSB 4.3 Egendekning av arbeidsplasser Egendekning av arbeidsplasser er et begrep som sier noe om et områdes forhold mellom tilbud av arbeidsplasser og antallet sysselsatte som bor i kommunen. Som vi ser er Tønsberg den eneste kommunen i Vestfold som har et høyere antall sysselsatte som jobber i kommunen enn det antall sysselsatte som bor i kommunen. I perioden har imidlertid egendekningen også i Tønsberg blitt lavere. I samme periode ser vi av figuren under at Stokke kommune har økt sin egendekning betraktelig. Borgeskogen næringsområde forklarer mye av denne utviklingen. Sandefjord kommune har også bedret egendekningen og ligger nå på null, dvs at det er like mange sysselsatte som arbeider i Sandefjord som det er sysselsatte med bosted Sandefjord. Vestfold som helhet har ikke endret egendekningen mye i perioden, den ligger på om lag 90 prosent i hele perioden. Tabell: Utvikling i Vestfoldkommunenes egendekning av arbeidsplasser, av sysselsatte med bosted i kommunen Horten 84,2 85,2 83,2 85,5 86,1 84,8 85,8 85,9 Holmestrand 89,0 86,1 86,7 85,7 85,9 84,5 84,1 83,2 Tønsberg 146,9 148,0 149,6 146,2 144,7 141,3 140,7 138,5 Sandefjord 94,3 93,9 95,1 95,6 96,5 97,0 98,5 99,3 Larvik 88,8 88,0 87,5 88,1 89,4 89,7 88,3 87,9 Svelvik 51,8 52,6 50,8 47,8 48,0 48,2 48,7 51,5 22

26 Sande 54,1 56,8 51,5 51,4 52,4 52,1 51,8 51,0 Hof 61,1 59,4 63,1 61,2 59,6 58,1 60,4 60,8 Re 61,3 61,1 57,2 61,5 62,5 66,3 64,3 63,1 Andebu 67,9 67,2 68,8 67,4 66,8 69,1 68,3 68,0 Stokke 73,7 70,3 75,0 8 81,4 81,1 87,7 88,1 Nøtterøy 51,8 54,7 56,2 56,5 55,5 55,6 56,9 55,4 Tjøme 57,1 55,2 55,1 59,4 57,7 55,5 57,2 56,8 Lardal 70,4 68,0 66,1 70,7 65,9 67,0 66,7 64,2 Vestfold 89,7 89,7 90,1 90,3 90,7 90,2 90,7 90,4, Pendlingsstrømmer, bearbeiding N!V 4.4 Utvikling i andelen som pendler I 2007 pendlet det personer ut av fylket for å komme på jobb, det utgjør 16 prosent av antall sysselsatte som bor i Vestfold. Vi ser at det er stor forskjell på andelen som pendler ut av fylket fra de ulike Vestfoldkommunene. Ikke overraskende er det høyest andel som pendler fra Sande og Svelvik, hvor avstanden til Drammen og Oslo er kort. Litt overraskende kanskje at andelen som pendler fra Larvik og ut av fylket (retning Grenlandsområdet) ikke er høyere. Stokke er den kommunen med lavest pendleraktivitet ut av fylket, kun 10 prosent av de sysselsatte pendler til annet fylke for å komme på jobb. Tabell: Andel sysselsatte bosatt i kommunen som har arbeidssted utenfor Vestfold Horten 13,3 13,5 13,4 11,8 11,9 13,0 13,1 13,5 Holmestrand 20,7 20,5 21,3 21,2 20,9 22,0 21,8 22,9 Tønsberg 12,8 13,1 12,7 12,1 12,3 12,7 12,8 13,2 Sandefjord 12,1 12,3 11,8 11,6 11,7 11,8 12,0 11,6 Larvik 12,1 12,3 12,2 11,8 11,7 12,1 12,5 12,7 Svelvik 53,9 54,0 55,5 57,4 57,1 57,0 56,5 55,9 Sande 52,8 52,8 55,2 55,4 55,4 55,4 55,0 54,7 Hof 22,6 22,6 22,9 23,4 23,7 25,1 25,2 25,7 Re 10,5 11,0 1 9,3 10,4 10,9 10,1 10,9 Andebu 8,9 9,2 8,8 8,6 8,7 9,8 9,6 10,2 Stokke 1 10,7 10,6 9,5 9,5 10,1 9,8 9,9 Nøtterøy 13,8 16,8 15,6 15,2 15,7 15,6 16,1 16,3 Tjøme 13,7 13,7 13,7 12,7 13,6 14,3 13,3 14,7 Lardal 22,7 23,1 23,0 23,1 23,2 22,4 23,4 23,6 VESTFOLD 15,7 15,9 15,7 15,2 15,3 15,7 15,8 16,0 23

27 Figur: andel sysselsatte bosatt i kommunen som har arbeidssted utenfor Vestfold Utviklingen i andelen som pendler ut av Vestfold Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Kilde: SSB, bearbeiding N!V Pendlerandeler i de 5 største kommunene i Vestfold: Utvikling i andel pendlere i de 5 største kommunene 16,0 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Nøtterøy 2,

28 Under ser vi på den andelen av de sysselsatte som jobber i den kommunen de bor i. Vi ser at i Larvik er det mer enn 70 prosent av de som bor i Larvik, som også jobber i kommunen. På Nøtterøy er det tilsvarende tallet rett i overkant av 30 prosent. Se siste kapittel for mer grundig bilde av hver enkelt kommune. Tabell: andel sysselsatte som jobber i egen bostedskommune Horten 63,0 63,0 61,7 63,1 63,1 61,7 61,7 61,6 Holmestrand 57,4 56,6 56,1 55,5 55,0 53,3 52,5 51,8 Tønsberg 67,4 66,8 66,7 66,5 66,4 65,3 64,5 64,2 Sandefjord 72,1 71,1 71,3 71,5 70,7 70,3 69,8 70,2 Larvik 74,0 73,4 72,9 73,4 73,4 73,0 71,9 71,6 Svelvik 40,4 40,6 39,1 37,4 37,3 37,4 38,5 38,0 Sande 37,7 38,1 34,9 35,4 35,7 35,8 35,8 35,2 Hof 42,3 41,6 42,2 40,6 40,3 39,0 39,2 39,0 Re 40,7 39,9 40,2 39,3 38,6 38,6 38,1 36,6 Andebu 40,7 39,9 40,2 39,3 38,6 38,6 38,1 36,6 Stokke 36,1 33,9 35,1 36,5 36,4 35,5 35,9 35,7 Nøtterøy 31,1 31,8 33,2 34,3 33,8 33,5 34,4 32,7 Tjøme 42,0 41,2 41,5 42,5 42,5 41,2 42,6 42,0 Lardal 48,9 49,4 45,4 47,9 46,5 45,9 46,1 44,8 Figur: Andel sysselsatte som arbeider i egen bo-kommune Andel sysselsatte som jobber i egen bokommune Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 25

29 5 HJELP ETTER BEHOV 5.1 Beboere på institusjon, aldersfordelt Vestfold hadde i beboere på institusjon. Tabellen og figuren under viser aldersfordelingen på disse beboerne. Vi ser at andelen over 90 er økende, beboere på institusjon er eldre i 2006 enn i Tabell: Beboere på institusjon i Vestfold, etter alder av alle beboere på institusjon Under 67 år 4,7 5,6 5,7 6,0 5, år 7,7 7,7 7,3 7,3 7, år 14,1 12,3 12,3 12,2 12, år 22,2 21,7 23,4 21,7 20, år 27,7 26,7 27,5 26,0 26,4 90 år og over 23,7 26,0 23,8 26,8 27,0 Alder i alt Figur: Beboere på institusjon i Vestfold, aldersfordelt Beboere på institusjon, aldersfordelt 3 25,0 2 15,0 1 5,0 Under 67 år år år år år 90 år og over Kilde: SSB, bearbeiding N!V 5.2 Beboere i institusjon, kommunefordelt Som vi ser av tabellen og figuren under er det Re og Stokke kommune som har lavest andel beboere på institusjon i forhold til antall innbyggere. Hof og Lardal har det høyeste antall beboere pr 1000 innbygger. Andelen beboere på institusjon følger om lag aldersprofilen i de ulike kommunene. 26

30 Antall beboere på institusjon har generelt vært noe synkende i perioden 2002 og 2006 på tross av befolkningsvekst i perioden. Tabell: Beboere i institusjoner (antall pr innbyggere 67 år og over) Horten 8,88 8,67 5,57 5,51 5,68 Holmestrand 6,54 6,31 5,31 5,59 5,65 Tønsberg 8,36 8,46 8,78 8,48 8,48 Sandefjord 6,51 6,42 6,32 6,21 6,35 Larvik 8,1 8,17 8,43 8,42 8,58 Svelvik 6,99 6,98 7,45 7,73 7,73 Sande 6,49 6,46 6,63 7,11 7,54 Hof 10,53 10,23 10,5 9,09 10 Re 4,32 2,44 1,59 3,28 1,92 Andebu 7,35 7,35 7,48 7,38 7,4 Stokke 3,71 3,91 4,39 4,25 4,1 Nøtterøy 6,67 7,03 7,04 7,77 7,54 Tjøme 6,17 6,37 5,46 5,48 4,23 Lardal 9,56 10,9 11,58 9,82 9,09 Figur: Antall beboere i institusjon pr 1000 innbygger. Antall beboere i institusjoner pr 1000 innbygger 14 pr Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 27

31 5.3 Boliger som kommunen disponerer Hvis vi ser på kommunens andel av Vestfolds kommunale boliger sammenliknet med kommunens andel av Vestfolds befolkning, ser vi at Sandefjord og Holmestrand har en høyere andel kommunale boliger enn folketallet skulle tilsi. I den andre enden har vi Re og Nøtterøy kommune, dvs de har en lavere andel kommunalt disponible boliger enn det folketallet skulle tilsi. (Dette er jo en forenkling, det er selvsagt ikke antall personer alene som sier noe om behovet for kommunale boliger, men alderssammensetningen og andre sosiale forhold). Tabell: Totalt antall boliger som Vestfoldkommunen disponerer. Siste kolonne viser hvor stor andel av Vestfolds kommunale boligmasse den enkelte kommune har prosent av Vestfolds kommunale boligmasse i 2008 Horten ,9 Holmestrand ,2 Tønsberg ,8 Sandefjord ,0 Larvik ,5 Svelvik ,9 Sande ,0 Hof ,9 Re ,5 Andebu ,0 Stokke ,3 Nøtterøy ,2 Tjøme ,7 Lardal ,1 VESTFOLD Utvikling i sosialhjelpstilfeller Vi ser at Tjøme kommune har den laveste andelen sosialhjelpsmottakere i Vestfold i 2007 og at kommunen har hatt en positiv utvikling i perioden. Denne positive trenden med lavere andel sosialhjelpsmottakere gjelder de fleste av Vestfoldkommunene. Svelvik har imidlertid hatt en økning i sin andel sosialhjelpsmottaker i perioden, fra å være en av de tre kommunene i 2001 med lavest andel sosialhjelpsmottakere er kommunen nå en av de tre med høyest andel. I tillegg til Svelvik, er det Lardal og Sandefjord som i 2007 hadde den høyeste andelen sosialhjelpsmottakere. Tabell: Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år i prosent av innbyggerne år. Utvikling Horten 4,9 5,0 4,9 4,4 4,5 4,6 4,2 Holmestrand 5,2 4,8 4,3 4,7 4,6 5,0 4,5 Tønsberg 4,3 4,1 4,1 4 4,4 4,1 3,8 Sandefjord 4,9 5,1 5,5 5,4 5,4 5,2 4,8 Larvik 5,0 5,0 6,0 5,8 5,3 4,6 4,1 Svelvik 3,8 4,6 5,6 5,0 4,9 5,3 4,7 28

32 Sande 3,1 3,2 3,8 3,2 3,5 3,4 3,0 Hof 5,0 4,4 4,1 3,4 3,6 4,0 4,0 Re* 4,0 4,1 4,5 4,6 5,1 4,8 4,6 Andebu 3,5 4,2 3,6 3,8 4,0 3,5 3,0 Stokke 4,5 4,5 4,7 4,3 4,5 4,3 3,6 Nøtterøy 5,6 5,7 6,2 5,5 4,9 4,5 4,2 Tjøme 4,9 5,2 5,2 4,0 3,7 3,6 2,8 Lardal 5,0 4,8 4,9 4,1 4,5 4,7 5,0 * Tallene for Re i er heftet med usikkerhet Figur: Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år i prosent av innbyggerne år. Utvikling Andelen sosialhjelpsmottakere år, prosent Andel Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re* Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal 6 SOSIAL TILHØRIGHET 6.1 Likestillingsindeksen SSB har utviklet det de kaller en likestillingsindeks, hvor de forsøker å sammenfatte ulike mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Denne sammensetningen av indikatorer er kun én av flere måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. De mål eller indikatorer som er med i likestillingsindeksen er: Barnehagedekning 1-5 år Antall kvinner per 100 menn i alderen år Utdanningsnivået til kvinner og menn Kvinner og menn i arbeidsstyrken 29

33 Inntekten til kvinner og menn Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter En kommune kan skåre maksimalt 4 poeng, mens dårligste skår er 1 poeng. Indeksen er relativ: At en kommune skårer 4 på f.eks. inntekt, betyr ikke at kvinner og menn har like høy inntekt, bare at kommunen tilhører den fjerdedelen som kommer best ut. Indeksen er derfor ikke direkte sammenlignbar fra år til år, da tallene ikke er absolutte. For 2008 ser tallene slik ut: Tabell: SSBs likestillingsindeks for 2008, 4 er best og 1 dårligst 2008 Rang nummer Indeks Barnehagedekning med høyere utdanning Kvinner per 100 menn Kvinner i arbeidsstyrken Inntekt Kvinnelige kommunestyrerepresentanter Hele landet 2,5 2,4 2,5 2,6 2,5 2,5 2,6 Oslo 95,0 2,9 1,0 2,5 4,0 3,0 3,0 4,0 Vestfold 2,5 2,3 2,2 3,3 1,9 2,7 2,4 Horten 273 2,3 2,0 2,5 3,0 1,0 3,0 2,0 Holmestrand 330 2,1 3,0 2,0 2,0 1,0 3,5 1,0 Tønsberg 163 2,7 3,0 2,5 2,0 2,5 3,0 3,0 Sandefjord 249 2,3 2,0 2,0 4,0 1,0 2,0 3,0 Larvik 250 2,3 2,0 2,0 4,0 1,5 2,5 2,0 Svelvik 251 2,3 2,0 1,5 4,0 2,0 3,5 1,0 Sande 206 2,5 1,0 2,5 4,0 1,5 3,0 3,0 Hof 252 2,3 1,0 3,0 4,0 1,5 2,5 2,0 Re 207 2,5 1,0 3,0 4,0 2,5 2,5 2,0 Andebu 303 2,2 3,0 1,5 3,0 2,0 2,5 1,0 Stokke 118 2,8 3,0 2,0 4,0 2,5 2,5 3,0 Nøtterøy 119 2,8 2,0 2,5 4,0 3,0 2,5 3,0 Kilde: SSB Tjøme 81 3,0 4,0 2,5 3,0 1,5 3,0 4,0 Lardal 304 2,2 3,0 1,5 1,0 2,5 2,0 3,0 Det er altså Tjøme som i 2008 kom best ut av Vestfoldkommunene på likestillingsindeksen, fulgt av Stokke og Nøtterøy. I den andre enden av skalaen ligger Holmestrand, Lardal og Andebu. Men det er relativt store variasjoner fra år til år, slik at det blir riktigere å se på utviklingen over tid. I tabellen under ser vi utvikling i likestillingsindeksen fra 2000 til 2008 for Vestfoldkommunene. Vi ser da at Tønsberg har kommet godt ut i perioden, men de siste årene er slått av Tjøme, Stokke og Nøtterøy. Av kommunene i den dårligste enden av skalaen, er det bare Andebu som jevnt over har scoret lavest av Vestfoldkommunene, mens Holmestrand har hatt en negativ utvikling i perioden. Lardal kom dårligst ut i starten av perioden, har hatt en forbedring, men har hatt en negativ utvikling de siste årene igjen. Tabell: Utvikling i likestillingsindeksen i Vestfoldkommunene, Horten 2,6 2,6 2,4 2,8 2,8 2,8 2,8 2,4 2,3 Holmestrand 2,9 2,5 2,4 2,8 2,6 2,5 2,8 2,3 2,1 Tønsberg 3,2 3,3 3,3 3,3 3,1 3,1 2,7 2,8 2,7 Sandefjord 2,1 2,3 2,4 2,2 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 Larvik 2,0 1,9 2,0 1,9 2,3 2,3 2,4 2,3 2,3 30

34 Svelvik 2,3 2,4 2,3 2,7 2,3 2,6 2,3 2,3 2,3 Sande 2,9 2,8 2,8 2,8 2,8 2,7 2,7 2,8 2,5 Hof 2,3 1,9 2,3 2,5 3,1 2,9 2,4 2,0 2,3 Re* 3,0 3,0 3,0 2,8 2,6 2,8 2,8 2,7 2,5 Andebu 1,8 1,7 1,9 1,9 2,1 2,0 2,1 2,0 2,2 Stokke 2,8 2,8 2,7 2,7 2,3 2,8 3,3 2,9 2,8 Nøtterøy 2,8 2,6 2,7 2,8 2,8 3,0 2,8 2,8 2,8 Tjøme 2,2 2,3 2,2 2,6 2,9 2,3 2,6 2,9 3,0 Lardal 1,6 1,9 2,3 2,3 2,6 2,8 2,8 2,3 2,2 *i 2000 og 2001 er indeksene for Våle og Ramnes slått sammen i et uveid snitt Kilde: SSB Tabell: Utvikling i likestillingsindeksen i Vestfoldkommunene, Utvikling i likestillingsindeksen for Vestfoldkommunene ,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re* Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Kilde: SSB, bearbeiding N!V 31

35 7 YTRE MILJØ OG SIKKERHET 7.1 Utvikling i veitrafikkulykker I 2007 var det 5 som ble drept i trafikken i Vestfold, 48 ble meget alvorlig eller alvorlig skadd og 481 ble lettere skadd i trafikken i Vestfold. Figur: Utvikling i antall drepte og alvorlig skadde i trafikken i Vestfold Antall personer Utvikling i drepte og alvorlig skadde personer i trafikken i Vestfold Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Figur: Utvikling i antall lettere skadde i trafikken i Vestfold Utvikling i lettere skadde personer i trafikken i Vestfold Antall personer Lettere skadd 32

36 7.2 Anmeldte lovbrudd Figur: Lovbrudd anmeldt etter gjerningssted (fylke), per innbyggere Utvikling i anmeldte lovbrudd i Vestfold og for landsgjennomsnittet 140 per 1000 innbyggere I alt Vestfold Kilde: SSBs Kriminalstatistikk 8 LEVEVANER 8.1 Røyking Figur: Utvikling i andelen av befolkningen år som røyker daglig, prosent Utvikling i andelen av befolkningen som røyker Hele landet Oslo Buskerud Vestfold Telemark Finnmark Fylke 33

37 Stadig færre røyker. Endringene er ikke så store fra år til år, men utviklingen går hele tiden i samme retning. I 2008 var det rundt én av fem, eller 21 prosent som røykte daglig i Norge, mot 22 prosent i I tillegg til Oslo med sine 19 prosent som røyker daglig, er også Akershus og Nord-Trøndelag blant fylkene hvor det er færrest som røyker daglig 21 prosent. I motsatt ende ligger Finnmark med 32 prosent, Telemark med 28 og Vestfold med 27 prosent som røyker daglig. Figur: Utvikling i andelen som røyker etter alder, prosent Utvikling i andlen som røyker etter alder, prosent I alt år år år år år år år Alder Statistikkbanken, bearbeiding N!V Kilde: SSB, Blant unge (16-24 år) røyker omlag 15 prosent daglig. Her har nedgangen vært veldig stor på få år. Vi ser av figuren at mens det i 1978 var høyest røykeandel i alderen år, er det i 2008 størst røykeandel blant de mellom år. Kvinners røykevaner Figur: Utvikling i daglig røykere, kvinner. Vestfold og hele landet Utvikling i andel dagligrøykere blant kvinner, Vestfold og hele landet Vestfold hele landet 34

38 Snus Det er flest som bruker snus blant menn i alderen år. Her bruker om lag 2 av 10 snus daglig. Blant menn i aldersgruppen år bruker 11 prosent snus daglig. Ytterligere 5 prosent bruker det av og til. Blant kvinner er det under én prosent som snuser daglig. 8.2 Tannhelse Tabellen under viser prosentandelen med friske tenner i Vestfold og for hele landet. Vi ser at for 12 åringer og 18 åringer ligger Vestfold de siste årene om lag på eller noe bedre an enn landsgjennomsnittet, mens Vestfolds 5-åringer i hele 10-årsperioden har hatt dårligere tannhelse enn landsgjennomsnittet. Tabell: Andel 5-åringer, 12-åringer og 18-åringer som aldri har hatt hull eller mistet tenner på grunn av karies, prosent Hele landet 5 år år år Vestfold 5 år år år Kilde: Norgeshelsa Figur: Andel 5-åringer som aldri har hatt hull eller mistet tann på grunn av karies Andel 5-åringer med friske tenner Hele landet Vestfold Kilde: Norgeshelsa 35

39 8.3 Alkoholvaner Figur: Utvikling i alkoholforbruket i Norge Forbruk pr innbygger, liter. Utvikling i alkoholforbruk i Norge Liter Brennevin Vin Øl Rusbrus Alkohol totalt Svangerskapsavbrudd Figur: Utførte svangerskapsavbrudd blant tenåringer (-19 år) per kvinner Utvalgte fylker Utvikling i svangerskapsavbrudd år 40 Per 1000 kvinner Hele landet Oslo Vestfold Telemark Vest-Agder Nordland Troms Finnmark Kilde: Norgeshelsa, Medisinsk fødselsregister 36

40 Figur: Utførte svangerskapsavbrudd år per kvinner Utvalgte fylker Utvikling i svangerskapsavbrudd år per 1000 kvinner Hele landet Oslo Vestfold Telemark Vest-Agder Nordland Troms Finnmark Kilde: Norgeshelsa, Medisinsk fødselsregister Figur: Utførte svangerskapsavbrudd år per kvinner Utvalgte fylker Utvikling i svangerskapsavbrudd år Per 1000 kvinner Hele landet Oslo Vestfold Telemark Vest-Agder Nordland Troms Finnmark Kilde: Norgeshelsa, Medisinsk fødselsregister 37