Kunnskapsdokument. vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsdokument. vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune 2012-2016"

Transkript

1 Kunnskapsdokument vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Befolkningssammensetning Folkemengde Befolkningsstruktur Kjønnsfordeling Bosetting Arbeidsdeltagelse Yrkesdeltagelse, sysselsatte år Sysselsatte og pendling inn og ut av kommunen Utdanning Barnehagedekning Nasjonale prøver Utdanningsnivå Andel fullført videregående opplæring Inntekt Bruttoinntekt Lav inntekt Antall sosialhjelpsmottakere Antall introduksjonsstønad Boligforhold Tilgang på varierte boliger Sosial tilhørighet og tilgjengelighet Frivillige lag og foreninger...feil! Bokmerke er ikke definert Ungdomstilbud Tilrettelagt leke-/aktiviseringsareal Folkehelse og levekår Kommunebarometer Kriminalitet Eneforsørger Privathusholdninger Arbeidsledige Arbeidsuføre Infrastruktur og kommunikasjon Vei bil, buss Sykkel- og gangstier Sårbarhet og beredskap Telekommunikasjon tele, data Naturressurser, miljø og klima Vann kvalitet og kvantitet Energibruk Utslipp Klima og energi Dyrket og dyrkbar mark Fritidsbebyggelse Lokaldemokrati Deltagelse valg Folkevalgte Kommuneøkonomi Resultater Overføringer og frie inntekter...44 Side 2 av 45

3 Befolkningssammensetning 1.1 Folkemengde Folkemengde i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000, 2010 og 2011, relativ endring siste tiår og andel av fylket. Rangert ordnet etter folkemengde Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Sandefjord ,3 % 18,2 % ,6 % 18,5 % ,7 % 18,6 % Larvik 1) ,2 % 19,3 % ,2 % 19,0 % ,0 % 18,3 % Tønsberg 2) ,7 % 15,9 % ,0 % 16,3 % ,4 % 17,0 % Horten 3) ,4 % 11,4 % ,6 % 11,2 % ,1 % 11,1 % Nøtterøy ,4 % 9,1 % , 8 % 9,2 % ,7 % 9,0 % Stokke ,0 % 4,5 % ,4 % 4,5 % ,0 % 4,8 % Holmestrand ,9 % 4,6 % ,6 % 4,4 % ,3 % 4,4 % Re 4) ,9 % 3,7 % ,2 % 3,7 % ,8 % 3,8 % Sande ,6 % 3,5 % ,4 % 3,5 % ,6 % 3,6 % Svelvik ,8 % 3,0 % ,0 % 3,0 % ,9 % 2,8 % Andebu ,9 % 2,2 % ,8 % 2,2 % ,2 % 2,3 % Tjøme ,1 % 2,0 % ,9 % 2,1 % ,0 % 2,0 % Hof ,1 % 1,4 % ,6 % 1,4 % ,0 % 1,3 % Lardal ,6 % 1,2 % ,1 % 1,1 % ,3 % 1,0 % Vestfold ,1 % 100,0 % ,9 % 100,0 % ,7 % 100,0 % ) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Samlet folketall i de fem største kommunene utgjør 74 prosent av folketallet i fylket i 2011 som i De enkelte kommunenes andel av fylkets folketall er også i hovedsak stabile, bortsett fra at Tønsberg har styrket sin andel med ett prosentpoeng, mens Larvik har svekket sin andel med like mye. I de øvrige kommunene har veksten kommet noe i bølger. Stokke, Sande, Svelvik og Re (Ramnes/Våle) hadde den sterkeste veksten fra 1980 til 1990, mens veksten særlig kom i Tjøme og Tønsberg i tiåret fra I tiåret etter 2000 hadde Stokke, Sande o Andebu den relativt sterkeste veksten, sammen med Tønsberg. Folkemengde etter aldersfordeling De fem største Vestfold-kommunenes befolkningssammensetning og årskullutvikling følger i hovedsak utviklingen på fylkesnivå. Larvik har imidlertid en svakere vekst i sine yngste årskull, og en sterkere vekst i sine eldste årskull. Blant de øvrige kommunene har Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof, Tjøme og Lardal vekst i sin eldre befolkning, men reduksjon i sin yngre befolkning. For Re, Andebu og Stokke er utviklingen omvendt. Perioden 1990 til 2010 sett under ett har Lardal bare entydig vekst blant sine eldste årskull Side 3 av 45

4 Folkemengde 1. januar, etter region, alder og tid Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Lardal 0 år 31 1,3 % 27 1,1 % 22 0,9 % -12,9 % -18,5 % 1-5 år 122 5,1 % 124 5,2 % 115 4,8 % 1,6 % -7,3 % 6-12 år 223 9,3 % 208 8,7 % 207 8,6 % -6,7 % -0,5 % år 115 4,8 % 78 3,3 % 99 4,1 % -32,2 % 26,9 % år 138 5,7 % 131 5,5 % 115 4,8 % -5,1 % -12,2 % år ,4 % ,0 % ,1 % -2,4 % -10,3 % år ,3 % ,5 % ,0 % 8,8 % 28,0 % år ,4 % ,7 % 225 9,3 % -6,5 % -25,5 % 80 år ,7 % 118 5,0 % 155 6,4 % 31,1 % 31,4 % ,0 % ,0 % ,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0 år ,3 % ,2 % ,1 % 0,8 % -1,0 % 1-5 år ,1 % ,5 % ,8 % 14,7 % -2,8 % 6-12 år ,6 % ,5 % ,7 % 18,7 % -0,1 % år ,2 % ,7 % ,1 % -5,3 % 22,1 % år ,2 % ,8 % ,5 % -16,4 % 23,9 % år ,7 % ,4 % ,8 % 1,2 % 0,7 % år ,4 % ,6 % ,1 % 23,1 % 23,5 % år ,9 % ,1 % ,1 % -0,3 % -1,8 % 80 år ,6 % ,3 % ,8 % 29,0 % 19,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,9 % 8,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Utviklingen i folkemengde i Lardal kommune fra 1990 til 2011 i søylediagram 0728 Lardal Lardal Kilde: SSB Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel Side 4 av 45

5 Fremskrevet folkemengde Befolkningsframskrivinger vil særlig kunne forutse den utvikling som skyldes naturlig tilvekst og flytting, og i mindre grad den innvandring som skyldes svekkede livsvilkår og sosial uro i andre land. Framskrevet folkemengde for Lardal og Vestfold SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst Lardal 0 år 25 1,0 % 25 1,0 % 25 1,0 % 24 0,9 % 13,6 % -4,0 % 1-5 år 123 5,0 % 125 5,0 % 130 5,1 % 130 5,1 % 8,7 % 4,0 % 6-12 år 193 7,9 % 177 7,1 % 184 7,3 % 189 7,4 % -14,5 % 6,8 % år 95 3,9 % 79 3,2 % 79 3,1 % 81 3,2 % -20,2 % 2,5 % år 110 4,5 % 132 5,3 % 109 4,3 % 106 4,1 % 14,8 % -19,7 % år ,6 % ,2 % ,3 % ,7 % 1,6 % -4,5 % år ,5 % ,9 % ,5 % ,5 % 42,2 % 31,9 % 80 år ,6 % 130 5,2 % 138 5,5 % 181 7,1 % -16,1 % 39,2 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 3,0 % 3,1 % Vestfold 0 år ,1 % ,1 % ,1 % ,0 % 17,2 % 1,7 % 1-5 år ,8 % ,9 % ,0 % ,8 % 15,4 % 7,1 % 6-12 år ,4 % ,5 % ,6 % ,7 % 9,6 % 12,8 % år ,8 % ,7 % ,7 % ,7 % -0,1 % 11,7 % år ,2 % ,8 % ,8 % ,8 % -2,6 % 10,5 % år ,5 % ,7 % ,4 % ,2 % 10,2 % 5,2 % år ,7 % ,7 % ,4 % ,5 % 43,9 % 17,5 % 80 år ,5 % ,6 % ,0 % ,2 % 7,9 % 49,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,3 % 9,9 % 1) SSB framskrivingsalternativ MMMM=Middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08825: Framskrevet folkemengde, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K). Bearbeidet. I perioden 2010 til 2020 vil Lardal ha en vekst i aldersgruppen 0-5 år, men mindre enn veksten i Vestfold. I aldersgruppen 6-15 år vil det være en nedgang, mens det i Vestfold vil være en økning i aldersgruppen 6-12 år og nedgang i aldersgruppen år. I aldersgruppen år vil Lardal ha en økning, mens det i Vestfold vil være en nedgang. Lardal vil ha en liten økning i aldersgruppen år, mens det i Vestfold vil være en større økning i denne aldersgruppen. Den største økningen i perioden vil være aldersgruppen år, både i Lardal og Vestfold. I aldersgruppen 80 år + vil Lardal ha en nedgang, mens det i Vestfold vil være en økning. I perioden vil Lardal ha en nedgang i aldersgruppen 0 år, mens Vestfold vil ha en liten vekst. I aldersgruppene 1-15 år vil både Lardal og Vestfold ha en økning, men mindre i Lardal enn i Vestfold. Lardal vil ha en nedgang i aldersgruppen år, mens det i Vestfold vil være økning. I aldersgruppen år Innvandring og etnisk sammensetning Som innvandrer (førstegenerasjon) regner Statistisk sentralbyrå personer bosatte i Norge, men født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødte med innvandrerforeldre (andregenerasjon) er personer født i Norge, med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. Vestfold er fortsatt det eneste Oslofjord-fylket med et flertall av europeiske innvandrere, men andelen avtar jevnt, mens andelen asiatiske innvandrere er stabil og andelen afrikanske innvandrere øker. Side 5 av 45

6 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av samlet folketall, etter kommune/region og tid Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Horten ,2 % ,3 % ,6 % Holmestrand ,2 % ,1 % ,8 % Tønsberg ,2 % ,0 % ,0 % Sandefjord ,1 % ,3 % ,2 % Larvik ,7 % ,0 % ,6 % Svelvik ,0 % ,8 % ,8 % Sande ,9 % ,3 % ,1 % Hof ,1 % ,2 % ,7 % Re 1) ,3 % ,8 % ,9 % Andebu ,9 % ,0 % ,6 % Stokke ,1 % ,0 % ,9 % Nøtterøy ,1 % ,2 % ,7 % Tjøme ,9 % ,2 % ,4 % Lardal ,7 % ,1 % ,8 % Vestfold ,9 % ,8 % ,6 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) og tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Bearbeidet. I fylkets fem største kommuner varierte innvandrerbefolkningens andel av samlet i folketall i 2010 fra om lag 11 prosent i Sandefjord til nær 9 prosent i Nøtterøy. Fra 2000 til 2010 har veksttakten vært størst i Sandefjord. Blant fylkets øvrige kommuner hadde også Stokke, i likhet med Sandefjord, en innvandrerandel på om lag 11 prosent, men veksttakten har vært høyere i Stokke siden Ellers varierer andelen innvandrere i 2010 fra 8,7 prosent i Nøtterøy til 4,8 prosent i Lardal. 1.2 Befolkningsstruktur Befolkningen etter sivilstand Kilde: SSB, Folkemengde, etter sivilstand (K) Side 6 av 45

7 Befolkningstetthet Befolkningstetthet er et tradisjonelt målt for bosettingsstruktur, men er først og fremst nyttig for å vurdere bosettingsendringer over tid. For vurderinger av arealutnyttelse kan data om befolkningstetthet i tettstedene være mer relevant. Befolkningstetthet i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000 og Rangert etter befolkningstetthet Areal kvkm 5) Befolk/ areal Endr % -10 år Befolk/ areal Endr % -10 år Folkemengde Folkemengde Folkemengde Befolk/ areal Endr % -10 år Tønsberg 2) 106, ,31 2,7 % ,58 11,0 % ,20 13,4 % Horten 3) 70, ,54 3,4 % ,45 5,6 % ,70 8,1 % Sandefjord 121, ,44 3,3 % ,76 9,6 % ,23 9,7 % Nøtterøy 60, ,91 7,4 % ,07 8,8 % ,34 5,7 % Tjøme 39, ,84 9,1 % ,33 16,9 % ,90 4,0 % Holmestrand 86, ,23 4,9 % ,02 2,6 % ,93 7,3 % Svelvik 57, ,85 10,8 % ,99 6,0 % ,14 2,9 % Stokke 118, ,48 17,0 % ,76 8,4 % ,91 15,0 % Larvik 1) 534, ,13 7,2 % ,56 6,2 % ,35 5,0 % Sande 178, ,89 13,6 % ,38 6,4 % ,57 12,6 % Re 4) 224, ,65 10,9 % ,33 8,2 % ,77 9,8 % Andebu 185, ,56 7,9 % ,16 6,8 % ,48 13,2 % Hof 163, ,62 8,1 % ,72 6,6 % ,78 6,0 % Lardal 277, ,66 4,6 % ,57-1,1% ,68 1,3 % Vestfold 2224, ,66 6,1 % ,66 7,9 % ,98 8,7 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes 5) Fastland og øyer Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet og Statens kartverk. Arealstatistikk for Norge Mens Vestfolds folketall i 1990 utgjorde 88 innbyggere per kvkm, var befolkningstettheten i 2010 økt til 104 innbyggere per kvkm. Nest etter Oslo og Akershus, har fylket landets høyeste befolkningstetthet. Holdes de fem største kommunene utenfor, er det særlig Stokke, Sande og Andebu som øker sin befolkningstetthet. Naturlig tilvekst Folketilvekst er lik differansen mellom folkemengde 1. januar to påfølgende år. Naturlig tilvekst ser ut til å ha langt større betydning for folketilvekst i de mindre kommunene, enn i de fem største kommunene. Fødte, døde og fødselsoverskudd og , andel naturlig vekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel naturlig vekst Fødte Døde Fødselsoverskudd Folketilvekst Andel naturlig vekst Lardal ,1 %.. Vestfold ,9 % 14,1 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet Naturlig tilvekst betyr i hovedsak mindre for folketilveksten i de største Vestfold-kommunene, enn for de noe mindre kommunene. For Lardal sin del var det ikke fødselsoverskudd i perioden eller i perioden Side 7 av 45

8 Flyttetilvekst Flyttetilveksten (flytteoverskudd) forklarer det meste av folketilveksten i de fem største kommunene, men også det meste av veksten på Tjøme og i Holmestrand. Innflytting, utflytting og flytteoverskudd og , andel flyttetilvekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel flyttetilvekst Innflytting Utflytting Flytteoverskudd Folketilvekst Andel flyttetilvekst Lardal ,7 %.. Vestfold ,6 % 99,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Lardal hadde flytteoverskudd på 38 personer i perioden , og 50 personer i perioden Forsørgelsesbyrde Begrepet forsørgelsesbyrde (total age dependency ratio) benyttes i nordisk sammenheng for å beskrive den andel av befolkningen som forsørges (0-14 år og 65+ år), sammenliknet med den av befolkningen som forsørger (15-64 år). Basert på Statistisk sentralbyrås aldersinndeling, er den forsørgede andel av befolkningen her likevel forstått som 0-15 og 67+ år. Forsørgelsesbyrde 1. januar, etter region, alder og tid Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Lardal 0-15, ,6 % ,0 % ,2 % -5,2 % -4,0 % ,4 % ,0 % ,8 % 1,3 % 4,2 % ,0 % ,0 % ,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0-15, ,7 % ,2 % ,6 % 9,6 % 3,6 % ,3 % ,8 % ,4 % 7,0 % 11,5 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,9 % 8,7 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Andelen forsørgende er forholdsvis stabil i de fleste Vestfold-kommunene. For Lardal var andelen forsørgende 34,2 % i 2010, og som det fremkommer av tabellen er det litt over andelen for Vestfold. Side 8 av 45

9 1.3 Kjønnsfordeling Kilde: SSB Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar Bosetting Fordeling i tettbebygd strøk og spredt bebyggelse Kilde: SSB Folkemengde, etter region, tettbygd/spredtbygd, kjønn, tid og statistikkvariabel SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Side 9 av 45

10 2.0 Arbeidsdeltagelse 2.1 Yrkesdeltagelse, sysselsatte år Fordelt på sektor og næring Sysselsatte personer etter bosted per 4. kvartal, etter kommune/ region, næring (SN2007, NACE 2-siffer) og tid Antall Andel Antall Andel Lardal Jordbruk, skogbruk og fiske 94 7,6 % Primær 94 7,6 % Bergverksdrift og utvinning 15 1,2 % Industri ,7 % Elektrisitet, vann og renovasjon 10 0,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % Sekundær ,1 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % Transport og lagring 76 6,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 44 3,6 % Informasjon og kommunikasjon 24 1,9 % Tertiær ,6 % Finansiering og forsikring 9 0,7 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 37 3,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 59 4,8 % Kvartær 105 8,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 50 4,0 % 85 Undervisning 57 4,6 % Helse- og sosialtjenester ,6 % Personlig tjenesteyting 48 3,9 % Offentlig dominert sektor ,1 % Sum kommune Vestfold Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 % Primær ,9 % Bergverksdrift og utvinning ,9 % Industri ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 964 0,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 % Sekundær ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,9 % Transport og lagring ,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,6 % Informasjon og kommunikasjon ,6 % Tertiær ,2 % Finansiering og forsikring ,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,5 % Forretningsmessig tjenesteyting ,8 % Kvartær ,3 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,6 % 85 Undervisning ,1 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting ,3 % Offentlig dominert sektor ,8 % Sum fylke Fotnote: Basert på Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2-siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter kjønn, alder og næring (K). Bearbeidet. Side 10 av 45

11 Blant Vestfold-kommunene betyr offentlig sektor mest for sysselsettingen i området Horten- Tønsberg-Stokke-Nøtterøy-Tjøme, mens sekundærsektoren (industri, bygg/anlegg) betyr mindre her enn i fylket for øvrig. Sandefjord og Larvik har en større tertiærsektor (varehandel), mens offentlig sektor betyr mindre som sysselsettingsfaktor. Øvrige kommuner står for en stor andel av fylkets sekundærsektor (industri, bygg/anlegg). Primærnæringene betyr mest for sysselsettingen i Lardal (8 %) og Re (6 %). Nyetableringer Nyetablering av foretak er knyttet til Vestfolds største kommuner, og i 2007 særlig til Sandefjord og Larvik. Forholdsvis beskjeden grad av nyetablering i fylkets mindre kommuner. Nyetablerte foretak, etter kommune/region, antall overlevingsår, overlevelse og tid Foretak Andel Foretak Andel Lardal 1 år I alt 8 16 Overlevd 5 62,5 % 9 56,3 % Ikke overlevd 3 37,5 % 7 43,8 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 8 Overlevd 4 50,0 % Ikke overlevd 4 50,0 % Sovende 0 0,0 % Vestfold 1 år I alt Overlevd ,9 % ,6 % Ikke overlevd ,9 % ,4 % Sovende 98 5,2 % 0 0,0 % 5 år I alt 1881 Overlevd ,0 % Ikke overlevd ,0 % Sovende 0 0,0 % Side 11 av 45

12 Utdanningsnivå i næringslivet i kommunene i Vestfold 2010 Fotnote: Rangeringsnummer blande de 430 kommune i landet til venstre. Kilde: Telemarksforsking (2011:21) Horten hadde i 2010 det klart høyeste utdanningsnivået i næringslivet av kommunene i Vestfold. I alt 26 prosent av arbeidsplassene i næringslivet i Horten er arbeidstakere med høyere utdanning. Dette plasserer Horten blant de ti kommunene i landet med høyest kompetansenivå. Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Andebu var også blant de 50 kommunene i landet med høyest kompetansenivå i næringslivet. Stokke, Lardal og Hof er eneste kommuner hvor kompetansenivået i næringslivet er under middels (Telemarksforsking 2011:21). 2.2 Sysselsatte og pendling inn og ut av kommunen Sysselsatte personer som pendler inn og ut av kommunen/regionen per 4. kvartal, etter kjønn og tid Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Lardal Menn Kvinner Vestfold Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal. Inn- og utpendling, etter kjønn (K). Bearbeidet. Side 12 av 45

13 3.0 Utdanning 3.1 Barnehagedekning Barnehageplass er fra 1. januar 2009 en rettighet for alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Andelen barn 0-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år gir en indikasjon på tilbudets etterspørselsutvikling. Andel barn 0-5 med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 etter kommune, region og tid Lardal Andel 0 år bhg ift innb 0 år 0 5,3 0 13,8 0 Andel 1-2 år bhg ift innb 1-2 år 51,4 44,6 66,7 81,2 92,3 Andel 3-5 år bhg ift innb 3-5 år 90,7 93,8 94,5 97,4 96,2 Gj.snitt Vestfold Andel 0 år bhg ift innb 0 år 1,7 2,3 3,1 6,6 6,1 Andel 1-2 år bhg ift innb 1-2 år 37 42,5 57,7 75,2 79,6 Andel 3-5 år bhg ift innb 3-5 år 81 86,3 92,2 95,3 95,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04903:C. Barnehager - nivå 2 (K). Bearbeidet. Situasjonen nå Lardal kommune gir i dag barnehagetilbud til alle barn som har rettigheter til det, men ikke alle får plass etter sitt førstevalg. Som en følge av det har 3 barn fra Lardal kommune plass i barnehage i nabokommuner i Nasjonale prøver Elever ved nasjonale prøver 5. trinn (prosent), etter prøve, mestringsnivå, tid og statistikkvariabel Engelsk Nivå 1 27,5 25,6 23,6 24,6 0 Nivå 2 47,5 48,8 51,6 50,8 0 Nivå ,6 24,7 24,5 0 Lesing Nivå 1 26,5 24,5 26,6 26,5 24,7 Nivå 2 50,1 48,9 49,9 46,6 48,2 Nivå 3 23,4 26,5 23,5 26,9 27 Regning Nivå 1 26,6 26,8 27,4 27,5 28 Nivå 2 47,2 48,8 46,9 46,3 47,1 Nivå 3 26,2 24,4 25,7 26,1 24,9 Dette er nasjonale prøver på nasjonalt nivå. Mestringsnivå 1 er laveste nivå, og mestringsnivå 5 er det høyeste. Side 13 av 45

14 Lesing Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 45

15 Regning Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 45

16 Engelsk Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole I Lardal kan vi se at bår det gjelder alle fag på 5. og 8. trinn, så har resultatene forskjøvet seg opp på høyere mestringsnivå, det vil si færre enn tidligere på laveste mestringsnivå, og flere på de høyere. Side 16 av 45

17 Grunnskoleopplæring Grunnskolepoeng (L97) er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng (L97) gjennomsnitt offentlig og privat etter kommune/region, poeng og tid ) Horten 41,4 41,7 41,5 38,1 Holmestrand 41,8 42,1 42,8 39,5 Tønsberg 41,7 43,8 43,4 40,0 Sandefjord 43,1 42,8 41,6 37,9 Larvik 42,3 41,5 41,7 39,1 Svelvik 42,3 42,9 44,5 37,4 Sande 42,8 41,5 40,6 36,7 Hof 44,0 43,1 40,7 38,4 Re 1) 43,8 41,3 43,9 36,7 Andebu 41,3 39,5 41,2 37,5 Stokke 43,9 42,7 40,7 40,3 Nøtterøy 42,8 43,2 43,0 39,3 Tjøme 47,5 42,2 41,8 41,6 Lardal 46,7 47,1 45,8 39,8 Vestfold 42,7 42,5 42,2 38,8 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes 2) Brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Grunnskole. Grunnskolepoeng (L97). Norsk hovedmål. Bearbeidet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer forholdsvis mye fra skoleår til skoleår på kommunenivå i Vestfold. Både Lardal, Tjøme og Stokke skiller seg ut med et poengnivå som til dels er høyere enn i de fem største kommunene. Svelvik, Sande og Andebu skiller seg ut med et gjennomgående lavere poengnivå. Skolemiljø og utdanning og trivsel Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Folkehelseinstituttet har undersøkelser som viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Denne undersøkelsen viser at 87% av 10 klassingene i Lardal trives på skolen, mens gjennomsnittet for resten av landet er på 83%. Side 17 av 45

18 Spesialundervisning Spesialundervisning i grunnskolen er tilpasset opplæring for på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn etter kommune/region og tid Horten trinn 2,5 4, trinn 4,8 5, trinn 6,4 8,6 Holmestrand trinn 3,3 4, trinn 5,3 5, trinn 5,5 7,2 Tønsberg trinn 5,9 7, trinn 8,0 11, trinn 9,1 13,4 Sandefjord trinn 5,6 6, trinn 7,9 11, trinn 10,2 11,4 Larvik trinn 4,7 5, trinn 9,7 9, trinn 10,5 11,1 Svelvik trinn 4,3 5, trinn 4,9 11, trinn 8,5 13,7 Sande trinn 3,2 4, trinn 5,7 7, trinn 7,1 8,9 Hof trinn 3,6 7, trinn 5,5 5, trinn 11,3 11,1 Re trinn 8,2 8, trinn 12,3 11, trinn 12,0 11,4 Andebu trinn 6,7 10, trinn 13,4 16, trinn 15,3 16,6 Stokke trinn 4,8 5, trinn 7,2 7, trinn 10,3 15,8 Nøtterøy trinn 6,6 7, trinn 6,6 10, trinn 10,6 12,1 Tjøme trinn 6,8 6, trinn 10,2 10, trinn 13,1 11,6 Lardal trinn 6,1 11, trinn 17,1 15, trinn 22,1 16,9 Gj.snitt Vestfold trinn 5,1 6, trinn 7,9 9, trinn 9,7 11,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Alle de fem største Vestfold-kommunene, bortsett fra Larvik, hadde sterkt vekst i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til Lavest andel i 2010 hadde Horten, mens de øvrige fire kommuner hadde relativt like mange elever i spesialundervisning på de tre trinnene. Side 18 av 45

19 Blant de øvrige ni kommunene er det bare Tjøme som hadde nedgang i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til I Svelvik, Sande, Hof, Andebu og Stokke økte andelen på alle tre skoletrinn, mens Holmestrand, Re og Lardal hadde nedgang i andelen på ett eller to av trinnene. I 2010 hadde Andebu og Lardal gjennomgående den høyeste andelen i spesialundervisning, mens Holmestrand hadde den laveste andelen. Morsmålsopplæring Morsmålsopplæring gis elever med begrensede norskferdigheter, inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring etter kommuner/ region og tid Horten 1,3 0,7 2,4 2,6 2,7 Holmestrand 2,8 3,9 3,3 1,8 0,9 Tønsberg 2,3 1,6 3,7 3,6 3,8 Sandefjord 5,5 5,6 5,8 8,1 6,1 Larvik 4,7 5,7 6,4 7,5 9,0 Svelvik 0,0 0,2 1,0 0,1 1,0 Sande 0,8 0,1 0,3 0,0 0,0 Hof 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Re : : 4,0 4,0 0,2 Andebu 2,0 2,6 2,1 3,0 1,2 Stokke 2,7 3,9 4,5 3,8 4,5 Nøtterøy 2,8 3,0 3,4 3,5 3,0 Tjøme 2,7 3,6 2,7 2,7 3,4 Lardal 1,6 1,7 1,6 0,0 1,4 Gj.snitt Vestfold 3,1 3,3 4,1 4,6 4,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elever fra språklige minoriteter. Opplæringsloven gir i 2-8 hjemmel til å gi forskrifter om plikt for kommunene til å gi særskilt opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringsloven. Voksne fra språklige minoriteter som tar opplæring på grunnskolen sitt område, er ikke med i ordningen med morsmålsopplæring. (Definisjon fra SSB) Side 19 av 45

20 3.3 Utdanningsnivå Lardal har et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i Vestfold, men antallet med kun grunnskoleutdanning er stabilt nedadgående siden 1990, og antallet med videregående skole-nivå gikk tydelig opp fra , men har også økning frem til Universitets- og høgskolenivå kort har stabil økning over hele perioden. Høyeste utdanning for personer 16 år og eldre, etter kommune/ region, utdanningsnivå og tid. Rangert etter nivå Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Lardal Grunnskolenivå ,2 % ,3 % ,8 % Videregående skole-nivå ,8 % ,9 % ,6 % Universitets- og høgskolenivå kort 117 6,1 % 183 9,3 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 21 1,1 % 33 1,7 % 49 2,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 15 0,8 % 37 1,9 % 56 2,8 % ,0 % ,0 % ,0 % Vestfold Grunnskolenivå ,1 % ,4 % ,0 % Videregåendeskole-nivå ,8 % ,4 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå kort ,5 % ,4 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå lang ,3 % ,3 % ,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,3 % ,5 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % For alle Vestfold-kommuner er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. Side 20 av 45

21 3.4 Andel fullført videregående opplæring Personer som ikke har fullført videregående utdanning vil være blant dem med lavt utdanningsnivå, slik det er definert her. Denne gruppen antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Andel (%) sluttet i vgs underveis, i alt Andel (%) ikke bestått vgs, i alt Side 21 av 45

22 4.0 Inntekt 4.1 Bruttoinntekt Veksten i gjennomsnittlig, brutto inntekt har vært noe sterkere utenfor de største byområdene blant Vestfold-kommunene. Derimot har veksten i gjennomsnittlig, brutto formue har i hovedsak vært sterkere i byområdene. Brutto inntekt og skattepliktig formue fra selvangivelse for bosatte personer 17 år og eldre. Gjennomsnitt (kr), etter kommune/region og tid Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Horten ,2 % 76,0 % Holmestrand ,0 % 76,4 % Tønsberg ,1 % 84,1 % Sandefjord ,9 % 86,0 % Larvik ,4 % 81,7 % Svelvik ,9 % 79,2 % Sande ,2 % 72,0 % Hof ,3 % 76,1 % Re 1) ,5 % 67,5 % Andebu ,7 % 69,2 % Stokke ,7 % 38,4 % Nøtterøy ,2 % 82,6 % Tjøme ,7 % 81,7 % Lardal ,8 % 74,7 % Vestfold ,0 % 79,0 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05854: Inntekt og formue frå sjølvmeldinga for busette personar 17 år og eldre, etter alder. Gjennomsnitt (kr)(k). Bearbeidet. Utviklingstrekkene fra fylkesnivået gjenspeiler seg delvis også på kommunenivå i Vestfold. Den sterkeste inntektsutviklingen skjer oftest utenfor de største byområdene, mens formuesutviklingen oftest er sterkere i byområdene. Veksten i gjennomsnittlig inntekt var størst i Lardal, Hof, Andebu og Holmestrand og lavest i Tjøme og Sande. Veksten i gjennomsnittlig formue var derimot størst i Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy, Larvik og Tjøme, og lavest i Stokke, Re og Andebu. Side 22 av 45

23 4.2 Lav inntekt Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Årsakssammenhengene er ikke endelig klarlagt, men synes å henge nært sammen med mer generelle kjennetegn ved denne gruppen. Ved tolkingen må man ta i betraktning at dette også omfatter personer som har ønsket å arbeide deltid og f.eks. studenter. Det er også forskjeller i næringsstruktur mellom kommunene. Variasjoner mellom kommuner i andelen med slik lav inntekt er derfor ikke noe enkelt uttrykk for ulik velferd. Alderssammensetning i de ulike kommunene har også stor betydning. I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Side 23 av 45

24 4.3 Antall sosialhjelpsmottakere Lardal kommune har flere innbyggere som får sosialhjelp enn gjennomsnittet i Vestfold og landet for øvrig. 4.4 Antall introduksjonsstønad Innvandrerbefolkningsdata geografisk område Lardal og Vestfold Geo omr Indikator Lardal Innv bef Innv befolk 0-5 år Innv befolk 0-16 år Vestfold Innv befolk Innv befolk 0-5 år Innv befolk 0-16 år Kilde: Kommunehelseprofiler SHDir 5.0 Boligforhold 5.1 Tilgang på varierte boliger Bygging Lardal kommune får ca 120 byggesaker hvert år, hvorav ca 15 på nybygg boliger, og ca 15 på nybygg fritidsboliger. Resterende 90 saker er enkle tiltak. Omsetting av boliger Det er medio 2012, registrert 1086 helårsboliger i Lardal kommune, og omsettingen av boliger i kommunen ser slik ut: boliger omsatt i Lardal boliger omsatt i Lardal Side 24 av 45

25 6.0 Sosial tilhørighet og tilgjengelighet 6.1 Frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger, som har søkt og mottar kommunale driftstilskudd, omfatter Sangog musikkforeninger, teater- og dansforeninger, idrettslag, skytterlag og andre foreninger 1. Disse lagene har ungdom under 18 år og søker støtte fra kommunen i 2012: Svarstad idrettslag, 249 personer under 18 år Lardal orienterings lag, 30 under 18 år Hem ungdomslag, 20 under 18 år Lardal jeger og skytterlag, 32 under 18 år Styrvoll skytterlag, 16 under 18 år Firkløver 4H, 58 under 18 år Lardal skolekorps, 16 under 18 år Lardal hesteforening, 21 under 18 år Lardal revolver og pistolklubb, 1 under 18 år Lardal barnekor, 11 under 18 år. Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd etter kommune/ region og tid Horten ,9 % Holmestrand ,7% Tønsberg ,7 % Sandefjord ,2% Larvik ,4% Svelvik ,0% Sande ,0 % Hof ,0 % Re ,3 % Andebu ,2 % Stokke ,7% Nøtterøy ,0 % Tjøme ,3% Lardal ,3 % Gj.snitt Vestfold ,4 % Gj.snitt Telemark ,8 % Fotnote: For fylkene er angitt gjennomsnittstall pr kommune.. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04909: K. Kultur - nivå 2 (K). Bearbeidet. Kultur Kommunens netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter 1 Frivillige barne- og ungdomsforeninger inngår ikke i denne oppstillingen. Side 25 av 45

26 Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Netto driftsutgifter til kultursektoren er sum netto driftsutgifter for følgende KOSTRAtjenestefunksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter Med kommunens totale netto driftsutgifter menes sum netto driftsutgifter til alle tjenestefunksjoner. Indikatoren anses for å være relevant ut fra et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Idrett Kommunens netto driftsutgifter til idrett per innbygger Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Netto driftsutgifter til idrett omfatter KOSTRA-tjenestefunksjon 380 Idrett Netto driftsutgifter til idrett per innbygger i kommunen, sier noe om kommunens prioritering av og satsing på å tilrettelegge for idrettsaktiviteter. Funksjonen inneholder både tilskudd til drift og vedlikehold av idrettslokaler- og anlegg, samt drifts- og anleggstøtte til Side 26 av 45

27 idrettsorganisasjoner, støtte til idrettsarrangement. Det er imidlertid ikke medberegnet lønnskostnader på dette. Her er det heller ikke regnet inn tråkkemaskin mv, som Lardal kommune eier og leier ut til Vindfjellsamarbeidet mv. 6.3 Ungdomstilbud Lardal kommune har en kulturskole, som barn og unge deltar i. Tilbudet gis til alle elevene i grunnskolen og gruppesammensetningen og tilbud er det som avgjør hvor mange som får plass. Erfaringene de siste årene er at det er mellom som henter ut tilbud fra kulturskolen, og alle som har søkt har fått plass. Her er det i dag ett band, gitarelever, piano, kirkeorgel og kulturfag. Det er ikke opprettet tilbud til uorganisert ungdom kommunen. 6.4 Tilrettelagt leke-/aktiviseringsareal For barn og unge er regelmessig fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter som aerob kapasitet, muskelstyrke, spenst, motoriske ferdigheter og bevegelighet. Under oppveksten er fysisk aktivitet i særdeles viktig for å styrke skjelettet og på annet bindevev, samt gunstig på stoffskiftet. Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme barn og unges selvaktelse, og barn og unge som er involvert i fysisk aktivitet synes å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Det viser seg at personer som er fysiske aktive i barne- og ungdomsårene er i større grad fysisk aktive også i voksen alder. Gode leke- og oppholdsarealer i forbindelse med barnehagene er viktige steder hvor barna kan være fysisk aktive. Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (kvadratmeter) Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har ligget lavere enn Vestfold og ladet for øvrig, men passerte i 2009 gjennomsnittet i vestfold. Side 27 av 45

28 7.0 Folkehelse og levekår Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (folkehelseloven 1). I dette dokumentet vil en rekke av de faktorer som påvirker folkehelsen derfor være omtalt under andre kapitler. Dette gjelder særlig: o Arbeidsledighet (side 32) o Arbeidsuførhet (side 33) o Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (side 27) o Sykkel- og gangstier (side 35) I dette kapitlet omtales de utviklingstrekk som ikke er omtalt ellers i dokumentet. 7.1 Kommunebarometer Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Her vises sammenstilling for hele landet, Vestfold Lardal. Side 28 av 45

29 Kommunebarometeret kan for Lardal sin del gi grunnlag for å vurdere nærmere de indikatorer og faktorer hvor kommunen har en tydelig annerledes profil enn hele landet og Vestfold. Som det fremkommer av tabellen over har Lardal flere områder som ligger høyere enn landet og Vestfold (andel med bare grunnskole utd, sosialhjelp, total dødelighet menn, hjerte kar kvinner, kreftdødelighet menn, barnevern, lav fødselsvekt, avfall), men også områder som er bedre enn landet og Vestfold (arbeidsledighet, lovbrudd, total dødelighet kvinner, hjerte kar menn, kreftdødelighet kvinner, lav inntekt). Nå er det likevel slik at med så lavt folketall vil enkelttilfeller påvirke utslagene i større grad enn i større kommuner. Med andre ord, så jo flere innbygger, dess nærmere landsgjennomsnittet. Det vi kan si noe om er at flere med lavt utdanningsnivå og den lave arbeidsledigheten sier noe om tilgjengelig arbeidskraft i markedet, og det gir at næringsutvikling i Lardal kommune vil kunne være vanskelig ved at en bedrift vil kunne ha problemer med å få (kvalifisert) arbeidskraft, og evt må rekruttere fra andre kommuner. 7.2 Kriminalitet Utbredelse, og anmeldelse, av kriminalitet kan være en indikator på levekår. De anmeldte lovbruddene gir ikke noe heldekkende bilde av kriminalitetens omfang. I den grad tilbøyeligheten til å anmelde lovbrudd varierer geografisk, vil dette påvirke sammenlignbarheten. Kontrollaktivitet vil også kunne variere betydelig i de ulike kommunene, spesielt overfor trafikklovbrudd (som inngår i kategorien Lovbrudd i alt) og narkotikalovbrudd. Det forekommer også at ulike politidistrikt og lensmannskontor har ulik registreringspraksis i saker som inneholder mange lovbrudd, og enkelte hendelser eller saker kan medføre at antallet anmeldte lovbrudd i en kommune kan variere betydelig fra det ene året til det andre. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Statistikken viser at utbredelse og anmeldelse av lovbrudd ligger lavere enn både hele landet og Vestfold i Side 29 av 45

30 7.3 Eneforsørger Enslige stønadsmottakere i % av alle stønadsmottakere. Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Enslige forsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være enslig forsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at (enslige og) enslige forsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil dette for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Andelen enslige forsørgere (personer med utvidet barnetrygd) av alle barnetrygdmottakere, pr. 31/12. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har i perioden 2000 til 2010 hatt en lavere andel enslige forsørgere enn både landet og Vestfold. Side 30 av 45

31 Andelen barn av enslige forsørgere Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Barn av enslige forsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har i perioden 2000 til 2010 hatt en lavere andel barn med enslig forsørger enn Vestfold, og lavere enn landsgjennomsnittet fra Privathusholdninger En privathusholdning består av personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Andelen èn-person privathusholdninger (aleneboende) i prosent av alle privathusholdninger. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Side 31 av 45

32 Lardal har i perioden 2005 til 2009 hatt færre aleneboende i prosent av alle privathusholdninger enn både hele landet og Vestfold. 7.5 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige er her personer som helt ledige, det vil si arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved tidligere Aetat, nå Nav, og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de ledige. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Registrerte arbeidsledige, årsgjennomsnitt, etter region, kjønn, tid og statistikkvariabel Lardal Menn Kvinner Vestfold Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 01603: Registrerte arbeidsledige, etter kjønn. Årsgjennomsnitt (K). Bearbeidet. Blant Vestfold-kommunene har veksten i antall registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010 vært størst i Re og Sande, men også betydelig i Andebu, Svelvik og Horten. Veksten var også stor i Lardal, men her bare for mannlige arbeidsledige. Blant de fem største kommunene avvek Nøtterøy, med kun en moderat vekst i antallet arbeidsledige i denne perioden. Kommunene Andebu, Re, Svelvik hadde vekst i antallet mannlige arbeidsledige også fra 2005 til I denne perioden har antallet mannlige arbeidsledige også økt betydelig i Larvik. Ingen av kommunene hadde vesentlig vekst i antallet kvinnelige arbeidsledige fra 2005 til I de fleste av kommunene avtok antallet kvinnelige arbeidsledige, og forholdsvis mest i Lardal, Holmestrand, Nøtterøy og Tønsberg. Arbeidsledighet år Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år Side 32 av 45

33 Arbeidsledighet år Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen Arbeidsuføre Trygdede har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varig arbeidsuførhet. Trygdemottakere etter kommune/region, tid og trygdeart Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Horten ,8 % -1,1% Holmestrand ,8 % 4,7 % Tønsberg ,6 % -2,9% Sandefjord ,2 % -2,9% Larvik ,8 % 0,5 % Svelvik ,0 % 3,5 % Sande ,4 % 4,7 % Hof ,0 % -1,6% Re 1) ,9 % -9,1 % Andebu ,0 % 0,0 % Stokke ,0 % 1,2 % Nøtterøy ,1 % -8,2 % Tjøme ,0 % 7,5 % Lardal ,2 % -1,0 % Vestfold ,7 % -1,3 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03384: Trygdemottakere (K). Bearbeidet. Blant Vestfold-kommunene er veksten i antall alderstrygdede klart størst Stokke, Tjøme og Svelvik. Lardal og Andebu er de eneste kommunene hvor antallet alderstrygdede er redusert fra 2001 til I halvparten av kommunene er antallet uføretrygdede redusert i denne perioden. Størst er reduksjonen i Re og Nøtterøy. Antallet uføretrygdede øker derimot mest i Tjøme, Holmestrand og Sande. Side 33 av 45

34 Uføretrygdede Gruppen uføretrygdede er viktig å følge for velferdsetatene da den er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Samtidig er omfanget en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Antall uførepensjonister i alderen år pr innbyggere år Antall uførepensjonister i alderen år pr innbyggere år Side 34 av 45

35 Tabellen omfatter bare mottakere av uførepensjon fra folketrygdens kap. 12. Den inkluderer ikke mottakere av andre trygdeytelser som f.eks. grunn- og hjelpestønad hvis disse ikke samtidig mottar uførepensjon. I aldersgruppen år ligger Lardal markant over gjennomsnittet i Vestfold og resten av landet på antall uførepensjonister, men tallet går sakte nedover. I aldersgruppen år ligger vi også noe over gjennomsnittet i vestfold og landet, men siden 2006 med knapp margin. 8.0 Infrastruktur og kommunikasjon 8.1 Vei bil, buss I Lardal består veinettet hovedsakelig av fylkesveier, og veldig lite kommunale veier. Over målepunktene i Vestfold er det registrert en økning i årsdøgntrafikk på 29% fra i Vestfold. I Lardal er denne økningen på Reisevaneundersøkelsene i 2005 og 2009 viste at bil fortsatt er det dominerende transportmiddel for personreiser i vestfold. PÅ landsbasis har antallet persontransportreiser årlig økt med om lag 1,6% de siste 20 år. De korte reisene utgjør over 90% av alle reiser. De lange reisene står derimot for om lag 30% av transportarbeidet målt i antall kilometer. Antall registrerte personskadeulykker er redusert fra 314 i 1990 til 211 i Antallet hardt skadde og drepte har vist samme tendens, og i 2010 ble målsetningen om ingen drepte i trafikken nådd for første gang. Utslippet av klimagasser i Vestfold økte med 8 % fra 1999 til 2010, og de tunge kjøretøyene sto for 40% av dette utslippet. Når det gjelder offentlig kommunikasjon i Lardal er det Grenlandsekspressen (Porsgrunn-Oslo) som har flest daglige avganger Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) har daglige avganger til Larvik (ca 6 på ordinære dager), og Tønsberg (2 på ordinære dager) 8.2 Sykkel- og gangstier Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar. Kilometer per innbyggere. Det er viktig at det tas hensyn indikatorer som på innvirker på tilretteleggingen av å være fysisk aktiv i nærmiljøet og i kommunen generelt. Gange er den vanligste aktiviteten hvor folk generelt er fysisk aktive. Tilrettelegging av gang- og sykkelstier og veier er en viktig del av lavterskeltilbudet i kommunen. Side 35 av 45

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Felles kunnskapsgrunnlag for planstrategier i Vestfold 2012-2016

Felles kunnskapsgrunnlag for planstrategier i Vestfold 2012-2016 UTKAST Viktige, regionale utviklingstrekk 1990-2011 Versjon 31. oktober 2011 (v1) 2 Forord Plan- og bygningsloven bestemmer at det som grunnlag for regional planstrategi skal gis en beskrivelse av viktige,

Detaljer

TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009

TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009 En rapport levert av Næringssenteret i Vestfold På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold 29.mai 2009 TRENDER I INDIKATORER SOM PÅVIRKER FOLKEHELSA RAPPORT 2009 INNHOLD INNLEDNING...1 1 BEFOLKNING...1 1.1

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Hefte 3 Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Vedleggshefte: STATISTIKK/ GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret 16.06.2011 Vedtak i kommunestyret om offentlig høring 20.01.2011 Kommuneplanen 2011-2013

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Statistikk for Lommedalen sokn

Statistikk for Lommedalen sokn Statistikk for Lommedalen sokn 6 4 2 Januar 214 1 Innholdsfortegnelse 1. Folk i Bærum kommune 1.1. Befolkningsstruktur 1.2. Arbeid og inntekt 1.3 Utdanning 1.4 Boforhold 1.5 Familier og familietyper 2.

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

3 Oppvekst- og levekårsforhold

3 Oppvekst- og levekårsforhold 3 Oppvekst- og levekårsforhold Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Sør-Norge i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 4 2016 Trekk ved sysselsetting

Detaljer

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266

Folketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013 Verdiskaping og innovasjon i Vestfold Utviklingstrekk og status 2013 Forord Dokumentet Verdiskaping og innovasjon i Vestfold. Utviklingstrekk og status 2013 inngår i kunnskapsgrunnlaget for Regional plan

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Buskerudstatistikk. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014

Buskerudstatistikk. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014 Buskerudstatistikk 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Buskerud fylkeskommune er leddet mellom stat og kommuner. Enkelt sagt tar fylkeskommunen seg av oppgaver

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer. Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015

Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer. Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015 Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen desember 2015 Forord I følge Folkehelseloven

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Referat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner

Referat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner Referat fra politisk møte mellom Sandefjord og Stokke kommuner Sted: Kommunestyresalen, Stokke rådhus Tid: 9. april 2014 kl 18.00 21.00 Til stede fra Stokke kommune: Erlend Larsen, ordfører Roy Anders

Detaljer