Kunnskapsdokument. vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune

Transkript

1 Kunnskapsdokument vedlegg til Planstrategi for Lardal kommune

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Befolkningssammensetning Folkemengde Befolkningsstruktur Kjønnsfordeling Bosetting Arbeidsdeltagelse Yrkesdeltagelse, sysselsatte år Sysselsatte og pendling inn og ut av kommunen Utdanning Barnehagedekning Nasjonale prøver Utdanningsnivå Andel fullført videregående opplæring Inntekt Bruttoinntekt Lav inntekt Antall sosialhjelpsmottakere Antall introduksjonsstønad Boligforhold Tilgang på varierte boliger Sosial tilhørighet og tilgjengelighet Frivillige lag og foreninger...feil! Bokmerke er ikke definert Ungdomstilbud Tilrettelagt leke-/aktiviseringsareal Folkehelse og levekår Kommunebarometer Kriminalitet Eneforsørger Privathusholdninger Arbeidsledige Arbeidsuføre Infrastruktur og kommunikasjon Vei bil, buss Sykkel- og gangstier Sårbarhet og beredskap Telekommunikasjon tele, data Naturressurser, miljø og klima Vann kvalitet og kvantitet Energibruk Utslipp Klima og energi Dyrket og dyrkbar mark Fritidsbebyggelse Lokaldemokrati Deltagelse valg Folkevalgte Kommuneøkonomi Resultater Overføringer og frie inntekter...44 Side 2 av 45

3 Befolkningssammensetning 1.1 Folkemengde Folkemengde i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000, 2010 og 2011, relativ endring siste tiår og andel av fylket. Rangert ordnet etter folkemengde Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Endr % -10 år Andel fylke Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Sandefjord ,3 % 18,2 % ,6 % 18,5 % ,7 % 18,6 % Larvik 1) ,2 % 19,3 % ,2 % 19,0 % ,0 % 18,3 % Tønsberg 2) ,7 % 15,9 % ,0 % 16,3 % ,4 % 17,0 % Horten 3) ,4 % 11,4 % ,6 % 11,2 % ,1 % 11,1 % Nøtterøy ,4 % 9,1 % , 8 % 9,2 % ,7 % 9,0 % Stokke ,0 % 4,5 % ,4 % 4,5 % ,0 % 4,8 % Holmestrand ,9 % 4,6 % ,6 % 4,4 % ,3 % 4,4 % Re 4) ,9 % 3,7 % ,2 % 3,7 % ,8 % 3,8 % Sande ,6 % 3,5 % ,4 % 3,5 % ,6 % 3,6 % Svelvik ,8 % 3,0 % ,0 % 3,0 % ,9 % 2,8 % Andebu ,9 % 2,2 % ,8 % 2,2 % ,2 % 2,3 % Tjøme ,1 % 2,0 % ,9 % 2,1 % ,0 % 2,0 % Hof ,1 % 1,4 % ,6 % 1,4 % ,0 % 1,3 % Lardal ,6 % 1,2 % ,1 % 1,1 % ,3 % 1,0 % Vestfold ,1 % 100,0 % ,9 % 100,0 % ,7 % 100,0 % ) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Samlet folketall i de fem største kommunene utgjør 74 prosent av folketallet i fylket i 2011 som i De enkelte kommunenes andel av fylkets folketall er også i hovedsak stabile, bortsett fra at Tønsberg har styrket sin andel med ett prosentpoeng, mens Larvik har svekket sin andel med like mye. I de øvrige kommunene har veksten kommet noe i bølger. Stokke, Sande, Svelvik og Re (Ramnes/Våle) hadde den sterkeste veksten fra 1980 til 1990, mens veksten særlig kom i Tjøme og Tønsberg i tiåret fra I tiåret etter 2000 hadde Stokke, Sande o Andebu den relativt sterkeste veksten, sammen med Tønsberg. Folkemengde etter aldersfordeling De fem største Vestfold-kommunenes befolkningssammensetning og årskullutvikling følger i hovedsak utviklingen på fylkesnivå. Larvik har imidlertid en svakere vekst i sine yngste årskull, og en sterkere vekst i sine eldste årskull. Blant de øvrige kommunene har Svelvik, Sande, Holmestrand, Hof, Tjøme og Lardal vekst i sin eldre befolkning, men reduksjon i sin yngre befolkning. For Re, Andebu og Stokke er utviklingen omvendt. Perioden 1990 til 2010 sett under ett har Lardal bare entydig vekst blant sine eldste årskull Side 3 av 45

4 Folkemengde 1. januar, etter region, alder og tid Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Lardal 0 år 31 1,3 % 27 1,1 % 22 0,9 % -12,9 % -18,5 % 1-5 år 122 5,1 % 124 5,2 % 115 4,8 % 1,6 % -7,3 % 6-12 år 223 9,3 % 208 8,7 % 207 8,6 % -6,7 % -0,5 % år 115 4,8 % 78 3,3 % 99 4,1 % -32,2 % 26,9 % år 138 5,7 % 131 5,5 % 115 4,8 % -5,1 % -12,2 % år ,4 % ,0 % ,1 % -2,4 % -10,3 % år ,3 % ,5 % ,0 % 8,8 % 28,0 % år ,4 % ,7 % 225 9,3 % -6,5 % -25,5 % 80 år ,7 % 118 5,0 % 155 6,4 % 31,1 % 31,4 % ,0 % ,0 % ,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0 år ,3 % ,2 % ,1 % 0,8 % -1,0 % 1-5 år ,1 % ,5 % ,8 % 14,7 % -2,8 % 6-12 år ,6 % ,5 % ,7 % 18,7 % -0,1 % år ,2 % ,7 % ,1 % -5,3 % 22,1 % år ,2 % ,8 % ,5 % -16,4 % 23,9 % år ,7 % ,4 % ,8 % 1,2 % 0,7 % år ,4 % ,6 % ,1 % 23,1 % 23,5 % år ,9 % ,1 % ,1 % -0,3 % -1,8 % 80 år ,6 % ,3 % ,8 % 29,0 % 19,6 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,9 % 8,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Utviklingen i folkemengde i Lardal kommune fra 1990 til 2011 i søylediagram 0728 Lardal Lardal Kilde: SSB Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel Side 4 av 45

5 Fremskrevet folkemengde Befolkningsframskrivinger vil særlig kunne forutse den utvikling som skyldes naturlig tilvekst og flytting, og i mindre grad den innvandring som skyldes svekkede livsvilkår og sosial uro i andre land. Framskrevet folkemengde for Lardal og Vestfold SSB Andel SSB Andel SSB Andel SSB Andel Vekst Vekst Lardal 0 år 25 1,0 % 25 1,0 % 25 1,0 % 24 0,9 % 13,6 % -4,0 % 1-5 år 123 5,0 % 125 5,0 % 130 5,1 % 130 5,1 % 8,7 % 4,0 % 6-12 år 193 7,9 % 177 7,1 % 184 7,3 % 189 7,4 % -14,5 % 6,8 % år 95 3,9 % 79 3,2 % 79 3,1 % 81 3,2 % -20,2 % 2,5 % år 110 4,5 % 132 5,3 % 109 4,3 % 106 4,1 % 14,8 % -19,7 % år ,6 % ,2 % ,3 % ,7 % 1,6 % -4,5 % år ,5 % ,9 % ,5 % ,5 % 42,2 % 31,9 % 80 år ,6 % 130 5,2 % 138 5,5 % 181 7,1 % -16,1 % 39,2 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 3,0 % 3,1 % Vestfold 0 år ,1 % ,1 % ,1 % ,0 % 17,2 % 1,7 % 1-5 år ,8 % ,9 % ,0 % ,8 % 15,4 % 7,1 % 6-12 år ,4 % ,5 % ,6 % ,7 % 9,6 % 12,8 % år ,8 % ,7 % ,7 % ,7 % -0,1 % 11,7 % år ,2 % ,8 % ,8 % ,8 % -2,6 % 10,5 % år ,5 % ,7 % ,4 % ,2 % 10,2 % 5,2 % år ,7 % ,7 % ,4 % ,5 % 43,9 % 17,5 % 80 år ,5 % ,6 % ,0 % ,2 % 7,9 % 49,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 12,3 % 9,9 % 1) SSB framskrivingsalternativ MMMM=Middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 08825: Framskrevet folkemengde, etter kjønn og alder, i 9 alternativer (K). Bearbeidet. I perioden 2010 til 2020 vil Lardal ha en vekst i aldersgruppen 0-5 år, men mindre enn veksten i Vestfold. I aldersgruppen 6-15 år vil det være en nedgang, mens det i Vestfold vil være en økning i aldersgruppen 6-12 år og nedgang i aldersgruppen år. I aldersgruppen år vil Lardal ha en økning, mens det i Vestfold vil være en nedgang. Lardal vil ha en liten økning i aldersgruppen år, mens det i Vestfold vil være en større økning i denne aldersgruppen. Den største økningen i perioden vil være aldersgruppen år, både i Lardal og Vestfold. I aldersgruppen 80 år + vil Lardal ha en nedgang, mens det i Vestfold vil være en økning. I perioden vil Lardal ha en nedgang i aldersgruppen 0 år, mens Vestfold vil ha en liten vekst. I aldersgruppene 1-15 år vil både Lardal og Vestfold ha en økning, men mindre i Lardal enn i Vestfold. Lardal vil ha en nedgang i aldersgruppen år, mens det i Vestfold vil være økning. I aldersgruppen år Innvandring og etnisk sammensetning Som innvandrer (førstegenerasjon) regner Statistisk sentralbyrå personer bosatte i Norge, men født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Norskfødte med innvandrerforeldre (andregenerasjon) er personer født i Norge, med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. Vestfold er fortsatt det eneste Oslofjord-fylket med et flertall av europeiske innvandrere, men andelen avtar jevnt, mens andelen asiatiske innvandrere er stabil og andelen afrikanske innvandrere øker. Side 5 av 45

6 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av samlet folketall, etter kommune/region og tid Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Folketall Innv Andel Horten ,2 % ,3 % ,6 % Holmestrand ,2 % ,1 % ,8 % Tønsberg ,2 % ,0 % ,0 % Sandefjord ,1 % ,3 % ,2 % Larvik ,7 % ,0 % ,6 % Svelvik ,0 % ,8 % ,8 % Sande ,9 % ,3 % ,1 % Hof ,1 % ,2 % ,7 % Re 1) ,3 % ,8 % ,9 % Andebu ,9 % ,0 % ,6 % Stokke ,1 % ,0 % ,9 % Nøtterøy ,1 % ,2 % ,7 % Tjøme ,9 % ,2 % ,4 % Lardal ,7 % ,1 % ,8 % Vestfold ,9 % ,8 % ,6 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 06913: Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F) og tabell 07108: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter kjønn og landbakgrunn (K). Bearbeidet. I fylkets fem største kommuner varierte innvandrerbefolkningens andel av samlet i folketall i 2010 fra om lag 11 prosent i Sandefjord til nær 9 prosent i Nøtterøy. Fra 2000 til 2010 har veksttakten vært størst i Sandefjord. Blant fylkets øvrige kommuner hadde også Stokke, i likhet med Sandefjord, en innvandrerandel på om lag 11 prosent, men veksttakten har vært høyere i Stokke siden Ellers varierer andelen innvandrere i 2010 fra 8,7 prosent i Nøtterøy til 4,8 prosent i Lardal. 1.2 Befolkningsstruktur Befolkningen etter sivilstand Kilde: SSB, Folkemengde, etter sivilstand (K) Side 6 av 45

7 Befolkningstetthet Befolkningstetthet er et tradisjonelt målt for bosettingsstruktur, men er først og fremst nyttig for å vurdere bosettingsendringer over tid. For vurderinger av arealutnyttelse kan data om befolkningstetthet i tettstedene være mer relevant. Befolkningstetthet i Vestfold-kommunene 1. januar 1990, 2000 og Rangert etter befolkningstetthet Areal kvkm 5) Befolk/ areal Endr % -10 år Befolk/ areal Endr % -10 år Folkemengde Folkemengde Folkemengde Befolk/ areal Endr % -10 år Tønsberg 2) 106, ,31 2,7 % ,58 11,0 % ,20 13,4 % Horten 3) 70, ,54 3,4 % ,45 5,6 % ,70 8,1 % Sandefjord 121, ,44 3,3 % ,76 9,6 % ,23 9,7 % Nøtterøy 60, ,91 7,4 % ,07 8,8 % ,34 5,7 % Tjøme 39, ,84 9,1 % ,33 16,9 % ,90 4,0 % Holmestrand 86, ,23 4,9 % ,02 2,6 % ,93 7,3 % Svelvik 57, ,85 10,8 % ,99 6,0 % ,14 2,9 % Stokke 118, ,48 17,0 % ,76 8,4 % ,91 15,0 % Larvik 1) 534, ,13 7,2 % ,56 6,2 % ,35 5,0 % Sande 178, ,89 13,6 % ,38 6,4 % ,57 12,6 % Re 4) 224, ,65 10,9 % ,33 8,2 % ,77 9,8 % Andebu 185, ,56 7,9 % ,16 6,8 % ,48 13,2 % Hof 163, ,62 8,1 % ,72 6,6 % ,78 6,0 % Lardal 277, ,66 4,6 % ,57-1,1% ,68 1,3 % Vestfold 2224, ,66 6,1 % ,66 7,9 % ,98 8,7 % 1) Larvik før 1988 = Larvik + Stavern + Tjølling + Brunlanes + Hedrum 2) Tønsberg før 1988 = Tønsberg + Sem 3) Horten før 1988 = Horten + Borre 4) Re før 2002 = Våle + Ramnes 5) Fastland og øyer Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet og Statens kartverk. Arealstatistikk for Norge Mens Vestfolds folketall i 1990 utgjorde 88 innbyggere per kvkm, var befolkningstettheten i 2010 økt til 104 innbyggere per kvkm. Nest etter Oslo og Akershus, har fylket landets høyeste befolkningstetthet. Holdes de fem største kommunene utenfor, er det særlig Stokke, Sande og Andebu som øker sin befolkningstetthet. Naturlig tilvekst Folketilvekst er lik differansen mellom folkemengde 1. januar to påfølgende år. Naturlig tilvekst ser ut til å ha langt større betydning for folketilvekst i de mindre kommunene, enn i de fem største kommunene. Fødte, døde og fødselsoverskudd og , andel naturlig vekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel naturlig vekst Fødte Døde Fødselsoverskudd Folketilvekst Andel naturlig vekst Lardal ,1 %.. Vestfold ,9 % 14,1 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet Naturlig tilvekst betyr i hovedsak mindre for folketilveksten i de største Vestfold-kommunene, enn for de noe mindre kommunene. For Lardal sin del var det ikke fødselsoverskudd i perioden eller i perioden Side 7 av 45

8 Flyttetilvekst Flyttetilveksten (flytteoverskudd) forklarer det meste av folketilveksten i de fem største kommunene, men også det meste av veksten på Tjøme og i Holmestrand. Innflytting, utflytting og flytteoverskudd og , andel flyttetilvekst av total befolkningsvekst. Rangert etter andel flyttetilvekst Innflytting Utflytting Flytteoverskudd Folketilvekst Andel flyttetilvekst Lardal ,7 %.. Vestfold ,6 % 99,0 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken : Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret (K,F). Bearbeidet. Lardal hadde flytteoverskudd på 38 personer i perioden , og 50 personer i perioden Forsørgelsesbyrde Begrepet forsørgelsesbyrde (total age dependency ratio) benyttes i nordisk sammenheng for å beskrive den andel av befolkningen som forsørges (0-14 år og 65+ år), sammenliknet med den av befolkningen som forsørger (15-64 år). Basert på Statistisk sentralbyrås aldersinndeling, er den forsørgede andel av befolkningen her likevel forstått som 0-15 og 67+ år. Forsørgelsesbyrde 1. januar, etter region, alder og tid Personer Andel Personer Andel Personer Andel Vekst Vekst Lardal 0-15, ,6 % ,0 % ,2 % -5,2 % -4,0 % ,4 % ,0 % ,8 % 1,3 % 4,2 % ,0 % ,0 % ,0 % -1,1 % 1,3 % Vestfold 0-15, ,7 % ,2 % ,6 % 9,6 % 3,6 % ,3 % ,8 % ,4 % 7,0 % 11,5 % ,0 % ,0 % ,0 % 7,9 % 8,7 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07459: Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K). Bearbeidet. Andelen forsørgende er forholdsvis stabil i de fleste Vestfold-kommunene. For Lardal var andelen forsørgende 34,2 % i 2010, og som det fremkommer av tabellen er det litt over andelen for Vestfold. Side 8 av 45

9 1.3 Kjønnsfordeling Kilde: SSB Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar Bosetting Fordeling i tettbebygd strøk og spredt bebyggelse Kilde: SSB Folkemengde, etter region, tettbygd/spredtbygd, kjønn, tid og statistikkvariabel SSBs tettstedsdefinisjon: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Side 9 av 45

10 2.0 Arbeidsdeltagelse 2.1 Yrkesdeltagelse, sysselsatte år Fordelt på sektor og næring Sysselsatte personer etter bosted per 4. kvartal, etter kommune/ region, næring (SN2007, NACE 2-siffer) og tid Antall Andel Antall Andel Lardal Jordbruk, skogbruk og fiske 94 7,6 % Primær 94 7,6 % Bergverksdrift og utvinning 15 1,2 % Industri ,7 % Elektrisitet, vann og renovasjon 10 0,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 % Sekundær ,1 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,0 % Transport og lagring 76 6,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 44 3,6 % Informasjon og kommunikasjon 24 1,9 % Tertiær ,6 % Finansiering og forsikring 9 0,7 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 37 3,0 % Forretningsmessig tjenesteyting 59 4,8 % Kvartær 105 8,5 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 50 4,0 % 85 Undervisning 57 4,6 % Helse- og sosialtjenester ,6 % Personlig tjenesteyting 48 3,9 % Offentlig dominert sektor ,1 % Sum kommune Vestfold Jordbruk, skogbruk og fiske ,9 % Primær ,9 % Bergverksdrift og utvinning ,9 % Industri ,9 % Elektrisitet, vann og renovasjon 964 0,9 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 % Sekundær ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,9 % Transport og lagring ,0 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,6 % Informasjon og kommunikasjon ,6 % Tertiær ,2 % Finansiering og forsikring ,3 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,5 % Forretningsmessig tjenesteyting ,8 % Kvartær ,3 % 84 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring ,6 % 85 Undervisning ,1 % Helse- og sosialtjenester ,8 % Personlig tjenesteyting ,3 % Offentlig dominert sektor ,8 % Sum fylke Fotnote: Basert på Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) bygger på EU s tilsvarende standard (NACE 2-siffernivå) Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 07984: Sysselsatte per 4. kvartal, etter kjønn, alder og næring (K). Bearbeidet. Side 10 av 45

11 Blant Vestfold-kommunene betyr offentlig sektor mest for sysselsettingen i området Horten- Tønsberg-Stokke-Nøtterøy-Tjøme, mens sekundærsektoren (industri, bygg/anlegg) betyr mindre her enn i fylket for øvrig. Sandefjord og Larvik har en større tertiærsektor (varehandel), mens offentlig sektor betyr mindre som sysselsettingsfaktor. Øvrige kommuner står for en stor andel av fylkets sekundærsektor (industri, bygg/anlegg). Primærnæringene betyr mest for sysselsettingen i Lardal (8 %) og Re (6 %). Nyetableringer Nyetablering av foretak er knyttet til Vestfolds største kommuner, og i 2007 særlig til Sandefjord og Larvik. Forholdsvis beskjeden grad av nyetablering i fylkets mindre kommuner. Nyetablerte foretak, etter kommune/region, antall overlevingsår, overlevelse og tid Foretak Andel Foretak Andel Lardal 1 år I alt 8 16 Overlevd 5 62,5 % 9 56,3 % Ikke overlevd 3 37,5 % 7 43,8 % Sovende 0 0,0 % 0 0,0 % 5 år I alt 8 Overlevd 4 50,0 % Ikke overlevd 4 50,0 % Sovende 0 0,0 % Vestfold 1 år I alt Overlevd ,9 % ,6 % Ikke overlevd ,9 % ,4 % Sovende 98 5,2 % 0 0,0 % 5 år I alt 1881 Overlevd ,0 % Ikke overlevd ,0 % Sovende 0 0,0 % Side 11 av 45

12 Utdanningsnivå i næringslivet i kommunene i Vestfold 2010 Fotnote: Rangeringsnummer blande de 430 kommune i landet til venstre. Kilde: Telemarksforsking (2011:21) Horten hadde i 2010 det klart høyeste utdanningsnivået i næringslivet av kommunene i Vestfold. I alt 26 prosent av arbeidsplassene i næringslivet i Horten er arbeidstakere med høyere utdanning. Dette plasserer Horten blant de ti kommunene i landet med høyest kompetansenivå. Nøtterøy, Sandefjord, Tønsberg og Andebu var også blant de 50 kommunene i landet med høyest kompetansenivå i næringslivet. Stokke, Lardal og Hof er eneste kommuner hvor kompetansenivået i næringslivet er under middels (Telemarksforsking 2011:21). 2.2 Sysselsatte og pendling inn og ut av kommunen Sysselsatte personer som pendler inn og ut av kommunen/regionen per 4. kvartal, etter kjønn og tid Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Inn Ut Nto inn Lardal Menn Kvinner Vestfold Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03333: Sysselsatte per 4. kvartal. Inn- og utpendling, etter kjønn (K). Bearbeidet. Side 12 av 45

13 3.0 Utdanning 3.1 Barnehagedekning Barnehageplass er fra 1. januar 2009 en rettighet for alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Andelen barn 0-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 år gir en indikasjon på tilbudets etterspørselsutvikling. Andel barn 0-5 med barnehageplass i forhold til innbyggere 0-5 etter kommune, region og tid Lardal Andel 0 år bhg ift innb 0 år 0 5,3 0 13,8 0 Andel 1-2 år bhg ift innb 1-2 år 51,4 44,6 66,7 81,2 92,3 Andel 3-5 år bhg ift innb 3-5 år 90,7 93,8 94,5 97,4 96,2 Gj.snitt Vestfold Andel 0 år bhg ift innb 0 år 1,7 2,3 3,1 6,6 6,1 Andel 1-2 år bhg ift innb 1-2 år 37 42,5 57,7 75,2 79,6 Andel 3-5 år bhg ift innb 3-5 år 81 86,3 92,2 95,3 95,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04903:C. Barnehager - nivå 2 (K). Bearbeidet. Situasjonen nå Lardal kommune gir i dag barnehagetilbud til alle barn som har rettigheter til det, men ikke alle får plass etter sitt førstevalg. Som en følge av det har 3 barn fra Lardal kommune plass i barnehage i nabokommuner i Nasjonale prøver Elever ved nasjonale prøver 5. trinn (prosent), etter prøve, mestringsnivå, tid og statistikkvariabel Engelsk Nivå 1 27,5 25,6 23,6 24,6 0 Nivå 2 47,5 48,8 51,6 50,8 0 Nivå ,6 24,7 24,5 0 Lesing Nivå 1 26,5 24,5 26,6 26,5 24,7 Nivå 2 50,1 48,9 49,9 46,6 48,2 Nivå 3 23,4 26,5 23,5 26,9 27 Regning Nivå 1 26,6 26,8 27,4 27,5 28 Nivå 2 47,2 48,8 46,9 46,3 47,1 Nivå 3 26,2 24,4 25,7 26,1 24,9 Dette er nasjonale prøver på nasjonalt nivå. Mestringsnivå 1 er laveste nivå, og mestringsnivå 5 er det høyeste. Side 13 av 45

14 Lesing Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 45

15 Regning Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 45

16 Engelsk Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole I Lardal kan vi se at bår det gjelder alle fag på 5. og 8. trinn, så har resultatene forskjøvet seg opp på høyere mestringsnivå, det vil si færre enn tidligere på laveste mestringsnivå, og flere på de høyere. Side 16 av 45

17 Grunnskoleopplæring Grunnskolepoeng (L97) er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng (L97) gjennomsnitt offentlig og privat etter kommune/region, poeng og tid ) Horten 41,4 41,7 41,5 38,1 Holmestrand 41,8 42,1 42,8 39,5 Tønsberg 41,7 43,8 43,4 40,0 Sandefjord 43,1 42,8 41,6 37,9 Larvik 42,3 41,5 41,7 39,1 Svelvik 42,3 42,9 44,5 37,4 Sande 42,8 41,5 40,6 36,7 Hof 44,0 43,1 40,7 38,4 Re 1) 43,8 41,3 43,9 36,7 Andebu 41,3 39,5 41,2 37,5 Stokke 43,9 42,7 40,7 40,3 Nøtterøy 42,8 43,2 43,0 39,3 Tjøme 47,5 42,2 41,8 41,6 Lardal 46,7 47,1 45,8 39,8 Vestfold 42,7 42,5 42,2 38,8 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes 2) Brudd i tidsrekke. Tallene er ikke sammenlignbare med tidligere år. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Skoleporten. Grunnskole. Grunnskolepoeng (L97). Norsk hovedmål. Bearbeidet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer forholdsvis mye fra skoleår til skoleår på kommunenivå i Vestfold. Både Lardal, Tjøme og Stokke skiller seg ut med et poengnivå som til dels er høyere enn i de fem største kommunene. Svelvik, Sande og Andebu skiller seg ut med et gjennomgående lavere poengnivå. Skolemiljø og utdanning og trivsel Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Folkehelseinstituttet har undersøkelser som viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Denne undersøkelsen viser at 87% av 10 klassingene i Lardal trives på skolen, mens gjennomsnittet for resten av landet er på 83%. Side 17 av 45

18 Spesialundervisning Spesialundervisning i grunnskolen er tilpasset opplæring for på å hjelpe elever med særskilte behov, som ikke kan dekkes innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn etter kommune/region og tid Horten trinn 2,5 4, trinn 4,8 5, trinn 6,4 8,6 Holmestrand trinn 3,3 4, trinn 5,3 5, trinn 5,5 7,2 Tønsberg trinn 5,9 7, trinn 8,0 11, trinn 9,1 13,4 Sandefjord trinn 5,6 6, trinn 7,9 11, trinn 10,2 11,4 Larvik trinn 4,7 5, trinn 9,7 9, trinn 10,5 11,1 Svelvik trinn 4,3 5, trinn 4,9 11, trinn 8,5 13,7 Sande trinn 3,2 4, trinn 5,7 7, trinn 7,1 8,9 Hof trinn 3,6 7, trinn 5,5 5, trinn 11,3 11,1 Re trinn 8,2 8, trinn 12,3 11, trinn 12,0 11,4 Andebu trinn 6,7 10, trinn 13,4 16, trinn 15,3 16,6 Stokke trinn 4,8 5, trinn 7,2 7, trinn 10,3 15,8 Nøtterøy trinn 6,6 7, trinn 6,6 10, trinn 10,6 12,1 Tjøme trinn 6,8 6, trinn 10,2 10, trinn 13,1 11,6 Lardal trinn 6,1 11, trinn 17,1 15, trinn 22,1 16,9 Gj.snitt Vestfold trinn 5,1 6, trinn 7,9 9, trinn 9,7 11,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Alle de fem største Vestfold-kommunene, bortsett fra Larvik, hadde sterkt vekst i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til Lavest andel i 2010 hadde Horten, mens de øvrige fire kommuner hadde relativt like mange elever i spesialundervisning på de tre trinnene. Side 18 av 45

19 Blant de øvrige ni kommunene er det bare Tjøme som hadde nedgang i sin andel elever i spesialundervisning fra 2008 til I Svelvik, Sande, Hof, Andebu og Stokke økte andelen på alle tre skoletrinn, mens Holmestrand, Re og Lardal hadde nedgang i andelen på ett eller to av trinnene. I 2010 hadde Andebu og Lardal gjennomgående den høyeste andelen i spesialundervisning, mens Holmestrand hadde den laveste andelen. Morsmålsopplæring Morsmålsopplæring gis elever med begrensede norskferdigheter, inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring etter kommuner/ region og tid Horten 1,3 0,7 2,4 2,6 2,7 Holmestrand 2,8 3,9 3,3 1,8 0,9 Tønsberg 2,3 1,6 3,7 3,6 3,8 Sandefjord 5,5 5,6 5,8 8,1 6,1 Larvik 4,7 5,7 6,4 7,5 9,0 Svelvik 0,0 0,2 1,0 0,1 1,0 Sande 0,8 0,1 0,3 0,0 0,0 Hof 0,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Re : : 4,0 4,0 0,2 Andebu 2,0 2,6 2,1 3,0 1,2 Stokke 2,7 3,9 4,5 3,8 4,5 Nøtterøy 2,8 3,0 3,4 3,5 3,0 Tjøme 2,7 3,6 2,7 2,7 3,4 Lardal 1,6 1,7 1,6 0,0 1,4 Gj.snitt Vestfold 3,1 3,3 4,1 4,6 4,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04897: D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (K). Bearbeidet. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elever fra språklige minoriteter. Opplæringsloven gir i 2-8 hjemmel til å gi forskrifter om plikt for kommunene til å gi særskilt opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringsloven. Voksne fra språklige minoriteter som tar opplæring på grunnskolen sitt område, er ikke med i ordningen med morsmålsopplæring. (Definisjon fra SSB) Side 19 av 45

20 3.3 Utdanningsnivå Lardal har et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i Vestfold, men antallet med kun grunnskoleutdanning er stabilt nedadgående siden 1990, og antallet med videregående skole-nivå gikk tydelig opp fra , men har også økning frem til Universitets- og høgskolenivå kort har stabil økning over hele perioden. Høyeste utdanning for personer 16 år og eldre, etter kommune/ region, utdanningsnivå og tid. Rangert etter nivå Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Pers 16+ år Andel Lardal Grunnskolenivå ,2 % ,3 % ,8 % Videregående skole-nivå ,8 % ,9 % ,6 % Universitets- og høgskolenivå kort 117 6,1 % 183 9,3 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå lang 21 1,1 % 33 1,7 % 49 2,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning 15 0,8 % 37 1,9 % 56 2,8 % ,0 % ,0 % ,0 % Vestfold Grunnskolenivå ,1 % ,4 % ,0 % Videregåendeskole-nivå ,8 % ,4 % ,3 % Universitets- og høgskolenivå kort ,5 % ,4 % ,5 % Universitets- og høgskolenivå lang ,3 % ,3 % ,5 % Uoppgitt eller ingen fullført utdanning ,3 % ,5 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % For alle Vestfold-kommuner er det de kortere, mer yrkesrettede, høyere utdanningene som øker sin andel mest. Side 20 av 45

21 3.4 Andel fullført videregående opplæring Personer som ikke har fullført videregående utdanning vil være blant dem med lavt utdanningsnivå, slik det er definert her. Denne gruppen antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Andel (%) sluttet i vgs underveis, i alt Andel (%) ikke bestått vgs, i alt Side 21 av 45

22 4.0 Inntekt 4.1 Bruttoinntekt Veksten i gjennomsnittlig, brutto inntekt har vært noe sterkere utenfor de største byområdene blant Vestfold-kommunene. Derimot har veksten i gjennomsnittlig, brutto formue har i hovedsak vært sterkere i byområdene. Brutto inntekt og skattepliktig formue fra selvangivelse for bosatte personer 17 år og eldre. Gjennomsnitt (kr), etter kommune/region og tid Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Inntekt Formue Horten ,2 % 76,0 % Holmestrand ,0 % 76,4 % Tønsberg ,1 % 84,1 % Sandefjord ,9 % 86,0 % Larvik ,4 % 81,7 % Svelvik ,9 % 79,2 % Sande ,2 % 72,0 % Hof ,3 % 76,1 % Re 1) ,5 % 67,5 % Andebu ,7 % 69,2 % Stokke ,7 % 38,4 % Nøtterøy ,2 % 82,6 % Tjøme ,7 % 81,7 % Lardal ,8 % 74,7 % Vestfold ,0 % 79,0 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 05854: Inntekt og formue frå sjølvmeldinga for busette personar 17 år og eldre, etter alder. Gjennomsnitt (kr)(k). Bearbeidet. Utviklingstrekkene fra fylkesnivået gjenspeiler seg delvis også på kommunenivå i Vestfold. Den sterkeste inntektsutviklingen skjer oftest utenfor de største byområdene, mens formuesutviklingen oftest er sterkere i byområdene. Veksten i gjennomsnittlig inntekt var størst i Lardal, Hof, Andebu og Holmestrand og lavest i Tjøme og Sande. Veksten i gjennomsnittlig formue var derimot størst i Sandefjord, Tønsberg, Nøtterøy, Larvik og Tjøme, og lavest i Stokke, Re og Andebu. Side 22 av 45

23 4.2 Lav inntekt Andel av bosatte personer 17 år og over med bruttoinntekt under kr Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Årsakssammenhengene er ikke endelig klarlagt, men synes å henge nært sammen med mer generelle kjennetegn ved denne gruppen. Ved tolkingen må man ta i betraktning at dette også omfatter personer som har ønsket å arbeide deltid og f.eks. studenter. Det er også forskjeller i næringsstruktur mellom kommunene. Variasjoner mellom kommuner i andelen med slik lav inntekt er derfor ikke noe enkelt uttrykk for ulik velferd. Alderssammensetning i de ulike kommunene har også stor betydning. I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Side 23 av 45

24 4.3 Antall sosialhjelpsmottakere Lardal kommune har flere innbyggere som får sosialhjelp enn gjennomsnittet i Vestfold og landet for øvrig. 4.4 Antall introduksjonsstønad Innvandrerbefolkningsdata geografisk område Lardal og Vestfold Geo omr Indikator Lardal Innv bef Innv befolk 0-5 år Innv befolk 0-16 år Vestfold Innv befolk Innv befolk 0-5 år Innv befolk 0-16 år Kilde: Kommunehelseprofiler SHDir 5.0 Boligforhold 5.1 Tilgang på varierte boliger Bygging Lardal kommune får ca 120 byggesaker hvert år, hvorav ca 15 på nybygg boliger, og ca 15 på nybygg fritidsboliger. Resterende 90 saker er enkle tiltak. Omsetting av boliger Det er medio 2012, registrert 1086 helårsboliger i Lardal kommune, og omsettingen av boliger i kommunen ser slik ut: boliger omsatt i Lardal boliger omsatt i Lardal Side 24 av 45

25 6.0 Sosial tilhørighet og tilgjengelighet 6.1 Frivillige lag og foreninger Frivillige lag og foreninger, som har søkt og mottar kommunale driftstilskudd, omfatter Sangog musikkforeninger, teater- og dansforeninger, idrettslag, skytterlag og andre foreninger 1. Disse lagene har ungdom under 18 år og søker støtte fra kommunen i 2012: Svarstad idrettslag, 249 personer under 18 år Lardal orienterings lag, 30 under 18 år Hem ungdomslag, 20 under 18 år Lardal jeger og skytterlag, 32 under 18 år Styrvoll skytterlag, 16 under 18 år Firkløver 4H, 58 under 18 år Lardal skolekorps, 16 under 18 år Lardal hesteforening, 21 under 18 år Lardal revolver og pistolklubb, 1 under 18 år Lardal barnekor, 11 under 18 år. Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd etter kommune/ region og tid Horten ,9 % Holmestrand ,7% Tønsberg ,7 % Sandefjord ,2% Larvik ,4% Svelvik ,0% Sande ,0 % Hof ,0 % Re ,3 % Andebu ,2 % Stokke ,7% Nøtterøy ,0 % Tjøme ,3% Lardal ,3 % Gj.snitt Vestfold ,4 % Gj.snitt Telemark ,8 % Fotnote: For fylkene er angitt gjennomsnittstall pr kommune.. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 04909: K. Kultur - nivå 2 (K). Bearbeidet. Kultur Kommunens netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter 1 Frivillige barne- og ungdomsforeninger inngår ikke i denne oppstillingen. Side 25 av 45

26 Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Netto driftsutgifter til kultursektoren er sum netto driftsutgifter for følgende KOSTRAtjenestefunksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Bibliotek 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter Med kommunens totale netto driftsutgifter menes sum netto driftsutgifter til alle tjenestefunksjoner. Indikatoren anses for å være relevant ut fra et forebyggende og helsefremmende perspektiv. Idrett Kommunens netto driftsutgifter til idrett per innbygger Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Netto driftsutgifter til idrett omfatter KOSTRA-tjenestefunksjon 380 Idrett Netto driftsutgifter til idrett per innbygger i kommunen, sier noe om kommunens prioritering av og satsing på å tilrettelegge for idrettsaktiviteter. Funksjonen inneholder både tilskudd til drift og vedlikehold av idrettslokaler- og anlegg, samt drifts- og anleggstøtte til Side 26 av 45

27 idrettsorganisasjoner, støtte til idrettsarrangement. Det er imidlertid ikke medberegnet lønnskostnader på dette. Her er det heller ikke regnet inn tråkkemaskin mv, som Lardal kommune eier og leier ut til Vindfjellsamarbeidet mv. 6.3 Ungdomstilbud Lardal kommune har en kulturskole, som barn og unge deltar i. Tilbudet gis til alle elevene i grunnskolen og gruppesammensetningen og tilbud er det som avgjør hvor mange som får plass. Erfaringene de siste årene er at det er mellom som henter ut tilbud fra kulturskolen, og alle som har søkt har fått plass. Her er det i dag ett band, gitarelever, piano, kirkeorgel og kulturfag. Det er ikke opprettet tilbud til uorganisert ungdom kommunen. 6.4 Tilrettelagt leke-/aktiviseringsareal For barn og unge er regelmessig fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter som aerob kapasitet, muskelstyrke, spenst, motoriske ferdigheter og bevegelighet. Under oppveksten er fysisk aktivitet i særdeles viktig for å styrke skjelettet og på annet bindevev, samt gunstig på stoffskiftet. Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme barn og unges selvaktelse, og barn og unge som er involvert i fysisk aktivitet synes å være mindre plaget av psykiske helseproblemer. Det viser seg at personer som er fysiske aktive i barne- og ungdomsårene er i større grad fysisk aktive også i voksen alder. Gode leke- og oppholdsarealer i forbindelse med barnehagene er viktige steder hvor barna kan være fysisk aktive. Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (kvadratmeter) Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har ligget lavere enn Vestfold og ladet for øvrig, men passerte i 2009 gjennomsnittet i vestfold. Side 27 av 45

28 7.0 Folkehelse og levekår Folkehelsearbeidet skal fremme trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (folkehelseloven 1). I dette dokumentet vil en rekke av de faktorer som påvirker folkehelsen derfor være omtalt under andre kapitler. Dette gjelder særlig: o Arbeidsledighet (side 32) o Arbeidsuførhet (side 33) o Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder (side 27) o Sykkel- og gangstier (side 35) I dette kapitlet omtales de utviklingstrekk som ikke er omtalt ellers i dokumentet. 7.1 Kommunebarometer Kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et raskt og lettfattelig bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen. Her vises sammenstilling for hele landet, Vestfold Lardal. Side 28 av 45

29 Kommunebarometeret kan for Lardal sin del gi grunnlag for å vurdere nærmere de indikatorer og faktorer hvor kommunen har en tydelig annerledes profil enn hele landet og Vestfold. Som det fremkommer av tabellen over har Lardal flere områder som ligger høyere enn landet og Vestfold (andel med bare grunnskole utd, sosialhjelp, total dødelighet menn, hjerte kar kvinner, kreftdødelighet menn, barnevern, lav fødselsvekt, avfall), men også områder som er bedre enn landet og Vestfold (arbeidsledighet, lovbrudd, total dødelighet kvinner, hjerte kar menn, kreftdødelighet kvinner, lav inntekt). Nå er det likevel slik at med så lavt folketall vil enkelttilfeller påvirke utslagene i større grad enn i større kommuner. Med andre ord, så jo flere innbygger, dess nærmere landsgjennomsnittet. Det vi kan si noe om er at flere med lavt utdanningsnivå og den lave arbeidsledigheten sier noe om tilgjengelig arbeidskraft i markedet, og det gir at næringsutvikling i Lardal kommune vil kunne være vanskelig ved at en bedrift vil kunne ha problemer med å få (kvalifisert) arbeidskraft, og evt må rekruttere fra andre kommuner. 7.2 Kriminalitet Utbredelse, og anmeldelse, av kriminalitet kan være en indikator på levekår. De anmeldte lovbruddene gir ikke noe heldekkende bilde av kriminalitetens omfang. I den grad tilbøyeligheten til å anmelde lovbrudd varierer geografisk, vil dette påvirke sammenlignbarheten. Kontrollaktivitet vil også kunne variere betydelig i de ulike kommunene, spesielt overfor trafikklovbrudd (som inngår i kategorien Lovbrudd i alt) og narkotikalovbrudd. Det forekommer også at ulike politidistrikt og lensmannskontor har ulik registreringspraksis i saker som inneholder mange lovbrudd, og enkelte hendelser eller saker kan medføre at antallet anmeldte lovbrudd i en kommune kan variere betydelig fra det ene året til det andre. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Statistikken viser at utbredelse og anmeldelse av lovbrudd ligger lavere enn både hele landet og Vestfold i Side 29 av 45

30 7.3 Eneforsørger Enslige stønadsmottakere i % av alle stønadsmottakere. Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. Enslige forsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være enslig forsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at (enslige og) enslige forsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom skilsmisse eller død fører for mange til økonomiske problemer. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil dette for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. Andelen enslige forsørgere (personer med utvidet barnetrygd) av alle barnetrygdmottakere, pr. 31/12. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har i perioden 2000 til 2010 hatt en lavere andel enslige forsørgere enn både landet og Vestfold. Side 30 av 45

31 Andelen barn av enslige forsørgere Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Barn av enslige forsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Lardal har i perioden 2000 til 2010 hatt en lavere andel barn med enslig forsørger enn Vestfold, og lavere enn landsgjennomsnittet fra Privathusholdninger En privathusholdning består av personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Andelen èn-person privathusholdninger (aleneboende) i prosent av alle privathusholdninger. Kilde: shdir.no Kommunehelseprofiler Side 31 av 45

32 Lardal har i perioden 2005 til 2009 hatt færre aleneboende i prosent av alle privathusholdninger enn både hele landet og Vestfold. 7.5 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige er her personer som helt ledige, det vil si arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved tidligere Aetat, nå Nav, og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de ledige. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Registrerte arbeidsledige, årsgjennomsnitt, etter region, kjønn, tid og statistikkvariabel Lardal Menn Kvinner Vestfold Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 01603: Registrerte arbeidsledige, etter kjønn. Årsgjennomsnitt (K). Bearbeidet. Blant Vestfold-kommunene har veksten i antall registrerte arbeidsledige fra 2000 til 2010 vært størst i Re og Sande, men også betydelig i Andebu, Svelvik og Horten. Veksten var også stor i Lardal, men her bare for mannlige arbeidsledige. Blant de fem største kommunene avvek Nøtterøy, med kun en moderat vekst i antallet arbeidsledige i denne perioden. Kommunene Andebu, Re, Svelvik hadde vekst i antallet mannlige arbeidsledige også fra 2005 til I denne perioden har antallet mannlige arbeidsledige også økt betydelig i Larvik. Ingen av kommunene hadde vesentlig vekst i antallet kvinnelige arbeidsledige fra 2005 til I de fleste av kommunene avtok antallet kvinnelige arbeidsledige, og forholdsvis mest i Lardal, Holmestrand, Nøtterøy og Tønsberg. Arbeidsledighet år Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen år Side 32 av 45

33 Arbeidsledighet år Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken i alderen Arbeidsuføre Trygdede har forlatt arbeidsstyrken enten ved oppnådd pensjonsalder eller på grunn av varig arbeidsuførhet. Trygdemottakere etter kommune/region, tid og trygdeart Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Alder Uførhet Horten ,8 % -1,1% Holmestrand ,8 % 4,7 % Tønsberg ,6 % -2,9% Sandefjord ,2 % -2,9% Larvik ,8 % 0,5 % Svelvik ,0 % 3,5 % Sande ,4 % 4,7 % Hof ,0 % -1,6% Re 1) ,9 % -9,1 % Andebu ,0 % 0,0 % Stokke ,0 % 1,2 % Nøtterøy ,1 % -8,2 % Tjøme ,0 % 7,5 % Lardal ,2 % -1,0 % Vestfold ,7 % -1,3 % 1) Re før 2002 = Våle + Ramnes Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken. Tabell 03384: Trygdemottakere (K). Bearbeidet. Blant Vestfold-kommunene er veksten i antall alderstrygdede klart størst Stokke, Tjøme og Svelvik. Lardal og Andebu er de eneste kommunene hvor antallet alderstrygdede er redusert fra 2001 til I halvparten av kommunene er antallet uføretrygdede redusert i denne perioden. Størst er reduksjonen i Re og Nøtterøy. Antallet uføretrygdede øker derimot mest i Tjøme, Holmestrand og Sande. Side 33 av 45

34 Uføretrygdede Gruppen uføretrygdede er viktig å følge for velferdsetatene da den er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Samtidig er omfanget en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Antall uførepensjonister i alderen år pr innbyggere år Antall uførepensjonister i alderen år pr innbyggere år Side 34 av 45

35 Tabellen omfatter bare mottakere av uførepensjon fra folketrygdens kap. 12. Den inkluderer ikke mottakere av andre trygdeytelser som f.eks. grunn- og hjelpestønad hvis disse ikke samtidig mottar uførepensjon. I aldersgruppen år ligger Lardal markant over gjennomsnittet i Vestfold og resten av landet på antall uførepensjonister, men tallet går sakte nedover. I aldersgruppen år ligger vi også noe over gjennomsnittet i vestfold og landet, men siden 2006 med knapp margin. 8.0 Infrastruktur og kommunikasjon 8.1 Vei bil, buss I Lardal består veinettet hovedsakelig av fylkesveier, og veldig lite kommunale veier. Over målepunktene i Vestfold er det registrert en økning i årsdøgntrafikk på 29% fra i Vestfold. I Lardal er denne økningen på Reisevaneundersøkelsene i 2005 og 2009 viste at bil fortsatt er det dominerende transportmiddel for personreiser i vestfold. PÅ landsbasis har antallet persontransportreiser årlig økt med om lag 1,6% de siste 20 år. De korte reisene utgjør over 90% av alle reiser. De lange reisene står derimot for om lag 30% av transportarbeidet målt i antall kilometer. Antall registrerte personskadeulykker er redusert fra 314 i 1990 til 211 i Antallet hardt skadde og drepte har vist samme tendens, og i 2010 ble målsetningen om ingen drepte i trafikken nådd for første gang. Utslippet av klimagasser i Vestfold økte med 8 % fra 1999 til 2010, og de tunge kjøretøyene sto for 40% av dette utslippet. Når det gjelder offentlig kommunikasjon i Lardal er det Grenlandsekspressen (Porsgrunn-Oslo) som har flest daglige avganger Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) har daglige avganger til Larvik (ca 6 på ordinære dager), og Tønsberg (2 på ordinære dager) 8.2 Sykkel- og gangstier Sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar. Kilometer per innbyggere. Det er viktig at det tas hensyn indikatorer som på innvirker på tilretteleggingen av å være fysisk aktiv i nærmiljøet og i kommunen generelt. Gange er den vanligste aktiviteten hvor folk generelt er fysisk aktive. Tilrettelegging av gang- og sykkelstier og veier er en viktig del av lavterskeltilbudet i kommunen. Side 35 av 45