4.3 Landskap Innledning Dagens landskap

Transkript

1 4.3 Landskap Innledning Utdrag fra utredningsprogrammet: Utredningen skal beskrive landskapstyper, fysiske strukturer, verdier og sårbarhet for veginngrep. I områder med store inngrep skal tiltaket illustreres på hensiktsmessig måte. Foreslåtte massedeponier skal vurderes landskapsmessig. Betydningen av endringer i landskapsbildet skal vurderes. påvirkes direkte av tiltaket gjennom fysiske inngrep og/eller visuell nærhet. Influensområdet for fjernvirkning vil være avhengig av vegens linjeføring i forhold til lokale terrengforhold og vegetasjon. Vegparseller som går i åpent landskap har i utgangspunktet et større influensområde enn de parsellene som går i skogsområder. Metode for temautredningen I tillegg til håndbok 140 har dokumentet Kvalitativ stedsanalyse LØTEN vært en viktig kilde for analysen av eksisterende landskap, og metodikken fra dette dokumentet gjenspeiles til dels i foreliggende temarapport Dagens landskap Figur 33: Fra Ånestad. Landskapet i tiltaksområdet er preget av en svakt bølgende terrengform, uten klare hovedretninger i formasjonene, og uten oppstikkende koller eller knauser. Overordnet situasjon Løten ligger i overgangen mellom to landskapstyper; tett skog i øst og dyrket kulturlandskap i vest. Innenfor tiltakets influensområde finner vi både sammenhengende skogsområder og vidstrakt åkerland. Et hovedskille mellom skog og åkerland går like øst for Ånestadkrysset. Øst for Ånestadkrysset, og helt fram til Elverum grense, preges landskapet av sammenhengende barskog. Vest og sør for Ånestadkrysset ligger de alternative vegkorridorene delvis i et åpent storskala jordbrukslandskap, og delvis i områder der mindre skog- og åkerteiger flettes i hverandre i et mer oppbrutt landskap. Terrengform og romdannelser Landskapets relieff i tiltaksområdet er gjennomgående moderat. Typiske høydeforskjeller mellom lokale høy- og lavbrekk er 5-10 meter. Avstanden mellom høydepunktene i landskapet er samtidig relativt stor. Dette gir en svakt bølgende terrengform, som er typisk for hele tiltaksområdet. Umiddelbart nord, vest og sør for Løten sentrum finner vi relativt store sammenhengende landbruksområder. I disse områdene dannes store, homogene og åpne landskapsrom som er sårbare for inngrep. Langs elvedragene dannes rom som fremstår som buktende korridorer i landskapet. Figur 34: Fra Norseng, sør for Brenneriroa. Langs Fura vokser kraftige bestand av gråor som danner lange, sammenhengende bryn mot omgivelsene. 36 Influensområdet Landskapsinngrep som følge av nye veger gir både nær- og fjernvirkning. Influensområdet for nærvirkning vil være selve vegkorridoren med nære omgivelser samt områder for masseuttak og -deponi, det vil si arealer som Vegetasjon I områdene øst for Ånestadkrysset er furu det dominerende treslaget, men det er også innslag av gran og løvtrær. Områdene nord, vest og sør for Løten sentrum er i hovedsak dyrket, og benyttes i hovedsak til kornproduksjon. Langs eiendomsgrenser, lokalveger og rundt gårdstunene finnes en del trevegetasjon. Ved Brenneriroa, langs korridoren for Alterna-

2 tiv 2b og 2c, ligger en del skogteiger som i hovedsak består av gran og furu. Langs vassdragene finner vi karakteristiske løvtrebestand (gråor m.m.) som over lange strekninger danner markante bryn mot omgivelsene. Vassdrag Fura med sideelven Vingerjessa løper i sørsørvestlig retning gjennom vestre del av tiltaksområdet, og markerer svake men likevel tydelige forsenkninger i det ellers flate landskapet. Vassdraget med sin karakteristiske løvtrevegetasjon langs breddene, er et markant landskapselement i store deler av tiltaksområdet. Vingerjessa har mindre vannføring enn Fura, og renner gjennom Løten sentrum. Helt øst i tiltaksområdet krysser vegtraséene elva Kakkhella. Elva renner østover i skogsterreng, og er lite eksponert i landskapet. Figur 36: Fra Husom servicestasjon. Områdene øst for Ånestadkrysset domineres av sammenhengende barskog. Kulturlandskap og kulturminner Store deler av tiltaksområdet vest for Ånestadkrysset består av et sammenhengende kulturlandskap, bestående av gårdstun med omliggende dyrket mark, forbundet med hverandre via et nett av bygdeveger. Gårdene framstår gjerne som eksponerte tyngdepunkter i et landskap som ellers er fattig på vertikale innslag. Gårdene fremhever de myke bølgebevegelsene som oppstår mellom toppunktene i landskapet. Landskapets rytme spiller på denne måten sammen med den frittliggende gårdsbebyggelsen. Figur 37: Fra Grøholt mellom Brenneriroa og Løten sentrum, firkanttun i åpent jordbrukslandskap. Det er flere fornminneforekomster i form av gravhauger/gravfelter i tiltaks-/influensområdet (jfr. kap. 4.4). Disse ligger gjerne på fremskutte posisjoner i landskapet, og gir gjennom sin tilstedeværelse landskapet en verdifull historisk dimensjon. Fornminner er automatisk fredet gjennom lovgivning. Figur 35: Fra Fura ved Løiten Brænderi. Fura er et markant landskapselement i området. Tettsteder Løten sentrum ligger i en svak men tydelig forsenkning i landskapet langsetter Vingerjessa. Navnet Løten henviser til en laut, som betyr søkk/senkning/liten dal. Tettstedet er dermed relativt lite eksponert fra omgivelsene, men utgjør samtidig et romlig tyngdepunkt i området. Bebyggelsen har en klar lineær struktur i retning nord-sør, men med en markant tverrakse i Fv166, som er en hovedgate i Løten sentrum. 37

3 Brenneriroa har både navn og nær historie fra sin bakgrunn som industriområde i en jordbruksbygd. I tillegg til industribebyggelsen er det også etablert boligområder i Brenneriroa. Bebyggelsen er orientert lineært langs Fura og Fv153 i retning nord-sør. Landemerker Gårdstunene fremstår som karakteristiske landemerker i jordbruksområdene. Disse er nærmere omtalt foran. Løten kirke ligger på en liten høyde, i enden av en oddeformet terrengformasjon. Kirken fremstår som et samlende midtpunkt i den ellers generelle og romlig sett utflytende landskapsstrukturen. Løiten Brænderi fremstår som landemerke og identitetsbærer i Løten kommune. Eksisterende planer Det foreligger ikke spesielle nasjonale, regionale eller lokale planer som har til hensikt å bevare landskap/landskapselementer i tiltakseller influensområdet Verdi-/sårbarhetsvurdering Verdivurdering av tiltaks-/influensområdet tar utgangspunkt i følgende kriterier: mangfold/variasjon helhet/kontinuitet inntrykkstyrke/intensitet Figur 38: Løten kirke ligger på en høyde i landskapet, og er et viktig landemerke i området. Tiltaks-/influensområdet har en utstrekning på nærmere 15 km. Landskapstypen er ikke enhetlig i hele dette området, og det er derfor ikke mulig å klassifisere området under ett. 38 Figur 39: Hovedinndeling av landskapet med hensyn til verdiklassifisering.

4 Etter en samlet vurdering, kan imidlertid det aktuelle området inndeles i tre hovedsoner: Område 1: Skogsområdene mellom Ånestadkrysset og Elverum grense i øst. Området fremstår som helhetlig og kontinuerlig, har lite mangfold og liten opplevelsesverdi. Område 1 vurderes i sum å ha middels til liten verdi og lav sårbarhet for inngrep. Område 2: De sentralt beliggende jordbruksområdene mellom Løten sentrum og Brenneriroa/Fura. Området fremstår med stor helhet og kontinuitet, har middels mangfold/variasjon og stor inntrykkstyrke og intensitet. Område 2 vurderes i sum å ha stor verdi. De mest åpne delene av området samt nærområdet til viktige landemerker vurderes å ha stor sårbarhet for inngrep. Område 3: Det sammensatte landskapet nord, vest og sør for Brenneriroa. Området fremstår med middels helhet og kontinuitet, har stort mangfold og stor variasjon, og har middels inntrykkstyrke og intensitet. Område 3 vurderes i sum å ha middels verdi og middels sårbarhet for inngrep. I tillegg kommer tettstedene Løten sentrum og Brenneriroa som utgjør egne landskapssoner. Begge tettstedene vurderes å ha middels verdi i forhold til stedskvaliteter Fremtidig situasjon uten gjennomføring av tiltaket (0-alt.) Det vurderes generelt å bli små endringer i landskapet dersom tiltaket ikke gjennomføres. Man kjenner ikke til sterke natur- eller kultiveringsprosesser som vil påvirke landskapet dramatisk i nær fremtid. Lokalt vil oppdyrking av skogteiger kunne gi endringer i forholdet mellom åpne og lukkede landskapsrom. I hvilken grad det finnes slike planer er ikke kjent Generelt om konsekvenser for landskapet Virkninger på landskapet i anleggsfasen Nyanlegg av den aktuelle typen veger gir generelt store virkninger på landskapet i anleggsperioden. Store massearbeider vil sette sitt preg på landskapet lokalt så lenge arbeidene pågår, og frem til nytt terreng er ferdigstilt og ny vegetasjon er etablert. Videre vil riggområder, anleggsveger, byggekraner osv. kunne representere fremmedelementer som er synlige på lang avstand i tiltaksområdet for en periode. Det er ikke grunn til å tro at dette tiltaket vil skille seg vesentlig fra andre veganlegg med hensyn til virkninger på landskapet i anleggsfasen. Tiltakets fjernvirkning i landskapet Studier av de aktuelle traséene i terreng med tanke på innsyn/fjernvirkning viser at tiltaket i liten grad gir endret fjernvirkning av landskapet i området. Dette skyldes den relativt flate og vidstrakte terrengformen, uten typiske utsiktspunkter, som er dominerende i Løtenområdet, og dessuten at de aktuelle traséene for en stor del er lokalisert langs eksisterende vegkorridorer eller til områder som er lite eksponert i det store landskapet. Et unntak er Alternativ 2b som krysser over åpent jordbruksland i ny trasé over en strekning på ca. 1,5 km ved Rømma. Den åpne parsellen vil danne et nytt skille i det åpne kulturlandskapet mellom Rømma og Klammerbakken, og vil bli eksponert for fjernvirkning fra gårdene omkring. Virkninger av byggverk/konstruksjoner Det må i alle alternativene etableres en rekke bruer og underganger/kulverter i forbindelse med de nye vegenes kryssing av adkomst- og lokalveger, vassdrag og dyretrekk. Ved utarbeidelsen av de foreløpige planene er det gjort tilpasninger av traséene med sikte på å gi de aktuelle konstruksjonene en best mulig for- Figur 40: I Alternativ 2b føres Fv155 på bru over ny Rv3/Rv25 mellom Klammerbakken og Rømma. Brua blir et nytt blikkfang/landemerke i det åpne jordbrukslandskapet her. 39

5 Figur 41: Nytt toplans kryss ved Ånestad. Traséen for Rv3/Rv25 forutsettes lagt i en ca. 800 meter lang og 5 meter dyp skjæring i åpent landskap. ankring i landskapet. Gjennom en videre optimalisering av traséer og konstruksjonsdesign vil de fleste byggverk/konstruksjoner kunne innpasses i landskapet uten store visuelle virkninger. På enkelte lokaliteter vil nye bruer bli kraftig eksponert i landskapet, men dette er ikke nødvendigvis negativt. Virkninger på landskapsrom De åpne landskapsrommene rundt de sentralt beliggende gårdene ( Område 2 ) er mest sårbare for inngrep. Samtlige alternativer innebærer skjæringer og fyllinger som vil påvirke eksisterende landskapsrom i dette området. Virkninger på eksisterende vegetasjonsområder De nye vegtraséene går flere steder gjennom skogpartier, men virkningen på landskapet ved at disse beskjæres er i regelen beskjeden. Dette skyldes at skogteigene i hovedsak ikke fremstår som enhetlige, klart definerte landskapselementer, men snarere som rester etter tidligere heldekkende skogsmark. Forholdet mellom dyrket mark og skog kan i de aktuelle områdene betraktes som et tilfeldig stadium i landskapets utvikling. Inngrep i skogteigene som følge av nye vegtraséer forstyrrer dermed ikke en etablert ballanse i vegetasjonen. Alternativ 2b berører skogsmark nord for Brenneriroa der nåværende sammenheng er viktig i forhold til friluftsliv. I Alternativ 1 og 3 skjærer traséene gjennom viktig romdannende randvegetasjon langs Fura og Vingerjessa. Virkninger av inngrep i eksisterende terrengformer Tiltaksområdet kjennetegnes generelt av slake terrengformasjoner og små høydeforskjeller. Storskala terrenginngrep vil derfor ikke være nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Nye veger planlegges imidlertid med en høy teknisk standard, og dette innebærer blant annet stiv linjeføring både i horisontal- og vertikaplanet. I samtlige alternativer vil derfor store deler av de nye vegtraséene måtte etableres med fyllinger og skjæringer. Lokalt kan dette gi betydelige inngrep i eksisterende terrengformer. Figur 42: I Alternativ 2a er ny Rv3/Rv25 foreslått lagt i skjæring i nåværende dyrket mark i området mellom Brenneriroa og Løten prestegård. 40

6 Virkninger i forhold til eksisterende landemerker, kulturminner og kulturmiljøer. Virkningene av tiltaket i forhold til landskapets kulturhistoriske innhold vurderes generelt som moderate. De foreslåtte vegene gir ingen direkte konflikt med enkeltobjekter som har vesentlig betydning for kulturlandskapet. Kulturmiljøet berøres imidlertid stedvis: I Alternativ 1 vil ny Rv3 og Rv25 bli fremmedelementer i det sammenhengende og verdifulle kulturlandskapet rundt gårdene Norseng, Norderhov og Ven. I Alternativ 2a griper foreslåtte vegtraséer inn i kulturlandskapet mellom Løten kirke og Løiten Brænderi på en uheldig måte. Se også kap Overskuddsmasser/massedeponier Foreløpige beregninger viser at tiltaket vil gi et masseoverskudd på ca m 3 fordelt på ca m 3 på strekningen og ca m 3 på strekningen Ånestad-Elverum grense. Der er relativt små forskjeller mellom alternativene. Masseoverskuddet antas å kunne reduseres til det halve gjennom optimalisering av vertikalprofilet i etterfølgende planfase (reguleringsplan). Resterende masser må deponeres. Følgende løsninger for deponering er aktuelle: Figur 43: Temakart landskap 41

7 1) Lokal deponering ved begrenset/moderat oppbygging av sideterrenget umiddelbart inntil traséen. Løsningen er generelt gunstig p.g.a. korte transportavstander, men omfanget må vurderes konkret i forhold til lokale landskapsforhold og nåværende arealbruk. 2) Etablering av jordvoller langs traséen. Løsningen kan være hensiktsmessig som støyskjerming mot bebyggelse og/eller som visuell skjerm mellom hovedveg og parallell samleveg. Jordvoller bør brukes med varsomhet i åpne landskapsrom da de kan forsterke vegkorridorenes fjernvirkning. 3) Større massedeponier inntil eller atskilt fra vegtraséen. Dersom det ikke lar seg gjøre å deponere alle overskuddsmassene lokalt eller i voller, må det etableres egne massedeponier utenfor det aktuelle anleggsstedet, fortrinnsvis i nærområdet for å unngå store transportarbeider. Slike massedeponier kan også sees i sammenheng med eventuell nydyrking for å avbøte ulemper for landbruket. Foreløpig vurdering av deponeringsmulighetene viser at det i samtlige traséalternativer vil kunne finnes akseptable deponeringsmuligheter som er akseptable ut fra et landskapsestetisk synspunkt Oppsummering av konsekvensene for de ulike alternativene Felles for alle alternativene Lokalvegbru over Rv3 ved Ommangsvollen vil bli eksponert i det åpne jorbrukslandskapet her. Ved Ånestad vil det bli relativt store terrenginngrep i forbindelse med etablering av nytt to-plans kryss. Alternativ 1, Nordøst for Segla vil ny bru for Fv157 over Rv3 bli uheldig eksponert i landskapet. Likeledes vil ny bru for adkomstvegen til Norderhov over Rv25 bli uheldig eksponert. Ved kryssingen av Fv166 vil ny Rv3/Rv25 gi uheldige terrenginngrep. Alternativet vil gi uheldige konsekvenser for kulturlandskapet ved Ven, Norderhov og Norseng. Landskapsrom mellom Fv157 og Vingerjessa, nord for Segla, vil bli delt på en uheldig måte. Alternativet vil gi uheldige inngrep i kulturlandskapet mellom Løiten Brænderi og Løten kirke. Alternativ 2b, Ved Tønset, vest for Brenneriroa vil det bli store terrenginngrep, og nytt toplanskryss vil bli kraftig eksponert i landskapet. Eksisterende landskapsrom ved Tønset og Rømma/ Klammerbakken vil få en markant oppdeling. Ny bru for Fv155 blir liggende kraftig eksponert i åpent landskap. Alternativet innebærer at skogsområdene vest og nord for Brenneriroa får en uheldig oppstykking. Alternativ 2c, Kryssområdet ved Tønset, vest for Brenneriroa, vil bli kraftig eksponert fra omgivelsene. Alternativet gir uheldige inngrep i kulturlandskapet mellom Løiten Brænderi og Løten kirke. Alternativ 3, Nordøst for Segla vil ny bru for Fv157 over Rv3 bli uheldig eksponert i landskapet. Alternativet gir store terrenginngrep i kryssområdet med Fv166, ved nåværende adkomst til Løten sentrum. Landskapsrommet mellom Fv157 og Vingerjessa, nord for Segla, vil få en uheldig oppdeling. Alternativet gir uheldige inngrep i kulturlandskapet mellom Løiten Brænderi og Løten kirke. Ånestad Elverum grense, begge alternativer av landskapsinngrepene vurderes å gi betydelige konsekvenser for landskapsbildet Avbøtende tiltak Videre optimalisering av vegtraséene kan redusere mange av de påviste konfliktene i forhold til landskapet. Videre kan uheldige virkninger av landskapsinngrep i mange tilfeller dempes/avbøtes gjennom landskapsbearbeiding/-reparasjoner. Planlegging av slike tiltak vil inngå i den videre detaljprosjektering av tiltaket, og omtales ikke her Behov for supplerende eller oppfølgende undersøkelser Det anses ikke å være behov for supplerende eller oppfølgende undersøkelser for temaet landskap. Alternativ 2a, I området mellom Norseng og Løten Prestegård vil det bli uheldige inngrep i eksisterende landskapsrom og til dels store terrenginngrep. 42

8 Konsekvensgruppe: MILJØ Oppsummering av Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper konsekvenser for: LANDSKAP Skogsområdene mellom Ånestad og Elverum grense har middels verdi og lav sårbarhet. Jordbruksområdene nord, vest og sør for Løten sentrum har stor verdi og stor sårbarhet. Landskapet vest for Fura har middels verdi og middels sårbarhet Kvantitativ og verbal beskrivelse av konsekvenser (omfang) (Positive beløp = besparelse; negative beløp = kostnad) Alt. 0 Dagens sit. med økt trafikk Alt. 1 0-alternativet forventes ikke å gi spesielle endringer av landskapet i forhold til i dag. Kraftig eksponert bru ved Ommangsvollen og ved Segla. Uheldig oppdeling av landskapet på Ven og Norderhov/Norseng. Uheldig deling av landskaps-rom nord for Segla. Relativt store terrenginngrep ved Ånestadkrysset. Vurdering av verdi: Liten Middels Stor Samlet vurdering Prissatte ikke prissatt Middels negativ konsekvens (- -) Alt. 2a Kraftig eksponert bru ved Ommangsvollen. Meget uheldige landskapsinngrep mellom Norseng og Løten Prestegård. Uheldige inngrep i kulturlandskapet ved Løiten Brænderi/Løten kirke. Relativt store inngrep ved Ånestadkrysset. Middels negativ konsekvens (- -) Alt. 2b Kraftig eksponert lokalvegbru ved Ommangsvollen samt toplanskryss vest for Brenneriroa. Markant oppdeling av eksisterende landskapsrom ved Tønset og Rømma/Klammerbakken. Uheldig oppstykking av skogen vest og nord for Brenneriroa. Relativt store terrenginngrep ved Ånestadkrysset. Liten negativ konsekvens (-) Alt. 2c Kraftig eksponert lokalvegbru ved Ommangsvollen. Kraftig eksponert toplanskryss vest for Brenneriroa. Uheldige inngrep i kulturlandskapet mellom Løiten Brænderi og Løten kirke. Relativt store terrenginngrep ved Ånestadkrysset. Liten negativ konsekvens (- ) Alt. 3 Kraftig eksponert lokalvegbru ved Ommangsvollen. Store terrenginn-grep i kryssområdet med Fv166. Uheldig deling av landskapsrom ved Segla. Uheldige inngrep i kulturlandskapet mellom Løiten Brænderi og Løten kirke. Relativt store terrenginngrep ved Ånestadkrysset. MIddels negativ konsekvens (- -) Ånestad- Elverum grense, Alt. eks. veg Ånestad- Elverum grense, Alt sør av landskapsinngrepene gir store konsekvenser for landskapsbildet. av landskapsinngrepene gir store konsekvenser for landskapsbildet Små/ingen konsekvens (0) Små/ingen konsekvens (0) Utelatte konsekvenser Eventuelle massedeponier er ikke stedfestet, og dermed ikke vurdert m.h.t. landskap. Opplysninger om støyskjermer foreligger heller ikke, og konsekvenser av slike i forhold til visuelt miljø er derfor ikke vurdert. 43