Grovfôrmøte 6. juli 2018 Ruste Bygdahus, Vinstra
|
|
- Ellen Simonsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grovfôrmøte 6. juli 2018 Ruste Bygdahus, Vinstra
2 Status fôrsituasjonen 4.juli 2018 Questback sendt ut til 7754 produsentar den 29.juni 2018 Undersøkelse gjennomført av Ingunn Schei, TINE Fag og systemavdelingen
3 1.slåtten for landet totalt 2450 svar
4 Landet totalt 2450 svar 1.slåtten for Oppland 303 svar
5 2.slåtten landet totalt 2450 svar
6 Landet totalt 2450 svar 2. slåtten for Oppland 303 svar
7 1. slåtten på Østlandet Oppland Hedmark Buskerud Akershus Østfold
8 Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Vinstra Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrrådgiver / fagleder NLR Innlandet
9 Tiltak for mest mulig grovfôr Enga du har: Tenk mengde, ikke kvalitet Beite: utnytt alle muligheter Berge halm til fôr, ikke strø (bruk flis) Høste kornåker og så grønnfôr Utnytte «små», lokale fôrressurser Frøhalm og gjenvekst Frasorterte potet og grønnsaker 9
10 Maks avling eng og beite Slått: tenk mengde, ikke kvalitet 1. Høste seint 2. En ekstra slått/ høstbeite grip muligheten, dvs gjødsle! Bestem deg innen juli! Gjødslingsrespons i eng fram til , avh. av arter Gjenvekst på alt høsta før Utsett sommergjenlegg utnytt gammelenga Beite: Unngå/begrens snaubeiting anna areal / fôringskveer Evt gjenvekst etter slått Utnytt utmark- og innmarksbeitemuligheter Gjerding Tidlig vekststopp i utmark? 10
11 Slå seint? 0,82 10 mm/dag 0 mm/dag 933 døgngrader, 223 mm 11
12 En ekstra slått? Eks 2017, Fåvang To-slått Sum Avling FEm Råprotein NDF Tre-slått Sum Avling FEm Råprotein NDF
13 Slått nå? Skyting på 20 cm Mulig å få med seg fôrhøster? Slå før det visner vekk Gjødsle? Ja, hvis vekst Justere for avling og kommende potensiale Gjødsla og stagnert vurdere litt startgjødsel ved nedbør (?) 13
14 Berge halm Små avlinger Reell høstemulighet med 40 cm åker? Tilgang på presse/entreprenør og ammoniakk Leverandører mobiliserer nå Inngå avtale med korndyrker Obs! Ugras: floghavre, hønsehirse Formidling Felleskjøpet og Norgesfôr kontakter sine kornleverandører FK tar formidlingsansvar 14
15 Korn til grønnfôr Dårlig kornåker høste «tidlig» Dårlig: < 300 kg? Egen vurdere slåttetid, evt gjenlegg i botn, osv Kollega Pris: anslått kornoppgjør sparte kostnader? Slåtte- og høstekostnader må faktureres Obs! Høsteproblematikk: lite i strengen Nødvendig, lett jordarbeiding + gjødsling Så på nytt til grønnfôr Så fort som råd forutsatt >30 mm regn hva da? 15
16 Korn til grovfôr - kostnad 200 kg korn 300 kg korn 400 kg korn Alt. Tapt korninntekt Sparte kostnader kornhøsting Netto korn Etableringskostnader grovfôr Kostnad før høsting av grovfôr Kr/FEm 300 FEm/daa FEm/daa Høsting grovfôr Kostnad v/300 Fem Kostnad v/400 Fem Etablering høsting, v/ 300 FEm: 2,63 kr/fem 16
17 Grønnfôralternativer Hedmarken Sådd 30/7 Tørt år (Dårlig såbed) Møystad korngard sådd 28/7 Sandberg kugard sådd 21/7 Slått okt Blanding Kg/daa Kg t.st./daa Grønnfôrnepe Fôrreddik Fôrraps 1 60 Bygg, 6-rads Havre Havre + erter + vikker Kg tørrstoff/daa oktober Blanding Møystad Sandberg Grønnfôrnepe Fôrraps W.woldsk raigras Ital. raigras Havre + raigras Bygg, 6-r + w.w. raigras Bygg, 6-r + ital. raigras Bygg + raps + ital.rai Bygg, erter, vikker, rai
18 Valg 1. Bygg (6-rads) eller havre - etter jordforhold og såtid Usikkerhet: såmengde/busking og insekter/sjukdommer Rug uprøvd, frykter svak busking, rask strekning, (svak spiring) 2. + Westerwoldsk eller italiensk raigras Usikkerhet: sådjup/spiring, tilgang. Tilrås ikke alene, krever evt pussing på 20 cm. 3. Korsblomstra fôrvekster til høstbeite Usikkerhet: kravstore på jordforhold (ph, struktur, væte) 4. Hvorfor ikke erter og vikker? Øker ikke FEm-avling Øker såvarepris Problem hvis «grunn» såing blir fuglemat 18
19 Takk for oppmerksomheten!
20 Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
21 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 21
22 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn Vi har vært tett på alle disse årene og gjort oss mye erfaring Vi har produkter og løsninger på plass Produksjonen må intensiveres for å spare grovfôr Det som er mere usikkert i år- er tilgang på grovfôr fra våre naboland pga tørke i hele Nord Europa Vi har testet fôring av mjølkeku der grovfôret utgjør vedlikeholdsbehovet (50% grovfôr) med svært gode resultater Vi arbeider på spreng for å sikre råvarer til kraftfôrproduksjonen Vi koordinerer videre aktivitet med Nortura/Tine/NLR m/fl 22
23 Tiltak som FKA gjennomfører SMS til alle kornprodusenter om at all halm må tas vare på til fôr Noen utfordringer dukker opp vedr konservering/avsetning/floghavre/hønsehirse Strø? SMS er gått ut til alle grovfôrdyrkere i Nord-Trøndelag/Nordland om at de maksimerer grovfôravlinga i år for salg av overskuddsfôr Brev sendes i dag ut til husdyrprodusenter med råd om tiltak Fagmøterunder over hele Østlandet Vi kommer også til å utvikle nettsted for kjøp/salg av grovfôr/halm 23
24 Strakstiltak.? Sett i gang med tiltak så raskt som råd TS innhold i fôret som gjelder (mye tørt fôr i år) Reduser grovfôret nå øk med fiberrik kraftfôrblanding FORMEL Fiber Grovfôrmangel Få mest mulig ut av egen eng resten av sesongen (kvantitet ikke kvalitet) sikre nok nitrogen for grasvekst! Sjekk alternativer for å sikre mere grovfôr (alternative arealer/kjøp) Kjøp halm/frøhøy til fôr (behandling?)
25 Ikke ta tapet over mange år! Hold oppe så normal produksjon som mulig i vinter Sørg for full produksjon til neste sommer Slakt kun de mordyr som du allerede har planlagt ut neste 2-3 mnd Okser er de enkleste å intensivere fôringa på Ved redusering av grovfôr må en ha eteplasser til alle dyr Fanghekk en stor fordel Fordel kraftfôret godt gjennom døgnet Reduser evt litt slaktevekter men sørg for å levere slaktemodne dyr En må belage seg på mere arbeide i fjøset kommende vinter 25
26 Utnytt beitene maksimalt Send alle dyr som kan sendes i utmarka, evt leie beiter andre steder enn der du har mulighet for å høste vinterfôr (ubrukte areal etc) utvid beitesesongen Vurder om gode/dårlige kornåkre heller skal gå til grønnfôr i år. Mulige avtaler med potet/grønnsak/korn bønder etter at tidligpotet/grønnsakavlinger er høsta, om en kan så til med grønnfôr Men det må komme regn før det begynner å spire Utnytt gammelenga maksimalt vent med å fornye enga til neste år da den som regel vil gi bedre avling enn å fornye nå Beitene på innmark/utmark må utnyttes maksimalt for å spare vinterfôret 26
27 Grønnfôr som alternativ 6-rads bygg (Sikreste løsning) Havre Raigras - Westerwoldsk til konservering (55-60 vekstdager til skyting) - Italiensk raigras anbefales primært til beite utover høsten - Bygg + italiensk raigras for slått + beite Fôrraps dg vekst. Stripebeiting/høstbeite til lam Fôrreddik til beite ca. 50 dager. Kort veksttid ( kg TS). Krever normalt god jord 27
28 Halm som grovfôr NH3 halm- kan brukes i kombinasjon med surfôr til mjølkekyr Ubehandlet halm - fungerer som fiberkilde i f.eks fullfôr Dypplutet halm. Krever investering i anlegg - behøver ikke være komplisert. Noe arbeidskrevende Urea + vann som dosering i rundballer Se Halm til ungdyr, ammeku og sinku Vinterfôring av voksen sau. Men best med behandlet halm. Frøhøy bruksområde omtrent som NH3 halm. NB Husk protein Men.. i år er det kamp om halmen. gjør avtaler nå 28
29 For at vomma skal fungere - sikre nok struktur
30 Balanser protein/energi i rasjonen med kraftfôr 30
31 FORMEL Fiber Grovfôrmangel den trygge utprøvde løsningen Mellomting mellom grovfôr og kraftfôr Mye fiber der en mangler 30-50% grovfôr God proteinbalanse Inneholder mineraler og vitaminer og er derfor en enkel løsning å ta i bruk Kan benyttes som eneste kraftfôr (totalløsning) til mjølkeku/ungdyr/ammeku Nyhet på Stange: FORMEL Fiber ved 20-30% grovfôrmangel
32 Bruksmåte FORMEL Fiber Grovfôrmangel Kan brukes som eneste kraftfôr (20-22 kg) For høg ytelse anbefales FORMEL Optima eller FORMEL Energi Premium i 2-kraftfôrløsnng Enkelte velger å tildele 5-6 kg FORMEL Fiber Grovfôrmangel flatt til alle dyr i tillegg til «dagens fôring» Ikke over 3 kg per tildeling per ku ved store kraftfôrmengder ta vare på vomma 5-7 kg på oksar Følg med på kusignalene ( Nok fiber/ndf i rasjonen)
33 Ytelse 9000,middels grovfôr 50% rasjon. FORMEL Fiber Grovfôrmangel + FORMEL Optima FORMEL Fôrplan versjon Årsavdrått, kg 9000 Dag Feitt % 4, Kg m (vaksne kyr) 40,3 39,6 37,6 35,1 32,4 29,9 27,3 24,7 22,0 19,5 Protein % 3, EKM 39,8 38,5 37,1 35,2 33,0 30,9 28,7 26,3 23,8 21,5 EKM, kg 9249 Grovfôr, kg TS Vekt av kua, kg 600 Grovfôr 1 Middels, Middels gjæra 5,8 6,1 6,1 6,0 6,1 6,2 6,3 6,5 6,7 6,9 6,2 F-faktor 0,76 Grovfôr 2 0 Grovfôr 3 0 Rekn ut venta Kraftfôr 1 FORMEL Grovfôrmangel FKA 12,3 13,8 15,0 15,6 15,4 15,3 15,1 13,7 12,1 10,7 13,9 grovfôropptak Kraftfôr 2 FORMEL Optima FKA 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 3,5 Kraftfôr 3 Anna fôr 1 Anna fôr 2 0 Anna fôr 3 Anna fôr 4 Pluss 1 Pluss Vomstabil 0,100 0,100 0,100 0,100 0,100 0,1 Pluss 2 Pluss 3 Kraftfôrtildeling 4-5 gangar/dag Bolus Fôrkostnad, kr ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Yting, Fett% og Protein% 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3, Ytelse, kg m EKM Fett-% Protein-% Dekning AAT-ED, % av norm PBV-ED, g per kg TS Strukto Vombestandig NDF AAT-ED, dekning Behov PBV-ED Behov Vel høgt Strukto Min Maks Abs.Min VbNDF Min Maks 33
34 Eksempel på fôrplan ved 50 % grovfôrmangel Surfôrmengda nedanfor er sett til ca halvparten av normalt opptak. 5 kg TS med surfôr tilsvarer 12,5 kg surfôr med tørrstoffinnhold på 40 %. Ytelse i kg mjølk Surfôr middels/sent slått FORMEL Fiber Grovfôrmangel 15 kg 20 kg 25 kg 30 kg 35 kg 40 kg 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 5 kg TS 9 kg 11 kg 13,5 kg 16 kg 19 kg 21,0 kg Ei besetning på 20 kyr sparer ca kg TS/ dag og kg TS på 6 mnd
35 Tjønneland Samdrift DA Starta opp eiere/drivere Høg ytelse 44 kyr 43 FEm pr 100 EKM Ca 33 kg silo pr ku Strukturrikt grovfôr FORMEL Fiber Grovfôrmangel og Optima
36 Tjønneland Samdrift (September 2017) Ei ku som mjølkar 23 liter 9 kg Grovfôrmangel og 3kg Formel Optima Ei ku som mjølkar 33 liter 12,5 kg Grovfôrmangel og 4kg Formel Optima Ei ku som mjølkar 40 liter 15 kg Grovfòrmangel og 5 kg Formel Optima
37 Data frå Tjønneland Samdrift DA Kjemisk innhold Fett % 4,21 Protein% 3,48 Urea 4, Kg EKM 43 FEm pr 100 EKM Møkk fra ei kvige som får 11+5 kg (FORMEL Fiber Grovfôrmangel + Optima) 38
38 Biff Intensiv til kjøttprodusjon Storsekk og Bulk God grovfôrerstatter Fiberrik blanding som egner seg veldig godt til intensiv fôring/appetittfôring Erfaringer tilsier 20% av energien fra grovfôr/80% fra kraftfôret ved appetittfôring Gradvis tilvenning følg med på avføring/trivsel Tar ut vekstpotensialet på alle raser
39 Biff Intensiv til mjølk/kjøttproduksjon Hvis to siloer: 30%grovfôrmangel og stor kjøttproduksjon Ei ku som mjølker 30 l: kan en gi 10 kg FORMEL Elite 80 og 3-4 kg FORMEL Biff Intensiv for å spare grovfôr Substitusjonseffekt ved økt mengde kraftfôr
40 Ammekua Tåler fleksibel fôring Halm/lite grovfôr Kan kompensere med konsentrerte fiberrike produkter Kornavrens FORMEL Fiber Grovfôrmangel FORMEL Biff Intensiv hvis oksefôring Eteplass til alle Fanghekker gir enklere oppfølging Følg opp hold 41
41 FK ProAmmon Bygg urea + alkagrain behandlet korn Kan brukes i en grunnrasjon både til mjølk, kjøtt og til sau NB! ikke tilsatt mineraler og vitaminer Leveres i bulk og storsekk Bør ikke brukes til kalv og lam og helst ikke over 4 kg til storfe- (store dyr 5 kg.) (tilsatt urea) 42
42 Økonomi Rundballefôr levert gården: Priser per stk per FEm Rundballer 1.slått 650 kg kr 500 kr 3,03 Rundballer 1.slått 650 kg kr 600 kr 3,63 Rundballer 1.slått 650 kg kr 700 kr 4,24 Eks 30 % TS, 0,85 FEm per kg TS NB! Prisene vil være sterkt avhengig av tørrstoffinnholdet og energikonsentrasjonen. Vær OBS på kvaliteten (skaffe analysebevis). Husk at merarbeid også har en pris, og at det kan være en del svinn. Pris FORMEL Grovfôrmangel 15 juni. (3,68 pr kg) 43
43 En rundball er ikke en rundball ikke bli lurt når du kjøper fôr. TS % Vekt Fem Pris pr ball kr kr kr kr Energi 0,
44 Løsninger til sau FORMEL Sau FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv Formel Sau Grov Formel Lam til intensiv oppfôring av lam 45
45 Fôring med høg kraftfôrandel Må akseptere at fôrbrettet er tomt Viktig med nok eteplasser Viktig med god kapasitet på drikkevatn! Nok struktur i grovfôret Må prioritere de ulike kvalitetene til de ulike dyregruppene Fanghekker en stor fordel Viktig å lage en god fôrplan for å sikre dyrehelse og produksjon 46
46 Oppsummering Start med tiltak nå - for å spare grovfôr selv om det er igjen en del av vekstsesongen Kompenser med utprøvde fiberrike løsninger som FORMEL Fiber Grovfôrmangel/Biff Intensiv/Sau Intensiv Få maks ut av gjenværende vekstsesong/suppler med innkjøp det en klarer - og ha minimum 50% av normal TS mengde Eteplasser til alle hvis en må redusere grovfôret mye Beregn mere tid og oppfølging av dyra gjennom vinteren bruk erfaringene med kusignal Få oversikt over hvor mye fôr du mangler i høst: (Tine Fordisponering) for å kunne legge plan for endelig vinterfôring 47
47 Takk for oppmerksomheten!
48 Kreditt og avlingssvikt Info, tips og råd Vinstra Per-Asbjørn Andvik, salgssjef Drøv region 1-4.
49 Kreditt og avlingssvikt Hva bør og kan du gjøre? Ta tidlig kontakt med egen bank og finansieringsforbindelse - Utvidet/midlertidig kreditt - Andre mulig kredittordninger/utsettelser på andre faste oppdrag NB/NBS og andre i landbruket jobber aktivt med departementet, banker og andre viktige medspiller for å forberede gode og trygge løsninger som skal virke raskt og midlertidig. Følg aktivt med på info fra alle viktige aktører i landbruket - NLR, FMLA, Lokal landbrukskontor, nett, aviser, nyheter mm - Viktig info fra leverandører (FK) og varemottakere 50
50 Kreditt og avlingssvikt Hva gjør FK Agri? Dersom behov for å kommunisere med kreditt i FK, ta personlig og direkte kontakt. Det er mange som vil ha behov for bistand og service, derfor vis tålmodighet og forsøk å være ute i god tid medarbeider på kredittavdelingen - Gjør hva de kan for å hjelpe til og yte service Følgende kontaktmuligheter til kreditt: tast 3, tast 5, Kreditt, hva kan jeg hjelpe til med - kreditt@felleskjopet.no 51
51 Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Bjørn Ola Sætha
52 Avlingssvikt - Hva gjør vi nå? Mål for tiltak: - begrense det økonomiske tapet så mye som mulig!
53 Topp Team Fôring Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere slaktealder (ungdyr) - Redusere innkalvingsalder (langsiktig) Reduksjon av antall dyr? - Kyr - Ungdyr Mer kraftfôr- høyere ytelse, kortere framfôringstid Kvotefylling må alltid være hovedmålet
54 Topp Team Fôring Kjøpe fôr (kraftfôr)? Grovfôr er nødvendig for å opprettholde et godt vommiljø Fiberrikt kraftfôr kan kompensere for en god del grovfôr, (grovfôrerstattere) Minimum av grovfôr krever tildeling mer enn to ganger pr dag I ekstremsituasjoner kreves det mulighet til å skille kyr etter behov
55 Topp Team Fôring Redusere oppholdstid i fjøset? Evt framskynde slakting av kyr som skal utrangeres Intensiv oppfôring av okser -> tidligere slaktemoden Evt. noe tidligere slakting Grovfôr spart på ungdyr kan brukes til melkekyr mer grovfôr å produsere melk på Å øke kraftfôrtildeling med 1 FEm/dag vil redusere grovfôropptaket med ca 0,5 FEm/dag
56 Topp Team Fôring Avlingssvikt økonomisk prioritering Produksjonstilpasning: 1) Kvotefylling 2) Mindre bruk av kalvemelk - 2 måneder = 300 liter, bruk melkeerstatning 3) Raskere framfôring av slaktedyr - redusert fôrforbruk 4) Slaktevekt okser over 250 kg ( kg)?
57 Høgst mulig kvotefylling gir det beste resultatet! Bruk om nødvendig kalvemelk-erstatning TINE Mjølkeprognose kan hjelpe deg å få oversikt over hvordan du mest effektivt skal kunne fylle mjølkekvota. Ved hjelp av TINE Fôrdisponering får du vurdering av volum og FEm for å velge optimalt fôringsopplegg og hvor mye grovfor du treng.
58 Riktig dyretall i forhold til kvote 1 ku for mye i 180 fôrdager = 10 rundballer á 170 FEm
59 Topp Team Fôring TINE Fôrdisponering Opplysninger hentes fra KK og bonde (dyrestatus, fôrlager, forventa slaktealder, innkalvingsalder, ytelse osv). Fordeling av grovfôr mellom dyregruppene. Beregning av grovfôrbeholdning i forhold til behov Beregning av mulig kjøp/ (salg) av grovfôr Forutsetninger kan endres for å se hvordan dette påvirker grovfôrstatusen. Følg opp planen underveis for å sjekke at forutsetninger stemmer med virkeligheten
60 Produsentnr. Produsentnavn Adr.
61
62
63 Topp Team Fôring Fôring av melkekyr
64 Økte kraftfôrmengder til kyr Grovfôr 50 % av appetitt: 10,0 kg TS til 5,0 kg TS/ku/dag 30 kyr 300 fôrdager Spart grovfôr: 5,0 kg TS x 300dg = 1500 kg TS/ku Totalt kg TS Dette vil utgjøre ca 225 rundballer (à 200 kg TS) 66
65 Topp Team Fôring Grovfôrbehov - minimumsgrenser FEm med surfôr eller høy pr dag Tørre kyr: 2 FEm Under 20 kg dagsmelk: 2 FEm kg dagsmelk: 3 FEm Over 30 kg dagsmelk: 4 FEm Forutsetter middels høsta grassurfôr og at det er mulig å rasjonere ut grovfôret etter ytelse Mengden må økes ved tidlig høsta grassurfôr eller surfôr av hå
66 Topp Team Fôring NDF, g/kg ts av ulike kraftfôrtyper og gras med ulik høstetid
67 Topp Team Fôring NDF
68 Topp Team Fôring Beiting i høst Har du gode utmarksbeiter som kan brukes til kviger og lavtytende melkekyr? Kyr på håbeite??? Hvor lenge kan man beite?
69 Topp Team Fôring Prioritering gjennom vinteren Om det er praktisk gjennomførbart bør du: Gi mest grovfôr til kyr i første del av laktasjonen Gi det beste grovfôret til lakterende dyr Prioritere melkekyr framfor ungdyr Fôr evt. sinkyr (kviger) på halm + kraftfôr. Gi mer kraftfôr, spar grovfôr (og hev ytelsen).
70 Viktige faktorer for å lykkes ved lite grovfôr - En eteplass per dyr (løsdrift) - Få eteplasser Prognose Færre kyr med høyere ytelse - Mulighet for å skille sinkyr fra lakterende dyr - Mer enn to tildelinger av grovfôr per dag og litt grovfôr før kraftfôrtildeling. - MINST 4 tildelinger av kraftfôr per dag - Maks 2-3 kg kraftfôr per tildeling - Fôrprøve for riktig valg av kraftfôr og vinterfôrplan, - Jevnlig oppdatering av fôrplan el. månedlig fôringsliste - Fôrkontroll (inn og utveiing av fôr for å kontrollere faktisk forbruk) - Jevnlig oppfølging av hold
71 Topp Team Fôring Fôring av ungdyr
72 Topp Team Fôring Fôring av ungdyr Minst 1 FEm /dag/dyr i grovfôrtørrstoff Kalver og okser som skal fôres fram intensivt prioriteres som kyr i midt-laktasjon Kviger fram til konstatert drektighet kan få noe mindre næringsrikt surfôr Sinkyr, kyr i seinlaktasjonen og drektige kviger (fram til 3 uker før kalving) kan få det minst næringsrike Maks 80 % av tørrstoffet som kraftfôr Maks 2 kg kraftfôr per tildeling til okser
73 Topp Team Fôring Eksempel på fôrplan til okse, 285 kg sl.vekt på 14 mnd Middels godt grovfôr. 3-6 mnd alder: 2 kg Formel Energi 80 og økning fra 1 til 2 FEm grovfôr 6-11 mnd: grovfôrandel reduseres ned til % av tørrstoffet. Med middels godt grovfôr økes Formel Biff Intensiv fra 4 til 8 kg kraftfôr i perioden, en snau kg økning pr mnd Fra 12 mnd til slakting: grovfôrandel økes fra ca 25 til 35% av tørrstoffet, og vel 8 kg Formel Biff Intensiv fordeles på 4 tildelinger/dag Oksene måles med jevne mellomrom for å følge med tilveksten! Ungdyr som har startet oppdrettet på en diett med lav kraftfôrandel vil kunne få en knekk (redusert tilvekst og klauvproblemer) ved brå overgang til kraftfôrbasert rasjon/kraftfôr etter appetitt. Sats på intensiv framfôring av høstfødte kalver. Gradvis tilvenning til mer kraftfôr i rasjonen til vårfødte kalver som ikke er vant til dette, evt. at disse slaktes litt tidligere enn planlagt
74 Topp Team Fôring Ved bruk av halm Lite protein behov for 2 typer kraftfôr? Vitamin/mineraltilskudd spesielt magnesium og E-vit.
75 Hva bør gjøres? 1.Mjølkeprognose plan for kvotefylling og dyretall. 2.Grovfôranalyser 3.Fôrdisponering nok grovfôr? Kjøpe? 4.Kraftfôr hvilke type passer best? Øke mengde? 5.Framfòringstid på livkviger og slakteokser? 6.Fôrplan for kyr, kviger og okser.
76 Ta kontroll! Start med å spare grovfôr nå. Betal i forhold til verdi. Ulikt driftsopplegg krever ulik strategi. Eks dyr/eteplasser. Utnytt rådgivingas kompetanse og planleggingsverktøy. Takk for meg! 78
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Sverre Wedum Hodet tankegang Tanker rundt dagens situasjon Vant med å ha rikelig med grovfôr Fôrplaner med lite
DetaljerHvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil
Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil 19.07.2018 Stein Jørgensen Grovfôrrådgiver NLR Innlandet Tiltak for mest mulig grovfôr Enga du har: Tenk mengde, ikke kvalitet Smålapper setervanger
DetaljerFôring med lite grovfôr
Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerFôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde
Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerFôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?
Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye
DetaljerFelleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!
Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerVinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
DetaljerFôring med lite grovfôr til geit
1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerKraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor
Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerFôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag
Fôrsituasjonen 2018 Avlingsskadeerstatning Norges Bondelag Fôrsituasjonen Hovedfokus- skaffe til veie mest mulig grovfôr for vinteren 2018/2019 Berge mest mulig halm Slå korn til grønnfôr Så raigras/ forvekster
DetaljerMer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre
DetaljerHvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.
Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Mange steder har det ikke kommet nedbør av betydning siden
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerStorfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen
Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøttproduksjon Formel for suksess i fjøset Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
DetaljerGodt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
DetaljerProdukter og rådgiving til fullfôr. - en god mix
Produkter og rådgiving til fullfôr - en god mix Fullfôr Stadig flere velger fullfôrblander som fôringsløsning. En fullfôrblander gjør det enklere å få en stabil fôring over tid ved å blande ulike grovfôrkvaliteter.
DetaljerHvordan skal økokua fôres
Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk
DetaljerFELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010
FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerUtnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?
Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian
DetaljerFôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning
Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse
DetaljerHva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerInnledning og problemstilling
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerErstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon
Erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Informasjonsmøter for søknadsberettigede produsenter Blæstad, 27.09.18 Innhold Innledning Hvordan komme inn på det elektroniske søknadsskjemaet?
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerKløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
DetaljerTilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen
Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerVårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri
Vårmøte 2018 Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Agenda Grovfôranalyser (NIR og mineralar) Produktsortiment kraftfôr og tilskotsfôr Grovfôrmangel, kva no? Fôring fram til og omkring beiteslepp
DetaljerTemahefte. Fôring av okser til slakt
Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerKRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE
KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA er eit samvirkeforetak stifta i 1976, og har i dag 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor, kornmottak, kraftfôrproduksjon, lager og butikk
DetaljerHvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef
Hvordan søke om avlingsskade v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Saksgangen På landbrukskontoret er det Linn Kristin og meg som vil behandle søknadene. Sakene vil bli tatt fortløpende. Vi skal kontrollere
DetaljerGrovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerGrovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
DetaljerOfte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt
Ofte stilte spørsmål ved utfylling av søknad om erstatning ved avlingssvikt Vi har satt opp aktuelle spørsmål og svar for deg som skal fylle ut søknadsskjemaet. Generelt 1. Jeg får ikke opprettet søknaden
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:
Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
DetaljerBærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS
Bærekraftig kraftfôrproduksjon Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Presentasjon av Norgesfôrkjeden Organisert som en frivillig kjede bestående av 13 selvstendige bedrifter Forhandlere
DetaljerDRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.
Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra
DetaljerDrøv Kraftfôr til melkekyr
Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerKRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE
KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det endra til eit samvirkeforetak, og i dag er det eigd av 180 gardbrukarar frå kommunane Skjåk, Lom og
DetaljerForsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr
Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer
DetaljerFôr til storfe i vekst
Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet
DetaljerKRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE
KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det omgjord til eit samvirkeforetak, og i dag er det 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor,
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerNytt år og nye muligheter!
Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
DetaljerKor norsk kan kraftfôret bli?
Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon
DetaljerFôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri
Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
DetaljerDrøvtyggere og klimagasser
Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter
DetaljerGrovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerMål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber
Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerEnsileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei
Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerR E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt
DetaljerFÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak
DetaljerFôring med halm til sau og lam
Fôring med halm til sau og lam i ei tid med lite grovfôr Tore Oftedal, Fatland Jæren Rådgiver og sauebonde Kva er situasjonen? Kva utfordringar står me føre og korleis rusta oss for god prouksjon 2019?
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerErstatning ved klimabetinget avlingssvikt i planteog honningproduksjon. Ringsaker Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark
Erstatning ved klimabetinget avlingssvikt i planteog honningproduksjon Ringsaker 19.09.2018 Lars Martin Hagen Fylkesmannen i Hedmark Regelverk Forskrift av 17.01.2012 om erstatning ved klimabetingede skader
DetaljerProduksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerKlimasmart storfeproduksjon
Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for
Detaljer