Lokaløkonomiske effekter av Pe-Torsa Morten Stene Rapport 2012:12

Transkript

1 Rapport 2012:12 Lokaløkonomiske effekter av Pe-Torsa Morten Stene Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: Rapport 2012:12 ISBN: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 ii Tittel Forfatter : LOKALØKONOMISKE EFFEKTER AV PE-TORSA : Morten Stene Notat : 2012:12 Prosjektnummer : 2348 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Layout/redigering : Referat Emneord : Pe-Torsa ringvirkninger/lokaløkonomiske effekter : Pe-Torsa : Morten Stene Dato : Juni 2012 Antall sider : 22 Pris : 50, Utgiver : En analyse av lokaløkonomiske effekter av arrangementet Pe- Torsa. : Ringvirkninger, lokaløkonomiske effekter, arrangement, reiseliv, Pe-Torsa : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Dette arbeidet er en analyse av lokaløkonomiske effekter av arrangementet Pe-Torsa. Arbeidet er gjort som oppdrag for Pe-Torsa. Kveli samfunnshus, Kveli utviklingslag og Oppgårn står bak arrangementet. Pe-Torsa Vel er aktørenes organisasjon, som har ansvaret for selve teateret. Pe-Torsa (arrangøren) har samlet inn dataene og Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling, har sammenstilt dataene og gjort analysene. Kontaktperson har vært prosjektleder Mona Aagård, Pe-Torsa. iii Steinkjer, 30. mai 2012 Morten Stene prosjektleder

4 v INNHOLD side FORORD INNHOLD iii v SAMMENDRAG 1 1. Innlending Bakgrunn Målsetting Om lokaløkonomiske virkninger Teori Analysemodell Datagrunnlag 5 2. Data Arrangementslogikk Data 7 3. Analyse Om arrangementet Økonomiske effekter Arrangementsøkonomi Lokaløkonomisk virkninger Ytterligere muligheter Direkte virkninger Ringvirkninger (indirekte virkninger) Konklusjoner 14 Litteratur 15

5 1 SAMMENDRAG Dette arbeidet er en analyse av lokaløkonomiske effekter av friluftsteateret Pe-Torsa og annen aktivitet rundt det arrangementet. Analysene baserer seg på data fra arrangøren, primært regnskapsdata. Om arrangementet Pe-Torsa er «et friluftsteater fra gamle dager». Arrangement gjennomføres i slutten av august, og er et repeterende arrangement første gang oppført i 2000 med en fortsettende historie, samtidig som hver oppsetning er sjølstendige. I 2011 ble det gjennomført seks forestillinger over fire dager. Teateret består av to akter á én time, med én times pause mellom aktene. I pausen selges det mat og kioskvarer. Billettene forhåndsbestilles i stor grad. Fredag og lørdag arrangeres kveldarrangement ved/i Kveli samfunnshus med underholdning og dans. Arrangøren har også en enkel camp for parkering av bobilder. Økonomi Arrangementet hadde tilskuere i 2011, hvor omtrent 85 prosent er tilreisende (utabygds). Dette gir en kapasitetsutnytting på 76 prosent. De fleste kundene er dagturbesøkende uten overnatting. Pe-Torsa har en omsetning på 2,2 millioner kroner, og indirekte virkninger 0,9 millioner i omsetning for annet næringsliv i kommunen. En ringvirkningsmultiplikator på 0,3. Pe-Torsas har i dag en relativt betydelig lokaløkonomisk effekt på 2,6 millioner kroner. Dette vil si at 84 prosent av omsetningen i forbindelser med arrangementet Pe- Torsa blir igjen i bygda som lokal verdiskaping. Utvikling Pe-Torsa bør sikre kvalitet og attraktivitet på arrangementet, og optimalisere de direkte økonomiske effektene. I tillegg bør man søke å forlenge kundens opphold i Lierne gjennom økt tilrettelegging for meromsetning i form av opplevelser, bespisning og særpregshandel.

6 2 1. INNLENDING 1.1 Bakgrunn Friluftsteatret ble arrangert 25. til 28. august 2011, for 12. året på rad. Arrangementet er friluftsetater, med betalt inngang. Arrangementet forgår på tunet til Oppgårn i Kvelia i Lierne. Det var 5500 publikummere og solgte billetter til teateret. 1.2 Målsetting Dette arbeidet har som mål å analysere lokaløkonomiske effekter av friluftsteateret Pe- Torsa og annen aktivitet rundt det arrangementet. Arbeidet baserer seg på data fra arrangøren, primært regnskapsdata. 1.3 Om lokaløkonomiske virkninger De lokaløkonomiske 1 virkningene fra et arrangement kommer av at regionen tilføres inntekter og verdiskaping som en følge av aktiviteten/arrangementet. Hovedpoenget i såkalt lokaløkonomiske virkninger (ringvirkninger) er tilleggsomsetning fra arrangementet eller aktiviteten (Ericsson, 2009). Med utgangspunkt i regionaløkonomisk teori kan vi dele virkningene inn i: 1. Direkte økonomiske omsetnings- og verdiskapingsvirkninger gjennom økt etterspørsel. Disse virkningene kommer fra: Tilreisende Lokalbefolkning 2. Indirekte økonomiske virkninger i regionen. Dette kan deles inn i: Underleveransevirkninger Etterspørselsvirkninger på grunn av økte inntekter for arbeidstakere og bedriftseiere i regionen som følge av direkte virkninger, underleveransevirkninger og at dette gir ringvirkningseffekter 3. Virkninger på konkurranseevne og attraktivitet 1 Lokaløkonomiske effekter, regionaløkonomiske virkninger og ringvirkninger brukes som synonyme begreper.

7 3 Økt etterspørsel etter varer og tjenester for næringslivet i en region betyr at de kan styrke satsingen mot kunder i regionen (forhindre import) og mot andre regioner (økt eksport) innen mange typer bransjer Økt inntekt for offentlig sektor kan bety at disse kan utvikle tjenestetilbudet og bli mer attraktiv for næringsliv og befolkning En relativt marginal endring i aktivitet kan gi bedre tjenestetilbud, utløse investeringer og sette i gang en positiv utviklingsspiral i en region. 4. Fortrengningsvirkninger (tiltak som gir økt aktivitet i en type næring kan fortrenge aktivitet i andre næringer) På nasjonalt nivå er dette situasjonen i perioder med knapp kapasitet i økonomien (liten arbeidsledighet) og begrenset innvandring. På regionalt nivå vil fortrengningsvirkningene normalt være lave fordi høy innenlandsk mobilitet gir betydelig kapasitet i økonomien. På lokalt nivå vil fortrengning si etterspørsel som vil skje lokalt uansett Punkt 1 gjelder det vi kaller direkte virkninger mens. Punkt 2 er indirekte virkninger som utløses gjennom såkalte kjøp/salg-relasjoner. Punkt 3 er også en del av ringvirkningene ved at andre bedrifters konkurranseevnen vil endres. I tillegg til bedrifts- og næringsspesifikke effektene i slike samfunn, kan det videre bli endringer i tjenestetilbud og annen aktivitet som kan gjøre slike samfunn mer attraktiv for nye virksomheter og personer Teori For å analysere og konkretisere anslag på regional-/lokaløkonomiske virkninger, brukes teori om økonomisk basis, ulike typer lokaliseringsteori og modeller som er velegnet til analyser av ringvirkninger Økonomisk teori Teori om økonomisk basis (economic base theory) går ut på at man kan dele næringslivet i en region i basisvirksomhet og avledet virksomhet. (Bjørnsen og Johansen, 2009). Basisvirksomhet er den delen av næringslivet som genererer inntekter utenfor regionen. Disse inntektene brukes (delvis) lokalt/regionalt og gir etterspørselsgrunnlaget for avledede næringer. Basisvirksomhet kalles noen ganger regionens eksportvirksomhet. Det viktige er ikke om man eksporterer varer og/eller tjenester, men at inntektsstrømmene genereres utenfor regionen (Bjørnsen og Johansen 2009) eller motvirker økt import. Det betyr for eksempel at statlig aktivitet i en region kan kalles basisvirksomhet (eller eksportvirksomhet i regionen) like mye som landbruk, industri og turisme (basert på besøkende fra andre regioner). I vårt tilfelle er friluftsteateret Pe-Torsa basisvirksomheten.

8 Lokaliseringsteori Lokaliseringsteori tar utgangspunkt i at virksomheter og personer er lokalisert visse steder. Virksomheter, varer, tjenester og personer er i dag mer mobile enn før. For virksomheter betyr dette at det i økende grad legges vekt på lokalisering ut fra bedriftsøkonomiske betraktninger. Det er for eksempel lettere å ta del i andre bedrifters/miljøers kunnskapsutvikling når bedriftene ligger nært hverandre. I tillegg vil enhver virksomhet bidra til å skape et større marked for sluttprodukter, innsatsvarer eller nøkkelressurser som arbeidskraft og kapital (Normann 2000). Mange bedrifter vil derfor velge å lokalisere seg der det fra før er mye aktivitet selv om bedriften verken kjøper eller selger varer og tjenester til andre bedrifter eller aktører i dette området. Klyngeteori er en teori som i dag brukes om hvordan like eller relaterte bedrifter samarbeider, konkurrerer og samlokaliserer seg for å utvikle konkurransefortrinn, se for eksempel Porter (1990) og Reve og Jakobsen ( Analysemodell En analysemodell for de indirekte virkningene i en region bør også fange opp indirekte virkninger i form av underleveransevirkninger og etterspørselsvirkninger. Figur 1 illustrerer viser sammenhengen mellom ulike type virkninger i en region. Direkte effekter i utvalgte regionale bedrifter - Omsetning - Verdiskaping - Sysselsetting - Underleveranser og behov Øvrige regionale bedrifter i verdikjeden - Omsetning - Verdiskaping - Sysselsetting - Behov Arbeidstakere, familie og andre berørte - endring i reisetid til arbeid og pendling - studier, trygd eller økt/redusert arbeidstid - flytter ut av kommunen/regionen Inntektsvirkninger i regionen - Kommuner (skatteinntekter, innbyggertilskudd) - Næringsliv (etterspørselsendringer) Figur 1: Standard ringvirkningsmodell for en region Figur 1 illustrerer hvordan direkte virkninger i utvalgte bedrifter kan gi virkninger for øvrige bedrifter i verdikjeden (både nedstrøms- og oppstrøms). Disse bedriftene gir videre sysselsetting og lønn til arbeidstakere og berørte familier som igjen kan endre sin tilpasning i arbeidsmarkedet og hvor de bor. Ringvirkningene oppstår fordi de berørte bedriftene og arbeidstakerne gir inntektsvirkninger som forsterker de initiale virkningene. De forsterkningseffektene pågår i prinsippet i et uendelig antall runder

9 5 men svekkes kraftig for hver runde (Stene, Haugset & Sand, 2010; Kjesbu, Sand & Sjelmo 2009) Indirekte virkninger De indirekte virkningene kan beregnes på en enkel måte ved å ta utgangspunkt i en inndeling av næringslivet i basisvirksomhet og andre typer virksomhet og bruke enkels forholdstall eller multiplikatorer. En annen beregningsmåte er å kalkulere omfanget av regionale ringvirkninger med bearbeiding av statistiske data og modellberegninger i Panda (Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked). Panda (kryssløpsmodeller) er imidlertid mest treffsikker på fylkesnivå, slik at det er viktig med lokal kunnskap når man skal gjøre ringvirkningsberegninger på lavere geografisk nivå. I dette prosjektet har vi brukt en enkel basisvirksomhetsinndeling Datagrunnlag Det kreves et omfattende datagrunnlag for treffsikre anslag på ulike typer økonomiske virkninger. En god del av anslagene er basert på innhenting av data fra arrangementet. Viktig informasjon er omsetning/forbruk fra kunder utenfor regionen (hvor kundene kommer fra, antallet kunder og hvor mye de bruker samt en definisjon av hva som er regionene ) (Ericsson, 2003; Ericsson 2009). Det skilles mellom arrangementets økonomi og lokaløkonomisk effekt (ringvirkninger) som er tilleggsomsetning som en følge aktiviteten. Arrangementets økonomi er underlagt en ordinær bedriftsøkonomisk logikk. I enkelte tilfeller kan det være motstridende interesser mellom arrangør og sted/lokalsamfunn. I en lokaløkonomisk ringvirkningslogikk er man kun opptatt av penger som ville blitt brukt andre steder. Derfor blir det viktig å være eksplisitt på definisjon av området og hva som er «tilreisende», å korrigere for leveranser i andre områder, være bevisst på definisjon/operasjonalisering av besøkende/undersøkelsesenheten (personer vs. publikum). Områdedefinisjon styrer mye av resultatet. Et lite område vil gi økt eksportpotensial, men redusere ringvirkningsmulighetene på grunn av få bedrifter. Næringsstrukturen kan også ha innflytelse. Jo mer den lokal næringsstrukturen er tilpasset arrangementet jo større effekter. Området definerer også hvem som tilreisende/lokal. Lokalt forbruk elimineres i ringvirkningsregnestykket, slik at det er bare forbruk fra tilreisende som telles med. Offentlige tilskudd fra kommunene betraktes som lokalt kjøp og utelates av samme grunn. Også de tilreisendes forbruk må vurderes med hensyn til om det er tilfeldig, planlagt eller fortrengt. Alle kombinasjonsbesøk må vurderes kritisk. Typer tilreisende: tilskuer, deltager eller utøver må også vurderes. Enkelte ganger kan arrangement føre til at det fortrenger mer forbruksorienterte kunder. Arrangementslogikken må gjøres eksplisitt for å kunne beregne lokaløkonomiske virkninger.

10 6 2. DATA Dette arbeidet bygger på regnskapsdata fra arrangementet i 2011 og supplerende intervju med prosjektleder hos arrangøren som har gjort nødvendige tilleggsanslag. I tillegg har arrangøren gjort en kartlegging i ettertid av mersomsetningen til lokalt næringsliv arrangemenshelga Disse dataene er brukt som utgangspunkt for de økonomiske analysene. Regnsapsoversiktene er ikke lagt ved. Det er et ønske om ikke å offentligjøre detaljene fra regnskapet av hensyn til framtidig drift. 2.1 Arrangementslogikk Pe-Torsa er «et friluftsteater fra gamle dager». Arrangement gjennomføres i slutten av august, og er et repeterende arrangement første gang oppført i Teateret Pe-Torsa startet som en liten lokal forestilling med 150 tilskuere i I forkant av dette hadde Pe-Torsa vært en figur som kun hadde vært å se i enkelte sketsjer på Kveli Samfunnshus. Pe-Torsa er en forestilling som preges av dynamitt, forviklinger og nabokrangel, og tar utgangspunkt i hverdagslivet i Kvelia på 50- tallet. Manuset, som skrives av Kjell og Olav Kvetangen, er nytt for hvert år. Det vil si at historien fortsetter der den sluttet året før, men det er ikke nødvendig at man har sett tidligere års forestilling før man ser årets. Teateret spilles i Oppgårn et vernet gårdsbruk i Kvelia. Oppgårn ble bygd i 1858 av Jens Larsen Kveli, og ble fredet i Den er bevart med tun og bygninger slik den sto for 150 år siden. Foruten hovedbygningen finns det steinfjøs, stall, smie, stabbur, badstue, melkehus, brønnhus, bakerstue og jordkjeller. Tunet og bygningene brukes som scene/kulisser. Teateret består av to akter á én time, med én times pause mellom aktene. I pausen selges mat og kioskvarer. I 2011 ble det gjennomført seks forestillinger. Arrangementshelga begynner torsdag ettermiddag med én forestilling torsdag og fredag og to forestillinger lørdag og Søndag. Det ble solgt billetter og skuespillet ble sett av besøkende. Det er kapasitet til 1200 publikummere per forestilling. Billettene forhåndsbestilles i stor grad. Fredag og lørdag arrangeres kveldarrangement ved/i Kveli samfunnshus med underholdning og dans. Det er parkering for campingvogner og bobiler på Pe-Torsacamp. Det finnes også en begrenset mulighet for å bestille overnatting i private hus og hytter. I tillegg er det overnattingskapasitet for 50 personer ved Lierne gjestegård samt

11 7 overnattingsmuligheter i Gäddede. Dessuten er det en betydelig overnatting i private hytter (Stene & Haugset, 2012). 2.2 Data Dataene som er brukt i analysene er opplysninger fra arrangøren i form av regnskap supplert med forklarende kommentarer for egne arrangement og aktiviteter. Videre har arrangøren skaffet data på anslått meromsetning for annet næringsliv i Lierne og Gäddede arrangementshelga. Her finnes data for de siste tre årene. Det er anslått at halvparten av bygdas innbyggere ser Pe-Trosa forestillingen 1. De faktiske tallene som er brukt i analysene er vist i tabell 1. Dataene er i enkelte tilfeller avrundet. Tabell : Oversikt over grunnlagsdata i analysen Antall besøkende 5500 Antall solgte billetter 5050 Billettpris 290 Billettinntekter forestillinger Salg arrangementet (mat og suvenir) Annet salg (kveldarrangement, camping etc.) Driftskostnader arrangementet Innkjøp utenfor bygda Antall betalende publikummere fra Lierne 710 Antall forestillinger (2011) torsdag til søndag 6 Omsetning i bygda for øvrig arrangementetshelga til Antall overnattingsenheter camping Statistisk sentralbyrå (2012) Befolkningsstatistikk: URL: (lest: 24. mai 2012)

12 8 3. ANALYSE 3.1 Om arrangementet Pe-Torsa er et gjentagende arrangement, godt innarbeidet etter 12 års gjennomføring. Arrangementet har utviklet seg i størrelse og innhold gradvis i løpet av de 12 årene det har vært gjennomført. Arrangementet trekker et betydelig antall (ca 5.000) tilreisende tilskuere. 3.2 Økonomiske effekter Arrangementsøkonomi Gjennomsnittlig totalt pengebruk for de besøkende er på kroner kroner på billett. 100 kroner 1 brukes på mat under selve forestillingen i tillegg til billetten. 170 kroner 2 brukes på øvrig handel i Lierne. Totalt utgjør omsetningen på grunn av Pe-Torsa 3,1 millioner kroner når vi regner med besøkende. Av dette er 0,9 millioner kroner handel i bygda utenom det arrangøren omsetter Lokaløkonomisk virkninger Under gjøres en enkel analyse av lokaløkonomiske virkninger av Pe-Torsa 2011 som basisaktivitet. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Lierne har en naturlig geografisk avgrensing. Det er gjort en områdeavgrensning på 50 kilometer. Det betyr i at Røyrvik er definert utenfor området og Sørli innenfor området besøkende, og 5050 betalende publikummere er lagt til grunn. Inkluderer bare omsetning fra de tilreisende (dvs. det korrigeres for kjøp av libygg på den lokale omsetningen). 1 Beregning: i omsetning på annet slag på arrangementet delt på 5500 besøkende. 2 Beregning: besøkende delt på 0,9 millioner kroner i øvrig handel i Lierne. (Tallet er ikke korrigert for lokalt kjøp da lokal handle tross alt er relativt liten, og anslaget på merhandel er relativt omtrentlig).

13 9 Betrakter alle tilreisende som planlagte besøk på Pe-Torsa. Noen av de tilreisende bor på hytta og burde kanskje vært regnet som ikke-pe-torsagenert omsetning (Ericsson, 2009). Men arrangementet er så spesifikt at vi i dette tilfellet mener det er relevant å inkludere dem som ekstern omsetning. Tabell 1: Kalkyle over lokaløkonomiske virkning av Pe-Torsa i Lierne (alle tall er inklusive merverdiavgift.) Omsetning arrangementet annet omsetning = total omsetning eksterne innkjøp lokal omsetning = lokaløkonomisk virkning Forklaring på tallene i kalkylen av lokaløkonomiske virkninger (tabell 2): Omsetning arrangement: Omfatter billettsalg, matsalg på arrangementet og annet omsetning blant annet inkluderer kveldsarrangement fredag og lørdag. Annen omsetning: Anslag gjort av næringsaktøren i Lierne for meromsetnignen arrangementshelga i forhold til «ei normal» helg. Antar dette i sin helhet merhandel av de tilreisende. Eksterne innkjøp. Med utgangspunkt i driftskostnadene i regnskapet er det vurder hvilke kostnader som er kjøp av varer og tjenester utenfor Lierne. Lokal omsetning: Kjøp gjort av lokalbefolkningen er å betrakte som en omfordeling, og må korrigeres for å få lokaløkonomisk effekt (Ericsson, 2009). o Det er anslått at 50 prosent av bygdas innbyggere (710 personer 1 ) kjøper billett til Pe-Torsa. Dette representerer en omsetning på kroner (billett 290 pluss matkjøp 100). o Lokalt kjøp kveldsarrangment anslås til 40 prosent. Beløpsmessig dreier dette seg om kroner. Kveldsarrangementet forutsetter i 1 Statistisk sentralbyrå (2012) Befolkningsstatistikk: URL: (lest: 24. mai 2012)

14 10 praksis overnatting i bygda. I tillegg til Innbyggere i Lierne (1410) 1 anslås at 2400 personer overnatter i Lierne minst et døgn i forbindelse med Pe-Torsa arrangementet: 300 campinggjester (150 campingenheter) 100 Utleie annen overnatting i regi av Pe-Torsa 1500 overnatting hytter (Stene & Haugset, 2012). 500 annen privat innkvartering i forbindelse med besøk hos venner/familie. Pengestrømmer og lokaløkonomisk effekt av Pe-Torsa er illustrert i figur 2. Figur 2: Den lokaløkonomiske verdiskaping og pengestrømmer i forbindelse med Pe- Torsa i Lierne Statistisk sentralbyrå (2012) Befolkningsstatistikk: URL: (lest: 24. mai 2012)

15 Ytterligere muligheter Pe-Torsa gir en relativt stor lokaløkonomisk virkning. Det skyldes i stor grad arrangementslogikken: et stedbundet aktivitet skap med lokale ressurser. Av en omsetning på 3,1 millioner kroner er 2,6 millioner lokal verdiskaping (84 prosent). Den betydelige lokale effekten skyldes to forhold: at det aller meste av produktet skapes på grunnlag av ressurser i bygda stor andel utenbygds besøkende/kunder Det er med andre ord lite import til arrangementet når det gjelder varer og tjenester, noe som gjør at det blir mye igjen lokalt. Til tross for at en halve bygda ser Pe-Torsa utgjør dette bare 15 prosent av besøkstallet. Lokale besøkende gir heller ingen fortregningseffekt av eksterne i og med at det er ledig kapasitet (76 prosent kapasitetsutnytting i 2011). Verdien til Pe-Torsa ligger i evnen til å tiltrekke seg publikum/besøkende. Utvikling framover må forankres i å beholde attraksjonskraften, samtidig som man klarer å øke verdiskapingen for og av de besøkende Direkte virkninger Når det gjelder muligheter for større direkte virkninger av Pe-Torsa er det mest åpenbare å utnytte kapasiteten ytterligere, med andre ord å trekke til seg flere kunder. Videre kan man tenke seg økt salg overfor de eksisterende kundene. Det gjelder relaterte produkter (suvenir etc.) samt i den innlagte pausen. Imidlertid synes det som dagens ordning med matsalg i pausen fungerer bra og er praktisk tilrettelagt. Endelig kan man tenke seg nye produkter i tilknytning til Pe-Torsa. Man har allerede startet en slik utvikling ved å lage kveldsarrangement fredag og lørdag og arrangere for første gang en fagkonferanse i Dette blir i stor grad en vurdering av lønnsomhet for Pe-Torsa i forhold til hva man har kapasitet til å gjennomføre og om det eventuelt svekker fokuset på primæraktiviteten. Pe-Torsa bør dyrke den unike «Pe-Torsa-opplevelsen» (kjerneproduktet) og konkretisere og skape den på ønsket måte, samt eventuelt forsterke den med utvidede produktelementer. På mange måter er nye produkter på nye områder tilleggseffekter (spin-off-effekt) av skuespillet i egen regi. Nye produkter kan svekke «Pe-Torsa-opplevelsen».

16 Ringvirkninger (indirekte virkninger) Pe-Torsa har en ringvirkningsmultiplikator på 0,3. Det vi si at for hver hundrekrone som omsettes på Pe-Torsa skaper det 30 kroner i omsetning for annen virksomhet i Lierne. I prinsippet kan man tenke seg to utviklingsstrategier: å utvikle innholdet i dagsturen (som delvis skissert over) eller å utvikle tilbudet til flerdagsprogram. Det er et faktum at blir kundene i flere dager vil det øke omsetningen. Å utvikle dagsturen er å gi mer innhold og verdi ved å ta turen til Lierne. Førjulsmarnan i Lierne er et eksempel på at det går an å få mye økonomi ut av korte arrangement (Stene, 2011). Den indirekte meromsetningen er det i stor grad mat, overnatting og transportrelatert (bensin og taxi). Tallene indikerer at både serveringssteder, matspesialiteter og mat i butikk har betydelige effekter. Likedan har overnattingsbedrifter både i Lierne og Gäddede omsetningsmessige effekter av Pe-Trosa. Dette kan også tyde på at andre opplevelsesprodukter også har appell. Galleri Lierne har betydelig omsetning under Pe-Torsa arrangementetdagene. Likedan ser vi at særpregprodukter (blant annet mat) har respons fra kundene for eksempel Lisnadder. Ringvirkningseffektene er i stor grad påvirket av det tilbudet som eksisterer av butikker og varespekter, samt tilbud under vegs til arrangementet. Det betyr at å organisere et tilrettelagt tilbud for utvalgte tilleggsprodukter kan være effektfullt et «Pe-Torsa marked». Beliggenheten bør være i tilknytning til eksisterende anlegg for matservering, opplevelser og dagligvarehandel. Om et «Pe-Torsa-marked» skal gjøres i regi av Pe-Torsa og/eller i tilknytning til Pe- Torsa bør diskuteres. Imidlertid bør Pe-Torsa være tydelig på hva og hvordan de ønsker å utnytte kundepotensialet utover forestillingen i arrangementsområdet. Og eventuelt åpne for, og oppfordre andre til, å utnytte mulighetene andre steder i Lierne. Å utvikle flerdagsprodukter krever overnattingsmuligheter. Pr. dato er overnattingskapasitet en utfordring, med få utleiemuligheter i Lierne. Pe-Torsa har etablert campingbil/-vog oppstillingsplass i forbindelse med sine kveldsarrangement. Samtidig vet vi at det er betydelig overnattingskapasitet på hytter/fritidsboliger i området (Stene & Haugset, 2012) og at disse gjerne brukes til vennearrangement i tilknytning til Pe-Torsahelga. Det gir i seg selv muligheter for cateringleveranser og lokale innkjøp. Samtidig er det kapasitets utfordringer på matservering de aktuelle dagene på grunn av stor etterspørsel på Pe-Torsa, før/etter arrangementet og andre private arrangement i samme periode. Det er mer krevende å utvikle flerdagersprodukter (enn å utvide innholdet i dagturen). Det endrer på en måte produktet vesentlig sett fra kunden. Deltagerne ga Førjulsmartnan for eksempel ga indikasjoner på liten interesse for å utvide arrangementet til to dager. Ved ferdigprodukter må man tenke produkter og målgrupper, om den ekstra dagen kan ha relevans for utvalgte grupper av de som er publikum på Pe-Torsa, og utvikle innhold i forhold til det. Oppsummert: For Pe-Torsa gjelder det å sikre kvalitet, særpreg og attraktivitet på basisarrangementet, og optimalisere forretningsmuligheten i tilknytning til Pe-Torsa-

17 opplevelsen. For økte indirekte virkninger bør man søke å forlenge oppholdet i Lierne (gjerne innenfor rammen av dagsturen) i form av andre opplevelser, bespisning og særpregshandel (unike Lierne-produkter). Tilleggsproduktene i regi av Pe-Torsa bør understøtte Pe-Torsa-opplevelsen. 13

18 14 4. KONKLUSJONER Pe-Torsa er et gjentagende årlig arrangement i form av et friluftsteater hvor det gjennomføres seks forestillinger på fire dager (torsdag til søndag). I tillegg har man kveldsarrangement fredag og lørdag. Arrangementet hadde tilskuere i 2011, hvor omtrent 85 prosent er tilreisende (utabygds). Dette gir en kapasitetsutnytting på 76 prosent. De fleste kundene er dagturbesøkende uten overnatting. Arrangementet generer overnattingsdøgn, de aller fleste i privat innkvartering. Pe-Torsa har en omsetning på 2,2 millioner kroner i Lierne, og indirekte virkninger 0,9 millioner i omsetning for annet næringsliv i kommunen. Pe-Torsas lokaløkonomisk effekt er 2,6 millioner kroner. Dette kan betraktes som en ren verdiskapingseffekt som for eksempel kan gi vanlig lønn til 4 til 5 årsverk. Dette vil si at 84 prosent av omsetningen i forbindelser med arrangementet Pe-Torsa blir igjen i bygda altså gir en lokal verdiskaping. En stor del av omsetningen kommer fra kunder utenfor bygda. Dette gir en høg relativ lokaløkonomisk effekt. For å øke den lokaløkonomiske effekten ytterligere gjelder det for gjelder det å sikre kvalitet, særpreg og attraktivitet på basisarrangementet, og optimalisere forretningsmuligheten i tilknytning til Pe-Torsa-opplevelsen. For økte indirekte virkninger bør man søke å forlenge oppholdet i Lierne (gjerne innenfor rammen av dagsturen) i form av andre opplevelser, bespisning og særpregshandel (unike Lierneprodukter).

19 15 LITTERATUR Bjørnsen, H.-M. og S. Johansen (2009). Samfunns- og næringsanalyse for Svalbard NIBR Rapport 2008:21. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Ericcsson, B. (2003). Lokaløkonomiske virkninger av kulturfestivaler et metodisk urent farvann. ØF-notat 06/2003. Østlandsforskning. Ericcsson, B. (2009). Måling av lokaløkonomiske virkninger av festivaler og andre arrangementer i H. Teigen, M Mehmetogul og T. Haraldsen (red.) Innovasjon, opplevelser og reiseliv, Bergen: Fagbokforlaget. Kjesbu, E., R. Sand og O. Sjelmo (2009): Landbrukets betydning i Trøndelag. TFoUrapport 2009:3. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Normann, V.D. (2000). Lokalisering av næringsvirksomhet. Vedlegg 9 i NOU 2000: 21: En strategi for sysselsetting og verdiskaping. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 23. april Avgitt til Finansdepartementet 30. juni Porter, M. (1990). The competitive advantage of nations. Macmillan, London. Reve, T. og E.W. Jakobsen (2001). Et verdiskapende Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Stene, M. (2011). Førjulsmartnan Lierne Kjøpsatferd og lokaløkonomiske effekter. Notat 2011:24. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Stene, M & A.S, Haugset (2012). Økonomiske effekter av hytteturisme i Lierne. Rapport 2012:13. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Stene, M; A.S. Haugset og R. Sand (2010). Evaluering av utviklingsprosjektet laksefiske i Namsen Notat 2010:2. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.