Drangedal kommune. Thor Wraa fra skogbruksenheten vil orientere om status og fremdrift for tidligere vedtatt Flisfyringsanlegg i Drangedal kommune.

Transkript

1 Drangedal kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/ Forfall meldes snarest til utvalgssekretær på tlf Gruppemøter kl Fra kl blir det servering av lapskaus og oppsett av Ipad. Thor Wraa fra skogbruksenheten vil orientere om status og fremdrift for tidligere vedtatt Flisfyringsanlegg i Drangedal kommune. Eventuelt vil rådmann og økonomisjef orientere om status og videre fremdrift for renovering av gamle brannstasjonen på kommunehuset. SAKSKART Side 075/12 12/ Godkjenning av protokoll Godkjenning av protokoll fra møte Referatsaker 4/12 12/ /12 12/ Stadfestelse av nye politivedtekter for Drangedal kommune Behandling av utvalgssak Driftsrapport Drangedal everk KF pr (1 halvår) /12 12/ Fallrettigheter i Lindalselva/Graveelva /12 12/ Forprosjekt - Helhetlig utvikling av Kragerø Sykehus 14 1

2 Drangedal, Karianne S. Reiten ordfører 2

3 Godkjenning av protokoll 075/12 Godkjenning av protokoll fra møte Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Trud Endestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /12 Rådmannens innstilling Protokoll fra møte enstemmig godkjent. Vedlegg Protokoll fra møte Vedlegg til sak 3

4 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 4/12 12/ Stadfestelse av nye politivedtekter for Drangedal kommune 4

5 Behandling av utvalgssak 076/12 Driftsrapport Drangedal everk KF pr (1 halvår). Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Møtedato Saknr 1 Styret for Drangedal everk KF /12 2 Kommunestyret /12 Styret for Drangedal everk KF har behandlet saken i møte sak 034/12 Møtebehandling Votering Enstemmig som everksjefens innstilling. Vedtak Driftsrapport pr tas til orientering. Saksfremlegg Everksjefen innstilling Driftsrapport pr tas til orientering. Vedlegg Foreløpig driftsregnskap pr Tabellen viser status resultatutvikling pr (1 halvår) HMS fravær pga. arbeidsskader Korttids sykefravær: Totalt sykefravær: Annet fravær m/lønn: Arbeid for andre konto 9200/9500. Total Resultat Resultat Resultat Resultat totalt Mål for ,51 % 3,76 % 1,25 % 2,60 % 3,50 % 0,90 % < 1,5 % < 3,5 % < 1,5 % Kr ,- Kr ,- Kr. 1,155 mill. 5

6 omsetning: Antall tilsyn DLE: Antall nettkunder: Kunde forbruk: 3401 kunder 16,97 GWh 3424 kunder 26,80 GWh ,7 GWh Regularitet i nettet, KILE-kostnad Ikke beregnet, men mindre en kr ,- < kr snitt fra siste 5 år Antall fiber kunder: Total antall bredbåndskunder: Kraftproduksjon Dato Kraftinntekter Sikringsinntekter Grønn kraft kr ,- 603 kunder 1208 kunder 13,00 GWh kr 3,59 mill. 651 kunder 1218 kunder 19,59 GWh kr 4,96 mill. ( ) 765 kunder 1239 kunder 38 GWh kr 12,60 mill. kr 0,06 mill. kr 0,18 mill. kr 0,30 mill. Investeringer netto kr 3,22 mill. kr 8,06 mill. Kr 14,985 mill Likviditet Kr ,- Kr ,- Fyllingsgrad i Måvann 40 % 40 % Holmv/Breilivann 55 % -1,28m 70 % -0,65m Kleppsvann 55 % -5,00m 70 % -2,70m Driftsresultat før skatt kr ,- kr ,- Kr ,- Vurdering Første 6 måneder av 2012 har forløpt driftsmessig tilfredsstillende for alle virksomhetsområder. Det har kun vært noen få høyspentfeil med bryterutfall i denne perioden og kraftproduksjonen har vært stabil. Med lite feil i vinter har vi kunnet ha benyttet egne resurser på planlagte investeringsprosjekter i første halvår. En tidlig vår ga oss god tilgang til gravearbeider umiddelbart etter påske. En mild vinter som igjen har resultert i redusert energiforbruk hos våre nettkunder, og lavere kraftpriser enn det vi har budsjettert med, gjør som meldt allerede i første kvartal at vi på inntektssiden er betydelig etter på budsjett. Som et tiltak ble det i Kommunestyret vedtatt å øke nettleie-tariffene fra , en økning som vil være innenfor tillat inntektsramme for nettvirksomheten. Ut over dette har vi har hatt lavere driftskostnader enn normalt knyttet til feil og uforutsette hendelser i både nettet og kraftproduksjonen. Nedenfor noen kommentarer til tabellen: HMS Det er ikke registrert skader i første kvartal eller uønskede hendelser. Arve Øystein Naas fungerer som verneombud til vi får valgt nytt verneombud etter at Jon Bohlin sluttet hos oss Vi har erstattet en blank høyspentavgrening inn til Orreveien nettstasjon i Mjelkåsen med jordkabel i forbindelse med reparasjoner etter stormen Dagmar i jula Ellers er vi i godt gang med å bygge ned 17 stk. mastetrafoer til moderne og sikre nettstasjoner. 6

7 Sykefravær. Fraværsprosent for pr er på 3,50 % mot 1,82 % i fjor. Av dette utgjorde korttidsfraværet 2,6 %. Resultat er akkurat innenfor målsettingen for Arbeid for andre. Vi har hatt begrenset aktivitet i forbindelse med fakturerbart arbeid for andre. Dette henger sammen med at våre mannskaper er engasjert med egne investeringsprosjekter, spesielt bredbånd/altibox utbyggingen. Med omsetning første halvår på 0,511 mill. kan det fortsatt være mulig å oppnå målsettingen på kr 1,155 mill. Tilsyn. Det er til nå i år gjennomført 61 el.tilsyn der målsettingen er 163. Vi er etter første halvår noe bak planen og det kan trolig i år bli vanskelig å nå målet. Årsaken til dette er at vi vil være uten tilsynsperson juli og august. Tom H. Apalnes er ansatt som ny tilsynsingeniør og vil være på plass Han erstatter Jon Bohlin som sluttet Nettet. Det ble ved den årlige linjebefaringen av høyspentnettet i vår registrert nærmere 300 funn/mangler, der målet er at vi skal lukke over 200 av disse i løpet av året. Foreløpig har vi ikke prioritert dette arbeidet, men dette må påbegynnes for fullt i september. Forbruket i distribusjonsnettet i år har til nå vært 26,8GWh, noe som er nærmere 10 % under snittet for de siste 5 årene. Årsaken til dette er en meget mild vinter som igjen har gitt betydelig mindre forbruk til oppvarming. Det er til nå i år tilknyttet hele 31 stk. nye nettkunder slik at vi nå har tilkoblet 3424 anlegg. Kilekostnader. Det er kun registrert mindre avbrudds kostnader i første halvår knyttet til feil. Dette skyldes en snill vinter, men også en betydelig forbyggende innsats langs vårt 260 km lange høyspentnett de siste 3 årene. Vi har hatt noen planlagte utkoblinger knyttet til vedlikehold som også har gitt noen mindre KILE-kostnader. Av vesentlige feil/hendelser kan vi nevne: Bryterfall Krokenlinja grunnet trefall på linja ifb med snøfall og vind Flere bryterfall grunnet ising på 22KV linja ute ved Henseid Store deler av Drangedal var ute strøm noen få minutter knyttet til planlagt arbeid. Det ble ikke funnet feil, men vi antar at det er en sammenheng med hvordan nettet ble driftet og en påbegynnende jordfeil Torden slo ut flere brytere på Bostrak og i Tørdal Torden slo ut Kjosenlinja med trafohavari på Naas (Strand Trafo). KILE Kostandene er beregnet til under kr ,- i første halvår, noe som er meget tilfredsstillende. Våre KILE-kostnader er målsatt totalt til kr ,- for (snitt for de siste 5 årene kompensert for prisstigning) 7

8 Bredbåndskunder. Pr var det tilkoblet over 1218 privat/næringskunder, noe som er en økning på 18 kunder til nå i år. Målsettingen/budsjettet for 2012 er satt til 1239 kunder. Målsettingen med Altibox prosjektene er å ha over 765 fiberkunder i løpet av Pr har vi over 650 fiberkunder, der over 560 av disse har fått Altibox. Vi ser at med fullt fokus resten av året vil det være mulig ha over 800 fiberkunder tilkoblet.. Kraftproduksjonen. Vi har pr produsert 19,6 GWh ved kraftstasjonene, mot 14,2 GWh på samme tid i fjor. Magasinene har en fyllingsgrad pr på totalt nærmere 70 %, noe som er tilfredsstillende på denne tiden av året i forhold til å planlegge en god høst og vinterproduksjon ved normalt nedbør videre utover sommeren/høsten. Det har til nå i år ikke vært unormale hendelser i produksjonsanleggene våre, som igjen har ført til en stabil produksjon. Salgsinntektene er på kr 4,96 mill, som er kr 1,81 mill lavere en på samme tid i fjor. Snittprisen for produksjonen utgjør til nå ca. 25,3 øre pr/kwh mot 48 øre på samme tid i fjor. Årsakene til de lave produksjonsprisene er høys fyllingsgrad i magasinene i Norge, lavere forbruk både privat og i industrien samt generelt lavere energipriser knyttet til økonomiske vanskeligheter i verden. Det er ikke gjennomført prissikringskontrakter Det er i budsjettet for 2012 lagt inn 32 øre pr/kwh noe som avviker negativt med 6,7 øre forholdet til prisen vi har oppnådd det første halvår. Spott prisene i juli har vært i snitt 10 øre pr/kwh, men det forventes en pris på rundt 30 øre pr/kwh i siste kvartal. Vi antar med de prisforventningene det er i markedet i dag for resten av året at det vil være et negativt avvik på mellom kr 3-4 mill. i produksjonsinntekter. Prisen i spotmarkedet har stabilisert seg i underkant av 30 øre pr/kwh for kontrakter et år fram i tid, noe som er over 10 øre lavere en på samme tid i fjor. Investeringer. Vi har til nå gjort investeringer pr på 8,06 mill. Det er i hovedsak gått til følgende: Kr. 4,6 mill til fiberprosjekter gjennomført både med egne ressurser og eksterne leverandører på Grova, Bø, Bostrak, Kjosen og noe fortetting i sentrum. Kr 3,0 mill. til nye og reinvesteringer i distribusjonsnettet med hovedsak å bygge om gamle mastetrafoer til person sikre moderen nettstasjoner. 8

9 Kr 0,4 mill. til IT utstyr, AMS prosjektet, konsesjonssøknad nedstrøms Suvdøla etc. På grunn av svak likviditet og manglende interne ressurser har vi satt følgende planlagte aktiviteter på vent: Nytt lager bygg, kun satt i gang planlegging og utskyting av tomt. Utvidelse/ombygging til flere kontorer. Koblingskiosk på Gautefall mot VTK Mindre moderniseringer på Suvdøla. Likviditet. Vi har i dag ( ) kr 7,6 mill. i midler på konto, noe som vi vurderer som for lavt i forhold til å betale utbytte, normaldrift og planlagte betydelige investeringer for resten av året. Det ble overført kr i utbytte for 2011 til Drangedal Kommune, noe som sammen med lave produksjonspriser har medført at vi i sommer har hatt en negativ likviditet opp mot kr 2,0 mill. Vi benytter konsernkonto sammen med Kommunen noe som gir oss trekk fasiliteter på akseptable vilkår. Resultat. Resultat pr viser et overskudd på kr ,- før skatt, noe som er kr ,- svakere enn på samme tid i Vi betrakter denne utviklingen som svak i forhold til budsjett for 2012, men med en god utvikling og fokus på kostander vil det fortsatt være mulig å oppnå budsjett målet på kr ,-. Normalt genererer første halvår betydelig mer resultat en siste halvår både for produksjonen og nettvirksomheten. Konklusjon. Driftsrapport pr tas til orientering. 9

10 DRIFTSRESULTAT PR Drangedal everk KF Regnskap Regnskap Budsjett Regnskap Driftsinntekter Kraftproduksjon og overføringsinntekter Tilbakeført mindreinntekt Annen driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnad Kraftkjøp m.v Lønn og personal Avskrivning på varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Ordinært resultat før skattekostnad Antatt skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Aksjonær bidrag Utbytte til eier Overf. til egenkaptial

11 077/12 Fallrettigheter i Lindalselva/Graveelva. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Jan Gunnar Thors Saksgang Møtedato Saknr 1 Styret for Drangedal everk KF /12 2 Kommunestyret /12 Styret for Drangedal everk KF har behandlet saken i møte sak 035/12 Møtebehandling Votering Enstemmig som everksjefens innstilling. Vedtak Med bakgrunn i nye fremkommende opplysninger vedr. tømmertransporten for grunneiere langs Lindals-/Graveelva, mener styret at rettigheter overdratt i avtale fra 1955 ikke omfatter fallrettigheter langs Lindals-/Graveelva. Saken fremlegges for endelig behandling i Kommunestyret Saksfremlegg Everksjefens innstilling Med bakgrunn i nye fremkommende opplysninger vedr. tømmertransporten for grunneiere langs Lindals-/Graveelva, mener styret at rettigheter overdratt i avtale fra 1955 ikke omfatter fallrettigheter langs Lindals-/Graveelva. Saken fremlegges for endelig behandling i Kommunestyret Vedlegg Avtale fra 1955 med grunneiere i Suvdølavassdraget. Kart over området Bakgrunn Drangedal everk KF ble i 2008 kontaktet av grunneierne langs Lindals-/Graveelva vedrørende fallrettigheter. Grunneierne som rettet denne henvendelsen er en del av den inngåtte avtalen fra 1955 som er vedlagt denne saken. 11

12 Da vi ble kontaktet av grunneierne i 2008 hadde everket gående to saker i rettssystemet der avtalen fra 1955 var sentral. Vi hadde da behov for å avvente utfallet av disse to sakene før vi kunne vurdere om avtalen av 1955 også omfattet Lindals/Graveelva. Utpå våren 2009 var begge disse sakene avsluttet i rettssystemet, der domsutfallet i disse sakene stadfestet at avtalen fra 1955 fortsatt var gyldig også for videre utbygginger. Styret i everket behandlet i møte spørsmålet om også rettigheter overdratt i avtale fra 1955 også gjelder for grunneiere langs Lindals-/Graveelva. Styret kom den gangen frem til at rettigheter overdratt i avtale også måtte gjelde for grunneierne langs Lindalselva/Graveelva. Kommunestyret behandlet videre utvikling av Suvdølavassdraget med følgende vedtak : Kommunestyret gir everkstyret i fullmakt å utarbeide en konsesjonssøknad, samt videre søke om konsesjon for å utnytte fallet fra Suvdøla Kraftstasjon og ned til Bø. Kommunestyret ber everksstyret å ta kontakt med grunneierne for å få en konstruktiv dialog for å ivareta et godt samarbeid. Everket tok kontakt med grunneierne og det ble avholdt et møte på Furuheim i Tørdal der everket informerte om arbeidet med å utarbeide en konsesjonssøknad for å utnytte fallet fra Suvdøla kraftstasjon og ned til Bø. Styret oppfatter det som vanskelig å oppnå konstruktiv dialog da berørte grunneierne forutsetter at vi legger avtalen fra 1955 i det historiske arkiv. For everket er avtalen fra 1955 grunnlaget for videre utvikling i Suvdølavassdraget og kan derfor ikke settes i det historiske arkiv. Når det gjelder fallrettigheter i Lindalselva/Graveelva lovet everkstyret grunneierne i dette møte å vurdere denne saken på nytt. Vurdering av fallrettigheter for Lindals-/Graveelva Hovedspørsmålet blir hvorfor grunneiere langs Lindals-/Graveelva er omfattet av avtalen fra Avtalen fra 1955 er tinglyst på aktuelle eiendommer, også for de som kun eier sør for Lindals-/Graveelva og ikke har eiendommen inn mot elva Suvdøla. Everket har til nå ikke kunne finne dokumentasjon som forklarer hvorfor aktuelle grunneiere langs Lindals/Graveelva ble omfattet av avtalen fra Det har heller ikke fremkommet nye opplysninger fra aktuelle grunneiere langs Lindals-/Graveelva hvorfor disse eiendommene ble omfattet av avtalen fra Det som har gjort at man kan stille spørsmål til om at fallrettighetene i Lindals- /Graveelva ble overført i avtalen fra 1955 er følgende: 12

13 Det er noe usikkert om at begrepet Suvdølavassdraget også omfatter Lindals- /Graveelva etter avtalen ble inngått i Det ble i 1966 inngått avtale med aktuelle grunneiere langs Lindals-/Graveelva om overføring av vann fra denne elva over til Liane-elva/Suvdøla. Det ble i denne avtalen kun betalt for vannet som ble overført. Etter en ny grundig gjennomgang av alle tilgjengelige dokumenter fra 50 og 60 tallet kan det virke som at grunneiere langs Lindals-/Graveelva ble en del av avtalen fra 1955 da de mistet muligheten til å fløte tømmeret i Suvdøla i forbindelse med kraftutbyggingen av dette vassdraget. Vi har vært i kontakt med personer som kan bekrefte at Lindalselva /Graveelva ikke ble benyttet til tømmerfløting, men at tømmeret ble tatt frem til elva Suvdøla for fløting. Dette bekrefter også et voldgiftskjønn vedrørende leggeplass på Røland som benyttes av grunneiere langs Lindals-/Graveelva til erstatning til tidligere leggeplasser. Basert på nye opplysningene om dette med tømmertransporten kan ikke vår jurist advokat Løitegaard anbefale å ta noe rettslig tvist om fallrettighetene med grunneierne langs Lindals-/Graveelva. Under tvil har vår advokat kommer frem til at everket antagelig ikke har ervervet fallrettigheten langs denne elva. Konklusjon Med bakgrunn i nye fremkommende opplysninger vedr. tømmertransporten for grunneiere langs Lindals-/Graveelva var nok dette trolig grunnen til at disse grunneierne ble en del av avtalen fra Dette betyr at rettigheter overdratt i avtale fra 1955 ikke omfatter fallrettigheter langs Lindals-/Graveelva. Saken fremlegges for endelig behandling i Kommunestyret. Vedlegg til sak 13

14 078/12 Forprosjekt - Helhetlig utvikling av Kragerø Sykehus Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Livsløpskomite /12 2 Kommunestyret /12 Livsløpskomite har behandlet saken i møte sak 20/12 Møtebehandling Aud Elin Øygarden orienterer fra rapporten Samhandlingsreformen i Kragerø, Drangedal og Bamble Forstudierapport fra DM-prosjektet Det framkom ikke nye forslag under behandling av saken. Votering Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak Kommunestyret tar forstudierapport fra DM-prosjektet, juni 2012, til orientering Kommunestyret slutter seg til anbefalingene som framgår av rapporten Saksfremlegg Rådmannens innstilling Kommunestyret tar forstudierapport fra DM-prosjektet, juni 2012, til orientering Kommunestyret slutter seg til anbefalingene som framgår av rapporten Vedlegg 1. Samhandlingsreformen i Kragerø, Drangedal og Bamble. Forstudierapport fra DM-prosjektet. Juni Høringsuttalelser fra Drangedal Eldreråd og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. Lov om folkehelsearbeid 14

15 Bakgrunn Med bakgrunn i samhandlingsreformen, som trådde i kraft 1. januar 2012, ble rådmenn og fagledere i Kragerø, Drangedal og Bamble vinteren 2012 enige om å gjennomføre en felles utredning omkring utvikling av distrikt-medisinske tjenester. Det skulle legges særlig vekt på aktuelt samarbeid og koordinering av tjenester, inkludert bruk av spesialisthelsetjenester lokalisert til lokalsykehuset i Kragerø. Hensikten med forstudiet er å gi et beslutningsgrunnlag for videre satsingsområder og prioriteringer av disse i de tre kommunene. Saksfremstilling Rapporten fra forstudiet følger saken i sin helhet. Sammendraget gjengis her: Forstudien ble etablert som et prosjekt etter PLP-metoden, og det ble opprettet en prosjektgruppe bestående av Ulf K. Rønneberg (Kragerø, prosjektleder) Aud Elin Øygarden (Drangedal) og Kari Hagane (Bamble) Prosjektets navn er «Kommunale distriktmedisinske tjenester i Kragerø, Drangedal og Bamble etter samhandlingsreformen». Kortnavn er DM-prosjektet Styringsgruppen har bestått av: Anny S. Grøgaard (leder av styringsgruppa), Hilde Molberg, Vidar S. Andersen, Birgit Sannes, Elin Skei, Ivar A. Skogvold, Oddbjørn Riser, Hege Holmern Forstudiet har som formål å gi et mer kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for: hvilke tjenestekonsept det bør satses på hvordan det distriktmedisinske utviklingsprosjekt skal gjennomføres Sluttproduktet for forstudien skal være en rapport som belyser ulike sider ved samhandlingsreformen og kommunenes behov for tilpasninger av sine tjenester etter denne reformen. Videre skal alternative løsninger og konsekvenser av disse beskrives, og prosjektgruppa skal komme med forslag til hvordan anbefalte tiltak kan gjennomføres. Prosjektleder ble ansatt i 40 % stilling fra 28. februar Tidsrammen for prosjektet var 30. juni Planlagt ferdigstillelse av rapporten for utsendelse til høring var satt til 1. juni Det viste seg etter en stund at innsatte ressurser ikke var tilstrekkelige til å ferdigstille prosjektrapporten til planlagt tidspunkt, og denne fristen ble derfor utvidet til ca 15. juni. Prosjektet var budsjettert med kr ,- og finansiert via sentrale tilskuddsmidler i forbindelse med tiltaket «Videreutvikling av lokalsykehuset i Kragerø». Forstudiet er gjennomført innenfor tildelt budsjett. De tre kommunene ønsket at STHF skulle gjennomføre en tilsvarende utredning av spesialisthelsetjenestens tilbud i Kragerø, parallelt med kommunenes forstudie. Dette ble gjort, med hovedfokus på rehabiliteringsavdelingen i Kragerø. Denne arbeidsgruppas forslag til alternative løsninger for rehabiliteringsavdelingen er tatt med i DM-rapporten. Prosjektgruppa har gjennom kontakt og diskusjoner med fagpersoner og ledere i de tre kommunene og sykehuset i Kragerø, fått mange innspill til ulike behov og muligheter for videreutvikling av det lokale medisinskfaglige tjenestetilbudet. 15

16 Kontakten har vært i form av både planlagte diskusjonsmøter og mer uformelle diskusjoner med enkeltpersoner fra ulike fagmiljøer. Datainnsamlingen har også omfattet gjennomgang av offentlige rapporter, erfaringsbeskrivelser fra prosjekter andre steder i landet, og deltakelse på nasjonale og lokale konferanser og seminarer. Kragerø kommune innhentet i samme periode en egen rapport vedrørende forholdet til lokalsykehuset i Kragerø, med fokus på kommunens rolle som vertskommune for dette sykehuset, samt kommunens muligheter for å sikre fremtidig drift av lokalsykehuset. Denne utredningen hadde en næringspolitisk vinkling av strategisk karakter. Utredningen ble gjennomført av konsulentfirmaet First House, og rapporten derfra har inngått som en del av datagrunnlaget til forstudiet. DM-prosjektets sluttrapport er noe mindre detaljert enn det ble forventet i utgangspunktet. Det viste seg raskt at omfanget av tjenestespekter og sammenhenger dem i mellom som påvirkes av samhandlingsreformen gjorde det vanskelig å arbeide frem veldig detaljerte løsningsforslag innenfor forstudiets ressursrammer. Det fremsto derfor som mest hensiktsmessig å synliggjøre alternative fokusområder og type løsningsalternativer på et mer overordnet nivå. Det ble også kartlagt hva kommunene hver for seg allerede hadde igangsatt av tiltak innrettet mot samhandlingsreformen. Kartleggingen viste at det var en rekke tiltak som var igangsatt eller under planlegging. Dette ble sett i sammenheng med kommunenes allerede etablerte tjenestetilbud og de tilpasninger disse tjenestene hadde hatt i løpet av de siste årene fra arbeidet med samhandlingsreformen startet i Prosjektgruppas første konklusjon ble at vi har et omfattende tjenestetilbud, hvor det allerede er gjort retningsendringer i tråd med samhandlingsreformen. Videre at de tiltak som er i gang eller under planlegging er svært relevant for retningsendring i samsvar med samhandlingsreformen, og bør prioriteres for gjennomføring. Kommunenes samhandling med spesialisthelsetjenesten blir nå bedre systematisert enn tidligere, og vil reguleres mye via de lovpålagte delavtaler som er inngått, eller som er under arbeid. Kommunenes strategi for å sikre innflytelse på videre utvikling av spesialisthelsetjenestens arbeid lokalt, de distriktmedisinske tjenestene, vil være aktiv deltakelse i oppfølgingen av de avtaler som er inngått. Det er bare ved aktiv deltakelse, både enkeltvis eller ved kommunesamarbeid, at kommunene kan oppnå likeverdighet som partner overfor spesialisthelsetjenesten. Kommunene må være åpne for spesialisthelsetjenestens endringsbehov samtidig som de må være initiativtakere innen tilrettelegging for spesialisthelsetjenestens tjenestetilbud i lokalsamfunnet. Lokalsykehuset i Kragerø er i endring, spesielt når det gjelder rehabiliteringstilbudet. Innholdet i dette heldøgnstilbudet, som innbefatter bl.a fysio- og ergoterapitjenester, mener spesialisthelsetjenesten kommunene selv kan ta et ansvar for. Dette vil få konsekvenser for Kragerø og andre kommuner som har hatt innbyggere som har benyttet seg av dette tilbudet. For Kragerø kommune betyr det en næringsmessig utfordring, da reduksjon eller nedleggelse av rehabiliteringsavdelingen betyr reduksjon i arbeidsplasser på kort sikt. Samtidig åpner det en mulighet for etablering av kommunale helsetjenester i sykehusets bygninger, noe som kan bli positivt for den lokale samhandlingen mellom kommunens helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestens distriktmedisinske tilbud. 16

17 Samarbeid mellom kommuner kan være hensiktsmessig, bl.a ut fra et ressursmessig perspektiv, men etablering av felles tjenester kan også komme i konflikt med samhandlingsreformens intensjon om tjenester så nær pasientens hjem som mulig. Det er viktig å ha med dette perspektivet i avklaringer omkring kommunesamarbeid. Det kanskje viktigste utviklingstiltaket på kort sikt nå, er tilpasningen av de kommunale legetjenestene til et utvidet kommunalt ansvar for medisinskfaglig arbeid. Dette inkluderer behovet for samfunnsmedisin ved økt fokus på forebyggende helsearbeid. Prosjektgruppa mener det må gjennomføres en egen utredning om fremtidige legetjenester, hvor legene selv må være hovedaktører. Uten tilstrekkelige legetjenester, både i omfang og kvalitet, vil vi ikke kunne dra nytte av de muligheter vi nå har for dreining av tjenestetilbudet mot mer forebyggende og tidlig inn arbeid. De finansielle mulighetene ligger i det økonomiske insitament som myndighetene har lagt ved etablering av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester. Legetjenesten må innrettes slik at flere polikliniske tjenester kan overføres til fastlegene, og legeressursene må være tilstrekkelige til å understøtte hjemmebasert behandling eller medisinsk behandling i kommunal regi slik at sykehusinnleggelser kan unngås. Tilstrekkelige legetjenester, kombinert med økte ressurser innen fysio- og ergoterapi og fleksible ambulante sykepleietjenester, vil være et bærende element i omfordelingen av midler fra å reparere, til å forebygge. Den ønskede effekten av de endringer og tiltak som det er redegjort for i denne rapporten er på lang sikt bedre livskvalitet for kommunens innbyggere! Rådmannens vurdering Rapporten fra forstudiet gir etter rådmannens vurdering et godt grunnlag for videre arbeid med de utfordringene kommunene må løse i forbindelse med samhandlingsreformen de nærmeste årene. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret slutter seg til de tiltak og forslag som framgår av rapporten. Vedlegg til sak 17