Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /17 Kommunestyret /17

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0050/0002 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Ragnhild Hoff Dato: Merknadsbehandling og egengodkjenning av endring i reguleringsplan for Gjøssøya gnr 50 bnr 2 mfl. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /17 Kommunestyret /17 Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Vann- og avløpsplan 3. Plankart 4. Forslag til nye bestemmelser (sist revidert ) 5. Bestemmelsene til planen vedtatt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, høringsuttalelse Sør- Trøndelag fylkeskommune, høringsuttalelse Sølvi Messell, brev Hitra kommune v/naturforvalter, brev Jon Meland, brev Torill og Thomas Borgen, brev Forum for natur og friluftsliv - Sør-Trøndelag, brev Rita og Terje Bakken, brev Marit og Audbjørn Dahl, brev Hasle Gjerde og Linda Kollien 16. Sør- Trøndelag fylkeskommune, høringsuttalelse Jon Meland, brev Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Vedtak: Hitra kommunestyre egengodkjenner endring i reguleringsplan for Gjøssøya, deler av gnr 50, bnr 2 m fl, med følgende endringer i bestemmelsene: 1. Tilføye følgende til 1.1. pkt 2: «,men ikke større BYA enn 180m 2 på den enkelte tomt.» 2. Ta bort bestemmelsen om at uthus kan plasseres i byggegrense og tilføye følgende: «Det tillates 1 stk uthus på hver eiendom med maks BYA 35 m 2.»

2 Side 2 av 2 3. Tilføye følgende til 1.1. pkt 4: «Bryggen som inneholder fritidsbolig på gnr. 50, bnr. 30 er oppført rundt 1850 og er ombygd i nyere tid. På grunn av at bryggen er et historisk element på Gjøssøya skal bryggens form, størrelse og fasade bevares.» 4. Bytte ut odet «kan» med «skal» i 1.1 pkt 6: «Takformen skal være saltak eller pulttak. Det tillates ikke blanke skinnende flater på tak.» 5. Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «I perioden 1. april til 31. juli skal det ikke igangsettes tiltak som forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må det gjøres avgrensninger eller tilpasninger for å hindre at byggingen medfører at egg blir ødelagt eller unger blir drept. Dersom det ønskes å bygge i denne perioden må det sannsynliggjøres at ønsket tiltak ikke vil forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må avbøtende tiltak dokumenteres i forbindelse med byggesøknaden.» 6. Legge inn byggegrense mot sjøen for fritidsboligeiendommene, naustområdene og småbåthavnene. «For fritidsboligeiendommene som ikke har angitt byggegrense i plankartet, settes byggegrensen mot sjø (jf pbl 1-8) til 4 meter fra formålsgrensen, med unntak av tomtene gnr. 50, bnr. 6 og gnr. 50, bnr. 32. For disse eiendommene gjelder følgende: Gnr. 50, bnr. 6: Ny bebyggelse må plasseres i bakkant av eksisterende bygninger. Gnr. 50, bnr. 32: Det tillates ikke oppført nye bygg nærmere formålsgrensen mot sjø enn 10 m.» «I naustområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. Bestemmelsen overstyrer ikke plan- og bygningsloven 29-4 ang. bygging mot nabogrense.» «I småbåthavnområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. 7. Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «For å hindre spredning av fremmede arter på Gjøssøya og spesielt kystlyngheia, skal rester av jord og andre masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer fjernes fra anleggsmaskiner og -utstyr før transport til øya. Det tillates ikke tilføring av masser som kan inneholde fremmede arter (frø eller levedyktige plantedeler). Reetablering av vegetasjon skal gjøres med hensyn til lokale arter. Toppdekke av avgravde masser skal tas vare på, hvis mulig, og frøbanken benyttes i massene for å gjenskape naturlig og stedegen vegetasjon.» 8. Tilføye følgende til hensynssone bevaring naturmiljø: «Ved tiltak innenfor hensynssonen skal vegetasjon i størst mulig grad bevares. Nye tomter skal ikke planeres. Bygninger skal i størst mulig grad tilpasses til terrenget uten store inngrep. Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for oppføring av nye bygninger. Vegetasjon langs tilførselsveger skal bevares. Anleggstransport skal i størst mulig grad skje på areal regulert til vegformål for å hindre unødvendig skade til kystlynghei og dens økosystem.» 9. Tilføye følgende til 3.1 Sti/tursti: «Motorferdsel er i utgangspunktet i strid med arealformålet, men anleggstrafikk kan tillates etter søknad i forbindelse med at det må benyttes maskiner til byggevirksomhet og frakt av materialer.» og «Det vil være en restriktiv praksis med å tillate motorisert ferdsel på hovedstien. I spesielle tilfeller der ferdsel kan skje skånsomt kan det gis tillatelse etter søknad.» Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte.

3 Side 3 av 3 Kommunestyret godkjenner vann- og avløpsplanen datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens og naturmangfoldlovens 7. Enstemmig. Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Hege Lie Rønningen (AP) og Arnt J. Breivoll (AP) tiltrådte møtet igjen og Teknisk komite er dermed fulltallig. Tilrådning: Hitra kommunestyre egengodkjenner endring i reguleringsplan for Gjøssøya, deler av gnr 50, bnr 2 m fl, med følgende endringer i bestemmelsene: 10. Tilføye følgende til 1.1. pkt 2: «,men ikke større BYA enn 180m 2 på den enkelte tomt.» 11. Ta bort bestemmelsen om at uthus kan plasseres i byggegrense og tilføye følgende: «Det tillates 1 stk uthus på hver eiendom med maks BYA 35 m 2.» 12. Tilføye følgende til 1.1. pkt 4: «Bryggen som inneholder fritidsbolig på gnr. 50, bnr. 30 er oppført rundt 1850 og er ombygd i nyere tid. På grunn av at bryggen er et historisk element på Gjøssøya skal bryggens form, størrelse og fasade bevares.» 13. Bytte ut odet «kan» med «skal» i 1.1 pkt 6: «Takformen skal være saltak eller pulttak. Det tillates ikke blanke skinnende flater på tak.» 14. Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «I perioden 1. april til 31. juli skal det ikke igangsettes tiltak som forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må det gjøres avgrensninger eller tilpasninger for å hindre at byggingen medfører at egg blir ødelagt eller unger blir drept. Dersom det ønskes å bygge i denne perioden må det sannsynliggjøres at ønsket tiltak ikke vil forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må avbøtende tiltak dokumenteres i forbindelse med byggesøknaden.» 15. Legge inn byggegrense mot sjøen for fritidsboligeiendommene, naustområdene og småbåthavnene. «For fritidsboligeiendommene som ikke har angitt byggegrense i plankartet, settes byggegrensen mot sjø (jf pbl 1-8) til 4 meter fra formålsgrensen, med unntak av tomtene gnr. 50, bnr. 6 og gnr. 50, bnr. 32. For disse eiendommene gjelder følgende: Gnr. 50, bnr. 6: Ny bebyggelse må plasseres i bakkant av eksisterende bygninger. Gnr. 50, bnr. 32: Det tillates ikke oppført nye bygg nærmere formålsgrensen mot sjø enn 10 m.» «I naustområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. Bestemmelsen overstyrer ikke plan- og bygningsloven 29-4 ang. bygging mot nabogrense.» «I småbåthavnområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. 16. Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «For å hindre spredning av fremmede arter på Gjøssøya og spesielt kystlyngheia, skal rester av jord og andre masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer fjernes fra anleggsmaskiner og -utstyr før transport til øya. Det tillates ikke tilføring av masser som kan inneholde fremmede arter (frø eller levedyktige plantedeler). Reetablering av vegetasjon skal gjøres med hensyn til lokale arter. Toppdekke av avgravde

4 Side 4 av 4 masser skal tas vare på, hvis mulig, og frøbanken benyttes i massene for å gjenskape naturlig og stedegen vegetasjon.» 17. Tilføye følgende til hensynssone bevaring naturmiljø: «Ved tiltak innenfor hensynssonen skal vegetasjon i størst mulig grad bevares. Nye tomter skal ikke planeres. Bygninger skal i størst mulig grad tilpasses til terrenget uten store inngrep. Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for oppføring av nye bygninger. Vegetasjon langs tilførselsveger skal bevares. Anleggstransport skal i størst mulig grad skje på areal regulert til vegformål for å hindre unødvendig skade til kystlynghei og dens økosystem.» 18. Tilføye følgende til 3.1 Sti/tursti: «Motorferdsel er i utgangspunktet i strid med arealformålet, men anleggstrafikk kan tillates etter søknad i forbindelse med at det må benyttes maskiner til byggevirksomhet og frakt av materialer.» og «Det vil være en restriktiv praksis med å tillate motorisert ferdsel på hovedstien. I spesielle tilfeller der ferdsel kan skje skånsomt kan det gis tillatelse etter søknad.» Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Kommunestyret godkjenner vann- og avløpsplanen datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens og naturmangfoldlovens 7. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre egengodkjenner endring i reguleringsplan for Gjøssøya, deler av gnr 50, bnr 2 m fl, med følgende endringer i bestemmelsene: 19. Tilføye følgende til 1.1. pkt 2: «,men ikke større BYA enn 180m 2 på den enkelte tomt.» 20. Ta bort bestemmelsen om at uthus kan plasseres i byggegrense og tilføye følgende: «Det tillates 1 stk uthus på hver eiendom med maks BYA 35 m 2.» 21. Tilføye følgende til 1.1. pkt 4: «Bryggen som inneholder fritidsbolig på gnr. 50, bnr. 30 er oppført rundt 1850 og er ombygd i nyere tid. På grunn av at bryggen er et historisk element på Gjøssøya skal bryggens form, størrelse og fasade bevares.» 22. Bytte ut odet «kan» med «skal» i 1.1 pkt 6: «Takformen skal være saltak eller pulttak. Det tillates ikke blanke skinnende flater på tak.» 23. Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «I perioden 1. april til 31. juli skal det ikke igangsettes tiltak som forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må det gjøres avgrensninger eller tilpasninger for å hindre at byggingen medfører at egg blir ødelagt eller unger blir drept. Dersom det ønskes å bygge i denne perioden må det sannsynliggjøres at ønsket tiltak ikke vil forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må avbøtende tiltak dokumenteres i forbindelse med byggesøknaden.» 24. Legge inn byggegrense mot sjøen for fritidsboligeiendommene, naustområdene og småbåthavnene. «For fritidsboligeiendommene som ikke har angitt byggegrense i plankartet,

5 Side 5 av 5 settes byggegrensen mot sjø (jf pbl 1-8) til 4 meter fra formålsgrensen, med unntak av tomtene gnr. 50, bnr. 6 og gnr. 50, bnr. 32. For disse eiendommene gjelder følgende: Gnr. 50, bnr. 6: Ny bebyggelse må plasseres i bakkant av eksisterende bygninger. Gnr. 50, bnr. 32: Det tillates ikke oppført nye bygg nærmere formålsgrensen mot sjø enn 10 m.» «I naustområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. Bestemmelsen overstyrer ikke plan- og bygningsloven 29-4 ang. bygging mot nabogrense.» «I småbåthavnområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. 25. Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «For å hindre spredning av fremmede arter på Gjøssøya og spesielt kystlyngheia, skal rester av jord og andre masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer fjernes fra anleggsmaskiner og -utstyr før transport til øya. Det tillates ikke tilføring av masser som kan inneholde fremmede arter (frø eller levedyktige plantedeler). Reetablering av vegetasjon skal gjøres med hensyn til lokale arter. Toppdekke av avgravde masser skal tas vare på, hvis mulig, og frøbanken benyttes i massene for å gjenskape naturlig og stedegen vegetasjon.» 26. Tilføye følgende til hensynssone bevaring naturmiljø: «Ved tiltak innenfor hensynssonen skal vegetasjon i størst mulig grad bevares. Nye tomter skal ikke planeres. Bygninger skal i størst mulig grad tilpasses til terrenget uten store inngrep. Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for oppføring av nye bygninger. Vegetasjon langs tilførselsveger skal bevares. Anleggstransport skal i størst mulig grad skje på areal regulert til vegformål for å hindre unødvendig skade til kystlynghei og dens økosystem.» 27. Tilføye følgende til 3.1 Sti/tursti: «Motorferdsel er i utgangspunktet i strid med arealformålet, men anleggstrafikk kan tillates etter søknad i forbindelse med at det må benyttes maskiner til byggevirksomhet og frakt av materialer.» og «Det vil være en restriktiv praksis med å tillate motorisert ferdsel på hovedstien. I spesielle tilfeller der ferdsel kan skje skånsomt kan det gis tillatelse etter søknad.» Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Kommunestyret godkjenner vann- og avløpsplanen datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan og bygningslovens og naturmangfoldlovens 7.

6 Side 6 av 6 Bakgrunn for saken Leif Fordal AS søkte om igangsetting av reguleringsplanarbeid for endring i reguleringsplan for Gjøssøya gnr 50, bnr 2 mfl. i brev datert Det ble gitt igangsetting i sak 214/11D den Kystplan AS tok over saken vår Saksopplysninger Det foreligger en godkjent plan for eiendommen gnr 50, bnr 2. Denne ble egengodkjent i Hitra kommune i 1999, og inneholder område for fritidsbebyggelse og naustområder. Det er ikke flere ledige tomter innenfor planområdet. Eiendommen gnr 50, bnr 3 er ikke en del av denne planen, og ligger som en kile i planområdet. Eierne av denne eiendommen ønsker nå å utarbeide plan som sikrer en forutsigbarhet i utnyttelse av eiendommen. I tillegg søkes planavgrensningen utvidet noe mot sør, for å gi mulighet for et tilleggsareal for eiendommen gnr 50, bnr 14. Den ble det gitt tillatelse til igangsetting av reguleringsarbeid på eiendommen Gjøssøy gnr 50, bnr 2. Av ulike årsaker ble ikke planarbeidet ferdigstilt innenfor den gitte 3 års fristen for vedtakets gyldighet, og planen ble derfor avsluttet Det ble gitt ny igangsettingstillatelse etter søknad fra Leif Fordal AS. Reguleringsplanforslaget omfatter nye tomter for fritidsbebyggelse, naustområder og småbåthavn (utvidelse av eksisterende samt nye småbåthavner), friluftsområder på land og i sjø, areal for sjøhus (gjenskapelse av opprinnelig brygge for hovedbruket) mv. Som en del av planarbeidet er det utabeidet teknisk plan, som omfatter vannforsyning og avløp fra eksisterende og ny bebyggelse innenfor planområdet. Det ble i igangsettingen forutsatt at det i fortetting innenfor eksisterende fritidsboligområde søkes gode, skjermede plasseringer av ny bebyggelse, slik at eksisterende bebyggelse ikke sjeneres. Det ble oppfordret til å tilstrebe gode løsninger for adkomst og for avskjermet uteområde ved den enkelte fritidsbolig. Det vises til igangsettingsvedtaket for øvrige krav til reguleringen. Utsnitt av kommuneplanen. Reguleringsområdet er markert med rød ring.

7 Side 7 av 7 Teknisk komité vedtok i sak 72/16 den å legge forslag til endring i reguleringsplan for Gjøssøya ut til offentlig ettersyn. Vedtaket ble oversendt sektormyndigheter, naboer og andre berørte parter Vedtaket ble kunngjort på kommunens nettsider og i lokalavisa Hitra- Frøya Reguleringsplanen ble i tillegg lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Merknader og vurdering I løpet av høringsperioden sommeren 2016 kom det inn 10 brev med merknader. På grunn av at mange av brevene er lange, er det gjort et utdrag av det vi anser som hovedmomenter i brevene og kommentert de i høyre kolonne under. Brevene i sin helhet ligger som vedlegg til saksutredningen. V E D L E G G 6 Høringsuttalelser Under er det et utdrag av hovedmomentene i brevene som kom inn i høringsperioden sommeren Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, brev datert Vilkår for egengodkjenning: Ingen. Følgende faglige råd er gitt: «1. Fylkesmannen ber om at det tas inn følgende bestemmelse: a. Ved tiltak innenfor hensynssone Bevaring og naturmiljø skal vegetasjon i størst mulig grad bevares. Nye tomter skal ikke planeres. Bygninger skal i størst mulig grad tilpasses til terrenget uten store inngrep. Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for oppføring av nye bygninger. b. Vegetasjon langs tilførselsveger skal bevares. Anleggstransport skal i størst mulig grad skje på areal regulert til vegformål for å hindre unødvendig skade til kystlynghei og dens økosystem. 2. Følgende bestemmelser anbefales iht. fremmede arter: a. For å hindre spredning av fremmede arter å Gjøssøya skal rester av jord og andre masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer fjernes fra anleggsmaskiner og -utstyr før transport til øya. b. Reetablering av vegetasjon skal gjøres med hensyn til lokale arter. Toppdekke av avgravde masser skal tas vare på, hvis mulig, og frøbanken benyttes i massene for å gjenskape naturlige og stedegen vegetasjon. 3. For å sikre aktsomhetsplikten ved alle tiltak (jf. nml. 6), foreslås det at pkt. 9 endres til: a. I perioden 1. april til 31. juli skal det ikke igangsettes tiltak som forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må det gjøres avgrensninger eller tilpasninger for a hindre at byggingen medfører at egg blir ødelagt eller unger blir drept. Rådmannens vurdering av merknaden i forhold til plankart og bestemmelser utlagt på offentlig ettersyn: (paragrafene det vises til er slik forslag til nye bestemmelser er lagt inn i vedlegg 4) Punkt 1 a) tas til følge, se 8.2. Punkt 1 b) tas til følge, se 3.1. Det er ikke regulert inn veiformål, men grønnstruktur (turveg). Dette er gjort for å bevare landskapet i området. Punkt 2 a) og b) tas til følge, se 7.1. Punkt 3 a) tas til følge, se 7.2. Punkt 4) Det fremgår av ROS analysen at området er vindutsatt og at bygninger må prosjekteres med hensyn på dette. Plan- og bygningsloven med forskrifter stiller

8 Side 8 av 8 4. Området er vindutsatt. ROS-analysen bør endres i samsvar med de faktiske forhold slik det fremgår av planbeskrivelsen.» krav til konstruksjonssikkerhet herunder belastning mot vind. 7 8 Sør- Trøndelag fylkeskommune, brev datert «Fylkeskommunen påpeker at det er flytebrygger innenfor planområdet. Gjeldende reguleringsplan fra 1999 viser kun to områder til småbåthavn, Ved igangsatt endring 2014 var det skissert 3 slike områder. Dette var tråd med tanken om å samle inngrepene i strandsonen. Planforslaget viser nå 10 områder for småbåthavner på en strekning på ca. 1 km. Alle unntatt SB7 er eksisterende anlegg. Gjøssøya er en del av friluftslivsområdet «Kvenværsøyene», som har store områder som er tilgjengelige for allmennhetens bruk i frilufts-sammenheng. I kommuneplanens arealdel er området vist med en LNFhensynssone med spesielt viktige landskaps-, natur-, friluftsliv og kulturverdier. I disse hensynssonene foreligger spesielt viktige landskaps-, natur-, friluftsliv og kulturverdier ut over det vanlige på Hitra. I disse sonene skal følgende vektlegges: Kulturlandskapsverdier inkludert byggeskikk skal gis sterk vektlegging. Tilrettelegging for allmennhetens friluftsliv kan vurderes. Der det er viktig å skjerme naturkvaliteter bør det legges opp til å kanalisere ferdsel. Strengere forvaltningspraksis i disse områdene enn i vanlig LNF. For virksomheter i sjø innen ferdsel, fiske, akvakultur, natur og friluftsliv gjelder arealdisponeringen for sjøområdene. Ut fra overnevnte bør det ikke legges ut nye områder for småbåthavner, vi fraråder SB7 og N7 Behovet for båtplasser bør kunne dekkes innenfor områder med eksisterende anlegg. Vilkår for egengodkjenning: Ingen, men vi fraråder SB7, jfr kommentarene over.» Sølvi Messell (eier gnr. 50, bnr. 10), brev datert Merknaden fra Messell omfatter tomtene 7 og 8. Hun påpeker at tomtene er lagt i område med kystlynghei, at det vil kreves store terrenginngrep for fremføring av stien frem til tomtene samt at det er observert hubro i området. Messell skriver også at hun for flere år siden har kjøpt 3 meter mot sørvest og nordvest i hele tomtens lengde av grunneier. Hun mener derfor at stien må flyttes 3 meter lenger vekk fra hennes tomt ved utedoen. Messell ber Hitra kommune se på tomtene F8 og F9 berettigelse i planen. Kommunen tar ikke det faglige rådet til følge. Dette begrunnes med at det er et stort behov for naust og flytebrygger i området. Området der SB7 og N7er lagt anses ikke som et attraktivt område for allmenheten. Fylkesmannen har akseptert at tomtene 7 og 8 kan plasseres som foreslått. Dette er en bekreftelse på at naturmangfoldet i området vil tåle belastningen av tomt 7 og 8. Når det gjelder fremføring av sti i reguleringsplanen er stien tegnet inn i overkant av 4 meter fra det som er registrert som tomtegrense. Ingen kan ta seg til rette på privat grunn ut over det som er regulert i friluftsloven. Sti kan med andre ord bare opparbeides der grunneier har gitt samtykke og vil derfor bli et privatrettslig anliggende.

9 Side 9 av Hitra kommune v/ naturforvalter Ida Nesset, brev datert «Konklusjon Konklusjonen er at endringen i reguleringsplanen ikke vil ha de store negative konsekvensene for naturmangfoldet i området. Det er imidlertid viktig, med bakgrunn av naturtypenes viktighet, at konsekvensene av påvirkning vurderes/utredes i forbindelse med tiltaket, og de anbefalinger som er gitt bør følges. Her bør naturmangfoldlovens prinsipper ligge til grunn i vurderingene, og nødvendig kunnskap hentes inn for å forhindre at naturmangfold påvirkes i slik grad at de går tapt.» Jon Meland (eier av gnr. 50, bnr. 17), brev datert «Jeg viser til mottatt informasjon om endret reguleringsplan for Gjøssøya. Jeg eier eiendommen 50/17 på nordsiden av Fylkesveien. eiendommen er ubebygd med unntak av et gammelt skur. Det er imidlertid prosjektert en hytte på eiendommen. Rammetillatelse ble gitt og igangsettingstillatelse for grunn og fundamenter , kommunens ref.nr. 2008/1857-3/0050/0017. Se bildet under. Godkjent tiltak er naturlig nok ikke helt i samsvar med 1 i de nye planbestemmelsene om bebyggelse og anlegg i endret reguleringsplan: Tiltaket er i to etasjer der sokkeletasjen er sprengt noe ned i fjellet for å redusere gesimsnivå. Bildet over: Fasade mot sjøsiden. Hytta blir knapt synlig fra sjøen Eiendommen har ikke nausttomt, kun tinglyst rett til båtstø. Det er ønskelig med naust i felt N3, helst helt i vest. Jeg har Det er gjort vurderinger etter naturmangfoldloven. Rammetillatelsen og igangsettingstillatelsen det vises til på gnr. 50, bnr. 17 er gitt i 2007 og Det følger av plan og bygningsloven 21-9 at dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Av flyfoto fra 2010 og 2015 går det frem at det ikke er gjort noen arbeider på tomten på 5 år. Vi mener derfor at tillatelsen har falt bort. Etter administrasjonens vurdering er det uheldig å åpne for bestemmelser som gjør at enkelttomter kan bygge i flere etasjer (høyere bygg) enn andre, dersom dette ikke kan begrunnes med at eiendommene ligger godt skjermet for omgivelsene. Eiendommen 50/17 ligger på nordsiden av hovedvegen på Gjøssøya like ved sjøen. Vi kan ikke se at det på denne eiendommen bør tillates høyere bebyggelse enn på de øvrige tomtene.

10 Side 10 av 10 meldt inn behov for naustplass i tidligere reguleringssaker. Når det gjelder naust er det ønskede området regulert til naust i planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Det er ikke foreslått noen endringer ved denne behandlingen. 11 Jeg håper at kommunen vil ta hensyn til disse forholdene; godkjent tiltak og ønske om naustplassering. Torill og Thomas Borgen, brev datert Eier av 50/11 (fritidsboligtomt) og 50/18 (nausttomt) (Tall i parentes viser til hva administrasjonen har kommentert i høyre kolonne) Oppsummering av merknadene: -Ønsker ikke at Gjøssøya blir en «ferielandsby» med hytter og naust tett i tett -Påpeker at det er et rikt dyreliv på Gjøssøya og at en fortetting vil fordrive dyrelivet på sikt. -Nye naust bør være enkle, ikke stå tett i tett og gi et ryddig inntrykk. (1) -Fortetting av naust og brygger vil føre til mindre vanngjennomstrømning med forurensning som resultat. -Ønsker ikke at den siste bukta med skjellsand rett nord for deres naust som benyttes av barn til vassing, blir bebygd med naust. (2) 1. Merknaden er delvis ivaretatt, se 1.2. Den nye reguleringsplanen åpner imidlertid for flere naust enn tidligere. Kommunen har vurdert at det er et særlig behov for naust i dette området på grunn av at det er en veiløs øy der ferdselen skjer med båt. 2. Reguleringsplanen legger til rette for at bukta som omtales kan bebygges med naust. For å dekke behovet til naust i området uten å ta i bruk for store arealer langs sjøen, er det ønskelig at nye naust plasseres blant eksisterende. Det er en bukt 150 meter mot nord-øst for den omtalte bukta der området er regulert til friluftsområde. Denne bukta er grunn og uten tang og tare og burde således egne seg til vassing og lignende for både voksne og barn. (Kart som viser de omtalte områdene på neste side). Bukt som reguleres til friluftsformål. Naust 50/18 Omtalt bukt Kart som viser omtalte bukter.

11 Side 11 av Bemerker at det ser ut til at tomt F4 er tegnet inn oppå septiktanken som ble gravet ned i fjor vår. (3) -Presiserer at mønehøyde for F4 kan være maks. kote 14, for å ikke ødelegge utsikten fra deres hytte (50/11). (4) -Stien til 50/11 er flyttet fra eksisterende plassering, der den har gått siden 1972 til den dype grøften ved siden av septiktanken, der det også går et bekkefar. I virkeligheten går denne stien tvers over tomt F5. Borgen skriver at adkomst via felles sti til 50/11 må opparbeides av grunneier før tomten F4 selges og har noen merknaden til hvordan dette bør gjøres. (5) -Ønsker ikke at det bygges på tomten F5 -Borgen forstår grunneier av 50/2 sitt ønske om fortetting og profitt, men ønsker at det vises måtehold, slik at hensyn til natur, forurensning og eksisterende bebyggelse og miljø blir tatt. (6) Forum for natur og friluftsliv - Sør-Trøndelag brev datert Er i mot alle nye hyttetomter som befinner seg innenfor 100-metersbeltet, og ber om at man isteden benytter andre egnede arealer slik at det ikke går tapt store natur- og friluftsverdier. Påpeker videre at det er et dårlig alternativ hvis man får inntrykk av at hver hytte disponerer hver sin del av strandsonen, fordi hyttene ligger for nær sjøen. (1) -Ønsker ikke utbygging av naust og småbåtanlegg. Dersom det likevel skal tillates anlegg for småbåter og naust, bør disse primært samlokaliseres for å redusere naturinngrepene, inkludert skadevirkningene for skjellsand- og kamskjellforekomstene. Antallet må også justeres etter behov, og dette behovet bør kartlegges. Naustene bør ikke bli mange eller for store. (2) -Inngrepene må ikke medføre nevneverdig skade på naturverdier, og plasseringen bør tilpasses slik at sikt mot sjøen og utøvelse av friluftsliv ivaretas best mulig. De må utformes slik at de kun kan benyttes til formålet altså opplagssted for båt med tilhørende utstyr, og ikke som en slags ekstra fritidsbolig/lysthus. (3) 3. Ved plassering av ny bebyggelse, stier m.m. må det tas hensyn til ledninger og septiktanker som ligger i grunnen. 4. Maks mønehøyde for tomt F4 er satt til kote 14. Det er ikke foreslått endringer etter offentlig ettersyn på dette punktet. 5. I eksisterende reguleringsplan er det ikke tegnet inn hvor adkomsten til eiendommen 50/11 skal gå. Detaljer om hvordan stien skal opparbeides er et privatrettslig anliggende som må diskuteres med grunneier. 6. Kommunen er som regel positiv til fortetting i eksisterende hyttefelt for å kunne spare ubebygde områder. Det vil i den enkelte sak bli gjort en avveining av hvor mye området «tåler» av inngrep. I dette tilfellet mener kommunen at nye fritidsboliger og naust kan forsvares med tanke på natur, miljø og eksisterende bebyggelse. 1. Nye fritidsboligtomter legges på sør og østsiden av hovedstien på Gjøssøya. Dette gjøres for å få bebyggelsen bort fra de sjønære arealene. 2. Det er i 6.1 lagt ned forbud mot graving/mudring i områdene avsatt til småbåtanlegg, samt at det kun tillates punktfester i sjøbunnen. Kommunen vurderer at tilrettelegging for nye naust og flytebrygger ikke vil være til ulempe for livet i havet. 3. Selv om det åpnes opp for bygging av flere naust i strandsonen på Gjøssøya er det fortsatt mye areal

12 Side 12 av Er bekymret for skadevirkningene på opplevelsesverdiene fra sjøsiden. Ettersom det innaskjærs er lune farvann, er disse godt egnet for friluftsliv i form av kajakkpadling, men opplevelsesverdien reduseres med økt bebyggelse så nær sjøkanten. (4) -At det ikke er kartlagt viktige naturverdier i et område er ikke ensbetydende med at de ikke finnes, ettersom det gjenstår å kartlegge svært mye natur i området, og i landet forøvrig. Vi oppfordrer derfor til at det foretas grundige undersøkelser. (5) -Av hensyn til dyrelivet, spesielt fugler, bør ynglefredningstiden fra midten av april til midten av juni respekteres, ved at det opplyses om båndtvang og om lovbestemte restriksjoner når det gjelder rydding av løvtrær. Bakkerugende fugler hekker ofte på øyer fordi det ikke er rovpattedyr der, men utegående katter utgjør en trussel mot egg og fugleunger i denne perioden. Større byggeprosjekter bør også legges utenom ynglefredningstiden. Utplanting av fremmede arter er også et vanlig problem ved både hytter og boliger. (6) -Sti / gamleveien Det er viktig at stier blir bevart, men også vedlikeholdt ved behov. Der det er vanskelig framkommelighet til fots på grunn av fuktighet etc. bør stien oppgraderes. (7) -Konklusjon Vi ber om at det ikke tilrettelegges for flere inngrep innenfor hundremetersbeltet fra strandsonen eller i området med kystlynghei. Rita og Terje Bakken eier av 50/29, brev datert Bakken påpeker forslag til reguleringsplan bærer preg av feil og mangler og gir en dårlig analyse av viktige miljø og trivselsforhold på Gjøssøya. Bakken kan ikke se at vann og avløp er tegnet inn slik vannledninger faktisk er lagt i dag og mener dette må rettes opp. (1) Nye hytter vil føre til betydelig økning av utslipp av kloakk og grovvann. Bemerker at vannkvaliteten i bukta på Gjøssøya allerede er svært sårbar, grunnet dårlig utskifting av vann ved flo og fjære, med gjengroing og grønske som konsekvens. Påpeker at dette punktet er ikke er vurdert i risiko og sårbarhetsanalysen. (2) Påpeker at det er vanskelig å finne gode plasser til å legge septiktank og avløp og at det bør unngås å grave i den verneverdige veien. Bakken ønsker å se den tekniske planen for vann og avløp. (3) som er åpen for allmenn ferdsel og kan benyttes til friluftsliv. 4. Det er gitt regler for hvordan naustene skal utformes. Det vises til 1.2 i bestemmelsene. Med unntak av området N7 og SB7 vil nye naust og flytebrygger plasseres i tilknytning til eksisterende. 5. Det vil ikke bli gjort en kartlegging av naturverdiene i forbindelse med endring av reguleringsplanen på Gjøssøya. 6. Det er lagt ned forbud mot tiltak som kan forstyrre dyr i hekke- og yngleperioden, se 7.2. Det er i 7.1 tatt inn en bestemmelse som skal hindre at fremmede arter sprer seg på Gjøssøya. Vi stiller derimot ikke strengere krav enn naturmangfoldloven når det kommer til utplanting av fremmede arter i private hager. 7. Bevaring og vedlikehold av hovedstien er ivaretatt i 3.1 i bestemmelsene. 1. Det kan for konsulenten være vanskelig å få informasjon om alle eksisterende vann og avløpsledninger som er gravd ned gjennom flere årtier på Gjøssøya. Dette går også frem av planbeskrivelsen. Dette er sannsynligvis grunnen til at ikke alt er tegnet inn, eller at noe er tegnet inn feil. De som skal gjøre tiltak i området er ansvarlig for å finne ut om det er noe som er gravd ned i grunnen. 2. Kommunen har vurdert at sjøarealene tåler den belastning de ekstra fritidsboligtomtene vil gi i utslipp. Skulle det komme informasjon som endrer vårt syn, vil vi kunne sette vilkår om rensingsgrad i forbindelse med

13 Side 13 av Bakken spør om det ikke er vurdert som problematisk at foreslått hyttetomt F5 er plassert der vi allerede har lagt godkjent septiktank. (4) Bakken påpeker at dersom naustene settes for tett blir det lett oppsamling av søppel og dårligere vann, da det ganske enkelt blir mindre gjennomstrømning. Det stilles spørsmål til om ikke reguleringsplanen bør avklare hvor alle nye naustene skal plasseres med tanke på det estetiske. (5) Bakken har videre en rekke kommentarer og spørsmål som kan leses i sin helhet i brevet som er lagt som vedlegg 12. Mange av kommentarene og spørsmålene som stilles er det flere som har kommentert. Det finnes derfor svar på mange av momentene i administrasjonens tidligere kommentarer. Bakkens oppsummering og konklusjon i sin helhet: «OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Vi er ikke imot at det legges ut nye tomter på Gjøssøya, men Gjøssøya er stor og det må tilstrebes en bedre balanse mellom miljø, estetikk og fortetning på hele Gjøssøya. Hitra kommune kan nå sørge for at det blir en «god løsning for Gjøssøya» - eller en «uheldig løsning», og dette ansvaret vil være tydelig for flere generasjoner fremover. Vi argumenterer derfor for en begrenset utbygging, og at det maksimalt blir gitt åpnet for maks en ekstra tomt i Gjøssøybukta (Fra 50/30 til 50/31). Vi er ikke imot at denne tomta blir lagt nord for hytta vår, men da må tomta legges lenger bak og lenger nord enn det som er skissert i dag, som argumentert for under punkt 3. I tillegg bør nye naust begrenses til maks 3, de 2 som allerede er hjemlet i eksisterende reguleringsplan og da kan det kom ei nausttomt til under ny reguleringsplan, men alle disse naustene må tegnes opp og avklares i reguleringsplanen, og spres over et bredere område enn det som er foreslått i dag. Slik kan Gjøssøya i fremtiden også framstå som en idyllisk, balansert og estetisk kystperle.» Marit og Audbjørn Dahl, brev datert «Som eiere av eiendommen Maritkollen 50/28 og naust på regulert naustområde på Gjøssøya, tillater vi oss å komme med følgende bemerkning til endring av reguleringsplana: Det er beklagelig at Hitra kommune vil tillate fortetting av det fra før regulerte hytteområde. Når en kjøper tomt i et regulert område forventer en ikke at det noen år senere blir plassert tomter inni mellom de eksisterende hyttene. Da den eksisterende reguleringsplana ble vedtatt var det også forslag om flere tomter, men disse ble tatt ut. Det er derfor forunderlig at temaet igjen blir tatt opp. Vi håper Hitra kommune vil avvise det framlagte forslaget til endring av plana.» Hasle Gjerde og Linda Kollien, eier av 50/32 behandling av utslippstillatelse i den enkelte sak. 3. Den tekniske planen for vann og avløp lå i planbeskrivelsen som ble sendt på høring sommeren Ved plassering av ny bebyggelse, stier m.m. må det tas hensyn til ledninger og septiktanker som ligger i grunnen. 5. Det er alltid en avveining om hvor detaljerte reguleringsplanene skal være. I denne reguleringsplanen stiller ikke kommunen krav til at plassering av nye naust skal gå frem av plankartet. Det er i 1.2 gitt detaljerte bestemmelser om naustenes størrelse, form og utforming. Samt at det nå er presisert at naustene skal være frittstående. Byggets plassering vil bli vurdert i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Samlet tilbakemelding: Kommunen har vurdert at de nye fritidsboligtomtene og naustområdene er en «forsvarlig» fortetting på Gjøssøya. Vi foreslår derfor ingen endringer i plankartet, men har tatt inn flere bestemmelser som skal sørge for at landskapet og naturen på Gjøssøya blir bedre hensyntatt enn forslaget som ble sendt ut på høring sommeren Hitra kommune er som regel positiv til fortetting i eksisterende hyttefelt for å kunne spare ubebygde områder andre steder. Det vil i den enkelte sak bli gjort en avveining av hvor mye området «tåler» av inngrep. I dette tilfellet mener kommunen at de nye fritidsboligene og naustene kan forsvares med tanke på natur, miljø og eksisterende bebyggelse.

14 Side 14 av 14 Ønsker å kjøpe tilstøtende areal av grunneier Nils Rognvik for å få kontroll over vedlikehold/hugst slik at området ikke vokser igjen.(1) Ønsker at den gamle fylkesvei mellom Gjøssøy Brygge og Skaarøya ikke blir utsatt for stor slitasje på grunn av anleggsmaskiner. Påpeker at det er fullt mulig å få byggematerialer til hyttetomtene ved å benytte lektere som legges til i strandlinjen ved de aktuelle hyttene.(2) «Plassering av tomt til naust eiendom g.nr 50/bn 32. Vi søker om å få plassert naustet til denne tomten i området nord for Gjøssøy brygge. Den opprinnelige planen til grunneier var at vårt naust skulle plasseres i området SB3, mellom Terje Bakken og Torill/Thomas Borgen. I tillegg til vårt naust skulle også Rune Børsting ha sitt naust her. Nå har Rune Børsting anlagt fundamentene til sitt naust. Alle impliserte ser nå at det er umulig å føre opp et ytterligere naustl i SB3. Foreslått ny plassering av naust ligger i område A og det ligger eksisterende naust nord for foreslått ny nausttomt. Vedlagt finner dere samtykke fra Nils Rognvik og kart som viser ønsket plassering.» (3) 1. Det går ikke frem av brevet hvilket areal som ønskes kjøpt. I strandsonen ønsker kommunen minst mulig privatisering slik at området er tilgjengelig for allmenheten. 2. Det foreslås å ta inn bestemmelser for å sørge for at veien blir utsatt for minst mulig ødeleggelser. 3. Det er ikke ønskelig å åpne for å bygge naust i andre områder enn de som er avsatt til dette formålet i reguleringsplanen som ble lagt ut på offentlig ettersyn sommeren Ønsket plassering. Begrenset høring etter offentlig ettersyn Etter at reguleringsplanen hadde vært på høring og ute til offentlig ettersyn begynte administrasjonen å gå igjennom merknadene som var kommet inn. Det ble da oppdaget at det manglet byggegrense mot sjø for alle småbåthavnområdene, naustområdene og mange av fritidsboligtomtene. I henhold til pbl 1-8 må det angis en byggegrense mot sjø dersom det skal være tillatt å bygge i 100-metersbeltet. Det ble fra administrasjonen side også foreslått noen andre endringer slik at reguleringsbestemmelsene ble mer i tråd men intensjonen bak reguleringsplanen. De foreslåtte endringene ble lagt inn i bestemmelsene med rød skrift og sendt ut på høring til Fylkeskommunen Fylkesmannen og til alle eierne/festerne i reguleringsområdet den Frist for å komme med merknader ble satt til De foreslåtte endringene med begrunnelse er gjengitt under. Foreslåtte endringer som ble sendt på begrenset høring :

15 Side 15 av 15 Tillatt utnyttelse på eiendommene I forslaget som var ute til offentlig ettersyn var tillatt bebygd areal på eiendommene satt til % BYA = 30%. Etter en gjennomgang av tomtestørrelsene ser vi at det med disse bestemmelsene vil kunne bygges store fritidsboliger på mange av eiendommene. Planområdet ligger i 100- metersbeltet til sjø der det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. For å ivareta kulturmiljøet og landkapsverdiene på Gjøssøya foreslår vi å begrense bebygd areal til maks 180 m 2 på den enkelte tomt, jf pkt 2: «Utnytting på tomta %BYA settes til 30 %, men ikke større BYA enn 180m 2 på den enkelte tomt.» Uthus For å ivareta kulturmiljøet og landkapsverdiene presiseres det at det tillates 1 stk uthus på hver eiendom. Bestemmelsen om at uthus kan plasseres i byggegrense er unødvendig og foreslås fjernet, jf. 1.1 pkt 3. «Det tillates 1 stk uthus på hver eiendom med maks BYA 35 m 2.» Bryggen på gnr. 50 bnr. 30 Det er lagt inn bestemmelse med forslag om bevaring av bryggens utseende, jf pkt 4. «Bryggen som inneholder fritidsbolig på gnr. 50, bnr. 30 er oppført rundt 1850 og er ombygd i nyere tid. På grunn av at bryggen er et historisk element på Gjøssøya skal bryggens form, størrelse og fasade bevares.» Takform Ordet kan er byttet ut med skal da det hele tiden har vært intensjonen at det ikke tillates andre takformer i området, jf. 1.1 pkt 6. «Takformen skal være saltak eller pulttak. Det tillates ikke blanke skinnende flater på tak.» Ivaretakelse av hekkende fugl og ynglende dyr Det foreslås å ta inn Fylkesmannens faglige råd om å ta inn en bestemmelse for å ivareta hekkende fugl i og utenfor planområdet. Følgende bestemmelse foreslås, jf. 1.1 pkt 9: «I perioden 1. april til 31. juli skal det ikke igangsettes tiltak som forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må det gjøres avgrensninger eller tilpasninger for å hindre at byggingen medfører at egg blir ødelagt eller unger blir drept. Dersom det ønskes å bygge i denne perioden må det sannsynliggjøres at ønsket tiltak ikke vil forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må avbøtende tiltak dokumenteres i forbindelse med byggesøknaden.» Byggegrense mot sjø Dersom det skal tillates bygging i 100-metersbeltet til sjø må det angis en byggegrense mot sjøen, jf. plan- og bygningsloven 1-8 tredje ledd. For de eksisterende fritidsboligeiendommene, naustområdene og områdene avsatt til småbåthavn var det ikke angitt byggegrense mot sjø i planen som ble lagt ut til offentlig ettersyn. Dette er endret i forslag til nye bestemmelser. For fritidsboligeiendommene foreslås følgende (jf. 1.1 punkt 10 i bestemmelsene): «For fritidsboligeiendommene som ikke har angitt byggegrense i plankartet, settes byggegrensen mot sjø (jf pbl 1-8) til 4 meter fra formålsgrensen, med unntak av tomtene gnr. 50, bnr. 6 og gnr. 50, bnr. 32. For disse eiendommene gjelder følgende: Gnr. 50, bnr. 6: Ny bebyggelse må plasseres i bakkant av eksisterende bygninger. Gnr. 50, bnr. 32: Det tillates ikke oppført nye bygg nærmere formålsgrensen mot sjø enn 10 m.»

16 Side 16 av 16 Bakgrunnen for at byggegrensen på eiendom 50/6 og 50/32 er foreslått differensiert er at de ligger helt ned til strandsonen. Bygging nærmere sjøen enn foreslått er ikke ønskelig av strandsonehensyn, herunder landskapshensyn og allmenhetens ferdselsmuligheter. For naustområdene og småbåthavnområdene er byggegrensen mot sjø foreslått lagt i formålsgrensen (jf. 1.2 og 6.1). Dette gjøres for å oppheve byggegrensen i 100 metersbeltet til sjø (jf. pbl 1-8) og er i tråd med intensjonen med planforslaget som var ute til offentlig ettersyn. Naust På grunn av landskapshensyn og byggeskikk i området er det presisert at naust skal være frittstående jf «Både fellesnaust og enkeltnaust skal være frittstående.» Hindre spredning av fremmede arter Det foreslås å ta inn Fylkesmannens faglige råd om å ta inn en bestemmelse for å hindre spredning av fremmede arter, se 7. «7.1 Fremmede arter For å hindre spredning av fremmede arter på Gjøssøya og spesielt kystlyngheia, skal rester av jord og andre masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer fjernes fra anleggsmaskiner og -utstyr før transport til øya. Det tillates ikke tilføring av masser som kan inneholde fremmede arter (frø eller levedyktige plantedeler). Reetablering av vegetasjon skal gjøres med hensyn til lokale arter. Toppdekke av avgravde masser skal tas vare på, hvis mulig, og frøbanken benyttes i massene for å gjenskape naturlig og stedegen vegetasjon.» Bevaring naturmiljø Det foreslås å ta inn Fylkesmannens faglige råd om å ta inn en bestemmelse for å ivareta vegetasjonen innenfor hensynssone bevaring kulturmiljø se 8.2. «Ved tiltak innenfor hensynssonen skal vegetasjon i størst mulig grad bevares. Nye tomter skal ikke planeres. Bygninger skal i størst mulig grad tilpasses til terrenget uten store inngrep. Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for oppføring av nye bygninger. Vegetasjon langs tilførselsveger skal bevares. Anleggstransport skal i størst mulig grad skje på areal regulert til vegformål for å hindre unødvendig skade til kystlynghei og dens økosystem.» Grønnstruktur/sti-hovedadkomst Det foreslås å spesifisere at det ikke tillates motorisert ferdsel i grønnstrukturen da kjøring med motorkjøretøy er i strid med reguleringsformålet. Setningen «Det tillates ikke motorisert ferdsel.» ble tilføyd i 3.1 under Sti-hovedatkomst. Merknader til begrenset høring Det har kommet inn 3 brev etter begrenset høring. Brevet til Fylkeskommunen og Jon Meland ligger i sin helhet som vedlegg. Administrasjonen har tatt et utdrag av de viktigste momentene i brevene under: V E D L Høringsuttalelser Rådmannens vurdering av merknaden i forhold til

17 Side 17 av 17 E G G 16 Sør-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert Har ingen merknader til de foreslåtte endringene, men opprettholder frarådingen av SB7/N7. bestemmelser sendt ut på begrenset høring. Det vises til merknadene til Fylkeskommunens brev av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert Påpeker at det er positivt at flere av de foreslåtte endringene vil redusere landskapsvirkningene. Ut over dette har Fylkesmannen ingen merknader i saken. Jon Meland, eier av 20/17, brev datert Meland viser til tidligere merknader i brev datert og kommer med utdypning til sine tidligere kommentarer. Meland skriver at han primært foreslår at bestemmelsene om antall etasjer og pæler tas ut og erstattes med et generelt krav om lave bygningsvolumer og tilpasning til terreng og landskap med hensyn til form og plassering. Sekundært foreslår han at bestemmelsene om etasjeantall og plassering på søyler ikke gjøres gjeldende for allerede godkjent tiltak/hytte på 50/17 og at dette eventuelt tas inn i 8 Særlige bestemmelser for enkelte tomter. Det vises til våre merknader til brevet fra Meland Oppsummering etter høringene Alle merknadene er gått igjennom. I forhold til plankart og bestemmelser som ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn foreslår rådmannen å endre bestemmelsene slik de ble sendt ut på begrenset høring med et unntak; Det foreslås å flytte bestemmelsen om at det i yngleperioden ikke skal settes i gang med tiltak som forstyrrer hekkende fugler og ynglende dyr, fra 1.1 pkt 9 til fellesbestemmelsene ( 7.2) slik at bestemmelsen blir å omfatte hele planområdet, og ikke bare oppføring av fritidsbebyggelse. Det foreslås ikke å endre plankartet. Følgende endringer foreslås: (Endringene er lagt inn i reviderte bestemmelser datert , vedlegg 4) 1. Tilføye følgende til 1.1. pkt 2: «,men ikke større BYA enn 180m 2 på den enkelte tomt.» 2. Ta bort bestemmelsen om at uthus kan plasseres i byggegrense og tilføye følgende: «Det tillates 1 stk uthus på hver eiendom med maks BYA 35 m 2.» 3. Tilføye følgende til 1.1. pkt 4: «Bryggen som inneholder fritidsbolig på gnr. 50, bnr. 30 er oppført rundt 1850 og er ombygd i nyere tid. På grunn av at bryggen er et historisk element på Gjøssøya skal bryggens form, størrelse og fasade bevares.» 4. Bytte ut odet «kan» med «skal» i 1.1 pkt 6: «Takformen skal være saltak eller pulttak. Det tillates ikke blanke skinnende flater på tak.»

18 Side 18 av Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «I perioden 1. april til 31. juli skal det ikke igangsettes tiltak som forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må det gjøres avgrensninger eller tilpasninger for å hindre at byggingen medfører at egg blir ødelagt eller unger blir drept. Dersom det ønskes å bygge i denne perioden må det sannsynliggjøres at ønsket tiltak ikke vil forstyrrer hekke- og yngleperioden for fugler og dyr. Eventuelt må avbøtende tiltak dokumenteres i forbindelse med byggesøknaden.» 6. Legge inn byggegrense mot sjøen for fritidsboligeiendommene, naustområdene og småbåthavnene. «For fritidsboligeiendommene som ikke har angitt byggegrense i plankartet, settes byggegrensen mot sjø (jf pbl 1-8) til 4 meter fra formålsgrensen, med unntak av tomtene gnr. 50, bnr. 6 og gnr. 50, bnr. 32. For disse eiendommene gjelder følgende: Gnr. 50, bnr. 6: Ny bebyggelse må plasseres i bakkant av eksisterende bygninger. Gnr. 50, bnr. 32: Det tillates ikke oppført nye bygg nærmere formålsgrensen mot sjø enn 10 m.» «I naustområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. Bestemmelsen overstyrer ikke plan- og bygningsloven 29-4 ang. bygging mot nabogrense.» «I småbåthavnområdene er byggegrensen mot sjø ( jf. pbl 1-8) lik formålsgrensen. 7. Tilføye følgende til fellesbestemmelsene: «For å hindre spredning av fremmede arter på Gjøssøya og spesielt kystlyngheia, skal rester av jord og andre masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer fjernes fra anleggsmaskiner og -utstyr før transport til øya. Det tillates ikke tilføring av masser som kan inneholde fremmede arter (frø eller levedyktige plantedeler). Reetablering av vegetasjon skal gjøres med hensyn til lokale arter. Toppdekke av avgravde masser skal tas vare på, hvis mulig, og frøbanken benyttes i massene for å gjenskape naturlig og stedegen vegetasjon.» 8. Tilføye følgende til hensynssone bevaring naturmiljø: «Ved tiltak innenfor hensynssonen skal vegetasjon i størst mulig grad bevares. Nye tomter skal ikke planeres. Bygninger skal i størst mulig grad tilpasses til terrenget uten store inngrep. Det skal ikke fjernes mer vegetasjon enn det som er nødvendig for oppføring av nye bygninger. Vegetasjon langs tilførselsveger skal bevares. Anleggstransport skal i størst mulig grad skje på areal regulert til vegformål for å hindre unødvendig skade til kystlynghei og dens økosystem.» 9. Tilføye følgende til 3.1 Sti/tursti: «Motorferdsel er i utgangspunktet i strid med arealformålet, men anleggstrafikk kan tillates etter søknad i forbindelse med at det må benyttes maskiner til byggevirksomhet og frakt av materialer.» og «Det vil være en restriktiv praksis med å tillate motorisert ferdsel på hovedstien. I spesielle tilfeller der ferdsel kan skje skånsomt kan det gis tillatelse etter søknad.» Endringene i bestemmelsene har allerede vært på begrenset høring. Det anses derfor ikke som nødvendig å sende ut forslag til endring av bestemmelsene på høring før vedtak om egengodkjenning. Konklusjon: Ut fra overnevnte vurdering vil en ovenfor Hitra kommunestyre tilråde egengodkjenning av reguleringsplankart med de foreslåtte endringene av bestemmelsene. Endelig plankart og bestemmelser endres i henhold til innstillingens punkter.