N OTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

Transkript

1 N OTAT OPPDRAG EMNE Finnvika Sør, fiskeoppdrett DOKUMENTKODE RIGberg - NOT Skredfare vurdering TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER NRS Troms OPPDRAGSLEDERMaria Hannus KONTAKTPERSON Rune Eriksen SAKSBEH Maria Hannus KOPI Åkerblå v/yngve Paulsen ANSVARLIG ENHET Tromsø Bergteknikk SAMMENDRAG NRS Troms sitt oppdrettsanlegg Finnvika Sør, ved Botnhamn i Lenvik kommune planlegges flyttet. I følge aktsomhetskart på NVE Atlas ligger den planlagte plasseringen av oppdrettsanlegget for NRS Troms delvis innenfor aktsomhetsområde for skred. I forbindelse med reguleringsarbeid for det nye oppdrettsanlegget har det blitt stilt krav fra Troms fylkeskommune Lenvik kommune om at den reelle skredfaren må vurderes i henhold til Plan - og bygningslovens tekniske forskrift TEK 17. Multiconsult er engasjert av NRS Troms til å utføre en detaljert skredfarevurdering med faresonekartlegging med sannsynligheter for skred 1/100 og 1/1000 for den aktuelle plasseringen. Årlig nominell sannsynlighet for at planlagt oppdrettsanlegg skal nås av skred og sekundæreffekter av skred, er vurdert til å være mindre enn 1/1000. I henhold til TEK 17 kan derfor oppdrettsanlegg plasseres på planlagt område. 1 Bakgrunn N RS Troms jobber med reguleringsarbeider for ny plassering av fiskeoppdrettsanlegg i Finnvika Sør ved foten av Vasslibruna og Lanestuva på Senja i Lenvik kommune. Området ligger ifølge NVE Atlas innenfor aktsom hetsområde for skred. Se fig ur 1-3. Troms fylkeskommune har stilt krav om at den reelle skredfar en må utredes før området kan reguleres til oppdre ttsformål. N RS Troms har engasjert Multiconsult for en detaljert skredfarevurdering iht. TEK 17 for området der man planlegger plasserin g av anlegg. Se figur 2. Befa ring i området ble utført den 3. mai Multiconsult var representert av Maria Hannus. P å befarin gen deltok også NRS Troms v/ Ronald Rydningen som også stilte med båt. Det var 8 o C, klarvær og god sikt under befaring en. Det var stedvis snø i skråningen. Ved befaringen ble potensielle løsneområder, topografi og vegetasjon i skr åningen studert. Befaring ble utfør t med båt langs skråningsfoten Skre dfare vurdering, Finnvika Sør Maria Hannus Mariia Pihlainen Peder E. Helgason REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Kvaløyvegen 156 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf NO MVA

2 Omtrentlig plassering anlegg Figur 1. Oversiktskart med omtrentlig p lassering av planlagt anlegg avmerket. Eventuelle flåteplasseringer Figur 2. Viser plane ne for plassering av nytt anlegg ved Finnvika Sør. Modifisert fra Yngve Paulsen, RIGberg - NOT m ai 2018 Side 2 av 12

3 Figur 3. Kart fra NVE Atlas som viser aktsomhetsområde r for snø - og steinskr ed og jord - og flomskred (rød, brun og svart skravur) Kartleggingsområde er omtrentlig avmerket med blått omriss. Modifisert NVE Atlas Grunnlag Følgende grunnlagsdata er benyttet i dette notatet: 1. Bergrunnskart, NGU 2. Løsmassekart, NGU 3. Digitale kart, flybilder og terrengmodell for GIS fra Norgeskart.no og hoydetata.no, Byggteknisk forskrift (TEK 17), Veiledning til kapittel 7, Sikkerhet mot naturpåkjenninger. 5. Sikk erhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og bygge sak. NVEs Veileder 8, Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner, vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom - og skredfare i arealplaner 7. Flaum - og skredfare i arealplaner, NVEs Veileder 2, 2011, revidert Aktsomhetskart for skred i bratt ter reng, NVE Atlas 9. Virtual Globe, Norgei3d, Vær - og klimastatistikk: senorge.no 11. Klima i Norge 2100, klimatilpasning.no, Vitenskapelig artikel ; Impulse waves generated by snow avalanches falling into lakes av G.Zitti mfl., O bservasjoner fra befaring og studie Områdebeskrivelse Kartleggingsområdet er et avgrenset område på sjøen øst for Botnhamn på Senja «Finnvika». Området ligger i en liten fjord «Stønnesbotn». Dette er en liten fjord som strekker seg NØ - SV fra den større Malangsfjorden i nord som går Ø - V. Anlegget er et marint anlegg som nå planlegges RIGberg - NOT m ai 2018 Side 3 av 12

4 plassert om lag 200 m ut fra land ved foten på fjellskråningen e. Skråningen er nordvestvendt. Se figur 2 og 7. I den sørlige delen av skråningen omtalt på kart som Finnvikliene er det om lag 90 m med strandflate før du når foten på skråningen som er nordvest vendt på dette stedet. Helning en i skråningens nedre del er mellom 28 o - 45 o. Topografien i skråningen i denn e delen består av førhøyninger som er tett begrodd med løvskog. Det er anelsen langrundt i denne delen av havet, og området avgrenses av Nøkkelneset i vest som former en bukt mot øst. Se figur 4, 5 og 7. Nord for dette er skråningen betydelig brattere opp til toppen på s kråningen. H er er helningen fra havet opp til skråningstoppen på mellom 36 o - 45 o. Det er i tillegg enkelte parti med bare bergnabber som er brattere om lag midt i skråni ngen. Skråningen består i hovedsak av berg, samt noe løsmasser som antas ha sin opprinnelse fra forvitring og avsatt morene materiell. I disse massene og mellom berg partie ne er det markante raviner. Ved kraftig snøsmelting kan det renne små bekker ned i disse ravinene er det opplyst av lokalbefolkningen. Øv re del av skråningen er begrodd med spredt løvskog. Se figur 4, 6 og 7. I den nordligste delen omtalt som Storskreda på kart, er topografien og helningen tilnærmet lik den midtre delen. Men helt i nord er det en markant kløft ned fra toppen på skråningen. Kløften trapper seg ne d skråningen mellom bergpartier, ved om lag kote er det et åpent parti som bærer preg av at alle masser har sklidd ned til foten på skråningen. Ved foten på skråning en er det en markant men overgrodd skredur. I det åpne område t med berg er det ved befaringen store mengder is. Det er tydelig at det er en bekk som kommer ned skråningen i dette område. I nedre del av det åpne området ser man tydelige eldre skredskader på vegetasjonen. Se figur 4, 7, 8 og 11. Skråningen er generell tørr, med enkelte markante bekkeraviner som antas er aktiv i perioder av året. Figur 4. Oversikt over hele s kråningen fra nord «Storskreda» mot sørvest «Finnvikliene», s ett mot sør øst. Figur 5. Skråni ngen «Finnvikliene» i sør, sett mot sør øst RIGberg - NOT m ai 2018 Side 4 av 12

5 Figur 6. Skråningens midtre del sett mot sør øst. Figur 7. Helningskart over de aktuelle skråningene. Eventuell flåte plasseringer er avmerket. Geologi NGUs berggrunnskart vise r at fjellskråningen består av amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis stedvis migmatittisk. Løsmassene i skråningen består ifølge NGUs løsmassekart av skredmateriale. Marin grense i området ligger på om lag kote 45. Det ble ved befaringen observert en m ørk massiv bergart på flere sted i fjæra langs foten av skråningen. Det ble observert løsmasser i skråningens nedre del, disse hadde markante mindre bekkeraviner. Se figur 6 og RIGberg - NOT m ai 2018 Side 5 av 12

6 Figur 8. Berg i strandsone. Is og snø akkumulert i Storskreda området er godt synlig. Sett mot nordøst. Klima Faktorer som nedbør, temperatur og vind kan ha stor betydning for utvikling av skred. Raske temperaturskiftninger har størst betydning når det gjelder faren for steinsprang. Vindretning kan ha effekt på hvor det i skråningen akkumuleres snø, og på stabiliteten til snødekket. Nærmeste stasjon som måler vind er Hekkingen Fyr om lag 10 km nordvest for aktuell skråning. M ålinger viser en dom inerende vindretning vinterstid fra sør øst. Se figur 10. N edbørsfronter som generelt fører med seg mye nedbør vinterstid er fra sørvest og nordvest. Snø akkumulering med hjelp av dominerende vindretninger fra sørøst er det lite av, da området ovenfor skråningen er kledd med skog og lite snø blir forflyttet. De lokale vindforholdene som dominerer i området opplyses av lokalbefol kningen og ansatte fra oppdrettsnæringen å være sørlig vind, som går ut fjorden. Disse vindene gjør at mye av eventuell snø blir blåst bort, og derfor er det lite snø s om blir liggende i skråningen. Skråningen ligger nært havnivå, og det er derfor generelt et mildt klima i det vurderte området. S e figur 9 og 10. I følge klimamodeller forventes det i framtiden en økning av total nedbør og økt gjennomsnitts temperatur. Det betyr at det med stor sannsynlighet vil bli mindre nedbør i form av snø men mer som regn, samt at man vil erfare hy ppigere temperatur variasjoner. ( Ref.klimaservicesenter.no, ) Skråningen er nordøstvendt og har dermed lite sol, hvilket gjør at den hel ler ikke ligger spesielt utsatt til for typiske bløtsnø skred i forbindelse med snøsmelting RIGberg - NOT m ai 2018 Side 6 av 12

7 Figur 9. A) Normaler nedbør for Botnhamn B) Normaler temperatur for Hekkingen Fyr. Ref. eklima.no, mai Figur 10 : V indrose fra værstasjonen Hekkingen som viser dominerende vindretnin g vintermånedene i perioden Hentet fra eklima.no. For å bedre kunne møte de utfordringer som framtidige klimaendringer vil kunne gi har det blitt utarbeidet klimaprofiler for de ulike fylkene av Norsk klimaservicesenter. Der gis det et kort sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i fylket. Kort sammenfattet forventes at årstemperaturen øker med ca. 5 o C, og nedbøren øker med ca. 15% i løpet av dette århundret sammenliknet med perioden Den største temperatur økningen forventes om vinteren. Ø kt nedbør forventes i hovedsak om sommeren. Som en effekt av temperaturendringene forventes en betydelig reduksjon i snømengdene og antall dager med snø i lavereliggende områder, men det vil fortsatt kunne være enkelte år med betydelige snøfall. Det vil kunne bli flere smelteepisoder om vinteren som er en effekt av temperatur endringer. R ef. Klima i Norge 2100, klimatilpasning.no, RIGberg - NOT m ai 2018 Side 7 av 12

8 4 Skredtyper Generellt I områder med bratt terreng kan ofte flere av skredtyper forekomme. Ved en komplett skredfarevurdering kreves derfor en analyse av alle relevante skredtyper og eventuelle sekundær effekter av skred. Følgende skredtyper har blitt vurdert: Steinspra ng, stei nskred og isnedfall Snøskred, våte og tørre Jord skred, flomskred og sørpeskred Steinsprang og steinskred opptrer vanligvis i bratte oppsprukne fjellpartier der terrenghelningen er > 40 o - 45 o. Steinsprang defineres som en eller flere blokker av stein som løs ner og ruller, spretter eller sklir nedover en skråning. Utløsningsmekanismer for steinsprang kan være fryse/tine prosesser, rotsprengning og/eller økt vanntrykk i sprekker. Bergnabber som er for små til å være avmerket på aktsomhetskart er også vurdert. I snedfa ll fra bratte partier i berget er også vurdert. Snøskred utløses vanligvis i terreng med helning mellom 30 o og 50 o. Dersom terreng er brattere glir snøen ut i mindre mengder og d et dannes ikke større snøskred. Jord - og flomskred er løsmasseskred i bratte skråninger. Jordskred er utglidninger og bevegelser av vannmettede løsmasser i bratte skråninger utenfor defin erte vannveier. Flomskred er hurtige, flomlignende skred som hovedsakelig opptrer la ngs definerte elve - og bekkeløp. (N VE.24, 2013). Sørpeskred opptrer ofte langs bekkeløp eller forsenkninger i terrenget, skredet består av vannmettet snø. Sørpeskred kan starte i svært lave helninger (ned mot 5 o ) fra svaberg eller islagte bekkeløp der vann ikke unnslipper. Ref. NVE, Skred fare vurdering Aktsomhetskart og tidligere skredhendelser Deler av kartleggingsområdet ligger innenfor områder som er avmerket som aktso mhetsområde for snøskred, jord - og flomskred, samt steinsprang i NVE Atlas. Se figur 3. Det er kjent at det har forekomm et skred aktivitet i form av snøskred i den nordligste delen av skråningen. Lokal befolk ning som har bodd i området fra 1945 har informert detaljert om forhold ene med tanke på skredaktivitet i den aktuelle skråningen. De t er erfart snøskred/isnedfall fra området i den nordligste delen av skråningen. Steinsprang Det er enkelte bergpartier i skråningen som har bart berg. Dette er områder som i perioder kan gi mindre steinsprang. Ved befaring er det observert overgrodd steinur langs deler av strandlinjen. Steinuren bærer preg av å være av eldre dato, men det er tydelig at stein som har løsnet fra berget på enkelte steder har nådd helt ned i fjæra. Steinuren vurderes å i hovedsak ha oppstått i en periode da klimaforhold var anner ledes enn i dag, og det ikke var vegetasjon i skråningen. Issprengning og erosjon vil pågå som en naturlig prosess i partier med eksponert berg. Eventuelle steiner som løsner vurderes å være av mindre størrelse (< 2 m 3 ) og de vurderes i all hovedsak å stop pe i den etablerte og overgrodde uren under skråningen før de når ned til fjæra. Det er også trær og finere løsmasser som kan gi en bre msende effekt på steiner som kan komme i bevegelse. Enkelte RIGberg - NOT m ai 2018 Side 8 av 12

9 steiner vil kunne nå ut i havet. Det vil imidlertid ikke bli noen merkbar energioverføring til vannet dersom enkelte steiner vil treffer havflata. Disse vurderingene bekreftes med den eksistere nde urens geometri, lokal informasjon og ingen synlige ferske spor av steinsprang. Fare for isnedfall blir omtalt under kapi tel for snøskred. Det vurderes at det er liten fare for steinspran g eller sekundær effekt av dette mot det planlagte oppdrettsanlegget. Snøskred Skråningen er teoretisk bratt nok til at snøskred kan utløses. Det er ikke registrert snø skred i det aktuelle om rådet på NVE Atlas. D et er tegn på tidligere snø skredaktivitet på vegetasjonen og terrenget i skråningens nordligste del. Det opplyses også om tidligere snø skred i det området a v lokalbefolkningen. Se figur 11. Skråningen er generelt så bratt at det ikk e akkumuleres store mengder snø, før det løsner av seg sjøl. Store deler av skråningen er beg rodd med spredt løvskog, som vurderes til å ha en viss bindende effekt på snødekket. Skog ovenfor skråningen gjør også at det ikke er aktuelt med vindtransportert akkumulering av snø ikke vil forekomme. Det er enkelte små partier i nord mellom om lag kote hvor is og snø kan akkumulere s og å bli ustabil og løsne, s e figur 11. I henhold til værdata for området, er det ikke registrert store mengder snø i dett e området normal snødybde er målt til mellom cm og et snødekke i området på mellom dager i året (ref. senorge.no, 2018 ). Ifølge klimaframskrivinger forventes det en redu ksjon i snømengde i dette området i fr e mtiden (ref. klimaservicesenter.no, 2018 ). Figur 11. Området «Storskredet» sett mot øst. Potensielt løsneområde for snø og is er avmerket. Sett mot øst. Dersom snøen i dette området løsner kan det ved store snømengder utløses snøskred som kan nå helt ned og ut på havet. Sist lokalbefolkningen opplevde sn øskred i dette område som nådde ned til havet var på midten på talet. De seinere åren e opplever de at snø en fra det aktuelle området bare råtner vekk om våren. D e seineste vintrene har de heller ikke erfart store mengder snø i området RIGberg - NOT m ai 2018 Side 9 av 12

10 5.3.1 Snøskred fra potensielt løsneområde Eventuelle snøskred og isnedfall fra området helt nord vurderes i all hovedsak å stoppe i den overgrodde steinuren og i skogen i nedre del a v skråningen før det når ned til havet. Det kan ikke utelukke s at akkumuler ing av større mengder av snø kan føre til snøskred som nå r ut på havet. Sannsynligheten for dette vurderes å være liten og slike skred sjeld ne med tanke på dagens og fremtidig klimaforhold. Utførte s imuleringer av snøskred i programmet RAMMS (se figur 12) viser strømningsmønster og antatte trykk knyttet til mindre sannsynlige snøskred hendelser i området. S tørrelsen av potensielt løsneområ de er relativt avgrenset, om lag 3600 m 2. Det vil derfor være begren set med snø som et eventuelt skred vil kunne dra med seg. På grunn av relativt lav utløsningshøyde vil et eventuelt skred heller ikke rekke å utvikle stor energi og fart før det når helt ned og stopper. Ved sjeldne tilfeller kan det være at skred når ut på havet. Det finnes generelt lite erfaring med utløp av snøskred på sjø. D et er derfor store usikkerhete r både når det gjelder modelleringsresultater og hvordan eventuelle skredbølger kan bygges opp og transporteres. Ofte er fokus på sk. oppskyllingshøyder når eventuelle bølger når land, samt og skader fra disse. Erfaring fra tidligere skredhendelser mot oppdrettsanlegg er at det er store snøskred fra større fjellsider som har gitt skader på anleg g, og da gjennom opphopning av snø - og is masser. ( Ref. skredhendelse Tysfjord, Påsken ) Energioverføringen fra skred til bevegelse i vann skjer i det et skred treffer vannflaten. Det genereres en form for tyngdebølge som normalt opptrer som dønning ut e på havet. Området helt i strandsonen kan oppleve ansam ling av snø og is, men om lag 180 m ut fra strandlinjen der flåten planlegges plassert, vil energien av et skred være fordelt i vannmassen e også mot dypet. Basert på bathymetriske kartet er dybden fra vannoverflaten til sjøbunnen i det aktuelle området ved planlagte oppdrettsanlegget mellom m. Det potensielle løsneområdet for snøskred går ut i havet der dybden fort blir relativt stor og eventuell bølge fra et skred vil sannsynligvis være liten. Se simulering av snøskred og dybdekoter på kart i figur 7 og 12. I forbindelse med denne vurderingen er det også gjort sammenligninger med vitenskaplige forsøk på bølger generert av snøskred mot innsjøer (ref. G. Zitti m. fl., 2015). Sammenligning indikerer at et snøskred av den størrelsen som eventuelt kan forekomme i d e n aktuelle skråningen i Finnvika, kun vil generere bølgehøyder godt under 1 m. Det er viktig at anlegg som skal plasseres på havet dimensjoneres i henhold til NS 9415:2009 «Flytende oppdrettsanlegg». Da vil anlegget også tåle signifikante dønninger som kan oppstå som følge av snøskred. Dette forutsetter at anlegget og flåter p lasseres som planlagt om lag 150 m og 200 m ut fra strandlinjen. Se figur 2. Mindre snøskr ed og sekundæreffekt av disse er dimensjonerende skr edtype for faresonen. Se figur 13. A) B) Figur 12. Viser teoretisk simulering av snøskred i programmet RAMMS A) Høyde på skred B) Trykk i kpa av skred RIGberg - NOT m ai 2018 Side 10 av 12

11 Jord -, flom - og s ørpeskred Det er ved bef aring registrert markerte mindre raviner som kommer ned i kløfter fra berget og i løsmassene i skråningen, disse har sitt utløp i strandsonen. De o mkringliggende skråningen e er i hovedsak bratt e ( > 27 o ). D et er ikke områder der snø vil kunne bli liggende i lengre tid, uten å drenere ut vann. Langs bekken som k ommer ned i den nordligste delen av skråningen er det også så bratt at snøen vi l løsne før de n blir vannmettet. I perioder av året som ved kraftig snøsmelting eller høy nedbør vil det kunne oppstå stor vannføring i bekken e. Dette kan føre med seg mindre mengder snø og jordmasser langs bekkenes løp ned skråningen. Dette vil ikke utgjøre noen fare for de planlagte plasseringene av oppdr ettsanlegget, d a disse vil følg e bekken e og avsettes i skredur og strandsonen under skråningen. Det er ingen bekker eller vassdrag som kan utgjøre fare for flom - eller sørpeskred mot planlagt oppdrettsanlegg. Det er heller ikke observert løsmasser i skråni ngen, som kan utgjøre jordskredfare mot planlagt oppdrettsanlegg. 6 Vurdering av skredfaresoner Utbredelsen av faresonen er vurdert på følgende grunnlag: Observasjoner fra feltarbeidet og faglig skjønn. Identifisering av potensielle løsneområder for de aktue lle skredtypene basert på topografi, vegetasjon og klima. Tidligere registrerte skredhendelser og lokal kjennskap til historiske hendelser. Simuleringer og beregninger av teoretiske snøskredsutløp. Faregrensene representerer den samlede san nsynlighet for a lle skredtyper. Sekundæreffekt av eventuelle skred så som flodbølger og skredvind fra snøskred er inkludert i faresonen. Det er lagt til grunn i hovedsak dagens vegetasjon - og klimaforhold. Faresone P lan - og bygningsloven med tilhørend e byggeteknisk fors krift (TEK 17 ) har definert sikkerhet skrav mot skred. Det er definert tre ulike sikkerhetsklasser for byggverk i skred utsatte områder S1, S2 og S3. Sikkerhetsklassener definert med hensyn til type byggverk, bruk av bygg og sannsynlighet for gjentaksinter vall av skred. De planlagte plasseringene for fiskeoppdrettsanleggener vurdert å ligge utenfor utløpsområdet for skred med en årlig nominell sannsy nlighet 1/1000. Tiltak som inngår i sikkerhetsklasse S1 og S2 er dermed tillatt ifølge TEK 17. Mindre s nøskred og isnedfall er i hovedsak dimensjonerende skredtype for faresoner som er fastsatt, se figur RIGberg - NOT m ai 2018 Side 11 av 12

12 Figur 14. Faresonekart som viser årlig nominell sannsynlig het for skred i bratt terreng og eventuell sekund æ r effekt. i ht. TEK 17. Dimensjonerende sk redtype er snøskred. 7 Oppsummering Aktsomhetskart ene for skred ( NVE Atlas ) indikerer at området der nytt oppdrettsanlegg planlegges ligger innenfor aktsomhetsområde for alle skredtyper i bratt terreng (snø-, stein -, jord - og flomskred). En samlet vurdering basert på befaring i området, kart og fotoanalyser, værsta tistikk, modellering og analyser tilsier at den planlagte plasseringen av nytt oppdrettsanlegg om lag 200 m ut fra strandlinjen, ikke ligger innenfor utløpsområde for skred eller sekundær effekter av skred. Se figur 14. Mindre snøskred og sekundæreffekt av disse er dimensjonerende for utbredelsen av faresonen. Se figur 14. I følge Teknisk forskrift til P lan - og bygningsloven er kravet til sikkerhet ved oppføring av bygninger basert på 3 sikkerhetskl asser. Dersom oppdr ettsanlegg plasseres minimum 180 m fra strandlinjen, er det ikke fare for at området påvirkes av skred eller sekundæreffekt av skred. I henhold til byggeteknisk forskrift TEK 17 er dermed både sikkerhetskrav i S1 og S2 oppfylt for planla gt plassering av nytt oppdrettsanlegg RIGberg - NOT m ai 2018 Side 12 av 12