Presset KS til retrett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presset KS til retrett"

Transkript

1 Hovedsaken 12 Lærerne ønsker langsiktighet Min favorittlærer 24 Inn i faget med hud og hår Portrett 28 Rabulisten Reportasje 34 Vil ha svømmeopplæring fra skolestart SEPTEMBER 2014 utdanningsnytt.no Presset KS til retrett

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør september 2014 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: Snart valg for Söta bror snart velger svenskene ny riksdag, nye kommunestyrer og nytt landsting. politikerne frister velgerne med skoleløfter som lærerne fraber seg. Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen I løpet av et travelt år kan Brit Inga Hætta frynse ferdig ti-tjue samiske sjal. Hætta er til daglig lærer ved Alta videregående skole. Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Reportasje 20 Min favorittlærer 24 Reportasje 26 Portrett 28 Intervju 32 Reportasje 34 Friminutt 38 Frisonen 39 På tavla 40 Innspill 42 Debatt 48 Kronikk 54 Stilling ledig/ kurs 58 Minneord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet Min favorittlærer Artisten Jenny Jenssen trengte ikke gjøre noe særlig lekser da hun gikk hudpleielinja. Faget satt av seg selv etter en skoledag med favorittlærer Anne Kathrine Skjønberg Bergenhus. 2 Utdanning nr. 14/5. september 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Nærmest en brakseier 28 xx Portrettet Det er mye mimikk og skuespill i politikken. Kan du drama, kan du òg en del om kroppsspråk og hersketeknikker, sier tidligere politiker, nå lærer Hallgeir Langeland. 34 Å svømme eller ei Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied (til venstre) og leder Anne Finborud i Skolenes landsforbund (til høyre) kan konstatere at KS-leder Gunn Marit Helgesen måtte gi opp kravet om at lærerne må tilbringe mer tid på skolen. Foto: Heiko Junge/ NTB Scanpix Mandag 1. september var lærerstreiken over, og det innebar at rundt 8000 lærere gikk tilbake til arbeidet igjen etter en svært krevende, tøff og langvarig konflikt. Presset på både lærerorganisasjonene og KS ble sterkere for hver dag streiken varte, men til tross for flere forsøk på å finne en løsning strandet det gang på gang. Helt til natten til 1. september. Det partene kom fram til, ligger tett opp til det lærerorganisasjonene krevde. Det er ingen tvil om streiken hadde sin virkning. Den gamle arbeidstidsavtalen gjelder fortsatt i skoleåret vi er inne i, og ingen lærere kan senere pådyttes mer fast tilstedeværelse hvis de ikke selv ønsker det. At det kan komme lokale varianter, er slett ikke umulig, men det forutsetter altså at lærerne er med på det. Streiken startet i sommer, men den fikk naturlig nok størst effekt når det nærmet seg skolestart. Da senket alvoret seg over både KS, politikere lokalt og sentralt, elever og foreldre, presse og alle andre. En streik i begynnelsen av et skoleår viste seg å være ekstra effektfull, men også smertefull for mange. Ikke minst for lærerne som var tatt ut i streik, de ville så mye heller ha vært i klasserommene og i verkstedene sammen med sine elever. Men noen ganger er det nødvendig å sette foten ned og si at nok er nok. Det har til de grader skjedd i dette tilfellet. Streiken er blitt gjennomført på en både effektiv og verdig måte. Over hele landet. For regjeringen, og skolepartiet Høyre spesielt, har lærerstreiken ikke vært noen god sak. De er blitt konfrontert med alle sin løfter og flotte visjoner for norsk skole. Dit kommer de ikke uten å ha lærerne med seg. Både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg har garantert merket presset. Vi regner også med at de har trukket i de trådene de kan trekke i for å bidra til en løsning på konflikten. Vi får kanskje aldri vite alt om det som har skjedd i kulissene, men vi tror kunnskapsministerens og statsministerens engasjement har virket positivt. I tillegg fortjener de ros for ryddig opptreden under konflikten. Arbeidstid for lærere har vært et gjennomgangstema og et konflikttema i mange omganger opp gjennom årene helt siden 1980-tallet. Når det nå er kommet til enighet om en ny avtale etter en langvarig konflikt, håper vi alle parter ser behovet for å skape ro om saken. Ikke kom med nye utspill og provoserende forslag allerede ved neste korsvei, KS. Norsk skole er full av gode og motiverte lærere, la dem få arbeidsforhold som får dem til å bli der. I 2013 kunne ikke 1235 av 5648 Oslo-elever svømme 25 meter etter 4. trinns obligatoriske svømmeopplæring. Marianne bøter på manglende svømmeferdigheter ved sommerskolen i Oslo. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad De fleste sidene i denne utgaven av Utdanning, med unntak av nyhetssider og kommentarer, gikk i trykken før streiken ble avsluttet. Redaksjonen. 3 Utdanning nr. 14/5. september 2014

4 Aktuelt Mange takker nei til lærerutdanningen i Stavanger Bare drøyt 40 av 130 søkere sa ja til plass ved lærerutdanningen for trinn i Stavanger. Én årsak til at mange takket nei, kan være konflikten mellom lærerne og KS, sier leder ved institutt for allmennlærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, Elin Thuen til NRK. Streiken Unios leder: Full seier for læ Lærerne må ikke være mer på skolen uten at det er enighet om dette lokalt. Unio-leder anders Folkestad mener den nye avtalen med KS er en stor triumf for lærerne. tekst Paal M. Svendsen Dette er en avtale jeg anbefaler våre medlemmer, sa Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied under pressekonferansen mandag 1. september. Resultatet er nå sendt til uravstemning blant Utdanningsforbundets medlemmer. Nestleder i forbundet, Terje Skyvulstad, sier til Utdanning at det er vesentlig at medlemmene blir hørt i avstemningen. Unio-leder Anders Folkestad sier dette er en full seier for lærerne. Et veldig godt resultat. Lærerne bestemmer selv om de vil gå med på mer tid, sier Folkestad. Leder Anne Finborud i Skolenes Landsforbund sier til Utdanning at det blir god tid til skolering i den nye avtalen, som ikke gjelder før 1. august Ingen mistillit Ragnhild Lied er trygg på at dette er en god avtale for skoleverket. Vi måtte møtes på midten om seniortiltakene. Der skulle jeg ønske at vi hadde fått til mer. Ordet mistillit har ofte vært nevnt i denne konflikten. KS-leder Gunn Marit Helgesen sier at hun ikke kjenner seg igjen i at det er mistillit mellom partene. Det er noen problemer som ikke er løst og som skaper frustrasjon, sier hun. På spørsmål om forhandlingsansvaret må tilbake til staten, svarer Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet: Dette har vi ikke tatt stilling til ennå. Vi har i Bakgrunn KS og Utdanningsforbundet, den klart største lærerorganisasjonen, anbefalte begge et forslag fra Riksmekleren i mai. I slutten av juni ble det klart at Utdanningsforbundets medlemmer stemte nei til den anbefalte avtalen. Over elever ved mer enn 200 skoler ble etter hvert rammet av streiken, som begynte 11. juni. - Et veldig godt resultat, mener Unioleder Anders Folkestad. Foto UNIO denne perioden jobbet for en løsning for å avvikle streiken, sier hun. Heller ikke Norsk Lektorlag har tatt stilling til dette: Men vi trenger en debatt om styringssystemene i skolen og offentlig sektor, og da må personer med fagkompetanse tas med på laget, sier leder Gro Elisabeth Paulsen. Ingen tvang Utdanningsforbundet mener den nye avtalen er bedre enn den forrige, hovedsakelig fordi den ikke åpner for tvungen tilstedeværelse. På Utdanningsforbundets nettsted presenterer ledelsen en liste over spørsmål og svar om den nye avtalen. Ett spørsmål er: Hvorfor er dette en bedre avtale enn den lærerne stemte nei til i juni? Først og fremst fordi avtalen ikke åpner for påtvunget økt tilstedeværelse. Dette kan nå bare avtales ved partsenighet på den enkelte skole, skriver ledelsen. Blir partene ikke enige, gjelder samme tilstedeværelsesplikt som i den gamle avtalen. Vi har også fått på plass at overtidsordningen blir værende som den var. Så har vi fått gjennomslag for å tidfeste den femte ferieuka, noe som gjør det mulig å få erstatningsferie ved sykdom og foreldrepermisjoner, skriver ledelsen på udf.no. Foto PAAL M. SVENDSEN KS: Har følt et sterkt i KS har vi følt veldig sterkt for barnas skolegang. Særlig derfor gikk vi enda en runde for å finne en løsning, sier styreleder i KS, gunn Marit Helgesen, ifølge KS hjemmeside. Avtalen som nå anbefales av både KS og lærernes organisasjoner; Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag og Musikernes Fellesorganisasjon, innebærer at hele ansvaret for prosesser og avgjørelser om organisering av arbeidstiden legges til den enkelte skole og kommune. 4 Utdanning nr. 14/5. september 2014

5 Belønner elever med null fravær med gavekort Ordningen ble introdusert første skoledag ved Gausdal videregående skole av rektor Erland Sandvik, skriver Oppland fylkeskommune på sitt nettsted. Hver måned får fire elever som ikke har hatt fravær, ett gavekort hver. Én av fem elever opplever krenkelser Over 20 prosent av elevene opplever krenkelser som negative kommentarer eller å bli holdt utenfor to til tre ganger i måneden eller mer. Mer enn elever fra 5. trinn til 3. trinn i videregående skole har svart på Elevundersøkelsen 2013, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. rerne Gro Elisabeth Paulsen (Norsk Lektorlag), Ragnhild Lied (Utdanningsforbundet), Gunn Marit Helgesen (KS), Anne Finborud (SL) og Hans Ole Rian (MFO) går nå inn for en avtale som skal stemmes over av alle lærerorganisasjonene. ansvar for barna Dette har vært et viktig prinsipp for oss som jobber for lokalt selvstyre. Derfor er vi glad for at lærerorganisasjonene har kommet oss i møte, sier Helgesen, som imidlertid understreker at KS ikke er like fornøyd med alle deler av avtalen: Vi har jobbet lenge for å få til en avtale for dem som ikke klarer å bli enige lokalt, som sikrer mer tilstedeværelse. Det har vi ikke fått til. Jeg er likevel overbevist om at på de fleste skoler vil dyktige lærere og skoleledere sammen finne frem til gode løsninger. Ny arbeidstidsavtale Avtalen slår fast at lærerne ikke kan pålegges mer bunden tid enn i dag, men legger opp til lokale forhandlinger om tilstedeværelse ved den enkelte skole. Dersom partene på en skole ikke blir enige om arbeidstid, skal saken videre til mekling i fylkeskommunene eller kommunen. Dersom man heller ikke blir enige der, gjelder dagens ordning. Den nye ordningen gjelder fra 1. august Gjeldende avtale fortsetter ett år til. Dagens overtidsregler videreføres. I tillegg sikrer avtalen nyutdannede lærere redusert undervisningstid det første skoleåret. Lærerne har også fått den femte ferieuken på samme vilkår som andre arbeidstakere. Lærerorganisasjonene fikk ikke gjennomslag for å beholde seniortiltakene for 55- og 56-åringer som er født etter Utdanningsforbundet holder en ny uravstemning blant medlemmene i KS-området, det vil si alle fylkeskommuner og kommuner unntatt Oslo. Fristen blir 10. september. Godtar de avtalen, er streiken slutt. I motsatt fall gjenopptas den. Streikeplakatene fjernes, nå som partene er enige om et nytt avtaleforslag. Foto KARI OLIV VEDVIK Resultatet fra uravstemningen skal være klart 10. september Utdanningsforbundet må levere resultatet av uravstemningen til KS innen onsdag 10. september. tekst Kari Oliv Vedvik Forslag til avtale klargjøres og skal nå ut til medlemmene, som skal stemme over den. Medlem i streikekomiteen i Utdanningsforbundet, Kolbjørg Ødegaard, sier til Utdanning at forberedelsene til uravstemning er godt i gang. Vi diskuterer med fylkeslederne hvordan vi best og mest effektivt kan gjennomføre uravstemningen. Vi har kort tid på oss og må levere et svar til motparten innen 10. september, sa Ødegaard til Utdanning 1. september. Vedtatt av KS KS hadde forrige forslag til avtale ute til avstemning. Pressekontakt Kjell Erik Saure sier at dagens forslag til avtale ikke skal ut til avstemning blant KS medlemmer. Hovedstyret i KS har allerede godkjent avtalen, sier Saure. elevorganisasjonen fornøyd Vi er godt fornøyd med at streiken er slutt. det var på høy tid, sier Benjamin Skiaker Myrstad, leder for elevorganisasjonen. tekst Ståle Johnsen Nå er vi veldig spent på hvordan undervisningen elevene har gått glipp av, vil bli tatt igjen. Utdanningsforbundet og KS må bidra til å utarbeide en felles praksis for dette. Det må bli snakk om overtid både for lærerne og elevene, sier han til Utdanning. Vi er fornøyd med den fremforhandlede avtalen, men vi har ikke hatt tid til å sette oss nøye inn i den. Først og fremst er vi glad på elevenes vegne for at dette er over, sier lederen i Elevorganisasjonen. 5 Utdanning nr. 14/5. september 2014

6 Aktuelt Lærerne har mindre tid til forberedelser Seks av ti lærere svarer at de har fått mindre tid til å forberede undervisningen de siste fem årene, ifølge en undersøkelse gjennomført for Utdanningsforbundet. Bare 4 prosent sier de har fått mer tid til dette, skriver Klassekampen. Streiken ingen garanti for tapt underv det er skoleeiers ansvar å følge opp tapt undervisning, sier kunnskapsminister torbjørn Røe isaksen. imidlertid er det ingen garanti for at elevene får undervisningen de har mistet. tekst Kari Oliv Vedvik Paal M. Svendsen Ståle Johnsen og Jørgen Jelstad Kunnskapsministeren sier til Utdanning at det er bra at partene ble enige og at lærerstreiken er slutt. Det skjedde ikke for tidlig, sier han. Utdanning møtte han ved Åsjordet skole i Oslo under et arrangement om mobbing 1. september. Venstre: Læreryrket er ingen kontorjobb Først og fremst er jeg glad for at streiken er over og at elevene får komme tilbake til skolen, sier iselin nybø, Venstres utdanningspolitiske talsperson, til Utdanning. Det er ingen garanti for at elevene får den undervisningen de har mistet under streiken. ill.foto ANNE LISE FLAVIK Venstre ønsker en skole med motiverte lærere, vi arbeider for å heve læreryrkets status og å øke rekrutteringen til læreryrket. Lærerstreiken var ikke bra med tanke på dette, og nå har alle en jobb å gjøre. Vi venter oss at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen leder an i arbeidet, blant annet med å styrke etterutdanningsordningene, få inn andre yrkesgrupper i skolen og redusere det stadig økende skolebyråkratiet, sier Nybø. Vi er opptatt av at læreryrket ikke er, og heller ikke skal bli, en vanlig kontorjobb. Vi ønsker å bevare læreryrkets egenart, og lærernes arbeidstid skal i størst mulig grad brukes direkte på elevene, avslutter Nybø. > FØLg UtViKLingEn PÅ UTDANNINGSNYTT.NO 6 Utdanning nr. 14/5. september 2014

7 ap-politiker vil bruke skolene i kampen mot radikalisering Ap-politiker Abdullah Alsabeehg vil bruke erfaringene fra arbeidet mot nynazisme til å bekjempe ekstrem islamisme, og mener skolene må involveres sterkere, ifølge NTB. Alsabeehg var medelev av Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister i Oslo i Kjendislærer fikk Jonas-prisen Universitetet i Oslo tildelte nylig Jonas-prisen 2014 til lærer, programleder og debattant Håvard Tjora. Han mottok prisen for sitt engasjement for lærerrollens betydning i norsk skole, heter det i en pressemelding fra universitetet, ifølge NTB. isning SV: Fortsatt tillitskrise Hva skjer med elevene som har mistet undervisning? Det er kommunenes ansvar. De eier skolene, sier han. Vil du sikre at alle får undervisningen de mistet? Streikereglene er slik at en tredjepart rammes hardt, og det er ingen garanti for at man får tilbake undervisning man har mistet, sier statsråden. Kan bruke junidager på tapt undervisning Statsminister Erna Solberg mener tapt undervisning kan tas igjen i juni, men lover ingen politiske føringer. Vil regjeringen gjøre noe fra sentralt hold for å sikre at elever tar igjen tapt undervisning? Det kan jeg ikke svare på. Vi må vurdere om det er mulig å legge til rette for ekstra undervisning, sier Solberg til Utdanning, og fortsetter: Kanskje man kan bruke noen dager i juni når undervisningen er mindre effektiv. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier tapt skolegang er kommunenes ansvar. Foto ERIK M. SUNDT Statsminister Erna Solberg (H) sier litt mer undervisning en periode kan være aktuelt. Foto MARIANNE RUUD Kan midlene kommunene har spart under streiken øremerkes, eller kan kommunene gjøre som de vil med dem? Vi kan ikke blande oss inn i hvordan kommunene bruker pengene sine. Kan skolegang i høstferien være aktuelt? Jeg kan ikke svare på så detaljerte spørsmål uten at vi har diskutert dette politisk. Kan det komme påtrykk fra sentralt hold? Vi må finne ut hvor store konsekvensene er. Det er fullt mulig å legge litt mer trykk og litt mer undervisning for en periode. Lærerne kjempet for skolen vår, nå må vi politikere gjøre det samme, sier torgeir Knag Fylkesnes. Han er kunnskapspolitisk talsperson i SV og mener tillitskrisen i skolen vil fortsette, hvis ikke KS og Stortinget sikrer lærerne bedre mulighet til å gjøre en god jobb, ifølge sv.no. Regjeringen må levere et statsbudsjett som styrker lærernes mulighet til å gi hver enkelt elev god oppfølging, sier Fylkesnes. SV vil foreslå mer penger til skolen, blant annet til flere lærere. KS varsler at de fortsatt står på samme linje, selv om de tapte i denne omgang. Jeg frykter for rekrutteringen av lærere og andre viktige velferdsyrker dersom KS fortsatt ønsker å overkjøre de ansatte slik, sier Fylkesnes. For øvrig har Knag Fylkesnes uttalt til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at pengene kommunene sparte under streiken, bør gå uavkortet tilbake til elevene. Kristelig folkeparti: Håper Utdanningsforbundets medlemmer sier ja KS og kommunene må ta lærdom av lærerkonflikten, mener anders tyvand. Han er skolepolitiske talsmann for Kristelig Folkeparti. Samtidig håper han Utdanningsforbundets medlemmer sier ja til avtaleforslaget, ifølge NTB. KS og kommunene må ta lærdom av denne konflikten. Det er altfor dårlig at 92 prosent av kommunene ikke tok stilling til mandatet i forkant av disse forhandlingene, og flere kommuner har tatt avstand fra KS krav, sier han, og fortsetter: Nå kan mange elever endelig ta fatt på skoleåret. Det er ingen tvil om at en slik streik rammer elevene, og at det er mange som har mye å ta igjen. Arbeiderpartiet: Vil diskutere flytting av arbeidsgiveransvaret for lærerne det er bra at streiken er over. det er viktig for elevene, og jeg tror også det er godt for lærerne å komme i gang nå, sier stortingsrepresentant Marianne aasen (ap). Hvordan er konflikten håndtert av partene? Enkelte har tatt til orde for å flytte arbeidsgiveransvaret. Det må vi kunne diskutere. Vil du flytte arbeidsgiveransvaret igjen? Vi må ha en åpen debatt, også om det. Hvor alvorlig er det at lærerne opplever dette som mistillit fra arbeidsgiversiden? Det er veldig alvorlig og en stor utfordring. I partiene må vi diskutere om skoleeierrollen er organisert godt nok. Også blant en del lokalpolitikere har dette skapt uro, sier Aasen. Hun ønsker at KS og Utdanningsforbundet kommer inn i en tankegang som minner om samarbeidet mellom LO og NHO. Senterpartiet: ingen kunnskapsskole hvis regjeringen ikke lytter til lærerne det er selvfølgelig gledelig at lærerstreiken er avblåst og at de rammete elevene kan begynne skoleåret, sier anne tingelstad Wøien. Hun er 2. nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget. Det er allikevel med en viss forbeholdende optimisme jeg leser det partene har kommet fram til, sier hun, ifølge partiets nettsted. Konflikten ble utløst grunnet uenighet om arbeidstiden, men det underliggende dreier seg om en rekke utfordringer denne avtalen ikke gir svar på, sier hun. Med adresse kunnskapsministeren sier hun: Skal det bli nødvendig arbeidsro i skolen, må staten bidra med å fjerne et overdrevent testregime og legge til rette for og finansiere andre yrkesgrupper inn i skolen. 7 Utdanning nr. 14/5. september 2014

8 Aktuelt Harry Potter har påvirket unge amerikaneres politiske syn Ifølge en studie av statsviteren Anthony Gierzynski, University of Vermont, har fans av Harry Potterbøkene høyere toleranse for ulikheter, er i større grad motstandere av tortur og mer politisk aktive enn ikke-fans, skriver dn.se, nettstedet til den svenske avisa Dagens Nyheter. Streiken fylkesleiar fryktar nei Før 10. september kan medlemmene i Utdanningsforbundet røyste ja eller nei til den nye avtalen. foto PAAL M. SVENDSEN Hordaland: streiken slutta med siger streiken slutta med siger for lærarane, meiner leiar for Utdanningsforbundet Hordaland, John g. torsvik. i Rogaland fryktar fylkesleiar i Utdanningsforbundet, gunn Reidun tednesaaserød, at medlemmer kan røyste mot arbeidsgivar i uravrøystinga. tekst Kirsten Ropeid Folk kan kome til å røyste mot KS og seie nei, i staden for å røyste for avtaleteksten, fryktar ho. Mange lærarar har vorte mektig irriterte på arbeidsgivar. Eg er glad for at elevane kan kome til skolen att og at streiken er over. Men det kjennest som om eg det beste med streiken er at den har ført til forståelse for lærernes profesjon og arbeidssituasjon i opinionen, sier Bjørnar Mjøen, nestleder i Utdanningsforbundet finnmark. tekst Marianne Ruud Jeg synes vi har fått gjennomslag for de mest vesentlige punktene i utkastet til ny avtale. Der vi gjerne skulle må halde pusten til over uravrøystinga, seier ho til Utdanning. Sjølv oppfattar ho den nye avtalen som ein siger for lærarane, sjølv om ho ikkje har fått sett seg inn i alle detaljane. Det aller viktigaste er at vi skal tviste usemje om arbeidstid lokalt, og at utan semje skal gammal avtale gjelde, understrekar Tednes-Aaserød. Mener streiken økte folks forståelse Ho legg til at ho trur forhandlarane i Utdanningsforbundet er realistiske: Dette er det beste dei kunne få til, seier ho, og understrekar at det hastar med å byggje opp tillit i skolen og renommeet til lærarane. Snautt 1100 lærarar har streika i Rogaland, 100 til var klare til å streike. oppnådd mer, er i seniorpolitikken, men det får komme senere, sier han. Anette Berger, leder i Utdanningsforbundet Alta, er lettet over at streiken er over nå. Kampen har vært tøff, men helt nødvendig, sier hun. Berger berømmer arbeidsgiversiden lokalt for ikke å eskalere konflikten. Hun sier at de har opptrådt veldig ryddig med tanke på at man fortsatt skal samarbeide når ny avtale til slutt er undertegnet. Hovudkravet var å ha same fleksibiliteten i arbeidstid som før. Etter den nye avtalen kan ingen tvinge lærarar til å binde arbeidstid, meiner han. Men nokre lærarar har oppfatta at dette er ein streik for forbetringar, ikkje berre for å halde på det dei hadde? Alle som har følgt KS under streiken, vil sjå at det viktigaste var å slå tilbake utspela frå KS. Og vi har fått forbetringar i overtidsavgjerda, seier Torsvik. Torsvik kallar streiken historisk, sidan lærarane har synt si misnøye og sagt grundig ifrå. Vi må framleis arbeide for forbetringar i skolen. Men frå nå av må vi utfordre dei sentrale politikarane. Forbetringane vi treng, kostar pengar, som KS ikkje har. Dei må løyvast av politikarar i storting og regjering, seier han. Vi har vunne Streikeleiar i Bergen, Bjarne Mohn Olsvold, trur ikkje lærarar vil røyste mot avtalen i uravrøystinga: Dei som meiner avtalen er dårleg, må naturlegvis røyste mot. Men vi treng ikkje trykkje meir mot KS nå. Vi har vunne, seier han. I Hordaland har 1200 lærarar vore i streik. Hundre til var klare til å gå ut i streik da avslutninga kom. 8 Utdanning nr. 14/5. september 2014

9 Øko-underskudd i utkant-danmark Den danske regjeringen ønsker at økologiske produkter skal på menyen i barnehagene. I storbyene og omegn legger man om til økologisk, men resten av landets barnehager halter etter, ifølge Børn og unge, fagbladet til Børne- og Ungdomspædagogernes Landsforbund (BUPL). oslo ap vil avskaffe sidemålskarakteren I programutkastet foran kommunevalget i 2015, vil Oslo Arbeiderparti fjerne både sidemålskarakter og sidemålseksamen, skriver VG. Tre karakterer i norsk på vitnemålet utgjør en uforholdsmessig stor del av elevenes totale skoleresultat, sier programkomiteens leder Libe Rieber-Mohn. (NTB) Streiken skedsmo-lærere: Lokale forhandlinger skaper usikkerhet i skedsmo er lærerne fornøyd med at partene nå er enige og med å være tilbake på jobb. Men lokale forhandlinger i framtiden skaper noe usikkerhet, mener de. tekst og foto Torkjell Trædal De lærerne jeg har snakket med, er veldig glad for å være tilbake. Det virker som om vi nå fortsetter som før sommeren, og det er bra, sier tillitsvalgt ved Kjellervolla skole i Skedsmo, Rune Vatn. Da streiken startet i august, sa han og de andre streikende lærerne ved skolen at de var villige til å streike lenge for å få en god avtale. Nå sier Vatn at de har vunnet. Vi ville ikke ha en dårligere avtale enn før. Jeg har ikke rukket å se så nøye på den nye avtalen, men det virker som om vi har vunnet, selv om seieren kanskje ikke er veldig stor. Usikkerhet rundt lokale forhandlinger For visse deler av den nye avtalen er det usikkerhet rundt. For lærerne er det noe uvisshet rundt hvordan de lokale forhandlingene vil kunne slå ut. Ved uenighet lokalt skal den sentrale avtalen imidlertid fortsatt gjelde. Det vil kunne bli forandringer fra august neste år. Det blir spennende å se hva resultatet blir lenger fram i tid, sier Vatn. Skaper de lokale forhandlingene usikkerhet? Ja, det skaper nok noe usikkerhet. Det blir veldig opp til hver enkelt skoleleder hvordan samarbeidsklimaet blir. Jeg tror det går fint hos oss, men det kan bli en vanskelig sak enkelte steder, sier Vatn. Blir det ja eller nei fra dere nå? Si det. Jeg tror de som streiket, sier ja fordi de vil tilbake i arbeid. Men vi må sette oss bedre inn i avtalen først. De som streiket, stemmer nok ja i uravstemningen, fordi de vil jobbe igjen, sier Rune Vatn ved Kjellervolla skole i Skedsmo. Her ser vi ham i front med fra v.: Vidar Hemmingby, Martine Viik og Vidar Hatlebø under streiken. krevde ledelsens avgang Utdanningsforbundet i kragerø med tidligere lokallagsleder ole Hustoft i spissen krevde tidligere i år at ledelsen i Utdanningsforbundet skulle gå av. Nå har Hustoft pensjonert seg, og lokallaget har ny leder. Men Hustoft sier at han er mer fornøyd nå enn tidligere. Jeg ser at løsningen som kom, var uunngåelig. Jeg er glad lærerne reiste seg i opprør, og jeg håper det får konsekvenser for framtiden, slik at KS skjønner at tillit og samarbeid må til for å lage en god skole, mener Hustoft. Men jeg liker ikke dette med lokale forhandlinger. Jeg synes ikke dette er noen stor seier for Utdanningsforbundet, men jeg er fornøyd med at man har en brems man kan trekke i dersom man ikke blir enige lokalt og som sikrer arbeidstiden man har nå. Du krevde ledelsens avgang tidligere i sommer. Hvordan stiller du deg til ledelsen i forbundet i dag? Jeg ser på det som naturlig at Utdanningsforbundet oppsummerer det som har skjedd. I den oppsummeringen må ledelsens rolle på alle plan, fra sentralstyret og nedover, tas opp, mener han. Nåværende leder i Utdanningsforbundet i Kragerø, Marianne Stærk Gurrich, sier de er skeptiske til det nye forslaget. Det ligger fortsatt et press på mer bunden arbeidstid fra KS. Man har lagt inn en bremsemekanisme, men har ikke klart å stoppe opp og markere seg skikkelig, sier Gurrich. 9 Utdanning nr. 14/5. september 2014

10 Aktuelt Nesten halvparten av asylsøkerguttene sliter med psyken Av 160 asylsøkergutter hadde 42 prosent minst én psykisk diagnose, viser en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, omtalt på forskning.no. I studien ble den psykiske helsen til 406 enslige asylsøkergutter mellom 15 og 18 år som ankom Norge , kartlagt. Streiken Det ble slutt på streiken, og lærerne har fått mye støtte. KS ble hardt presset, sier Åsmund Arup Seip. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK FOTO SONJA HOLTERMAN Arbeidslivsforsker mener KS ble presset Lærerorganisasjonene vant fram etter å ha gjennomført en godt organisert streik med støtte i opinionen, sier arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip i Fafo. TEKST Marianne Ruud Forskeren var ikke så optimistisk da lærerne stemte nei til resultatet av uravstemningen i vår. I mai sa han til Utdanning: «Jeg tror det vil bli vanskelig for lærerne å finne støtte i opinionen for en streik mot 7,5 timers tilstedeværelse på arbeidsplassen.» Men lærerne vant fram likevel. Hva tenker du nå? Lærerorganisasjonene har klart å gjennomføre en godt organisert streik med bred støtte i opinionen. KS er blitt presset fra flere hold, sier Åsmund Arup Seip til Utdanning. Mange lærere har uttalt at de mener KS som arbeidsgiver har uttrykt mistillit til lærerne. Har streiken og det nye forslaget til arbeidstidsavtale gjort noe med tillitsforholdet mellom KS og lærerne? Jeg vet ikke om det er skjedd noen endringer i tillitsforholdet med det nye avtaleforslaget. Sett fra arbeidsgivers side er det slik at mange av utfordringene som lå i den eksisterende arbeidstidsavtalen, også vil være der med den nye. Forslaget til ny avtale endrer ikke det, sier Seip og fortsetter: KS hevder at nye pedagogiske arbeidsformer krever mer tilstedeværelse og mer tid til samarbeid. Arbeidsgiversiden vil nok fortsatt ha et ønske om at lærerne skal bruke mer tid på skolen. Skal KS få til det de ønsker, må de altså forhandle lokalt. Det gjenstår å se hvor stort press det blir på å inngå slike lokale avtaler. Unngikk danske tilstander Den nye avtalen medfører at det må være enighet mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiversiden lokalt, dersom mer binding av lærernes tid skal innføres. Betyr ikke det at lærerne har fått gjennomslag for sitt syn? Lærerorganisasjonene har fått beholde en sentral arbeidstidsavtale. Det viser at norske lærere i alle fall er langt unna danske tilstander, sier Åsmund Arup Seip. I Danmark mistet lærerne sin sentrale arbeidstidsavtale etter en lovendring. Det har vært høy debattaktivitet i sosiale medier under streiken. Hvilken rolle har de sosiale mediene spilt under konflikten? Debatten i sosiale medier har nok hatt betydning for utfallet av konflikten. Sosiale medier kan rett og slett bidra til å endre spillet, sier Seip. Han mener at organisasjonene i arbeidslivet har fått en stor utfordring med bruken av sosiale medier, som de er nødt til å håndtere. Organisasjonenes informasjons- og mediestrategier bruker vanligvis ganske lang tid på å nå ut til medlemmene. Men i sosiale medier kommer responsen umiddelbart. Alle organisasjoner, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, er derfor nødt å ta hensyn til det som skjer i de sosiale medier der og da. Det fører til en mer krevende mediehåndtering enn tidligere. Sosiale medier vil nok også over tid føre til andre informasjonsstrategier, sier han. 10 UTDANNING nr. 14/5. september 2014

11 Også verb kan danne diminutiver på russisk I en ny doktorgradsavhandling hevder Anastasia Makarova at det på russisk kan lages diminutiv (forminskingsord) av verb. Ifølge Makarova plasserer diminutiv fra verb seg langs en skala av handlingsintensitet, ifølge uit.no, nettstedet til Universitetet i Tromsø. studentar tør ikkje seia frå Nesten studentar, det vil seie sju prosent av landets studentar, seier dei har late vera å varsla om meir eller mindre alvorlege forhold ved studiet sitt, fordi dei frykta represaliar. Det viser ei undersøking Sentio har utført på oppdrag frå avisa Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO), skriv forskning.no. Streiken elevene må starte rett på Første dag etter streiken må lærerne i Bergen møte elevene uten å ha fått mulighet til å planlegge. tekst Kari Oliv Vedvik, Bergen Informasjonsdirektør i Bergen kommune, Eva Hille, sier til Utdanning at kommunen vil sette i gang skolen så raskt som mulig etter streiken. Det er ikke tatt stilling til om det skal settes av ekstra tid til planlegging i etterkant, eller om lærerne får jobbe overtid kvelder eller helger for å planlegge. Vil elevene møte på skolen når lærerstreiken er over? Vi venter oss at elevene er tilbake neste dag. Det avhenger av når lærerne kan være på plass og hvor fort vi klarer å nå ut med informasjon til elevene, sier Hille. Får lærerne anledning til å ta igjen tapt planlegging? Det har vi ikke tatt stilling til. Vil overtid være aktuelt for å få løst behovet for å planlegge? Det er ikke noe vi kan ta stilling til i forkant. Hvor mye sparer kommunen per måned på at så mange lærere streiker? Det har vi ikke regnet ut, sier Hille. Etter streiken må Bergens-lærerne møte uten planlegging. Rothaugen skole (bildet) skulle hatt tre planleggingsdager i uke 33. FOtO PAAl M SVeNDSeN Ulike løsninger I Førde har skolesjef Helge Sæterdal uttalt til NRK at når streiken er slutt, vil det ikke være forsvarlig å starte rett på. Lærerne trenger én dag til planlegging før elevene kommer, sier Sæterdal. På Askøy utenfor Bergen var pr. 20. august 138 lærere i streik, 21. august ble ytterligere 17 tatt ut. Derfor er kommunens tre ungdomsskoler stengt. Partene bør avtale sentralt hvordan planleggingen bør løses slik at det blir likt for alle, sier Frode Kåre Wolberg, lærer og tillitsvalgt på Askøy. ikke vært innom arbeidsplassen Ved Rothaugen skole i Bergen har de fleste av Utdanningsforbundets lærere streiket fra 1. juli. Ved denne skolen ble de første 33 lærerne tatt ut. I neste omgang ble åtte tatt ut, og 21. august ble de tre siste av forbundets medlemmer tatt ut, også mellomlederne. Vi har ikke vært innom arbeidsplassen og ikke planlagt slik vi normalt ville gjort, sier Roar Ulvestad, lærer og tillitsvalgt ved skolen. Han tror at elevene møter på skolen morgenen etter at streiken avblåses. De første skoledagene avvikler vi vel fint på rutine, men behovet for å få planlagt og samhandlet vil melde seg. Dette fremholder jo KS som viktig. Jeg håper vi får anledning til det, sier Ulvestad. Rektor ved skolen, Atle Fastland, sier til Utdanning at lønnsutgifter per måned til de pedagogiske stillingene er 2,4 millioner kroner. Fordi noen jobber, anslår han at om lag 2,2 millioner kroner spares. Min erfaring er at skolen ikke får de midlene etter en streik. Det er litt opp til kommunen hvordan de gjør det. Vi har ikke diskutert det, sier Fastland. Skolen skulle hatt tre planleggingsdager i uke 33. Når skal de få tid til å planlegge? Vi skal ha en fastsatt planleggingsdag 15. september. Lærerne får jo også bruke trinn- og samarbeidstid. Avdelingslederne har jobbet frem til nå, så timeplanene er klare. Men behovet for ekstra planlegging må kanskje løses med noe overtid, sier han. Ungdomsskolen skulle ha gitt 511 elever undervisning fra 18. august. 11 Utdanning nr. 14/5. september 2014

12 Hovedsaken valget i sverige Lærerne ønsker 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 langsiktighet Siden skolen står høyt på svenske velgeres prioriteringsliste, hagler det med skoleløfter fra partiene. Svenske lærere vil ha fred og ro, men sier ja takk til høyere lønn, færre elever og tid til å gjøre jobben. 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken valget i sverige Dårlige PISA-resultater, mislykket overføring av ansvar til kommunene og større sosiale forskjeller. Denne skolen vil Sverige ikke være bekjent av. I valgkampen konkurrerer alle partier om tiltak som skal bedre kunnskapsresultatene. tekst Og FOtO Marianne Ruud illustrasjon Egil Nyhus Har lite tro på valgløftene Valget i Sverige 14. september er det valg til Riksdagen, kommunestyrer og landsting. Sveriges borgerlige regjering består av Moderaterna (svensk Høyre), Folkpartiet (svensk Venstre), Centerpartiet og Kristdemokraterna. Regjeringspartiene kalles Alliansen. Den rødgrønne opposisjonen består av Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet (svensk SV) og Feministiskt Initiativ. Sverigedemokraterna profilerer seg som et demokratisk og nasjonalistisk parti. Partiet er uten gruppetilhørighet, men støtter den borgerlige regjeringen i ni av ti voteringer. Svenskarnas parti er et ytterliggående parti med sterke bånd til nynazistiske grupper. Partiet stiller lister i 35 kommuner. Partienes utspill om skolepolitikk har sittet løst i den svenske valgkampen: Flere pedagoger. Mindre klasser. Høyere lærerlønn. Mindre administrasjon. Karakterer i orden og oppførsel. Økt likeverdighet. En overføring av ansvaret for skolen fra kommunene til staten. Mer fysisk aktivitet. Karakterer fra 4. trinn. Forbud mot å ta ut utbytte fra friskoledrift. Mulighet for kommunene til å legge ned veto mot etablering av friskoler. Flere spesialpedagoger. Mer leksehjelp. Forbud mot muslimske skoler, luciafeiring og skoleavslutninger i kirken. Obligatorisk videregående skole. Strengere krav til å komme inn på lærerutdanningene. Mulighet for akademikere til å bli lærere med en kort påbyggingsutdanning. Økte bevilgninger til etter- og videreutdanning av lærere. I en spørreundersøkelse Göteborgs-Posten har gjennomført, er skole det temaet avisens lesere prioriterer nest høyest, etter helse. Vil ha fred og ro På Fjällboskolan i Göteborg har lærerne mest lyst til å holde seg for ørene. Selv om de liker mange av forslagene politikerne kommer med, har de lite tro på at en ny regjering vil klare å holde alle valgløftene når budsjettene skal utarbeides. Utdanning møter noen av Fjällboskolans lærere på personalrommet en uke før elevene er på plass. Denne formiddagen har lærerne fått besøk av Lotta Söderström, nestleder i Lärarförbundet Göteborg og Göran Wall, heltids tillitsvalgt og hovedverneombud. Lärarförbundet er Sveriges største lærerorganisasjon, med tyngdepunktet av medlemmene i grunnskolene og barnehagene. Ledelsen i Lärarförbundet i Göteborg besøker alle kommunens skoler før skolestart. Her snakker de om aktuelle temaer som lærere og tillitsvalgte ønsker å ta opp. Lærerne på Fjällboskolan har planleggingsdag denne formiddagen, og på programmet står forberedelse i svensk, matematikk og engelsk. Den nåværende regjeringen har innført nye læreplaner i alle fag, så det er mye å sette seg inn i. Det vi først og fremst ønsker oss, er fred og ro og tid til å utføre jobben. Vi har ikke behov for nye skolereformer nå, sier lærer Petra Rundby. Lærerne er lei av reformer som medfører mer byråkrati i skolen. Stadig nye oppgaver og et økt krav til skriftlig dokumentasjon har ført til at lærerne har fått mindre og mindre tid til kjerneoppgavene sine. Vi er lei valgflesk. Vi ønsker oss politikere som tenker langsiktig. Slutt med alle «kortpasningene». Det er på tide med noen «langskudd», sier lærer Ingerid Jonsson. Vil ha mindre administrasjon Ett eksempel på økt byråkrati er utviklingssamtalene. Foran slike samtaler skulle vi lærere fylle ut ett skjema til foreldrene om hver elev. Jeg brukte masse tid på å fylle ut skjemaene og kopiere dem. En gang forsøkte jeg å finne ut av hvor nyttige skjemaene egentlig var. Av de 22 foreldrene jeg hadde samtaler med, hadde kun ni lest igjennom dem. Foreldrene var mer interessert i at jeg muntlig formidlet hvordan det gikk med deres barn. De var ikke opptatt av den skriftlige informasjonen. Språket i skjemaene var dessuten så byråkratisk at innholdet var vanskelig å forstå for foreldrene. Selv vi lærere hadde problemer med å tolke dem, forteller lærer Lotta Tjärnskog. Nå er det slutt på skjemaene. De siste par årene har både politikere og skolemyndigheter tatt inn over seg at det er blitt for mye administrasjon. Nå minsker den, forteller lærerne. Dårlig kommuneøkonomi er en annen tidstyv. Når kommunen bevilger for lite penger til skolen, blir vi satt til å gjøre en rekke andre oppgaver i tillegg til lærerjobben. Vi kopierer, vasker, borer og snekrer, forteller lærer Ingerid Jonsson. Denne plakaten henger i vinduet i Lärarnas Hus i Göteborg. Den oppfordrer lærerne til å påvirke politikerne foran valget. Sverige vil mangle lærere om seks år. Med denne brosjyren forsøker Göteborgs universitet å lokke flere til lærerutdanningen. 14 Utdanning nr. 14/5. september 2014

15 Planleggingsdager på Fjällboskolan i Göteborg. Fra venstre Lotta Tjärnskog, Ingrid Jonsson, Petra Rundby og Inger Svedbergh. De har fått besøk av Lotta Söderström, nestleder i Lärarförbundet Gøteborg. Hun oppfordrer lærerne til å komme på valgdebatt 2. september. Bedre lønn høyner statusen Lave lærerlønninger er også et tema på personalrommet på Fjällboskolan. En rapport Lärarförbundet utarbeidet i 2013, viser at svenske lærere tjener langt dårligere enn kollegene i Danmark og Norge. I Sverige er lønnssystemet dessuten mye mer individbasert enn i Norge. Her er det skoleleder som bestemmer lønnstillegget til den enkelte lærer etter å ha hatt en medarbeidersamtale med vedkommende. Lønnssystemet har ført til at det er lite åpenhet om lønn på arbeidsplassene. For arbeidsmiljøet er det negativt, mener lærerne på Fjällboskolan. I tillegg har det ført til at mange lærere bytter jobb for å presse lønnen opp. I hele Sverige er lærerne bekymret for rekrutteringen til yrket. Hvis myndighetene skal klare å rekruttere nok lærere i årene framover, må statusen til læreryrket heves. En god lærerutdanning er bra, men først og fremst må lønnen opp, sier Petra Runby og får fullt samtykke fra kollegene. Kommunalt ansvar under press I 1991 kom reformen som overførte ansvaret for skolen fra staten til kommunene. Helt siden den gang har kommunaliseringen vært heftig debattert i Sverige. Men i år kom en rapport fra regjeringens utreder Leif Lewin, som konkluderer med at kommunaliseringen av skolen er mislykket. «Målet med kommunaliseringen i 1991 var å effektivisere og høyne kvaliteten i skolen. Forbedringer skulle skje gjennom at mange beslutninger om skolens hverdagsarbeid skulle desentraliseres til kommuner, rektorer og lærere», skriver Lewin. «I stedet har kommunaliseringen de siste 20 årene bidratt til dårligere resultater, mindre likeverdighet og lavere status for læreryrket», konkluderer han. Lewin hevder at kommuner, rektorer og lærere er for presset på tid. «Staten og kommunene må dele ansvaret for læreryrkets synkende status,» fastslår Lewin. Han gir også kommunene ansvar for lærernes svake lønnsutvikling, som gjør yrket mindre attraktivt. «Selv om ansvaret for skolen er delegert fra staten til kommunene, kan ikke staten abdisere fra sitt ansvar», fastslår Lewin. Utredningen førte til at også utdanningsminister Jan Björklund fra Folkpartiet har konkludert med at kommunaliseringen har vært mislykket. I Lärarförbundets lokaler i Göteborg sentrum treffer Utdanning lederen for Lärarförbundet i Göteborg, Elisabet Mossberg. Hun sier til Utdanning at formålet med kommunaliseringen egentlig var god. Tanken bak reformen var å flytte makt fra en sentralstyrt statlig skole og over til skoleledere og lærere. Men nå ser vi at det ikke har lyktes, sier Mossberg. Stenger døra for ytre høyre Hun er i gang med forberedelsene til en skolepolitisk debatt i regi av Lärarförbundet. Seks partier er invitert, men ikke Sverigedemokraterna og heller ikke det nynazistiske partiet Svenskarnas parti. Sverigedemokraterna er ikke så opptatt av skolepolitikk, og når vi arrangerer valgdebatt, så bestemmer vi hvem vi vil invitere, sier Mossberg. Slik er det ikke når valgdebatter skal arrangeres på skolene. Da har Skolverket pålagt skolene å åpne dørene også for Svenskarnas parti. Det har ført til at Lärarförbundets leder Eva- Lis Sirén forlanger en lovendring. Vi har ikke bare ansvar for demokrati og ytringsfrihet. I skolen har vi også et ansvar for menneskerettighetene og å drive antidiskrimineringsarbeid. Vi kan ikke invitere partier som vil stenge grensene for alle som ikke er etnisk svenske, når det sitter innvandrerbarn i rommet, sier Mossberg. Eva-Lis Sirén har skrevet et langt innlegg på Lärarförbundets hjemmeside der hun redegjør for forbundets holdning. Hun oppfordrer skolene til å stenge dørene for alle politiske partier > 15 Utdanning nr. 14/5. september 2014

16 Hovedsaken valget i sverige Skoleløfter i alle retninger De svenske partienes skolepolitiske utspill er mangfoldige. Moderaterna vil øke antallet lektorer i skolen, redusere lærernes administrative arbeid og øke lærertettheten i utsatte områder. «Vi ønsker oss politikere som tenker langsiktig.» Ingerid Jonsson lærer ved Fjällboskolan i Göteborg dersom Svenskarnas parti skulle dukke opp. At vi må gå til det skrittet viser hvor gal Skolverkets beslutning er, skriver hun. Hvilke saker er Lärarförbundets medlemmer opptatt av før valget? Høyere lønn og tid til å gjøre jobben kommer høyt på dagsordenen. Dessuten trengs det bedre standard på skolenes tekniske utstyr. Veldig mange lærere rapporterer om IT-stress i hverdagen, sier Mossberg. Hun savner dessuten at politikerne oftere ser til forskning når de foreslår nye tiltak i skolen. I stedet for alle populistiske valgkamputspill synes Mossberg at politikerne burde lytte mer til skoleforskerne. Økt etnisk segregering Vi var skeptiske til kommunaliseringen da den ble innført og advarte mot en utvikling som kunne føre til større forskjeller og økt segregering, sier heltids tillitsvalgt Göran Wall. Han gikk på Fjällboskolan som barn og har de siste årene undervist på en av naboskolene, Solbackeskolan. Skolene ligger nær hverandre, og begge er kommunale. Likevel er de svært forskjellige. Mens nesten alle Fjällboskolans elever er født og oppvokst i Sverige, består Solbackeskolan nesten utelukkende av barn med innvandrerbakgrunn. De to skolene illustrerer godt ett av temaene i svensk skoledebatt, den økte segregeringen. Segregeringen handler i stor grad om bosettingsmønsteret. Med jevne mellomrom kommer politikerne opp med ulike tiltak som skal bidra til å dempe utviklingen, men så langt har forskjellene bare økt. Ingen politikere vil ta ansvar for å gjennomføre tiltak som endrer situasjonen, sier Wall til Utdanning. Ett av forslagene i denne valgkampen er fra Socialdemokraterna. De har en ambisjon om at maks 25 prosent av elevene i en klasse skal behøve ekstra støtte til å lære svensk. Fjällboskolan som ligger i østre Göteborg har 400 elever. Hovedverneombud og heltids tillitsvalgt ï Lärarförbundet Göteborg Göran Wall og nestleder i Lärarförbundet Göteborg Lotta Söderström holder båten på vannet. Elisabet Mossberg er leder i Lärarförbundet Göteborg. Hun sier at høyere lønn og mer tid til å gjøre jobben er tiltak lærerne vil prioritere. Folkpartiet vil innføre karakterer fra 4. trinn og karakterer i orden og oppførsel. Partiet vil ha tidlig innsats for å bedre elevenes karakterer i lesing, skriving og regning fra 1. trinn. Mulighet for skriftlige tilbakemeldinger til alle elever fra 1. trinn. Alliansen har ikke villet tallfeste sine skoleløfter. Socialdemokraterna lover 3,5 milliarder årlig til å høyne læreryrkets status, samt investere i bedre kvalitet på lærerutdanningen, samt mindre klasser, kompetanseutvikling for lærere, leksehjelp til alle elever, 1000 nye spesialpedagoger samt en stopp i jakten på utbytte fra friskolene. Miljöpartiet lover 3,75 milliarder svenske kroner til økt lærerlønn. Det innebærer at en lærer med en normal lønnsutvikling vil få kroner mer i løpet av åtte år. Totalt lover partiet 11,5 milliarder til skolen de nærmeste fire årene. Av dette skal 6,6 milliarder gå til økte lærerlønninger og rekrutteringstiltak. Satsingen vil partiet finansiere gjennom økt skatt. Partiet foreslår også at alle skoler skal ha tilgang til pedagoger som arbeider med likestilling og antidiskriminering. De vil også ha to vegetariske dager i uken. Feministisk initiativ mener at skolen skal ha et etisk og ressursmessig ansvar for demokrati og læreprosesser gjennom å lytte til pedagoger, elever, skoleforskere og psykologer. Mindre klasser og flere spesialpedagoger foreslås. Pedagogene skal etterutdannes i likestilling og antirasisme. En kjøttfri dag i måneden foreslås for å spare miljøet. Vänsterpartiet vil ha forbud mot å ta ut utbytte fra drift av friskoler. De foreslår også innføring av feministisk selvforsvar og leksehjelp på alle skoler. 16 Utdanning nr. 14/5. september 2014

17 Sverigedemokraterna vil ha statlig skole Sverigedemokraterna hevder at svensk skole befinner seg i en alvorlig krise og at karakterinflasjon dekker over elevenes synkende kunnskaper. Partiet mener en ansvarsløs innvandringspolitikk i kombinasjon med fri etableringsrett for friskoler har skapt en splittet skole der kvaliteten varierer. Sprikende og svakere resultater De siste 20 årene har forskjellene i resultater skolene imellom økt. En av dem som har vært særlig kritiske, er tidligere gymnaslærer og skolestrateg Per Kornhall. Kornhall har skrevet boka «Barnexperimentet svensk skola i fritt fall» som kom ut i fjor. Dette er Kornhalls oppsummering: «Det finnes ganske enkelt ikke en bra svensk skole lenger. Alle barn får ikke en bra utdanning. Vi har fått en skole der de med dårlige resultater mislykkes i stadig høyere grad, men der de beste elevene også gjør det dårligere enn tidligere». Kornhall konkluderer med at svensk skole er blitt «et eksperimentverksted for plikttro pedagoger, klåfingrete byråkrater og besparingsivrige politikere.» Dårlige PISA-resultater Da de dårlige PISA-resultatene ble presentert, ble det fart i svensk skoledebatt. Er det kommunaliseringen, friskolereformen, fritt skolevalg eller ordningen med at offentlige skolepenger følger eleven som har skylden for den negative utviklingen? Det er laget en rekke forskningsrapporter, men forskningen leder ikke til en entydig konklusjon. Bildet er sammensatt, skal vi tro forskerne. Mange lærere er leie av kommunaliseringsdebatten, fordi den har pågått så lenge og fordi få har tro på at ansvaret for skolen igjen overføres til staten. Skolepolitikken har feilet når arbeidslivet ikke får den arbeidskraft som trengs. Gruveindustrien får ikke tak i arbeidskraft, sa Åkesson utenfor Stortinget da han var i Oslo for å sanke stemmer fra svensker i midten av august. Sverigedemokraterna vil at ansvaret for skolen skal overføres til staten. De vil ha tiårig grunnskole, karakterer fra 4. trinn, bedre skolemat og flere voksne i skolen. I programmet heter det: «For oss er det selvsagt at man uavhengig av hvor man er født, eller hvor man bor, skal tilbys en god utdanning. Gjennom å la staten ta over ansvaret for skolen, kan vi begynne på veien mot en rettferdig og likeverdig skole der lærernes status høynes en gang for alle.» Siden friskolereformen ble innført i Sverige i 1992, har antallet friskoler stadig økt. Fra midten av 1990-tallet økte antallet frittstående grunnskoler fra 200 til nesten 800. Antallet frittstående «gymnasieskolor» økte fra 70 til drøyt 450. Sverige har vært i en unik posisjon i Norden ved å åpne for at aksjeselskaper kan drive friskoler samtidig som det er tillatt å ta ut gevinst av overskuddet. De siste årene har flere internasjonale investeringsselskaper tatt ut store gevinster fra svenske friskoler som er offentlig finansiert. Da John Bauerkonsernet gikk konkurs i juni 2013, ble elever fordelt på 36 skoler berørt. Det førte til at utdanningsminister Jan Björklund har gått inn for å innskjerpe bestemmelsene i gjeldende lover og forskrifter. 17 Utdanning nr. 14/5. september 2014

18 Kort og godt «Fremover blir det kanskje litt mindre stas å få kronprinsparet på skolebesøk.» Thorgeir Kolshus, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, i en kronikk om kronprinsparets skolevalg. Tekstilindustri Miljøvern Omstridt tekstilproduksjon blir lærestoff i videregående Tekstilproduksjonen i Asia foregår ofte under svært kritikkverdige forhold. Nå skal norske elever i videregående skoler kunne få undervisning om en realityserie derfra. ILL.FOTO MIKKEL ØSTER- GAARD / SAMFOTO / NTB SCANPIX Serien om tre norske ungdommers møte med Kambodsjas tekstilindustri blir nå undervisning for norske videregåendelever. Språk Mer satsing på samisk i Alta Alta Samiske Språksenter inviterer til nybegynnerkurs i samisk fra 1. september, skriver sagat.no. Selv om det femårige voksenopplæringsprogrammet, initiert av Sametinget via Samisk høgskole, er avsluttet, har folk i Alta altså fortsatt sjansen til å lære samisk. Gjennom kurset tilegner studentene seg samisk og kunnskap om samisk kultur og historie. Kurset går på dagtid over fem ukessamlinger før jul. De Global Skole og Framtiden i våre hender har skapt et undervisningsopplegg med utgangspunkt i tre episoder fra realityserien «Sweatshop», skriver fivh.no, nettstedet til Framtiden i våre hender. Nær nordmenn har sett serien på Aftenposten.no. Gjennom ulike tekster lærer elevene om tekstilarbeiderne i lavkostland og om tekstilindustrien. Ungdommene skal i oppgaver reflektere rundt og debattere lokale myndigheters rolle, kleskjedenes ansvar og forbrukerperspektivet. De skal diskutere arbeidsforhold, levelønn og organisasjonsfrihet. Opplegget er et gratis supplement til blant annet samfunnsfag og flere av programfagene i politikk, individ og samfunn som lærerne kan ta i bruk i undervisningen. Global Skole er en digital samling undervisningsressurser om globale utviklingsspørsmål, finansiert av Norad. som vil, kan ta muntlig eksamen som gir 15 studiepoeng. Det er fortsatt ledige kursplasser. Eneste inntakskrav er at man ikke kan samisk fra før av. Aktivitetskveldene for tospråklige barn og de samiskspråklige barnekveldene for barn på 6-12 år fortsetter som tilbud ved senteret. I år får også samiske ungdommer bosatt i og rundt Alta et fritidstilbud ved senteret. FOTO DAN PETTER NEEGAARD NTBSCANPIX Oslos første passivhusskole åpnet Bjørnsletta skole er Oslos første passivhusskole, og 18. august ble skoleanlegget åpnet av klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Skolen tar i bruk et nytt skoleanlegg og er utvidet fra ungdomsskole til barne- og ungdomsskole. Skolen har en naturvitenskapelig profil. Bygningen, kunstverkene og utearealene er ment å skape en helthetlig læringsarena. Skolen er én av fire nye grunnskoler i hovedstaden i høst. De tre andre er Berg (1-7), Løren (1-7) og Sofienberg (8-10). Internett Universitetet i Oslo hevder seg på nettet Universitetet i Oslo kommer på 73. plass i verden, og er nummer to i Norden, på en liste over universiteters synlighet på nettet, skriver Uniforum. Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet ligger på 133. plass, tett fulgt av Universitetet i Bergen på 142. plass. (NTB) 18 UTDANNING nr. 14/5. september 2014

19 Ut i verden USA Mat til sultne skolebarn i sommerferien Bahrain Demonstranter krever at politiske fanger slippes fri Leger, ingeniører og lærere demonstrerer i Bahrain. FOTO HUSSAIN HASHIM SAEDY, DEMOTIX / NTB SCANPIX 21 millioner skolebarn i USA defineres som fattige, ifølge den arabiske nyhetskanalen Al-Jazeeras nettutgave. Under den to måneder lange skoleferien går mange av dem sultne, siden de da heller ikke får skolens måltider. I nord-østlige Tennessee bidrar såkalte matbanker, der gratis lunsj blir levert i buss, til å mette noen av barna i ferien. Sverige Over 1400 lærerstillinger står tomme ved skolestart Ved månedsskiftet juli-august var det 1461 ledige lærerstillinger i Sveriges grunnskole, 374 i videregående og 648 i barnehagen, ifølge tall fra Arbetsförmedlingen gjengitt i Dagens Nyheters nettutgave. Flere skoler måtte bruke pensjonerte lærere og vikarer uten godkjent lærerutdanning. Analytiker Håkan Gustavsson ved Arbetsförmedlingen mener problemet skyldes økning i antall elever i grunnskolen. Også landets største friskolekonsern, Academedia, melder om rekrutteringsproblemer til dn.se. Leger, ingeniører og lærere demonstrerer i Bahrain. De krever frihet for politiske fanger, demokrati, opphør av sensur og full åpenhet om myndighetenes aktiviteter. Myndighetene i Bahrain har nylig fengslet 22 aktivister for å ha deltatt i demonstrasjoner for demokratiet. Lørdag 16 august dømte en domstol i landet 18 innbyggere til tre års fengsel og fire andre til to års fengsel for deltakelse i protester i landsbyen Bani Jamra, i nordvestre Bahrain. Dagen før holdt tusenvis av mennesker en protest mot regimet i landsbyen Diraz på landets nordvestre kyst for å vise solidaritet med journalister og fotografer som ble arrestert, melder den iranske avisen Tehran Times Siden midten av februar 2011 har det vært en rekke demonstrasjoner i den lille staten ved Persiabukta, med krav om at kongefamilien gir fra seg makt. Amnesty International har kritisert myndighetene for omfattende bruk av tortur, ifølge CNN. Bahrain har rundt 1,35 millioner innbyggere og består av 36 øyer i Persiabukta mellom Saudi-Arabia og Qatar. Verden Vil lytte til lærere i alle land Den britiske avisa The Guardian inviterer verdens lærere til å fortelle hvordan de opplever arbeidsdagen sin. På et skjema på avisas nettsider blir de oppfordra til å svare på hva de mener er den største utfordringen ved å være lærer, hva de synes er det beste ved utdanningssystemet i landet de bor i og hva de er mest stolt av å ha gjort som lærer. Svarene vil bli brukt i avisas dekning i forbindelse med den internasjonale lærerdagen 5. oktober. HAR DU ANSVARET FOR STUDIE-/GRUPPEREISEN i ÅR? kontakt oss og gjør studiereisen En klasse BEdrE! Studie- & faglige besøk Voksengrupper Fra-priser basert på min. 10 reisende, fra Oslo Gardermoen. Prisen inkl. fly + 4/5 netter på laveste kategori ungdomshotell/herberge. Vi tar forbehold om prisendring og plassproblemer ved reservasjon. kontakt for mer: Trygghet & sikkerhet Erfarne reiseeksperter Spar tid Spar penger Styrk det faglige Sikker avvikling av reisen Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste service og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Her er prisforslag på fly og 4/5 overnattinger på noen av våre mest populære destinasjoner. Amsterdam... fra 1 960,- Krakow... fra 2 320,- Barcelona... fra 2 670,- Praha... fra 1 850,- Berlin... fra 2 380,- Reykjavik... fra 2 295,- 19 UTDANNING nr. 14/5. september 2014

20 Reportasje Foreldre protesterer mot barnehagekutt Tre av fem dager i uka er det åtte barn per ansatt på basen. Det er langt under det kommuneadministrasjonen sier er gjennomsnittet for barnehagene, sier Robert A. Langerud. tekst Og FOtO Kirsten Ropeid Og verre skal det bli, legger han til. Han leder Foreldrenes arbeidsutvalg i Kalvsjø barnehage i Lunner, den sørligste kommunen i Oppland. Kommunen må spare 7 millioner kroner på budsjettet i år og 13 millioner neste år. Barnehagene må ta sin del, som er i år og like mye neste år, ifølge kommunalsjef Bente Rudrud. Dette må i all hovedsak tas fra personalkostnadene. Det er styrerne i den enkelte barnehage som avgjør om kutt skal tas i den ordinære bemanninga eller i vikarbudsjettet. Den som ikke synes dette framstår som dramatiske kutt, får svar av Langerud: Dette er den fjerde nedskjæringa på åtte måneder. Nå er også tilsynelatende små kutt dramatiske, sier han. Redde for sikkerheten Robert A. Langerud har henta den bærbare datamaskinen til spisebordet sitt i det hvite huset rett ved Lunner jernbanestasjon. Der finner han fram et Excel-dokument som viser hvordan barn og ansatte nå, før de siste nedskjæringene, fordeles i Kalvsjø barnehage. Den er nest størst i kommunen, med 5 baser og nesten 100 barn. Kommunalsjef Bente Rudrud har fortalt Utdanning at det i snitt er 6,3 barn på hver ansatt i barnehagene i Lunner kommune. Da er barna under tre år, som ifølge barnehageloven krever dobbel bemanning sammenlikna med de eldre, «regna om» til barn over tre år. Ingen av basene i Kalvsjø holder dette snittet hele uka igjennom. Det beste er en base som holder dette måltallet fire dager i uka. To baser holder det bare to. På det meste er over åtte barn per ansatt på basene, sier han og viser på skjermen. Oversikta har Langerud fått fra kommunen. Bemanning «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Barnehageloven paragraf 18. Med de foreslåtte kuttene risikerer Lunner kommune å bryte barnehageloven, advarer Brita Bollum Mala, leder for Utdanningsforbundet Lunner. Det er disse talla vi foreldre er opptatt av, sier han og viser til skjermen igjen. Der har han markert talla høyere enn 6,3 med rødt. Hva som er gjennomsnittstalla, er lite interessant. Men at det flere dager er åtte barn på hver ansatt, det gjør oss foreldre svært bekymra. Når vi tar det opp, får vi til svar at det er sjelden alle barna er til stede. Men det er slett ikke alltid at alle ansatte er det heller, sier han. Foreldra er framfor alt redde for sikkerheten når det blir så mange barn på hver ansatt. - Men vi ser jo også at turer og anna pedagogisk opplegg stadig blir droppa. Med så liten grunnbemanning blir barnehagen svært sårbar, sier han. - Bemanningen i barnehagene er for lengst skåret ned til langt under det forsvarlige. Vi kan ikke ta enda en runde med nedskjæringer, sier Robert A. Langerud. Kutt vil føre til lovbrudd Grunnen til at antallet barn per ansatt kan variere så mye fra det som skal være gjennomsnittet, kan ingen gi Utdanning noe klart svar på. Men det har vist seg vanskelig å få fram sammenliknbare tall for bemanning i Lunnerbarnehagene, konstaterer Brita Bollum Mala, hovedtillitsvalgt og leder i Utdanningsforbundet Lunner. Utdanning møter henne på kontoret hun deler med Fagforbundet i tilbygget bak rådhuset. Skal for eksempel lærlingen telle med? I så fall hvor mye? Og hva med andre som eventuelt er inne i barnehagen med ulike oppdrag eller oppgaver? Dette har vært uklart, sier hun. Sjøl arbeider Brita Bollum Mala i nettopp Kalvsjø barnehage én dag i uka. Dermed fyller hun opp årsverket sitt, som ellers består av frikjøp for til- Turer og anna pedagogisk opplegg blir stadig droppa. Med så liten grunnbemanning blir barnehagen svært sårbar, sier Robert A. Langerud, representant for foreldrene i Kalvsjø barnehage. 20 Utdanning nr. 14/5. september 2014

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold

Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Styret i Vestfold fylkeslag i Skolelederforbundet sender ut Månedsnytt med aktuell informasjon til medlemmene. Vi oppfordrer medlemmer til å tipse

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET

SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL MØTE I KOMMUNESTYRET GRAN KOMMUNE 11.10.12 Spørsmål til ordføreren om realisering av lean, fra Rune Meier (H) Spørsmål til ordføreren om biblioteket i Brandbu, fra Øyvind K Myhre (Gbl)

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

BARDU UNGDOMSSKOLE Nr. 1 skoleåret 2004-2005

BARDU UNGDOMSSKOLE Nr. 1 skoleåret 2004-2005 BARDU UNGDOMSSKOLE Nr. 1 skoleåret 2004-2005 INNHOLD Til foresatte Klassetrinnsteam Administrasjon/adresser/telefon/e-post Skolerute FAU Skoleporten Nytt fra klassetrinnene Skoledagen Nasjonale prøver

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker

Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker Åpen post: innmeldte saker og aktuelle saker KURS ATV-VGO 15.-16.3.2011 Kurs ATV-VGO 24.-25.mars 2010, Tromsø E-post og sikkerhet Seniortiltak Medlemstall og verving Medlemsundersøkelsen Ny e-postløsning

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Hovedsaken. Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole.

Hovedsaken. Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole. Hovedsaken Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole. 10 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ryddehjelpen Trusler, bråk og elendige

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET

MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR LØNNSUTVALGET TID: 18.06.2014 - etter formannskapsmøtet STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Saksfremlegg Saksnr.: 11/3420-1 Arkiv: A20 &00 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER

KARAKTERKLAGER - VEILEDNING FOR ELEVER Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no De fylkeskommunale videregående skolene Kristen Videregående skole Trøndelag Bybroen vgs Øya vgs Vår saksbehandler: Gunnar Solberg Tlf. 73 86 62 14 E-post: gunnar.solberg@stfk.no

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen

Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen EF Fylkesstyrets beretning Saksbehandler: Fylkesleder Charlotte Pollen Fylkesstyret i Elevorganisasjonen i Østfold ble valgt på årsmøtet 11-12 april, og det ble valgt inn 12 personer til fylkesstyret.

Detaljer

1. SKOLE La læreren være lærer

1. SKOLE La læreren være lærer 1. SKOLE La læreren være lærer Å sikre mange nok gode lærere og at læreren får tid til sine kjerneoppgaver er helt avgjørende for at vi skal kunne gi hver enkelt elev en tilpasset og god opplæring. Venstre

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer