NOTAT NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING

Transkript

1 Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: KU og planprogram Harstad skipsindustri Del: Næringsliv og sysselsetting Dato: Skrevet av: Lars A. Uttakleiv Kvalitetskontroll: Sven Haugberg NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD 1 Innledning alternativet Avgrensing og formål Næringsliv og sysselsetting Markedsundersøkelser Ringvirkningsanalyse Befolkningsutvikling i Harstad kommune Ringvirkningseffekter ved utvidelse av verft HAMEK / HSI Konsekvenser ved etablering av maritim cluster Metode og modeller for beregning av ringvirkningseffekter Konklusjon...14 Referanser...15 Asplan Viak AS - Seljestadvegen Harstad asplanviak.no

2 1 INNLEDNING Harstad skipsindustri er blant landsdelens store skipsverft for vedlikehold av fiskefartøyer, som tradisjonelt sett er verkstedets viktigste kundegruppe. Dette gjelder ikke minst trålere, fabrikkskip og store ringnotfartøyer. Verkstedet har betjent fiskeriflåten i nesten 120 år, og har også hatt andre kundegrupper, som for eksempel hurtigruter, andre passasjerfartøyer, fraktefartøyer, ferger, militærbåter og fartøyer i olje- og gassnæringen. Harstad er allerede et maritimt kompetansesenter, med grunnlag i stor verkstedindustri og det nordnorske driftsmiljøet for olje- og gassnæringen i Nord-Norge. Harstad Skipsindustri AS ønsker å møte nye utfordringer og voksende marked med å legge til rette for en næringsklynge av bedrifter rette mot skip- og offshorenæringen. Gjennom utarbeidelse av planprogram «Harstad skipsindustri / Sentrum syd» legges det til rette for nye tiltak som skal sikre økt vekst: utvidelse av dokken (igangsatt) klargjøring av havna for mottak av rigger (og supply-båter) etablering av kontorbygg som et vesentlig element i et maritimt kompetansesenter, basert på klynge-prinsippet om samvirke mellom produksjon og ulike komplementære fagmiljøer alternativet Tiltakene skal vurderes opp mot et 0-alternativ. 0-alternativet vil her være framtidig situasjon dersom planlagte tiltak (maritim næringsklynge og mottak av rigger) ikke blir gjennomført. Alternativ plassering for mottak av rigg/offshoreinstallasjoner og næringsdel med maritim klynge, i Harstad kommune, er ikke en problemstilling i denne sammenheng. Utredningen her vil ta utgangspunkt i etablering som tilknytning til, og en videreutvikling av, Harstad skipsindustris eksisterende virksomheter. Tilsvarende forutsetninger eksisterer ikke i Harstad kommune per i dag. 1.2 Avgrensing og formål Utredingen her handler om tiltakets virkning på næringsliv og utvikling i kommunen og regionen for øvrig. Det er gjort en enkel ringvirkningsanalyse på grunnlag sysselsettings- og omsetningstall fra Harstad skipsindustri (HSI) og Harstad mekaniske verksted (Hamek) sin verftaktivitet per i dag, og forventet vekst innen verfts-delen, de neste par år. Det presiseres at det ikke er gjort en direkte analyse av ringvirkningseffekter ved etablering av maritim klynge, men ringvirkningseffekter blir drøftet i lys av sammenlignbare studier. Næringsliv og sysselsetting 2

3 2 NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I Harstad og regionen rundt finnes et nettverk av underleverandører for skipsindustrien som har bygget seg opp over tid. Her er tilstedeværelse av kompetansebedrifter (engineering, skipskonstruksjon/design, metall, maskinering, overflatebehandling, osv.), Det Norske Veritas og offentlige instansers Nord- Norge-kontorer (Skipskontroll/Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet). 1 Byen og regionen har en rekke vesentlige leverandørfunksjoner som har utviklet seg over tid rundt det industrielle miljøet i denne regionen, og spesielt verkstedindustrien. Deler av dette leverandørnettverket har også innarbeidet seg som kvalifiserte leverandører til olje- og gassnæringen. Verkstedene i Harstad investerer nå i utvidet og modernisert tørrdokk (Nord-Norges største), - et prosjekt som pågår, og skal stå ferdig 10.mars Service mot fiskeriflåten, og spesielt de store havgående fiskefartøyer, forbedres betraktelig med dette. Verkstedene kommer til å øke sysselsettingen fra ca. 80 til ca. 140 mann ved idriftsettelse av tørrdokken. Verftsindustrien har en utfordring med å holde jevn sysselsetting over året, spesielt i vintersesongen, da fiskefartøyene i stor grad er på feltene. Verkstedene forsøker derfor i disse periodene å fange opp andre industrioppdrag som alternativ til permitteringer. Dette er en viktig forutsetning å oppnå en stabil sysselsetting. 2.1 Markedsundersøkelser Av tilgjengelige markedsundersøkelser vil det her kort presenteres resultat fra analyser utført i forbindelse med utvidelsen av tørrdokk (Index Advisor 2009). Resultatene herfra utgjør grunnlaget for den videre satsningen med å etablere en maritim næringsklynge, som er fokus til denne utredningen Markedspotensial ved utvidet tørrdokk Ved en utvidet tørrdokk fra dagens mål lengde 125 m, dybde 6,5 m og bredde 16,5 m til henholdsvis L=125m, D=9,5m og B=25m, økes markedspotensialet for type skip verftet kan ta i mot. Det er vurdert 7 markedssegment hvor det forventes økt oppdragsmengde ved ferdig utvidet dokk. Oppsummert markedsvurdering: 1 (Maritimt forum. Verdiskapingsrapport. 2012) Næringsliv og sysselsetting 3

4 Markedssegment Meromsetning per år (mill.kr) 1 Trålere pe(mill.kr) 15,0 2 Sjøforsvaret 10,0 3 Andre fiskefartøyer 10,0 4 Supply-/offshorefartøy 5,0 5 Hurtigruten 5,0 6 Kystfart/fraktefartøy 10,0 7 Slepebåter 5,0 SUM 60,0 Tabell 1. Markedspotensial ved utvidet tørrdokk. Resultatet her beskriver kun markedssituasjonen ved verftet gjennom utvidelse og tar ikke hensyn til dagens markedsandeler og tilhørighet / avtaler de forskjellige markedssegmentene har per i dag. En hovedfaktor for å kunne realisere dette potensialet er å klare å knytte til seg nye kundesegment. Etablering av en næringsdel i tilknytning til verfts del, en maritim klynge, vurderes i det videre i en sammenheng, og som en strategi for økning av markedsandeler Markedspotensial for maritim næringsklynge Det er ikke gjort en markedsanalyse av potensial ved etablering av maritim næringsklynge i Harstad og vurderingene her er basert på erfaringstall fra andre sammenlignbare steder i Norge. (Oterhals, Johannessen, Hervik ) Ved etablering av ny tørrdokk skapes det nye muligheter for oppbygning av et kompetansemiljø. I tillegg til hovedsatsing mot skipsmarkedene ønsker Harstad Skipsindustri å satse mot vedlikehold for olje- og gassnæringen, både supplybåter og oljerigger. Vedlikeholdsoppdrag rettet mot olje- og gassnæringen kan utjevne sesongsvingningene og gi stabil sysselsetting, fordi en vesentlig del av disse oppdragene kan fases inn i de ellers rolige perioder for oppdragene mot fiskeri. De to typer markeder (skipsvedlikehold og olje/gass vedlikehold) har felles innsatsfaktorer, kompetansegrunnlag, og anleggsressursene kan benyttes felles (verkstedhaller, utstyr, maskineringskapasitet, kaier, etc.). Dette kan innebære en økt sysselsetting for Hamek/HSI, over de neste 5 årene, til opp mot 300 ansatte. Tilstedeværelsen av lokalt og regionalt leverandørnettverk, gjør at man kan anta ytterlige lokale og regionale ringvirkninger av dette (tabell 6: maritime næringer i Harstad). Øvrig leverandørvirksomhet fra næringslivet i Harstad til regionen og landet for øvrig, har hittil hatt begrenset omfang, delvis på grunn av avstander til operativ virksomhet rundt baser og prosessanlegg mv., men antas å ville øke kanskje særlig innen engineering og konsulentmarkedet gjennom nærhet til Statoil. Norut og Møreforskning. Rapport 08 Næringsliv og sysselsetting 4

5 3 RINGVIRKNINGSANALYSE I det følgende gis en kort beskrivelse av sysselsetting i Harstad og Troms fylke. Videre er det sett på HSI / HAMEK sine sysselsettingstall, varer- og tjenestekjøp og investeringer for beregning av lokale ringvirkninger per i dag. 3.1 Befolkningsutvikling i Harstad kommune Harstad kommune har en svak økning i befolkningsveksten siste kvartal 2013, med en folkevekst på 18. Folketall ved utgang av første kvartal 2013 er (SSB 2013.) De siste 20 år har Harstad kommune hatt en liten økning i befolkningstallet fra innbygger i 1990 til i Befolkningsutvikling Harstad Befolkning 1990 Befolkning Harstad Figur 1. Befolkningsutvikling i Harstad kommune Fordeling av befolkning i Troms fylke viser at Harstad har en liten, men positiv vekst i samme periode, sammenlignet med resten av kommunen i Troms (Figur 2.) Den regionale tendensen for Troms gjennom de siste 20 år, med en sentralisering mot de større tettsteder og byer i fylket, kan antas å fortsette og kan således bidra positivt på befolkningsutviklingen i Harstad kommune. Næringsliv og sysselsetting 5

6 50% Befolkningsendring % 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% -50% Figur 2. Befolkningsendring i Troms Ringvirkningseffekter ved utvidelse av verft HAMEK / HSI. Ringvirkningsanalysen er begrenset til de effekter en utvidelse og økning i Harstad skipsindustri sin verfts del, per i dag, vil ha. I kap 4, blir det drøftet ringvirkninger ved etablering av maritime klynger og vist til eksempler fra andre steder i Norge. Ringvirkningsanalyser En ringvirkningsanalyse kan brukes til å se på den økonomiske virkningen av en bedrift eller næring. I dette tilfellet gjøres det en ringvirkningsanalyse av en utvidelse av Harstad mekaniske verksted (Hamek). Utvidelsen gjelder tørrdokk-kapasiteten, og en helt ny kontordel. I analysen er det sett på hvilken verdiskaping en utvidelse av Hamek kan ha for resten av Harstad kommune. Verdiskapingen måles gjennom direkte og indirekte effekter på sysselsetting. Beregningene er basert på blant annet data fra årsrapport, og på data fra SSB for blant annet gjennomsnittlig konsum per husholdning. Forbruksundersøkelsen til SSB viser at man i Nord-Norge har et forbruk som er lavere enn for Oslo og Akershus. Næringsliv og sysselsetting 6

7 Andel av sysselsetting i Harstad og i Troms Det er 79 ansatte i Hamek. Det utgjør 0,6 prosent av sysselsettingen i Harstad kommune og 0,1 prosent av sysselsettingen i Troms. Område Sysselsetting 2000 Sysselsetting 2012 Andel av sysselsetting Harstad mekaniske verksted 79 Harstad kommune ,6 % Troms fylke ,1 % Tabell 2. Andel sysselsatte Hamek fordelt lokalt og regionalt. Ringvirkninger av en økning i antall ansatte i Hamek En utvidelse av bedriften gir direkte og indirekte sysselsettingseffekter. Det er gjort en beregning av sysselsettingseffekter for Harstad kommune. Sysselsettingseffekter: 1. Primærsysselsetting: - Ansatte i Hamek, og økningen i antall ansatte i bedriften. 2. Sysselsetting gjennom ansattes konsum: - De ansatte i Hamek sine innkjøp av varer og tjenester fra private virksomheter. For å beregne konsumet til de ansattes husholdninger bruker vi gjennomsnittlig husholdningsstørrelse og gjennomsnittstall for konsum. - Det er også konsum knyttet til de nye arbeidsplassene som skapes ved at Hamek kjøper varer og tjenester. Sysselsettingseffekten av konsumet til disse personene er basert på erfaringstall. 3. Sysselsetting gjennom Hamek sitt kjøp av varer og tjenester: Vi ser bort i fra skatter og avgifter fra Hamek til kommuner og fylkeskommuner som også kan gi sysselsettingseffekter. Datamaterialet til beregningene er i hovedsak basert på tall fra Hamek og nøkkeltall fra SSB. Bedriften har oppgitt at de har rundt 7,5 millioner kroner i investeringer per år. Vare- og tjenestekjøpene til Hamek er cirka 29 millioner kroner per år. Nesten alt kjøpes lokalt, og anslås til rundt 90 prosent. De ansattes vare- og tjenestekjøp er beregnet til cirka 38 millioner kroner. Tall fra Forbruksundersøkelsen til SSB er brukt for å finne gjennomsnittsforbruk per husholdning i Nord-Norge. Gjennomsnittsforbruket var kroner per husholdning i Nord-Norge. Det er litt lavere enn gjennomsnittet for en norsk husholdning. Det er antatt at 70 prosent av forbruket er lokalt i kommunen, og en reduksjon av konsum innenfor varehandel hvor det kun er avansen som er verdiskapningen. Beregnede sysselsettingseffekter i dagens situasjon (i 1000 kr): Næringsliv og sysselsetting 7

8 Ringvirkninger i dagens situasjon I 1000 kroner Antall årsverk Totalt Herav lokalt Herav regionalt utenfor kommunen Herav utlandet Estimert sysselsetting i regionen (årsverk) Verftets årsverk 79 Verftets vare- og tjenestekjøp Verftets investeringer Direkte og indirekte sysselsettingseffekter Konsumvirkninger Sum sysselsettingseffekter i dagens situasjon ca Tabell 3. Sysselsettingseffekt for dagens situasjon i HAMEK Totale ringvirkninger i dagens situasjon er beregnet til rundt årsverk, se tabell 3. Det vil si at det er en multiplikatoreffekt på 0,6 til 0,8 per årsverk i bedriften. Bedriften planlegger 60 nye årsverk for tørrdokkdelen. Det kan gi en ringvirkning på årsverk, se tabell 4. I beregningen er det brukt samme multiplikatoreffekt som i dagens situasjon. Ringvirkninger av nye årsverk I 1000 kroner Antall årsverk Nye årsverk tørrdokk 60 Samlede ringvirkninger inkludert konsumvirkninger Totale sysselsettingseffekter av utvidelse Tabell 4. Sysselsettingseffekter av en utvidelse med 60 årsverk i HAMEK. Vanligvis er multiplikatoreffektene høyere i regioner med allsidig og integrert næringsliv, enn i regioner med mer ensidig næringsstruktur. Det er også ofte lavere effekter for tjenestevirksomhet enn for industribasert virksomhet, fordi produktinnsatsen er lavere. Erfaringstallene for petroleumsvirksomhet var på 1,1-1,25. Dette er en annen næring. Tall fra SSB fra modellen MODAG viste multiplikator på 4 for petroleumsvirksomhet. Analyser som er gjort for verftsnæringen på Vestlandet har hatt en multiplikator på rundt 5 (Nilsen et al, 2012). Næringsliv og sysselsetting 8

9 Ringvirkninger i dagens situasjon og av nye årsverk Forventet sysselsetting med ringvirkninger Andel av sysselsetting med nye årsverk og ringvirkninger Område Sysselsetting 2012 Nye årsverk tørrdokk Harstad mekaniske verksted Harstad kommune ,8 % - 2,0 % Troms fylke ,3 % Tabell 5. Forventet andel av sysselsetting i Harstad kommune. Andel av sysselsettingen i kommunen kan øke til mellom 1,8 og 2 prosent dersom ringvirkninger blir i mellom 0,6 og 0,8. Det vil si at hvert årsverk i Hamek kan skape i underkant av ett nytt årsverk. Ringvirkningseffektene er avhengig av hvilke type bedrifter som er leverandører til Hamek. Dersom det er mange bedrifter innenfor tjenestevirksomhet, så kan ringvirkningene bli lavere, fordi produktinnsatsen er lavere enn for bedrifter med varevirksomhet og industrivirksomhet. Vare- og tjenestekjøpet til de ansattes husholdninger vil også avhenge av type næringer. For eksempel er det innenfor varehandel kun avansen for solgte handelsvarer. Varehandelens oppgave er å formidle varer mellom produsenter og forbrukere. Verdiskapningen er kun knyttet til avansen. Det er også usikkerhet knyttet til hvor stor del av forbruket som brukes lokalt i kommunen. Noe av forbruket vil også være regionalt og i utlandet, og noe går til sparing. Næringsliv og sysselsetting 9

10 4 KONSEKVENSER VED ETABLERING AV MARITIM CLUSTER Etablering: Næringsdel: Kontorbygg for offshore og maritime næringer. Industridel: Legge til rette for mottak av rigg for service og vedlikehold inntil 30 dager i vinterhalvåret (jan-feb-mar). Skipsindustri; utvidelse av eksiterende areal med ny tørrdokk for mottak av store skip. (se ringvirkningsanalyse kap. 3.) Ved samling av maritime og offshore relaterte næringer som planlagte tiltak ved Harstad skipsindustri, kan det forventes en tiltrekningskraft på bakgrunn av den allerede eksisterende verfts- og skipsindustrien på stedet. Nøkkeltall for maritime næringer i Troms 2011: Ansatte (2011) Omsetning(2011) Verdiskaping (2011) Andel verdiskaping i næringslivet (2011) Harstad ,9 % Tabell 6. Nøkkeltall for maritime næringer i Harstad. (Maritimt forum. Verdiskapingsrapport. 2012) Nøkkeltall for de maritime næringene viser andel av total verdiskaping i næringslivet fra denne næringen for Metode og modeller for beregning av ringvirkningseffekter Kryssløpsanalyse eller input output analyse er en metode benyttet innenfor økonomien for å belyse de gjensidige avhengighetene mellom produksjonssektorene i et land, og kryssløpstabeller viser forbindelsene mellom sektorene og fra sektorene til forbruk og investering. I denne utredningen er det kun gjort analyse for verftsdelens utvidelse (kap 3). Potensial og ringvirkninger ved en maritim klyngeetablering vil videre se på tilsvarende analyser gjort av Møreforskning, på oppdrag fra STX OSV sine fem skipsverft i Norge. (Oterhals og Hervik 2006; Hervik, et al., 2008). Utredningen her belyser resultatene fra dette arbeidet og vurderingene blir sett opp i mot Harstad skipsindustri sitt tiltak ved etablering av maritim næringsklynge. Analysen er basert på en kombinasjon av verdikjedeanalyse og en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av sammenhengen mellom produksjonssektorene Næringsliv og sysselsetting 10

11 (kretsløpanalyse). Ringvirkningseffektene er delt inn i følgende kategorier og blir drøftet i relevans til Harstad kommune: Leverandøreffekter Investeringseffekter Konsumeffekter Skatteeffekter Leverandøreffekter Analysere innkjøp og verdiskapning hos leverandørene trinnvis bakover i verdikjeden. Til slutt vil det alltid bli en rest (resterende leverandøreffekter) som kalkuleres ved å bruke en valgt multiplikator. Å identifisere leverandørvirkninger bakover i verdikjeden, og samtidig ha oversikt over regionale og nasjonale virkninger, er den mest omfattende analyseoppgaven. (Oterhals og Hervik 2006; Hervik, et al., 2008). Leverandøreffektene vil være direkte og indirekte. De direkte effektene vil være knyttet til de maritime næringer lokalt og regionalt. I Harstad og regionen rundt finnes et nettverk av viktige underleverandører for skipsindustrien (tab.6) De indirekte leverandøreffekter vil være mindre synlige og målbare ut i fra de maritme næringene sine tall. Dette vil være leverandørene og verftsvirksomhetens og maritime klynge sin bruk av byen og regionens service og tjenestetilbud (se og kap 3.) Investeringseffekter Bedrifter med store anlegg vil over år føre til lokal verdiskaping og sysselsetting via investeringer. (Oterhals og Hervik 2006; Hervik, et al., 2008). Investeringseffektene i privat næringsliv som følge av investeringene i HSI/HAMEK sin verdikjede kan vi anta vil øke både direkte relatert til HSI sine investeringer, men og indirekte gjennom nyetableringer innen service og tjenestetilbud. Investeringene vil knytte seg både til etablering i anleggs- og driftsfase og en gradvis oppbygning av investeringseffekter og sannsynlig økning etter at næringsklyngen er etablert Konsumeffekter Den viktigste driveren for konsumkretsløpet er lønningene som genererer husholdningenes kjøpekraft. Leiearbeidere, rederiinspektører, leverandørbesøk, bedriftsarrangement, osv. gir også betydelige ringvirkninger på grunn av kjøpte varer og tjenester lokalt. Videre skaper dette grunnlag for økt sysselsetting innen varehandel og alle andre lokale konsumrelaterte næringer. I neste omgang skaper dette ringvirkninger lokalt og gir grunnlag for ny Næringsliv og sysselsetting 11

12 sysselsetting i kjøpekraftrelaterte næringer som gir en samlet effekt som fanges opp av konsummultiplikatoren. (Oterhals og Hervik 2006; Hervik, et al., 2008). Den private konsumeffekt skapes av den kjøpekraft som oppstår lokalt ved at de tilsatte i og rundt verftsvirksomheten bruker sin inntekt lokalt og skaper grunnlag for økt sysselsetting innen varehandel, hotell- og restaurantnæringen og andre kjøpekraftrelaterte næringer. Tilflytting vil påvirke boligmarkedet og en stor del av den lokale virkningen på sysselsettingen vil oppstå ved ny etablering av nye boliger og overtagelse av gamle boliger Skatteeffekter Skatteeffekten og den virkningen den har på offentlig konsum, og her, i hovedsak kommunale tjenester, er avhengig av andel tilflyttere fra leverandøreffektene Samlede ringvirkninger Tilstedeværelsen lokalt og regionalt av leverandørnettverk, gjør at det er i Harstad og regionen for øvrig man kan forvente de største ringvirkninger. Figur 3. Ringvirkninger i av sysselsetting for verftsvirksomheten til STX OSV i Norge. Resultatet av ringvirkningene fra Møreforskning sine analyser for STX OSV, er med data fra de lokale forutsetninger og markedsforhold. Resultatet herfra er derfor ikke overførbart til å belyse ringvirkningseffekten for en maritim klyngeetablering i Harstad og regionen for øvrig. Næringsliv og sysselsetting 12

13 Til dette kreves det detaljerte data og analysemateriale av markedssituasjonen og konkurransekraften som en maritime næringsklynge-etablering i Harstad måtte få. Dette er kunnskap vi per i dag ikke har. Som analysen i kapitel 3 viser, gir dette et anslag av ringvirkningseffektene som utvidelsen av verftsdelen alene vil ha. Det kan derfor antas at en videreutvikling med kobling mot en maritim næringsklynge vil bidra ytterlig med en positiv ringvirkningseffekt Andre ringvirkninger En etablering av en maritim klynge med kombinasjon av høykompetansemiljøer og verftsindustri vil i seg selv kunne øke attraktivitet og konkurransekraft, og bidra til en multiplikatoreffekt i de etablerte bedriftene innenfor klyngen. Erfaringer fra sammenlignbare steder viser hvordan en slik klyngeetablering øker forutsetningene for videreutvikling av kompetanse og grunnlag for innovasjon. (Nilsen et al (2012) Et godt synlig og aktivt fagmiljø kan øke attraktivitet for etablering i kommunen generelt, både i og utenfor næringsklyngen. Slike forhold vil igjen kunne gi ringvirkning mot eksisterende næringsområder og kontorareal i kommunen. Det maritime klyngeprinsippet baserer seg både på en fysisk sammensetting som tiltaket legger opp til her, men og en styrking og inkludering til klyngen regionalt. Slik kan man se for seg at en næringsklynge hos Harstad skipsindustri vil stryke konkurransekraft og attraktivitet regionalt og bidra med kompetanseheving til hele regionen Ringvirkninger til Harstad sentrum Harstad skipsindustri sin plassering, midt i Harstad sentrum, kan gi flere positive konsekvenser, som nevnt i kap.4.1.3, i form av en direkte økning i konsumeffekten ved etableringen. Men konsekvensen av plasseringen kan også bidra direkte til den maritime klyngen, i form av økt attraktivitet ved å ligge i umiddelbar nærhet til de tjenestetilbud byen gir. Næringsliv og sysselsetting 13

14 5 KONKLUSJON Det er vanskelig å dokumentere at HSI og HAMEK sine etableringer er av avgjørende betydning for de maritime næringers utvikling og vekst i Harstad kommune. Men på bakgrunn av sammenlignbare klyngeetableringer vil det være en høy sannsynlighet for økning i både sysselsetting og antall næringer. For Harstad skipsindustri vil ekspansjon og dreining av aktivitet (verft og næring) være en viktig faktor for videreutvikling, men andre faktorer må også utvikles. Verftsindustrien per i dag må styrke sin konkurransekraft og evne til å vinne markedsandeler. Attraktivitet i arbeidsmarkedet er viktige faktorer for å lykkes og her vil skipsindustrien være avhengig av et godt samarbeid med det offentlige for å legge til rette for en positiv utvikling. En storskala etablering, som det legges opp til her, må betraktes som et byfornyingsprosjekt. Det bør etterstrebes å få til et godt samarbeid mellom tiltakshaver og offentlige myndigheter, som i samarbeid søker å finne løsninger som bidrar til både sentrum og næringsklyngen sin attraktivitet og videre potensial for økte ringvirkninger. Dette vil igjen stille krav til at Harstad skipsindustrien framstår som en positiv kraft og bidrar som en tydelig samfunnsaktør i den videre utvikling av verftet og byen. Næringsliv og sysselsetting 14

15 REFERANSER Nilsen et al (2012) «Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for næringsliv og samfunnet for øvrig», rapport 2012:08, Norut og Møreforskning Molde. Møreforskning / Forskningsrådet (2012) «Regionale klynger som pådrivere for samfunnsutvikling» Maritimt forum. Verdiskapingsrapport. (2012) Møreforskning. Ringvirkninger av verftsvirksomhet i Norge. (Oterhals, Johannessen, Hervik ) Agderforskning (2005) «Ringvirkningsanalyse av Falconbridge nikkelverk AS», prosjektrapport nr. 09/2005. Næringsliv og sysselsetting 15