Skolen som lærende kunnskapsorganisasjon Ledelse, organisasjons- og kulturutvikling
|
|
- Martha Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skolen som lærende kunnskapsorganisasjon Ledelse, organisasjons- og kulturutvikling Hva slags virksomhet er en skole? Hvordan utvikle vi en slik virksomhet? Grunnskolering veiledere 2015 porteføljen Gardermoen 4-6 November 1
2 Hyllest til Kommunen min (Jon Jørnevik) Eg tenkjer på kommunen min Den fyller opp mitt sinn Om andre skulle svikte meg Så har eg kommunen min 2
3 Hva gjør en lærer? (Taylor Mali dagsavisen 18/1 2014) You want to know what I make? I make kids wonder I make them question I make them criticize I make them apologize and mean it Can make a C feel like a medal of honor and an A feel like a slap in the face 3
4 Overdreven målstyring og rapportering Kommentar Tørk aldri en tåre dersom den ikke kan krysses av i et rapporteringsskjema Pedagogikk og undervisning kan ikke måles som en metervare eller bli solgt til kilopris. De som tror det, tar så feil at det er bare ett sted å sette kryss dersom de en sjelden gang får rett i taket 4
5 Overordnet målsetting for dagene. Hvordan arbeide med endring og veiledning i skolen Hva kjennetegner skolen som organisasjon/hva slags virksomhet er en skole? Hva slags implikasjoner har det for styring og utvikling av og i skolen? Organisasjonsutvikling hvordan driver vi det? De ulike faser i arbeidet Hva motiverer og hva skaper motstand? Hvordan utvikle en organisasjon og organisasjonskultur som fremmer læring for ansatte og elever? 5
6 Bakteppe Program for skoleutvikling Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv Underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt Skolen som organisasjon Endringsledelse, samhandling, kultur, ambisjoner organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv 6
7 Fire innfallsvinkler til forståelse av organisasjon og ledelse Struktur Sosiale relasjoner Politikk Symboler 7
8 Prosesser i organisasjoner Rasjonel man administrativ man Folk er folk! Mål Beslutninger LEDERSKAP STRUKTUR Kommunikasjon Oppgaver 8
9 HIGH Organization and complexity MULTI-PROFESSIONAL BUREAUCRACY COMPLEX TASKS CROSS-FUNCTIONAL TEAMS AND ORGANIZATIONS WITH CUSTOMER/ CLIENT FOCUS MATRIX PRODUCT FOCUS MARKET BASED CUSTOMER ORIENTATION MARKET MARKET STAFF RESOURCES ORGANISATION: TEAM-NETWORK CO-ORDINATION: CULTURE Internal complexity PROFESSIONAL BUREAUCRACY ORGANISATION: BY SUBJECT CO-ORDINATION: STANDARDISATION BY SKILLS P1 P2 P3 ORGANISATION: BOTH TEAM and LINE CO-ORDINATION::BOTH PROJECT and LINE MANAGEMENT MATRIX PRODUCT AND MARKET FOCUS MACHINE BUREAUCRACY DIVISIONALISATION LOW ORGANISATION: FUNCTIONAL CO-ORDINATION: STANDARDISATION OF WORK PROCESSES ORGANISATION: MARKET BASED CO-ORDINATION: STANDARDISATION OF OUTPUT SEPARATION OF FUNCTIONAL AREAS INTO INDEPENDENT COMPANIES LOW External complexity HIGH 9
10 Ulikheter mellom tilvirkning og serviceforetak Tilvirkning Produktet er normalt konkret Eiendomsretten overføres ved salg Kan selges videre Kan demonstreres før kjøp Kan lagres av selger og kjøper Først produksjon så konsum Produksjon, salg og konsum på ulike steder Kan transporteres Skjermer produksjonen fra kunden Mange produkter kan avskrives i balansen Kan eksporteres Service Tjenester er immaterielle Som regel ingen overføring av eiendomsretten Kan ikke selges videre Kan som regel ikke demonstreres Kan ikke lagres Produksjon og konsum sammenfaller som regel i tid Kan ikke transporteres (men produsenten kan) Kjøperen/kunden deltar direkte i produksjonen Tjenester bokføres som kostnader Kan normalt ikke eksporteres, men service leveransesystemet kan 10
11 Service - Tjenesteyting Produkter Tjenester Kunder Klienter Kultur Organisering ledelse Ressurser Image 11
12 Basis model - verdiskaping Verdikjede Verdiverksted Verdinettverk 12
13 Hva slags virksomhet er en skole? Steller vi med standardisert masseproduksjon? Driver vi en form for tjenesteytende kunnskapsvirksomhet med vekt på person- og situasjonsorientert tilpasning? Eller hva? 13
14 To ulike forestillinger om skolen som organisasjon Skolen som didaktiske lærer elev relasjoner? Skolen synonymt med den gode lærere. Viktig å begrense tiltak som virker forstyrrende på den didaktiske relasjonen mellom lære og elev. Lærerens autonomi sentralt Skolen som et instrument for iverksettelse av offentlig politikk? Et nasjonalt profesjonelt byråkrati styrt gjennom regler, utviklet gjennom reformer og innrettet mot å nå offentlige målsettinger Styringsideologi (N.P.M. og kontraktsledelse) Sentrale stikkord: Ledelsesautoritet, lojale medarbeidere, tett kontroll, standardisering og hyppig evaluering 14
15 Utsagn til refleksjon De to ulike ytterpunktene i oppfatningen om hva en skole er: får stor betydning for hvordan man mener skolen bør utvikle seg og hvilke tiltak man mener bør settes i verk for å bringe skolen i ønsket retning. Hvorfor - hvordan? 15
16 Skolen som organisasjon Å oppfatte skolen som en institusjon på linje med andre offentlige institusjoner kan gi et fordreid og feilaktig bilde Kunnskapen om arbeidsutførelsen kan vanskelig nedfelles fullstendig i skriftlige rutiner og prosedyrer Kunden / brukeren kan vanskelig betjenes fullt ut innenfor en forhåndsstipulert arbeidstid Lærerne må ta løpende og reflekterte valg om hvordan arbeidet skal utføres basert på en profesjonsutdanning der kunnskap verdier og dannelse legger basis for yrkesforståelsen Forestillingen om skolen som statsapparatets redskap, styrt gjennom management teknikker blir altfor enkel og ensidig 16
17 Skolen som kunnskapsorganisasjon Gode lærere viktig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å skape gode resultat Lite hensiktsmessig med detaljstyring, men noe må reguleres av instrukser, og overordnede målsettinger Skoleorganisasjoner med høy kollektiv læringsevne, god kunnskapsdeling, felles planlegging og evaluering, samt ubyråkratiske rutiner, er helt sentralt for å utvikle skolens kvalitet Frihet på prosess og fasthet på mål? 17
18 Skolen som kunnskapsorganisasjon Noen sentrale spørsmål Hvordan organiserer vi oss slik at læring stimuleres så vel mellom lærere som lærer elev? Hvordan få møter til å bli noe mere enn informasjonsdeling? (Læringsarenaer) Hvordan bruke teknologi uten informasjonsoverflod? Hva kan gjøres for bedre balanse mellom individuell yrkesutøvelse og ønskverdig fellesskapspraksis? Hvordan utvikle en lærende organisasjon? NB. Didaktiske og fagorienterte perspektivet må suppleres med et organisatorisk perspektiv! 18
19 Tjenesteytende Kunnskapsvirksomhet Personalintensiv Kunnskapen i stor grad knyttet til personer enn innbakt i teknologi og arbeidsprosedyrer Selve arbeidet skjer oftest i direkte samhandling med klienten/ kunde/ eller i skolen med eleven. Tjenesten/kunnskapsutviklingen skjer der og da som en kombinasjon av fysisk handling og sosiale relasjoner. 19
20 Ledelse og organisering av: Tjenesteytende Service - Kunnskapsvirksomheter Medarbeiderne har høy og ulik kompetanse Mindre kontroll, mindre standardisering, flatere struktur Medarbeidere må i større grad mobiliseres - dialog Koordinering i større grad gjennom verdier og kultur 20
21 Sannhetens øyeblikk 21
22 Å være en lærende organisasjon Kontinuerlig refleksjon over mål og veivalg Hva ønsker vi å oppnå? Hva er det vi gjør? Er det samsvar mellom det vi gjør, det vi oppnår og det vi vil oppnå? Felleskap om realisering av mål 22
23 Sentrale kjennetegn for en lærende organisasjon Struktur og kultur for kunnskaps- og erfaringsdeling og samhandling God innsikt i og felles forståelse av: Samfunnsoppgave og krav / forventninger fra omgivelsene Jevnlig evaluering fulgt av nye hoved- og delmål Refleksjon for kontinuerlig forbedring Medarbeidere som er motiverte for å øke sin formelle kompetanse og realkompetanse Hverdagslæring Deltakende og verdibasert ledelse 23
24 Lærende organisasjoner - kjennetegn Bevist utvikling og design av organisasjonen En kultur som verdsetter kontinuerlig læring og fokuserer på kreativitet og utvikling gjennom individuell og kollektiv handling Er drevet av et verdisyn som går utover ensidig inntjening Fungerende partnerskap beriking (Olympiatoppen) 24
25 Lærende organisasjoner er alltid underveis Den som har begge beina på jorda står stille Ingenting kan være så farlig som suksess for en lærende organisasjon Ingenting stopper utviklingen mer effektivt enn planen med stor P 25
26 Og noen kjennetegn på lærende skoler En velfungerende organisasjon der lærerne føler at de er en del av et fellesskapet med motiverende mål Mye erfaringsutveksling og hverdagslæring (Kompetansedeling) Utstrakt bruk av hverandres kompetanse for å gjøre undervisning og øvrig arbeide ved skolen så god som mulig (Gjør hverandre gode) Organisert læring og hverdagslæring fungerer i et samspill Hvor organisasjonskulturen er preget av samspill, samstemthet og høye ambisjoner koblet opp mot klare mål (Organisasjonen er alltid underveis for hver»høyde» som nåes er det en ny) 26
27 Lærende skole forts Hvor det er en synlig og tydelig velfungerende ledelse med evne til å fokusere og få tingene fra pratestadiet til implementering De er flike til å se den enkelte, veilede og gi tilbakemelding. De har stor legitimitet. Ledernes evne til å inkludere medarbeiderne i skolens utvikling og til å prioritere og bruke makt om nødvendig, vurderes også som mer positiv på lærende skoler Det er mye god hverdagslæring, god samhandling mellom lærerne og lettere å få hjelp fra kollegaer på lærende skoler Medarbeiderne deltar mer i alle former for kompetanseutvikling også formell videreutdanning. Det legges også i større grad opp til å dele kunnskap i 27 etterkant av opplæringstiltak
28 Fra uttalte ønsker til ny hverdag Nå situasjon Analyseverktøyet Tolkning av analyser Hva kan man være fornøyd med? Hva synes å være sentrale forbedringsområder? Forankring felles oppfatning av nå -situasjonen og hva som bør være prioriterte områder for utviklingsarbeidet Hvordan? Gjennomføring Ønsket framtid Tegn på god praksis Hva er tegn på god praksis på de prioriterte fokusområder for utviklingsarbeidet? Hvordan utvikle vi og forankrer vi tegn på god praksis? 28
29 Ståstedsanalysen Hvordan står det til i vår nåværende situasjon? Utvikling og forankring av et felles virkelighetsbilde Hva er vi enige om at vi må gjøre noe med? 29
30 Glansbildet bør være Kan for eksempel være det idealbildet som tegnes av en lærende skole I vår sammenheng: Et idealbilde - sett av overordnede kriterier kjennetegn for hvordan det bør være på de arbeidsområdene skolen har valgt å arbeide med Hvert kriterium brytes ned til detaljerte utsagn på hvordan skolens praksis ideelt sett skulle være tegn på god praksis Disse sjekkes så mot nå situasjonen Gapet mellom disse er det som danner grunnlag for endring NB Forankring er grunnlaget for suksess 30
31 Hvor er det vi vil gå Hva ønsker vi å oppnå? Legg gjerne en «Kongstanke» (Tegn på god praksis) til grunn for målet. Den som sikter på mange mål, vil som regel bomme. Øyvind Sæther
32 Et forvaltningsnivå i kontinuerlig endring Øyvind Sæther
33 Fra uttalte ønsker til ny hverdag Nå situasjon Analyseverktøyet Ønsket framtid Tegn på god praksis Gjennomføring Identifisering av kritiske suksessfaktorer for å lykkes i utviklingsarbeidet Plan for arbeidet hvem gjør hva med hva, hvorfor, hvordan og når? Faste avtalte evaluerings - og justeringstidspunkt. Forankring involvering Ikke glem å gjør interessentanalyse og ikke glem isfjellmodellen 33
34 Fra uttalte ønsker til ny hverdag Nå situasjon Analyseverktøyet Tolkning av analyser Hva kan man være fornøyd med? Hva synes å være sentrale forbedringsområder? Forankring felles oppfatning av nå -situasjonen og hva som bør være prioriterte områder for utviklingsarbeidet Hvordan? Gjennomføring Identifisering av kritiske suksessfaktorer for å lykkes i utviklingsarbeidet Plan for arbeidet hvem gjør hva med hva, hvorfor, hvordan og når? Faste avtalte evaluerings - og justeringstidspunkt. Forankring involvering Ikke glem å gjør interessentanalyse og ikke glem isfjellmodellen Ønsket framtid Tegn på god praksis Hva er tegn på god praksis på de prioriterte fokusområder for utviklingsarbeidet? Hvordan utvikle vi og forankrer vi tegn på god praksis? 34
35 Isfjellmodellen i forbindelse med endrin - 35
36 Organisasjonsutvikling - Fra utalt ønske til ny hverdag Nå situasjonen Ståsteds - og organisasjonsanalysen Gjennomføring Bør være Ønsket framtid Hva oppnådd? Evaluering Hvordan gå videre? Overflatestrukturer Visjon struktur systemer Dypstrukturen Tenkemåte Verdier og normer Interesser Følelser Motivasjon og kompetanse 36
37 Endringsprosesser - faser System Standardisering Korrigering Drift Definering Hvor er vi? Hvor skal vi? Hva gjør vi? Tolking Analyse Informasjon Evaluering Utprøving Plan? Kompetanse? Trening? 37
38 Arbeidsoppgave: Slik gjorde vi det Dette lærte vi? Inndeling i par - eventuelt 3 I hvert par/gruppe skal det være en som har vært med i veiledningskorpset før. Veileder: Ta utgangspunkt i en av de kommuner og skoler som ble veiledet i ditt team. Gå igjennom hva som ble gjort i de ulike utviklingsfasene, hvilke opplevelser du hadde, hva som ble sett på som kritiske suksessfaktorerproblemer? Hva som ble implementert og eventuelt hva dere opplevde i oppfølgingsmøtet et år etter Tilhører: Still spørsmål 38
39 Motivasjon 39
40 Kjennetegn på motiverte individer Høy innsats Prøver hardt Søker utfordringer Utstår motgang Presterer optimalt i forhold til egne evner 40
41 Resultatorientering (ego-orientering) Mestringskriterium: gjøre det bedre enn andre Fokus: Sosial sammenlikning Andre personer som referanse, viser dyktighet for andre Unngå å vise mangel på dyktighet Å gjøre noe bra med minst mulig anstrengelse 41
42 Mestringsorientering (lærings- eller oppgaveorientering) Mestringskriterium: få til og fullføre læringsoppgaver, yte god innsats, forbedre seg Fokus: Sammenlikne seg med seg selv Lære nye ferdigheter, øke sin kompetanse og forstå nye ting Fokus på læringsoppgaven i seg selv, f.eks. få til en ny teknisk detalj, øke sin utholdenhet 42
43 Motstand mot endring et paradoks og en myte? På den ene side Behov for stabilitet, forutsigbarhet, forankring, identitet, trygghet og harmoni På den andre siden Behov for utfordringer, utvikle og forbedre oss, strekke oss, teste våre grenser, ta i bruk våre ressurser og evner. Vi er kreative, nyskapende, nysgjerrige og lære lystne 43
44 Om endring Endring betyr usikkerhet Endring kan utfordre maktposisjoner Endring kan medføre konflikt Endring kan skape motstand Endring kan skape syndebukker Men også?????? 44
45 Opptatthet av hindringer og problemer Kan i seg selv virke hemmende og utløse motstand gjennom ensidig fokus på problemer, feil og mangler. Alternativ tilnærming er å lete etter det som er bra, det som organisasjonen gjør riktig, det man burde gjøre mer av og støtte og forsterke dette: 45
46 En del motstand handler selvsagt om jobbtrygghet, arbeidsbetingelser, makt, privilegier etc. Mye av det vi vanligvis ser av motstand mot endring handler imidlertid om noe annet. Det handler om hvordan man går fram. Måten man blir behandlet på 46
47 Det er utolig hvor mye folk tåler og mestrer dersom de blir behandlet skikkelig. Det er utrolig hvor lite folk tåler dersom de blir behandlet dårlig. 47
48 Folk liker forandring. Men ikke å bli forandret. Du kan ikke forandre andre mennesker. Men mennesker kan forandre seg selv. 48
49 Forsøk å unngå at folk kommer i forsvar Tenk på deres verdighet og ære. (Betydningen av ære er sterkt undervurdert i vår kultur) 49
50 Ikke kast det gamle på båten. Utnytt de sterke sidene ved dagens organisasjon! Erkjenn forandringsparadokset: Både stabilitet og forandring. Bevare og fornye samtidig. Ikke tro at du kan starte med blanke ark. Vis respekt for det som har vært, samtidig som du signaliser behov for forandring. Ta hensyn til organisasjonskulturen. 50
51 Forandringsparadokset: Både stabilitet og forandring! Sorgen over det man skal forlate kan være sterkere enn frykten for det nye. 51
52 Ønsket om å bli sett, bekreftet, respektert, verdsatt og få tilbakemelding er det mest grunnleggende menneskelige behovet. Og representerer det største savnet i de fleste organisasjoner. 52
53 I en forandringsprosess er lederens omsorgsfunksjon spesielt viktig. 53
54 I en forandringsprosess er det som oftest nødvendig med sterkere styring og ledelse enn normalt. 54
55 Uvissheten er ofte det største problemet i endringsprosesser 55
56 Gi ut all informasjon som er mulig. Fortell om hva du vet og hva du ikke vet. Overkommunikasjon er umulig under en endringsprosess. 56
57 Råd til ledere 1 Erkjenn forandringsparadokset: Både stabilitet og forandring Fyr opp under entusiastene. Forsøk å støtte, stimulere og belønne ønsket atferd. Gi mellomlederen makt Gi organisasjonen retning og energi Unngå å bringe folk i forsvar. Tenk på deres verdighet Øyvind Sæther
58 Råd til ledere 2 I en forandringsprosess er det ofte nødvendig med sterkere styring enn normalt Ta regien på endringsprosessen I en forandringsprosess er ledelsens omsorgsfunksjon spesielt viktig Legg opp til medbestemmelse på de rette stedene. Ikke for lite, ikke for mye Tenk både konflikt og harmoni. Ta konfliktene i de fora der de hører hjemme. Bygg opp allianser med viktige medarbeidere og interesseorganisasjoner 58
59 For å lykkes med endring må drivkrefter og motkrefter håndteres Drivkrefter Ledelsen støtter prosjektet med ord og handling Hente ut raske gevinster God opplæring Motkrefter Dårlig kommunikasjon Nøkkelaktører er ikke involvert Innarbeidede arbeidsformer lever videre Skolen i dag Endringsprosess Skolen i morgen Realistiske planer Opplevelse av krise Vi kan ikke bare fortsette som før For mange tiltak/manglende Fokusering. Usikkerhet / tap av makt Øyvind Sæther 2013 Noen eksempler på drivkrefter og motkrefter 59
60 Spørsmål ledere må kunne svare på når det legges opp til omstilling Hva er formålet med disse endringene? Vil innholdet i jobben vår bli forandret? Hvor lang tid vil denne omstillingen vare? Hva konkret vil bli forandret? Hva er grunnen til disse endringene? Vil dette påvirke måten vi jobber på i dag? 60
61 Spørsmål forts Vil endringene medføre noen fordeler for oss? For eleven? Hva er det forventet at vi skal gjøre? Vil dette innebære mer arbeid for oss? Hvordan vil omstillingen gjøre situasjonen bedre for organisasjonen? 61
62 Noen suksessfaktorer ved endring 1. Felles virkelighetsforståelse Varig endring må bli en del av daglige rutiner, struktur og 2. Klare visjoner og mål tegn på god praksis - tidsrammer 3. Involvering av medarbeidere 4. Toppleder engasjement 5. Små skrittvise forbedringer 6. Skape tidlig og synlig suksess 7. Åpen holdning til endring 8. Understøttende struktur/ organisasjonskultur 9. Kontinuerlig evaluering/ læring underveis 10. Kommunisere, kommunisere, kommunisere! sentrale kjennetegn ved org.kulturen. Øyvind Sæther
63 Fallgruver i endringsprosesser 1. Endring er ikke tilstrekkelig forankret blant de involverte og i bedriftskulturen 2. Utilstrekkelig press/ kriseforståelse 3. Allianser bak endring har utilstrekkelig makt 4. Visjon, verdier og mål er ikke klart nok formulert 5. Manglende formidlingsevne (Hvorfor, hva og hvordan) 6. Manglende vilje til å fjerne hindre 7. Mangelfull evne til å skape tidlig suksess 8. Tar seieren på forskudd (Setter i gang og melder seg så ut) Øyvind Sæther
64 Endring i kunnskaps - organisasjoner Du får ingen til å endre praksis bare fordi kommunen har laget en ambisiøs plan (med mindre du har en ladd pistol) Skal du lykkes med utvikling må du treffe hjertet til folk For å nå fram må du gjenta og gjenta hovedbudskapet til du nesten spyr 64
65 Overskrifter Hvor vil vi? Hva ønsker vi å være kjent for? Hvorfor er vi til? Hva skal vi drive med og for hvem? Dette ønsker vår kommune/skole å være kjent for Fanesaker Dette skal vi slutte med! Dette skal vi oppnå Hvordan vet vi om vi lykkes? Disse samarbeider vi med 65
66 Overskrifter Hva gjør vi i år? (= årlig tiltaksdel) 1. Innledning (Fungerer som bro mellom Hvor vil vi? og Hva gjør vi i år? ) 2. Handlingsplan (Hvert mål i Hvor vil vi? Linkes opp mot hovedmål) Mål 1 Dette skal vi oppnå Oppnås ved å: Resultat I samarbeid med Ressursbehov Ansvarlig Frist Status: 66
67 Dokumenterte resultater er det beste grunnlaget for spredning Schaffer og Thompsen (1992) Vellykkede endringsprosesser starter med resultater Men det er mye som er viktig i skolen (og i andre organisasjoner) som det er vanskelig å måle. Vi må vurdere det viktige, uavhengig av om det er målbart Bred tilnærming, se flere ting i sammenheng over tid Sett noe ned på papir, men ikke dokumenter deg i hjel Bruk både tall og fortellinger for å vise resultater La elevene vise hvordan de jobber og hva de får til 67
68 kultur som lim og drivstoff i organisasjoner 68
69 Ledelse og organisering av: Tjenesteytende Service - Kunnskapsvirksomheter Medarbeiderne har høy og ulik kompetanse Mindre kontroll, mindre standardisering, flatere struktur Medarbeidere må i større grad mobiliseres - dialog Koordinering i større grad gjennom verdier og kultur (Verdibasert ledelse og organisasjon og bygging av «kultur for gull») 69
70 Service - Tjenesteyting Produkter Tjenester Kunder Klienter Kultur Organisering ledelse Ressurser Image 70
71 Fra akademisk løsprat til praktisk handling kan det være langt Kunnskap er ikke det samme som kompetanse = (Fra latin Competentia - Å være funksjonsdyktig ha tilstrekkelig individuell kunnskap, vurderingsevne, ferdigheter og holdninger (styrke) til å utføre oppgaver og oppnå resultater.) Læring (endring av praksis) er målet organisering et virkemiddel 71
72 Et hovedspørsmål Hvordan prestere sammen? Dersom de fire hovedkomponentene ved kompetanse er avgjørende hva kan det ha seg at Norge kunne slå Brasil i fotball? Eller at Rosenborg i Eggens tid kunne slå noen av de beste lag i Europa, og når Rosenborgspillere på den tiden dro til slike lag så falt de stort sett igjennom? Eller hvordan forklarer dere at norsk ungdom som kommer i gardens drilltropp etter kort tid slår profesjonelle militære drilltropper 72
73 Hvordan prestere sammen? Hvordan mobilisere individuell kompetanse for kollektiv målrettet innsats? Dette har i våre dager mer og mer blitt et spørsmål om utvikling av organisasjonskultur som kan fungere som «lim» og «drivstoff» for ambisiøse målsettinger og legge grunnlag for konstruktiv samhandling 73
74 Dagens utfordring Hvordan utnytte individuell kompetanse i en kollektiv organisatorisk sammenheng? De mest vellykkede selskaper i verden oppnår sine ekstraordinære resultater med «vanlige medarbeidere» Nøkkelen til suksess synes å ligge i vilje og evne til å utnytte komplementære ferdigheter, være samstemt om mål og strategi (helhetsforståelse) og samtidig forstå egen rolle og bidrag. (Gå opp i en større helhet fiskestim, orkester) 74
75 Organisasjonskultur er ofte beskrevet som Måten vi gjør ting på hos oss Organisasjonens kollektive vaner Organisasjonens holdninger «Spillereglene» for hvordan vi skal arbeide og forholde oss til hverandre som vokser fram over tid når vi arbeider sammen. Kollektive mentale programmer 75
76 Organisasjonens kultur Sitter i medlemmenes hoder og hjerter Påvirker både hvordan en fortolker det en opplever, hvordan en oppfører seg og hva en tenker og føler Er i varierende grad felles og delt blant organisasjonens medlemmer Skapes og gjenskapes kontinuerlig og overføres til nye medlemmer Får etter en tid karakter av»tatt-for-gitt» 76
77 ORGANISASJONSKULTUR System av mening - styrende ideer KULTURINNHOLD KULTURUTTRYKK Modeller av og for handling felles lært tatt for gitt handlingsmønstre systemer strukturer språk, myter, historier ritualer ORGANISASJONSKULTURENS FUNKSJONER indre effektivitet - ytre effektivitet 77
78 Noen hovedtrekk ved organisasjonskulturer i velfungerende organisasjoner H 1.Samspill: L L 2.Samstemt: 78
79 Samspill Samspill om felles mål Resultatfremmende organisasjonskultur? H Nettverkskultur: Dynamiske mål/strategi Tid/kostnadskrevende koordinering Felleskap - prestasjonskultur : Dynamiske mål/ strategi er underveis Høye ambisjoner Involverende ledelse L L Fragmentert kultur: Søkende lagspillere/ eremitter Diffus ledelse Samstemt Ensidig målorientering : Stabile mål/strategi Instruerende ledelse H 79
80 Hoveddimensjoner i prestasjonskultur 1.Samspill: Vilje evne til samspill/ vinne sammen L H Hvem kan brukes til hva Respekt for fagkunnskap Respekt personlig grenser Kan stole på andre L Skole X 2.Samstemt: Forstår strategi/verdiskaping Hvordan selv bidra Deler oppfatning arbeidsform Tillit til strategi og ledelsen 80
81 Hovedelementer - Prestasjonskultur Samstemt Samspill Prestasjonskultur Ambisjoner Innovasjon Verdikonsept Involverende, Lederen som gartner 81
82 Øvelse - Organisasjonskultur Utfordringer samspill samstemt (se egen øvelse til utdeling) 82
83 X En modell for egenutvikling PERSONFORUTSETNINGER (Personlige kvalifikasjoner fag - person). FORUTSETNINGER SAKSFORUTSETNINGER Avklaring av saksforutsetninger og resultatforventninger. ARBEIDSPROSESSEN Den måten du utfører arbeidet på (Strukturert? Planmessig? Involverende? Delegerende? Kommuniserende? Osv) PERSONRESULTAT (Fornøyd, har lært noe, har det helt topp, er frustrert, føler at jeg kommer til kort osv) RESULTAT SAKSRESULTAT (Nådde oppsatte mål, nådde ikke oppsatte mål, god kvalitet, dårlig kvalitet osv) 83
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no
DetaljerKOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015
KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING Trondheim 6. mai 2015 STÅSTEDSANALYSEN FOR SKOLER MÅL FOR ØKTEN Se analyser i en utviklingssammenheng Forberede arbeidsprosesser i et kollegium Hvordan administrere analysene
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerForelesning og gruppearbeid
AGENDA 09.00-09.15 Åpning 09.15-09.45 Bli kjent 09.55-11.15 Klubb - drift og utvikling Forelesning og gruppearbeid 11.30-13.00 Nicolas Lemyhre 13.00-14.00 Lunch 14.00-15.00 Stupmiljø i Norge- sammen er
DetaljerNorsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl
Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur Bjørge Stensbøl Mye handler om kulturen i en organisasjon Organisasjonskultur har en sentral rolle i prestasjonsforbedring og ivaretar
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerFra ord til handling Når resultatene teller!
Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerForsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)
Avdelingsbetegnelse Forsvarets personelltjenester for driftsenhet som kan ha to linjer Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO) Bjarte M Solberg Major/Cand.Polit Forsvarets personelltjenester Forfatter
DetaljerVeileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015
Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet
DetaljerHvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?
Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerNorges Skiforbund Langrenn
Norges Skiforbund Langrenn NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts lister Må være kjent for alle involverte. Skaper vinnere dersom en tar konsekvensen
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerSalgssymposiet 29. november 2011
Salgssymposiet 29. november 2011 1 Agenda Kort om FINN og historien til Konsernkunde Salg Hva har jeg hatt fokus på i oppbyggingen av en sterk salgskultur? Medaljen har en bakside det er viktig å være
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
Detaljer«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:
Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass
DetaljerVegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>
Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig
DetaljerPraktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur
Foredrag kurslederkurs Drammen 1.sept.2011 Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerMU-samtaler med mening en vitalisering
MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens
DetaljerEndringsledelse. Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts. 1 www.metier.no Metier
Endringsledelse Nordlandssykehusene tirsdag den 7. November 2006 Johan Grieg Alberts 1 www.metier.no Metier Å drive utvikling og omstilling faller lettere dersom lederen gjør bevisst bruk av: Generell
DetaljerFagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå
Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål
DetaljerMedarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil
DetaljerOppstartsamtale for ny lærer
Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5
DetaljerHva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?
Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det? IA-konferansen 2018 IA-rådet i Nordland og Nordland Legeforening Grete Johansen Partner - Great Place to Work Norge Copyright 2017 Great Place to Work
DetaljerStrategi for Langtidfrisk i Notodden kommune
Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på
DetaljerLEDERUTVIKLINGSPROGRAM
Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon
DetaljerSamspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse
Samspillet i prosjektorganisasjonen Norsk Forening for Prosjektledelse Agenda - Kjennetegn ved prosjekt - Felles mål - Hvordan organisere arbeid for å nå målet - Hva vil det si å lykkes? - 10 hjelpemidler
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerSkolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Skolelederen er nøkkelen til suksess - også når det gjelder digital kompetanse Kjennetegn ved skoler som lykkes:
DetaljerOpplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening
Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver
DetaljerUtviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling
Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:
DetaljerROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER
ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerTillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn?
Tillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn? Hvordan måle og utvikle 2llitsbasert ledelse i norsk næringsliv og norsk offentlig virksomhet? Hva gjør de beste virksomhetene? Great Place to Work Norges Beste
DetaljerORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE
ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene
DetaljerNorges Skiforbund Langrenn. - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater
Norges Skiforbund Langrenn - Veien til gull! -samarbeid og endringsdyktighet gir gode resultater 2 NSF - LANGRENN Gode sammen! Målsetting Hva er realistisk? Skal være noe å strekke seg etter! 3-punkts
DetaljerBEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE
BEDRE HR ET UTVIKLINGS- PROGRAM FOR HR ANSVARLIGE Læringsarena for forretnings- og utviklingsorientert HR Foto: Heidi Widerøe sfortegnelse: 1 Hvorfor velge dette programmet? 2 Organisering av programmet
DetaljerForedrag Hammerfest Næringshage 4. juni 2013. Linn B. Sollund-Walberg, seniorrådgiver Mailinn Friis, rådgiver
Foredrag Hammerfest Næringshage 4. juni 2013 Linn B. Sollund-Walberg, seniorrådgiver Mailinn Friis, rådgiver Hvorfor medlederskap? Mål for den neste timen: Så noen tanker om betydningen og gevinstene av
DetaljerFellesskap, kultur og konkurransekraft
Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter
DetaljerKunnskapsdeling for et bedre samfunn. Renhold er også FDV. Bergen 19. september 2012. Harald Andersen rådgiver
Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Renhold er også FDV Bergen 19. september 2012 Harald Andersen rådgiver 1 Noen betraktninger Renhold er/har vært i fokus konkurranseutsetting Eiendomsforvaltning er
DetaljerLedelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse
Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse
DetaljerDet gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.
Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerNorges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen
Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no
DetaljerMotstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007
Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår
DetaljerHvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.
Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE
ARBEIDSGIVERSTRATEGI LØTEN KOMMUNE 1 STRATEGI Ordet strategi er gresk og kommer fra ordet «strategia» som har betydningen «hærføring». En strategi henleder til en organisasjons langsiktige planlegging
DetaljerProfesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerMotstand mot endring. NSH Konferanse 7. Mars 03. Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole
Motstand mot endring NSH Konferanse 7. Mars 03 Per Tronsmo Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges handelshøyskole Hva skal dette handle om? 1. Litt om endring: 2. Litt om personalledelse 3. Litt
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerNTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T
NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerOrganisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerMedarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:
Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle
DetaljerVerdibasert ferdighetstrening. Hvorfor Hvordan Hvem
Verdibasert ferdighetstrening Hvorfor Hvordan Hvem Læring Læring er varig endring av atferd Krever en positiv opplevelse Trening Bevegelse ikke vedtak Erkjennelse eierskap positiv prosess Kulturgruppen
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
Detaljer1/27/2017. Trevaredagen - Stavanger. Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet (tidligere langrennssjef NSF) Foto: Jo Michael.
Foto: Jo Michael 1/27/2017 Trevaredagen - Stavanger Åge Skinstad, Regiondirektør NHO Innlandet (tidligere langrennssjef NSF) Prestasjonskultur 1 Målsetting Forskjellen på en drøm og et mål Skal være noe
DetaljerOrganisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerBAKGRUNN. Lærende organisasjoner
2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerUnik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no
Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke
DetaljerHelgelandssykehuset Mosjøen
Helgelandssykehuset Mosjøen Pasientfokus og samhandling Medarbeiderskap i omstilling noen erfaringer Hva er medarbeiderskap? Ledelse og lederskap handler om lederens evne til å utføre sitt oppdrag å lede
DetaljerKongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist: 05.11.2012
Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet Og oppgavene til neste gang: Hvilke mål er det naturlig å sette for din butikk? Hvordan vil du sette målene? Hvordan tenker du å bryte dem ned til mål du kan bruke
DetaljerStrategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11
Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Bakgrunn vårt tjenestespekter STRATEGI LØSNING LEDERSKAP OG GJENNOMFØRING Strategiske analyser og kartlegging av
DetaljerEndringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole
Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling Pilot Sluttsamling 28.-29.05. 2013 Gardermoen Fra kommunestyre til klasserom Noen momenter U-trinnssatsingen - Pilotavslutning 28.-29.05. 2013 Reformere et helt system Sette fokus
DetaljerDALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST. - Engasjerte medarbeidere presterer bedre
DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST - Engasjerte medarbeidere presterer bedre DALE CARNEGIE TRAINING VÆR EN ENTUSIAST Forandrer du tankene dine, forandrer du hele din verden Norman Vincent Peale OVER
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling
Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
Detaljer