DEN NORSKE KIRKE Sandnes kirkelige fellesråd

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Sandnes kirkelige fellesråd Storgata SANDNES Tlf.: Sandnes Innkalling til møte i Sandnes kirkelige fellesråd Du innkalles med dette til møte i Sandnes kirkelige fellesråd kl. 18: Storgata 48. Meld fra om eventuelt forfall så snart som mulig til eller kirkevergen.sandnes@ kirken.no. Innkalte: Rune Anda, Ludvig Bjerkreim, Tor Arvid Flokketvedt, Anne Gravdal, Einar Grindalen, Bjarte Ås Harbo, Sigrun Heskestad, Karin Røyseland Jordal, Geir Mykletun, Torhild Nødland, Liv Tone Olsen. Fra administrasjonen: Andreas E. Eidsaa jr. og Tore Henriksø Sakliste Vedtakssaker Sak 66/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 67/17 Godkjenning av møteprotokoll fra Sak 68/17 Regnskapsrapport til og med oktober Sak 69/17 Budsjett 218 Sak 7/17 Høring om ny lov for tros- og livssynssamfunn Sak 71/17 Valg av leder og nestleder til fellesrådet for 218 Orienteringssaker: Sak 72/17 Sammen mot 22 - Ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet Sak 73/17 Orientering om arbeidet i kirkelig fellesnemd Sak 74/17 Orientering om drift av gravlunder Sak 75/17 Orientering om kirketomt på Iglemyr Sak 76/17 Delerunde fra menighetene Sak 77/17 Skriv og meldinger Sak 78/17 Eventuelt Vel møtt! Geir I. Mykletun Leder Andreas E. Eidsaa Jr Kirkeverge

2 Sandnes kirkelige fellesråd 66/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Forslag til vedtak Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

3 Sandnes kirkelige fellesråd 67/17 Godkjenning av møteprotokoll fra Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Forslag til vedtak Møteprotokoll fra er godkjent. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

4 DEN NORSKE KIRKE Sandnes Kirkelige Fellesråd Storgata SANDNES Tlf: Sandnes Møtebok Sandnes kirkelige fellesråd Møtedato: Møtetid: kl. 18: Møtested: Storgata 48 Tilstede: Geir Mykletun, Rune Anda, Karin Røyseland Jordal, Sigrun Heskestad, Liv Tone Olsen, Bjarte Ås Harbo, Ludvig Bjerkreim, Maria Heskestad Lund, Torstein Caixeta Thingnæs. Fra administrasjonen: Andreas Eidsaa jr. og Tore Henriksø. Meldt forfall: Torhild Nødland, Einar Grindalen, Tor Arvid Flokketvedt, Anne Gravdal, Per Einar Sæbbe. Saker Sak 53/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd godkjenner innkalling og sakliste til møtet Sak 54/17 Godkjenning av møteprotokoll fra Vedtak: Møteprotokollen fra er godkjent. Sak 55/17 Etablering av navnet minnelund på Sandnes gamle gravlund Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd ønsker å etablere en navnet minnelund på Sandnes gamle gravlund. Det gis tillatelse til å benytte navneplate med symbolbruk. Sak 56/17 Midler til Tildelingsutvalg for kirkemusikk Vedtak: Tildelingsutvalg for kirkemusikk blir avviklet fra Ordningen med at kantorene utfører forhåndsmusikken i arbeidstiden, og uten ytterligere vederlag, ligger fast. Sak 57/17 Regnskapsrapport til og med september Vedtak: Regnskapsrapport til og med september er tatt til orientering. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

5 Sak 58/17 Sammen mot 22 - Ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet Vedtak: Orientering om arbeidet i samarbeidsprosjektet «Sammen mot 22» er tatt til orientering. Sak 59/17 Oversikt over husfellesskap i Sandnes Vedtak: Oversikten, som viser at det finnes 115 mindre fellesskap med totalt 1123 medlemmer i menighetene i Den norske kirke i Sandnes, er tatt til orientering. Sak 6/17 Orientering om forsøk med en arbeidsgiverlinje Vedtak: Tatt til orientering. Sak 61/17 Orientering om valgmenighet-ordningen Vedtak: Orienteringen om valgmenighetsordningen er tatt til orientering. Sak 62/17 Orientering om arbeidet i kirkelig fellesnemd Vedtak: Orientering om arbeidet i Kirkelig fellesnemd er tatt til orientering. Sak 63/17 Delerunde fra menighetene Vedtak: Tatt til orientering. Sak 64/17 Skriv og meldinger Vedtak: 16/17 Personalsaker 17/17 Brev fra KA om Nettverk for kirkelige fellesråd 18/17 Utviklingen rundt ny kirke på Iglemyr 19/17 Innmeldinger og utmeldinger i DNK Sandnes Tatt til orientering. Sak 65/17 Eventuelt Ingen saker For Sandnes kirkelige fellesråd Geir I. Mykletun Fellesrådsleder Andreas E. Eidsaa Jr. Kirkeverge Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

6 Sandnes kirkelige fellesråd 68/17 Regnskapsrapport til og med oktober Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Regnskapet viser ved utgangen av oktober i all hovedsak at vi har en god kontroll på inntekter og utgifter. Fellesrådets kjerneregnskap Inntekter: 3623 Diverse inntekter -35 Lavere inntekter enn forventet. Er i sin natur vanskelig å forutsi. 363 Leieinntekter -31 Her skal utleie av mobilmastene på Gand kirke faktureres i desember. 371 Refusjon av sykepenger 45 Etter å ha ligget under forventet fravær er det nå et litt høyere sykefravær Fødselspengerefusjon 52 Mer enn forventet. 381 Tilskudd undervisning 61 Vi fikk mindre fratrekk enn fryktet for vakanse i 216, pga. stillingsannons. 382 Tilskudd diakoni 84 Også her har vi fått mer fra BDR enn nøkternt forventet. 387 Tilskudd fra andre 228 Overføring for Riska gamle kirke og for ungdomslederkonferanse. Utgifter: 31 Lønn 13 Noe vakanse i stilling. Blant annet i barnehage i Bogafjell og Riska. 32 Lønn til vikarer 213 Mindre sykdom og færre vikarer. 33 Lønn til ekstrahjelp 53 Mindre sykdom og færre vikarer. 39 Pensjonsinnskudd -383 Må ses opp mot motkonto Pensjon ekstrapremie -11 Ekstrapremie til KLP ble noe større enn forventet. Blir refundert av kom. 392 Motkonto 632 Jfr. med 39, 391, 392 og Kjøp av andeler -14 Egenkapitaltilskudd KLP 313 Tap på fordringer 4 Svært lavt nivå på tap i 217. Skyldes tett oppfølging av utestående. 315 Opplæring, kurs ansatte -31 Litt mer enn budsjett som følge av utgifter til u-konferanse. Jfr Oppvarming, lys % høyere kostnader enn i 216. Både økt forbruk og høyere kost kilow. 319 Leie av lokaler -75 Dette vil jevne seg ut mot slutten av året slik at det treffer på budsjett Felleskostnader Storgata 33 Her går vi i pluss som følge av en tilbakebetaling for Vedlikehold kirker -181 Her inngår 15 kr for Riska gamle kirke som er refundert. Jfr Vedlikehold data 88 Høyere utgifter som følge av omlegging til Kirkepartner i Renhold 147 Ligger omtrent på samme nivå som 216, og en del lavere enn forventet. 333 Refusjon til kommune 41 Avvik skyldes periodisering over hele året. Faktureres av kommunen i des. 335 Refusjon til menighetsråd 327 Mangler en utbetaling til Bogafjell på kr Refusjon sykepenger til MR 61 Litt lavere enn forventet. Skyldes lavere sykefravær blant men.ansatte i år. Renter og avdrag: 39 Renteinntekter -22 Lavere renteinntekter enn forventet. 35 Renteutgifter 361 Her kommer noen fakturaer i siste kvartal. Blir litt lavere enn forventet. 351 Renteutgifter, kompens. 371 Lavere utgifter på lån for rehabilitering. Gir tilsvarende lavere rentekomp Kjøp av andeler -14 Sees i sammenheng med 39. Egenkapitalinnskudd i KLP. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

7 Nærvær Inntekter: 3611 Salg Asfalt -449 Nærvær henger etter i føringen av bankbilag på Asfalt. Skal være en nullsum mot kjøp Provisjon Asfalt 11 Bedre enn budsjettert som følge av bonus for Annonseinntekter -41 Her kommer salg av kalendere. 38 Tilskudd fra staten -65 Litt lavere enn forventet. Blir oppveid av utbetaling fra Mindestiftelsen. Utgifter: 315 Kjøp av Asfalt 246 Ligger på nivå med fjoråret, men etter budsjett Diverse utgifter -37 Nærvær har lagt inn kjøp av kalendere her på 36 kr. 315 Opplæring, kurs ansatte -23 Nærvær hadde en studietur til Sverige i forrige måned. Totalt ligger Nærvær 4 kr etter budsjett. Anslagsvis halve beløpet skyldes forsinket føring hos Nærvær av salgsinntekter som er satt i banken. De vil ventelig hente inn det meste av underskuddet fram mot nyttår. Sykevakten Ligger i stor grad på budsjett over hele linjen uten nevneverdige kommentarer. Balanse/Likviditet Likviditeten er god i Sandnes kirkelige fellesråd. Det antas at likviditeten vil være tilstrekkelig ved årsskiftet til nytt driftstilskudd betales ut av Sandnes kommune i første halvdel av 218. Forslag til vedtak Tatt til orientering. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

8 Sandnes kirkelige fellesråd F56 Resultat, enkel fellesrådet Fellesrådet Beskrivelse Hittil Regnskap Budsjett Ifjor INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 36 Utleie av kirkebygg 362 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr 3623 Diverse inntekter 363 Leieinntekter Refusjoner/Overføringer 371 Refusjon av sykepenger 3711 Fødselspengerefusjon 3711 Tilretteleggingmidler 3728 MVA-kompensasjon, dr.regnsk. 375 Refusjon fra menighetsråd 3751 Refusjon fra menighetsråd, forbruksvarer 3752 Refusjon stillingsannonser 3753 Refusjon fra menighetsråd porto 3754 Refusjon fra menighetsråd, kopiering 3755 Refusjon fra menighetsråd, data 3758 Personalutgifter 3759 Ref. menighetsråd - reguleringspremie 3751 Ref. Gudstjenesteannonser Ref. menighetsråd - annet Refusjon sykevakten Ref. menighetsråd, strøm Ref. Byprestene 377 Refusjon fra andre 3776 Refusjon lederkurs 3775 Refusjon fra KLP, premiefond Kalk. inntekt ved komm. tj.ytingsavtale 379 Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting Statlige tilskudd 38 Tilskudd fra staten/statlige inst 381 Tilskudd fra staten/undervisning 382 Tilskudd fra staten/diakoni 383 Tilskudd fra staten/prostesekretær Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm. 383 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting reguleringspremie Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 387 Tilskudd/gaver fra andre 3871 Tilskudd Aksjon dåp SUM DRIFTSINNTEKTER UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter Side 1(4)

9 31 Lønn 311 Vakttillegg 32 Lønn til vikarer 33 Lønn til ekstrahjelp 34 Overtidslønn 35 Klesgodtgjørelse 351 Telefon ansatte 359 Motkonto andre godtgjørelser 39 Pensjonsinnskudd 391 Pensjon, ekstrapremie 392 Motkto 391/ Påløpne feriepenger 395 Trekkpliktige forsikringsordninger 399 Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester 31 Kontormateriell 311 Litteratur/tidsskrifter 311 Forbruksvarer 3115 Gaver Kirkelig fellesnemd Aksjon dåp Arr. kostnader Diverse utgifter 312 Driftsutgifter 3121 Bevertning/representasjon 3122 Dåpsmateriell 313 Tap på fordringer 3131 Porto 3132 Telefon 314 Gudstjenesteannonser 3142 Stillingsannonser 315 Opplæring, kurs ansatte 3152 Lederutvikling 3154 Velferdsmidler 3155 Kurs folkevalgte 3156 Lederkurs 3151 Bedriftshelsetjeneste 3155 Kilometergodtgjørelse Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Kilometergodtgjrøelse, pliktig del 3156 Reiseutgifter etter regning 317 Reiseutgifter 318 Oppvarming, lys 3185 Forsikringer, bygg Forsikringer, ansatte Kopinoravgift 319 Leie av lokaler og grunn 3195 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l Kopiering Kommunale avgifter Kontigenter Felleskostnader Storgata 32 Inventar og utstyr, kirker Side 2(4)

10 321 Inventar og utstyr, menighetshus 322 Inventar og utstyr, kontor 323 Data-hardware 324 Data-software 3222 Leie linjer 3224 Leie kopimaskin 323 Vedlikehold og byggetjenester kirker, ka 3232 Vedlikehold data 3233 Vedlikehold inventar og utstyr 3234 Vedlikehold ekstraordinært 324 Alarm 326 Renhold 3265 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst Revisjon 3272 Honorar vikartjeneste 3275 Regnskapstjenester Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift 333 Refusjon til kommune 335 Refusjon til menighetsråd 3351 Refusjon sykepenger til MR 338 Interne overføringer 3429 MVA utenfor mva-loven, dr.regnsk. Kalk. utg. ved komm. tj.ytingsavtale 339 Kalk. utg v/komm. tj.ytinge Tilskudd og gaver 347 Tilskudd/gaver til andre SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte 39 Renteinntekter 391 Renteinntekter rentekomp Renteutgifter og låneomkostn. 35 Renteutgifter 351 Renteutgifter, kompensasjon Avdrag på lån 351 Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksje, andeler o.l 3523 Kjøp av andeler m.v. NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER NETTO DRIFTSRESULTAT INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av udisponert fra tidl. år (overskudd) 393 Bruk av tidligere års regnskapsmessige m Bruk av disposisjonsfond 394 Bruk av ubundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER Avsatt til dekning fra tidl. år (underskudd) Side 3(4)

11 353 Dekning av tidl. års regnskapsm. merforb Avsatt til disposisjonsfond 354 Avsetninger til ubundne fond Avsatt til bundne fond 355 Avsetninger til bundne fond Overført til investeringsregnskapet 357 Overføring til investeringsregnskapet SUM AVSETNINGER Utregnet mindre-/merforbruk Bokført regnskapsmessig mindreforbruk Bokført regnskapsmessig merforbruk Side 4(4)

12 Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel fellesrådet Nærvær Beskrivelse Hittil Regnskap Budsjett Ifjor INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 361 Egenbetaling 362 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr 3621 Salg Asfalt 3622 Provisjon Asfalt 3622 Arrangementsinntekter 3623 Diverse inntekter 3624 Annonseinntekter 3625 Lotteri Refusjoner/Overføringer 3728 MVA-kompensasjon, dr.regnsk. 377 Refusjon fra andre 378 Interne overføringer Statlige tilskudd 38 Tilskudd fra staten/statlige inst Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm. 383 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting Tilskudd fra fellesråd /menighetsråd 385 Tilskudd fra menighetsråd Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler 386 Offer/innsamlet til egen virksomhet 387 Tilskudd/gaver fra andre SUM DRIFTSINNTEKTER UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter 31 Lønn 351 Telefon ansatte 359 Motkonto andre godtgjørelser 39 Pensjonsinnskudd 391 Pensjon, ekstrapremie 394 Påløpne feriepenger 399 Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester 31 Kontormateriell 311 Litteratur/tidsskrifter 315 Kjøp Asfalt 3115 Gaver Arr. kostnader Diverse utgifter 312 Driftsutgifter 3121 Bevertning/representasjon 3143 PR Side 1(2)

13 315 Opplæring, kurs ansatte 317 Reiseutgifter 318 Oppvarming, lys 3185 Forsikringer, bygg Forsikringer, ansatte Forsikringer, transport Kopinoravgift 319 Leie av lokaler og grunn 3195 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l Kopiering 322 Inventar og utstyr, kontor 325 Inv./utstyr-transport 3222 Leie linjer 3224 Leie kopimaskin 3226 Leie/leasing bil 3232 Vedlikehold data 3233 Vedlikehold inventar og utstyr 3235 Vedlikehold transport 324 Alarm 326 Renhold 3265 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst Revisjon Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift 3345 Refusjon til fellesråd, data 3429 MVA utenfor mva-loven, dr.regnsk. SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte 39 Renteinntekter Renteutgifter og låneomkostn. 35 Renteutgifter NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER NETTO DRIFTSRESULTAT INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Bruk av bundne fond 395 Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER SUM AVSETNINGER Utregnet mindre-/merforbruk Bokført regnskapsmessig mindreforbruk Bokført regnskapsmessig merforbruk Side 2(2)

14 Sandnes kirkelige fellesråd Resultat, enkel fellesrådet Sykevakten Beskrivelse Hittil Regnskap Budsjett Ifjor INNTEKTER Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 36 Utleie av kirkebygg 362 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr Rammeoverføring/ Tilskudd fra egen komm. 383 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting SUM DRIFTSINNTEKTER UTGIFTER Lønn- og sosiale utgifter 31 Lønn 311 Vakttillegg 32 Lønn til vikarer 33 Lønn til ekstrahjelp 35 Klesgodtgjørelse 39 Pensjonsinnskudd 394 Påløpne feriepenger 399 Arbeidsgiveravgift Kjøp av varer og tjenester 31 Kontormateriell 311 Litteratur/tidsskrifter 3115 Gaver Diverse utgifter 3121 Bevertning/representasjon 313 Tap på fordringer 3131 Porto 3155 Kilometergodtgjørelse Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Kilometergodtgjrøelse, pliktig del 3195 Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Refusjoner/Overføringer, Merverdiavgift 334 Andel fellesutgifter 3345 Refusjon til fellesråd, data SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER NETTO DRIFTSRESULTAT INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER SUM BRUK AV AVSETNINGER Side 1(1)

15 Sandnes kirkelige fellesråd Balanse mot fjoråret Tekst IB Bevegelse UB EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Faste eiendommer og anlegg Riska gamle kirke 5272 Gand kirke 5273 Sandnes kirke 5274 Lura kirke 5275 Riska kirke 5276 Høle kirke 5277 Hana kirke 5278 Høyland kirke 5279 Bogafjell kirke 5271 Kapell og menighetshus Sviland kapell Julebygda kapell Bogafjell menighetshus Sandnes menighetssenter 5273 Soma kapell Sandnes kapell Utstyr, maskiner og transportmidler Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån 522 Utlån Aksjer og andeler Egenkapitalinnskudd KLP Aksje Kirkepartner IKT AS 1 1 OMLØPSMIDLER Kortsiktige omløpsmidler Kortsiktige fordringer 5131 Kundefordringer Utlån Nærvær 5133 Forskuddsbetalte kostnader Annen påløpt inntekt 5 3 o ts t g o d g stat, kompensasjon Periodiseringskonto 5133 Viderefakturering 514 Forskudd lønn Kasse, bankinnskudd Kasse/SKF kasse er avsluttet 512 Kasse/Nærvær, avsluttet 5131 Lønn, Prosjekt Asfalt, Side 1(4)

16 Sandnes kirkelige fellesråd Balanse mot fjoråret Prosjekt Nærvær, Hovedkto Lotterigevinstkto Kirkens Sykevakt, SR/ skattetrekk IKKE I BRUK - SUM EIENDELER EGENKAPITAL EGENKAPITAL Disposisjonsfond Disposisjonsfond, fellesrådet Lønnssikringsfond Forsikringsfond Sykevaktordningen Riska kirke/lydanlegg 5565 Disp. fond/prosjekt Nærvær Disposisjonsfond, Asfalt Disposisjonsfond, trosopplæring 5568 Disposisjonsfond energi Disp.fond Aksjon dåp Likviditetsreserver drift Bundne driftsfond Bundne driftsfond 5511 Orgelvedlikehold, Soma kapell 5512 Innvandrerarbeid Bundet driftsfond bil Trosopplæring ubrukte midler Bundne investeringsfond 555 u d e este gs o d ed e o d kirkebygg Bundne investeringsfond bil Regnskapsmessig mindreforbruk 5595 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 559 Regnskapsmessig merforbruk 5591 Siste års underskudd 5592 Udisponert overskudd Udekket i investeringsregnskapet Udekket i invest.regnskapet Kapitalkonto Kapitalkonto Udisponert resultat (hittil i år) GJELD LANGSIKTIG GJELD Andre lån Andre lån Side 2(4)

17 Sandnes kirkelige fellesråd Balanse mot fjoråret pp y g Lindorff KLP Riska KLP Bogafjell KLP rentekomplån Periodiseringer langs gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassakreditt 531 Kassakredittlån 5311 Skyldig avdrag 5312 A konto fra kommunen Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen påløpt kostnad 5323 Leverandør til oppfølging 5322 Avsetn. kurs m.m Utg. merverdiavg. - høy sats Inng. merverdiavg - høy sats OU-midler avsetning Forskuddstrekk Påleggstrekk Arbeidsgiveravgift Inng. merverdiavg - middels sats Inng. merverdiavg - lav sats Utg.merverdiavg - lav sats Feriepenger Skyldig lønn Arbeidsgiveravgift feriepenger Fagforeningstrekk - Fagforbundet Fagforeningstrekk - Delta Fagforeningstrekk - Utdanningsforbundet Fagforeningstrekk - MFO Fagforeningstrekk - Presteforeningen g g Diakonforbund ag o e gst e e g undervisningsforbund Fagforeningstrekk - Lederne g g Fellesorganisasjonen (FO) 535 Påløpne renteutgifter 54 Pensjonsforpliktelser Bruk premiefond Klp SUM GJELD OG EGENKAPITAL MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler 591 Memoriakonto ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakonti Side 3(4)

18 Sandnes kirkelige fellesråd Balanse mot fjoråret Motkto memoriakto ubrukte lånemidl Side 4(4)

19 Sandnes kirkelige fellesråd Konto: 323 Vedlikehold og byggetjenester kirker Alle kirker Bilag Dato Tekst Beløp Lampeholder til Soma kapell 317,6 Skifte slange på storkjøkken - Gand 2 59, Utarbeidelse av rammeavtale for elektrotjenester 3 586,98 Rep. løst orgelarmatur - Høyland kirke 2 72, Rep. lys Sviland kapell 2 72, Legge teppe på personalleders kontor 8 631, ,65 Rep. ventilasjon - Gand 6 613,6 Rep. belysning - Hana 1 36, Rep. dører - Sviland kapell 2 265, Ventilasjon barnehage - Hana kirke 1 289,6 Kom.avgifter 1. termin Hana kirke 18 65,6 Vedlikehold av svakstrøm Lura kirke 7 176, Rep. brannalarmanlegg - Lura kirke 1 695, Utbedring etter vedlikehold svakstrøm Gand kirke 1 295,14 Vedlikehold av svakstrøm Høle kirke 6 354, Vedlikehold av svakstrøm Høyland kirke 5 28, Utbedring etter vedlikehold svakstrøm Hana kirke 776,7 Utbedring etter vedlikehold svakstrøm Lura kirke 2 498,4 Vedlikehold av svakstrøm Hana kirke 7 26, Utbedring etter vedlikehold svakstrøm Høyland kirke 1 53, Vedlikehold av svakstrøm Gand kirke 9 129, Triac i aggregat - Gand kirke 9 2, Kaste stålskap 1 22, Vedlikehold av svakstrøm Sviland kapell 4 272, Vedlikehold av svakstrøm Sandnes men.senter 4 69, Utbedring etter vedlikehold svakstrøm sandnes men.sen 585, Vedlikehold av svakstrøm Riska kirke 4 42, Vedlikehold av svakstrøm Sandnes kirke 5 53, Utbedring etter vedlikehold svakstrøm Riska gamle 8 496,91 Vedlikehold av svakstrøm Riska gamle 4 84, ,65 Cowi - utarbeidelse av rammeavtale 66,15 Sulzer pumpehåndteringsfeil - Hana 2 515, Sulzer Pumps - bytte styreskap etc. Hana ,84 Kontroll svakstrøm Julebygda kapell 4 1, Kontroll svakstrøm Soma kapell 6 54, Kontroll svakstrøm Sandnes kapell 4 168, Kontroll av styring varmepumper - Soma kapell 4 636,4 Montere utestikk robotklipper - Lura kirke 7 69,6 Fikse styring kloakkpumpe - Hana kirke 4 88, Utestikk robotklipper - Gand kirke 6 69,2 Nytt glass kontor - Gand kirke 4 365, Side 1(3)

20 Skifte bereder - Soma kapell 6 984, Cowi Rammeavtale elektrotjenester 857,47 Rep. knust glass kontor prest - Gand 4 225,6 Restbet. skifte av dimmere - Lura kirke 14 54,8 Dugnad ute Gand kirke 4 92, Printing av rammeavtaler på elektrotjenester 2 16,8 Nøkkelsylinder og montering - Sandnes men. 7 1, Kostnader ved utarbeidelse av rammeavtale 258,72 Spyling takløp - Sandnes kirke 1 326, Tilkopling nøkkelsafe - Høle kirke 1 478,95 Utskifting Safetel sender - Høle kirke 5 5, Kontroll brananlegg Riska 585, Kontroll brannslokker Sandnes kapell 45, Kontroll brannslokker Riska kirke 21, Kontroll brannslokker Soma 62, Kontroll brannslokker Riska gamle 9, Kontroll brannslokker Høle kirke 115, Anticimex Gand kirke ,97 Justere luftmengde - Gand kirke 1 662, Kontroll brannslanger - Høyland kirke 13, Kontroll brannslanger - Høyland men.hus 841, Kontroll brannslanger - Sandnes kirke 1 484,5 Kontroll brannslanger - Sviland kapell 155, Arbeidsgiverkonferanse - Henriksø 2 687,5 Ny motorlås dør - Gand kirke 2 142,7 Teppefliser - Sandnes kapell , Kontroll brannslanger - Julebygda kapell 865, Kontroll brannslanger - Hana kirke 61, Kontroll brannslokker - Bogafjell kirke 35, Kontroll brannslokker - Gand kirke 2 351,3 Fikse dør i Gand kirke 3 558,71 Service og noen filterskifter Gand, Hana, Riska og Lura ,6 Brannkontroll lura kirke 1 7, Fjerning av måke på terrasse 8, Maling til Riska gamle kirke 8 593,92 Kontroll brannsentral - Gand kirke 2 25, Nytt hovedkort dør - Certego 9 841,38 Utbedring av lekkasjepunkter - Riska kirke 2 234, Konsulenthjelp til Hanne fra Hoist 1 13,5 Refusjon for hovedkort Gand kirke -6 15,86 Tilgang mot SD-server - Gand kirke 1 515, Rep. fjernbetjening SD anlegg Høyland kirke 1 99, Korreksjon Leie av lift - Riska gamle kirke 9 94, Korreksjon Atle Ulriksen Bygg AS - Riska gamle ,5 Ulriksen Bygg - Riska gamle ,5 Korreksjon Rehabilitering - Riska gamle 8 912, Korreksjon Berg Malerservice Riska gamle kirke ,5 Cowi rammeavtale elektrotjenester 273,5 Bøylemik. - Høle kirke 7 425, Batteri til Soma kapell 162,84 Nøkler til Sandnes kirke 3, Kopp blank 68,8 1 nøkler til Bogafjell 2 462, Side 2(3)

21 Rep. brannalarmanlegg Julebygda 1 17, Forsinkelsesrenter Ulriksen Riska gamle 71,6 purregebyr - Riska gamle 155,59 Ekstra materialer - Riska gamle 1 62,28 Rapport Riska gamle 11 44, Leie av lift - Riska gamle 2 184,8 Spyling taksluk - Hana kirke 1 627,5 Ekstra materialer - Riska gamle 5 445, Vasking av Høle kirke 3 5, Bytte batteri i Safetel sender - Riska kirke 832,5 Kontroll av brannalarmanlegg - Riska gamle kirke 877,5 Frakopling av bereder - Høle kirke 1 545,21 Ny brannsentral - Riska kirke 32 9, Ananiassen - arbeid og utlegg 2 844,8 Frostfri kran - Gand kirke 6 32,4 Skifte vegghengt bereder - Sandnes kapell 2 4, Byggmester Ulriksen - Riska gamle 3 95,9 Rep. innbruddsalarm - Gand kirke 1 71,1 Rengjøring varmepumper Hana kirke 7 257,6 Mikrofon til Høyland kirke 2 89,6 Service av ytterdør - Riska kirke 2 69, Ny bereder og inmstallasjon - Høle 13 66, Sum bevegelse ,3 Inngående beholdning, Utgående beholdning , Side 3(3)

22 Sandnes kirkelige fellesråd 69/17 Budsjett Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Budsjett skal vedtas for følgende avdelinger for 218: Sandnes kirkelige fellesråd kjerneregnskap Sykevakten Nærvær I rådmannens budsjett ble det ikke lagt opp til kutt i driftstilskuddet. En viss reduksjon/effektivisering ligger det dog inne hvert år da det ikke gis kompensasjon for prisstigning/økning i konsumprisindeks. Det gis imidlertid kompensasjon for lønnsoppgjøret. I rådmannens forslag til budsjett lå det også inne en økning i driftstilskudd for å dekke renter og avdrag på låneopptak for følgende investeringer i 218: 3 kr Utskifting av søylene i Gand kirke 2 kr Nytt kjøkken til Lura kirke 2 kr Prosjektering av toalettbygg med universell utforming til Høyland kirke. Det har ikke vært anledning til å hente inn priser på disse prosjektene og lånetilbud enda. Det vil også være aktuelt å legge inn en søknad om lån med rentekompensasjonstiltak fra Husbanken i 217. Ut fra dette vil det være naturlig å komme tilbake til fellesrådet på nyåret for å legge fram et endelig forslag til vedtak for et investeringsbudsjett for 218. Det er ikke kommet signaler om at det er gjort noen endringer i rådmannens forslag i tilskudd til kirken, i vedtaket i formannskapet den 2. november. Budsjettet for Sandnes kirkelige fellesråd er satt opp ut fra følgende tankegang: - Inntektspostene skal være nøkternt budsjetterte slik at det fortrinnsvis ikke skal komme store overraskelser. - Utgiftspostene skal ta utgangspunkt i reelle og nøkterne behov. Den eneste posten som vi neppe vil klare å holde er vedlikeholds-budsjettet på 57 kr. Vi har i flere år lagt inn et ønske om å kunne styrke denne budsjettposten for rådmannen. - Det er ikke funnet rom i budsjettet for en styrking av fellesrådskontoret som sliter med for lav kapasitet i forhold til økte ambisjoner i fellesrådet. - Det er ikke funnet rom i budsjettet til å avsette penger til samarbeidsprosjekt «Sammen mot 22». Hvis det blir overskudd i 217-regnskapet vil det være mulig å disponere av disse midlene. Se vedlagte budsjett-tall og kontoplan for forklaring. Ytterligere informasjon blir gitt i møtet. Forslag til vedtak Budsjett for Sandnes kirkelige fellesråd er vedtatt. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

23 Budsjett 218 Sandnes kirkelige fellesråd, fratrukket trosopplæring, Byprestene og Kirkens sykevakt Kontonr Tekst Budsjett Estimert Budsjett Inntekter 36 Utleie av kirkebygg Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr Diverse inntekter Leieinntekter Brukerbetalinger, salg, avg., leieinnt Sykelønnsrefusjon Fødselspengerefusjon Tilretteleggingmidler Komp. for mva anskaffelser - dr.regn Refusjon fra menighetsråd Refusjon fra menighetsråd, forbruksvarer Refusjon stillingsannonser Refusjon fra menighetsråd porto Refusjon fra menighetsråd, kopiering Refusjon fra menighetsråd, data Ref. menighetsråd - andre personalutgifter Ref. menighetsråd - reguleringspremie Ref. menighetsråd - gudstjenesteannonser Ref. menighetsråd - annet (5 % trosopplæring) Refusjon sykevakten Ref menighetsråd, strøm Refusjon byprestene Refusjon lederkurs Refusjon fra KLP - premiefond Refusjoner/overføringer Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting Kalk. inntekt ved komm.tj.ytingsavtale Tilskudd fra staten/statlige inst Tilskudd fra staten/undervisning Tilskudd fra staten/diakoni Tilskudd fra staten/prostesekretær Tilskudd fra staten/kirkevalget Statlige tilskudd Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting Tilskudd fra kommunen - reguleringspremie Rammeoverføring/tilskudd fra egen komm Tilskudd/gaver fra andre Tilskudd Aksjon dåp Andre tilskudd, gaver, inns. midler 265 Sum driftsinntekter Utgifter 31 Lønn Vakttillegg Lønn til vikarer

24 33 Lønn til honorar Overtidslønn Klesgodtgjørelse Telefon ansatte Motkonto andre godtgjørelser Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringer Pensjon, ekstrapremie Motkonto 391/ Påløpne feriepenger Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Lønn og sosiale utgifter Kontormateriell Litteratur/tidsskrifter Forbruksvarer Gaver Kirkelig fellesnemd Aksjon dåp Utgifter kirkevalg Arr. kostnader Diverse utgifter Driftsutgifter Bevertning/representasjon Dåpsmateriell Driftsutgifter kirkemusikk 313 Tap på fordringer Porto Telefon Gudstjenesteannonser Stillingsannonser PR 315 Opplæring, kurs ansatte Deltakelse i G17 og lederutvikling Velferdsmidler/velferdsdag Kurs folkevalgte Lederkurs Bedriftshelsetjeneste Kilometergodtgjørelse Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Kilometergodtgjørelse, pliktig del Reiseutgifter etter regning Oppvarming, lys Forsikringer, bygg Forsikringer, ansatte Kopinoravgift Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser o.l Kopiering Kommunale avgifter Kontingenter Felleskostnader Storgata Inventar og utstyr, kirker Inventar og utstyr, kontor Data-hardware Data-software Leie linjer Leie kopimaskin Vedlikehold og byggetjenester kirker, ka

25 3232 Vedlikehold data Vedlikehold inventar og utstyr Vedlikehold ekstraordinært 324 Alarm Renhold Vakthold og vektertjenester, alarmsyst Revisjon Honorar vikartjenester Regnskapstjenester Kjøp av varer og tjenester Refusjon til kommune Refusjon til MR Refusjon sykepenger/fødselspenger til MR Merverdiavgift på vederlag Refusjoner/overføringer Kalk. utg v/komm. tj.ytinge Kalk.ut.ved komm. tj.ytingsavtale Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter Renteinntekter rentekomp Renteinntekter og utbytte Renteutgifter Renteutgifter, kompensasjon Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Avdrag på lån Kjøp av andeler - Egenkapitaltilskudd KLP Netto finansinntekter/-utgifter Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd 394 Bruk av ubundne fond 353 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 354 Avsetninger til ubundne fond 355 Avsetninger til bundne fond 357 Overført til investeringsbudsjett Netto driftsresultat etter disposisjoner Disponeringer Overføres fra disposisjonsfond Aksjon dåp Overføres til disposisjonsfond strøm Overføres fra disposisjonsfond Nærvær Overføres fra disposisjonfond Sykevakten Overføres til disposisjonsfond fellesråd

26 BUDSJETT - Byprestene Kontonr Tekst Budsjett Estimert Budsjett Regnskap Inntekter 3621 Salg Asfalt Provisjon Asfalt Arrangementsinntekter Diverse inntekter Annonseinntekter Lotteri Leieinntekter Sykelønnsrefusjon 3728 Komp. for mva anskaf Refusjon fra andre Refusjon nødhjelp (motpost 1144) Tilskudd fra staten/statlige inst Tilskudd fra kommune Tilskudd fra menighetsråd Tilskudd/gaver fra andre Sum driftsinntekter Utgifter 31 Lønn Vakttillegg Telefon ansatte Motkonto andre godtgjørelser Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsik Pensjon, ekstrapremie Påløpne feriepenger Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Litteratur/tidsskrifter Kjøp Asfalt Gaver Arr. kostnader Diverse utgifter Driftsutgifter Bevertning/representasjon Tap på fordringer 3143 PR Opplæring, kurs ansatte Reiseutgifter Oppvarming, lys Forsikringer Oalsgate Forsikringer, ansatte Forsikringer transport Kopinoravgift Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer, lisenser Kopiering Inventar og utstyr, kontor Inv./utstyr-transport Leie linje Leie kopimaskin Leie/leasing bil Vedlikehold data Vedlikehold inventar og utstyr Vedlikehold transport Alarm Renhold Vakthold/alarmtjenester

27 3271 Revisjon Refusjon til fellesråd - data Merverdiavgift på vederlag Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter Renteutgifter Avskrivninger 99 Motpost avskrivninger Resultat Bruk av bundne fond Utregnet mindreforbruk

28 BUDSJETT - Sykevakten Kontonr Tekst Budsjett Estimert Budsjett Inntekter 362 Salg av varer og tjenester Komp. for MVA 383 Tilskudd fra kommunen Tilskudd/gaver fra andre Sum driftsinntekter Utgifter 31 Lønn Vakttillegg Lønn til vikarer Klesgodtgjørelse Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringe Påløpne feriepenger Arbeidsgiveravgift Lønn og sosiale utgifter Kontormateriell Litteratur/tidsskrifter Gaver Diverse utgifter Bevertning/representasjon Tap på fordringer Porto Kilometergodtgjørelse Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Kilometergodtgjørelse, pliktig del Avgifter, gebyrer, lisenser -1-2 Kjøp av varer og tjenester Refusjon til fellesråd Refusjon til fellesråd - data Refusjoner/overføringer Merverdiavgift på vederlag MVA-kompensasjon Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto driftsresultat 2

29 BUDSJETT - Investering Kontonr Tekst Budsjett Beskrivelse av tiltak 42 Inventar og utstyr kirker 3 Nytt kjøkken i Lura kirke 4275 Arkitekttjenester 3 Prosjektering av toalett Høyland kirke Prosjektledelse 3 Prosjektering av nye søyler Gand kirke Betongarbeid 6 Nye søyler Gand kirke 6 9

30 Kontoplan Lønn Lønn 11 Vakttillegg Tillegg for høytid og helg, delt dag (organister, diakoner, kateketer, kirketjener, unntatt lederstillinger) 2 Lønn til vikarer Godkjente vikarer - betales som timelønn over lønnsseddel 3 Lønn til ekstrahjelp Ekstra arbeidskraft - engangshonorar. Stor sett menighetenes vikarer. 4 Overtidslønn Brukes i utgangspunktet ikke. Bare i nødstilfelle. Spesielt organister. 5 Klesgodtgjørelse Fast for ansatte i barnehager, kirketjenenere. 51 Telefon ansatte 5 kr per måned eller dekket telefon av arbeidsgiver. 59 Motkonto andre godtgjørelser Grunnlag for arbeidsgiveravgift for ekstra ytelser som mobil etc 6 Trekkpliktige godtgjørelse Andre ting som det må trekkes for. 8 Godtgjørelse folkevalgte Godtgjørelse til menighetsråd og fellesråd - 1. kr per medlem 9 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsik Arbeidsgivers utgifter til pensjon på lønn og vakttillegg. KLP og SPK - middelverdi 91 Pensjon, ekstrapremie Reguleringspremie KLP 94 Påløpne feriepenger Feriepenger for alle ansatte. 95 Trekkpliktige forsikringsordninger Opptil 2 kr per år per ansatt trekkes for forsikringer 99 Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift 992 Arbeidsgiveravgift påløpne feriepenger På feriepenger 1 Kontormateriell Alt med kontor, papir, materiell, blomster på kontoret 11 Litteratur/tidsskrifter Vårt Land, Sandnesposten, Rushefter, Tilsynsnytt, Datatidsskrift, faglitteratur, lederlitteratur, konferansemateriell 15 Kjøp Asfalt Betaling for Asfalt 11 Forbruksvarer/Aktivitetsmateriell Forbruk som ikke er definert på andre poster. Brukes også av Nærvær Nødhjelpskonto Nærvær: Hastehjelp til brukerne 115 Gaver Blomster og gaver i forbindelse med avslutning på FR-nivå + daglige ledere. Erkjentlighetsgaver. Julegave 1197 Utgifter kirkevalg Alle utgifter til kirkevalg. Dekkes inn av tilskudd fra staten. Inneholder også støtte til menighetenes valg Arr. kostnader Julegrantenning, arrangementskostnader (ikke annonser), rigging, lyd/lys 1199 Diverse utgifter Alt som ikke dekkes av andre konti. 12 Driftsutgifter (Nærvær) Oblater, vin, alterlys og turer Nærvær 121 Bevertning/representasjon Mat til Fellesrådsmøte, kafebesøk Nærvær - alt med mat 122 Dåpsmateriell Fadderbrosjyre 125 Driftsutgifter kirkemusikk En andel av det som kommer inn på preludering gis til Tildelingsutvalget for kirkemusikk 131 Porto All porto for FR og menigheter 132 Telefon All telefon for FR og menigheter. Ventelo 133 SMS Regning fra Duplo på SMS gjennom Labora Medarbeideren 14 Gudstjenesteannonser Hver fredag Stavanger Aftenblad 141 Møteannonser Ved spesielle arrangement 142 Stillingsannonser Alle medier 143 PR All PR gjennom foldere, brosjyrer, opptrykk etc. 15 Opplæring, kurs ansatte For alle ansatte utenom statsansatte prester, 152 Lederutvikling Kurs for kirkeverge og ass. Kirkeverge, og ledertur 154 Velferdsmidler Velferdsdagen 155 Kurs folkevalgte Kurs for fellesrådets medlemmer 151 Bedriftshelsetjeneste Avtale med Stavanger Bedriftshelsetjeneste. Ergometri, oppfølgning, Amu-møter/psykososiale vernerunder 155 Kilometergodtgjørelse 4,5 pr kilometer - Daglige ledere, FR, vikarer + 1 kr per bruk av Sandnes menighets bil 1551 Reiseutgifter, via lønn (etter regn.) Km-godtgjørelse inkludert i reiseregning 156 Reiseutgifter etter regning Reiseutgifter med kvittering 16 Reiseutgifter - oppg.pliktig Ved skatteplikt. 17 Reiseutgifter Reiseutgifter/Taxi for HEL-konfirmanter/Nærvær bensin 18 Oppvarming, lys Elkraft og lyspærer alle bygg, propan i Julebygda 185 Forsikringer, bygg All forsikring - Wako 1851 Forsikringer, ansatte All forsikring ansatte - Knif 1852 Forsikringer, transport Forsikring av biler - Protector 1853 Kopinoravgift Avgift for alle menigheter, barnehager og FR 19 Leie av lokaler og grunn All lokal-leie. Kontor: 5. kr, Menighetshus Høyland 16., Høle 3. P-plasser 3 stykk Flintergata 1 8 kr 191 Leie av tomt Bogafjell 21/ Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Alle bankgebyr og avgifter 1951 Kopiering Ekstraregning på fargekopiering. Dette refunderes av menighetene 1952 Kommunale avgifter Alle kommunale avgifter, vann/renovasjon/tømming av søppel 1953 Kontingenter KA 1955 Felleskostnader Storgt. 48 Faktureres fra Lock Eiendom 2 Inventar og utstyr, kirker Innkjøp til kirkebygg opp til 1. kr 21 Inventar og utstyr, menighetshus Innkjøp til menighetshus opp til 1. kr 22 Inventar og utstyr, kontor Innkjøp til kontor opp til 1. kr 23 Data-hardware All hardware 24 Data-software All software 25 Inv./utstyr-transport Kjøp til bil 299 Andre anskaffelser Innkjøp som skal viderefaktureres menighetene 21 Mangfoldiggjøring Trykk 222 Leie linjer Internett - Netpower/Lyse 223 Datalisenser Office og andre lisenser som kjøpes/leies. Duplo og Enalyzer (18. kr) 224 Leie kopimaskin Leasing av alle kopimaskiner 23 Vedlikehold og byggetjenester kirker, kapell Generelt vedlikehold i kirkene og kapell 231 Vedlikehold andre bygg Generelt vedlikehold i andre bygg 232 Vedlikehold data All vedlikehold og småinnkjøp til data 233 Vedlikehold inventar og utstyr Kirkeorgel, kirkeklokker, stemming gang i året (1 gang i året) 235 Vedlikehold transport Nærværs biler 24 Alarm Fastavgifter til Sandnes kommune brann/securitas innbrudd. 25 Materialer til vedlikehold Rene materialinnkjøp, typisk ved dugnad 26 Renhold All renhold og utstyr (Nor-Engros salg), Leasing av Elite 265 Vakthold og vektertjenester, alarmsyst. Utgifter når alarmer går. 27 Honorar Honorar ved konserter og arrangement 271 Revisjon All revisjon NØS 272 Honorar vikartjeneste Vikartjenester på faktura - Primært Julebygda - Lygren. Alt annet faktureres ut. 273 Mentor Trosopplæring 275 Regnskapstjenester NØS 275 Arkitekttjenester Investering 2751 Prosjektledelse Investering 2752 Byggeledelse Investering 2753 Annleggsstrøm Investering 2754 Rydding, støvsuging Investering 2755 Stillas Investering 2756 Grunnarbeid Investering 2757 Betongarbeid Investering

31 2758 Murerarbeid Investering 2759 Stålarbeider Investering 276 Tømmerarbeid Investering 2761 Elektrisk-sterkstrøm Investering 2762 Blikkenslagerarbeid Investering 2763 Taktekkingsarbeid Investering 2764 Malerarbeid Investering 2765 Golvleggerarbeid Investering 2766 Sanitæranlegg Investering 2767 Ventilasjon Investering 2768 Glass/dører Investering 2769 Elektrisk arbeid/svakstrøm Investering 277 RIB Investering Rådgivende ingeniør bygg Konsulent 2771 RIV Investering Rådgivende ingeniør VVS Konsulent 2772 RIE Investering Rådgivende ingeniør elektro Konsulent 2773 Kirkebyggkonsulent Investering 2775 Adm. utgifter Investering 2776 Konsulent Investering 278 Byggelånsrenter Bogafjell 28 Grunnerverv Bogafjell 285 Kjøp av eksisterende bygg/anlegg Brukes lite 3 Refusjon til staten/statlige inst Betaling til staten/bispedømmet (Tidl. Rune Rasmussen) 33 Refusjon til kommune Betaling til kommunen (6. kr til kommunen for utearealene Gand, Lura, Riska) 34 Refusjon til fellesråd Brukes for Nærvær, sykevakten, trosopplæring for reguleringspremie, fellesutgifter 343 Refusjon til fellesråd, porto Samme for porto 345 Refusjon til fellesråd, data Samme for data 35 Refusjon til menighetsråd Til menighetsråd 351 Refusjon sykepenger til MR Overførte sykepenger for MR-ansatte 37 Refusjoner til andre Crux eller KA - når det er lagt ut for FR 38 Interne overføringer Går mot Kalk. utg v/komm. tj.ytinge Kirkegårdsutgifter ført i kommunen - motpost til 79 4 Tilskudd til staten/statlige inst. Eventuelt 429 Merverdiavgift på vederlag Momskompensasjon - skal gå i null mot 728/729 og føres som fordring på Tilskudd til kommunen/komm. institusj. Bevilgninger til kommunen 44 Tilskudd/gaver til fellesråd Gaver/tilskudd andre FR 45 Tilskudd/gaver til menighetsråd Gaver/tilskudd andre menighetsråd 465 Overf av ofringer/innsaml. midl Offer i FR-regi til andre formål 47 Tilskudd/gaver til andre Gaver til andre 5 Renteutgifter Renteutgifter - alle renteutgifter med unntak av rentekomplånet 51 Renteutgifter, kompensasjon For eksempel lån fra KLP - rehabiliteringen av kirkene for eksempel, skal gå i null 51 Avdragsutgifter Avdrag på alle lån 52 Utlån, kjøp av aksjer og andeler Lite brukt 53 Dekning av tidl. års regnskapsm. merforb 54 Avsetninger til ubundne fond Fond 55 Avsetninger til bundne fond Fond 56 Avsetninger til likviditetsreserven Reserve 57 Overføring til investeringsregnskapet Intern føring 58 Regnskapsmessig overskudd Overskudd føres på denne posten ved årsslutt. 59 Avskrivninger Avskrivninger - bare kirker og biler nå. 6 Utleie av kirkebygg Utleie, utenbys vielser/gravferder + Arrangement via menighetene 61 Utleie av utstyr Tilhengeren til Nærvær 1 kr per gang 61 Egenbetaling Egenbetaling for Nærvær ved turer og arrangement 62 Salg av varer og tj, geb, utenf a.omr Preludering og sykevakt. Pluss bruk av kirketjener og organist i vielse/begravelse 621 Salg Asfalt 25 kr per magasin 622 Arrangementsinntekter Konsert nærvær 623 Diverse inntekter Alt som ikke føres på annen konto 624 Annonseinntekter Nærvær - buss og konserter/arrangement 625 Lotteri Nærvær 63 Leieinntekter Utleie buss - Nærvær / Mobilmast Network Norway 65 Avgiftspliktig salg av varer og tj Må sjekkes med revisjonsbyrå hva momsplikten kan omfatte innen nyttår! 66 Salg av driftsmidler Salgsinntekter 67 Salg av fast eiendom Salgsinntekter 7 Refusjon fra staten/statlige inst Nærvær - refusjon fra NAV/kommune etc for turer etc 71 Sykelønnsrefusjon Fra NAV 711 Fødselspengerefusjon Fra NAV 711 Tilretteleggingmidler Fra NAV - for kontorpulter, for å hjelpe folk i arbeid, administrere hverdagen 728 Komp. for mva anskaffelser - dr.regn Momsrefusjon - går mot fordring og utgiftsmoms. Skal gå i null mot Komp. for mva anskaffelser - inv.regn Momsrefusjon - går mot fordring og utgiftsmoms 73 Refusjon fra kommunen/komm.inst Alle refusjoner fra kommune 74 Refusjon fra fellesråd Refusjoner til fellesråd 75 Ref. menighetsråd - lønn og pensjon Kun refusjon for lønns- og pensjonskostnader fra menighetenes egenfinansierte stillinger. 751 Ref. menighetsråd - forbruksvarer Forbruksvarer (lys) 752 Ref. menighetsråd - stillingsannonser Stillingsannonser 753 Ref. menighetsråd - porto Porto 754 Ref. menighetsråd - kopiering Kopiering 755 Ref. menighetsråd - data Data (fast beløp pr arbeidsstasjon i menighetsbarnehagene) + refusjoner for datamaskiner/utstyr 756 Ref. menighetsråd - hjemmepc Hjemme-PC - utgår 757 Ref. menighetsråd - bygg Bygg 758 Ref. menighetsråd - andre personalutgifter Forsikring, kopinor og kurs for menighetsfinansierte 759 Ref. menighetsråd - reguleringspremie Inndekning for den reguleringspremien fra KLP - menighetsfinansierte stillinger. 751 Ref. menighetsråd - gudstjenesteannonser Gudstjenesteannonser over 2 linjer per søndag 7511 Ref. menighetsråd - annet 5 % inndekning for trosopplæring, og andre eventuelle refusjoner fra menighetsråd Refusjon telefon Barnehagene etc Refusjon sykevakten Kontorleie, revisjon, regnskapsføring, lønnskjøring, telefon 7514 Ref menighetsråd, strøm MR betaler 1% av eget strømforbruk i kirker/menighetshus 77 Refusjon fra andre Alt annet 771 Refusjon for kursholder Når en av FRs ansatte er kursholder' 78 Interne overføringer Går mot Kalk. inntekter v/kommunal tj.yting Går mot 39 8 Tilskudd fra staten/statlige inst Trosopplæringsmidlene fra staten 81 Tilskudd fra staten/undervisning Støtte fra bispedømmet til 1,5 kateketstilling (Joar/Bente) 82 Tilskudd fra staten/diakoni Støtte fra bispedømme til 4 diakonstillinger (5% på hver, Sandnes, Gand, Høyland, Riska) 83 Tilskudd fra staten/prostesekretær Støtte til 2% prostesekretær fra bispedømmet 85 Tilskudd fra staten kontorhold Lite i bruk 86 Tilskudd fra staten/kirkevalget Kirkevalget

32 81 Tilskudd fra NAV Nærvær 83 Tilskudd fra kommunen/komm tj.yting Støtten fra kommune til FR og sykevakt 831 Tilskudd fra kommunen - reguleringspremie Refusjon for reguleringspremiekostnader offentlig finansierte stillinger. 84 Tilskudd fra fellesråd Ved støtte fra andre fellesråd 85 Tilskudd fra menighetsråd Ved støtte fra menighetsråd, blant annet offer til Nærvær, Offer HEL 86 Offer/innsamlet til egen virksomhet Eget arrangement 865 Offer/innsamlet til annen virksomhet Eget arrangement 87 Tilskudd/gaver fra andre Gaver til nærvær og andre 9 Renteinntekter Renteinntekter 91 Bruk av lån Kostnader ved låneopptakelse 92 Mottatte avdrag på utlån Hvis vi låner ut penger 93 Bruk av tidligere års regnskapsmessige min Føring av underskudd påfølgende år. 94 Bruk av ubundne fond Fond 95 Bruk av bundne fond Fond 96 Bruk av likviditetsreserve Reserve 97 Overføringer fra driftsregnskapet Ved investering 98 Regnskapsmessig merforbruk Ved årsslutt 99 Motpost avskrivinger Føres mot annen Kasse/SKF Egen kasse 512 Kasse/Nærvær Nærvær kasse 212 Postgiro Ikke i bruk 213 Bankkonto, Ikke i bruk 2131 Lønn, Ikke i bruk 2132 Prosjekt Asfalt, Asfalt 2133 Prosjekt Nærvær, Nærvær 2135 Hovedkto Hovedkonto 2136 Lotterigevinstkto Lotterikonto SR/ skattetrekk Skattetrekk 513 Kortsiktige fordringer Bør være i null :) Uten kid 2131 Kundefordringer Automatisk reskontro Med kid 5131 Kortsiktig fordring Stat Momskompensasjon - skal gå i null mot 728/729 og føres som fordring på Utstyr, maskiner og transportmidler Egenkapital/Stående verdi av biler 227 Faste eiendommer og anlegg Stående verdier 2271 Riska gamle kirke Stående verdier 2272 Gand kirke Stående verdier 2273 Sandnes kirke Stående verdier 2274 Lura kirke Stående verdier 2275 Riska kirke Stående verdier 2276 Høle kirke Stående verdier 2277 Hana kirke Stående verdier 2278 Høyland kirke Stående verdier 2279 Bogafjell kirke Stående verdier Sviland kapell Stående verdier Julebygda kapell Stående verdier Bogafjell menighetshus Stående verdier Sandnes menighetssenter Stående verdier 2273 Soma kapell Stående verdier Sandnes kapell Stående verdier 532 Annen kortsiktig gjeld Gjeldskonto 2321 Leverandørgjeld Autopay 2322 Avsetn. kurs m.m. Bevilgede midler til utsatte stabsturer og kurs OU-midler avsetning Opplæringsmidler som skal til KA Forskuddstrekk Forskuddstrekk Påleggstrekk Påleggstrekk - ved mishold av lån av ansatte Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift, betales terminvis hver andre måned Feriepenger Avsetning Skyldig lønn Ved forskuttering av neste års lønn, for eksempel proste-støtte Arbeidsgiveravgift feriepenger Avsetning 239 Premieavvik Ikke i bruk 54 Pensjonsforpliktelser Avsetning til pensjon, betales KLP terminvis for ansatte og SPK for prester 241 Ihendhaverobligasjonslån Ikke i bruk 243 Sertifikatlån Ikke i bruk 245 Andre lån Interne lån 2451 Opplysningsvesenets fond To lån - Riska og Hana - Forvaltes av DNB Nor 2452 Kommunekreditt 1 lån - Riska 2453 KLP Bogafjell 1 lån - Bogafjell 5451 KLP kommunekreditt rentekompensasjonslå1 lån - Rehabilitering 251 Bundne driftsfond Egenkapital fellesråd 2511 Orgelvedlikehold, Soma kapell 5. kr til framtidig vedlikehold av orgel 2512 Innvandrerarbeid kr til innvandrerarbeid Ubundne investeringsfond Ikke i bruk 255 Bundne investeringsfond Ikke i bruk Bundne investeringsfond bil Ikke i bruk 256 Disposisjonsfond, fellesrådet Ikke i bruk 2561 Lønnssikringsfond Fond til dekning ved lønnsmessige utfordringer (4.) 2562 Forsikringsfond Fond til dekning av egenkapitalforsikring kr 2563 Sykevaktordningen Avsetning av overskudd - ca 1 million 2564 Riska kirke/lydanlegg Ikke i bruk 2565 Disp. fond/prosjekt Nærvær Nærvær 259 Akkumulert eldre underskudd Ikke i bruk 2591 Siste års underskudd Føres ved underskudd Likviditetsreserver drift Ikke i bruk Likviditetsreserver kapit Ikke i bruk Uindekkede tiltak kap.bud Ikke i bruk IB Kapitalkonto Mellomregningskonto Salg av fast eiendom Ikke i bruk Nedskrivning av fast eien Ikke i bruk Nedskrivning invent./utst Ikke i bruk Bruk av midler ekst. lån Ikke i bruk Avdrag sosiale utlån Ikke i bruk Avdrag forsk. trygdeytels Ikke i bruk Mottatte avdr. utbedr.lån Ikke i bruk Mottatt avdr. næringslån Ikke i bruk Mottatt avdr. etabl.lån Ikke i bruk Avskrivning utlån Ikke i bruk

33 25991 Aktivering fast eiendom Ikke i bruk Aktivering utstyr/maskin Ikke i bruk Avdrag eksterne lån Ikke i bruk Utlån sosial Ikke i bruk Utlån forsk. trygdeytelse Ikke i bruk Utlån næringsformål Ikke i bruk Utlån etableringslån Ikke i bruk 291 Ubrukte lånemidler Penger som er lånt opp og som fortsatt ikke er i bruk. 292 Andre memoriakonti Ikke i bruk 2951 Bruk av likviditetsreserv Ikke i bruk Motkonto ubrukte lånemidl Ikke i bruk Motkonto momskompensasjon Ikke i bruk Motkonto bruk likv.reserv Ikke i bruk Feilkonto Ikke i bruk

34 Sandnes kirkelige fellesråd 7/17 Høring om ny lov for tros- og livssynssamfunn Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Regjeringen har lagt ut til høring en ny lov for tros- og livssynssamfunn. Kulturdepartement informerer om følgende: Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven). Kulturdepartementet ønsker tilbakemelding på om høringsinstansene er enig eller uenig i de sentrale forslagene i høringsnotatet Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn, KUD 217. Til hvert forslag er det henvist til de aktuelle kapitlene og paragrafene i høringsnotatet. Der er forslagene utfyllende beskrevet. Høringsinstansene gir uttrykk for sin mening ved å krysse av om de er enig eller uenig i det enkelte forslaget. I tillegg blir de spurt om de mener det aktuelle forslaget er viktig/uviktig - eller om de ikke har noen bestemt oppfatning om det. Det er ikke nødvendig å ta stilling til eller kommentere alle forslagene. Til hvert forslag er det også et kommentarfelt. Her er det mulig å skrive inn synspunkter, forbehold og kommentarer.» Kirkevergens vurdering: Det er positivt at det gjøres tiltak med mål om å modernisere og forenkle lovverket, samt å selvstendiggjøre Den norske kirke fra staten. Samtidig er det viktig at DNK sitt særpreg, størrelse og mangfold blir ivaretatt i den nye loven. Et av de store spørsmålene er hvor fokus settes i loven. Den lokale menighet er kirken for den enkelte innbygger. Høringsnotatets forslag om kun to organer, hvorav oppgavene i det ene sognet ikke beskrives, vil kunne svekke sognet som kirkens grunnleggende enhet og folkekirkens bærende prinsipp. I lovforslaget legges det færre oppgaver til menighetene, og myndigheten til å bestemme gis til Kirkemøtet. Det trenger ikke bety at fokus endres fra lokalt til sentralt nivå, men det åpner for det. Ved å legge mer myndighet til Kirkerådet og bispedømmerådsnivå, så vil det kunne bety mindre myndighet til det lokale nivå. En side-effekt er at fellesrådene kan forsvinne, og at flere av oppgavene løftes til bispedømmenivå. For å sikre lokal forankring, god kommunikasjon, deltakelse og betalingsvilje fra kommunene, bør sognets roller, oppgaver og finansieringsstruktur sikres og beskrives på en langt bedre måte. Et annet stort spørsmål er hvor finansieringen av kirken skal komme fra. Skal det være en deling mellom kommune og stat som i dag, eller skal alt komme fra staten. Faren er også her at det ved en 1 % sentral finansiering så vil det bli mindre bindinger og kontakt med kommunen. Dette tror vi er uheldig da det er viktig å ha et lokalt engasjement for kirkebyggene og for arbeidet som skjer i byggene. Vi tror også at en finansiering via kirkerådet kan føre til en sentralisering av en del av oppgavene. Dette tror vi kan svekke det lokale engasjementet og eierskapet. Høringsforslaget tar utgangspunkt i tankene fra Nettverk for kirkelig fellesråd. Fellesrådet inviteres til å debattere dette forslaget til høringssvar som både er en utfylling av skjemaet, samt en verbaldel som legges inn som påfølgende kommentar. Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

35 Forslag til vedtak Sandnes kirkelige fellesråd sender inn sitt høringssvar i tråd med vedlagte dokument. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

36 SPØRRESKJEMA PÅ KULTURDEPARTEMENTETS HJEMMESIDE Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen ig 1 Dagens tre lover erstattes med en felles lov om tros- og livssynssamfunn, jf. Kap. 6,8,18 og 1 2 Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunn 3 Tros- og livssynssamfunn skal være sammenslutninger for felles utøvelse av religiøs tro eller sekulært livssyn 4 Dagens ordning om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves 5 Det settes minstekrav om 5 medlemmer over 15 år for å få tilskudd/bli registrert 6 Krav om antall kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap 7 Det gis hjemmel i loven for å fravike antallskravet i særlige tilfeller X X x x Vikt ig X x Ikke viktig x Ikke relevant Kommentarfelt Til departement x x Vil kunne ta bort muligheten til å komme i kontakt med familier for å tilby trosopplæring / dåp x x Kravet til antall er satt for høyt. 15 er trolig et mer passende tall x x 1

37 Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen ig 8 Må være registrert for å kunne tildeles vigselsrett, jfr. kap 7 og 19, 3 og 4, 12 9 Staten overtar kommunenes finansieringsansvar til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke 1 Tilskudd til T&L samfunn utenfor Dnk skal beregnes utfra medlemsantall over 15 år. x Vikt ig x Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt Til departement Intern NKF kommentar x x Dette er naturlig ut fra at Dnk er underlagt særlige krav fra lovgiver x x Unaturlig å stille et slik krav 11 Tilskudd til T&L utenfor Dnk skal endres tilsvarende tilskudd til Dnk 12 Tilskudd til investeringer til kirkebygg i Dnk fra før 19 skal ikke være med i beregningsgrunnlaget for andre T&L 13 Tilskudd til oppgaver i Dnk på vegne av det offentlige skal ikke være med i grunnlag for å beregne tilskudd til andre T&L 14 Tilskudd til Dnk som følger av Dnk sin særlige stilling, skal ikke inngå i grunnlaget for tilskudd til andre T&L 15 T&L skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer tros- x x x x x x Dnk sitter med et ekstra ansvar for å kunne gi et landsdekkende tilbud, og for å holde vedlike historiske bygg. x x Usikker her 2

38 og livssynsfrihet Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen ig 16 Fylkesmannen skal ha ansvar for registrering og tilskudd, samt føre tilsyn med virksomheten 17 Fylkesmannen myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete 18 DnK skal ha et eget kapittel i den nye felles-loven 19 Det skal overlates til Kirkemøte å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse. 2 Det skal overlates til Kirkemøte å fastsette bestemmelser om kirkebygg 21 Kirkemøte skal fastsette om forvaltningslov, offentlighetslov og arkivlov skal gjelde for Dnk 22 Kirkemøte skal bestemme om medlemmer skal betale medlemskontingent x x x Vikt ig x Ikke viktig x x Ikke relevant Kommentarfelt Til departement (x) (x) Det generelle svar er ja. Dette er betinget av at det i loven blir fastlagt hvilke oppgaver som tilligger soknet og at ordningen med fellesråd fortsatt gis lovhjemmel. X X x x x Ja til at kirken kan innføre medlems-kontingent, men nei til at ikke soknet har samme rettighet som kirkemøte her. Intern NKF kommentar Spørreskjema er utformet slik at det er vanskelig å svare på dette spørsmålet fordi svaret er betinget av hvilken utforming som gis av 1. Her vises det til tilleggskommentar i fritekstfeltet til slutt Enten bør begge rettssubjektene ha mulighet til dette eller ingen. 3

39 Nr. Spørsmål/problemstilling Enig Uen ig 23 Bestemmelsen om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres 24A 24B Dagens økonomiske modell med kommunal og statlig finansiering videreføres Staten skal overta det ansvaret som kommunene i dag har for å finansiere Dnk 25 Vigselsrett for T&L samfunn videreføres Vikt ig Ikke viktig Ikke relevant Kommentarfelt Til departement x x Men soknets oppgaver må forankres i lovtekst og ordning med fellesråd må fortsatt forankres i loven som en del av soknets organer x x x x x Dette er særdeles viktig. x Intern NKF kommentar 26 Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og forvaltning skal videreføres som normalordning 27 Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen 28 Det ansvar som bispedømmet i dag har etter gravferdsloven, overføres til de enkelte fylkesmenn x x x x x Kirken bli umyndiggjort slik dette er formulert i loven. x 4

40 Menigheten er kirken Den norske kirke må fortsatt være en lokalt aktiv og levende folkekirke som er landsdekkende. Kapittel 3 i den nye loven skal erstatte dagens kirkelov. Det er dermed av helt avgjørende betydning at kirkens virksomhet lokalt gjenspeiler at det er menighetene som er kirken. Lovforslaget legger opp til at det sentrale rettssubjektet (Kirkemøte) blir videreført og at soknet som grunnenheten i kirken fortsatt skal være eget rettssubjekt. Dette er en ordning som i dag har bred støtte både i menighetsråd og i Kirkemøte. Videre legger lovforslaget opp til at Kirkemøte som representant for Den norske kirke som det sentrale rettssubjektet, gis tilnærmet uinnskrenket myndighet til å gi nærmere bestemmelser om kirkens organisering og virksomheten til alle kirkelige organer. Ettersom lovforslaget definerer både ett sentralt rettssubjekt og ett lokalt rettssubjekt for hvert sokn, er det uakseptabelt at balansen mellom disse ikke ivaretas i loven. Dette er to selvstendige rettssubjekt og dermed kan ikke Kirkemøte som organ for rettssubjektet Den norske kirke ha myndighet over soknet og menighetsrådet som organ for soknet. På denne bakgrunn må rammen for soknets oppgaver og myndighet fastlegges i loven på samme måte som rammen for Kirkemøtets oppgaver og myndighet fastlegges i loven. En slik praksis vil også være i samsvar med føringene i grunnlovens 16. Dette må være den rammen for det positive element som ligger i at det nå lages en rammelov for kirken, der kirken selv får anledning til å fastlegge sine ordninger og organisering. For å synliggjøre og understreke at det er menighetene som er kirken, så må kapittel 3 i den nye loven ivareta følgende punkter: 1. Ordningen med kommunal finansiering av det lokalkirkelige arbeid må videreføres i hovedsak som i dag, fordi denne ordningen gir et viktig bidrag til å sikre den historiske nærheten mellom kirke og lokalsamfunn. Denne ordningen bidrar til at den lokale kirkeorganisasjon forblir en viktig samfunnsaktør som ivaretar vitale oppgaver i et moderne lokalsamfunn. 2. Etableringen av ordningen med kirkelige fellesråd med tydelig juridisk handleevne, har vært avgjørende for å sikre en profesjonell oppfølging og forvaltning av kirkens personell, økonomiske ressurser og eiendom. Det må derfor gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et felles styringsorgan på kommunalt eller interkommunalt nivå. Dette må gjøres på en 5

41 måter som sikrer at slike fellesorgan kan videreføre et helthetlig lokalt virksomhetsansvar på vegne av menighetene i de tilfeller menighetene selv ønsker dette. Dette er avgjørende både forvaltning av et lokalt arbeidsgiveransvar og forvaltningsansvar for kirkebygg og gravplasser. 3. En særlig mangel mangel ved lovforslag og tilhørende høringsnotat, er at de arbeidsrettslige konsekvensene for lokalkirkens 5 ansatte ikke blir belyst. Disse har fellesrådene som sin arbeidsgiver. Det skaper unødig uro blant lokalkirkens ansatte dersom kirkelige fellesråd sin rettslige status endres uten at det blir pekt på konkrete alternative løsninger. De dokumenterte erfaringene med fellesrådene som arbeidsgiver, tilsier at denne ordningen sikres mulighet for videreføring også av denne grunn. 4. Kapittel 3 må også utformes slik at definisjonen av det offentlige ansvar for å understøtte Den norske kirke i henhold til 16 i grunnloven, ikke blir vesentlig endret i forhold til å videreføre dagens finansieringsnivå fra det offentlige. Slik forslaget nå et utformet, kan det se ut som intensjonen nettopp er å få til en endring i retning av en klar nedjustering av det offentlige sitt ansvar for å understøtte kirken. En levende lokal folkekirke er langt mer enn gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Oppgavene som trosopplæring, diakonalt arbeid og kirkemusikk, er direkte forankret i dagens lov. Stortinget må inviteres til å vedta en lov som sikrer at denne type oppgaver ligger innenfor rammen av hva den offentlige finansiering skal ivareta. Dette vil igjen være helt vitalt for å sikre en videreføring av det lokalekirkelige arbeid og dermed bidra til at kirken forblir en viktig aktør i det lokalsamfunnet som kirken er og ønsker å være en del av. Lovforslagets forslag til 12 svekker ytterligere grunnlaget for en offentlige finansiering ved å introdusere en ordning med tilskudd og ikke bevilgning etter budsjettforslag fra kirken. Samarbeidet lokalt bør videreføres som i dag på dette området. 5. Høringsnotatet omtaler kirkene både utfra eierskap, forvaltning og økonomi og fastholder at soknet «eier» kirken. Utforming av loven må sikre en sammenheng mellom lokal styring og eierskap. Lovforslaget slik det foreligger nå, overlater til Kirkemøte å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av kirkebygg. Dette vil svekke grunnlaget for lokalt eierskap og kunne lede frem til en sentralisert kirkebyggforvaltning som verken er ønskelig eller tjenlig. 6

42 HVA SKAL MENIGHETSRÅD OG FELLESRÅD MENE OM FORSLAG TIL NY LOV OM TROS- OG LIVSSYNSAMFUNN? Innledning: Dette skriv er ment som en mulig hjelp til å kommentere utkastet til lov om tros- og livssynssamfunn og tilhørende høringsnotat. Dokumentet fra departementet er svært omfattende. På vegne av Nettverk for kirkelige fellesråd - NKF - har vi valgt å fokusere spesifikt på de delene av både høringsutkast og lovforslag som har spesifikt fokus på Den norske kirke - Dnk. I tillegg til å fremheve de konkrete veivalg som ny lovtekst legger opp til, er der en rekke viktige og omfattende konsekvenser av det nye lovforslaget om ikke er utredet eller omtalt i høringsnotatet. Formålet med dette notat er å gi et innspill til alle Fellesråd (FR) og Menighetsråd (MR) som her er utfordret, med hensyn til synpunkter og konkrete forslag til tekst i tilknytning til høringen. Det vil naturligvis være opp til det enkelte om de ønsker å benytte hele eller deler av dette notatet som grunnlag for sitt høringssvar. NKF mener at der er viktig at alle MR og FR svarer individuelt og derigjennom synliggjør lokalkirkens perspektiv på det nye lovforslaget. Kulturdepartementet har lagt opp til 2 måter å svare på i høringen. På hjemmesiden til departementet ligger det et ferdig strukturert svarskjema med til sammen 28 punkter/tema som det kan krysses av på, enig/uenig, samt angivelse av temaets viktighet. På hvert spørsmål er det også mulighet til å legge inn eventuelle kommentarer. I tillegg er det mulig å legge inn en egen og lenger sammenhengende i eget felt til slutt i spørreskjemaet. Det er denne løsningen som anbefales som mest hensiktsmessig og minst arbeidskrevende. Den andre muligheten er den tradisjonelle der det sendes inn et konkret svar på de tema/problemstillinger som det enkelte FR/MR ønsker å kommentere. Dette notatet er særlig beregnet på denne måten å gi et høringssvar på, men notatet kan også være et greit grunnlag for å fylle ut det spørreskjema som departementet har laget på hjemmesiden sin. Departementet svarskjema gjenspeiler hele bredden av lovforslaget og en ide kan kanskje være å fylle ut skjemaet på nettet og supplere dette med et eget svarbrev i tillegg på de tema som er mest sentrale for Dnk. Dette gir også mulighet til å fange opp og gi en tilbakemelding på de veivalg/konsekvenser av ny lov som ikke er omtalt høringsnotatet samt gi en mer helhetlig oppfatning av forslaget til ny lov. 1

43 Noen hovedspørsmål i høringsnotatet Generelt: Understøttelse av trossamfunn og felles rammelov I Grunnloven heter det: «kirkens ordning fastsettes ved lov» I det foreliggende lovutkast er det fastlagt at soknet skal være et rettssubjekt og kirkemøte skal være et rettssubjekt. Med dagens organisering betyr det at vi får ca. 1.2 rettssubjekt på lokalt nivå (soknene) og ett rettssubjekt på nasjonalt nivå (kirkemøte) som loven skal regulere. Samtidig følger det av lovutkastet at alle beslutninger vedrørende organisering og oppgavefordeling skal fastlegges av kirkemøte. Det lokale rettssubjekt er i loven ikke tildelt noen oppgaver utover muligheten til å organiserer gravferds-virksomheten. Det fremstår som påfallende at loven fastlegger at soknet skal være eget rettssubjekt uten at det i loven gis noen rettigheter og ansvar til det samme rettssubjektet. Kirkemøte har med andre ord faktisk myndighet til ikke å tildele det lokale rettssubjektet noen form for oppgaver og myndighet. Resultatet blir en åpenbar ubalanse mellom soknene som representant for lokalkirken og kirkemøte, til tross for at det i samme lovforslag slås fast i 9 at soknet er den grunnleggende enheten i kirken. En utforming av loven som forutsetter at det sentrale rettssubjektet skal ha myndighet til alene å fastlegge oppgavene og myndigheten til det lokale rettssubjektet, fremstår som uakseptabelt. Det vil være fullt ut mulig å fastlegge i loven at soknene skal ha samme hovedoppgaver som i dag uten at dette reduserer kirkemøte sin frihet med hensyn til fremtidig organisering av kirken. Samtidig må intensjonen om å overføre ansvaret for å organisere kirken til kirken selv, ønskes velkommen. Loven bør ikke fastlegge organisatoriske element i kirken utover å gi lovhjemmel til de lokale og det sentrale rettssubjektet. I 15 står det: «Hvert sokn skal være betjent av en prest, hvert prosti av en prost og hvert bispedømme av en biskop». Her legges det klare føringer med hensyn til kirkens organisering og låser strukturen langt på vei til dagens virkelighet. På dette området synes ikke lovgiver å ha tillit til at kirkemøte selv kan bestemme. Det viktigste hovedgrepet er at man nå får en samlet lov for tros og livssynssamfunn der Den norske kirke får et eget kapitel (3) og lovgivningen for Dnk reduseres fra 41 til 9 paragrafer. Riktignok finnes enkelte paragrafer nå i andre kapitler (f.eks. spørsmålet om Politiattest). Høringsnotatet har en gjennomgående intensjon om det offentliges ansvar for å understøtte tros- og livssynssamfunns virksomhet som en positiv drivkraft i samfunnet, skal videreføres. Realitetene når man kommer til utforming av loven, er at det gir det offentlige redusert økonomisk ansvar for kirken. Et eksempel på dette er at tilskudd til trosopplæring ikke er nevnt som et ansvar for staten. Dette gjelder i begge de økonomiske alternativer. En rammelov gir kirken stor frihet til å organisere og strukturere seg selv. I seg selv er dette både et riktig og godt prinsipp. Dagens kirkelov har en detaljert oppstilling på hvordan kirken skal organiseres og oppgaver fordeles. En rammelov alene etterlater en positiv mulighet men også et betydelig vakuum fram til kirken har besluttet hva type organisering som skal erstatte dagens virkelighet. Lokalkirken med fellesråd og menighetsråd forvalter i dag den klart største delen kirken. Her snakker vi om: - 5 ansatte i fellesrådene med tilhørende lønns- og pensjonsrettigheter % av kirkens økonomi. - Omfattende avtaleverk mellom kirke/kommuner og andre juridiske relasjoner. 2

44 - Over 7. folkevalgte som leder 12 sokneråd og 4 fellesråd.. Fremtidens løsninger på disse elementene skal kirken vedta, men dette er krevende og vil ta noe tid. Tidsrammen fram til , blir åpenbart for kort, og utfra alminnelige prinsipper og ikke minst respekt for de 6.5 personene som omfattes av disse endingene, så må kirken få tid til å utrede og beslutte det som er påkrevd og det kan ikke skje på 1-2 år. Innledende sammenfatning: NKF deler departementets forslag om å samle tros- og livssynssamfunn i en felles lov og at det innenfor denne rammen er laget en egen rammelov for Dnk. Utfordringen ligger i at det nå fremmes forslag om at Dnk kan få en rammelov uten at en rekke sentrale problemstillinger som dette utløser verken er omtalt eller utredet. Denne svakheten er såpass graverende at det reiser spørsmål om ikke loven må utsettes frem til kirken har fått anledning til selv å utrede disse problemstillingene. Alternativt må loven utformes slik at tryggheten om at soknet som grunnenhet i kirken blir styrket. Utforming av kapitlet om Den norske kirke Det avgjørende vil nå være utformingen av kap. 3 «Om den norske kirke». Til dette kapitlet og til sammenhengen mellom utformingen av kapitlet og finansieringsordning må hovedvekten legges. Valg av finansieringsordning vil gi omfattende føringer på en del andre viktige tema. Det er derfor viktig å se både på de direkte virkningene av valg av finansieringsordning og de indirekte føringene som dette valget vil innebære. Alternativene for finansieringsmodell er: a) Dagens ordning med delt ansvar mellom stat og kommune b) All offentlig finansiering fra staten. I begge alternativene legges det opp til at kirkemøte får anledning til å vedta innføring av en medlemsavgift. Det er også viktig å merke seg at begge forslag som er lagt fram om fremtidig finansiering (helstatlig eller fortsatt kommune og stat) forrykker balansen mellom kirkens lokale og synodale elementer. I 9 lovfestes soknet, men soknet gis ikke innhold eller oppgaver. Soknenes status som handlende subjekt, eller som ansvarlig organ for virksomhet, blir ikke synlig. Det vil kun være kirkemøtet som kan vedta hvilke oppgaver soknet kan få. Videre legges det opp til at det er kirkemøtet som skal avgjøre om der skal være fellesråd eller ikke og eventuelt andre organer Dnk skal ha. Soknet har dermed ikke lenger hjemmel til på egen hånd å videreføre ordningen med kirkelige fellesråd. I 1 3.ledd sies det at Kirkemøtet ikke kan treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som det tilligger organer for soknet å gjøre. Kommentar: Hva betyr egentlig dette så lenge det ikke definert hva soknet eller andre organer skal gjøre? Finansieringsspørsmålet handler ikke bare om å velge mellom dagens modell eller en ny helstatlig modell. Et annet viktig tema som har stor betydning gjelder det fremtidige omfanget av den offentlige finansiering uavhengig av hvilken av de to 3

45 foreslåtte modellene som velges. I lovteksten er formuleringene som fastlegger de offentlige finansieringsforpliktelsene, utformet slik at de offentlige overføringene vil bli lavere enn de er i dag. Konkrete formål som undervisning/trosopplæring, konfirmantarbeid, diakoni, kirkemusikk samt administrative ressurser for å drive menighetsarbeid utover å avholde gudstjenester og kirkelige handlinger, er tatt ut av loven. Loven gir dermed ikke konkrete føringer på at dette er kirkelige formål som skal utløse offentlig finansiering. Dette forholdet er ikke omtalt i høringsnotatet og det er heller ikke gjort noen analyser av hva konsekvensene vil bli av å gjøre disse endingene. Her risikerer kirken å miste betydelige midler i forhold til dagens situasjon og stab på menighetsnivå vil bli direkte berørt. Trolig dreier dette seg alene om flere hundre millioner kroner i reduserte overføringer. I tillegg er det naturlig å henlede oppmerksomheten på det forhold at flere kommuner i dag bevilger større summer til kirken enn det som de er pålagt i gjeldende lov. Ved valg av en helstatlig modell, vil denne type overføringer fra offentlig sektor mest sannsynlig forsvinne som et direkte resultatet av at det eventuelt velges en helstatligfinansieringsmodell. Videreføring av dagens finansieringsordning (Stat og kommune). NKF vil påpeke at den såkalte videreføring av dagens finansieringsordning med statlig/kommunal finansiering i realiteten er endret vesentlig både ved nedbygging av paragrafen om kommunenes utgiftsforpliktelser (nåværende 15) og ved «fjerning» av kirkelig fellesråd som lovfestet organ. Dette betyr at logikken bak dagens lovgivning som ivaretar helheten ved at staten og kommunenes rolle er definert i samme lov ikke nødvendigvis blir eller kan videreføres. Her kan Kirkemøtet innenfor en ny rammelov, gi oppgavene med å være kontaktledd mot kommunene til et annet organ på et annet nivå. Når det gjelder dagens 15 som fastlegger kommunens utgiftsforpliktelser, så kan den sammenlignes med den nye 12, og da ser det slik ut: Oppgaver I Ny Kommentar dag lov Bygging, vedlikehold og drift av OK OK 12 5.ledd i lovforslaget kirker Anlegg og drift av gravplasser OK Nei Tas inn i gravferdsloven. Budsjettforslag fra soknet. Kirkemøte kan etablere ny gravplassmyndighet Lønn kirketjener, klokker og organist/kantor OK OK Men begrenset til gudstjenester og kirkelige handlinger. 12, 5. Ledd i lovforsalget Daglig leder kirkelig fellesråd OK Nei 15, 1.ledd, pkt c i dagens lov er fjernet Driftsutgifter til menighetsråd, adm./kontorhold Driftsutgifter til fellesråd, adm./kontorhold Lokaler, utstyr og materiell konfoppl. OK Nei Begrenset til det som er påkrevd for å gjennomfør gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilstrekkelig administrativ hjelp er et uttykk som kan tolkes på så mange måter. I verste fall som over. OK Nei Fellesråd ikke medtatt i forslag til ny lov. Dagens lovgivning 15, 1.ledd pkt d OK Nei Dagens lov 15, 1. Ledd pkt e Fjernet i nytt lovforslag 4

46 Kontorhold prester OK Nei Dagens lov 15, 1. Ledd pkt f. Fjernet i nytt lovforslag Kirkelig undervisning (FR budsjett) OK Nei Dagens lov 15, 2.ledd fjernet i nytt lovforslag Diakoni OK Nei Samme som over Kirkemusikk OK Nei Kun til gudstjenester og kirkelige handlinger Som over Andre kirkelige tiltak i soknene OK Nei Som over Understøtte gjennomføring av gudstjenester og tilhørende administrasjon OK OK Begrenset til gudstjenester og kirkelige handlinger Dagens lov 15, 3.ledd Her ser vi dramatikken som er innebygget i ny lov. Det kommunale ansvaret er nå tydelig begrenset til å understøtte finansiering av kirkebygg og gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger. Alt menighetsliv utover dette har ikke kommunene lenger noe ansvar for. Denne endringen/avgrensningen gjelder i begge finansieringsmodeller. Ettersom lovforslaget hjemler kun offentlige tilskudd til prestetjenesten, kirkebygg og gudstjenester /kirkelige handlinger er det nærliggende og tenke seg at trosopplæring, diakoni, kultur, daglig ledelse osv. fort bli henvist til kirkens mulighet/hjemmel for å pålegge medlemsavgift. NKF vil mene at noe av suksessen med kirkelig fellesråd ikke minst skyldes samhandlingen med kommunene. Der bør være åpning for at dette samspillet også kan etableres på interkommunalt nivå, men fortsatt i en akseptabel nærhet til det kommunale forvaltningsnivå. Det er imidlertid rimelig grunn til å hevde at lovutkastet legger opp til en tilsiktet nedbygging av kommunens forpliktelser. En kommunal finansiering er en garanti for en lokal kirke. Denne ordningen er et særlig uttrykk for folkekirketenkning. Som folkekirke har kirken et oppdrag som strekker seg utover det og i smal forstand å være et trossamfunn. Som folkekirke skal vi være en kirke som er en samfunnsbygger i lokalsamfunnet, en positiv samfunnsaktør som bidrar til bedre levekår for alle som bor der. Vi skal bidra til inkluderende og trygge lokalsamfunn der det er trygt og godt å vokse opp, å leve livet og å bli gammel. Gjennom det omfattende arbeid som gjøres gjennom hele uken i kirken med musikk, kunst og kultur, trosopplæring, diakonale møteplasser, åpne barnehager, kor, speiding, klubbarbeid osv. bidrar kirken til at lokalsamfunnet blir et litt bedre sted å bo. Dette gjør vi best i et tett samspill med den lokale kommune og sivilsamfunnet lokalt. NKF mener at det vil være avgjørende for kirkens posisjon i samfunnet lokalt, at partipolitikere i kommunene har finansieringsansvar og derigjennom aktivt må forholde seg til, sette seg inn i, og mene noe om kirkens virksomhet. Kirken er en viktig alliert i det lokale samfunnsbyggende arbeidet. En lokal finansiering garanterer i større grad en lokal kirke. NKF mener at det vil være enklere for en sentralisert maktutøver å kutte finansiering som fører til nedleggelse av stillinger og kirkebygg, enn om lokalpolitikerne bestemmer. En lokal ordning muliggjør en finansieringsordning som tar hensyn til lokale forhold. I mange kommuner finansieres mer enn det som er lovpålagt fordi kommunen ser at det generer frivillighet og samfunnseffekten er stor. En får mye igjen for hver krone som kirken får tildelt. Dette gjelder for eksempel diakonstillinger. I tillegg kan nevnes at vi 5

47 fra statlig side ofte hører at kommunal finansierings- og forvaltningsansvar gir en mer effektiv ressursutnyttelse, blant annet fordi man kan ta høyde for lokale forhold. Svært mange mennesker opplever en sterk tilknytning og stolthet over kirkebyggene som går langt ut over medlemskapet i Dnk. Kirkebyggene har en funksjon som omfatter langt mer enn å være et gudstjenestested og arena for et trossamfunn. Det kan bare nevnes kirkebyggets verdi som samlingssted ved ulykker eller katastrofer hvor folk samles til lystenning, fellesskap, stillhet og ettertanke. Befolkningens tilknytning til kirkebyggene i lokalsamfunnet gjør det derfor naturlig at kommunen har finansieringsansvaret. Helstatlig finansiering En helstatlig finansiering av Dnk vil dra kirken i en sentraliserende retning. Alt beslutningsfokus vil ligge sentralt og som konsekvens vil dette bidra til å svekke den lokales kirkes handlingsrom og handlingsfrihet. De direkte endringene som foreslås vil bli dramatiske for soknene, men de er de samme for begge finansieringsmodellene. I tillegg til at kommunene ikke lenger vil ha et finansieringsansvar for kirken, vil denne endingen også medføre at hele konseptet om en «kommunal kirke» vil bli svekket i et omfang som gjør det unaturlig for kommunene å opprettholde andre typer relasjoner med kirken og kirkelige aktiviteter. Den dynamikken som det ligger til rette for å utvikle samarbeidsrelasjoner mellom kommune og kirke på i dag, utover lovpålagte områder, vil med stor sannsynlighet bli borte. En omlegging der staten overtar det kommunale ansvaret for å understøtte kirken, vil også støte på en serie av andre type utfordringer. I dag varierer de kommunale tilskuddene betydelig. Dette skyldes en rekke ulike forhold. Summen som kommunene tilfører kirken til drift nasjonalt, er ca. 3,7 milliarder eksklusivt støtte til trosopplæring. Hvordan har staten tenkt at kirken skal håndtere den problemstillingen som oppstår når dette beløpet skal komme fra staten og skal fordeles nedover til soknene. Dersom summen fordeles med likt tilskudd pr. medlem, så kan det skape store endringer lokalt i det enkelte sokn. Direkte nedlegging av aktiviteter og tilhørende oppsigelser i en god del menigheter, vil det være liggende å tro blir resultatet. Eller har staten tenkt at det skal etableres et tilskuddssystem for å opprettholde dagens tilskuddsnivå lokalt. Som nevnt, dagens kommunale finansieringsramme til drift er ca. 3,7 milliarder. I tillegg kommer ca. 1, milliard til investeringer fra kommunene. (215) Fjerning i loven av en rekke formål som i dag er kommunalt ansvar å finansiere, vil naturligvis redusere denne rammen. Det er naturlig å tro at staten vil være nøye med å gjennomføre en slik reduksjon basert på at ansvaret i loven er endret. Dette har ikke Departementet omtalt eller regnet på. I alle fall ikke slik at vi som leser premissene for den nye loven, kan se det. I dagens overføringer ligger der et ukjent beløp som gjelder formål som ligger på utsiden av dagens 15, der kommunene etter eget ønske har gått inn og tatt et ansvar. Denne summen vil staten med stor sannsynlighet også fjerne. Den samlede effekten av disse to forholdene, kan bli betydelig. 6

48 Departementet har hatt som intensjon og ikke forrykke den gjeldende balanse mellom ulike elementer i kirkeordningen. ( jfr s. 72). Det kan se ut til at det fremlagte lovforslag kommer i skade for å gjøre det motsatte av det de selv hevder å ha som intensjon. Kirkens organisering Soknene lovfestes, men uten innhold og oppgaver. Slik forslaget foreligger, vil ikke soknet ha mulighet til uten videre å innlede et juridisk forpliktende samarbeid på tvers av sokne-grenser slik de har i dag. Nesten alle menigheter i kommuner med mer enn ett sokn, har slike samarbeidsrelasjoner i dag. Skal de få en slik mulighet, så er det betinget av et eget vedtak i kirkemøte. Soknenes subjektstatus som handlende eller organiserende er usynliggjort til fordel for et aktivt handlende nasjonalt rettssubjekt. Dette blir særlig tydelig i det som sies om kirkelige fellesråd. Det legges opp til at det er det nasjonale rettssubjekt som bestemmer om det skal være fellesråd eller ikke og eventuelt hvilke andre organer Dnk skal ha. Soknet består i dag av to organer på samme forvaltningsnivå, menighetsråd og fellesråd. Fellesrådet påtar seg oppgaver på vegne av menighetsrådet, men er ikke overordnet soknet. Fellesrådsmodellen har vært og er en suksess og at de samsvarer med det lovgiverne har tenkt. IRIS-rapporten bekrefter fellesrådenes funksjon og berettigelse. Suksessen er at kirken er blitt profesjonell innenfor personalforvaltning, økonomiforvaltning, bygningsforvaltning, gravferdsforvaltning. Det er, de fleste steder, høyt nivå. Kirken har aldri hatt så god kompetanse på disse områdene før, og det var det kirkeloven vi har dag skulle sørge for å få på plass. Så profesjonell at noen ikke liker det. Dermed har fellesrådene blitt et tyngdepunkt i kraft av sin kompetanse som noen synes er vanskelig. IRIS-rapporten slår faktisk fast at det fungerer. Forslaget til ny lov åpner for at der er kirkemøtet som skal bestemme om der skal være fellesråd eller ikke. Samtidig foreslås det i 14 at hvert sokn skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert bispedømme av biskop. Dette forslaget låser på den ene side organisering av deler av kirkens organisasjon, mens det på den annen side åpner for en diskusjon om organisering av andre områder av kirken. Etter NKF s oppfatning burde man åpne for en full gjennomgang av kirkens organisering inklusive prestetjenesten herunder også en felles arbeidsgiverlinje. Arbeidsgiveransvar, finansiering og organisering Høringsnotatet går etter NKF sin oppfatning langt i å argumentere for at kun en full statlig finansiering vil muliggjøre en felles arbeidsgiver. Argumentasjonen for dette er mangelfull. NKF vil ha som utgangspunkt at en så stor organisasjon som Dnk må basere sin virksomhet på flere inntektskilder ikke bare en. En slitesterk fremtidig kirkeøkonomi bør kunne basere seg på både statlig, kommunal og frivillig økonomi fra medlemmene. NKF vil se det som en kritisk mangel ved høringsnotatet at det overhodet ikke berører konsekvenser for kirkens 65 tilsatte med fellesråd eller menighetsråd som arbeidsgiver i dag både knyttet til å ikke lovfeste kirkelig fellesråd og ved total omlegging av finansiering. 7

49 Kirkebygg Høringsnotatet omtaler kirkene både ut fra eierskap, forvaltning og økonomi Lovforslaget fastholder at soknet «eier» kirken, Det overlates imidlertid til KM å bestemme alle forhold knyttet til forvaltning av bygget. Fellesrådet er ikke lenger et lovpålagt organ og det legges opp til en sentralisert eiendomsforvaltning. Etter NKF s oppfatning medfører eierskap også visse juridiske rettigheter. Den som eier må også styre må være prinsippet. Konsekvenser av å åpne for sentralisering av kirkebyggforvaltningen og frata soknene som kirkeeier ansvaret for egne bygg er ikke utredet. Hvorvidt dette vil gi en bedre forvaltning framstår som en udokumentert påstand. Høringsnotatet følger ikke opp Stortingsflertallets anmodningsvedtak om statlig tilskudd. Sentralisering framstår som løsningen på et økonomisk problem. Gravferdsfeltet Lovforslaget viderefører kirkelig gravferdsansvar som en hovedmodell, men foreslår at fylkesmannen gir hjemmel for kommunal overtakelse dersom kommunen ønsker dette. Ikke lovfesting av fellesråd medfører også at det i forslaget er soknene eller det organ Kirkemøte bestemmer som skal sende inn budsjettsøknad og forvalte gravferdsdriften. NKF vil påpeke at dette er sårbart for den virksomhet kirkelig fellesråd har bygget opp og ønsker tydeliggjort i lovverket hvilket organ som på kirkens vegne har ansvar. Det er et ønske at vi også kommenterer forslagene for andre livssynssamfunn. Konklusjon og framdrift. NKF mener lovforslaget legger sterke føringer av maktfordelingskarakter på bordet og staten bør avstå fra å intervenere i kirkelig organisering slik lovforslaget legger opp til før det er oppnådd bredere enighet internt i den norske kirke. Det er uforsvarlig å legge opp til så vidtrekkende endringer med så mange spørsmål som er mangelfullt utredet, og en utsettelse av hele lovforslaget bør vurderes. Soknet som eget rettssubjekt må sikres den selvstendighet som tilkommer det å være eget rettssubjekt. Menighetene er kirken og dette må den nye loven gjenspeile. For NKF s styringsgruppe, Stavanger, Bergen og Oslo, Geir I. Mykletun, leder Lars Kristian Stendahl Gjervik Jørn Lemvik Einar O. Iversen 8

50 Sandnes kirkelige fellesråd 71/17 Valg av leder og nestleder til fellesrådet for Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Det skal hvert år velges en ny leder og nestleder av Sandnes kirkelige fellesråd. Valgperioden er for 218. Forslag til vedtak Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

51 Sandnes kirkelige fellesråd 72/17 Sammen mot 22 - Ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Arbeidet i samarbeidsprosjektet Sammen mot 22 går videre i de tre gruppene for ungdomsarbeid, diakoni og frivillighet. Siden sist har det vært møter i ressursgruppene for ungdomsarbeid og frivillighet. Referatene ligger vedlagt. Det gis mer informasjon i møtet fra utvalgene. Forslag til vedtak Orientering om arbeidet i samarbeidsprosjektet «Sammen mot 22» er tatt til orientering. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

52 REFERAT FRA MØTE I RESSURSGRUPPA FOR FRIVILLIGHET, SANDNES 22 Mandag i Lura kirke Tilstede: Ellen Wassbø (MR Riska), Ommund Nordgård (MR Gand), Gerd Irene Sønderland (MR Lura), Margrete Børsand (frivillighetskoordinator Gand), Wenche Skjørestad (DL Riska/Høle), Pekka Malde (DL Bogafjell) og Margaret Berland (DL Lura), Meldt forfall/ikke til stede: Torstein Skretting (DL Hana), Torhild Nødland (Fellesrådet), Sigbjørn Stangeland (Bogafjell). 1. Dagens bibelord & bønn v/margaret 2. Gjennomgang og drøfting av «svar fra menighetene». Stab og menighetsråd ble spurt om å svare på følgende spørsmål: - Hva motiverer til frivillighet? - Hvordan organiserer og tilrettelegge for frivillighet? - Hva er menighetens sterkeste side når det gjeler frivillighet? Her er svarene: 1. Hva motiverer til frivillighet? - Fest for de frivillige - Gjøre ting i sammen - Å ha/få innflytelse på det som blir gjort. Være delaktig / få eierskap - Sosialt miljø, bli kjent med andre - Være en del av et fellesskap - Meningsfylte oppgaver og anerkjennelse for jobben, - Reelt behov, utgjør en forskjell - Resept for det gode liv. - Utrustning og nådegaver, bidrar der en er god. - Gjøre de tingene hvor en føler en hører hjemme /bli brukt til de rette tingene - Bidra med egne evner og kunnskap - Å bli sett for det arbeidet man gjør, også de som ikke alltid er i fokus - Bruke sine evner, gjøre ting man liker - Personlig utvikling

53 - Ha folk som leder an, ikke få for stort ansvar - Positiv stab - Tydeliggjøring av resultat - Ønske om en god plass for barn og unge blir sett - Gjøre noe for barn og unge - Egne barn motiverer - Kall - Gjøre mennesker til disipler - Formidle egen tro - At en ser et behov - At det gir tilhørighet - At det oppleves meningsfylt - God helse sunnere og bedre liv om folk ser deg 2. Hvordan organisere og tilrettelegge for frivillighet? - cellegruppene er med å arrangerer gudstjenester - melde seg til sangtjeneste (unger, kor) - Unge hjelpeledere blir involvert i gudstjenestearbeid og søndagsskole slik at de kommer. - når en melder seg på leir/aktivitet så velger en tjenesteområde (for eksempel bake) - involvering i gudstjenesten f.eks. konfirmantene, kor - 1-møte før gudstjenesten - opplæring og veiledning - konkretisere arbeidsoppgaver - oppgavebeskrivelse - stab tilrettelegger, tar hovedansvar og administrer - Har tjenestegrupper på enkelte områder - hjelpeledere/mellomledere er med å være ledere for de yngre - synliggjøre behov, f.eks på trosopplæringstiltak - tar de frivillige med i hele prosessen, også planleggingsfasen - Sektorleder for de ulike tjenestegruppene, med person i stab som kontaktperson - Organisere de frivillige på nett - Faddere fra stab for hver frivillige - frivillighetsfest/sette pris på de frivillige - Takke på en konkret måte når noen slutter i en tjeneste - Respekt for folks fritid - Lederkurs/utrustning (og for unge ledere f.eks. SLUSH, MILK) - Kurs/inspirasjonssamlinger - Frivillighetskoordinator, lønna eller frivillig

54 - Et eget utvalg, medarbeiderteam, som drifter frivilligheten og ser på helheten - Vi har organisasjonskart som viser hvem som er ansvarlig for hvilke grupper som består av frivillige. En fra MR sitter i disse utvalgene. - Synliggjøre behov - Knytte sammen frivillige og ansatte - Verdsette dem som er i tjeneste 3. Hva er menighetens sterkeste side når det gjelder frivillighet? - At vi har definerte områder i staben for hvem som blir spurt om forskjellige ting. At folk dermed ikke blir spurt flere ganger - Frivillighetsfest/medarbeiderfest - Lederdøgn - Cellegruppene er med på gudstjenestene - Bønneuker, forbønn, sjelesorg - Fokus på den enkelte (bli sett og verdsatt) - Vi er grunnlagt på de frivilliges innsats - Involvering - Stab og frivillige drar sammen - Stor takhøyde - God organisering, veiledning og opplæring - Respekt for de frivillige sin fritid - Hjelpe med å se resultater, skrive historien for dem - Skape engasjement - Skape eierskap - Mestringsglede - Anerkjennelse og respekt for de frivillige - Mangfold er en styrke - Mange frivillige som trives, det har en smitteeffekt - Klare mål i handlingsplan/årsplan - Visjon og verdier - Fellesskap/tilfredshet - Oppgavebeskrivelser - De frivillige opplever at menigheten er viktig for mange Vi ble enige om å arbeide videre med punkt 1 på neste møte. 3. Margrete deler erfaringer fra stillingen som frivillighetskoordinator i Gand Margarete fortalte om sitt arbeid og om sitt besøk i Vågsbygd menighet. Gand har en frivillighetsdatabase over alle frivillige som viser hvilke oppgaver den enkelte vil være med på. I samtalen som fulgte kom det fram følgende: - Det er begrenset hvor mange en person kan følge opp. På frivillighetskonferansen sa Bengt Norbakken at en person maks kan følge opp 25-3 frivillige - De ulike gruppene har en kontakt i staben, liste over hvem som har ansvar for hvem

55 - I Vågsbygd menighet hadde de 6 team som bestod av barn, unge og eldre. De var med på gudstjenesten hver 6. uke og fordelte oppgavene seg imellom. - Noen har team for ulike tjenester (klokkere, kirkeverter..), en leder for hvert team, organiserer seg selv - En samling vår og høst for alle frivillige som er med i gudstjenestene. Kort samling før de ulike tjenesteområdene går i grupper og fordeler søndagene seg imellom. - Viktig med legge til rette for at frivillige kan bytte dag. Det ideelle er at de bytter dag med noen andre. 4. Frivillighetskonferansen i Gand. Hva tar vi med oss videre? - Hovedledere, sektorledere jevnlig kontakt med menighetsrådet. Vi sender gjerne referater på kryss og tvers bedre å møtes ansikt til ansikt. I Vågsbygd inviteres hver sektor med sektorleder og ansatt i vedkommende sektor til menighetsrådet en gang i året. I tillegg møtes sektorledere sammen med AU en eller to ganger pr. semester. - Viktig å skape en kultur hvor frivillige rekrutterer frivillige. Det er VÅR menighet. De frivillige skal ikke hjelpe de ansatte. - Finnes det et A B C lag i kirken? Hvis ja hvordan kan vi viske ut skille? Begynne med oss selv, måten vi omtaler ansatte og frivillige. - Tilbakemelding fra samme nivå. Oppmuntring osv. fra en frivillig til en annen frivillig - Unngå overforbruk av enkeltpersoner. - Det er ikke en leders jobb å motivere, men å skape et miljø der medarbeiderne motiverer seg selv. Hvordan gjør vi det? - Hva med å endre benevnelse på en tjeneste? I Gand har hovedleder i søndagsskolen fått tittelen rektor. Andre har t-skjorter med ulike farger. 5. Agrando, videreutvikle databasen i Medarbeideren Arbeidet er i gang. Ellen, Ommund og Torstein har deltatt på et møte. 6. Veien videre. Målet er å lage et dokument/«verktøykasse»/frivillighetsdokument. Vi jobber videre med svarene «Hva motiverer til frivillighet» på neste møte. Finne gode formuleringer, samlebegrep, evt. nye punkt. Neste møte onsdag 14. mars kl i Gand kirke. Ref. Margaret

56 Referat fra møte i Ressursgruppe for ungdomsledere 24. oktober kl Informasjon fra ungdomsmenighetene. God informasjon fra de enkelte menigheter i nettverket. 2. Lederkonferanse September blir datoen i uke Det er sendt en søknad om prosjektmidler til Stavanger bispedømmeråd - De menighetene som ønsker å arrangere det hos seg neste år melder tilbake om det. Det bør være et sted med litt fasiliteter og teknisk opplegg for å slippe for mye innleie. - Bogafjell ungdomsmenighet har allerede vist interesse. 3. Stillferdig ungdomsarbeid. Innledning ved Helge Kristoffersen. Trenger unge mennesker mer stillhet i ungdomsarbeidet? Dette er en spennende tanke som bør testes ut. Høyland menighet blir utfordret til å teste dette ut til neste gang for å se hvordan et slikt tilbud blir mottatt blant ungdommen. 4. Hva vil vi framover. Vi jobber videre med case. Samt presentasjon av den strategisk tenkningen og arbeidet i den ungdomsmenigheten der man har møte. 5. Follow me Er det aktuelt for oss i prostiet? Det er et spennende konsept. 6. Neste møte Neste møte blir tirsdag 23. Januar kl. 193 i kjelleren i Hana kirke. Case fra Hana. Ref. Andreas E. Eidsaa Jr.

57 Sandnes kirkelige fellesråd 73/17 Orientering om arbeidet i kirkelig fellesnemd Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Siden forrige fellesrådsmøte har det vært avholdt et nytt møte i kirkelig fellesnemd, den på Forsand. Søknad fra kirkelig fellesnemd ble da vedtatt for oversendelse til kommunal fellesnemd, jfr. vedlegg, med et søknadsbeløp på 1 35 kr. Dette skal dekke utgifter til arbeidet i kirkelig fellesnemd samt en 5 % stilling som prosjektleder. Forslag til vedtak Tatt til orientering. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

58 DEN NORSKE KYRKJA Forsand sokneråd Sandnes Fellesråd Fellesnemnda for nye Sandnes Deres ref.: Vår ref.: Vår sakshansamar.: Arkivkode: Dato: 17/16-4 Siv Fossan SØKNAD OM OMSTILLINGSMIDLAR TIL SAMANSLÅING AV FELLESRÅDA I SANDNES OG FORSAND Omstilling for Forsand og Sandnes I følgje kyrkjelova skal det vera eitt fellesråd i kvar kommune. Med samanslåing til nye Sandnes kommune frå må òg fellesråda gjera det same. Forsand sokn som er både sokneråd og fellesråd skal slå seg saman med Sandnes Fellesråd og til saman bli ei ny eining. Samanslåinga av dei to fellesråda vil møta mange av dei same utfordringane som Nye Sandnes kommune, og vil omhandla både fellesråd, sokneråd, tilsette, folkevalde, brukarar og andre samarbeidspartnarar. I omstillingsarbeidet er det mange oppgåver som må løysast, og ein er avhengig av eksterne ressursar for å få dette gjort. I desember 215 ga Kommunal og moderniseringsdepartementet ut eigen rettleiing for kommunar som skulle slå seg saman. Her blir det slått fast at, sitat: «Utgifter til sammenslåing av kirkelige fellesråd dekkes innenfor departementets støtte til dekning av kommunenes engangskostnader i reformen» Status Det er oppretta Fellesnemnd for nye Sandnes fellesråd. 2 representantar frå Sandnes, 2 frå Forsand, 1 geislig og ein representant frå kommunal fellesnmend. Det vil òg bli partsamansett utval der organisasjonane er representerte. Kyrkjeleg fellesnemnd har hatt 3 møter. Forsand sokneråd og Sandnes fellesråd har gjort like vedtak i forhold til fullmakt for nemnda. (Sandnes Fellesråd sak 47/17. Forsand sokneråd sak 2/17) Fellesrådet Fellesrådet har forvaltningsansvar for kyrkjer og gravplassar, og er elles eit organ med oppgåver innan administrasjon og forvaltning. Før kyrkjelova frå 1996 var det kommunane som var kyrkjekasse og kommunestyret var kyrkjestyre. Etter kyrkjelova (96) er sokna eigne rettsubjekt og kyrkjeleg fellesråd blei oppretta for å representera sokna. Kyrkjeleg fellesråd blei eit nytt lovfesta organ som tok over dei oppgåvene kommunane før hadde hatt. Konsekvensen av dette er at det blei bygd opp kyrkjeleg administrasjon med same standard som annan offentlig forvaltning. Til informasjon tek me med utdrag av kyrkjelova 14 der Fellesrådet sine oppgåver er lista opp: 14.Kirkelig fellesråds oppgaver.

59 DEN NORSKE KYRKJA Forsand sokneråd Sandnes Fellesråd Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for: a)bygging, drift og vedlikehold av kirker, b)anlegg, drift og forvaltning av gravplasser, c)opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d)anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor, e)administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det, f)- - - g)anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i 35 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte. Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler som utredes av kommunen eller staten og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon gis av departementet. Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd. Endret ved lover 3 aug 22 nr. 68 (ikr. 1 jan 23 iflg. res. 3 aug 22 nr. 942), 26 aug 211 nr. 4 (ikr. 1 jan 212 iflg. res. 26 aug 211 nr. 866), 27 mai 216 nr. 17 (ikr. 1 jan 217 iflg. res. 27 mai 216 nr. 532). Kommunen sitt ansvar for kyrkja etter kyrkjelova av 1996 er definert i 15: 15.Kommunens økonomiske ansvar. Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a)utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b)utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c)utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d)driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e)utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f)utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.

60 DEN NORSKE KYRKJA Forsand sokneråd Sandnes Fellesråd Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 5. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. Endret ved lover 3 aug 22 nr. 68 (ikr. 1 jan 23 iflg. res. 3 aug 22 nr. 942), 26 aug 211 nr. 4 (ikr. 1 jan 212 iflg. res. 26 aug 211 nr. 866). Koordinering av omstilling prosjektleiar I rettleiinga «Kirkelige fellesråd og kommunesammenslåing» blir ein oppfordra til å tilsetja prosjektleiar for å sikra at samanslåinga blir ein god prosess. Skal dette bli gjort på ein tilfredstillande måte må det tilsetjast prosjektleiar i 5% stilling i 2 år. 5% stilling er ikkje mykje, men det er stipulert ut frå at dei fleste system og arbeidsformer handlar om å utvida Sandnes sine system til å gjelda Forsand. Forsand er som før skrive eittsokn kommune der fellesråd og sokneråd er samanfallande. Forsand sokn blir det tiande soknet i Sandnes og fellesrådsbiten blir ein del av Sandnes Fellesråd. Konsekvensar Kyrkja ønskjer at omstillinga blir drive som eit skikkeleg og forsvarleg arbeidsgjevarprosjekt. Får ein ikkje økonomi til å driva prosessen vil det ha konsekvenser både for sjølve omstillinga og for drifta av kyrkjeleg fellesråd. Det er viktig for omstillinga at det er nok kapasistet/kompetanse til å sikra ein kvaltitetsmessig god prosess. Dette skal legga grunnlag for ein god organisering i framtida. Den vanlege drifta av fellesråda blir skadelidande om ein må prioritera dette opp mot omstillingsoppgåver. Konklusjon Me står framfor eit omfattande arbeid for å få to verksemder saman til ein. Det er lite erfaringar og erfaringstal på oppgåver knytta til dette, men vår vurdering er gjort ut frå dei samanslåingsprosessar me har tilgang til. Det blir aldri rett å samanlikna heilt, men det gjer oss ein indikator på kva som fungerer. Erfaringar frå andre er at det er lett å underestimera kostnaden. Samla kostnad er estimert til kr ,- Korleis desse kostnadane er fordelt går fram av budsjett med kommentarar som ligg ved. Til samanlikning har Stavanger Rennesøy Finnøy fått 2,5 mill i omstillingsmidlar. Venleg helsing Geir Mykletun Leiar kyrkjeleg fellesnemnd

61 Budsjett kirkelig fellesnemd Forsand - Sandnes Lønnsutgifter/ honorarer Totalt Prosjektleder inkl. arbg.avgift og pensjon 5 % stilling Møtegodtgjørelse Kirkelig fellesnemd folkevalgte Møtegodtgjørelse partssammensatt utvalg tillitsvalgte Bistand fra eksterne konsulenter Reiseutgifter Kurs Informasjonsmøter for ansatte Forsand/Sandnes Drift av kirkelig fellesnemnd Sum pr år Sum 3 år 1 52 IKT-kostnader og informasjon Totalt Koordinere IT-systemer og overføre data Opplæring i nye systemer 2 2 Felles telefonisystem 2 2 Arkiv, digitalisering 4 4 Andre utgifter Sum pr år Sum 3 år 173 Andre utgifter Totalt Status/ tilstandsvurdering av kirker og andre bygg 4 4 Revisjon Sum pr år 6 2 Sum 3 år 8 Sum per år Totalsum 3 år alle utgifter 1 35

62 Detaljert oppsett budsjett Budsjettet er satt opp på bakgrunn av en budsjettmal fra KA - Kirkens arbeidsgiverorganisasjon, tilsvarende KS. Og det er vurdert mot søknader fra andre fellesråds som er i samme prosess. Prosjektleder 8 5 % stilling i 2 år. 6 kr per år i full stilling, pluss sosiale utgifter og pensjon. Størrelse på stillingen bør være minimum en 5 % stilling for å kunne finne habile kandidater med adekvat kompetanse. Prosjektleder skal ha ansvar for: Framdrift i, og gjennomføring av, sammenslåings-prosessen. Kontakt med ledelse i kirkelig fellesnemd, kirkeverger og prosjektleder i kom. fel. Informasjonsflyt mot de to fellesrådene og deres ansatte i sammenslåings-prosessen. Saksbehandling for kirkelig fellesnemd. Møtegodtgjørelse kirkelig fellesnemd møter i medlemmer. 6 møter i møter i 219. Vi følger kommunens satser - 67 kr per møte. 21 Leder - samme antall møter som nevnt ovenfor. Møtegodtgjørelse partsammensatt utvalg tillitvalgte møte i medlemmer. 4 møter i møter i 219. Bistand fra eksterne konsulenter 4 Budsjettert innkjøp av 2 dager med konsulenter per år i løpet av to år. Reiseutgifter reiser til møter i kirkelig fellesnemd - Forsand-Sandnes. 2 biler a 435 kr og 569 kr per møte. 177 Andre reiser mellom Forsand-Sandnes for ansatte og frivillige - 15 reiser per år. 174 Reiser for prosjektleder mellom Forsand-Sandnes - 2 ganger per måned Kurs 52 Kurs i KA for kirkeverger og tillitsvalgte 4 personer september 217 Gardermoen 1 Kurs for medlemmer av kirkelig fellesnemd 15 Andre kurs for prosjektleder og medlemmer Informasjonsmøter om prosessen for de tilsatte på Forsand og Sandnes 4 Et møte med kulturbygging for de 9 ansatte 218 og et møte i Informasjonsmøter gjennom de to årene Drift av kirkelig fellesnemd 2 Kontormateriell, bevertning møter etc. over to år. Koordinere IT-systemer og overføre data 24 Lisenskostnader for 6 brukere fra 1. september 219 og ut året. 24 Lisenskostnader for prosjektleder i 218 og Opprettelse av linjer til Forsand

63 Opplæring i nye systemer 2 Opplæring for brukere i nytt IKT-system i Forsand i 219 Felles telefonisystem 2 Igangsettelse av felles telefoni-system i 219. Arkiv, digitalisering 4 Samkjøring av arkivsystem. Antatt kostnad for sammensying. Forsand går fra kommunalt IT-system til IKT fra Kirkepartner IKT AS. Andre utgifter 18 PC og annet teknisk utstyr til prosjektleder 17 Andre uforutsette kostnader over 2 år - 7 % av driftsutgifter. Status tilstandsvurdering av kirkebygg 4 Takstmann som vurderer tilstanden på kirkebygg. Revisjon/regnskap kirkelig fellesnemd 4 To år med føring av regnskap i regnskapsbyrå og revisjonsfirma

64

65

66 DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjeleg Fellesnemnd Sandnes - Forsand Møtebok for Kyrkjeleg fellesnemnd Møtedato: Møtetid: kl. 16: Møtestad: Sandnes kyrkjekontor Desse møtte: Geir Mykletun, Ole Wollert Meyer, Ingunn Stangeland Fossan, Bjarte Dagestad, Ludvig Bjerkreim. Meldt forfall: Torhild Nødland Saker: Sak 13/17 Godkjenning av innkalling og referat frå sist møte Godkjent Sak 14/17 Godkjenning av budsjett for kyrkjeleg fellesnemnd, Forsand - Sandnes Forslag til vedtak: Framlegg til budsjett for blir vedtatt slik det ligg føre. Møtebehandling: Det kom fram i møte at det er nyttig med meir forklaring til dei enkelte punkta, og at ein kan justera noko på enkelte postar. Kyrkjevergene tar kontakt med prosjektleiar i kommunal nemnd om budsjettet og om ein kan nytta seg av kommunal advokat. Konklusjon: Saka blir utsett for å få budsjettet meir gjennomarbeida og dokumentert. Budsjettet kjem opp igjen som sak i novembermøtet. Vedtak: Saka blir utsett for å få budsjettet meir gjennomarbeida og dokumentert. Budsjettet blir lagt fram i novembermøtet. Sak 15/17 Godkjenning av søknadsbrev om omstillingsmidlar Forslag til vedtak: Forslag til søknadsbrev om omstillingsmidlar blir godkjent slik det ligg føre Møtebehandling: Vedtak:

67 DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjeleg Fellesnemnd Sandnes - Forsand Saka blir utsett til neste møte for å få brevet justert i samsvar med budsjettet. Sak 16/17 Møteplan for 218 Forslag til vedtak: Møtebehandling: Nemnda fant det vanskeleg å setja opp møteplan utan at ein veit meir om kva tid dei ulike arbeidsoppgåvene må gjerast. Nemnda ba kyrkjevergene laga framdriftsplan til neste møte, med forslag til møteplan ut frå den. Vedtak: Saka blir utsett til neste møte. Kyrkjevergene lagar framdriftsplan og set opp forslag til møteplan ut frå den. Sak 1 Orientering om høyring: "Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn" Leiar Geir Mykletun orienterte. Det blir informasjonsmøte for Stavanger bispedømme 7. nov. Invitasjon vil bli sendt ut med det første. På dette møte blir det informasjon om sjølve høyringsforslaget, og forslag til høyringsuttale. Informasjonskriv med samandrag på 9 pkt. ligg ved referatet Sak 2 Orientering frå kommunal Fellesnemnd Ordførar Bjarte Dagestad orienterte om arbeidet i nemnda. Sak 3 KA-kurs 28. nov. Kurs for fellesnemnd, Kyrkjeleg Fellesråd og kommunesamanslåing Geir M orienterte om at kurset blir opna for fleire fellesrådsmedlemmar og ikkje bare fellesnemndene. Kurset blir på Sandnes. For Kyrkjeleg fellesnemnd Siv Fossan Kyrkjeverge

68 DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjeleg Fellesnemnd Sandnes - Forsand Kort notat om utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn Dato: Høringsfrist Antatt ikrafttreden Høringsorgan bl.a. FR og MR/SR 3. Finansiering. Alt1: Full statlig finansiering ca. 6 milliarder Alt 2: Dagens ordning, ca. 2 statlig, 4 kommunale milliarder 4. Kun kirkemøte og soknet lovfestes som organ. Alle andre beslutninger om struktur i kirken overlates til kirkemøte å bestemme. 5. Ingen oppgaver for FR/SR utover eierskap til kirkelige eiendommer fastlegges i lovteksten. 6. Struktur/ansvar for presteskapet inkludert prosti lovfestes som i dag. 7. Arbeidsgiveransvaret for 6.5 lokalt ansatte i kirken i dag, omtales ikke i loven. Heller ikke ivaretakelse av pensjonsrettigheter m.v. 8. Kirkemøte gis rett til å innføre medlemsavgift 9. Lovteksten tar ikke med at trosopplæring, diakoni m.v. skal inngå i kirkelige oppgaver som det offentlige (staten i dag) har ansvar for å finansiere i fremtiden. Gjelder ca.6 mill.

69 Sandnes kirkelige fellesråd 74/17 Orientering om drift av gravlunder Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling I henhold til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) er det Sandnes kirkelige fellesråd som har det formelle ansvaret for forvaltningen av gravplassene. 3 sier følgende om Kirkelig fellesråds og kommunens ansvar: «Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet.» Daglig drift av gravlundene I Sandnes har den daglige driften av gravlundene vært regulert av en tjenesteytingsavtale med Sandnes kommune. Dette er regulert i punkt 4 i avtalen fra 1997 som ble revidert i 21, jfr. vedlegg. Se også vedlegg som sier noe om fordelingen av ansvarsområder i forbindelse med gravferder og gravlundene. Begravelser meldes først inn til servicetorget til Sandnes kirkelige fellesråd. Kontoret finner tidspunkt for begravelse sammen med begravelsesbyrået og koordinerer med prest og organist. Det blir så sendt melding til gravlundsforvalter i Sandnes kommune som tildeler en grav, som gjør klar graven, teller gravlundene og som følger opp festeavgifter etc. Revidering av avtaler og gravlundvedtekter Det har denne høsten vært flere møter mellom Sandnes kommune og Sandnes kirkelige fellesråd på administrativt nivå for å drøfte følgende tema som vil bli løftet inn i rådet: 1. Revidering av gravlundvedtektene. Revideringen pågår nå og vil ventelig bli tatt opp som sak på første møte etter nyttår. 2. Tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og fellesrådet er moden for revisjon. Dette sammenfaller i tid med at det er nødvendig å utarbeide en ny avtale i forbindelse opprettingen av nye Sandnes kommune. 3. Det er i denne forbindelse naturlig å stille spørsmålet om vi skal fortsette tjenesteytingsavtalen med kommunen. Det er kirkevergens oppfatning at samarbeidet fungerer bra mellom Sandnes kommune og Sandnes kirkelige fellesråd. Dette samarbeidet vil være et naturlig utgangspunkt i utarbeidelsen av en ny tjenesteytingsavtale og med hvem. Forslag til vedtak Tatt til orientering. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

70

71

72

73 Vedtekter for gravplasser i Sandnes kommune Jfr. lov av 7.juni 1996 nr 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21. Vedtatt av Sandnes kirkelige fellesråd den Godkjent av Stavanger bispedømmeråd den Innholdsfortegnelse: 1 Forvaltning 2 Definisjoner 3 Tilvisning av grav 4 Fredningstid og feste 5 Grav og gravminne 6 Særbestemmelser for gravminner 7 Beplantning og utstyr på graven 8 Gravstellsavtale 9 Bårerom 1 Næringsvirksomhet 11 Arbeid på gravplassene 12 Ferdsel på gravplassene 13 Anonyme minnelunder 14 Urnefelt med felles gravminner 15 Beskrivelse av felt med maksimal gravminnebredde 6 cm 16 Bevaringsplan 17 Brudd på vedtektene 18 Dispensasjon fra vedtektene 19 Ikrafttredelse og opphevelse av andre vedtekter 1 Forvaltning Sandnes kirkelige fellesråd har ansvaret for at gravplassene og bygninger forvaltes med orden og verdighet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og vedtekter. Sandnes kommune skal på vegne av Sandnes kirkelige fellesråd, heretter kalt SKF, ivareta forvaltning -, planleggings- og driftsoppgaver av gravplassene. 2 Definisjoner Frigrav: Tildelt grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift. Festegrav: Grav hvor det er inngått avtale om bruk mot betaling av avgift. Gravsted: Graver som er avtalt å feste sammen. Urnegrav: Grav kun for urner med plass for inntil 4 urner. Kistegrav: Grav for kiste, hvor det også er mulig å sette ned urner. Fredningstid: Tidsrom fra siste gravlegging til graven kan gjenbrukes. Festetid: Den tid det inngås avtale om bruk av en grav mot betaling av festeavgift. Ansvarlig: Den som står som ansvarlig for en fri grav. Fester: Den som står som part i festeavtale. Anonym minnelund: Avsatt område på gravplassen for anonym gravlegging.

74 Anonym grav: Grav uten fester. Gravens plassering kun er kjent for gravplassmyndighetene. Gravstellsavtale: Forhåndsbetalt beløp til stell av grav. 3 Tilvisning av grav 1. Avdøde personer innen kommunen gravlegges på den gravplassen de sokner til, forutsatt at de ikke gravlegges i festet grav eller i en annen kommune. 2. Avdøde personer som på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet, betraktes på samme måte som kommunens egne innbyggere og har rett til fri grav såfremt graven blir tilvist. 3. SKF kan etter søknad tilvise grav til personer uten bopel i kommunen mot betaling av gjeldende avgifter og kostnader ved gravferden. 4. Frigraver tilvises etter gravplan for gravplassene. 5. Alle graver i Sandnes har enkel dybde. 6. Ved kremasjon og påfølgende urnenedsettelse faller bestemmelsen om soknetilhørighet bort, og en står fritt til å velge på hvilken gravplass urnen skal settes ned. 7. Sandnes og Gand gravlunder er stengt for nye kistegraver. Nye urnegraver tilvises på disse gravlundene. 8. Riska gamle kirkegård er stengt for all gravlegging. 4 Fredningstid og festetid 1. Fredningstid for kistegraver 2 år gjelder på: Soma gravlund alle felt unntatt feltene 1, 2, 3, 4 og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG, AH Høyland kirkegård alle felt unntatt feltene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG Gand gravlund felt F (barnegraver) Riska gravlund alle felt unntatt feltene AA, AB, AC, AD og BC, BD, BE Høle kirkegård felt CA, CB, CC, CD og DA, EA Sviland gravlund alle felt Malmheim kirkegård alle felt unntatt feltene 1, 2, 3, 4, 5, og 7 Fredningstid for kistegraver 35 år gjelder for: Soma gravlund feltene 1, 2, 3, 4 og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG, AH Høyland kirkegård feltene 1, 3, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 9, og AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG Sandnes nye og gamle gravlund alle felt Gand gravlund alle felt unntatt felt F (barnegraver) Riska gravlund feltene AA, AB, AC, AD og BC, BD, BE Høle kirkegård feltene AA, AB, AC, AD, AE, AF, AG, AH og BA, BB, BC, BD, BE Malmheim kirkegård feltene 1, 2, 3, 4, 5 og 7 Fredningstid for kistegraver er 2 år, for barn under 5 år og urnegraver. Festetiden er 2 år ved feste av grav ved siden av i nytt gravsted. Når festetiden og eller fredningstiden er ute er det anledning til å feste graven for nye 5 år av gangen. Festeren skal varsles i god tid før festetiden utløper. Er festet ikke fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til gravplassen.

75 2. På gravfelt anlagt med doble festegraver kan det avtales feste av grav ved siden av frigrav. Gravene utgjør da ett gravsted. 3. Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes en grav ved siden av. 4. Kirkelig fellesråd kan ta avgjørelse om gravlegging dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes. 5 Grav og gravminne 1. Ved åpning av grav, kan jordmasser midlertidig legges på omkringliggende graver, og gravutstyr flyttes. 2. Montering av gravminne på kistegrav kan tidligst skje 3 måneder etter begravelsen. I mellomtiden kan det settes opp et midlertidig merke med avdødes navn på. Gravminne på urnegrav kan settes opp umiddelbart etter urnenedsettelsen. 3. På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og blir stående der for godt. 4. Fundament kan være inntil 1 cm bredere enn bredden på gravminnet. 5. Rammer, hele og delte plater settes opp etter disse minstekrav: Kantstein omkring plantefelt, dvs. minst tre rette steinstykker som legges på tre sider av plantefeltet eller liggende plate foran gravminnet, skal flukte med terrenget omkring. Innrammingen utgjør da en del av plantefeltet. I fallende terreng trappes kantstein og plate i forhold til gravminnets fundament. Plate og fundament skal ikke være samme stykke. Hel eller delt plate, med eller uten hull til planter, skal legges i drenerende masse og være 8 cm tykk. Avstand fra plantehull til ytterkant av plate skal være minst 8 cm. Hel eller delt plate skal ha samme bredde som gravminnet og dybde tilpasset bedets tillatte mål inntil 6 cm, målt fra fundamentets bakkant. Montering av dekorgjenstander som lykter, vaser mm må være slik at dette sikrer hurtig demontering. Ved plassering i plantefelt, må det være godt innenfor gravminnets ytre rammer. Gravminner, dens fundament eller sokkel, fastmonterte dekorgjenstander, navneplater, og symboler regnes som del av gravminnet, og skal godkjennes av SKF. SKF er ikke ansvarlig for skader på grav og gravutstyr ved naturhendinger, hærverk, tyveri ol. SKF er heller ikke ansvarlig for skader på gravutstyr, med mindre det er utvist uaktsomhet fra gravplassenes ansatte. 6 Særbestemmelser for gravminner De alminnelige reglene om gravminner i gravferdslovens forskrifter kap.iii, jfr. gravferdsloven kap.3 gjelder, med mindre graven er omfattet av særbestemmelse i vedlegg til disse vedtektene. 7 Beplantning og utstyr på graven 1. Planter, kranser, blomster og andre gjenstander som brukes ved gravferd eller pynting av grav, skal i sin helhet være komposterbare. 2. Privat bruk av kjemisk ugressmiddel er ikke tillatt.

76 3. Beplantning skal samles på et felt foran gravminnet. Bredden på bedet kan maksimalt tilsvare bredden på gravminnet. Dybden på bedet kan være maksimum 6 cm målt fra bakkant av gravminnet. 4. Løse gjenstander, gravutstyr og planter er den ansvarliges/festers ansvar. Dekorgjenstander og planter kan ikke være høyere eller bredere enn gravminnet og bedet. Disse må ikke være til hinder eller fare for driften av gravplassene. 5. Det er anledning til å tenne stearinlys og oljelampe. Det er ikke tillatt med gasslykter og lykter med solceller eller batteri. 8 Gravstellsavtale 1. Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester, vil SKF overta ansvar for planting og stell av grav for et avtalt tidsrom. Det skal i hvert tilfelle signeres en gravstellsavtale. 2. Midlene forvaltes av SKF. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til planting og stell etter den inngåtte avtalen, til administrasjon og revisjon for et fastsatt tidspunkt. Beløpet skal også dekke eventuell merverdiavgift til staten, etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for SKF. 3. Det kan ikke gjøres avtale for lengre tid enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i avtaleperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal SKF gi melding om dette til den ansvarlige festeren. Da er det anledning til å øke kapitalen slik at den varer tiden ut. I motsatt fall vil planting og stell opphøre når midlene er oppbrukt. 4. Dersom det gjenstår en rest av kapital når avtaleperioden er ute, blir disse å anvende til forskjønnelse av gravplassen. 9 Bårerom 1. Bårerom skal bare brukes til oppbevaring av døde i tiden frem til gravferden. Adgang til bårerom må avklares med SKF. 2. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden. 1 Næringsvirksomhet 1. SKF kan gi private næringsdrivende tillatelse til å drive ervervsmessig virksomhet på gravplassene i Sandnes. 2. De næringsdrivende må rette seg etter gjeldende lov, forskrift og vedtekter for gravplassene og må selv fjerne alt avfall og overskuddsmasse i forbindelse med det arbeidet de utfører. Tillatelse kan trekkes tilbake med øyeblikkelig virkning ved brudd på nevnte bestemmelse eller vilkår i tillatelsen. 3. Gravplassbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med gravplassen å gjøre.

77 11 Arbeid på gravplassene Anleggs- og vedlikeholdsarbeid skal skje i arbeidstiden (kl 7-15) og må ikke utføres på søndager, helligdager eller offentlig høytidsdager. 12 Ferdsel på gravplassene 1. Det er ikke tillatt med sykling, ridning eller kjøring med hest, aking, grilling eller å drive sport på gravplassene. 2. Hunder skal føres i bånd og gå ved siden av hundeeier/ansvarlig. 3. Visne blomster, kranser og annet avfall legges i beholdere som er bestemt til dette, eller fjernes fra gravplassene. 4. Det kan søkes skriftlig til SKF om kjøretillatelse ved dokumentert sykdom/ nedsatt bevegelsesevne. 13 Anonyme minnelunder 1. Anonyme minnelunder består av graver hvor gravens plassering kun er kjent av SKF, og har ett felles minnesmerke. 2. Det er ikke adgang for pårørende å foreta beplantning på minnelundene. Eventuell beplantning i minnelund foretas av SKF. Pårørende som medbringer blomster, lys og kranser, plasserer dette på dertil anvist sted. 3. Anonyme graver kan ikke festes. 4. Fredningstiden gjelder som for graver for øvrig 14 Urnefelt med felles gravminner Feltene er utstyrt med gravminner som eies og forvaltes av gravplassmyndigheten. På hvert gravminne er det plass til inntil 16 navneplater. Hver grav har rett til å disponere inntil 4 navneplater mot innbetaling av de avgifter som til enhver tid gjelder. Gravplassmyndigheten sørger for montering av platene mot en avgift. Gravplassmyndigheten sørger for beplantning. Det forutsettes at graveier/ansvarlig for grav inngår gravstellsavtale for andel i felles beplantning for hele frednings-/ festetiden. Løs gravpynt tillates ikke. Inskripsjon av det første navn dekkes av innbetalingen ved opprettelse av graven, mens de øvrige inskripsjonene må dekkes av graveier. 15 Beskrivelse av felt med maksimal gravminnebredde 6 cm Soma: Urnegravfelt E/A, E/C, E/E Gand: Barnegravfelt F Riska: Urnegravfelt C/F Høyland: Urnegravfelt D/A

78 16 Bevaringsplan SKF kan vedta å bevare enkeltgraver eller områder av en gravplass med gravminner og annet utstyr etter bestemte kriterier. 1. Avtale med festere der gravminne skal vernes For gravminne og annet utstyr på grav som vernes og som er i privat eie, gjøres det skriftlig avtale med eieren (festeren) om vern. Ved eierskifte må det gjøres ny avtale. I avtalen forutsettes det - at vernet ikke får følger for bruken av gravstedet - at gravutstyret ikke kan suppleres eller forenkles - at det likevel skal være anledning til å finne alternative løsninger for supplering av navn - at alt gravutstyr overtas av gravplassen dersom festeavtalen opphører 2. Nye gravminner i vernede områder av gravplassen Dersom det opprettes nye festeavtaler i områder som er vedtatt bevart, kan SFK stille særskilte krav til nye gravminner. Det skal legges vekt på materialbruk, form og størrelse, slik at det nye utstyret i størst mulig grad harmonerer med det som er bevart. Tidligere brukte gravminner kan gjenbrukes. 17 Brudd på vedtektene Dersom vedtektene ikke overholdes, kan SKF iverksette nødvendige tiltak for ansvarlig/ festers regning. 18 Dispensasjon fra vedtektene I særlige tilfeller kan SKF fravike vedtektene 3-6 og Ikrafttredelse og opphevelse av andre vedtekter Vedtektene trer i kraft fra Fra den tid vedtektene trer i kraft oppheves: Vedtekter for kirkegårdene i Sandnes kommune, vedtatt Sandnes kirkelige fellesråd Godkjent av Stavanger bispedømmeråd

79

80

81 Sandnes kirkelige fellesråd 75/17 Orientering om kirketomt på Austrått Sandnes kirkelige fellesråd Arkivsak: 17/ Saksbehandler: Andreas E. Eidsaa Jr Saksfremstilling Det er viktig for arbeidet i Høyland sokn å få fastlagt hvor tomta til en framtidig kirke på Austrått skal ligge. Selve kirken blir antakelig ikke reist med det første, men det vil oppleves betydningsfullt å få landet tomtesaken i kommuneplanen som er under utvikling nå, og som kommer opp til behandling i Bystyret i 218. Som nevnt tidligere, arvet kirken en kirketomt ved Riaren etter Eli Lima for noen år siden. I de første tegningene fra kommunens arkitekt ble kirken lagt nedenfor den planlagte svømmehallen og sammen med en idrettshall. Så viste det seg at tomten ble mindre enn forventet på grunn av hensynssonen mot en eventuell framtidig 4-felts vei. Dermed ble kirken lagt over på det området som defineres som selve Riaren, og godkjent av Bystyret i Sandnes. En god stund senere kom Fylkesmannen med en innsigelse på bakgrunn av at kommunen ikke hadde lagt til rette for et erstatnings-areal for barn og unge. Restarealet nedenfor svømmehallen er nå vurdert som egnet til å benyttes til et framtidig kirkebygg. Et sekundært alternativ er en tomt på baksiden av Riaren. Det vil gis ytterligere informasjon i møtet. Forslag til vedtak Tatt til orientering. Vedtak Vedtak: Sandnes kirkelige fellesråd, Telefon: , E-post: kirkevergen@sandnes.kirken.no, Faks:

82 16 x 2 = 3, 6. 4x2 R5 R5 o_skv4 4x2 o_gf1 R2 1x25 1x25 R15 R2 R2 R x25 1x25 _ 4.5 daa o_bai1 4.5 daa A=3 o_svg o_svg o_sgg3 innkjøring P-kjeller under kirke o_sgg3 R=35 R8,5 4x2 +46 R3, x2 R3,5 4x2 +47 R8,5 4x2 R7 R7 4x2 o_skv3 o_skv3 R7 o_spp3 4x2 o_spp3 o_svg1 o_svg1 A=4 R=35 R7 4x2 o_bia2 4x2 1.3 daa kontorer/adm inngang o_bia2 232,8 m daa kjøkken 6,,8 barnekapell 68,4 m 2 bydelscafé sal ,5 m 2 AREAL - BRA 1 152,9 m 2 A=7 vei må flyttes kirkerom 9,1 337,2 m 2 3 plasser R=12

83