PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING

Transkript

1 PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN 2. STUDIEÅR 3.semester KULL 2009

2 Innledning Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2010 / Den bygger på fagplan for Bachelor i sykepleie godkjent av Avdelingsstyret, Planen er organisert slik at den gir oversikt over faglig innhold, PBL-arbeid, ferdighetstreninger, studieoppgaver og eksamener som skal avvikles innenfor de teoretiske og praktiske studier i studieåret. Studieåret er inndelt i 2 teoriperioder og 3 kliniske praksisstudieperioder med forutgående praksisforberedende undervisning. Fagplanen gir en oversikt over fire hovedemner som i undervisningsplanen refereres til som H1, H2, H3 og H4. På bakgrunn av undervisningsplanen utarbeides timeplaner. Litteraturliste for studieåret finnes som eget dokument. Hovedemne 1: Sykepleienes faglige og vitenskapelige grunnlag (H1) Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (H2) Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner (H3) Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner (H4) Hovedemne 1 gir en innføring i sykepleiefagets historikk, idegrunnlag og yrkesetikk. Studentene skal utvikle forståelse for teorier og modeller og utvikle forståelse og kunnskap om anvendelse av fag og forskningsbasert litteratur. Hovedemne 2 og 3 legger vekt på grunnleggende kunnskaper og ferdigheter en sykepleier må ha for å kunne gi pleie og omsorg ved sykdom og endringer i livssituasjonen. Studentene bygger videre på kunnskaper fra 1. studieår om kroppens fysiologi, patologiske tilstander og prosesser. Studentene skal få forståelse for hvordan sykdom finner utrykk både individuelt og hos grupper av pasienter Hovedemne 4 tar utgangspunkt i samfunnsfagene og hovedfokus er hvordan ulike trekk ved samfunnsutviklingen påvirker pasienten, sykepleierne og helsetjenesten. I arbeidet som sykepleier vil kunnskaper og innsikt fra samfunnsfagene gi viktige perspektiver på menneskets psykologiske utvikling, relasjoner mellom mennesker, og på rammefaktorer som har betydning for yrkesutøvelsen. Avdelingen har tre satsningsområder. Klinisk sykehjemsarbeid. Psykosomatisk helse og psykiske helsearbeid. I andre studieår fokuseres det på psykisk helsearbeid som vil bli synliggjort i teoretiske og praktiske studier. Studentene skal lære om sykepleie til akutt/kritisk og kronisk syke pasienter. I tillegg til pleie, omsorg og behandling vektlegges rehabilitering og helsefremmende og forebyggende arbeid i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Helsefremmende og forebyggende sykepleie er sentralt gjennom hele studiet. Studentene skal utvikle kunnskaper om hvilke faglige utfordringer sykepleier står overfor for å fremme helse og forebygge sykdom og komplikasjoner innen dette behovsområdet.

3 Oversikt over studieåret finnes som eget dokument Mål for studiet er beskrevet i fagplanen Nærværsplikt Følgende undervisning har nærværsplikt i uke PBL-arbeid 1, 2 og 3 (fase 1-5 og fase 7) Ferdighetstrening 1, 2 og 3 Praksisforberedende undervisning i uke 41 Teoristudier, uke Innhold: Psykisk helsearbeid Sykepleie til barn og unge Pre,- per og postoperativ sykepleie Sykepleie til pasienter med nevrologiske/nevrokirurgiske sykdommer Sykepleie til pasienter med sykdommer i bevegelsesapparatet Praktiske ferdigheter: Perifert venekateter, kliniske observasjoner, blodprøvetaking Lover og forskrifter Praksisforberedende undervisning, uke 41/2010, uke 1/2011 og uke 13/2011 Det blir organisert undervisning før hver praksisperiode som er spesielt rettet inn mot det fagområdet praksisperioden omhandler. Ferdighetstreningen i perifere venekateter legges til disse ukene.

4 PBL-arbeid 1: Sykepleie i møte med pasient i kommunehelsetjenesten og på et distriktspsykiatrisk senter (DPS) Situasjonsbeskrivelse: Du er student på et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Her møter du Kristin Larsen som er 30 år og du får i oppgave å være en av primærkontaktene hennes i avdelingen. Hun er mistenksom overfor deg i starten, men du klarer etter hvert å oppnå litt tillit. Kristin forteller deg at hun er redd for å flytte tilbake til leiligheten sin og at hun ikke trives der. Hun opplever at folk er avvisende og skeptisk overfor henne og at ingen vil henne vel. Hun sier at hun ikke skjønner hvorfor hun må være på avdelingen og at hun legger på seg og blir trøtt av medisinene. Hun føler at hun ikke får bestemme over eget liv og hun savner hunden og katten sin. Du har fra før informasjon om at hun har diagnosen schizofreni og av medisiner bruker hun nå klozapin (Leponex 200 mg pr. døgn) og benzodiazepin i perioder. Hun bor i en liten bygd og hun tok utdanning som hjelpepleier for noen år siden. Hennes sosiale nettverk består av en tidligere klassevenninne, samt en venn som vanker i et rusbelastet miljø. Hun har siden ungdomstiden hatt psykiske problemer og hun har hatt vanskeligheter med å være i jobb over lang tid og å bo alene i egen leilighet. Hun har en hund som moren nå passer og en katt som er igjen i leiligheten. Etter at hun klarte å gjennomføre utdanningen som hjelpepleier, fikk hun gjennom NAV hjelp til å få en jobb ved et sykehjem. Denne jobben har hun nettopp mistet pga. innskrenkninger. Du vet også at hun i flere år har hatt jevnlig kontakt med en psykiatrisk sykepleier i kommunen der hun bor. Hun har både frivillige og ufrivillige sykehusinnleggelser bak seg. Etter at hun mistet jobben, isolerte hun seg i leiligheten og har de siste to ukene før innleggelsen nektet å slippe inn den psykiatriske sykepleieren. Den psykiatriske sykepleieren fikk telefon fra moren til Kristin som fortalte at Kristin har sluttet å ta medisiner, begynt å røyke cannabis igjen og blitt tiltagende psykotisk og engstelig. Hun hørte stemmer, sluttet å stelle seg og åpnet ikke posten hun fikk. Hun oppførte seg truende overfor moren og den psykiatriske sykepleieren og ville ikke ha hjelp. Sykepleieren kontaktet fastlegen, og etter henvendelse fra ham ble Kristin tvangsinnlagt på en akuttpost ( 3-3. Psykisk helsevernloven). Etter noen dager ble hun overført til det distriktspsykiatriske senteret hvor du møter henne. Du opplever at hun er initiativløs og helst vil være for seg selv.

5 PBL- arbeid 2 : Sykepleie til barn og unge Situasjonsbeskrivelse: Du får følgende ettermiddagsrapport om pasienten: Oda 7 år ble innlagt på Barn 4, seksjon for kreft og blodsykdommer for 15 dager siden med mistanke om ALL (akutt lymfatisk leukemi). Diagnosen ble fastslått dagen etter innleggelsen, og Oda fikk samtidig innlagt en veneport (sentralt venekateter) under narkose. Hun fikk også behandling med Methotrexate intraspinalt, mens hun var i narkose. Både Oda og foreldrene har fått en del informasjon om sykdommen og behandlingen. Hun får motta begrenset besøk av friske familiemedlemmer og venner i de periodene hun er innlagt. Oda har fått behandling med en kombinasjon av flere medikamenter. Hun følger en fastsatt plan (protokoll). Denne planen er inndelt i flere sykluser. Medikamentene blir gitt intravenøst, per os og intraspinalt. Hun får følgende cytostatika intravenøst, til ulike tidspunkt: Vinkristin, Doxorubicin og Methotrexate. I tillegg får hun store doser Prednisolon tabletter pr. os de første 6 uker av behandlingen. Hun har vært noe plaget med kvalme, særlig under Doxorubicinkuren, men har hatt god effekt av Zofran i.v ved behov. Hun har hele tiden klart å spise og drikke litt. Oda skyller munnen profylaktisk i fysiologisk saltvann x 4. Hun har mistet en god del hår, og har derfor fått klippet det lange håret helt kort. I dag klager hun over smertefulle sår i munnen. Oda har også smerter i knærne og leggene når hun går. Dette kjennes særlig når hun går i trapper. Dette bekymrer Oda, som deltar på dansetrening to ganger i uka sammen med en venninne. Oda har følt seg slapp de siste dagene og ligger mye i sengen. Det er nå gått 8 dager siden hun fikk sin første intravenøse cytostatikakur. Blodprøver tatt i morges viser at verdien for trombocytter og nøytrofile granulocytter fortsatt er lave. Hemoglobinverdien er på 7,8 g/dl (normalverdi: 10,8-14,7 g/dl) Legen har forordnet 250 ml Sagman-blod som hun skal ha i ettermiddag. Ved kontroll av temperatur nå i ettermiddag har pasienten 38,5 C målt under armen. Mor har bodd på rommet sammen med Oda siden innleggelsen. Hun sier at hun er sliten og at det føles som om verden har stoppet opp. Hun føler ikke at hun strekker til i forhold til Oda, og i tillegg tenker hun på Odas søster på 4 år og bror på 10 år. Far tar seg av dem nå, med hjelp fra sine foreldre. Familien bor en times biltur fra sykehuset.

6 PBL-arbeid 3 : Pre-, per- og postoperativ sykepleie. Sykepleie til pasienter med hodekader og sykdommer i bevegelsesapparatet. Situasjonsbeskrivelse: Bjørn Andersen er en enslig mann på 79 år. Han bor i en blokkleilighet i 3.etg uten heis og begynner å bli noe dårlig til beins. En dag falt han på badet og slo hodet mot vaskeservanten. Han besvimte en kort periode og når han våknet til, var han kvalm, svimmel og husket i første omgang ikke hva som hadde skjedd. Han hadde store smerter i hofta, venstrefoten var i en merkelig stilling og han greide ikke å reise seg. Naboene kom til unnsetning da de hørte ham rope om hjelp. Ved ankomst sykehuset viste røntgen at han hadde en pertrochantær femurfractur sinister og det ble diagnostisert en commotio cerebri. Bjørn Andersen ble innlagt som ø-hjelp i ortopedisk avdeling hvor han ble observert og forberedt til operasjon. Blodprøveresultater ved innleggelsen: hemoglobin 15,2 g/dl, erytrocyttvolumfraksjon (EVF), 0,54, kreatinin 120 µmol/l, Natrium 145 mmol/l, Kalium 4,3, CRP 11, Bilirubin 20, ALAT 63, Glucose 4,3. Mot smertene ble det rekvirert Paracet 1 gram x 4 stikkpiller og Morfin 2,5 mg intravenøst ved behov. Det ble rekvirert tromboseprofylakse med Klexane 20 mg x 2 subcutan injeksjon etter det første døgnet. Erling ble holdt fastende og han fikk 1000 ml Ringer-acetat og 500 ml Glucose 50 mg/ml intravenøst preoperativt. I tillegg ble det tatt EKG og rtg. Thorax. Ett og et halvt døgn etter innleggelsen ble Bjørn Andersen operert i spinalanestesi. Spinalanestesi ble vurdert som bedre egnet enn generell anestesi for pasienten. Bruddet ble fiksert med en fire hulls DHS-plate, og han kunne belaste foten inntil smertegrensen. Det ble anmerket i anestesijournalen at pasienten hadde et blodtrykksfall og kvalme ved innledning av anestesien. Dette ble korrigert med Efedrin og væsketilførsel. Peroperativt blodtap ble målt til 450 ml og det ble gitt 1 enhet Sagman-blod på operasjonsstua. Det ble også innlagt et vacumdren som ble suturert. Klexane 20 mg x 2 subcutan injeksjon ble seponert og erstattet med Klexane 40 mg x 1 subcutan injeksjon i 14 dager. Det er blitt 1. postoperative dag og Bjørn Andersen virker desorientert for tid og sted. Han har etter operasjonen drukket ca. 150 ml vann og avslår tilbud om mat. Dagens hemoglobinverdi er på 7, 8 g/dl og legen har rekvirert 2 enheter Sagman-blod samt 500 ml Glucose 50 mg/ml intravenøst. Det blir i legevisitten bestemt at vacumdrenet og det permanente blærekateteret skal seponeres. Det må i tillegg utføres sårskift på grunn av gjennomsivning i bandasjen. Primærsykepleieren har i dag planlagt å ta kontakt med den kommunale helsetjenesten for å avtale et vurderingsmøte for den videre oppfølging.

7 Ferdighetstrening 1: Kliniske observasjoner Målet er at studenten: har kunnskaper om og ferdigheter i kliniske observasjoner av akutt og kritisk syke pasienter forstår sammenhengen mellom ulike observasjoner og iverksettelsen av sykepleietiltak er i stand til å prioritere og å sette i verk relevante sykepleietiltak reflekterer over egen og andres utøvelse av sykepleie til akutt og kritisk syke pasienter forstår betydningen av å dokumentere sykepleie får erfaring i å ta imot rapport om pasienter Situasjonsbeskrivelse: Kl. er på kirurgisk sengepost A5 og du går for å hente en pasient på recovery. Pasienten har vært til operasjon og skal tilbake til sengeposten. Du får rapport og pasienten blir flyttet fra recovery og til sengeposten: Bjørn Andersen, født 1930, er reoperert pga en caput nekrose og har nå fått totalprotese venstre side. Pasienten ble operert for ca. 10 uker siden på grunn av en pertrochantær femurfraktur og var etter utskrivelse på et kort rehabiliteringsopphold. Pasienten har siden vært hjemme. Inngrepet ble utført i spinalanestesi dagen før og Bjørn Andersen har ligget natten over på recovery. Det peroperative forløpet var uten komplikasjoner, foruten et lite blodtrykksfall som ble korrigert med intravenøs væske og Efedrin 5 mg iv. Blødning peroperativt var ca. 600ml. Pasienten fikk 1 enhet SAGMAN blod og 4000 ml væske iv. Hemoglobinverdien peroperativt var 8,5mmol/l. Bjørn Andersen har vært postoperativ stabil. Sirkulasjon: BT stabilt lavt på ca. 105/70. Pasienten har vacumdren m/sug. Det er kommet ca 500 ml serøs væske på drenet postoperativt. Hemoglobinverdien til morgenen er 10,2 mmol/l. Huden er tørr og varm. Temperaturen er 36,8ºC rectalt. Pasienten har fått 1500 ml væske intravenøst og 1 enhet SAGMAN blod. Ringer acetat 1000 ml er nettopp påkoblet. Respirasjon: Postoperativt har pasienten virket respiratorisk ubesværet. Smerter: Har hatt en del smerter, men er nå godt lindret med epidural smertelindring med standardblanding 6 ml/t (se F2 Observasjonsskjema). Pasienten har førlighet i beina. Eliminasjon: Pasienten har blærekateter med timediurese. Timediuresen har ligget på over 50 ml/t under og etter inngrepet. Ernæring: Bjørn Andersen spiste og drakk litt i går. I dag har han spist 2 skiver og drukket et glass melk og en kopp kaffe til frokost. Aktivitet: Pasienten skal ikke krysse midtlinjen og ligger derfor med pute mellom beina. Pasienten har ikke blitt mobilisert, men skal opp på sengekanten i løpet av dagvakten. Du tar med deg pasientjournalen og rapporten og går for å se til pasienten.

8 Ferdighetstrening 2: Blodprøvetaking Målet er at studenten: Har kunnskap om ulike blodprøver og analyse av disse Har erfaring med å gjennomføre prosedyre for blodprøvetaking Ferdighetstrening 3: Perifert venekateter Målet er at studenten: Har kunnskap om prinsipper for innleggelse, stell og fjerning av perifert venekateter Har erfaring med å gjennomføre prosedyre for innleggelse av perifert venekateter

9 Studieoppgaver: Studieoppgave 1: Sykepleie i møte med pasient i kommunehelsetjenesten og på et distriktspsykiatrisk senter (DPS) Oppgave: Ta utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen i PBL arbeid 1. Velg ut to problemområder og utarbeid en pedagogisk behandlingsplan. Beskriv kort etiske problemstillinger knyttet til de valgte problemområdene og drøft to av disse. Rammer: Antall ord: 2500 (+ / - 10 %) Hver PBL-gruppe deler seg i to like store grupper Skriftlig gruppeinnlevering Veiledningsseminar på 2 timer i storgrupper. Innlevering av disposisjon og spørsmål innen til espen.sagsveen@hist.no Innlevering: innen kl på it`s learning. Vurdering: bestått / ikke bestått Eksamener: Eksamen i sykdomslære og farmakologi

10