MODULPLAN. Modul 4: Sykepleie til pasienter i psykisk helsearbeid. Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning.

Transkript

1 MODULPLAN Modul 4: Sykepleie til pasienter i psykisk helsearbeid Avdeling for sykepleierutdanning Program for sykepleierutdanning Kull 2008 Studieåret Modulansvarlige: Vesna Forbergskog Espen Sagsveen

2 MODUL 4: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I PSYKISK HELSEARBEID Innledning I modul 4 settes det fokus på sykepleie til pasienter med psykiske lidelser. Det blir blant annet lagt vekt på å bevisstgjøre studentenes menneskesyn i forhold til mennesker med psykiske lidelser og hvordan dette gjenspeiler seg i samhandlingen mellom sykepleier, pasient og pårørende. Modulen gir en oversikt over sentrale sykdommer og lidelser, observasjoner av pasienten i ulike situasjoner og relevante sykepleietiltak. Det legges vekt på tverrfaglig samarbeid og et kritisk samfunnsrettet perspektiv på behandling av psykiske lidelser. Innholdet i modulen vil være psykiatri og den psykiatriske sykepleiens utvikling, samt lover og forskrifter som tar for seg etablering og gjennomføring av psykisk helsearbeid. Videre vil forståelsen for hvordan pasienten opplever sykdom eller sykehusinnleggelse bli vektlag, samt årsaker, diagnoser, symptomer og behandling av psykiske lidelser. Modulen har et omfang på 7 studiepoeng og foregår i 1. studieår. Modulen følges opp i de praktiske studiene i psykisk helsearbeid og videreføres i de øvrige temaene i fagplanen. Målet: Målet er at studenten: Har kunnskaper om sykepleierens oppgaver og ansvar i psykisk helsearbeid Har kunnskaper om årsak, diagnose og behandling av psykiske lidelser Har kunnskaper om observasjon av aktuelle og mulige problemer hos pasienten Har kunnskaper om relevante sykepleietiltak i forhold til pasientens tilstand og behov Forstår pasientens opplevelser og reaksjoner på sykdom og behandling Har kunnskaper om evaluering og dokumentasjon av sykepleien Reflekterer over sykepleierens rolle i psykisk helsearbeid 2

3 Innhold i modul 4: Oversiktsforelesning Det gis oversiktsforelesning ved modulens oppstart. Modulansvarlige presenterer her innhold og struktur og gjør kort rede for de ulike emner som inngår i modulen. I tillegg omtales modulens kjernelitteratur. Kjerne- og ressurslitteratur Finnes vedlagt. PBL - arbeid PBL - arbeid 1: Sykepleie i møte med pasient i en institusjon PBL - arbeid 2: Sykepleie i møte med pasient i kommunehelsetjenesten og på et distriktspsykiatrisk senter (DPS) Forelesninger I modul 4 vil det være forelesninger med fokus på følgende områder: Sykepleie i psykisk helsearbeid Psykiatriens utvikling Sykdomslære Spesiell farmakologi Angst, selvbilde og identitet Å møte pasienter med personlighetsforstyrrelser Å møte den psykotiske pasient Sosial integrasjon og brukermedvirkning Lovgrunnlaget Rus og psykiatri Selvmordsforebygging og selvskading Å møte pasienter med spiseforstyrrelser Psykisk helsearbeid til barn- og ungdom Video/DVD Det er mulig å låne videoer/dvd med relevante emner innen psykisk helsevern. Studentene må selv ta ansvar for reservering av grupperom med audiovisuelt utstyr. Ferdighetstrening Til denne modulen er det ikke ferdighetstrening. Nærværsplikt Det vises til Reglement og utfyllende bestemmelser for studiene ved AHS og ASP (Studiehåndboka). 3

4 PBL 1 og 2 og framlegg i forbindelse med studieoppgaver, utgjør til sammen 10 timer nærværspliktig studiedeltakelse. Studieoppgave Studieoppgave 7: Sykepleie i psykisk helsearbeid Eksamen/forprøve Det avlegges en flervalgseksamen på elæringsverktøy i naturvitenskapelige emner; patofysiologi, sykdomslære og farmakologi i andre studieår. Det avlegges fire dagers individuell sykepleieeksamen/mappevurdering hvor studieoppgaver fra samtlige moduler og praksisstudier i første år danner grunnlag for eksamen. 4

5 PBL-arbeid 1: Sykepleie i møte med pasient i en institusjon Situasjonsbeskrivelse: - Jeg våknet, og det var mørkt i rommet. Jeg visste ikke hvor jeg var. Hadde rett og slett ingen anelse. Hadde jeg drømt? Drømte jeg nå? Nei. Dette var virkeligheten. En fjern lyd av en bil der ute et sted. Omrisset av et skap ved sengeenden. Sengetøyet kjentes stivt og fremmed mot fingertuppene, og luktene var annerledes enn de jeg var vant til. Det luktet ikke gutterom. Det luktet Jeg vet ikke. Overdrevent rent, på en måte. Grønnsåpe, med en snev av klorin. Jeg satte meg opp i sengen. Og langsomt vennet øynene mine seg til nattemørket. Som sagt: Her var et skap. Et helt nøytralt hvitt klesskap som sto ved sengeenden. Over til høyre for skapet var det anbrakt en håndvask på veggen. Over sengen var et vindu, men noen hadde trukket for gardinene; de var av tykt, stikkende stoff, syntetisk. Langt inne i meg befant det seg en liten gutt som akkurat nå skrek av sine lungers fulle kraft, men når jeg åpnet munnen, nådde ikke engang ekkoet ut over leppene mine. Jeg var redd. Veldig redd. Jeg hadde ikke vært så redd i hele mitt liv. Men angsten var pakket inn. Den lå nede i maven og sved. Dette er Ellings beskrivelse av sitt første møte med den psykiatriske helsetjenesten (Fra Fugledansen, av Ingvar Ambjørnsen). Arbeids- og studieformer PBL i basisgrupper Forelesninger Selvstudier Ressursliste: Sykepleie i psykisk helsearbeid Psykiatriens utvikling Sykdomslære Angst, selvbilde og identitet Å møte pasienter med personlighetsforstyrrelser Å møte den psykotiske pasient Sosial integrasjon og brukermedvirkning Lovgrunnlaget Ressurspersoner: PBL veiledere Modulansvarlige Espen Sagsveen Espen.Sagsveen@hist.no og Vesna Forbergskog Vesna.Forbergskog@hist.no 5

6 PBL-ARBEID 2: Sykepleie i møte med pasient i kommunehelsetjenesten og på et distriktspsykiatrisk senter (DPS) Situasjonsbeskrivelse: Kristin Larsen er 30 år. Hun bor i en liten by og hun tok utdanning som hjelpepleier for noen år siden. Før det har hun hatt mange strøjobber. Hun har imidlertid hatt vanskeligheter med å være i jobb over lang tid. Hun har siden ungdomstiden hatt psykiske problemer, og har mistet kontakten med mange venner. Kristin opplever også at folk i byen er avisende og skeptisk overfor henne. Etter at hun klarte å gjennomføre utdanningen som hjelpepleier, fikk hun via en støtteperson i kommunen hjelp til å få en jobb ved et sykehjem. Denne jobben har hun nå mistet p.g.a. innskrenkninger. Hun har i flere år hatt jevnlig kontakt med en psykiatrisk sykepleier. Hun har både frivillige og ufrivillige sykehusinnleggelser bak seg. Etter at hun mistet jobben, har hun isolert seg. Den psykiatriske sykepleieren oppdager at hun har sluttet å ta medisiner, og blitt tiltagende psykotisk. Hun hører stemmer, har sluttet å stelle seg, og oppfører seg truende overfor henne noen ganger. Sykepleieren kontakter fastlegen, og etter henvendelse fra ham blir Kristin tvangsinnlagt på en akuttpost ( 3-3. Psykisk helsevernloven) og etter noen få dager overført til et distriktspsykiatrisk senter (DPS) hvor du møter Kristin. Du får i oppgave å være en av primærkontaktene i avdelingen. Hun er mistenksom overfor deg i starten, men du klarer etter hvert å oppnå litt tillit. Kristin er redd for å flytte tilbake til leiligheten sin. Hennes sosiale nettverk består av en tidligere klassevenninne, samt en venn som vanker i et rusbelastet miljø. Arbeids- og studieformer PBL i basisgrupper Forelesninger Selvstudier Ressursliste Sykepleie i psykisk helsearbeid Psykiatriens utvikling Sykdomslære Spesiell farmakologi Angst, selvbilde og identitet Å møte den psykotiske pasient Sosial integrasjon og brukermedvirkning Lovgrunnlaget Rus og psykiatri Ressurspersoner PBL veiledere Modulansvarlige Espen Sagsveen Espen.Sagsveen@hist.no og Vesna Forbergskog Vesna.Forbergskog@hist.no 6

7 Nettadresser Tidsskrift (finnes i papirutgaver på biblioteket): - Tidsskrift for psykisk helsearbeid: (tilgang kun fra HiST sitt nettverk) - Psykisk helse: - Sinn og samfunn: tidsskrift for Mental helse Norge: - Sykepleien: - Psykoppnytt (finnes ikke i elektronisk utgave) 7

8 Studieoppgave 7: Sykepleie i psykisk helsearbeid Beskrivelse: Ta utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsene i PBL-arbeidene. Velg to av følgende emner og utarbeid enten et fagnotat eller en pedagogisk sykepleieplan der dere gjør rede for valgte tema. I tillegg skal dere kort beskrive og deretter reflektere over etiske problemstillinger knyttet til de to valgte emnene. tvungent psykisk helsevern sosial integrasjon brukermedvirkning å møte pasientens opplevelse av innleggelse sykepleie i møte med pasienter som lider av angst sykepleie i møte med pasienter som er psykotiske dannelse i psykisk helsearbeid Rammer: Skriftlig gruppeinnlevering der gruppene deler seg i to like store grupper. Antall ord: 1750 Innlevering: kl Muntlig veiledning underveis i skriveprosessen. Gruppene sender en disposisjon av oppgaven med spørsmål de vil ha veiledning på. Tidspunkt for muntlig veiledning avtales med veileder. Oppgaven byttes innad i PBL-gruppa innen Felles muntlig framlegg i storgruppene i uke 13. Respons: muntlig veileder- og medstudent grupperespons etter framlegg Studieoppgaven utarbeides etter følgende kriterier: 1. Sykepleiefaglig forankret 2. Relevante fagområder belyses 9. Anvender anerkjent og relevant litteratur 14. Følger retningslinjer for oppgaveskrivning 17. Er kreativ og skapende 8

9 MODUL 4: SYKEPLEIE TIL PASIENTER I PSYKISK HELSEARBEID Kjernelitteratur: Engelstad, Jannike S. og Knut Engedal (2008). Psykiatri. Kunnskap, forståelse, utfordringer. 3. utg. Oslo: Akribe Forlag. Hummelvoll, Jan Kåre m.fl.(2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk Sykepleie. 6. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Simonsen, Terje, Jarle Aarbakke og Roy Lysaa (2004). Illustrert farmakologi. Bind utg. Bergen: Fagbokforlaget. Ressurslitteratur: Almvik, Arve og Lisbeth Borge (red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Bø, Aud K. og Wigdis Sæther (2004). Kunsten som beveger. Estetisk dannelse i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforlaget. Engelstad Snoek, Jannike (2002). Ungdomspsykiatri. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Evjen, Reidunn, Tone Øiern og Knut Boe Kielland (2007). Dobbelt opp: om psykiske lidelser og rusmisbruk. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Evang, Anders (2003). Utvikling, personlighet og borderline. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Lauveng, Arnhild (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo: Cappelen Sosial- og helsedepartementet (1999 og 2006) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven): med endringer, sist ved lov av 30. juni 2006 nr. 45 (i kraft 1. januar 2007) samt forskrifter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Sosial- og helsedepartementet (1999). Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven). 2. juli. Nr. 63. Sosial- og helsedepartementet (1999). Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven). 2. juli. Nr. 64. Sosial- og helsedepartementet (2004). Forskrift om individuelle planer etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. Sosial- og helsedepartementet (2006). Forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. Sosial- og helsedirektoratet (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Kan lastes ned fra internett: 9

10 _40477 St. prp. nr. 63 ( ). Om opptrappingsplan for psykisk helse Oslo: Sosialog helsedepartementet. Syse, Aslak (2007). Psykisk helsevernloven med kommentarer. Oslo: Gyldendal akademisk. Vatne, Solfrid (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk. Vråle, Gry Bruland (2000). Møte med det selvmordstruede mennesket. Oslo: Gyldendal akademisk. 10