UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1. STUDIEÅR Del 2

Transkript

1 UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP 1. STUDIEÅR Del 2

2 Innledning Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2009 / Den bygger på fagplan for Bachelor i sykepleie godkjent av Avdelingsstyret, Planen er organisert slik at den gir oversikt over faglig innhold, PBL-arbeid, ferdighetstreninger, studieoppgaver og eksamener som skal avvikles innenfor de teoretiske og praktiske studier i studieåret. Del 1 gir oversikt over uke 34/ uke 5/2010. Del 2 gir oversikt over uke 6/ /2010 Studieåret er inndelt i 3 teoriperioder og en klinisk praksisstudieperiode. I tillegg er 3 uker avsatt til arbeid med helsefremmende arbeid. Fagplanen gir en oversikt over fire hovedemner som i undervisningsplanen refereres til som H1, H2, H3 og H4. På bakgrunn av undervisningsplanen utarbeides timeplaner. Litteraturliste for studieåret finnes som eget dokument. Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (H1) Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (H2) Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner (H3) Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner (H4) Hovedemne 1 gir en innføring i sykepleiefagets historikk, idegrunnlag og yrkesetikk. Studentene skal utvikle forståelse for teorier og modeller og utvikle forståelse og kunnskap om anvendelse av fag og forskningsbasert litteratur. Hovedemne 2 og 3 legger vekt på grunnleggende kunnskaper og ferdigheter en sykepleier må ha for å kunne gi pleie og omsorg ved sykdom og endringer i livssituasjonen. Studenten skal oppnå kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre. Innholdet omfatter også mikrobiologi og hygieniske tiltak for å ivareta et hygienisk miljø. Det gies også en innføring i hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles. Hovedemne 4 omhandler menneskets utvikling og hvordan menneskene forholder seg til hverandre. Studentene skal ha forståelse for hvordan sykdom påvirker livssituasjonen til pasienter. Avdelingen har tre satsningsområder; Klinisk sykehjemsarbeid, Psykosomatisk helse og Psykisk helsearbeid. I første studieår fokuseres det på klinisk sykehjemsarbeid som vil bli synliggjort i teoretiske og praktiske studier. Studenter skal lære grunnleggende sykepleie med fokus på pasienten i sykehjem. Pasienten presenteres gjennom en gradvis oppbygging av kompleksiteten i pasientsituasjoner. Helsefremmende og forebyggende sykepleie er sentralt gjennom hele studiet. Studentene skal utvikle kunnskaper om hvilke faglige utfordringer sykepleier står overfor for å fremme helse og forebygge sykdom og komplikasjoner innen dette behovsområdet.

3 2.0 Oversikt over studieåret 2009/2010 Høstsemesteret 2009 Uke TEORISTUDIER 1 EKSAMEN TEORISTUDIER 1 EKSAMEN KLINISKE PRAKSISSTUDIER JULEFERIE Vårsemesteret 2010 Uke KLINISKE PRAKSISSTUDIER FORTSETTER TEORISTUDIER 2 PROSJEKT TEORISTUDIER 3 PÅSKEFERIE TEORISTUDIER 3 EKSAMEN TEORISTUDIER 3 EKSAMEN TEORISTUDIER 3

4 Mål for studiet er beskrevet i Fagplanen Teoristudier 2, uke 6-8 I teoriperioden arbeider studentene med: Sykepleiediagnoser (H1) Sykepleierens ansvar i legemiddelhåndtering og kravet til forsvarlig yrkesutøvelse(h3) Sykepleie til pasienter med svikt i sirkulasjons- og respirasjonsorganene(h2) Sykepleie til pasienter med øyesykdommer(h2, H3) Sykepleie rettet mot aktivitet og hvile(h2,h3) Generell farmakologi (H3) Spesiell farmakologi (H3) Legemiddelhåndtering (H2, H3, H4) Medikamentregning (H3) Hormonelle sykdommer (H3) Infeksjonssykdommer (H3) Øyesykdommer(H2, H3) Hjerte-/lungeredning, teori og praktiske øvelser(h2,h3) PBL-arbeid 4 Sykepleierens funksjon ved legemiddelhåndtering; formelt, faglig og moralsk ansvar. Situasjonsbeskrivelse Kåre Mikkelsen er sykepleierstudent og gjennomfører kliniske praksisstudier ved en medisinsk avdeling på et sykehus. Det nærmer seg slutten av praksisstudieperioden og han har fått en viss oversikt over administrering av legemidler. På en aftenvakt blir det svært hektisk da det kommer mange nye pasienter inn på avdelinga (øyeblikkelig hjelp). Kåre Mikkelsen får overlevert en ferdig opptrukket sprøyte som er merket Insulin Insulatard 20IE og han får beskjed om å gi medisinen til pasienten i 2-senga på rom 1004 straks. Han synes å huske fra rapporten at denne pasienten hadde sukkersyke. Etter at han har satt sprøyten, sier pasienten at han tidligere ikke har blitt stukket når han har fått medisin og lurer nå på hva han har fått. Ferdighetstrening 5 Legemiddelhåndtering Studentene tar med til ferdighetstreningen: Felleskatalog (den som har) Kalkulator, penn og papir Egen utskrift av dette dokumentet Studentene skal være iført arbeidsantrekk

5 Innhold: 1. time: Gjennomgang av aktuelle prosedyrer 2. time: Administrasjon av en fortynning 3. time: Administrasjon av intravenøs injeksjon/tilberedning antibiotika 4. time: Administrasjon av intravenøs korttidsinfusjon/tilbereding av antibiotika Målet er at studenten: Har kunnskap om generell farmakologi og dens betydning for sykepleierens administrering av legemidler Håndterer legemidler på en forskriftsmessig måte Behersker feilfri medikamentregning 1.time:Gjennomgang av aktuelle prosedyrer 2.time: Administrasjon av en fortynning (2-3 studenter pr. seng; gruppeoppgave) Birger Hansen født er nyoperert (han har fått satt inn en hofteprotese), og det er rekvirert epidural smertebehandling som skal administreres ved hjelp av en sprøytepumpe. 20 ml Marcain 5 mg/ml skal fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml til en styrke på 0, 25 %. 3. time: Administrasjon av intravenøs injeksjon/tilberedning antibiotika (individuell oppgave) Line Abrahamsen født skal, på grunn av en alvorlig luftveisinfeksjon, behandles med Cefuroxim (antibiotikum) som intravenøs injeksjon. Døgndosen er rekvirert til 750 mg fordelt på tre enkeltdoser. Cefuroxim finnes som tørrstoff på hetteglass. I medisinskapet finner du hetteglass à 750 mg Cefuroxim. 4. time: Administrasjon av intravenøs korttidsinfusjon/tilbereding av antibiotika (individuell oppgave) Det blir av lege bestemt at administrasjonsformen for legemiddelet (Cefuroxim ) skal endres til fra intravenøs injeksjon til intravenøs korttidsinfusjon. Doseringen til Line Abrahamsen er ikke endret. 4

6 Eksamen i helsefremmende og forebyggende arbeid, uke 9-11 Prosjektoppgave Fokus for prosjektet vil være helsefremming og tertiærforebygging på individnivå overfor pasienter med helsesvikt. Prosjektet vil ta utgangspunkt i både teoretiske og kliniske studier. Blant annet vil tidligere undervisning og praksis knyttet til menneskets grunnleggende behov stå sentralt. Oppmerksomhet omkring pasientens ressurser for å bidra til helsefremming vil også være et viktig element i prosjektarbeidet. Overordnet tema for prosjektet er ernæring. Studentene skal selv velge en problemstilling innen temaet. Prosjektukene vil inneholde forelesninger, både om prosjekt som metode og overordnet tema samt gruppearbeid og framlegg. Studiegruppene deles i 2 mindre grupper. Det gies 2 timer veiledning i perioden Eksamen: Prosjektukene skal munne ut i en prosjektoppgave, som vurderes til bestått / ikke bestått. 5

7 Teoristudier 3, uke I teoriperioden arbeider studentene med: Sykepleie, rehabilitering og helsefremming(h2,h3) Palliasjon (H1, H2) Sykepleie til alvorlig syke og døende(h2) Sykepleie til eldre(h2) Sykepleie til pasienter med sykdommer i følgende organer(h2) Sykdommer i sirkulasjonsorganene(h3) Sykdommer i respirasjonsorganene(h3) Sykdommer i fordøyelsesorganene(h3) Sykdommer i nyrer/urinveier(h3) Gynekologiske sykdommer(h3) Sykdommer hos eldre(h3) Spesiell farmakologi(h2) Etikk og organdonasjon(h1, H2) Smerter(H1,H2,H3,H4) Injeksjonsteknikk(H2) Psykologi(H4) Sosiologi(H4) Sosialantropologi(H4) Organisering av helsetjenesten(h4) Juridiske rammer(h4) PBL-arbeid 5 Sykepleie til pasienter med sykdommer i hjerte-, kar- og respirasjonsorganene Situasjonsbeskrivelse Du har vært i praksis som sykepleiestudent ved hjertemedisinsk avdeling i seks uker, og får pr. telefon meldt ankomst av ny pasient; Harald Sæther, født 1938, med brystsmerter. EKG sendt fra ambulansen til sykehuset viser forandringer forenlig med hjerteinfarkt, såkalt. STsegment Elevation Myocardial - Infarction (STEMI). Til tross for behandling i ambulansen med Morfin, Oksygen, Nitroglycerin og Albyl- E (MONA), er pasienten ustabil og skal stabiliseres før eventuell PCI. Praksisveilederen din ber deg klargjøre rommet til pasienten skal komme. Du klargjør rommet, og like etterpå kommer pasienten til avdelingen. Han sitter høyt i senga og puster tungt, er blek, kald og klam i huden og ser smertepåvirket ut. Du tar ham i handa for å hilse. Han svarer ikke med navnet sitt, men sier at han har fått økende, sammensnørende brystsmerter som stråler ut i venstre arm og er kvalm. Du ser at han hiver etter pusten. Han ber deg hente kona, Borgny, som skulle komme etter til sykehuset. Det lyser angst og smerte ut av pasientens øyne. 6

8 Praksisveilederen din og sykepleier fra akuttmottaket handler raskt med å få pasienten inn på rommet, kobler fra ambulansens overvåkningsutstyr og får koblet til avdelingen sitt utstyr, og setter i gang umiddelbare tiltak. Over hodet på pasienten hører du sykepleieren fra akuttmottaket rapportere: Pasienten ble dårligere i heisen på vei opp til avdelingen, hun mumler noe stille om cardiogent sjokk. Videre sier hun: Det har blitt tatt blodprøver av pasienten, og Morfin, til sammen 12,5 mg i.v., er gitt i ambulansen. Harald Sæther har tidligere fått diagnosen KOLS. Han trodde selv det var en forverring av denne, og har derfor ventet og sett det an. Men han har fått økende brystsmerter det siste døgnet hjemme, og ble derfor innlagt som øyeblikkelig hjelp. Du hører at pasienten begynner å hoste og ser at han spytter ut rødlig ekspektorat. Måling av oksygenmetningen (SAT) viser 83 %. Veilederen din ber deg tilkalle vakthavende lege raskt og ta med akutt-tralla på vei tilbake. Hun ber deg så trekke opp 20 mg Furix. Deretter stopper hun infusjonen med Glycerylnitrat. Du kjenner det snøre seg i magen av usikkerhet og spenning. PBL-arbeid 6 Sykepleie til eldre. Psykisk helse Situasjonsbeskrivelse Hans Jensen (født 1932) er innlagt på St Olav med diagnosen økende hjertesvikt. Han er ved innkomsten tungpust, veldig urolig og har ødemer i begge ben. Han bor alene, men har hatt hjemmesykepleie daglig den siste måneden. Datteren forteller at han har blitt tiltakende glemsk og rotete og egentlig ikke ønsker besøk av hjemmesykepleien. I tillegg har han problemer med matinntak (klærne er blitt veldig romslige), blitt dårlig til bens og har problemer med å ivareta sin personlige hygiene. Han kjøres opp på geriatrisk avdeling og legges på korridoren i påvente av at det skal klargjøres et rom for han. Like etter innkomsten blir Hans Jensen akutt forvirret. Han blir veldig urolig, roper på hjelp og forsøker å komme seg ut av sengen. PBL-arbeid 7 Sykepleie til pasienter med sykdom i nyrer og urinveier Situasjonsbeskrivelse Hanne Berger er 27 år og en aktiv, ung kvinne, gift og mor til en pike på 2 år. Hun har stilling som dataingeniør i en mellomstor bedrift. For 3 uker siden var Hanne Berger borte fra jobben p.g.a. en stygg halsinfeksjon som det tok vel en uke å bli frisk av. Hun var ikke i kontakt med lege i den forbindelse. Etter denne episoden har hun ikke vært i form, og har hatt en følelse av å være mer og mer oppblåst i kroppen. En morgen hun våkner med hovne øyne, blir hun redd og drar umiddelbart til legen. Hanne Berger henvises til nefrologisk avdeling etter at primærlegen påviste ødemer, proteinuri og blodprøven viser lav Albumin. På sykehuset tas en nyrebiopsi av pasienten og hun legges inn til observasjon. Hun får innlagt blærekateter og hun får Furix 40 mg i.v x 3, som har moderat effekt på diuresen. Hanne Bergers BT er økende, 200/110, ved dagens 7

9 måling. Hun settes på Adalat oros 30 mg x 1 Hun er engstelig, og hun ønsker å få en samtale med legen. Hun er dessuten plaget av tørr hud og kløe, og har dårlig matlyst p.g.a. kvalme. Blodprøvesvar, tatt ved innleggelse i sykehuset: Hb: 10,2 g/dl Natrium: 136 mmol/l Kalium: 5,0 mmol/l Fosfat: 1,8 mmol/l Kalsium: 2,15 mmol/l Kreatinin: 230 micromol/l Urea (urinstoff/karbamid): 10,2 mmol/l Albumin: 32 g/l Bikarbonat: 19 mmol/l Du er Hanne Bergers primærsykepleier. Du er med legen for å delta i hans informasjonssamtale. Hun bryter sammen og begynner å gråte når dere kommer inn på rommet. Etter en stund får hun roet seg og forteller at hun frykter at det er noe alvorlig galt med nyrene hennes. Hennes far hadde nyresvikt, og drev med peritonealdialyse hjemme i flere perioder. Han var også mye på sykehuset for hemodialyse i perioder. Han døde for 15 år siden mens han sto i kø for nyretransplantasjon. Legen informerer Hanne Berger om at nyrebiopsien viser at hun har en nyresykdom som kalles Nefrittisk syndrom. Han spør om hun har hatt en halsinfeksjon kort tid tilbake, noe hun svarer bekreftende på. Hanne Berger informeres om at hun i første omgang vil få behandling med vanndrivende medikament. Hun vil også få blodtrykkssenkende medisiner ved fortsatt høyt BT. Hun blir informert om at det er godt håp for at hun skal bli bra, men at det kan ta tid; d.v.s. flere uker. Legen er optimistisk og sier også at det er svært liten mulighet for forverring som kan føre til nyresvikt. Hanne Berger skal følges opp på nyrepoliklinikken etter utskriving. Hun begynner å gråte igjen, og uttrykker bekymring for sin lille datter, mannen og framtiden. PBL-arbeid 8 Sykepleie til pasienter med sykdom i nyrer og urinveier Situasjonsbeskrivelse Petter Berg, 68 år, innlegges urologisk avdelig p.g.a. akutt urinretensjon. Petter Berg har angina pectoris som han bruker Nitroglycerin tabl. sublingualt for, noe som bruker å hjelpe på anginasmertene. Petter Berg har de siste par årene vært deprimert etter at han ble enkemann. Han bor alene, har ingen barn og har levd et stille liv. Berg har inntatt en del alkohol for å avhjelpe søvnproblemer, ifølge han selv. Pasienten virker blek, tynn, noe ustelt, tørr i huden og han lukter alkohol. Den siste tiden har han vært plaget med hyppig vannlating, og han har følt at han ikke har fått tømt seg skikkelig. Han har derfor inntatt sparsomt med drikke for å unngå symptomene, men nå har det stoppet opp helt, og han føler stort ubehag. Petter Berg undersøkes av legen som påviser en forstørret prostata og en utspilt blære. Han får innlagt et blærekateter nr.16. Legen strever med kateterinnleggelsen og pasienten trenger smådoser Ketogan i.v. for å lindre plagene. Dette avhjelper hans ubehag en god del, det kommer umiddelbart 600 ml før katetret 8

10 avstenges. Urinen er grumsete og mørk og med litt synlig blod. Det tas urinprøve til mikrobiologisk dyrkning, og til klinisk kjemisk analyse. Pasienten føler trang til å få tømt seg mer, men sykepleieren vil vente litt. Han er også tørst. Blodprøver tatt ved innkomst: Hgb 14,2, EVF 0,52, Natrium 144, Kalium 4,8, Kreatinin 153, Karbamid 9,7, PSA 4,2, Bilirubin 30,3, ALAT 110 Petter Berg skal utredes videre for medisinsk eller kirurgisk behandling. Han lurer på hva som skal skje videre og om han eventuelt kan få dra hjem på permisjon med kateteret. 9

11 Ferdighetstrening 6 Subcutane og intramuskulære injeksjoner Målet er at studenten: Kan gjør faglige vurderinger knyttet til injeksjoner av legemidler Følger hygieniske prinsipper som gjelder for injeksjoner av legemidler Følger retningslinjer for undervisning i injeksjonsteknikk ved subcutane injeksjoner Har kunnskaper om blodsmitteuhell; risikovurdering, strakstiltak og oppfølging Kjenner retningslinjene for informert samtykke knyttet til denne ferdighetstreningen Kjenner til meldeskjema for blodsmitteuhell Situasjonsbeskrivelse: Studentene følger retningslinjer for undervisning i injeksjonsteknikk ved subcutane injeksjoner. I tillegg øves det på og settes intramuskulære injeksjoner på dokke. Ferdighetstrening 7 Kommunikasjon med pasienter og etiske dilemmaer Målet er at studenten: Anvender kunnskap i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Viser toleranse og respekt for pasientens integritet og rettigheter Kan identifisere verdikonflikter og etiske dilemmaer Viser evne til etisk refleksjon Situasjonsbeskrivelse: Studentene vil få presentert ulike etiske dilemmaer som løses ved hjelp av kommunikasjon og samhandling med pasienten. Situasjonene stiller krav til at studentene identifiserer og reflekterer over etiske dilemmaer. Ferdighetstreningen vil foregå i PBL gruppene med framlegg på seminar i storgrupper Ferdighetstrening 8 Blærekateterisering Målet er at studenten: Gjør rede for og vurderer helsefremmende, forebyggende behandlende, lindrende, habiliterende og rehabiliterende tiltak. Har kunnskaper om diagnose, symptomer, utredning og behandling ved ulike lidelser Utfører innleggelse av permanent blærekateter (kvinner/menn) Anvender aseptiske prinsipper Anvender kunnskap om anatomi, fysiologi, biokjemi 10

12 Har kjennskap til: Ren intermitterende kateterisering (RIK) Steril intermitterende kateterisering (SIK) Tømming av tarm med ulike klyster Situasjonsbeskrivelse Petter Berg, 68 år, innlegges urologisk avdelig p.g.a. akutt urinretensjon. Petter Berg har angina pectoris som han bruker Nitroglycerin tabl. sublingualt for, noe som bruker å hjelpe på anginasmertene. Petter Berg har de siste par årene vært deprimert etter at han ble enkemann. Han bor alene, har ingen barn og har levd et stille liv. Berg har inntatt en del alkohol for å avhjelpe søvnproblemer, ifølge han selv. Pasienten virker blek, tynn, noe ustelt, tørr i huden og han lukter alkohol. Den siste tiden har han vært plaget med hyppig vannlating, og han har følt at han ikke har fått tømt seg skikkelig. Han har derfor inntatt sparsomt med drikke for å unngå symptomene, men nå har det stoppet opp helt, og han føler stort ubehag. Petter Berg undersøkes av legen som påviser en forstørret prostata og en utspilt blære. Du får som oppgave å legge inn et permanent blærekateter nr. 16 til pasienten 11

13 Studieoppgave: Studieoppgave 2 er fra hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner. Oppgaven omfatter følgende arbeid: Gruppearbeid: Hensikten med studieoppgaven er at studenten skal oppnå forståelse for sentrale sosiologiske og sosialantropologiske begreper. Studentene utarbeider i hver sine PBL grupper en situasjonsbeskrivelse med sykepleiefaglig relevans hvor de anvender minst to sentrale begreper eller temaer som er gjennomgått i forelesningene i uke 16 i sosiologi og sosialantropologi. Rammer: Skriftlig gruppeinnlevering: 300 ord ( +/- 10%) Frist Godkjent / ikke godkjent Nærværsplikt Følgende undervisning har nærværsplikt i uke 6-24/2010 PBL-arbeid 4, 5, 6, 7 og 8 (fase 1-5 og fase 7) Ferdighetstrening 5, 6, 7 og 8 HLR, teori og praksis Skrivekurs (uke 9) Fremlegg av gruppearbeid i prosjektet helsefremmende og forbyggende arbeid (uke 11) Eksamener Eksamen i helsefremmende og forebyggende arbeid - prosjekt Eksamen i medikamentregning Årseksamen i Sykepleie 12