UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1. STUDIEÅR Del 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1. STUDIEÅR Del 2"

Transkript

1 UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP 1. STUDIEÅR Del 2

2 Innledning Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2009 / Den bygger på fagplan for Bachelor i sykepleie godkjent av Avdelingsstyret, Planen er organisert slik at den gir oversikt over faglig innhold, PBL-arbeid, ferdighetstreninger, studieoppgaver og eksamener som skal avvikles innenfor de teoretiske og praktiske studier i studieåret. Del 1 gir oversikt over uke 34/ uke 5/2010. Del 2 gir oversikt over uke 6/ /2010 Studieåret er inndelt i 3 teoriperioder og en klinisk praksisstudieperiode. I tillegg er 3 uker avsatt til arbeid med helsefremmende arbeid. Fagplanen gir en oversikt over fire hovedemner som i undervisningsplanen refereres til som H1, H2, H3 og H4. På bakgrunn av undervisningsplanen utarbeides timeplaner. Litteraturliste for studieåret finnes som eget dokument. Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (H1) Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (H2) Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner (H3) Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner (H4) Hovedemne 1 gir en innføring i sykepleiefagets historikk, idegrunnlag og yrkesetikk. Studentene skal utvikle forståelse for teorier og modeller og utvikle forståelse og kunnskap om anvendelse av fag og forskningsbasert litteratur. Hovedemne 2 og 3 legger vekt på grunnleggende kunnskaper og ferdigheter en sykepleier må ha for å kunne gi pleie og omsorg ved sykdom og endringer i livssituasjonen. Studenten skal oppnå kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og hvordan de enkelte organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre. Innholdet omfatter også mikrobiologi og hygieniske tiltak for å ivareta et hygienisk miljø. Det gies også en innføring i hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles. Hovedemne 4 omhandler menneskets utvikling og hvordan menneskene forholder seg til hverandre. Studentene skal ha forståelse for hvordan sykdom påvirker livssituasjonen til pasienter. Avdelingen har tre satsningsområder; Klinisk sykehjemsarbeid, Psykosomatisk helse og Psykisk helsearbeid. I første studieår fokuseres det på klinisk sykehjemsarbeid som vil bli synliggjort i teoretiske og praktiske studier. Studenter skal lære grunnleggende sykepleie med fokus på pasienten i sykehjem. Pasienten presenteres gjennom en gradvis oppbygging av kompleksiteten i pasientsituasjoner. Helsefremmende og forebyggende sykepleie er sentralt gjennom hele studiet. Studentene skal utvikle kunnskaper om hvilke faglige utfordringer sykepleier står overfor for å fremme helse og forebygge sykdom og komplikasjoner innen dette behovsområdet.

3 2.0 Oversikt over studieåret 2009/2010 Høstsemesteret 2009 Uke TEORISTUDIER 1 EKSAMEN TEORISTUDIER 1 EKSAMEN KLINISKE PRAKSISSTUDIER JULEFERIE Vårsemesteret 2010 Uke KLINISKE PRAKSISSTUDIER FORTSETTER TEORISTUDIER 2 PROSJEKT TEORISTUDIER 3 PÅSKEFERIE TEORISTUDIER 3 EKSAMEN TEORISTUDIER 3 EKSAMEN TEORISTUDIER 3

4 Mål for studiet er beskrevet i Fagplanen Teoristudier 2, uke 6-8 I teoriperioden arbeider studentene med: Sykepleiediagnoser (H1) Sykepleierens ansvar i legemiddelhåndtering og kravet til forsvarlig yrkesutøvelse(h3) Sykepleie til pasienter med svikt i sirkulasjons- og respirasjonsorganene(h2) Sykepleie til pasienter med øyesykdommer(h2, H3) Sykepleie rettet mot aktivitet og hvile(h2,h3) Generell farmakologi (H3) Spesiell farmakologi (H3) Legemiddelhåndtering (H2, H3, H4) Medikamentregning (H3) Hormonelle sykdommer (H3) Infeksjonssykdommer (H3) Øyesykdommer(H2, H3) Hjerte-/lungeredning, teori og praktiske øvelser(h2,h3) PBL-arbeid 4 Sykepleierens funksjon ved legemiddelhåndtering; formelt, faglig og moralsk ansvar. Situasjonsbeskrivelse Kåre Mikkelsen er sykepleierstudent og gjennomfører kliniske praksisstudier ved en medisinsk avdeling på et sykehus. Det nærmer seg slutten av praksisstudieperioden og han har fått en viss oversikt over administrering av legemidler. På en aftenvakt blir det svært hektisk da det kommer mange nye pasienter inn på avdelinga (øyeblikkelig hjelp). Kåre Mikkelsen får overlevert en ferdig opptrukket sprøyte som er merket Insulin Insulatard 20IE og han får beskjed om å gi medisinen til pasienten i 2-senga på rom 1004 straks. Han synes å huske fra rapporten at denne pasienten hadde sukkersyke. Etter at han har satt sprøyten, sier pasienten at han tidligere ikke har blitt stukket når han har fått medisin og lurer nå på hva han har fått. Ferdighetstrening 5 Legemiddelhåndtering Studentene tar med til ferdighetstreningen: Felleskatalog (den som har) Kalkulator, penn og papir Egen utskrift av dette dokumentet Studentene skal være iført arbeidsantrekk

5 Innhold: 1. time: Gjennomgang av aktuelle prosedyrer 2. time: Administrasjon av en fortynning 3. time: Administrasjon av intravenøs injeksjon/tilberedning antibiotika 4. time: Administrasjon av intravenøs korttidsinfusjon/tilbereding av antibiotika Målet er at studenten: Har kunnskap om generell farmakologi og dens betydning for sykepleierens administrering av legemidler Håndterer legemidler på en forskriftsmessig måte Behersker feilfri medikamentregning 1.time:Gjennomgang av aktuelle prosedyrer 2.time: Administrasjon av en fortynning (2-3 studenter pr. seng; gruppeoppgave) Birger Hansen født er nyoperert (han har fått satt inn en hofteprotese), og det er rekvirert epidural smertebehandling som skal administreres ved hjelp av en sprøytepumpe. 20 ml Marcain 5 mg/ml skal fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml til en styrke på 0, 25 %. 3. time: Administrasjon av intravenøs injeksjon/tilberedning antibiotika (individuell oppgave) Line Abrahamsen født skal, på grunn av en alvorlig luftveisinfeksjon, behandles med Cefuroxim (antibiotikum) som intravenøs injeksjon. Døgndosen er rekvirert til 750 mg fordelt på tre enkeltdoser. Cefuroxim finnes som tørrstoff på hetteglass. I medisinskapet finner du hetteglass à 750 mg Cefuroxim. 4. time: Administrasjon av intravenøs korttidsinfusjon/tilbereding av antibiotika (individuell oppgave) Det blir av lege bestemt at administrasjonsformen for legemiddelet (Cefuroxim ) skal endres til fra intravenøs injeksjon til intravenøs korttidsinfusjon. Doseringen til Line Abrahamsen er ikke endret. 4

6 Eksamen i helsefremmende og forebyggende arbeid, uke 9-11 Prosjektoppgave Fokus for prosjektet vil være helsefremming og tertiærforebygging på individnivå overfor pasienter med helsesvikt. Prosjektet vil ta utgangspunkt i både teoretiske og kliniske studier. Blant annet vil tidligere undervisning og praksis knyttet til menneskets grunnleggende behov stå sentralt. Oppmerksomhet omkring pasientens ressurser for å bidra til helsefremming vil også være et viktig element i prosjektarbeidet. Overordnet tema for prosjektet er ernæring. Studentene skal selv velge en problemstilling innen temaet. Prosjektukene vil inneholde forelesninger, både om prosjekt som metode og overordnet tema samt gruppearbeid og framlegg. Studiegruppene deles i 2 mindre grupper. Det gies 2 timer veiledning i perioden Eksamen: Prosjektukene skal munne ut i en prosjektoppgave, som vurderes til bestått / ikke bestått. 5

7 Teoristudier 3, uke I teoriperioden arbeider studentene med: Sykepleie, rehabilitering og helsefremming(h2,h3) Palliasjon (H1, H2) Sykepleie til alvorlig syke og døende(h2) Sykepleie til eldre(h2) Sykepleie til pasienter med sykdommer i følgende organer(h2) Sykdommer i sirkulasjonsorganene(h3) Sykdommer i respirasjonsorganene(h3) Sykdommer i fordøyelsesorganene(h3) Sykdommer i nyrer/urinveier(h3) Gynekologiske sykdommer(h3) Sykdommer hos eldre(h3) Spesiell farmakologi(h2) Etikk og organdonasjon(h1, H2) Smerter(H1,H2,H3,H4) Injeksjonsteknikk(H2) Psykologi(H4) Sosiologi(H4) Sosialantropologi(H4) Organisering av helsetjenesten(h4) Juridiske rammer(h4) PBL-arbeid 5 Sykepleie til pasienter med sykdommer i hjerte-, kar- og respirasjonsorganene Situasjonsbeskrivelse Du har vært i praksis som sykepleiestudent ved hjertemedisinsk avdeling i seks uker, og får pr. telefon meldt ankomst av ny pasient; Harald Sæther, født 1938, med brystsmerter. EKG sendt fra ambulansen til sykehuset viser forandringer forenlig med hjerteinfarkt, såkalt. STsegment Elevation Myocardial - Infarction (STEMI). Til tross for behandling i ambulansen med Morfin, Oksygen, Nitroglycerin og Albyl- E (MONA), er pasienten ustabil og skal stabiliseres før eventuell PCI. Praksisveilederen din ber deg klargjøre rommet til pasienten skal komme. Du klargjør rommet, og like etterpå kommer pasienten til avdelingen. Han sitter høyt i senga og puster tungt, er blek, kald og klam i huden og ser smertepåvirket ut. Du tar ham i handa for å hilse. Han svarer ikke med navnet sitt, men sier at han har fått økende, sammensnørende brystsmerter som stråler ut i venstre arm og er kvalm. Du ser at han hiver etter pusten. Han ber deg hente kona, Borgny, som skulle komme etter til sykehuset. Det lyser angst og smerte ut av pasientens øyne. 6

8 Praksisveilederen din og sykepleier fra akuttmottaket handler raskt med å få pasienten inn på rommet, kobler fra ambulansens overvåkningsutstyr og får koblet til avdelingen sitt utstyr, og setter i gang umiddelbare tiltak. Over hodet på pasienten hører du sykepleieren fra akuttmottaket rapportere: Pasienten ble dårligere i heisen på vei opp til avdelingen, hun mumler noe stille om cardiogent sjokk. Videre sier hun: Det har blitt tatt blodprøver av pasienten, og Morfin, til sammen 12,5 mg i.v., er gitt i ambulansen. Harald Sæther har tidligere fått diagnosen KOLS. Han trodde selv det var en forverring av denne, og har derfor ventet og sett det an. Men han har fått økende brystsmerter det siste døgnet hjemme, og ble derfor innlagt som øyeblikkelig hjelp. Du hører at pasienten begynner å hoste og ser at han spytter ut rødlig ekspektorat. Måling av oksygenmetningen (SAT) viser 83 %. Veilederen din ber deg tilkalle vakthavende lege raskt og ta med akutt-tralla på vei tilbake. Hun ber deg så trekke opp 20 mg Furix. Deretter stopper hun infusjonen med Glycerylnitrat. Du kjenner det snøre seg i magen av usikkerhet og spenning. PBL-arbeid 6 Sykepleie til eldre. Psykisk helse Situasjonsbeskrivelse Hans Jensen (født 1932) er innlagt på St Olav med diagnosen økende hjertesvikt. Han er ved innkomsten tungpust, veldig urolig og har ødemer i begge ben. Han bor alene, men har hatt hjemmesykepleie daglig den siste måneden. Datteren forteller at han har blitt tiltakende glemsk og rotete og egentlig ikke ønsker besøk av hjemmesykepleien. I tillegg har han problemer med matinntak (klærne er blitt veldig romslige), blitt dårlig til bens og har problemer med å ivareta sin personlige hygiene. Han kjøres opp på geriatrisk avdeling og legges på korridoren i påvente av at det skal klargjøres et rom for han. Like etter innkomsten blir Hans Jensen akutt forvirret. Han blir veldig urolig, roper på hjelp og forsøker å komme seg ut av sengen. PBL-arbeid 7 Sykepleie til pasienter med sykdom i nyrer og urinveier Situasjonsbeskrivelse Hanne Berger er 27 år og en aktiv, ung kvinne, gift og mor til en pike på 2 år. Hun har stilling som dataingeniør i en mellomstor bedrift. For 3 uker siden var Hanne Berger borte fra jobben p.g.a. en stygg halsinfeksjon som det tok vel en uke å bli frisk av. Hun var ikke i kontakt med lege i den forbindelse. Etter denne episoden har hun ikke vært i form, og har hatt en følelse av å være mer og mer oppblåst i kroppen. En morgen hun våkner med hovne øyne, blir hun redd og drar umiddelbart til legen. Hanne Berger henvises til nefrologisk avdeling etter at primærlegen påviste ødemer, proteinuri og blodprøven viser lav Albumin. På sykehuset tas en nyrebiopsi av pasienten og hun legges inn til observasjon. Hun får innlagt blærekateter og hun får Furix 40 mg i.v x 3, som har moderat effekt på diuresen. Hanne Bergers BT er økende, 200/110, ved dagens 7

9 måling. Hun settes på Adalat oros 30 mg x 1 Hun er engstelig, og hun ønsker å få en samtale med legen. Hun er dessuten plaget av tørr hud og kløe, og har dårlig matlyst p.g.a. kvalme. Blodprøvesvar, tatt ved innleggelse i sykehuset: Hb: 10,2 g/dl Natrium: 136 mmol/l Kalium: 5,0 mmol/l Fosfat: 1,8 mmol/l Kalsium: 2,15 mmol/l Kreatinin: 230 micromol/l Urea (urinstoff/karbamid): 10,2 mmol/l Albumin: 32 g/l Bikarbonat: 19 mmol/l Du er Hanne Bergers primærsykepleier. Du er med legen for å delta i hans informasjonssamtale. Hun bryter sammen og begynner å gråte når dere kommer inn på rommet. Etter en stund får hun roet seg og forteller at hun frykter at det er noe alvorlig galt med nyrene hennes. Hennes far hadde nyresvikt, og drev med peritonealdialyse hjemme i flere perioder. Han var også mye på sykehuset for hemodialyse i perioder. Han døde for 15 år siden mens han sto i kø for nyretransplantasjon. Legen informerer Hanne Berger om at nyrebiopsien viser at hun har en nyresykdom som kalles Nefrittisk syndrom. Han spør om hun har hatt en halsinfeksjon kort tid tilbake, noe hun svarer bekreftende på. Hanne Berger informeres om at hun i første omgang vil få behandling med vanndrivende medikament. Hun vil også få blodtrykkssenkende medisiner ved fortsatt høyt BT. Hun blir informert om at det er godt håp for at hun skal bli bra, men at det kan ta tid; d.v.s. flere uker. Legen er optimistisk og sier også at det er svært liten mulighet for forverring som kan føre til nyresvikt. Hanne Berger skal følges opp på nyrepoliklinikken etter utskriving. Hun begynner å gråte igjen, og uttrykker bekymring for sin lille datter, mannen og framtiden. PBL-arbeid 8 Sykepleie til pasienter med sykdom i nyrer og urinveier Situasjonsbeskrivelse Petter Berg, 68 år, innlegges urologisk avdelig p.g.a. akutt urinretensjon. Petter Berg har angina pectoris som han bruker Nitroglycerin tabl. sublingualt for, noe som bruker å hjelpe på anginasmertene. Petter Berg har de siste par årene vært deprimert etter at han ble enkemann. Han bor alene, har ingen barn og har levd et stille liv. Berg har inntatt en del alkohol for å avhjelpe søvnproblemer, ifølge han selv. Pasienten virker blek, tynn, noe ustelt, tørr i huden og han lukter alkohol. Den siste tiden har han vært plaget med hyppig vannlating, og han har følt at han ikke har fått tømt seg skikkelig. Han har derfor inntatt sparsomt med drikke for å unngå symptomene, men nå har det stoppet opp helt, og han føler stort ubehag. Petter Berg undersøkes av legen som påviser en forstørret prostata og en utspilt blære. Han får innlagt et blærekateter nr.16. Legen strever med kateterinnleggelsen og pasienten trenger smådoser Ketogan i.v. for å lindre plagene. Dette avhjelper hans ubehag en god del, det kommer umiddelbart 600 ml før katetret 8

10 avstenges. Urinen er grumsete og mørk og med litt synlig blod. Det tas urinprøve til mikrobiologisk dyrkning, og til klinisk kjemisk analyse. Pasienten føler trang til å få tømt seg mer, men sykepleieren vil vente litt. Han er også tørst. Blodprøver tatt ved innkomst: Hgb 14,2, EVF 0,52, Natrium 144, Kalium 4,8, Kreatinin 153, Karbamid 9,7, PSA 4,2, Bilirubin 30,3, ALAT 110 Petter Berg skal utredes videre for medisinsk eller kirurgisk behandling. Han lurer på hva som skal skje videre og om han eventuelt kan få dra hjem på permisjon med kateteret. 9

11 Ferdighetstrening 6 Subcutane og intramuskulære injeksjoner Målet er at studenten: Kan gjør faglige vurderinger knyttet til injeksjoner av legemidler Følger hygieniske prinsipper som gjelder for injeksjoner av legemidler Følger retningslinjer for undervisning i injeksjonsteknikk ved subcutane injeksjoner Har kunnskaper om blodsmitteuhell; risikovurdering, strakstiltak og oppfølging Kjenner retningslinjene for informert samtykke knyttet til denne ferdighetstreningen Kjenner til meldeskjema for blodsmitteuhell Situasjonsbeskrivelse: Studentene følger retningslinjer for undervisning i injeksjonsteknikk ved subcutane injeksjoner. I tillegg øves det på og settes intramuskulære injeksjoner på dokke. Ferdighetstrening 7 Kommunikasjon med pasienter og etiske dilemmaer Målet er at studenten: Anvender kunnskap i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Viser toleranse og respekt for pasientens integritet og rettigheter Kan identifisere verdikonflikter og etiske dilemmaer Viser evne til etisk refleksjon Situasjonsbeskrivelse: Studentene vil få presentert ulike etiske dilemmaer som løses ved hjelp av kommunikasjon og samhandling med pasienten. Situasjonene stiller krav til at studentene identifiserer og reflekterer over etiske dilemmaer. Ferdighetstreningen vil foregå i PBL gruppene med framlegg på seminar i storgrupper Ferdighetstrening 8 Blærekateterisering Målet er at studenten: Gjør rede for og vurderer helsefremmende, forebyggende behandlende, lindrende, habiliterende og rehabiliterende tiltak. Har kunnskaper om diagnose, symptomer, utredning og behandling ved ulike lidelser Utfører innleggelse av permanent blærekateter (kvinner/menn) Anvender aseptiske prinsipper Anvender kunnskap om anatomi, fysiologi, biokjemi 10

12 Har kjennskap til: Ren intermitterende kateterisering (RIK) Steril intermitterende kateterisering (SIK) Tømming av tarm med ulike klyster Situasjonsbeskrivelse Petter Berg, 68 år, innlegges urologisk avdelig p.g.a. akutt urinretensjon. Petter Berg har angina pectoris som han bruker Nitroglycerin tabl. sublingualt for, noe som bruker å hjelpe på anginasmertene. Petter Berg har de siste par årene vært deprimert etter at han ble enkemann. Han bor alene, har ingen barn og har levd et stille liv. Berg har inntatt en del alkohol for å avhjelpe søvnproblemer, ifølge han selv. Pasienten virker blek, tynn, noe ustelt, tørr i huden og han lukter alkohol. Den siste tiden har han vært plaget med hyppig vannlating, og han har følt at han ikke har fått tømt seg skikkelig. Han har derfor inntatt sparsomt med drikke for å unngå symptomene, men nå har det stoppet opp helt, og han føler stort ubehag. Petter Berg undersøkes av legen som påviser en forstørret prostata og en utspilt blære. Du får som oppgave å legge inn et permanent blærekateter nr. 16 til pasienten 11

13 Studieoppgave: Studieoppgave 2 er fra hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner. Oppgaven omfatter følgende arbeid: Gruppearbeid: Hensikten med studieoppgaven er at studenten skal oppnå forståelse for sentrale sosiologiske og sosialantropologiske begreper. Studentene utarbeider i hver sine PBL grupper en situasjonsbeskrivelse med sykepleiefaglig relevans hvor de anvender minst to sentrale begreper eller temaer som er gjennomgått i forelesningene i uke 16 i sosiologi og sosialantropologi. Rammer: Skriftlig gruppeinnlevering: 300 ord ( +/- 10%) Frist Godkjent / ikke godkjent Nærværsplikt Følgende undervisning har nærværsplikt i uke 6-24/2010 PBL-arbeid 4, 5, 6, 7 og 8 (fase 1-5 og fase 7) Ferdighetstrening 5, 6, 7 og 8 HLR, teori og praksis Skrivekurs (uke 9) Fremlegg av gruppearbeid i prosjektet helsefremmende og forbyggende arbeid (uke 11) Eksamener Eksamen i helsefremmende og forebyggende arbeid - prosjekt Eksamen i medikamentregning Årseksamen i Sykepleie 12

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN. 1. STUDIEÅR 2. semester

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN. 1. STUDIEÅR 2. semester PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN 1. STUDIEÅR 2. semester KULL 2010 INNLEDNING Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2010 / 2011. Den bygger på fagplan for

Detaljer

UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS

UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP. 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS UNDERVISNINGSPLAN KULL 2009 PSP 1.STUDIEÅR Del 1 3.7.09. BS INNLEDNING Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2009 / 2010. Den bygger på fagplan for Bachelor i sykepleie godkjent

Detaljer

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN. 1. studieår 1. semester

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN. 1. studieår 1. semester PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN 1. studieår 1. semester KULL 2010 2 Innledning Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2010 / 2011. Den bygger på fagplan for

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen

Detaljer

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning.

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning. MODULPLAN MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning Kull 2005 Modulansvarlige: Ingeborg Alexandersen Marit Olsen 1 MODUL 5: SYKEPLEIE

Detaljer

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING 11.07.2011 PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN 2. STUDIEÅR KULL 2010 1. Innledning Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2011 / 2012. Planen er organisert slik

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie Kull : S08 Emnekode/ navn/ namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

Detaljer

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING UNDERVISNINGSPLAN 2. STUDIEÅR 3.semester KULL 2009 Innledning Undervisningsplanen gir oversikt over faglig innhold for studieåret 2010 / 2011. Den bygger på fagplan for

Detaljer

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner

Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2/3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytter Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122 Litteraturliste for Bachelor i 1.studieår, kull 122 2010-2011 Emne: 4SYE Sykepleiefaget, yrkesgrunnlaget og eldreomsorg Bielecki, T. & Børdahl, B.(6.utg. 2009) Bertelsen,B. I.(2000) Legemiddelhåndtering

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

3-årig sykepleierutdanning

3-årig sykepleierutdanning STUDIEPLAN FOR 3-årig sykepleierutdanning Bachelorprogram Kull 2011 Forankret i Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt av KD 25.1.2008 Utdanningen ble sist akkreditert av NOKUT 2007 Godkjent av Avdelingsstyret

Detaljer

Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger. Emnets innhold er også integrert i PBLarbeid 1-3, ferdighetstrening 1-5.

Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger. Emnets innhold er også integrert i PBLarbeid 1-3, ferdighetstrening 1-5. 12. EMNEBESKRIVELLSER 1.STUDIEÅR 1. 7BSP15 Mikrobiologi og hygiene Faglig nivå: bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 2stp (H3)( teksten i parentesen viser hvilke av rammeplanens hovedemner studiepoengene

Detaljer

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling

Detaljer

Verdi og verdighet når man blir gammel

Verdi og verdighet når man blir gammel Verdi og verdighet når man blir gammel Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling En viktig del av legekunsten er evnen til å observere. Overlat ikke noe til tilfeldighetene, overse ingenting;

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?

Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem? 1 Informasjonsoverføring mellom sykehus og primærhelsetjenesten: Når om hva til/fra hvem?. 22.April 2016 Tove Røsstad, Overlege Trondheim kommune Illustration: Stine Langlo Ørdal 2 Hvor svikter det I Innleggelse

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hva er en vernepleier? Hva er en sykepleier? Hva assosierer du? Skriv ned stikkord. Behov for utdannet personale Vernepleierutdanning Vernepleierutdanningens opphavsmann

Detaljer

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11.

Arbeidshefte. Første studieår. Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet. Kull 2012. Sist endret: 06.11. Arbeidshefte Første studieår Kull 2012 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret: 06.11.12 Innhold Innledning... 3 Studiegruppene... 3 Studieoppgaver... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Fagplan. Bachelor i Sykepleie. 180 studiepoeng/credits. Campus Narvik. Bachelor i sjukepleie Bachelor in Nursing

Fagplan. Bachelor i Sykepleie. 180 studiepoeng/credits. Campus Narvik. Bachelor i sjukepleie Bachelor in Nursing Fagplan 2016 Bachelor i Sykepleie Bachelor i sjukepleie Bachelor in Nursing 180 studiepoeng/credits Campus Narvik Utarbeidet på grunnlag av Nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, fastsatt

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE BACHELOR I SYKEPLEIE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode/ navn/ namn: BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus HØGSKOLEN I BERGEN Bachelor i Sykepleie, Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Emnekode og -navn/namn : BSS3E Fagforståelse for sykepleie til pasienter i somatisk sykehus Utdanning

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013 Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder VR DMS Ø.hjelpsplasser Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal søkte sammen med St.Olav og Helse

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY)

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) 90 Studiepoeng heltid Godkjenning Planen bygger på rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings-

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

3-årig sykepleierutdanning

3-årig sykepleierutdanning STUDIEPLAN FOR 3-årig sykepleierutdanning Bachelorprogram Forankret i Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt av KD 25.1.2008 Utdanningen ble sist akkreditert av NOKUT 2007 Godkjent av Avdelingsstyret

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer