HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 86/10 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 86/10 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF /10 Saksbeh: Arkivkode: Rigmor Mollan Saksmappe: 2009/465 Forslag til vedtak: 1. Styret er tilfreds med at antall fristbrudd er blitt redusert siden handlingsplanen ble iverksatt, men ser samtidig at det er nødvendig med en raskere reduksjon. Styret er tilfreds med utviklingen av indikatorene for epikriser og korridorpasienter. 2. Styret tar til etterretning at Helse Midt-Norge for september leverer et resultat på 2,4 mill kr foran budsjett og ligger samlet om på lag 88 mill kr foran budsjett. 3. Styret i Helse Midt-Norge tar rapporteringen av bemanning og sykefravær pr september 2010 til etterretning. Stjørdal, Gunnar Bovim Administrerende direktør

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av aktivitet, økonomi og bemanning pr 30. september 2010 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Konsernregnskap HMN pr Regnskap og budsjett for september måned pr foretak 3. Regnskap og budsjett hittil i år pr foretak 4. HR-rapport pr september 2010 INNLEDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge pr 30. august Helsefag 1.1 Aktivitet I oppdragsdokument for 2010 er det lagt til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 pst fra 2009 til Det er lagt til grunn en marginalkostnad på gjennomsnittlig 80 % for den økte aktiviteten. Totalt er bestillingen fra HOD vedrørende sørge for-ansvaret på DRG-poeng, og denne produksjonen er innarbeidet i foretakenes budsjett for Tabell nr 1: DRG aktivitet tom september 2010 i HMN Realisert tom September STO HSM HNR HNT RHF HMN DRG-aktivtet 2010 Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Sum DRG-aktivitet -1 % 3 % 0 % -2 % -29 % -1 % Det har skjedd store endringer i DRG logikken fra Det betyr at en på dette tidspunkt ikke kan sammenligne resultat på DRG aktiviteten i 2010 med forrige år. Ved denne gjennomgang blir resultat kun sammenlignet med budsjettert aktivitet Vi har nå tre typer DRG-aktivitet: Innlagte heldøgn Innlagte dagbehandling Poliklinikk (dagkirurgi og ordinær poliklinikk) Tabell nr 2: Prognose DRG aktivitet pr september 2010 i HMN Prognose pr September STO HSM HNR HNT RHF HMN DRG-aktivtet 2010 Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Sum DRG-aktivitet 0 % 3 % 0 % 0 % -29 % 1 % Det har ikke skjedd noen endringer fra august til september når det gjelder avvik DRG poeng, sørge for. Alle enheter har samme posisjon i september som i august. Samlet er det et negativt avvik på ca 1350 DRG poeng. Samtidig opprettholder alle enheter prognose som tilsier målkravet skal bli innfridd. Helse Sunnmøre HF vil overoppfylle målet med 3 %. 2

3 For RHF vil det bli et avvik på minus 29 % i DRG poeng. Dette på bakgrunn av reforhandlede avtaler for Bakgrunnen for justering av avtalene ligger i nasjonale endringer i DRG vektene. Like mange pasienter vil få behandling i 2010 som i 2009, selv om avtalte DRG poeng er redusert. Årsaken ligger i det blir behandlet flere pasienter pr. DRG poeng. 1.2 Ventetider Figur 1 Antall fristbrudd for ventende pr sektor september 2010 Antall fristbrudd for ventende pr sektor og HF september Somatikk BUP VOP RUS Poliklinikk Innleggelse Dagbehandling Ikke oppgitt Sammenlignet med rapporteringen i august har det skjedd en reduksjon av antall fristbrudd på 360. De fordeler seg med 261 på somatikk, 88 på BUP, 12 på VOP, mens Rus har hatt en økning på 1. Totalt har nå Helse Midt-Norge RHF fristbrudd mot i august. Figur 2 Andel fristbrudd for ventende somatikk og HF pr september Antall fristbrudd for ventende somatikk og HF September Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Poliklinikk Innleggelse Dagbehandling Ikke oppgitt Helse Nord Trøndelag HF 3

4 For somatikk, den sektor med flest fristbrudd for ventende, har samtlige helseforetak redusert antallet. Helse Sunnmøre HF med 72, Helse Nordmøre og Romsdal HF med 100, St. Olavs Hospital HF med 14 og Helse Nord-Trøndelag HF med 65. Med en avvikling på 360 fristbrudd pr. måned vil Helse Midt-Norge RHF bruke over ett år på å avvikle det antall brudd som gjelder pr. dags dato. Skal antall gjenstående fristbrudd avvikles inneværende år, må vi redusere med ca 1625 fristbrudd pr. måned i oktober, november og desember. Figur 3 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter med rett til nødvendig helsehjelp pr september 2010 Helse Midt-Norge- gj. snittlig ventetid avviklede med rett jan feb mar 1. tertial mai jul 2 tertial sep okt nov 3. tertial Gjennomsnittlig ventetid for avviklede med rett til nødvendig helsehjelp har økt fra 80 dager til 91 dager fra august til september. Tilsynelatende en svært negativ utvikling. Bakgrunnstall viser at gjennomsnittlig ventetid for ventende, med rett til nødvendig helsehjelp, for samme periode, er redusert fra 99 dager til 94 dager. Når gjennomsnittlig ventetid for ventende og avviklede rettighetspasienter, på denne måten utvikler seg i hver sin retning, avviklede øker og ventende reduseres, kan det bety at enhetene har behandlet de pasienter som har lengst ventetid. Det er en prioritering helseregion ønsker. Andre årsaker til at ventetiden blir redusert ligger i mange nyhenvisninger, men en behandler likevel flere enn det er nyhenvist. 4

5 Figur 4 Antall med rett til nødvendig helsehjelp som har ventet mer enn 1 år og mindre enn 4 år pr september 2010 Antall ventende med rett som har ventet > 1 år og < 4 år Januar 2010 Februar 2010 Mars tert 2010 Mai 2010 Juli tert 2010 sep.10 HSM HNR STO HNT RMN For ett år siden startet helseregionen med å ha fokus på pasienter, med rett til nødvendig helsehjelp, som hadde ventet mer enn ett år på behandling. De første måneder ble tallet redusert fra ca 1000 pasienter til ca 500 i august Nedgangen har stoppet og ved denne målingen ser vi en stigning fra siste måned på 36 pasienter. Bakgrunnen for dette finner vi i Helse Nordmøre og Romsdal HF, fagområdet kjevekirurgi og munnhulesykdommer. Pasienter som tidligere er gitt prioritet vipper over ett års grensen. Foretaket har endret prioriteringspraksis på nyhenviste på dette fagområdet, slik at færre får rett nå enn tilfellet var tidligere. Figur 5 Andel nyhenviste med rett til nødvendig helsehjelp pr september 2010 Andel nyhenviste med rett % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Januar 2010 Februar 2010 Mars tert 2010 Mai 2010 Juli tert 2010 September 2010 HSM 84 % 83 % 84 % 82 % 82 % 81 % 81 % 77 % HNR 80 % 78 % 75 % 78 % 73 % 73 % 74 % 66 % STO 79 % 80 % 78 % 79 % 78 % 80 % 76 % 75 % HNT 70 % 72 % 71 % 72 % 70 % 72 % 73 % 66 % RMN 100 % 97 % 95 % 98 % 95 % 99 % 97 % 98 % 5

6 Vi ser at prioriteringspraksis varierer mellom de ulike helseforetak. Rus Midt-Norge HF gir nesten 100 % av alle henvisninger rett til nødvendig helsehjelp, mens Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF innvilger 66 % den samme rettigheten. For helseregionen samlet får 73 % av antall nyhenviste rett til nødvendig helsehjelp. Dette er en reduksjon fra årets start, da 79 % ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp av alle nyhenviste. Helse Sunnmøre HF og St. Olavs Hospital HF har sammen med Rus Midt-Norge HF utfordringen med å komme på samme nivå som Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF. 1.3 Kvalitetsindikatorer Figur nr 6: Epikrisetid pr september 2010 i HMN 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Epikrisetid 0 % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des % 53 % 49 % 53 % 54 % 62 % 65 % 62 % 60 % 62 % 67 % 55 % % 68 % 66 % 56 % 60 % 68 % 72 % 68 % 65 % 66 % 63 % 66 % % 66 % 61 % 66 % 60 % 70 % 68 % 70 % 74 % For denne indikatoren har resultatet aldri vært så bra som ved denne rapportering. Gjennomsnittlig epikrisetid har aldri vært høyere på regionalt nivå, 74 %, for perioden 2008 og fram til dagens rapportering. Bakgrunnstall viser at Helse Nord-Trøndelag HF hadde over 85 % av epikrisene utsendt innen fristen. Det største spranget, fra forrige rapportering, har Helse Sunnmøre HF, som økte fra 59 % til 72 % ved denne rapportering. Tallene for Helse Nordmøre og Romsdal HF er 72 %, mens St. Olavs Hospital HF har 70 % innfrielse av kravet. Utfordringen for denne indikatoren blir å holde oppnådd nivå, og i tillegg øke mot 80 % ved årets slutt. 6

7 Figur nr 7: Korridorpasienter pr september 2010 i HMN 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Korridorpasienter jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,3 % 2,7 % 3,3 % 2,7 % 2,3 % 1,9 % 2,2 % 2,2 % 1,7 % 1,6 % 1,8 % 1,8 % ,4 % 3,1 % 2,7 % 1,9 % 2,0 % 1,6 % 1,4 % 1,7 % 2,2 % 1,4 % 2,0 % 1,2 % ,0 % 1,7 % 2,1 % 1,4 % 0,9 % 0,7 % 0,3 % 0,4 % 0,6 % Andel korridorpasienter har en svak stigning fra forrige måned, fra 0,4 % til 0,6 %. Helse Sunnmøre HF har ved denne måling 0,7 % (0,4 % forrige måling), Helse Nordmøre og Romsdal HF 0,9 % (1,4 %), Helse Nord-Trøndelag HF 1,3 % (1,0 %) og St. Olavs Hospital HF 0,1 % (0,0 %). Selv om tallene er prosentvis lave, har denne indikatoren nulltoleranse krav. Det betyr alle helseforetak må ned på St Olavs Hospital HF sitt nivå. Figur nr 8: Andel strykninger pr september 2010 i HMN 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Strykninger 0,0 % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,8 % 9,8 % 8,6 % 8,9 % 8,7 % 8,5 % 7,3 % 9,7 % 9,4 % 7,7 % 8,1 % 8,3 % ,2 % 8,3 % 8,4 % 8,2 % 6,7 % 8,1 % 9,1 % 8,0 % 8,2 % 8,4 % 7,6 % 7,2 % ,9 % 7,6 % 7,9 % 7,0 % 8,2 % 8,4 % 8,3 % 9,0 % 8,7 % Kravet til denne indikatoren er 5 %, mens resultatene jevnt over ligger mellom 7 og 8 %. Det betyr at resultatene er stabile, men på et for høyt nivå. 2 Økonomi Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 111/09, og vedtatt resultatbudsjett, jf sak 03/10. 7

8 2.1 Resultat Foretaksgruppen har for september 2010 et samlet resultat på 21 mill kr mot et budsjett på 18,6 mill kr, noe som gir et positivt avvik på 2,4 mill kr. Dette gir et positivt avvik mot budsjett på 88 mill kr pr september. Avvik for denne perioden beskrives under hvert enkelt foretak. Tabell nr 3: Resultat og budsjett samlet for september og hittil 2010 per foretak og samlet Regnskap- Denne periode Budsjett - Denne periode Avvik - Denne periode Regnskap - Hittil periode Budsjett - Hittil periode Avvik - Hittil periode Tall i tusen St.Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum St. Olavs Hospital HF leverer i september et resultat som ligger 13 mill bak budsjett, noe som gir et samlet negativt avvik på om lag 29 mill kr. Store avvik på vare- og lønnskostnader reduseres med økte inntekter. Kostnadsavvik består i hovedsak av merforbruk på medikamenter og flere månedsverk enn budsjettert, mens inntektsavvik består i hovedsak av økte fylkesandeler (lab, røntgen) og høyere gjestepasientinntekter i psykisk helsevern. Viser videre til omtale under prognose og omstillingstiltak. Helse Sunnmøre HF har i september et positivt avvik på 3 mill kr og ligger samlet 12,2 mill kr foran budsjett. Avviket består i hovedsak av aktivitetsbaserte inntekter i tillegg til tilskudd til drift av barnehage som etter planen skulle selges innen juli Helse Nordmøre og Romsdal HF leverer i september et positivt avvik på 1,6 mill kr, noe som gir et samlet positivt avvik på om lag 7 mill kr. Brutto føring av egenandeler for pasienttransport får effekt på både inntekter og kostnader da budsjett kun tar hensyn til netto kostnader. I årets drift er det knyttet utfordringer spesielt til klinikk for kirurgi og akuttmedisin. Helse Nord-Trøndelag HF bidrar i september med et resultat på om lag 4 mill kr over budsjett, noe som bidrar til et samlet resultat på om lag 25 mill kr over budsjett. Høyere inntekter er knyttet til raskere tiltak og gjestepasienter i psykiatri i tillegg til brutto føring av egenandeler til pasienttransport. Rusbehandling Midt-Norge HF har i september og samlet et resultat i balanse. Høyere gjestepasientinntekter motvirkes av økt kjøp av gjestepasientplasser. Sykehusapotekene Midt-Norge HF ligger i september om lag på budsjett og samlet 0,6 mill kr bak budsjett. Avviket er relatert til lavere omsetning og høyere varekostnad, noe som gir en lavere bruttofortjeneste enn budsjettert. Helse Midt-Norge IT har denne perioden et resultat på 4 mill kr foran budsjett og ligger pr september 11,7 mill kr foran budsjett. Dette begrunnes i mer viderefakturering enn forutsatt i tillegg til lavere avskrivning knyttet til mindre innkjøp av IT-utstyr og utviklingsprosjekt. RHF konsernadministrasjon øker positivt avvik med 2,2 mill i september og ligger samlet 62 mill kr foran budsjett. Avvik denne perioden er relatert til kapitaliserte renter pr 3. kvartal. 2.2 Prognose 8

9 Foretakene har i tilknytning til rapporteringen for september levert prognose på 349 mill kr, noe som er 16 mill kr bedre enn forrige rapportering. Helse Midt-Norge ligger da samlet 80 mill kr foran et budsjett på 269 mill kr. Tabell nr 4: Rapportert prognose pr september 2010 pr foretak og samlet i HMN Prognose - denne periode Prognose - forrige periode Endring - forrige periode Budsjett - resultat Avvik - budsjett og prognose Tall i tusen St.Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum St Olavs Hospital HF endrer ikke sin prognose på tross av stort negativt resultatavvik i september da noe av merkostnadene er relatert til spesielle forhold/engangskostnader. Administrerende direktør ved St Olavs Hospital HF sendte et notat om tiltak og prognose til sitt styre den 22. oktober. Dette beskriver tiltak som reduksjon i vedlikehold, administrasjon, reise, kurs/seminar, innleie av helsepersonell og administrasjon samt nedbemanning ved Klinikk for Anestesi og Akuttmedisin for å nå estimert prognose. Helse Sunnmøre HF forbedret sin prognose med 4,8 mill kr denne perioden. Økte ISF inntekter, andre inntekter og renteinntekter reduseres med et mer konservativt senario knyttet til utvikling i lønnskostnad. Helse Nordmøre og Romsdal HF endrer prognosen på inntekter og kostnader begrunnet i bruttoføring av egenandeler for enkeltoppgjør angående pasienttransport. På tross av store kostnadsoverskridelser estimeres uendret prognose begrunnet i avsatt ubenyttet buffer på 10 mill kr. Helse Nord-Trøndelag HF endrer prognosen på inntekter mens varekostnader og andre kostnader øker tilsvarende. Rusbehandling Midt-Norge HF reduserer prognosen med 2 mill kr som i hovedsak er relatert til fellesprosjekt med Helse Nord-Trøndelag HF, økte kostnader på Vestmo og økt kjøp av gjestepasientplasser. Helse Midt-Norge IT øker denne perioden sin prognose med 4 mill kr på grunn av reduserte avskrivninger og noe høyere renteinntekter. RHF konsernadministrasjon har i september forbedret sin prognose med 9 mill kr begrunnet i redusert bruk av konsulenter og et forventet høyere finansresultat i siste kvartal. Samlet vurdering av prognosen Det er fortsatt usikkerhet knyttet til forhold som blant annet renter på kassakreditt av benyttet ramme, avsetninger til pasientskadeerstatning og kostnader til pasienttransport. Noen av disse postene vil kunne gi positiv resultateffekt mens andre kan gi motsatt effekt. Lønnsoppgjøret for 2010 er fortsatt ikke avsluttet. Det kan likevel fastslås at det ikke, som følge av lønnsoppgjøret, foreligger risiko for høyere lønnskostnader enn forutsatt i budsjettet. Risiko 9

10 vedrørende lønnskostnader er knyttet til forsinkelse og redusert effekt av planlagte omstillingstiltak. 2.3 Omstilling Det er samlet budsjettert med 466 mill kr i omstilling og det er pr september realisert omstilling for 257 mill kr (55 %). Enkelte foretak og klinikker er kommet langt i gjennomføringen av omstillingstiltakene, mens andre sliter med å iverksettte tiltak. Det estimeres en redusert resultatoppnåelse fra 75 % (pr august) til 73 % av budsjett for året. Tabell nr 5: Omstilling pr september 2010 pr foretak og samlet i HMN Budsjettert omstilling 2010 Realisert av årsbudsjett per Sept Endring ift budsjett Estimat for OMSTILLINGSUTFORDRING 2010 året St.Olavs Hospital ,4 % Helse Sunnmøre ,8 % Helse Nordmøre og Romsdal ,9 % Helse Nord-Trøndelag ,7 % Sum Helse Midt-Norge ,0 % St Olavs Hospital HF har i sine omstillingstiltak innarbeidet gevinst knyttet til salg av eiendom for om lag 120 mill kr. Tas dette elementet ut av vurderingen, har de kun realisert 31 % av til sammen 167 mill kr. Av dette estimeres en måloppnåelse på 62 %. De har hittil i år ligger på en realisasjonsprosent på om lag 3, mens de i de resterende perioder må ligge på over 6 % for å komme i mål jf oppgitt estimat. Helse Nordmøre og Romsdal har denne perioden både inntektssvikt og merforbruk på lønn, noe som ikke er i samsvar med de tiltak som er lagt inn i budsjettet. De er nå i gang med å utrede tiltak for å snu den negative trenden. 2.4 Likviditet Trekk på driftskreditt i Norges Bank var pr utgangen av september på 393 mill kr, og prognosen fra foretakene tilsier et trekk på om lag 750 mill kr pr I foretaksmøte i januar ble trekkrammen for Helse Midt-Norge pr utgangen av 2010 justert til maks 1,665 mrd kr. Foretaksmøtet den 7. juli 2010 ble rammen for driftskreditt redusert med 10 mill kr til 1,655 mrd pr I tillegg skal pensjonspremiefondet utgjøre minimum 90 mill kr. Denne likviditeten er tidligere blitt benyttet til betaling av førstkommende terminfaktura, og dette betyr at vi til sammen har fått en likviditetsinnstramming på til sammen 100 mill kr. Foretaksgruppen har pr september god likviditet som blant annet skyldes forsinkelse i gjennomføring av investeringer. Helsebygg estimerer bedre likviditet som i hovedsak er knyttet til endret prognose på om lag 200 mill kr. I tillegg gir positivt avvik på renter om lag 70 mill kr likviditetseffekt. Det var på budsjettettidspunktet ikke gode nok prognoser i forbindelse med større utbetalinger, noe som forklarer at budsjettet for 2010 ble feil periodisert. Figur nr 9: Likviditet pr september 2010 i HMN 10

11 Likviditet Helse Midt-Norge Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditet resultat Likviditet budsjett Likviditet prognose Korrigert driftskredittramme Norges Bank Likviditet Tiltak for arbeid Helse Midt-Norge har fått 144 mill kr til tiltak for arbeid, og dette er fordelt foretakene og går delvis til vedlikehold og delvis til investering. Pr er det påløpt 18,3 mill kr. De aller fleste tiltak er nå gjennomført. St. Olavs Hospital HF melder at det har oppstått forsinkelser pga byggesaksbehandling og utførelsen av branntekniske løsninger, men at alle arbeider vil være ferdigstilt innen november Enkelte tiltak er utvidet og merkostnadene forbundet med dette dekkes over budsjett for øvrig drift. 3. Bemanning, innleie og sykefravær 3.1 Bemanning Det vises til detaljerte figurer over bemanning i vedlegg nr 4. I september har samlet foretaksgruppe 270 brutto månedsverk mer enn budsjettert. Sett i forhold til fjoråret har vi 57 brutto månedsverk mer i september 2010 enn september Figur nr 10: Brutto månedsverk pr september 2010 i HMN 11

12 Brutto månedsverk 2008 til Helse Midt-Norge jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Bud

13 Tabell nr 6: Periodisert bemanningsutvikling pr september 2010 pr foretak i HMN Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Personalforbruk Budsjett Personalforbruk St.Olavs Hospital Avvik Personalforbruk Budsjett Personalforbruk Helse Sunnmøre Avvik Personalforbruk Budsjett Helse Nordmøre Personalforbruk og Romsdal Avvik Personalforbruk Budsjett Helse Nord- Personalforbruk Trøndelag Avvik Personalforbruk Budsjett Rusbehandling Personalforbruk Midt-Norge Avvik Personalforbruk Sykehusapotekene Budsjett Midt- Personalforbruk Norge Avvik Personalforbruk Budsjett RHF Personalforbruk (inkl. Hemit) Avvik Sum Personalforbruk Sum Budsjett Hele Sum Personalforbruk foretaksgruppen Sum avvik Rusbehandling Midt-Norge HF, Sykehusapotekene HF og RHF (inkl. Hemit) har i september bemanningstall som er lavere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har hatt en utvikling gjennom året der de har variert med å ligge like over eller under budsjett og ser ut til å ha truffet forholdsvis godt med periodiseringen av bemanningsbudsjettet. I Helse Sunnmøre HF er det fortsatt et avvik og dette har økt etter sommeren. I september har de 87 brutto månedsverk mer enn budsjettert. Dette forklares med planlagt merforbruk på enhet for pasientoppgjør/pasientreiser (16 stillinger), samt at salg av barnehagene er forsinket. Salget skal gjennomføres og skal etter plan gi en reduksjon på 44,5 stillinger. Helse Nordmøre og Romsdal HF ligger fortsatt over budsjett, men ikke fullt så mye som i forrige måned. I september er avviket fra bemanningsbudsjettet på 39 brutto månedsverk. Ved St Olavs Hospital HF er det i september færre månedsverk enn i Det har vært en økning på 43 månedsverk i Psykisk helsevern og en reduksjon på 58 månedsverk i resten av virksomheten. Antall månedsverk i september er imidlertid 2,3 % høyere enn budsjettert og skyldes blant annet at alle planlagte tiltak ikke er igangsatt. I tillegg kommer ny aktivitet som ikke ble innarbeidet i bemanningsbudsjettet, herunder Hysnes Helsefort, flytting av ortopedi fra Røros til Øya (Fast- track) og økt forskning. Antall månedsverk må også sees i sammenheng med innleie av helsepersonell. Her er kostnadene betydelig redusert. I september var det i september et merforbruk på lønn på i alt 16 mill. At det ikke er samsvar mellom avvik budsjetterte månedsverk og lønn, har bl.a. sammenheng med periodiseringer av lønnsoppgjør, pensjonskostnader mv. I tillegg er ikke alle tiltak iverksatt som planlagt. 13

14 Figur nr 11: Innleie fra vikarbyrå pr september 2010 i HMN Inneleie fra vikarbyrå - Helse Midt-Norge (tall i hele 1000 kr) Kroner (1000) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Bruk av innleie fra byrå har fulgt samme kurve som tidligere år og blitt kraftig redusert fra august til september. I september ligger vi noe over fjorårets nivå. Figur nr 12: Brutto månedsverk variabel lønn pr september 2010 i HMN Brutto månedsverk variabel lønn - Helse Midt-Norge 800 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Bruken av variabel lønn ligger for september en del lavere enn tilsvarende måned i 2008 og 2009 (22 færre brutto månedsverk i september 2010 enn september 2009). Det er også en vesentlig reduksjon i forhold til sist måned, noe som er naturlig da vi er ferdig med perioden for ferieavvikling. Rus/psykisk helsevern 14

15 Figur nr 13: Brutto månedsvert rus/psykiatri og andre pr september 2010 i HMN Brutto månedsverk fordelt på rus/psykiatri og andre Andre/Totalt Psyk/Rus Totalt Andre Psyk/rus Fordelingen av brutto månedsverk fordelt på rus/psykiatri og andre viser en jevn utvikling i takt med foregående år. I sammenligning med samme måned sist år er det en økning på 110 månedsverk innen rus/psykiatri. 3.2 Sykefravær Det vises til detaljerte figurer over sykefravær i vedlegg nr 4. Figur nr 14: Sykefraværsprosent pr september 2010 i HMN 10,0 % 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % Sykefraværsprosent - Helse Midt-Norge 6,0 % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des ,7 % 9,5 % 8,5 % 8,6 % 8,3 % 8,7 % 9,3 % 7,9 % 7,8 % 8,0 % 8,6 % 9,0 % ,1 % 9,4 % 8,7 % 7,8 % 8,2 % 8,2 % 8,7 % 8,0 % 8,3 % 8,9 % 9,2 % 8,5 % ,1 % 8,4 % 8,3 % 7,6 % 7,8 % 8,4 % 8,5 % 7,4 % 7,9 % Sykefraværet i samlet foretaksgruppe har økt noe den siste måneden, men er fortsatt lavere enn samme måned forrige år. I september har vi et sykefravær som er 0,4 prosentpoeng lavere enn samme periode sist år. 15

16 Tabell nr 7: Sykefraværsutvikling pr september 2010 pr foretak i HMNi Sykefravær snitt (%) 2010 Samme periode forrige år Forrige periode Denne periode Endring samme periode forrige år (prosentpoeng) Endring siste periode (prosentpoeng) Mål denne periode Avvik ift mål (prosentpoeng) St.Olavs Hospital 8,4 7,8 7,9-0,5 0,1 7,7 0,2 Helse Sunnmøre 7,6 6,6 7,2-0,4 0,6 7,8-0,6 Helse Nordmøre og Romsdal 9 9,3 8,9-0,1-0,4 Helse Nord-Trøndelag 8 8 7,9-0,1-0,1 8,2-0,3 Rusbehandling Midt-Norge 10,3 5,3 8, ,3 Sykehusapotekene Midt-Norge 9,3 6,6 7-2,3 0,4 8-1 Hemit 5,5 4,9 5,5 0 0,6 5,5 Tallene i oversikten er fra HMNs lønn- og personalkube. Disse kan avvike noe for Sykehusapotekene som benytter andre 0 rapporteringskilder. Sykefraværstallene for hvert enkelt foretak sett opp mot tilsvarende måned sist år viser at samtlige har en reduksjon i sykefravær. De minste foretakene har størst reduksjon, samtidig har de pga. størrelsen større svingninger fra måned til måned (Rusbehandling Midt-Norge HF og Sykehusapotekene HF). Helse Sunnmøre har i 2010 hatt en betydelig reduksjon av sykefraværet med 15 prosent. Det betyr i praksis at de i tidsrommet fra januar til september hadde en reduksjon i tapte dagsverk med Helse Sunnmøre HF arbeider systematisk og langsiktig med sykefraværsutfordringen. Handlingsplanen benyttes som et godt verktøy for å få rask oversikt med tanke på valg av tiltak. Det har vært økt fokus på arbeid med ulike grupper gjennom prosjektet Gravid i Helse Sunnmøre ta magen med på jobb. Selv om prosjektperioden er avsluttet er metodikken implementert i personalpolitikken og vi ser at dette gir synergier i andre grupper. Et annet prosjekt er Senior for Framtida kompetanse i Helse Sunnmøre, hvor det i personalpolitikken utarbeides en livsfasepolitikk som bidrar til skreddersøm for de ansatte og dermed øker nærværet. I tillegg til dette er det et økt fokus på samarbeid med NAV og andre støttepilarer på området, økt kunnskap om mulige tiltak, samt bevisst bruk av BHT som støtte til ledere og ansatte og benyttelse av BHTs kompetanse på Arbeidsmiljø med grønn verdi. Med oppfølging av God Vakt og økt fokus på mobbing og konflikthåndtering i tillegg, har Helse Sunnmøre HF i sum satsingsområder med tilhørende tiltak som gjør at sykefraværsutviklingen er sunn. 4 Administrerende direktørs vurdering 5.1 Helsefag Når det gjelder avvik aktivitet DRG har det ikke skjedd noen endring fra forrige rapportering der Helse Midt-Norge RHF har et negativt avvik på 1 %. På nåværende tidspunkt kan det være grunn til å antyde at målkravet ikke vil være hundre prosent innfridd ved årets slutt. Samtidig opprettholder alle enheter prognose om at målkravet skal innfris. Antall fristbrudd er redusert fra forrige rapportering. Det viser at retningen er riktig etter at styret satte fokus på dette området. Samtidig er ikke nedgangen stor nok til at alle fristbrudd skal være fjernet innen utgangen av året. Ved fristbrudd har pasienten krav (lovkrav) på å få tilbud om hjelp innen fristen. Det ligger i det regionale helseforetakts å sørge for ansvar. Videre er det en plikt, ifølge prioriteringsforskriften, å informere pasienten om HELFOs formidlerrolle. I denne sammenheng er et mulig spørsmål om pasientene blir tilstrekkelig opplyst om sine rettigheter, gjennom den informasjon som blir gitt i dag fra de like helseforetak? 16

17 Når det gjelder antall epikriser som er utsendt har prosenttallet aldri vært høyere. Sammen med indikatoren for korridorpasienter har helseregionen en god utvikling. Når ventetiden øker for avviklede pasienter velger en å tolke det positivt så lenge ventetiden avtar for ventende. 5.2 Økonomi Rapportering av resultat viser positivt avvik for september på til sammen 2,4 mill kr. Samlet ligger regionen om lag 88 mill kr foran budsjett pr september Prognosen er endret med 16 mill kr og ligger samlet på 349 mill kr, noe som er 80 mill kr foran budsjett. Aktivitet rapporteres pr september å ligge 1 % bak budsjett, noe som er uendret fra forrige rapportering. Prognosen er likevel endret fra 0 til 1 % foran budsjett. Det har fortsatt stor betydning med stort fokus på aktiviteten for å kunne levere et resultat underliggende drift i tråd med budsjett. På tross av fortsatt positiv utvikling av samlet overskudd og prognose, er det behov for tett oppfølging og stram økonomistyring av driften. Dette gjelder spesielt St Olavs Hospital HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF som har store utfordringer i gjennomføring av budsjetterte tiltak. Positivt resultatavvik representerer positivt avvik på renter i tillegg til forsinkelser i utviklingsprosjekt. Dette tilsier at underliggende drift ikke gir overskudd slik som forutsatt i budsjettet. 5.3 Bemanning, innleie og sykefravær Årsaken til avviket mellom bemanningstall og bemanningsbudsjett er fortsatt forsinkelser i omstillingstiltak og/eller unøyaktighet i periodiseringen av budsjettene, samt nasjonale oppgaver som ikke var fullt ut kjent da budsjettprosessen fant sted. Praksis med bemanningsbudsjettering er ny i 2010 og vi ser at presisjonsnivået på budsjetteringen derfor er relativt lavt for enkelte foretak. Utviklingen i sykefravær er fortsatt positivt for store deler av foretaksgruppen. Med fortsatt systematisk arbeid med handlingsplaner og oppfølging er det ikke urealistisk at målene for redusert sykefravær for 2010 vil oppnås. 17