HELSE MIDT-NORGE RHF

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 04/12 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Saksbehandler Rigmor Mollan Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 2011/600 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar statusrapporten til etterretning. 2. Styret er tilfreds med den rapporterte utviklingen for aktivitet, ventetid, fristbrudd og kvalitet, men ber adm. dir om fortsatt å følge dette opp slik at målene blir realisert i Stjørdal Gunnar Bovim Administrerende direktør 1

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr 31. desember 2011 INNLEDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge pr 31. desember I tillegg rapporteres status på samhandling under kapittel 4. Helse Møre og Romsdal HF (HMR) ble av styret i Helse Midt-Norge RHF vedtatt etablert som felles helseforetak i Møre og Romsdal innen I foretaksmøtet ble Helse Møre og Romsdal HF bedt om å rapportere på oppgaver i styringsdokument og foretaksmøteprotokoller for 2011 for Helse Sunnmøre HF (HSM) og Helse Nordmøre og Romsdal HF (HNR) på en formålstjenlig måte. Det betyr at det for gjenstående perioder i 2011 vil bli rapportert på fusjonerte foretak hver for seg til styret i Helse Midt-Norge RHF og til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Årsoppgjøret vil bli konsolidert både for inneværende år og historisk. 1. Helsefag 1.1 Aktivitet I 2011 vil aktivitetstall for somatikk bli presentert månedlig, mens psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) rapporteres tertialvis Somatikk For somatikk er det i oppdragsdokumentet for 2011 lagt til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 %. Totalt er bestillingen fra HOD vedrørende sørge foransvaret på DRG-poeng. Antall DRG-poeng er innarbeidet i foretakenes og RHF-ets budsjett for Vi har tre typer DRG-aktivitet: Innlagte heldøgn Innlagte dagbehandling Poliklinikk. DRG - aktiviteten sammenlignes med budsjettert aktivitet, både for realisert aktivitet og prognose. Aktiviteten inkluderer kostnadskrevende legemidler som samlet ligger noe over budsjett. Tabell 1: DRG-aktivitet tom desember 2011 i HMN - prosent avvik fra aktivitetsmålet Realisert tom des STO HSM HNR HNT RHF HMN DRG-aktivtet 2011 Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Sum DRG-aktivitet 3 % 3 % -3 % 0 % -37 % 0 % Resultatet pr desember 2011 viser at den totale DRG-produksjonen for Helse Midt-Norge var i henhold til plan. For foretakene leverte Helse Nord-Trøndelag HF et resultat som også var i henhold til planen. Helse Sunnmøre HF og St. Olavs Hospital HF hadde en DRG-produksjon 2

3 som var tre prosent høyere enn planen for året la opp til, og avviket økte for begge foretakene med en prosent fra november til desember. Helse Nordmøre og Romsdal HFs produksjon var tre prosent lavere enn planen. Aktiviteten ved RHF er relatert til avtaler med private sykehus. Sett i sammenheng med resultatet for RHFet ga dette et totalresultat for foretaksgruppen som samsvarte med planen for året. 1.2 Ventetider Det er et mål at ventetiden skal bli kortere. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste skal være mindre enn 65 dager. Figuren nedenfor viser ventetidsutviklingen i Helse Midt-Norge (HMN) fra januar 2009 til november Figur 1: Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter i HMN Offisielle tall fom januar 2009 tom november foreløpig tall for desember Datakilde NPR (Norsk Pasient Register). Utviklingen innen ventetid har vært en av de største utfordringene for Helse Midt-Norge i løpet av Det foreløpige tallet for desember viser at foretaksgruppen samlet sett ser ut til å være på riktig vei, med en gjennomsnittlig ventetid for de behandlede pasientene tilsvarende 72 dager. Dette føyer seg inn i trenden for de siste månedene der ventetiden har vært synkende. Fra november til desember har ventetiden gått ned for samtlige foretak i Helse Midt-Norge. 3

4 Figur 2: Andel nyhenviste med rett til nødvendig helsehjelp - november 2010 til november 2011, pr HF og for HMN totalt (NPR). Når det gjelder andelen nyhenviste pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp har det vært et mål for Helse Midt-Norge å nærme seg det nasjonale nivået. Gjennom 2011 har det vært en utvikling i ønsket retning. Fortsatt ligger Rusbehandling Midt-Norge HF høyere enn de øvrige helseforetakene, men dette er et forhold som det arbeides med. Figur 3: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste offisielle tall for januar til november 2011 foreløpig tall for desember, pr HF og HMN totalt (NPR). Rapporter fra helseforetakene viser at arbeidet med å fjerne fristbrudd har kommet godt i gang igjen etter sommerferien. Målet om at samtlige fristbrudd skal elimineres har høy prioritet og har blitt tett fulgt opp gjennom året. Tallene for desember viser betydelige fall i antall og andel fristbrudd hos helseforetakene, og fra november til desember ble antallet fristbrudd totalt redusert med 332 og 1,5 prosentpoeng i Helse Midt-Norge. 4

5 1.3 Kvalitetsindikatorer Figur 5: Andel epikriser utsendt innen en uke, , i HMN Det er et mål for Helse Midt-Norge at flest mulig av pasientene får epikrise med seg samme dag som de skrives ut fra behandlende institusjon. Fra HOD er det et krav om at epikrisen skal være utsendt innen en uke. I forhold til begge disse målene har Helse Midt Norge et arbeid igjen å gjøre, og samtlige helseforetak i regionen har nå stort fokus på å løse de gjenstående utfordringene. Figur 6: Andel korridorpasienter i HMN Korridorpasienter skal ikke forekomme. I Helse Midt-Norge har det vært en svært positiv utvikling for denne indikatoren de siste årene og Helse Midt-Norge ligger nå lavere enn de andre helseregionene. Situasjonen ved utgangen av 2011 er stabil. 1.4 Pasientsikkerhetskampanjen Kampanjeledelse er nå etablert ved alle helseforetak (HF), og alle HF har startet arbeidet med å innføre tiltakspakkene innen innsatsområdene Trygg Kirurgi og Samstemming av 5

6 legemiddellister. Innføring av nye innsatsområder avventes til disse er bredd ut i de enkelte klinikkene. I tillegg er planleggingen av Pasientsikkerhetskulturmålingen i gang, og denne skal være utført innen Raskere tilbake Det blir gjennom statsbudsjettet bevilget midler til tiltak for å raskeres mulig bringe sykemeldte arbeidstakere tilbake til jobb. Disse midlene blir tildelt både helseforetak og private behandlingsinstitusjoner fra RHF. Aktiviteten, både økonomi, henvisninger og behandlede individ, rapporteres månedlig både til Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Det er tildelt om lag 67 mill til Raskere tilbake for Av dette er det overført fra bevilgning i ,7 mill kr. I tillegg kommer bevilgning til Hysnes Helsefort på 37,3 mill kr og 3,8 mill kr til arbeidsmedisin som ligger under St Olavs Hospital HF. Samlet tilskudd utgjør for mill kr mot et samlet budsjett på 100 mill kr. Tabell 2: Bruk av bevilgning Raskere tilbake pr desember 2011 i HMN Denne periode Forrige periode Bruk av bevilgningen pr HF St Olavs Hospital HF 96 % 87 % Helse Sunnmøre HF 97 % 93 % Helse Nordmøre og Romsdal HF 104 % 97 % Helse Nord-Trøndelag HF 100 % 98 % Rusbehandling Midt-Norge HF 100 % 101 % Regionforetaket HMN 101 % 86 % Hysnes Helsefort og Arbeidsmedisin 22 % 18 % Samlet bruk av bevilgningen 50 % 44 % Rapporterte tall viser at det er inntektsført om lag 94 mill kr for hele Foretaksgruppen har samlet brukt 50 % av bevilgningen og ligger nå 5 % bak samlet budsjett for Holdes Hysnes Helsefort og arbeidsmedisin utenfor, er det pr desember realisert 100 % av bevilgningen. Vi presiserer at fullstendig avstemming gjenstår og at dette er foreløpig tall som vil bli oppdatert ved neste rapportering. 2. Økonomi Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 89/10 og sak 37/11. I sak 81/11 ble det satt et nytt resultatkrav knyttet til revidert nasjonalbudsjett for Der ble det vedtatt at basisbevilgningen for Helse Midt-Norge økes med 229 mill kr samtidig som kravet om nedbetaling av driftskreditt økes tilsvarende. I vedtatt budsjett er det i tråd med Prop. 1 S ( ) lagt til grunn at pensjonskostnader for 2011 ville bli om lag på samme nivå som i Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2011 ble lagt frem av aktuar i slutten av januar. Estimatet gir Helse Midt-Norge 196 mill kr høyere pensjonskostnader for 2011 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Tilleggsbevilgning for 2011 ble nøytralt fordelt mellom sykehusforetakene etter fordelingsnøkkel beregnet av fordelt basisramme til somatikk og psykisk helsevern for Forskjellen mellom budsjettert pensjonskostnad og tildelt tilleggsbevilgning utgjør til sammen 33 mill kr og gav endret resultatkrav for foretakene. I ØBAK (HOD sitt oppfølgingssystem inne økonomi, bemanning, aktivitet, kvalitet) til Helse- og omsorgsdepartementet måles avvik mot vedtatt budsjett på til sammen 241 mill kr, mens internt i HMN blir resultat og prognose målt mot nytt resultatkrav, da dette gir et riktig bilde av hvordan foretakene ligger an i forhold til de krav som er stilt fra RHF. Effekt av inntektsført tilleggsbevilgningen holdes da utenfor forklaringen pr foretak. 6

7 2.1 Resultat Årsregnskapet for 2011 vil være klart for revisjon innen 1. mars Foretakene vil styrebehandle sine regnskap innen 29. mars, mens RHF- regnskapet og konsernregnskapet blir styrebehandlet 10. mai Helse Midt-Norge RHF vil sende årsregnskap med årsberetning og oppdatert ØBAK (Økonomi, Bemanning, Aktivitet, Kvalitet), som rapporteres hver måned, til Helse- og omsorgsdepartementet i etterkant av dette. 2.2 Prognose Prognosen blir nå målt mot nytt resultatkrav på 274 mill kr. Det betyr at både dekning av pensjonskostnader utover budsjett og inntekter utover budsjettert pensjonskostnad er hensyntatt. Foretaksgruppen har en prognose på 390 mill kr for 2011, og den er forbedret med 25 mill kr fra forrige rapportering. Mot nytt resultatkrav på 274 mill kr ligger foretaksgruppen 115 mill kr foran. Det ble for 2011 budsjettert med en lønnsvekst på 3,25 %, mens lønnsoppgjøret tilsier at det blir i underkant av ett prosentpoeng høyere. I tillegg er virkningstidspunktet for store grupper flyttet fra 1. juli til 1. mai. Dette utgjør isolert en økte lønnskostnad for 2011 på om lag 70 mill kr. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til prognosen i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjoner og avstemminger som kan påvirke resultatet i begge retninger. Tabell 3: Prognose pr desember - mot nytt resultatkrav Prognose denne periode Tall i tusen Prognose - denne periode Prognose - forrige periode Endring - forrige periode Nytt resultatkrav Avvik - nytt resultatkrav og prognose St.Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum St. Olavs Hospital HF rapporterer en prognose på 16 mill kr, noe som ligger om lag i balanse mot nytt resultatkrav. St.Olav har tidligere prognostisert med et resultat på +/- 10 mill i forhold til styringsmålet, forutsatt salg av St. Elisabeth. St. Elisabeth ble ikke solgt i 2011, men kostnadene til pasientskadeerstatning ble lavere enn forventet. Foreløpig regnskap er pr dato i tråd med styringsmålet. Helse Møre og Romsdal HF: Helse Sunnmøre rapporter en prognose om lag i null, noe som ligger 12 mill kr bak nytt resultatkrav. Merkostnader ved lønnsoppgjøret utgjør pr desember om lag 7 mill kr, mens resterende avvik er i hovedsak knyttet til høyt forbruk av medikament og andre forbruksvarer, høye kostnader knytt til gjestepasienter og ambulansebåt. Helse Nordmøre og Romsdal rapporterer en prognose på minus 54 mill kr, noe som ligger 53 mill kr bak nytt resultatkrav. Om lag 11 mill kr er knyttet til høyere lønnsoppgjør enn budsjettert. Utgiftsføring av kostnadene knyttet til Nye Molde sjukehus og oppgradering av Lundavang utgjør om lag 50 mill kr og er ikke hensyntatt i resultatbudsjettet Avvik er i tillegg knyttet til 7

8 medikament og laboratorierekvisita, samt kostnader knyttet til kjøp av gjestepasientplasser og fylkesandeler (oppgjør for laboratorietjenester). Avviket er i realiteten større, da bufferen på 10 mill kr er budsjettert under varekostnader. Helse Nord-Trøndelag HF rapporterer en prognose på 15 mill kr, noe som ligger 22 mill kr foran nytt resultatkrav. Dette skyldes følgende elementer, som alle har slått positivt ut på foretakets resultat; økt aktivitet, inntekter knyttet til prosjekt for reduksjon av ventelister og fjerning av fristbrudd, reduserte kostnader knyttet til gjestepasienter, pasienttransport, oppvarming og kommunale avgifter i tillegg til oppløsning av buffer. Rusbehandling Midt-Norge HF rapporterer en prognose på minus 9 mill kr, noe som ligger 7 mill kr bak nytt resultatkrav. Avviket for 2011 skyldes i hovedsakelig redusert salg av gjestepasientplasser og merkostnader vedrørende kjøp av ekstra plasser utover den kapasitet RMN har selv i egne klinikker/avtaleklinikker for å unngå fristbrudd og ved fritt sykehusvalg (spotplasser). Periodens bedring skyldes hovedsakelig kreditering av for høye avsetninger til felleskostnader mv, samt høyere sykepengerefusjoner enn siste prognose. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF rapporterer en prognose på 5 mill kr, noe som ligger 4 mill kr foran nytt resultatkrav. Hovedårsaken til at det foreløpige resultatet er relativt mye bedre enn antatt tidligere, er fortjenesten på omsetningen, som ender 0,3 % høyere enn antatt i budsjettet og i prognosearbeidet gjennom året. Helse Midt-Norge IT rapporterer en prognose på 17 mill kr foran nytt resultatkrav. Inntektene er tilnærmet på budsjett. Lavere avskrivninger enn forventet skyldes forskyvning av investeringer utover i året og lavere investeringsnivå totalt sett i forhold til budsjett. Helse Midt-Norge RHF rapporterer en prognose på 400 mill kr, noe som ligger 143 mill kr foran nytt resultatkrav. Akkumulert avvik er i hovedsak relatert til inntektsføring av tidligere års bevilgning av pensjonskostnader til private institusjoner, kjøp fra private, oppløsning av avsetninger til NPSS (Nasjonalt Prosjekt og Stabs- og Støttefunksjoner) forskyvning i prosjekter og finansposter. 2.3 Likviditet I Prop. 1 S ( ) er det samlet for helseregionene lagt til grunn anslag knyttet til pensjonskostnader og pensjonspremie i 2011 som innebærer at pensjonspremien er lavere enn anslått pensjonskostnad. Basert på disse anslagene, skal ramme for driftskreditt i Helse Midt- Norge reduseres med 84 mill kr (fra mill kr ved inngangen av 2011 til mill kr) ved utgangen av I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det vedtatt en tilleggsbevilgning til dekning av pensjonskostnader der driftskredittrammen settes ned med 229 mill kr til mill kr ved utgangen av Regionene har nå driftkredittrammen hos Norges Bank, og HF-ene har sine rammer hos lokal bank (Fokus Bank). RHF må følgelig ha innestående et tilsvarende beløp som minimum tilsvarer samlet trekk hos HF i lokal bank. Dette betyr at HMN RHF har et stabilt innestående mellom 2 og 2,5 mrd kr. Vårt trekk i Norges Bank er avhengig av hva RHF trenger for å utligne foretakenes trekk, mens netto trekk beregnes av innestående i Fokus Bank minus trekk i Norges Bank. Trekk på driftskreditt i Norges Bank var pr utgangen av desember 825 mill kr. Netto innestående i Fokus Bank var på samme tidspunkt 442 mill kr, noe som gir netto likviditetsbeholdning på 8

9 minus 383 mill kr. Saldo pr ligger 405 mill kr lavere enn oppgitt prognose fra forrige rapportering på 787 mill kr. Avviket skyldes i hovedsak utsatte investeringer og forbedret resultat. Dette vil bli nærmere belyst gjennom noteopplysninger i årsregnskapet for Figur 7: Likviditet pr desember 2011 i HMN Likviditet Helse Midt-Norge Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditet resultat Likviditet budsjett Likviditet prognose Korrigert driftskredittramme Norges Bank Likviditet Bemanning, innleie og sykefravær 3.1 Bemanning Hele Midt-Norge har systemer for å følge bemanningsutviklingen på alle nivå og med mange differensieringsmuligheter. I den ordinære rapporteringen på regionalt nivå rapporteres det månedlig på brutto månedsverk for egne medarbeidere og innleiekostnader fra eksterne leverandører. Brutto månedsverk er den samlede personalinnsatsen som er brukt, inkludert mertid, overtid, frikjøpt ekstratid og vikarer ved ferie sykdom og annet fravær. Som det fremgår av figur 8, hadde foretaksgruppen samlet i hele 2011 en bemanningsutvikling som lå litt over budsjettert bemanning for den enkelte måned. Avviket mellom budsjett og forbruk i desember 2011 var på 61 brutto månedsverk, noe som må sies å være marginalt i en virksomhet av denne størrelse. 9

10 Figur 8: Brutto månedsverk pr desember 2011 i HMN Tabel 4: Periodisert bemanningsutvikling pr desember 2011 pr foretak i HMN Bemanningsutvikling HMN - Brutto Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Personalforbruk St.Olavs Budsjett Hospital Personalforbruk Avvik Personalforbruk Helse Budsjett Sunnmøre Personalforbruk Avvik Personalforbruk Helse Budsjett Nordmøre og Romsdal Personalforbruk Avvik Personalforbruk Helse Nord- Budsjett Trøndelag Personalforbruk Avvik Personalforbruk Rusbehandling Budsjett Midt-Norge Personalforbruk Avvik Personalforbruk Sykehusapotek Budsjett ene Midt-Norge Personalforbruk Avvik Personalforbruk Hemit Budsjett Personalforbruk Avvik Personalforbruk RHF Budsjett Personalforbruk Avvik Sum avvik

11 Figur 9: Innleie fra vikarbyrå pr desember 2011 i HMN Samtidig ble det i desember 2011 benyttet vesentlig mindre innleie fra byrå enn tidligere år. Totalt for 2011 har vi en reduksjon av innleie med bortimot 10 %, sammenlignet med 2010, og dette er en ønsket utvikling. Innleie fra byrå er regulert i felles nasjonale leverandøravtaler. Foretakene i Helse Midt-Norge har relativt sett betydelig mindre innleie fra eksterne byrå enn øvrige regioner. Samlet sett konkluderes det med at foretakene har hatt rimelig god kontroll med bemanningen i Deltid Tabell 5: Andel deltid pr desember 2011 pr foretak i HMN ANDEL DELTID Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des St.Olavs Hospital HF 41,8 % 41,9 % 42,0 % 42,1 % 42,1 % 42,1 % 41,2 % 40,8 % 41,6 % 41,7 % 42,2 % 42,6 % Helse Sunnmøre HF 47,3 % 47,0 % 47,1 % 47,0 % 46,9 % 46,7 % 46,6 % 46,6 % 46,7 % 46,5 % 46,9 % 47,0 % Helse Nordmøre og Romsdal HF 38,9 % 39,3 % 39,0 % 39,0 % 38,8 % 38,5 % 37,4 % 38,0 % 38,5 % 38,6 % 38,9 % 38,7 % Helse Nord-Trøndelag HF 47,1 % 47,7 % 47,4 % 47,2 % 47,0 % 47,0 % 46,3 % 46,2 % 45,6 % 45,5 % 45,4 % 46,0 % Rusbehandling Midt-Norge HF 27,1 % 28,6 % 29,6 % 28,9 % 28,3 % 29,0 % 29,0 % 28,3 % 28,6 % 28,6 % 28,5 % 28,2 % Sykehusapotekene Midt-Norge HF 38,4 % 38,7 % 37,7 % 38,0 % 37,3 % 37,2 % 37,0 % 36,1 % 36,7 % 36,1 % 37,7 % 37,7 % Hemit 8,8 % 8,7 % 8,8 % 8,3 % 8,2 % 8,1 % 8,9 % 7,5 % 6,3 % 6,2 % 7,4 % 7,4 % RHF 7,9 % 7,9 % 6,8 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % Totalt 42,2 % 42,4 % 42,4 % 42,3 % 42,2 % 42,1 % 41,5 % 41,3 % 41,6 % 41,6 % 41,8 % 41,9 % I henhold til Helse Midt-Norges personalpolitikk og Strategi 2020, er det ønskelig at flest mulig av medarbeiderne har heltidsstilling og at gjennomsnittlig stillingsandel er så høy som mulig. Dette av flere årsaker, men først og fremst fordi deltid representerer en viktig arbeidskraftressurs sett opp mot fremtidige bemanningsutfordringer i helsesektoren. Foretaksmøtet i januar 2011 ba om at deltidsandelen i foretaksgruppen reduseres med 20 %. Med deltidsandel menes her andel av faste stillinger i deltid og med gjennomsnittlig stillingsandel menes gjennomsnittlig stillingsandel for faste stillinger. Som det fremgår av tabellen over har foretaksgruppen ikke greid å redusere andel deltid merkbart i 2011, noe HOD ble varslet om tidlig. De viktigste årsakene til dette er: 11

12 En stor andel av deltiden skyldes rettighetsbasert deltid (uførhet, delvis pensjon, omsorgsoppgaver m.m.), og det ligger en del målkonflikter i dette. Kun % av de deltidstilsatte ønsker heltid, og dette varierer selvsagt mye over tid. For å kunne gi tilbud om heltid eller utvidet stillingsandel, er det ofte nødvendig for medarbeideren å arbeide på flere enheter. Det kan også være nødvendig å vurdere noen flere arbeidshelger eller utvidet arbeidstid i helger. Dette innebærer at svært mange som får slike tilbud sier nei. Selv om det i 2011 ikke er oppnådd synlige resultater på dette området, er det både på foretaksnivå, regionalt nivå og nasjonalt nivå i et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene arbeidet aktivt for å skaffe se et bedre kunnskapsgrunnlag og konkrete tiltak knyttet til dette Sammen med HOD er det utviklet indikatorer for måling og rapportering månedlig. Det er gjort kartlegginger av potensialet i alle foretak. Det er organisert partsammensatte utvalg i foretakene som initierer tiltak og følger opp, og i den sammenheng er det også inngått en nasjonal avtale mellom Fagforbundet og Spekter som følges opp på foretaksnivå. Av konkrete tiltak kan nevnes at 60 % av de som ønsker heltid ved St. Olav Hospital HF er tilbudt dette mot fast tilsetting i egen vikarpool og Helse Nord-Trøndelag HF er i gang med et samarbeidsprosjekt med NAV for å øke heltidsandelen. Alle foretak har innført rutiner for å sikre at deltidsansatte for tilbud om utvidelse av stilling når stillinger frigjøres. Helse Midt-Norge vil arbeide langsiktig med dette, og vil rapportere månedlig på utviklingen. Det enkelte foretak er bedt om å fastsette realistiske mål for økning av heltidsandeler i 2012, og at dette følges opp på en systematisk måte. Helse Midt-Norge RHF vil også sørge for at arbeidsgiverpolitikken synliggjøres og bevisstgjøres enda klarere på dette området i Dette gjelder både innenfor lederutviklingsprogrammene og i samarbeidet med fagorganisasjonene Fra februar vil det også bli rapportert på en indikator med korrigert (Andel deltid, korrigert for rettighetsbasert deltid m.m.) 3.3. Sykefravær Figur 10: Sykefraværsprosent pr desember 2011 i HMN Hele Midt-Norge har systemer for å følge sykefraværsutviklingen på alle nivå og med mange differensieringsmuligheter (korttid, langtid, grupper kjønn m.m.). I den ordinære rapporteringen 12

13 på regionalt nivå (fig. 10), fremstilles utvikling av det totale sykefraværet (både legemeldt og egenmeldt) Sykefraværet var svært høyt de første månedene i 2011, men ble deretter gradvis lavere fram til årets siste måneder der det ble en økning igjen. Sykefraværstoppen rundt nyttår er regelmessig. Gjennomsnittlig sykefravær for 2011 er 8,24 %, mot 8,25 % i Det er store variasjoner mellom stillingsgrupper, alder og kjønn. Hvert foretak har etablert planer med måltall for å redusere sykefraværsprosenten ned mot 7 % ved utgangen av Foretakene rapporterer om fokus på tidlig og tett oppfølging av sykmeldte i henhold til IA-avtalen. 4. Samhandling Samhandlingsreformen ble vedtatt april 2010, mens de viktigste virkemidlene ble behandlet i Stortinget mai Det ble da vedtatt ny Lov om helse- og omsorgstjenesten i kommunene, ny Lov om folkehelse og endringer i en rekke andre lover. Videre ble det vedtatt en rekke økonomiske virkemidler som sammen med lovendringene forventes å understøtte ønsket endring. De økonomiske vikemidlene er knyttet til utskrivniningsklare pasienter, opprettelse av øyeblikkelig-hjelp tilbud i kommunene som erstatning for innleggelse i sykehus, og innføring av såkalt kommunal medfinansiering, der kommunene nå skal finansiere 20 % av en del av polikliniske konsultasjoner og innleggelser. Ordningene for utskrivningsklare pasienter og for ø- hjelpstilbud er finansiert ved uttrekk fra rammen til spesialisthelsetjenesten, samtidig som det innføres kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare som fortsatt blir liggende på sykehus. Lovendringene har pålagt kommuner og helseforetak å inngå forpliktende samarbeidsavtaler på en rekke områder, med frist for deler av avtalene til 31. januar Resten av avtalene har frist 1. juli Organisering av arbeidet med å forberede Samhandlingsreformen: Helse Midt-Norge RHF har i 2011 hatt til sammen 4 dialogmøter med KS (kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon) i de tre fylkene i regionen. Forberedelse til Samhandlingsreformen har vært det sentrale tema i disse møtene. Alle helseforetakene har nå utpekt en person med særlig ansvar for samhandling, og disse inngår i et regionalt nettverk sammen med samhandlingsavdelingen på RHF. Helse Midt-Norge RHF inngått ny regional samarbeidsavtale med KS. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtok å delegere ansvar for å inngå avtaler til det enkelte helseforetak. Det ble opprettet forhandlingsutvalg mellom det enkelte helseforetak og kommunene i opptaksområdet, og forhandlingene er basert på nasjonalt vedtatte maler. Arbeidet har i første fase konsentrert seg om de avtalene som har frist 31. januar Formålet har vært å framforhandle et avtaleutkast som så sendes til beslutning i den enkelte kommune og det enkelte foretak. Per 31. januar er det kommet til enighet om anbefalt forslag til avtaler i alle helseforetak (også rusforetaket). I Møre og Romsdal var det lenge tvist om formuleringer om melding av utskrivingsklare pasienter, men en felles anbefaling ble signert torsdag 26. januar. I Nord-Trøndelag er det gjort positive vedtak i helseforetaket og i de fleste av kommunene. I Sør-Trøndelag skal avtalen styrebehandles i møtet i februar, og de fleste kommuner har møter i løpet av februar. 13

14 I Møre og Romsdal ble det som nevnt først oppnådd enighet om et anbefalt forslag 26. januar, og her er det nok mulig at noen kommunestyrer ikke får behandlet avtalene i februar fordi de ikke har møte. Avtalene med Rusforetaket behandles stort sett samtidig med de andre avtalene, og status der vil derfor følge det som er nevnt for foretakene. Konklusjonen er derfor at vi er noe forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan, men sett på bakgrunn av de uklarheter som har vært underveis, mener vi at resultatet er i tråd med intensjonen i reformen. Vi har sammen med KS hatt en oppsummering av forhandlingene så langt. Begge sider understreker at forhandlingene har vært krevende både fordi det har vært skapt usikkerhet om fortolkning av lovgrunnlaget underveis, og fordi selve avtaleprosessene har vært omfattende. Her er det mange parter, og det har vært behov for omfattende forankringsarbeid underveis. Men begge parter vil understreke at klimaet i forhandlingene har vært godt. 5 Administrerende direktørs vurdering 5.1 Helsefag Denne rapporteringen viser at Helse Midt-Norge RHF for 2011 nådde det oppsatte måltallet når det gjelder DRG aktivitet. For ventetid og fristbrudd ble ikke målene nådd, men utviklingen i siste del av året var svært positiv og viser riktig retning. Når det gjelder andel korridorpasienter har forekomsten av dette nå stabilisert seg på et lavt nivå. Det skjer et målrettet arbeid gjennom egne tiltak for at epikrisetidene skal reduseres og for at målene om en gjennomsnittlig ventetid på 65 dager og eliminering av fristbrudd skal bli innfridd. 5.2 Økonomi Prognosen er endret med 25 mill kr i positiv retning fra forrige rapportering og ligger samlet 115 mill kr foran nytt resultatkrav. Årets lønnsoppgjør ble beregnet å utgjøre om lag 70 mill kr ut over budsjett på årsbasis, noe som ble forutsatt tatt innenfor budsjettert ramme for hvert foretak. Inntektsføring av midler til dekning av pensjon til private, forsinkelser i prosjekter, oppløste avsetninger knyttet til NPSS og oppløsning av buffer påvirker resultatet i positiv retning. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til prognosen i forbindelse med avstemminger og disposisjoner i årsoppgjøret. 5.3 Bemanning, innleie og sykefravær Helseforetakene har i 2011 hatt rimelig god kontroll med bemanningsutviklingen. Det er ved utgangen av året marginalt flere årsverk enn budsjettert, men foretakene kan samtidig vise til en betydelig reduksjon i innleie. Samlet sykefravær for 2011 ligger omtrent på samme nivå som i Helseforetakene har arbeidet målrettet med sykefraværsreduserende tiltak de siste årene, og det har vært viss positiv utvikling i samme periode. Erfaring viser imidlertid at sykefraværet raskt kan endre seg. Det er derfor viktig å opprettholde full fokus på forebygging og oppfølging av sykefravær i Det er et godt stykke igjen før vi når nå målsettingene i IA-avtalen. Foretaksgruppen har ikke oppnådd en merkbar reduksjon i andel deltid i I samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene er det imidlertid skaffet til veie et godt kunnskapsgrunnlag og etablert et godt rapporteringssystem som gjør det mulig å arbeide målrettet, systematisk og 14

15 langsiktig med denne viktige målsettingen. Helse Midt-Norge RHF vil følge opp foretakene tett med henblikk på å øke heltidsandelen. 15