Sak 79/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 79/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr september Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2016/78 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr september 2016 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen 1 Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktivitet somatikk 1,2 % lavere enn planlagt men 2,4 % høyere enn tilsvarende periode i Samlet aktivitet for psykisk helsevern er 0,5 % lavere enn planlagt hittil men 1,3 % høyere enn i TSB har hatt 3,1 % høyere aktivitet enn planlagt. Den gode trenden på ventetider fortsetter. I forbindelse med ferieavvikling har det vært en mindre økning i ventetider enn tidligere år. Ventetidene er lavere i september enn august, og det er fortsatt måloppnåelse for gjennomsnittlig ventetid for avviklede. Variasjonen mellom helseforetakene er redusert betraktelig de siste månedene, både samlet og innenfor fagområdene. Samlet er antall fristbrudd også på vei ned etter en økning i august, med unntak av for psykisk helsevern. Her observeres en liten økning. For TSB har ingen av helseforetakene fristbrudd. Helse Midt-Norge samlet har et resultat hittil som er 78,6 mill kr bedre enn revidert resultatmål. I september er resultatprognosen redusert med 6 mill i forhold til rapportering august. For Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag er kostnadsnivået inn i 2017 for høyt. Dette følges tett opp i dialogen med helseforetaket og de er bedt om å lage en plan for hvordan dette håndteres videre inn mot Samlet resultatprognose for regionen er likevel 37,5 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Det er også denne måneden et avvik på på brutto utbetalte månedsverk på 2,07 prosent. Dette utgjør et overforbruk på 347 brutto månedsverk. Det har vært fokus på avvik fra bemanningsbudsjettet i ledelsesdialogene i foretaksgruppen denne perioden. Admnistrerende direktør ser at kvaliteten på bemanningsplanleggingen og oppfølgingnen av bemanningsbudsjettet varierer. I HFenes redegjørelser er det ikke tydelig nok hva merforbruket i forhold til bemanningsbudsjett består i. Modenheten i tiltakene for å minske avviket,varierer også. Administrerende direktør vil arbeide for å få mer standardisert og tydelig styringsinformasjon. Dette vil danne grunnlag for å heve kompetansen innenfor området. Oppfølgingen av HFenes bemanningsbudsjett og avvik fra dette vil prioriteres framover. For å sikre et godt grunnlag for styring av bemanningsutvikling gjennom året både i den enkelte enhet og i foretaksgruppen, er dette et område det bør sees nærmere på. Den positive tendensen i forhold til deltid, avvik fra arbeidstidsbestemmelsene og sykefravær holder seg. Tabell 1.1: KPI-matrise pr 30.september: Status for et utvalg indikatorer, jf sak 15/16 KPIer 2016 for HMN 2

3 KPI matrise september 2016 Resultat Hittil i år Mål Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning Prioritet psykisk helsevern og TSB Somatikk - DRG-poeng Kap Psykiatri - vektet samlemål Kap TSB - vektet samlemål Kap Reduksjon venting og variasjon Ventetid pasienter behandlet Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,06 % 0,0 % 1,06 % 1,06 % - Kap Finans Økonomisk resultat Kap 3.1, 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 HR Sykefravær 7,7 % 6,5 % 1,2 % 0,6 % - Kap 4.3 Avvik arbeidstidsbestemmelsen Kap 4.4 * Utvikling i forhold til forrige periode. For DRG-poeng, samlemål aktivitet PH, TSB og sykefravær er utvikling målt mot samme periode i fjor. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på kvalitetsindikatorene ventetider og fristbrudd, samt aktivitetstall. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Kvalitetsindikatorer Ventetider Ventetider vises per fagområde; samlet, somatikk, psykisk helsevern og TSB. Dette gjelder gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste og ventende pasienter, samt antall fristbrudd. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 62 dager i september, se Figur 2.1. Alle HF ligger under kravet på 65 dager. Ventetiden har gått ned, samtidig som variasjonen mellom HFene har blitt redusert. I Figur Figur 2.4 vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Tilsvarende statistikk for pasienter som fortsatt venter på behandling (se Figur Figur 2.8) kan gi en indikasjon på hvordan den videre utviklingen blir. Samlet har alle HF hatt en relativt kraftig reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for ventende siden høsten 2015, men vi registrerer en økning i juli og august Dette er rimelig, ettersom avvikling av planlagt behandling er lav i ferietiden, og således vil ventetiden øke. Den er imidlertid under 60 dager for alle HF, og 15 dager lavere enn tilsvarende periode i Variasjonen mellom HFene har minsket gradvis, og siden juli 2015 har HFene hatt tilnærmet like ventetider for alle fagområdene samlet. For psykisk helsevern og særlig TSB er det fortsatt en del variasjon, og få ventende gjør at utslagene kan bli store. 3

4 Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.2: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 4

5 Figur 2.3: Psykisk helsevern; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.4: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 5

6 Figur 2.5: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.6: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 6

7 Figur 2.7: Psykisk helsevern; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.8: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 7

8 2.1.2 Fristbrudd Org.nr Figur Figur 2.12 viser antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste, samlet og etter fagområde. Totalt mottok 116 pasienter behandling/utredning etter frist i september. Andelen fristbrudd har ligget rundt 1 prosent i hele Andelen var høyest i august (1,6 prosent), før den igjen gikk ned 1 prosent i september. For rus var det kun ett fristbrudd i september for hele regionen (Lade behandlingssenter), og ingen blant helseforetakene. Figur 2.9: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 8

9 Figur 2.10: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.11: Psykisk helsevern; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 9

10 Figur 2.12: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 2.2 Aktivitet Somatikk «Sørge for» og egen produksjon (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HFets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Tabell 2.2 viser HFenes aktivitet, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF-ene har utført for pasienter i HMN og øvrige pasienter (med bosted utenfor HMN). Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2016, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2016 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per september 2016 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for Helse Midt-Norge over nivået for 2015 i samme periode, men 1,2 prosent under planlagt nivå. Det er variasjoner mellom foretakene. Helse Møre og Romsdal HF og St. Olavs Hospital HF ligger noe lavere aktivitetsmessig, mens Helse Nord-Trøndelag HF har hatt en aktivitet som er litt høyere enn planlagt. Kjøp fra private ligger en god del lavere enn budsjettert. 10

11 Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN. Hittil i år Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % 2015 Hittil realisert St Olavs Hospital (853) -1,1 % % Helse Møre og Romsdal (624) -1,2 % ,5 % Helse Nord-Trøndelag ,7 % % Kjøp fra private (665) -15 % % Sum aktivitet "Sørge for" (1 964) -1,2 % ,4 % Tabell 2.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF. Hittil i år Andre pasienter Egne pasienter behandlet i HMN Totalt Samlet aktivitet HMN DRG-poeng Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF (561) -0,7 % Helse Møre og Romsdal HF (675) -1,3 % Helse Nord-Trøndelag HF ,5 % Kjøpt fra private (702) -14,2 % Totalt HMN (1 813) -1,1 % Psykisk helsevern (PH) Tabell Tabell 2.5 gir en oversikt over aktiviteten i det psykiske helsevernet for Det sees på tre aktivitetsmål spesielt: V-konsultasjoner, voksne: Med dette menes antall refusjonsberettigede konsultasjoner, hvor takstene er benyttet som vekter for å veie sammen f.eks. telefonkonsultasjoner og førstegangskonsultasjoner. Vi gjør oppmerksom på at v-konsultasjoner som er aktivitetsmålet i dette avsnittet (og for TSB), ikke er det samme som det tertialvise aktivitetsmålet i den gylne regel. V-konsultasjoner, barn og unge (samme metodikk som over) PH-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og liggedøgn, for VOP og BUP samlet (Tabell 2.3) I tillegg viser Tabell 2.4 og Tabell 2.5 tall for utskrivninger totalt og oppholdsdøgn. For psykisk helsevern (PH) brukes samlemålet PH-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til HFene og er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet for Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst variere i de ulike HFene. Det er derfor rimelig at veksttakten innenfor PH vil variere. Tabell 2.3 viser at aktiviteten per september 2016 for hele regionen, for voksne samt barn og unge, var noe lavere enn planlagt (-0,5 prosent). Helse Møre og Romsdal har en lavere aktivitet enn planlagt (-5,5 prosent) mens St. Olavs Hospital og særlig Helse Nord-Trøndelag har en høyere aktivitet enn forventet (henholdsvis 1,2 og 4,9 prosent). 11

12 Tabell 2.3: Aktivitet i PH. Samlemål per september. Samlemål: PH-aktivitet Utført Planlagt (Hittil i år) Utført hittil 2015 St. Olavs Hospital HF ,2 % Helse Møre og Romsdal (14 547) -5,5 % Helse Nord-Trøndelag ,9 % Sum Helse Midt-Norge (3 859) -0,5 % Sammenliknet med aktiviteten i samme periode i 2015 har St. Olavs Hospital høyere poliklinisk aktivitet for både vokse samt barn og unge. Helse Møre og Romsdal har lavere aktivitet for vokse og høyere for barn og unge. For Helse Nord-Trøndelag er det motsatt; aktiviteten er høyere for vokse og lavere for barn og unge sammenliknet med Totalt har hele regionen rundt 3,5 prosent økning i poliklinisk aktivitet, både for voksne samt barn og unge. Tabell 2.4: Aktivitet i PH. Voksne per september. Aktivitet psykisk helsevern voksne (VOP) Polikliniske v-konsult. Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utskrivninger * Avvik Utvikling ift samme periode i fjor Oppholds- døgn* Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,8 % ,1 % ,6 % Helse Møre og Romsdal ,5 % ,1 % ,3 % Helse Nord-Trøndelag ,3 % ,6 % ,7 % Sum Helse Midt-Norge ,4 % ,3 % ,6 % * Sum sykehus og DPS Tabell 2.5: Aktivitet i PH. Barn og unge per september. Aktivitet psykisk helsevern barn og unge (BUP) Polikliniske v-konsult. Utskrivninger * Oppholds- døgn* Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF ,9 % ,0 % ,0 % Helse Møre og Romsdal ,4 % 156-6,0 % ,8 % Helse Nord-Trøndelag ,2 % 88-17,9 % ,8 % Sum Helse Midt-Norge ,8 % 385-3,8 % ,3 % * Sum sykehus og DPS Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 og Tabell 2.7 gir en oversikt over aktiviteten i TSB for hvert foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Det fokuseres særskilt på følgende aktivitetsmål: V-konsultasjoner (samme metodikk som for PH, beskrevet over) TSB-aktivitet: Et samlemål for konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn I tillegg gis også en oversikt over antall utskrivinger og oppholdsdøgn. For TSB brukes samlemålet TSB-aktivitet for å uttrykke aktivitetsforventingen for Målene for aktiviteten er spesifisert i styringsdokumentet til HFene og er basert på de krav som ligger til aktivitetsutviklingen i statsbudsjettet for Samtidig vil det reelle behovet for aktivitetsvekst variere i de ulike HFene, og det er derfor rimelig at veksttakten innenfor TSB vil variere. 12

13 TSB-aktiviteten samlet er 3,1 prosent høyere enn planlagt nivå per september Aktiviteten ved St. Olavs Hospital og Helse Møre og Romsdal er henholdsvis 2,3 og 6,4 prosent høyere enn planlagt, mens Helse Nord-Trøndelag er 3,5 prosent etter plan. Samlet aktivitet for poliklinikk er 4,1 % høyere enn samme periode i Det skyldes en stor vekst i Helse Møre og Romsdal. St Olavs Hospitals aktivitet har gått noe ned, mens Helse Nord- Trøndelag ligger på samme nivå som i fjor. Selv om den polikliniske aktiviteten ved St. Olavs Hospital er høyere enn forventet i nesten hele 2016, ble det gjort en feil i bestillingen av aktiviteten. Ettersom de private aktørene rapporterer aktivitet gjennom St. Olav, ble det ved en inkurie også beregnet vekst i poliklinisk aktivitet hos disse. Dette har vi ikke avtaler om, og vekst kan da heller ikke forventes. Dette betyr at vekstkravet for 2016 målt i TSB-aktivitet er noe for høyt på St. Olavs Hospital. Tabell 2.6: Aktivitet i TSB, Samlemål TSB per september. Samlemål: TSB-aktivitet Aktivitet TSB Hittil i år Hittil i år Avvik utført forventet ift forventet nivå Hittill 2015 St. Olavs Hospital HF ,3 % Helse Møre og Romsdal *) ,4 % Helse Nord-Trøndelag (200) -3,5 % Sum Helse Midt-Norge ,1 % Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per september. Aktivitet TSB Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor Hittil i år utført Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % ,9 % Helse Møre og Romsdal % % ,6 % Helse Nord-Trøndelag % 35 9 % ,8 % Sum Helse Midt-Norge ,1 % ,2 % ,3 % 3 Økonomi Polikliniske v-konsultasj. Utskrivninger Oppholds- døgn I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer, likviditet og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatmål, jf sak 50/16 Revidert resultat, endring i basisramme og driftskreditt for 2016 som følge av endring pensjonskostnader og pensjonspremie. 3.1 Resultat Fra 1. juni er 2 av 6 foretak i regionen over i nytt økonomi- og logistikksystem. En god løsning for konsolidering av konserninterne regnskapsposter i nytt system er ennå ikke på plass. Det er derfor usikkerhet knyttet til konsolidert regnskapsresultat for regionen. Tabell 3.4 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Samlet for foretaksgruppen er resultat 78,6 mill kr bedre enn revidert resultatmål pr september. Utviklingen i foretakene er omtalt under. 13

14 Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil september 2016 Denne periode Hittil i år 2015 Resultat 2016 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat hittil St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat St. Olavs Hospital HF har et resultat som er 6,7 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Lavere aktivitet enn planlagt har gitt lavere inntekter og lavere bemanningskostnader enn budsjettert. Resultatavviket så langt er knyttet til høyere kostnader til medikamenter og innleie av helsepersonell enn planlagt. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat som er 52,6 mill kr dårligere enn nytt styringsmål. Avviket skyldes hovedsakelig høyere lønnskostnader enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat som er 33 mill kr dårligere enn nytt styringsmål. Foretaket har høyere kostnader til bemanning og medikamenter enn planlagt. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 10,8 mill kr bedre enn nytt styringsmål. Det skyldes lavere vareforbruk og andre driftskostnader enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 102,5 mill kr bedre enn nytt styringsmål. Om lag 86 mill kr skyldes lavere kostnader i rammefinansierte utviklingsprosjekter. Hittil i år er det mindreforbruk i forhold til plan på 20 mill for Helseplattformen og 22 mill for HMN-LØ. I tillegg er det overskudd på drift som skyldes lavere kostnader til administrasjon og avskrivninger enn budsjettert Helse Midt-Norge RHF har et resultatet 58 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Det skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. 3.2 Prognose Tabell 3.5 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge. Prognosen er samlet sett redusert med 5,9 mill i forhold til rapportering august. Helse Midt-Norge RHF har forbedret sin prognose med 10 mill kr med bakgrunn i forventet lavere kostnader til eksterne tjenester. Helse Midt-Norge IT har økt sitt forventede resultat med 4 mill som følge av lavere aktivitet enn planlagt. Helse Nord-Trøndelag HF har forverret sin prognose med 20 mill i forhold til rapportering august. Det skyldes forventet ytterligere økning i lønnskostnader med 10 mill og et forventet avvik på innleie helsepersonell og medikamentkostnader på til sammen 10 mill kr. 14

15 Det er ingen endringer i prognosen for de øvrige foretakene i september. Tabell 3.2: Prognose resultat mot revidert resultatmål 2016 Prognose 2016 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Nytt resultatkrav Avvik - styringskrav og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Arbeid med tiltak I Helse Møre og Romsdal er det planlagt og satt i verk en rekke tiltak i Tiltakene er nærmere omtalt i deres styresak 4/2016 Oppfølging av budsjett Av totalt planlagte tiltak pr september på 66 mill kr er måloppnåelse hittil på 73 %. Om lag halvparten av tiltakene gjelder lønnskostnader. 4 HR 4.1 Bemanning Figur 4.1: Brutto månedsverk per september I september hadde foretaksgruppen et avvik på 347 brutto månedsverk i forhold til budsjetterte månedsverk. Overforbruket i sykehusforetakene fordeler seg i august slik: St. Olav 103, HMR 167 og HNT 66 og APO 14. Prosentvis avvik på brutto utbetalte månedsverk er denne måned 2,07 %, 15

16 Avvik fra bemanningsbudsjettet har blitt fokusert i ledelsesdialogen i foretaksgruppen, både for å forstå avviket og for å identifisere tiltak. Forrige statusrapportering indikerte følgende områder som følges opp: o Hvor er merforbruket? o Hvilke type merforbruk er det? o Er merforbruket knyttet til klinisk aktivitet? o Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å sikre bedre styring? Hvor er merforbruket? På St Olav er merforbruket på 119 brutto månedsverk i forhold til budsjett, og det er i hovedsak knyttet til leger(+25) og sykepleiere (+80). Veksten i HNT (+66) er blant annet knyttet til administrasjon og ledelse. En av forklaringene er at ISO-sertifisering krever noe mer administrativt personell. Antall leger har gått ned (-7) og antall hjelpepeleiere er redusert (-10), mens annet behandlende personell har økt (+28) Veksten i HMR (+167) inneværende år er i hovedsak knyttet til klinisk personell (leger +29,2 og sykepleiere + 17,6 netto månedsverk), men også ledelse og merkntilt personell (+15,9 netto månedsverk). Hvilke type merforbruk? På St Olav er merforbruket i hovedsak knyttet til faste ansatte, mens mertid er redusert. I HNT er merforbruket noe høyere på fast lønn enn på variable lønn. I HMR er veksten i faste tilsetteinger og engasjementer, mens vikarer og overtid har gått ned. Er merforbruket knyttet til klinisk aktivitet? På St Olavs er merforbruket ved bemanningssenteret, laboratoriemedisinsk klinikk, klinikk for bildediagnostikk, medisinsk klinikk og kirurgisk klinikk og økningen i antall stillinger fra 2015 er hovedsakelig i stillingsgruppene leger og sykepleiere. Økningen i HNT er i hovedsak knyttet til medisin og kirurgi, samt BFK (Barne og familieklinikken) og SEK (Servicklinikken) Økningen i HMR er ved psykisk helsevern og rus, medisin, kirurgi og i stab. Tiltak for å sikre bedre styring På St Olav er det innført en sentral bemanningskontroll, der all tilsetting er underlagt sentral godkjennig. Videre har bemanningssenteret blitt utvidet slik at fast ansatte på denne enheten dekker større del av behovet, dette medfører redusert bruk av overtid og innleie ved HF et. Det er iverksatt flere prosjekter for å bedre utnyttelse av utrednings- og behandlingskapaisteten og styring av pleieressursen. I tilegg er det tett oppfølging av klinikkene også knyttet til planleggingen av I HNT følges planleggingen av 2017 tett, både ift budsjett og bemanninsplan. I tillegg er det iverksatt en del tiltak på klinikknivå. Tiltak som er iverksatt Ingen ekstraordinær aktivitet på fritid ( pol.kl., opr. ) fra Evt. økt antall fristbrudd vil måtte aksepteres (men forsøke å øke antallet pasienter som sendes fra oss) 16

17 Vakante stillinger holdes vakant, alle tilsetninger må avklares med klinikkleder (uansett stillingsstørrelse/vikariatets lengde) «Sentralisere» og innskjerpe når det tillates innleie ved fravær kun nødvendige vakter for å opprettholde vakt og slik at medisinsk forsvarlig drift opprettholdes HMR iverksetter tiltak for å få mer og bedre innsikt og forståelse av virksomheten i forhold til riktig fordeling av ressurser og belyse områder det er fornuftig å sette fokus på. Følgende områder vil følges opp i forhold til bemanningsutvikling: Utvikle gode styringsdata på området Produktivitet vs bemanningsendringer Fokus på bemanningsforbruk o Budsjett o Forbruk o Spesielle forhold Oppsummering: Kvaliteten på bemanningsplanleggingen varierer. For å sikre et godt grunnlag for styring av bemanningsutvikling gjennom året, både i den enkelte enhet og i foretaksgruppen, er det et område det bør sees nærmere på. I HFenes redegjørelser er det ikke tydelig hva merforbruket ( i forhold til bemanningsbudsjett) består i. Foretaksgruppen har gode muligheter til å hente ut styringsdata på hvor veksten og merforbruket er (enhet og profesjon) og hvilken type merforbruk som finnes (fast og variabel lønn). Foretaksgruppen har også god oversikt over den totale forpliktelsen knyttet til våre medarbeidere (brutto månedsverk utbetalt som rapporteres i denne statusrapporten), det totale fraværet (permisjon, ferie og sykefravær) og de medarbeiderne som til en hver tid er på jobb og utfører aktiviteten (netto månedsverk utbetalt). Mer standarisert rapportering på dette vil lette oppfølgingen og det bør bygges kompetanse både hos ledere og stab. Vi har gode data på aktivitet, økonomi og bemanning. Det er et potensial for utvikling i forhold til å koble disse sammen. I det videre arbeidet vil HMN vektlegge å standardisere og tydeliggjøre styringsinformasjonen og bygge kompetanse hos ledere og staber. 4.2 Deltid Andel deltid gikk opp 0,1 % fra forrige måned, men ligger 1,9 % lavere enn forrige periode i fjor. 17

18 Figur 4.2: Andel deltid pr september 4.3 Sykefravær Figur 4.3: Sykefraværsprosent per september 18

19 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur 4.4: Antall avvik per september med ambulanse Figur 4.5: Antall avvik per september uten ambulanse 19