HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 62/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr juli 2013

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 62/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr juli 2013 Saksbehandler Rigmor Mollan Ansvarlig direktør Reidun Martine Rømo Saksmappe 12/562 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, kvalitet og bemanning til etterretning. 2. Styret viser til en prognose på 150 mill kr bak budsjett og ser med bekymring på utviklingen i den økonomiske situasjonen i foretaksgruppen. Det er behov for å gjennomføre ytterligere tiltak for å hindre en svekket økonomiske bæreevne for foretaksgruppen. Styret ber administrerende direktør i neste styremøte å legge fram hvilke tiltak som iverksettes og hvilken effekt disse vurderes å gi for økonomisk bærekraft. 3. Styret ber om at utviklingen i ventetider, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø følges nøye. 4. Styret er fornøyd med utviklingen i sykefraværet for foretaksgruppen og det arbeid foretakene gjør for å forebygge sykefravær og for å følge opp den enkelt sykemeldte Stjørdal Trond Michael Andersen Adm dir 1

2 VEDLEGG 1. Resultat pr juni 2013 fra ØBAK 2. Resultat pr juli 2013 fra ØBAK INNLEDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge. I tillegg rapporteres innkjøp pr tertial og andre rapporteringskrav gitt i styringsdokument eller foretaksprotokoll når det er aktuelt. 1. Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer, bruken av bevilgning til Raskere tilbake og pasientsikkerhetskampanjen. I tillegg vil oversikt over pasienttilfredshet presenteres en gang i året når resultatene fra den nasjonale målingen utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten foreligger. 1.2 Aktivitet I løpet av året vil aktivitetstall for somatikk bli presentert i hver rapport. Aktivitetsoversikter for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) presenteres tertialvis Somatikk Sørge-for-aktivitet og egen produksjon I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng og DRGpoeng helseforetakene har produsert. Tabell 1.1, som viser sørge-for- DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten det enkelte HF har produsert for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HFets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Tabellen viser at aktiviteten per juli 2013 er omtrent som budsjettert i sørge-for-rommet sett under ett. Det er litt variasjoner mellom helseforetakene, og Helse Nord-Trøndelag HF har en meraktivitet som er 6 % høyere enn budsjett. St. Olavs Hospital ligger svakt lavere enn budsjettert aktivitet. Nedgangen på St. Olav skyldes at aktivitetene ved Betania Malvik ikke lenger skal registreres som avdeling ved St. Olav, men rapportere som en selvstendig rehabiliteringsinstitusjon utenfor Innsatsstyrt finansiering. Dette etter pålegg fra Helsedirektoratet fordi Betania er en privat stiftelse. Aktiviteten utgjør 402 DRG-poeng per juli. På årsbasis utgjør dette 760 poeng, noe som betyr at St. Olav ville vært helt på budsjett uten denne endringen. Det er i tillegg fortsatt høyere aktivitet enn budsjettert ved de private sykehusene, og det er behov for å oppjustere denne prognosen. Dette skyldes at det er inngått avtaler om økt aktivitet for å avlaste noen områder ved St. Olavs Hospital HF. For regionen samlet, blir den høye aktiviteten hos private og Helse Nord-Trøndelag HF motvirket av en lavere vekst enn forutsatt i Helse Møre og Romsdal HF. Oppsummert ser det ut til at den samlede aktiviteten i løpet av 2013 er omtrent som forventet, slik at den samlede årsprognosen for Helse Midt-Norge er i tråd med budsjett. Tabell 1.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN - pr juli 2013 Aktivitet "Sørge for" HMN Hittil i år Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital (402) -1 % (761) -1 % Helse Møre og Romsdal (656) -2 % (1 372) -2 % Helse Nord-Trøndelag % % Kjøp fra private % % Sum aktivitet "Sørge for" % (375) 0 % 2

3 Tabell 1.2, viser HF enes produksjon, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har produsert for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også DRG - produksjonen ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2013 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2013 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Også her presenteres eventuelle avvik. Samlet sett er den realiserte aktiviteten noe høyere enn budsjett, som i hovedsak skyldes mer kjøp fra private, men også høy aktivitet i Helse Nord-Trøndelag HF. Tabell 1.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF pr juli 2013 Hittil i år Andre pasienter Samlet aktivitet HMN Egne pasienter behandlet i HMN Totalt DRG-poeng Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF (268) 0 % Helse Møre og Romsdal HF (548) -2 % Helse Nord-Trøndelag HF % Kjøpt fra private % Totalt HMN % 1.3 Kvalitetsindikatorer Ventetider I dette avsnittet presenteres figurer som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt- Norge. Ventetidsoversiktene viser tall fra 2010 til 2013, mens fristbruddsoversiktene er fra årene 2011 til Siden utviklingskurvene er presentert år for år er tallene for desember året før lagt inn først i figurene, for å få en tydeligere overgang mellom årene De siste 3 årene har det vært en gjennomgående reduksjon i ventetidene, men reduksjonen ser nå ut til å ha stagnert. Figur 1.1 viser gjennomsnittlig ventetid for pasienter som er avviklet fra venteliste. Dette betyr at behandlingen har startet eller at pasientenes tilstand er avklart. Sammenholdt med mai, er ventetiden redusert i juni og juli (hhv 68 og 62 dager), men er omtrent uforandret fra samme periode i De to siste årene har imidlertid gjennomsnittlig ventetid økt gjennom august og september, og det må derfor jobbes målrettet ved helseforetakene for å holde ventetidene lavere enn 65 dager. 3

4 Figur 1.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Figur 1.2 viser gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter for samme tidsperiode som over. Dette er statistikk over pasienter som ikke er tatt til behandling. Når ventetiden for ventende pasienter blir lang, vil dette trekke opp ventetiden for avviklede pasienter etter hvert som pasientene får behandling. Det er derfor et mål at også ventende pasienter bør ha lavest mulig ventetid, men i 2013 har denne indikatoren ligget likt med, eller over, nivået i Fra mai til juni 2013 har ventetiden for de ventende pasientene økt fra 85 til 94 dager. Figur 1.2: Gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 4

5 Figurene 1.3 og 1.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. De siste årene har det vært en svært positiv utvikling på disse indikatorene, og utfordringen nå er å ta bort de siste fristbruddene slik at målet om null fristbrudd nås. Andelen fristbrudd har gått ned fra mai til juli 2013, men både i juni og juli er andelen høyere enn for samme periode i Figur 1.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Antall fristbrudd varierer fra måned til måned, men har gått ned i juni og juli. Når gjennomsnittlig ventetid for pasienter som venter på behandling øker, er det også sannsynlig at flere fristbrudd vil bli avviklet etter hvert. Det kreves en betydelig innsats fra helseforetakene for at målet om null fristbrudd skal nås i Det er svært få fagområder som har mange fristbrudd, men det bør gjøres en målrettet innsats for å ta bort de siste. Hvis kapasitetsproblemer forårsaker fristbrudd, har helseforetakene en plikt til å inngå avtaler med private aktører eller andre HF, som kan avlaste kapasitetsmessig. I styringsdokumentene til helseforetakene for 2013 er foretakene gjort ansvarlig med tanke på å skaffe et adekvat helsetilbud til pasienter som er utsatt for fristbrudd eller der man på forhånd kan si at det vil bli brudd på behandlingsfristen. Det må forventes at helseforetakene tar dette ansvaret og at fristbruddene vil elimineres i løpet av nærmeste fremtid. Reduksjon i ventetid og eliminering av fristbrudd skal skje innenfor tildelt aktivitetsramme. 5

6 Figur 1.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Org.nr Samhandling Utskrivningsklare pasienter somatikk Antall utskrivningsklare pasienter og antall døgn utskrivningsklare pasienter er noe høyere i 2013 sammenlignet med samme tidspunkt i Det er fortsatt byene i Sør Trøndelag og Møre og Romsdal som strever med å gi tilbud til utskrivningsklare pasienter. Figur 1.5: Uskrivningsklare pasienter somatikk antall pasienter 250 Antall utskrivningsklare pasienter pr HF jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des STO 2013 HNT 2013 HMR 2013 STO 2012 HNT 2012 HMR

7 Figur 1.6: Uskrivningsklare pasienter somatikk antall døgn 1200 Antall døgn utskrivningsklare pasienter pr HF STO 2013 HNT 2013 HMR 2013 STO 2012 HNT 2012 HMR jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 1.5 Raskere tilbake Helse Midt-Norge RHF har i 2013 mottatt kr. 110,9 mill kr i Raskere Tilbake midler. Av disse blir 39,7 mill kr benyttet til Hysnes Helsefort, 4 mill kr til arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital HF. Dette gir 67,2 mill kr til øvrige tiltak. Helse Midt-Norge RHF har av dette bevilget 39,7 mill kr til tiltak i helseforetakene, 21,2 mill kr til tiltak ved private rehabiliteringsinstitusjoner, mens 6,3 mill kr er foreløpig holdt igjen som en reserve. Som vist i tabell under, er det samlet benyttet 49 % av bevilgningen pr juli 2013 mot 38 % ved forrige rapportering. Tabell 1.3: Bruk av bevilgning Raskere tilbake hittil i år Hittil denne Bruk av bevilgningen pr HF periode St Olavs Hospital HF 75 % Helse Møre og Romsdal HF 47 % Helse Nord-Trøndelag HF 54 % Rusbehandling Midt-Norge HF 69 % Regionforetaket HMN 49 % Hysnes Helsefort og Arbeidsmedisin 36 % Samlet bruk av bevilgningen 49 % 1.6 Pasientsikkerhetskampanjen Helse Midt-Norge deltar i alle innsatsområdene i kampanjen. Alle HF følger føringene for GLOBAL TRIGGER TOOL (GTT), og oppfølging av pasientsikkerhetskulturundersøkelsen. Det arbeides videre for spredning av innsatsområdene i det enkelte HF, og det er laget planer for dette. 7

8 2. Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og likviditet. I tillegg rapporteres investeringer og produktivitet hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 79/12 Inntektsfordeling og aktivitet 2013 og sak 3/13 Resultat og investeringsbudsjett I vedtatt budsjett er det i tråd med Prop. 1 S ( ) lagt til grunn at pensjonskostnader for 2013 ville bli om lag på samme nivå som i Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2013 ble lagt frem i februar, og er beregnet til å gi Helse Midt-Norge (eksklusive Ambulanse) 88,7 mill kr lavere pensjonskostnader for 2013 enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. For Ambulanse Midt-Norge er det fremlagt aktuarberegning fra KLP med pensjonskostnader for 2013, og som viser at pensjonskostnadene for foretaket er 13,2 mill kr høyere enn budsjettert. I foretaksprotokoll av 30. januar 2013 er det presisert at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer. Dersom det viser seg at det blir større endringer i kostnadsnivået i forhold til det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S ( ) vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. Økt pensjonskostnad som en følge av insourcing av ambulansevirksomheten er en utfordring som foretaksgruppen må håndtere innenfor sine ordinære økonomiske rammer. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 er det ikke lagt inn forslag om trekk i rammene til de regionale helseforetakene knyttet til lavere pensjonskostnader. Helse Midt-Norge RHF må imidlertid være forberedt på at det kan komme en korrigering av rammen i forbindelse med omgrupperingsproposisjonene som vedtas i desember. Foreløpige beregninger kan tyde på at HMN vil få et trekk i rammen som er omtrent på samme nivå som de reduserte kostnadene. Samtidig må foretaksgruppen være forberedt på å få et trekk som kan være høyere. I tidligere rapportering er det for Ambulanse Midt-Norge HF korrigert for avvik mellom budsjetterte og kostnadsførte pensjonskostnader. Dette elementet er nå tatt ut med bakgrunn i at foretaket i denne perioden er kompensert med økt basisramme, i tillegg til at vi forutsetter at departementet ikke vil kompensere for denne. 2.2 Resultat Foretaksgruppen har i juni 2013 et samlet resultat på 92 mill kr. Budsjettert resultat for samme periode er 116 mill kr. Det er i perioden regnskapsført om lag 7 mill kr i lavere pensjonskostnader enn budsjettert, og avvik fra budsjett korrigert for lavere pensjonskostnader er på om lag -31 mill kr. Periodens negative resultat skyldes i hovedsak varekostnader knyttet til aktiviteten, innleie og lønnskostnader spesielt overtid og ekstrahjelp. Tabell 2.1: Resultat mot budsjett denne periode juni 2013 Resultat 2013 HMN Denne periode Tall i tusen Regnskap- Denne periode Budsjett - Denne periode Avvik - Denne periode Herav pensjonskostn under budsjett Avvik ekskl pensjonskostn St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum

9 Foretaksgruppen har i juli 2013 et samlet resultat på minus 81 mill kr. Budsjettert resultat for samme periode er minus 72 mill kr. Det er i perioden regnskapsført om lag 7 mill kr i lavere pensjonskostnader enn budsjettert, og avvik fra budsjett korrigert for lavere pensjonskostnader er på minus 16 mill kr. Periodens negative resultat skyldes i hovedsak varekostnader knyttet til aktiviteten, innleie og lønnskostnader både fast lønn, overtid og ekstrahjelp. Tabell 2.2: Resultat mot budsjett denne periode juli 2013 Resultat 2013 HMN Denne periode Tall i tusen Regnskap- Denne periode Budsjett - Denne periode Avvik - Denne periode Herav pensjonskostn under budsjett Avvik ekskl pensjonskostn St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Akkumulert pr juli har foretaksgruppen et resultat på 246 mill kr, mot 294 mill kr i budsjett, jf. tabell 2.3 under. Dette gir et negativt resultatavvik hittil i år, justert for lavere pensjonskostnader, på 99 mill kr. Avviket kan i hovedsak forklares med at enkelte foretak har store utfordringer med å tilpasse drift i samsvar med budsjett og er i stor grad knyttet til høyere bemanning, bruk av overtid og et merforbruk på varekostnader. Foretaksgruppen har pr juli et negativ avvik på varekostnadene på omtrent 95 mill kr, mens lønnskostnadene er opp mot 70 mill kr høyere enn budsjett. Andre driftskostnader er lavere enn budsjett, og henger sammen med forsinkelser i prosjekter på RHF, budsjettert risikoavsetning i tillegg til besparelser på energi, utstyr, reiser, eksterne tjenester og forskning. Samtidig gir den høye aktiviteten positivt avvik på aktivitetsbaserte inntekter. Foretaksgruppen har likevel et negativt driftsresultat som ligger om lag 60 mill kr bak budsjett. Dette bildet bedres noe av positivt avvik på finans på om lag 11 mill kr. Dersom RHF holdes utenom har underliggende foretak pr juli et negativt resultatavvik korrigert for pensjon på minus 108 mill kr. Tabell 2.3: Resultat mot budsjett hittil i år pr juli 2013 Resultat 2013 HMN Hittil i år Tall i tusen Regnskap Hittil Budsjett Hittil Avvik Hittil Herav pensjonskostn under budsjett Avvik ekskl pensjonskostn St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Resultatet vil pr foretak bli kommentert korrigert for pensjonskostnader lavere enn budsjett da dette gir et riktig bilde av reelle driftsavvik. Denne periode forstås her som juni og juli samlet. St Olavs Hospital HF har pr juli et negativt resultatavvik korrigert for pensjon på om lag 8 mill kr, der periodens resultat har et negativt avvik på om lag 4 mill kr. Trenden fra tidligere fortsetter 9

10 med varekostnad og lønn over budsjett. Det største avviket pr juli er knyttet til lønnskostnader og innleie, og utgjør samlet 50 mill kr. Mye av merforbruket knyttes til feil periodisering av budsjett. I tillegg er bemanningen noe høyere enn budsjettert. Varekostnader (ekskl innleie) ligger også høyt med om lag 30 mill kr i overforbruk. Samlet ligger driftsinntekter 30 mill kr over budsjett og veier sammen med reduserte rentekostnader opp store deler av overskridelser på kostnadssiden. Opphør av ISF på Betania Jonsborg innebærer tapt ISF-inntekt på 7 mill kr hittil, men er inntektsført da det forutsettes kompensert. Det samme gjelder sammenslåing av PAS på Orkdal sykehus i 2012 som utgjør samlet 11 mill kr og inntektsføres i tråd med budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har pr juli et negativt avvik korrigert for pensjon på om lag 48 mill kr, der periodens utvikling har forverret resultatet med 27 mill kr. Overskridelsene i juni ligger i hovedsak på varekostnader og er knyttet til forbruksvarer til pasientbehandling, innleie og uspesifiserte tiltak i årets budsjett. Justert for pensjon lavere enn budsjett, er det et samlet lønnsavvik på 20 mill kr, der juli bidro til en forverring knyttet til overtid og vikarer. Driftsinntekter ligger samlet 6 mill kr over budsjett. Aktivitetsbaserte inntekter har gjennom året ligger bak budsjett og har i perioden gått ytterligere ned. Helse Nord-Trøndelag HF har pr juli et negativt avvik korrigert for pensjon på om lag 19 mill kr, der periodens resultat bidrar med minus 2 mill kr. Samlet avvik på driftsinntekter er i hovedsak relatert til stor aktivitet. Lønnskostnader, justert for pensjon, har et merforbruk på 28 mill kr og henger delvis sammen aktiviteten. Dette gjelder også merforbruk på varekostnader. Noen av årets tiltak er knyttet til redusert bemanning, men det ser ikke ut til at disse har hatt ønsket effekt hittil. Foretakets buffer utgjør samlet 11 mill kr og oppløses gradvis i 2. halvår. Rusbehandling Midt-Norge HF har pr juli et positivt avvik korrigert for pensjon på 1 mill kr, der periodens resultat er om lag i balanse. Det positive avviket hittil er i hovedsak knyttet til sykepengerefusjoner og salg av gjestepasientplasser. Sykehusapotekene Midt-Norge HF har pr juli et negativt resultat korrigert for pensjon på om lag 3 mill kr, noe som i sin helhet er knyttet til periodens resultat. Sykehusapoteket i Trondheim har et negativt resultat på nærmere 5 mill kr som i hovedsak skyldes høyt vareforbruk. Dette forholdet vil bli analysert og presentert i styremøte i foretaket 4. september. Ambulanse Midt-Norge HF har pr juli et negativt avvik korrigert for pensjon på 33 mill, der periodens resultat er om lag i balanse. Det positive resultatet i juni skyldes at styret i Helse Midt- Norge RHF vedtok i sak 50/13 å øke basisrammen til Ambulanse Midt-Norge HF med 50 mill kr, noe som pr juli utgjør om lag 30 mill kr. Avviket på lønnskostnader, inklusive pensjonskostnader, utgjør overtidsbruk 33 mill kr av samlet avvik på 44 mill kr. Dette forklares med høy aktivitet i forbindelse med oppstartsaktiviteter og opplæring, samt at det er lav tilgang på vikarer. Foretaket har negativt avvik på andre driftskostnader, noe som også er relatert til oppstartskostnader. I tillegg har foretaket en uløst utfordring på 15 mill kr i budsjettet som bidrar til den negative utviklingen. Resultatavvik hos Ambulanse Midt-Norge HF må ses i lys av at 2013 er første driftsår, og at mangel på erfaringstall er en utfordring i forhold til størrelse og periodiseringen av budsjettet. Resultatavvik pr periode gir da ikke nødvendigvis riktig bilde av drift. Fokus gjennom året bør derfor ligge på prognosen. 10

11 Helse Midt-Norge IT har pr juli et positivt resultat korrigert for pensjon på 2 mill kr, noen som i hovedsak er knyttet til periodens resultat. Utviklingen vedrørende releaser har vært noe lavere enn forventet, og dette påvirker resultatet tilsvarende. Regionforetaket i HMN har pr juli et positivt resultat korrigert for pensjon på 9 mill kr Dette betyr et periodisk resultat på 20 mill kr under budsjett og skyldes i hovedsak overføring av basisramme til Ambulanse Midt-Norge RHF. Det er i perioden påløpt mindre kostnader til konsulenter, mens det hittil i år er høyere kostnader knyttet til kjøp fra privat, forsinkelser i oppstart av prosjektaktiviteter, samt et positivt finansresultat knyttet til bedre rentebetingelser enn budsjettert. 2.3 Prognose Prognosen for foretaksgruppen samlet ligger pr juli 151 mill kr bak budsjett, og er en forverring på om lag 8 mill kr i forhold til prognose fra mai. Prognosen er da korrigert for effekten av reduserte pensjonskostnader. Tabell 2.4: Prognose pr denne periode og hittil mot budsjett pr juli 2013 Prognose 2013 HMN - Ekskl pensjonskost under budsjett Tall i tusen Prognose ekskl pensjon Vedtatt budsjett Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge * Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum * Prognose inkl. økte pensjonskostnader St. Olavs Hospital HF rapporterer ingen endring i sin prognose, men det er gjort justeringer mellom hovedpostene inntekt (+ 30 mill kr), varekostnader (- 6 mill kr) og lønnskostnader (- 24 mill kr). Det forutsettes fortsatt høy aktivitet og at klinikker med negativt resultat snur den negative utviklingen. I tillegg forutsettes tapte inntekter knyttet til felles PAS og bortfall av ISF inntekter på Betania Jonsborg kompensert. Helse Møre- og Romsdal HF rapporterer en forverring i sin prognose pr juli på 15 mill kr med bakgrunn i periodens negative utvikling. Budsjettet manglet tiltak for 60 mill kr og det er i etterkant ikke konkretisert nye tiltak. Det er på nåværende tidspunkt ikke tatt hensyn til effekt av årets lønnsoppgjør, men det tas høyde for at dette vil kunne rapporteres i neste periode. På bakgrunn av den økonomisk utviklingen i perioden er det tett oppfølging av klinikkene for å bedre situasjonen i klinikkene for å finne årsak til avvik og mulighet for forbedringer. Ledelsen i foretaket vil redegjøre nærmere for situasjonen i eget styremøte 27. august. Helse Nord Trøndelag HF rapporterte ingen endring av prognosen fra mai, men endret noe mellom postene inntekter (+ 13 mill kr), varekostnader (- 5 mill kr) og lønnskostnader (- 8 mill kr). Samlet avvik skyldes i hovedsak høyere lønn- og varekostnader, noe som delvis lignes ut ved økt aktivitetsbaserte inntekter i tillegg til avsatt reserve i budsjettet. Det er størst usikkerhet knyttet til utvikling i aktivitets- og kostnadsnivå i tiden framover. Det er iverksatt tiltak som tilsettingsstopp, begrenset bruk av overtid, innleie, reiser, kurs og forbruksmateriell. I tillegg arbeides det med tiltak av mer strukturell karakter som kan ha effekt på lang sikt. 11

12 Rusbehandling Midt-Norge HF har en prognose i tråd med budsjett. Risiko for resultatoppnåelse vurderes å ligge mellom balanse og minus 3 mill kr. Ambulanse Midt-Norge HF endrer sin prognose med 50 mill kr i juni knyttet til økt basisramme overført fra Helse Midt-Norge RHF jf sak 50/13. Prognosen til Ambulanse Midt- Norge HF må ses i sammenheng med redusert prognose på RHF. Forrige prognosen (pr april) ble satt med bakgrunn i de erfaringstall som forelå pr 1.tertial og den foreventede utviklingen videre i Endringen i prognosen pr 1.tertial er i hovedsak knyttet til lønn og overtidskostnader. Foretaket har utfordringer knyttet til at tidligere drivere ikke hadde samme overtidsbruk da mange ansatte var i arbeid hos flere drivere med forholdsvis store stillingsandeler. Når alle ansatte får samme arbeidsgiver utløser dette, sammen med manglende tilgang på vikarer, stort overtidsbruk, noe som ikke er tatt høyde for i budsjett. I tillegg har foretaket noe større kostnader knyttet til opplæring. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som fokuserer på vikartilgang og bemanning for å finne en optimal løsning på bemanningssituasjonen på lang sikt, samt hvordan foretaket på kort sikt kan utnytte ressursene best mulig i lys av økonomi og arbeidsmiljøloven. Prognosen pr april ble også endret noe på andre driftskostnader, og er i hovedsak relatert til større kostnader til ambulansebåter og IKT enn forutsatt i budsjett. Det vil med basis i erfaringstall for de 7 første månedene bli utarbeidet ny prognose for 2013, og denne vil være klar til neste rapportering pr august. Som nevnt under punkt 2.1 Resultat viser regnskapstall hittil at det blir utfordrende for foretaket å overholde budsjettet innenfor gitte rammebetingelser og med de oppgaver som foretaket skal løse. Store deler av kostnadene er knyttet til ambulansestruktur, biler, husleie, bemanning og fag som er vanskelig å påvirke på kort sikt. Samtidig understreker foretaket at arbeidet med standardisering er kostnadsdrivene. Overtagelse av ambulansen har medført flere pukkelkostnader samt at noen kostnadsdrivere vil øke på permanent basis. Foretaket vil redegjøre for denne type kostnader i foretakets styremøte i høst. Iht krav fra styret, forskyves kostnadsutløsende tiltak så langt det er mulig til siste del av 2013 inntil risikobildet er redusert. Det er fullt trykk på kort- og langsiktige kostnadsreduserende tiltak og at kostnader og investeringer vurderes inngående før de utløses. Sykehusapotekene i Midt-Norge rapporterer pr juli en negativ endring i prognose på om lag 3 mill kr med bakgrunn i en analyse av legemiddelavansen siste 5 år. Sammen med resultatutviklingen så langt reduseres bruttofortjenesten i prognosen. Helse Midt-Norge RHF endrer prognosen i juni med om lag 40 mill kr, noe som i hovedsak er knyttet til overført basisramme til Ambulanse Midt-Norge HF som beskrevet statusrapport pr april I tillegg er prognosen endret positivt med bakgrunn i oppdatert risikovurdering knyttet til prosjekter. Tidligere er det gjort en omdisponering fra drift til investering i forbindelse med et kapitalinnskudd i Helsetjenestens Driftsorganisasjon for Nødnett HF (HDO) på 11 mill kr i tillegg til forbedring av finansresultat på 10 mill kr. 2.4 Likviditet Helse Midt-Norge er tildelt en driftskredittramme i Norges Bank som pr er på mill kr. Dette innebærer en reduksjon i driftskredittrammen på 293 mill kr i forhold til Reduksjonen er i hovedsak knyttet til en endring i fordelingen av driftskredittrammene mellom de regionale helseforetakene. Foretaksmøte har besluttet at driftskredittrammens skal fordeles i henhold til ordinær inntektsfordeling, med en innfasingsperiode over tre år. Av reduksjonen på 12

13 293 mill kr er 53 mill kr knyttet til en anslagsvis lavere pensjonspremie enn pensjonskostnad i Driftskredittrammen justeres månedlig iht. vedtatt reduksjon. Foretaksgruppen har en netto innskuddsposisjon, noe som er sammensatt av samlet innestående i DnB Bank minus driftskreditt i Norges Bank. Netto innskudd pr juli ligger på 430 mill kr. Budsjett pr er satt til et netto trekk på minus 290 mill kr, og prognose pr juli ligger på minus 450 mill kr. Dette er 160 mill kr under budsjett med bakgrunn i gjeldende resultatprognose. Figur 2.1: Likviditet hittil i år mot budsjett, forrige år og prognose pr juli 2013 Likviditet Helse Midt Norge Likviditet resultat Likviditet prognose Likviditet 2012 Likviditet budsjett Driftskredittramme Norges Bank 3. HR 3.1 Bemanning I juli 2013 har foretaksgruppen brukt 307 flere brutto månedsverk enn budsjettert. Avvikene for sykehusforetakene er likevel noe mindre for juni og juli enn for mai, mellom 1 og 1,5 %. Avvikene forklares i det vesentlige med høyere aktivitet enn planlagt, en økning i overtid og mertid som følge av ferieavviklingen og nye pålagte oppgaver. Ambulanseforetaket har det største avviket med 102 brutto månedsverk, men samtidig har foretaket redusert fravær og dermed også avviket når det gjelder netto månedsverk. Dette indikerer at det arbeides aktivt med å få kontroll på bemanningsutviklingen. 13

14 Figur 3.1: Brutto månedsverk Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett Tabell 3.1: Endring i bemanning i sykehusforetakene Bemanningsutvikling HMN Brutto Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Personalforbruk Budsjett Personalforbruk St. Olavs Avvik Hospital Endring Personalforbruk Budsjett Helse Personalforbruk Møre og Avvik Romsdal Endring Personalforbruk Budsjett Helse Personalforbruk Nord- Avvik Trøndelag Endring Innleie Innleiekostnadene øker naturlig nok i ferien på grunn av økt vikarbehov. Den relative kostnaden har også økt som følge av ny nasjonal avtale fra februar. Denne avtalen er tilpasset EU sitt vikardirektiv, hvilket bl.a. innebærer samme tarifferte lønnsforhold for innleide vikarer som for øvrige medarbeidere. Vikarsituasjonen i Skandinavia har endret seg noe den siste tiden, og foretakene har hatt større problemer enn tidligere med å dekke behovet via avtalebyråene. Dette fører i sin tur til økt press på mertid og overtid. Det rapporteres likevel at ferieavviklingen har forløpt uten store problemer, noe som skyldes god planlegging fra foretakenes side. Våre foretak søker i størst mulig grad å dekke vikarbehovene gjennom bruk av eget personell og vikarpooler. Innleiedelen utgjør en marginal, men likevel viktig del av tilgjengelig kapasitet. Når det gjelder ambulanseforetaket, har utfordringene vært enda større enn i øvrige foretak hva angår ferieavvikling. Det har ikke vært tilgang på vikarer fra vikarbyråene her. Daglig oppfølging i hver avdeling, og ukentlige statusgjennomganger for hele foretaket for løpende håndtering av utfordringene, har vært nødvendig for å holde god kontroll. Kvalifisert personell er rekruttert fra 14

15 andre regioner, fra Sverige og alle nettverk og kontaktpunkt er benyttet for å komme i kontakt med aktuelle vikarer. Figur 3.2: Innleie fra vikarbyrå Innleie av helsepersonell Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Deltid Helse Midt-Norge har nå tilpasset indikatoren gjennomsnittlig stillingsandel slik den praktiseres av øvrige regioner. Dette er årsaken til den store endringen vi ser ved årsskiftet 2011/2012. Praktisk betyr dette at når deltid beregnes, tas det utgangspunkt i såkalt juridisk stillingsandel. Korrigeringen innebærer at dersom en person får redusert sin stilling på grunn av rettigheter som følge av ordninger etter AML, eventuelt andre permisjoner som ikke er varige, er det den i utgangspunktet faste stillingsandelen som telles. På samme måte regnes en kombinertstilling som 100 %, dersom vedkommende kombinerer 2 deltidsstillinger ved hhv helseforetak og utdanningsinstitusjon, eller har deltidspermisjon under utdanning. Det har ikke vært mulig å beregne dette lenger tilbake enn til Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen av faste stillinger er pr. juli ,2, mens andelen deltid av faste stillinger er 32,2. Den nye beregningen innebærer ikke reell endring i deltid, men tallene blir mer sammenlignbare med landet for øvrig. Heltidsandelen øker sakte men sikkert over tid i tråd med målsettingen. Det er dessuten fortsatt en viktig målsetting å redusere uføreandel og tidligpensjonering. Helse Midt- Norge vil aktivt overvåke utvikling og tiltak fra foretakene på dette området, men resultatene her vil ikke i samme grad påvirke deltidsutviklingen. 15

16 Figur 3.3: Gjennomsnittlig stillingsandel ,0 % Endring i gjennomsnittlig stillingstørrelse 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sykefravær Sykefraværet for juni økte noe, men gikk ned igjen i juli, slik at det hittil i år fortsatt holder seg stabilt på et nivå som ligger betydelig lavere enn tidligere år. Hittil i år er sykefraværet 7,6 % mot 8,2 % i 2012 og 8,4 % i Sett i forhold til IA-målet, er sykefraværet redusert med godt og vel 19 %. Det gjøres en god jobb i foretakene med sykefraværsforbygging og oppfølging av den enkelte sykemeldte. Figur 3.4: Sykefraværsprosent 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Helse Midt Norge Netto sykefraværsprosent Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,5 % 9,3 % 9,1 % 8,1 % 7,8 % 7,5 % 7,6 % 7,0 % 7,6 % 7,7 % 8,0 % 8,6 % ,6 % 8,9 % 8,7 % 7,5 % 7,7 % 8,1 % 8,3 % 7,4 % 7,6 % 7,7 % 8,2 % 8,5 % ,5 % 8,1 % 7,8 % 7,5 % 6,9 % 7,3 % 6,7 % 3.5 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Leverandøren har nå fått luket vekk systemfeil slik at reelle tall framvises med utgangspunkt i det som registreres. Avvik fra bestemmelsene om ukentlig fritid har tidligere ikke vært tatt med i rapporten fordi feilene har vært for store. Alle avvik er nå tatt med. Ikke uventet hadde vi en økning i juni knyttet til ferieavviklingen, men dette går kraftig ned igjen i juli. Det gjenstår nå for leverandøren å få på plass registrering av årsaksforhold etter besluttet interregional standard. Dette er viktig fordi det er først når årsaker kan trekkes ut at enda mer effektiv tiltak kan identifiseres for å redusere avvikene. Dette forventes å være på plass tidlig i høst. Helse Midt- Norge vil etter dette ta initiativ til å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe på tvers av foretakene for å analysere tallene og foreslå tiltak. Slike arbeidsgrupper er allerede etablert i alle 16

17 foretak, men her vil hensikten være læring på tvers. Administrasjonen vil komme tilbake til styret med en egen rapport om dette arbeidet. Figur 3.5. Antall avvik Antall avvik AML fordelt på type Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Daglig arbeidstid Hviletid Overtid 4 uker ihht AML Overtid pr. år ihht AML Sammenhengende arbeidstid Ukentlig arbeidstid Ukentlig fritid Totalt antall avvik Administrerende direktørs vurdering 4.1 Helsefag Samlet sett antyder aktiviteten så langt at Helse Midt-Norge vil være på nivå med bestillingen ved utgangen av Helse Nord-Trøndelag HF har en aktivitet som ligger 6 % over budsjett, mens Helse Møre og Romsdal HF har en noe lavere aktivitet enn budsjett. Den realiserte aktiviteten samlet sett ligger noe høyere enn prognosen, som i all hovedsak kan knyttes til økt kjøp av private tjenester for å avlaste noen fagområder ved St. Olavs Hospital HF. Utviklingen i indikatorene for gjennomsnittlig ventetid og fristbrudd har den siste perioden ikke vært like positiv som de siste årene. Etter hvert som helseforetakene nærmer seg måloppnåelse blir det mer krevende å få til reduksjoner. Ventetidene for pasienter tatt til behandling per juli 2013 er lavere enn målet, men samtidig høyere enn i samme periode i Sammenholdt med økt ventetid for de ventende pasientene og en vekst i antall fristbrudd vil det kreves innsats for å hente ut de siste gevinstene slik at målet om null fristbrudd og gjennomsnittlig ventetid under 65 dager nås. Helseforetakene skal vurdere kjøp av kapasitet fra andre helseforetak eller private aktører dersom de ikke kan eliminere fristbrudd og redusere ventetidene selv. Dette er tydelig beskrevet i styringsdokumentet og blir fulgt opp tett gjennom Økonomi Foretaksgruppen har pr juli et negativt resultatavvik korrigert for reduserte pensjonskostnader på 99 mill kr. Avviket kan i hovedsak forklares med at Ambulanse Midt-Norge HF og Helse Møre og Romsdal HF har store utfordringer med å tilpasse drift i samsvar med budsjett. Dette gjelder spesielt i forhold til bemanning, bruk av overtid og varekostnader. Dersom positivt resultatavvik på RHF holdes utenom, har underliggende foretak et negativt resultatavvik korrigert for pensjon på 108 mill kr. Foretaksgruppen rapporterer en prognose pr juli på 220 mill kr, noe som innebærer en forverring på om lag 150 mill kr i forhold til budsjett. Denne perioden er prognosen justert mellom RHF og Ambulanse Midt-Norge HF knyttet til overført basisramme. Helse Møre og Romsdal HF har hatt 17

18 en forverring i økonomisk utvikling siste periode og foretakets prognose er 75 mill kr bak budsjett. Ledelsen har satt fokus på å analysere årsak og finne nye tiltak. Dersom det regionale foretaket holdes utenom har underliggende foretak en prognose som samlet ligger 182 mill kr bak budsjett. I lys av den bekymringsfulle resultatutviklingen pr juli og rapportert prognose fra foretakene, vil administrasjonen ha en tettere oppfølging og dialog med foretakene med fokus på gjennomføring av ytterligere tiltak for å hindre en svekket økonomisk bæreevne for foretaksgruppen. Administrerende direktør vil i neste styremøte legge fram hvilke tiltak som iverksettes og hvilken effekt disse vurderes å gi for økonomisk bærekraft. 4.3 HR Foretakene har fortsatt for høy personalbruk i forhold til det som er planlagt. Dette forklares med høyere aktivitet enn planlagt, ferieavvikling og nye pålagte oppgaver. Det synes å ha vært god kontroll på ferieavviklingen kapasitetsmessig, til tross for at tilgangen på vikarer fra innleiebyråene har vært for liten. Sykefraværet har fortsatt en positiv utvikling med reduksjon i forhold til forrige år, og det er realistisk at IA-målene innfris ved utgangen av dette året. Administrasjonen vil ta initiativ til et arbeid på tvers av foretakene, der årsaker til avvik fra arbeidstidsbestemmelser analyseres grundig og der ytterligere tiltak foreslås for å forebygge avvik. Administrasjonen vil komme tilbake med en rapport til styret om dette arbeidet i løpet av året. 18