HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 104/11 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 104/11 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF /11 Saksbeh: Arkivkode: Rigmor Mollan Saksmappe: 2011/19 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar statusrapporten til etterretning. 2. Styret er tilfreds med de tiltak administrerende direktør har iverksatt for at mål for ventetid og fristbrudd skal nås innen slutten av året og forutsetter en fortsatt tett oppfølgning 3. Styret er tilfreds med at helseregionen presenterer oppdaterte kvalitetsindikatorer på sin hjemmeside og ber om at framtidig rapportering av kvalitetsindikatorer til styret bygger på samme elektroniske plattform Stjørdal, Gunnar Bovim Administrerende direktør

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr 31. oktober 2011 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Konsernregnskap for HMN pr INNLEDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge pr 31. oktober I tillegg redegjøres det i kapittel 4 og 5 for Samhandlingsreformen og NPSS (Nasjonalt Program for Stab og Støttefunksjoner). Helse Møre og Romsdal HF ble av styret i Helse Midt-Norge RHF vedtatt etablert som felles helseforetak i Møre og Romsdal innen I foretaksmøtet ble Helse Møre og Romsdal HF bedt om å rapportere på oppgaver i styringsdokument og foretaksmøteprotokoller for 2011 for Helse Sunnmøre HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF på en formålstjenlig måte. Det betyr at det for gjenstående perioder i 2011 vil bli rapportert på fusjonerte foretak til styret i Helse Midt-Norge RHF og til Helse- og omsorgsdepartementet. Årsoppgjøret vil bli konsolidert både for inneværende år og historisk. 1. Helsefag 1.1 Aktivitet I 2011 vil aktivitetstall for somatikk bli presentert månedlig, mens psykisk helsevern (VOP og BUP) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) rapporteres tertialvis Somatikk For somatikk er det i oppdragsdokumentet for 2011 lagt til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 %. Totalt er bestillingen fra HOD vedrørende sørge foransvaret på DRG-poeng. Antall DRG-poeng er innarbeidet i foretakenes og RHF-ets budsjett for 2011 Vi har tre typer DRG-aktivitet: Innlagte heldøgn Innlagte dagbehandling Poliklinikk. DRG - aktiviteten sammenlignes med budsjettert aktivitet, både for realisert aktivitet og prognose. Tabell 1: DRG-aktivitet tom oktober 2011 i HMN - prosent avvik fra aktivitetsmålet Realisert tom okt STO HSM HNR HNT RHF HMN DRG-aktivtet 2011 Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Sum DRG-aktivitet 2 % 2 % -4 % -1 % -33 % 0 % Det er ingen endringer av større betydning siden forrige rapportering. Helse Sunnmøre HF har gått ned fra 3 % til 2 %, mens Helse Nord-Trøndelag HF har bedret sin posisjon fra -2 % til 1 %. 2

3 Tabell 2: Prognose DRG-aktivitet pr oktober 2011 i HMN - prosent avvik fra aktivitetsmålet Prognose pr okt STO HSM HNR HNT RHF HMN DRG-aktivtet 2011 Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Avvik Sum DRG-aktivitet 2 % 2 % -1 % -2 % -26 % 0 % Det er ingen større endringer i prognosen for de enkelte helseforetak siden forrige rapportering. Helse Sunnmøre HF endret sin prognose fra 3 % til 2 %, Helse Nordmøre og Romsdal HF endrer sin prognose fra 0 til 1 %, mens Helse Nord-Trøndelag HF bedrer sin prognose fra 3 % til 2 %. Avvik på -26 % ved RHF er knyttet til bruk av private. Prognosen for HMN totalt svarer sannsynligvis opp departementets bestilling. Prognosen og kommentaren ovenfor er basert på følgende oversikt: Tabell 3: DRG-aktivitet pr oktober 2011 budsjett, prognose og avvik Helseforetak DRG Prognose Avvik budsjett STO HSM HNR (327) HNT (553) RHF (1 500) HMN (38) 1.2 Ventetider Det er et mål at ventetiden skal bli kortere. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste skal være mindre enn 65 dager. Figuren nedenfor viser ventetidsutviklingen i Helse Midt- Norge fra januar 2009 til oktober Figur 1: Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter i HMN Offisielle tall tom januar 2009 til september foreløpig tall for oktober 2011(NPR). 3

4 Utviklingen innen ventetid er ikke tilfredsstillende så langt i Helse Midt-Norge ligger bak de andre helseregionene. Administrasjonen har bedt om en revisjon av de planene som helseforetakene tidligere har lagt for å nå målet. Dette arbeidet vil få en tett oppfølging fra RHF. Antall pasienter avviklet fra venteliste som har ventet mer en 6 måneder har økt siden januar d.å. Det er også en økning fra august til september. Dersom ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste skal begynne å falle, må antallet behandlede pasienter som har ventet mer enn 6 måneder reduseres. Foreløpige tall for oktober kan tyde på det skjer. Figur 2: Andel nyhenviste med rett til nødvendig helsehjelp - oktober 2010 til september 2011, pr HF og for HMN totalt (NPR). Andel rettighetspasienter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % okt.10 nov.10 3 tert 2010 jan.11 feb.11 mar.11 apr.11 mai.11 jul.11 aug.11 sep.11 HMR 70 % 70 % 71 % 71 % 68 % 67 % 67 % 68 % 68 % 64 % 65 % STO 70 % 67 % 70 % 66 % 72 % 67 % 68 % 67 % 64 % 65 % 64 % HNT 71 % 72 % 70 % 66 % 67 % 70 % 71 % 68 % 68 % 69 % 71 % RMN 91 % 96 % 96 % 98 % 97 % 99 % 97 % 98 % 97 % 99 % 96 % HMN RHF 70 % 69 % 70 % 68 % 70 % 68 % 68 % 68 % 67 % 65 % 66 % Helse Midt-Norge RHF har det siste året nærmet seg det nasjonale nivået. Fortsatt ligger Rus Midt- Norge HF svært høyt. Dette er et forhold som det arbeides med. Figur 3: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste januar til oktober 2011 pr HF og HMN totalt (NPR) Antall fristbrudd for avviklede pasiente jan-11 jan.11 feb-11 feb.11 mar-11 mar.11 apr-11 apr.11 mai-11 mai.11 jun-11 jun.11 jul-11 jul.11 aug-11 aug.11 sep-11 sep.11 okt-11 okt.11 HMR HNT RMN STO HMN totalt

5 Rapporter fra helseforetakene viser at arbeidet med å fjerne fristbrudd har kommet godt i gang igjen etter sommerferien. Målet på null fristbrudd har høy prioritet og vil bli tett fulgt opp fra RHF. Fristbrudd og ventetid oppsummert tiltak fra Helse Midt-Norge RHF Administrerende direktør har i løpet av høsten iverksatt flere tiltak for å redusere den gjennomsnittlige ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste ned mot 65 dager og for å fjerne alle fristbrudd. Disse tiltakene vil bli fulgt opp videre i løpet av høsten og inn i Helseforetak I henhold til tidligere vedtak har administrerende direktør i Helse Midt-Norge gitt øremerkede midler til helseforetakene for å støtte dem i et intensivert arbeid for å fjerne fristbrudd og redusere ventetiden. For fristbrudd har man kommet godt i gang. Arbeidet med ventetid forventes å gi effekt i månedene som kommer. De fagområdene som nå er styrket vil bli fulgt ekstra nøye mtp effekt på ventetid. Tabell 4: Oversikt over tiltak for å redusere ventetid og fjerne fristbrudd Fagområde Sykehus Foretak Beløp Årsak Klinisk Neurofysiologi Øya 60 Fristbudd Fordøyelsessykdommer Øya Fristbudd Kardiologi Øya Uakseptabel ventetid ØNH Røros 129 Uakseptabel ventetid Urologi Orkanger Uakseptabel ventetid Urologi Orkanger 249 Uakseptabel ventetid STO Revmatologi Namsos/Levanger Uakseptabel ventetid Kirurgi Uakseptabel ventetid Ortopedi Fristbudd HNT ØNH Ålesund Fristbudd Fordøyelsessykdommer Ålesund 400 Fristbudd Lungesykdommer Ålesund 100 Fristbudd Ortopedi Kristiansund Fristbudd Øye Molde Uakseptabel ventetid Urologi Kristiansund 200 Uakseptabel ventetid Hud Kristiansund Uakseptabel ventetid Fordøyelse Volda 650 Uakseptabel ventetid HMR HMN Bruk av private leverandører Private leverandører skal være et supplement og et korrektiv til den offentlige helsetjenesten. Hittil i 2011 har omkring 250 pasienter innen plastikk kirurgi, ortopedi og generell kirurgi fått behandling av private leverandører som har vært finansiert av øremerkede midler for fjerning av fristbrudd og lange ventetider. I arbeidet med å hindre fristbrudd og korte ventetiden vil bruk av private leverandører få større oppmerksomhet i 2012 HELFO Når fristbrudd har oppstått, kan pasienten på eget initiativ kontakte HELFO pasientformidling for å få hjelp til å få et tilbud. Helseforetaket kan ikke på eget initiativ overføre pasienten til HELFO. I løpet av 1. og 2. tertial 2011 har HELFO pasientformidling fått 107 henvendelser fra pasienter bosatt i Midt-Norge. 5

6 Helseforetakene må i samarbeid med fastlegen sørge for at pasientene får nødvendig informasjon og hjelp mtp den rettigheten de har gjennom HELFO. 1.3 Kvalitetsindikatorer Figur 4: Andel epikriser utsendt innen en uke, , i HMN Det er et mål at flest mulig av pasientene får epikrise med seg samme dag som de skrives ut fra behandlende institusjon. Fra HOD er det krav om at epikrisen skal være utsendt innen en uke. I Helse Midt Norge har vi fortsatt et stykke igjen, men det arbeides med å nå målsettingen i alle helseforetak. Figur 5: Andel korridorpasienter i HMN Korridorpasienter skal ikke forekomme. Helse Midt-Norge ligger lavere enn andre helseregioner og situasjonen må beskrives som akseptabel. 6

7 Figur 6: Andel trombolysebehandling ved hjerneinfarkt for pasienter yngre enn 80 år pr 2. tertial 2011 HMN (Helsedirektoratet) Andel trombolysebehandling ved hjerneinfarkt for pasienter yngre enn 80 år, 2. tertial , Prosent ,7 7, ,3 2 0 Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Når det gjelder bruken av trombolysebehandling ved hjerneinfarkt i Helse Midt-Norge, er det forskjeller mellom helseforetakene. Det er faglig uenighet om det optimale trombolysetallet er 10 % eller høyere. Det bør sannsynligvis ikke være lavere enn 10 %. Fra sommeren 2011 satte regjeringen som mål at 80 % av kreftpasientene skal få tilbud om første behandling innen 20 dager. De tre neste figurene viser andelen av Helse Midt-Norges pasienter med henholdsvis tykktarmskreft, brystkreft og lungekreft som mottar behandling innen 20 virkedager pr. 2. tertial Figur 7: Andel pasienter med tykktarmskreft som har behandlingsoppstart innen 20 virkedager pr. 2. tertial 2011, HF og HMN totalt (Helsedirektoratet). Andel pasienter med tykktarmskreft behandlet innen 20 virkedager, 2. tertial ,5 69,8 66,7 65,5 60 Prosent Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF 7

8 Figur 8: Andel pasienter med brystkreft som har behandlingsoppstart innen 20 virkedager pr. 2. tertial 2011, HF og HMN totalt (Helsedirektoratet). Andel pasienter med brystkreft behandlet innen 20 virkedager, 2. tertial ,2 72,1 67,2 68,8 60 Prosent Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Figur 9: Andel pasienter med lungekreft som har behandlingsoppstart innen 20 virkedager pr. 2. tertial 2011, HF og H MN totalt (Helsedirektoratet). Andel pasienter med lungekreft behandlet innen 20 virkedager, 2. tertial Prosent , ,1 30,8 33, Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF For pasienter med tykktarmskreft mottar i gjennomsnitt 67,5 % behandling innen 20 virkedager. For pasienter med brystkreft er tilsvarende tall 69,2 %. For helseforetakene er andelene i underkant eller i overkant av 70 %. Når det gjelder pasienter med lungekreft, så har i gjennomsnitt 38 % av pasientene behandlingsoppstart innen 20 virkedager. For denne indikatoren er det større variasjon mellom helseforetakene. Helse Møre og Romsdal HF ligger høyest med nesten 54 %, mens de to øvrige 8

9 helseforetakenes andeler er i overkant av 30 %. Behandlingen av lungekreft er sentralisert til St. Olavs Hospital. Behandlingsforløpet kan forbedres. Kapasitetsbegrensninger på PET CT kan være en forsinkende faktor ved lungekreft. Ventetidsindikatorene for brystkreft- og tykktarmskreftpasienter er nærmere det nasjonale målet enn indikatoren for lungekreftpasienter. Det må jobbes målrettet med ventetiden for samtlige kreftpasienter i retning av målet om at 80 % skal motta behandling innen 20 dager. Figur 10: Ulike typer infeksjoner ved sykehusene pr 2. kvartal HMN ulike typer infeksjoner i sykehusene 2.kvartal ,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Ålesund sjukehus Molde Sjukehus Kristiansund sykehus St. Olavs Hospital Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Levanger 5,0 % 0,0 % Prev. Urinveisinf Prev. nedre luftveisinf Prev. postoperative sårinf Prev. Postoper. sårinf. av antall opererte Prev. Septikemier Total prevalens Sårinfeksjoner telles som forekomst i punkttelling. De høye tallene for Molde ser ut til å ha sammenheng med svært få pasienter på telletidspunktet. Totalt er landsgjennomsnittet 5,3 % mens Helse Midt-Norges snitt er 5,4 %. 1.4 Pasientsikkerhetskampanjen Alle sykehus har ferdigstilt kravet om komplette base-line data for GTT (Global Trigger Tool). Arbeidet med å komme à jour med fortløpende GTT-måling er i gang. Det er avholdt nettverksamling i Samstemming av legemiddellister. Helse Midt-Norge stilte med to team, et fra St. Olavs Hospital HF og et fra Helse Møre og Romsdal HF. Disse er allerede i gang med oppfølging av nettverksamlingen. Oppfølgingen av samlingen pågår. Helse Midt-Norge er vertskap for læringsnettverket Trygg Kirurgi Kunnskapssenteret er ansvarlig for det faglige innholdet. I tillegg arbeides det med å planlegge gjennomføringen av Pasientsikkerhetskulturmålingen. 1.5 Raskere tilbake Det er tildelt om lag 67 mill til Raskere tilbake for Av dette er det overført fra bevilgning i ,7 mill kr. I tillegg kommer bevilgning til Hysnes Helsefort på 37,3 mill kr og 3,8 mill kr til arbeidsmedisin som ligger under St Olavs Hospital HF. Samlet tilskudd utgjør for mill kr mot et samlet budsjett på 100 mill kr. 9

10 Tabell 5: Bruk av bevilgning Raskere tilbake pr oktober 2011 i HMN Denne periode Forrige periode Bruk av bevilgningen pr HF St Olavs Hospital HF 73 % 65 % Helse Sunnmøre HF 86 % 77 % Helse Nordmøre og Romsdal HF 86 % 76 % Helse Nord-Trøndelag HF 88 % 75 % Rusbehandling Midt-Norge HF 88 % 75 % Regionforetaket HMN 80 % 71 % Hysnes Helsefort og Arbeidsmedisin 18 % 14 % Samlet bruk av bevilgningen 41 % 35 % Tiltakene har kommet i gang ved alle foretak og rapporterte tall viser at det er inntektsført om lag 77 mill kr pr oktober Foretaksgruppen har samlet brukt 41 % av bevilgningen og ligger nå 7 % bak samlet budsjett for Holdes Hysnes Helsefort og arbeidsmedisin utenfor, er det pr oktober realisert 81 % av bevilgningen. 2. Økonomi Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 89/10 og sak 37/11. I sak 81/11 ble det satt et nytt resultatkrav knyttet til revidert nasjonalbudsjett for Der ble det vedtatt at basisbevilgningen for Helse Midt-Norge økes med 229 mill kr samtidig som kravet om nedbetaling av driftskreditt økes tilsvarende. I vedtatt budsjett er det i tråd med Prop. 1 S ( ) lagt til grunn at pensjonskostnader for 2011 ville bli om lag på samme nivå som i Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2011 ble lagt frem av aktuar i slutten av januar. Estimatet gir Helse Midt-Norge 196 mill kr høyere pensjonskostnader for 2011 enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Tilleggsbevilgning for 2011 ble nøytralt fordelt mellom sykehusforetakene etter fordelingsnøkkel beregnet av fordelt basisramme til somatikk og psykisk helsevern for Forskjellen mellom budsjettert pensjonskostnad og tildelt tilleggsbevilgning utgjør til sammen 33 mill kr og gav endret resultatkrav for foretakene. 2.1 Resultat Resultatavvik blir som vist i tabell 6 forklart av avvik mot nytt resultatkrav, da dette gir et riktig bilde av hvordan foretakene ligger an i forhold til de krav som er stilt fra RHF. Effekt av inntektsført tilleggsbevilgningen holdes da utenfor forklaringen pr foretak. I vedlegg nr 1 Regnskap oktober 2011 og ØBAK til Helse- og omsorgsdepartementet måles imidlertid avvik mot vedtatt budsjett på til sammen 241 mill kr. Denne periode viser et resultat på 73 mill kr og et budsjett på 35 mill kr, noe som gir et positivt resultatavvik på 37 mill kr. Foretaksgruppen har pr oktober 2011 et samlet resultat på 313 mill kr mot nytt resultatkrav på 244 mill kr, noe som gir et samlet positivt avvik på 69 mill kr. Tabell 6: Resultat mot nytt resultatkrav for oktober og hittil i år 2011 Resultat 2011 HMN Tall i tusen Resultat Denne periode Nytt resultatkrav Avvik Resultat Hittil i år Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Avvik 10

11 St. Olavs Hospital HF har denne periode et negativt resultatavvik på 5,6 mill kr og ligger samlet pr oktober 4,9 mill kr bak nytt resultatkrav. Avviket er i hovedsak knyttet til merforbruk på lønn knyttet til flere månedsverk enn budsjettert. I perioden er de aktivitetsbaserte inntektene noe lavere enn budsjett, mens lønns- og varekostnader er høyere enn budsjett og øvrige kostnader er lavere enn budsjett. Helse Møre og Romsdal HF: Helse Sunnmøre har denne periode et resultat om lag i balanse og ligger samlet pr oktober 0,7 mill kr bak nytt resultatkrav. Lavere pasientrelaterte inntekter, overforbruk på varekostnader og lønn veies opp mot innsparing på lokaler og inn kjøp/leie av utstyr. Helse Nordmøre og Romsdal har denne perioden et positivt resultatavvik på 1,8 mill kr og ligger samlet pr oktober 54,2 mill kr bak nytt resultatkrav. Inntektsføring av 1/3 av økonomisk støtte på 10 mill kr (ref sak 37/11) demper effekten av overforbruk på varekostnader og lønnskostnader knyttet til overtid og vikarer. I tillegg er det denne perioden en innsparing på pasienttransport, energi og vedlikehold. Helse Nord-Trøndelag HF har denne periode et resultat i balanse og ligger samlet pr oktober 3,7 mill kr bak nytt resultatkrav. Dette er relatert til merkostnad på innleie av helsepersonell, lønnskostnader knyttet til overtid og ekstrahjelp og økte kostnader til persontransport. Rusbehandling Midt-Norge HF har denne periode et resultat i balanse og ligger samlet pr oktober 8,4 mill kr bak nytt resultatkrav. Det er fortsatt økte kostnader på kjøp av gjestepasienter og samlet redusert salg av gjestepasienter. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har denne periode et negativt resultatavvik på 1,2 mill kr og ligger samlet pr oktober 4,7 mill kr foran nytt resultatkrav. Varekostnad og bruttofortjeneste tilsvarer omtrent budsjettert nivå, mens omsetningsutviklingen er lavere enn antatt, noe som henger sammen med generell prisnedgang på legemidler. Samtidig som det er en økning i aktivitet. Helse Midt-Norge IT har denne periode et positivt resultatavvik på 4,1 mill kr og ligger samlet pr oktober 19,9 mill kr foran nytt resultatkrav. Dette er relatert til levere aktivitet enn forventet vedrørende releaser på tjenester og færre årsverk enn budsjettert. Helse Midt-Norge RHF har denne periode et positivt resultatavvik på 38,2 mill kr og ligger samlet pr oktober 116,8 mill kr foran nytt resultatkrav. Dette skyldes at vi nå har fått en avklaring på utfakturering av NPSS-andeler til andre regioner, samt periodiseringer knyttet til blant annet ventelistepasienter. Akkumulert avvik er i tillegg til periodens avvik relatert til inntektsføring av tidligere års bevilgning av pensjonskostnader til private institusjoner, kjøp fra private og finansposter. 2.2 Prognose Prognosen blir nå målt mot nytt resultatkrav på 274 mill kr. Det betyr at både dekning av pensjonskostnader utover budsjett og inntekter utover budsjettert pensjonskostnad er hensyntatt. Foretaksgruppen har pr oktober en prognose på 327 mill kr og har forbedret prognosen med 76 mill kr fra forrige rapportering. Mot nytt resultatkrav på 274 mill kr ligger foretaksgruppen pr oktober 53 mill kr foran. 11

12 Det ble for 2011 budsjettert med en lønnsvekst på 3,25 %, mens lønnsoppgjøret tilsier at det blir i underkant av ett prosentpoeng høyere. I tillegg er virkningstidspunktet for store grupper flyttet fra 1. juli til 1. mai. Dette utgjør isolert en økte lønnskostnad for 2011 på om lag 70 mill kr. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til prognosen, spesielt med tanke på forsinkelser i regionale prosjekter og årsoppgjørsdisposisjoner som kan påvirke resultatet i begge retninger. En overordnet vurdering tilsier at Helse Midt-Norge for 2011 vil levere et resultat bedre enn regionenes interne styringsmål på 274 mill kr, jf tabell 7. Tabell 7: Prognose pr oktober - mot nytt resultatkrav Prognose denne periode Tall i tusen Prognose - denne periode Prognose - forrige periode Endring - forrige periode Nytt resultatkrav Avvik - nytt resultatkrav og prognose St.Olavs Hospital Helse Sunnmøre Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum St. Olavs Hospital HF forventer et årsresultat i tråd med styringsmålet, med en usikkerhet på +/- 10 mill, selv om resultatet i perioden er noe svakere enn forventet. Helse Møre og Romsdal HF: Helse Sunnmøre har endret prognosen med 1,7 mill kr i negativ retning fra forrige rapportering. Underliggende drift i perioden er negativ, men veies i hovedsak opp mot inntektsføring av tilbakeholdte midler i psykisk helsevern. Helse Nordmøre og Romsdal har endret prognosen med 3,5 mill kr i positiv retning fra forrige rapportering knyttet til inntektsføring av tilleggsbevilgning og oppløsning av avsatt buffer. Helse Nord-Trøndelag HF har et samlet negativt resultatavvik, men det forventes at dette skal hentes inn i løpet av året. Rusbehandling Midt-Norge HF melder en middels risiko for at prognosen forverres i løpet av de to siste måneder i 2011 innenfor et intervall på minus 9 til minus 16 mill kr. Helse Midt-Norge IT har endret prognosen med 5 mill kr i positiv retning fra forrige rapportering på grunn av reduserte kostnader vedrørende NISSY (pasienttransport) og mindre avskrivninger enn forventet. Helse Midt-Norge RHF har endret prognosen med 69,3 mill kr i positiv retning fra forrige rapportering. Avviket skyldes inntektsføring av resterende avsetning til dekning av pensjon til private og oppløst avsetning knyttet til NPSS. 2.3 Likviditet I Prop. 1 S ( ) er det samlet for helseregionene lagt til grunn anslag knyttet til pensjonskostnader og pensjonspremie i 2011 som innebærer at pensjonspremien er lavere enn anslått pensjonskostnad. Basert på disse anslagene, skal ramme for driftskreditt i Helse Midt-Norge reduseres med 84 mill kr (fra mill kr ved inngangen av 2011 til mill kr) ved utgangen av 12

13 2011. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det vedtatt en tilleggsbevilgning til dekning av pensjonskostnader der driftskredittrammen settes ned med 229 mill kr til mill kr ved utgangen av Regionene har nå driftkredittrammen hos Norges Bank, og HF-ene har sine rammer hos lokal bank (Fokus Bank). RHF må følgelig ha innestående et tilsvarende beløp som minimum tilsvarer samlet trekk hos HF i lokal bank. Dette betyr at HMN RHF har et stabilt innestående mellom 2 og 2,5 mrd kr. Vårt trekk i Norges Bank er avhengig av hva RHF trenger for å nette opp foretakenes trekk, mens netto trekk beregnes av innestående i Fokus Bank minus trekk i Norges Bank. Trekk på driftskreditt i Norges Bank var pr utgangen av oktober 813 mill kr. Netto innestående i Fokus Bank var på samme tidspunkt 137 mill kr, noe som gir netto likviditetsbeholdning på minus 676 mill kr. Prognosen ligger uendret på 865 mill kr i netto trekk, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til gjennomførte investeringer og resultatoppnåelse for året. Figur 11: Likviditet pr oktober 2011 i HMN Likviditet Helse Midt-Norge Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Likviditet resultat Likviditet budsjett Likviditet prognose Korrigert driftskredittramme Norges Bank Likviditet Bemanning, innleie og sykefravær 3.1 Bemanning Bemanningsutviklingen for oktober viser en svak økning i brutto månedsverk fra september til oktober, noe som er i tråd med sesongsvingninger også tidligere år. Ift. budsjettert forbruk har samlet foretaksgruppe et avvik på 120 månedsverk, noe som utgjør 0,82 % og må sies å være iht plan. 13

14 Figur 12: Brutto månedsverk pr oktober 2011 i HMN Avviket i forhold til budsjettert bemanning skriver seg i hovedsak fra St. Olav Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF. Ved St. Olavs Hospital HF kan avviket ses i sammenheng med større aktivitet enn budsjettert. I Helse Møre og Romsdal HF er det i hovedsak tidligere Helse Sunnmøre som har hatt en økning i brutto månedsverk fra september til oktober, i motsetning til en reduksjon som det var budsjettert med. Figur 13: Innleie fra vikarbyrå pr oktober 2011 i HMN Vi ser fortsatt at det er en økning i bemanning fra 2010 til 2011, og for oktober utgjør dette 120 månedsverk. Dette til tross for et vesentlig lavere sykefravær for samme periode (ca. 1 prosentpoeng). Det benyttes noe mer innleie fra byrå enn i tilsvarende periode i fjor (jfr. fig. over), mens bruk av variabellønn er bortimot likt med de foregående årene. Når det likevel er en økning i brutto månedsverk, skyldes dette at det foregår en løpende oppbemanning. Dette er en uheldig utvikling som må snus, sett i lys av budsjettutfordringene de kommende år. 14

15 Tabell 8: Periodisert bemanningsutvikling pr oktober 2011 pr foretak i HMN Bemanningsutvikling HMN - Brutto Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Personalforbruk St.Olavs Budsjett Hospital Personalforbruk Avvik Personalforbruk Helse Budsjett Sunnmøre Personalforbruk Avvik Personalforbruk Helse Budsjett Nordmøre og Romsdal Personalforbruk Avvik Personalforbruk Helse Nord- Budsjett Trøndelag Personalforbruk Avvik Personalforbruk Rusbehandling Budsjett Midt-Norge Personalforbruk Avvik Personalforbruk Sykehusapotek Budsjett ene Midt-Norge Personalforbruk Avvik Personalforbruk Hemit Budsjett Personalforbruk Avvik Personalforbruk RHF Budsjett Personalforbruk Avvik Sum avvik Deltid Tabell 9: Andel deltid pr oktober 2011 pr foretak i HMN ANDEL DELTID Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt St.Olavs Hospital HF 41,8 % 41,9 % 42,0 % 42,1 % 42,1 % 42,1 % 41,2 % 40,8 % 41,6 % 41,7 % Helse Sunnmøre HF 47,3 % 47,0 % 47,1 % 47,0 % 46,9 % 46,7 % 46,6 % 46,6 % 46,7 % 46,5 % Helse Nordmøre og Romsdal HF 38,9 % 39,3 % 39,0 % 39,0 % 38,8 % 38,5 % 37,4 % 38,0 % 38,5 % 38,6 % Helse Nord-Trøndelag HF 47,1 % 47,7 % 47,4 % 47,2 % 47,0 % 47,0 % 46,3 % 46,2 % 45,6 % 45,5 % Rusbehandling Midt-Norge HF 27,1 % 28,6 % 29,6 % 28,9 % 28,3 % 29,0 % 29,0 % 28,3 % 28,6 % 28,6 % Sykehusapotekene Midt-Norge HF 38,4 % 38,7 % 37,7 % 38,0 % 37,3 % 37,2 % 37,0 % 36,1 % 36,7 % 36,1 % Hemit 8,8 % 8,7 % 8,8 % 8,3 % 8,2 % 8,1 % 8,9 % 7,5 % 6,3 % 6,2 % RHF 7,9 % 7,9 % 6,8 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % Reduksjonen av andel deltid fra september til oktober er marginal. I statusrapport fra september ble årsakene til manglende måloppnåelse grundig redegjort for. Helseforetakene er imidlertid blitt bedt om å vurdere virkningen av de iverksatte eksisterende tiltakene og vurdere hvilke nye tiltak som må iverksettes for å nå målet om å redusere andel deltid med 20 %. Dette vil vi komme tilbake til i neste statusrapport. Effekt av tiltak tar tid og arbeidet med å redusere andel deltid vil måtte fortsette med full kraft i I statusrapport for september ble de vist til at Helse Nord-Trøndelag HF hadde sendt to søknader om midler fra NAV og VOX for å jobbe med prosjekter for økte stillingsandeler. Helse Nord-Trøndelag HF fikk tildelt midler for kompetansetiltak for kontorpersonell. 15

16 3.3. Sykefravær. Figur 14: Sykefraværsprosent pr oktober 2011 i HMN Sykefraværet i foretaksgruppen fortsetter med den positive utviklingen vi har sett de siste måneder. I oktober 2011 er sykefraværet nesten ett prosentpoeng lavere enn tilsvarende måned sist år. På grunn av et høyt sykefravær ved starten av året har vi imidlertid et gjennomsnittlig sykefravær for siste 12 måneder på 8,2 %, noe som er bortimot det samme som for hele 2010 (8,18 %). Dersom utviklingen fortsetter i samme retning som de siste månedene vil vi imidlertid for 2011 få lavere sykefravær enn i Dette er en utvikling i samsvar med kravene i den nye IA-avtalen. Helse Nord-Trøndelag HF har fortsatt lavest sykefravær av sykehusforetakene, i oktober 6,7 %. Vi vil også peke på at tidligere Helse Nordmøre og Romsdal, som over tid har slitt med et høyt sykefravær, har siden mai 2011 jevnt redusert sykefraværet fra måned til måned slik at det i oktober er på 8,09 % (reduksjon på ca. 13 % fra oktober 2010 til oktober 2011). 4 Samhandlingsreformen Arbeidet med avtaler pågår i alle foretaksområdene, og vårt inntrykk er at det er gjennomført gode prosesser. Rammeavtalen og noen tjenesteavtaler har frist 31. januar, men det er kommet signal om at enkelte kommuner først vil kunne behandle avtalene i februar. Etter vår vurdering bør det være håndterbart. Foretakene forbereder også forhandlinger om videre drift av de intermediære sengeplassene vi har hatt som pilotprosjekt med en såkalt "spleiselagsmodell". Fredag 18. november ble det fastsatt forskrift for kommunal medfinansiering og for betaling for utskrivningsklare pasienter. Forskriftene er i hovedtrekk uendret fra høringsutkastene som styret tidligere har gitt uttalelse til. De to forskriftene er gjort gjeldende fra 1. januar 2012, og gjelder uavhengig av at fristen for å inngå avtaler er 31. januar. 16

17 5 NPSS For NPSS LØ er både forhandlinger med leverandør om sluttoppgjør og diskusjoner mellom regionene vedrørende kostnadsfordeling avsluttet. Helse Midt-Norges behov for ny økonomi- og logistikkløsning er fortsatt gjeldende. Med bakgrunn i dette er det påstartet forberedelser for et nytt regionalt prosjekt. I forberedende fase er det vektlagt å få omforente og tydelige målsettinger for den nye løsningen. Nytt prosjekt for ny økonomi- og logistikkløsning vil inneha flere faser: anskaffelse, design og implementering. Anskaffelsesfasen planlegges startet i januar Administrerende direktørs vurdering 6.1 Helsefag Denne rapporteringen viser at Helse Midt-Norge RHF etter all sannsynlighet vil nå oppsatt måltall når det gjelder DRG aktivitet. Mer usikkerhet kan det være om målene innenfor ventetid og fristbrudd blir nådd. Samtidig skjer det et målrettet arbeid gjennom egne tiltak for at disse mål skal bli innfridd. Det rapporteres på flere nasjonale kvalitetsindikatorer. Arbeidet med å nå de krav som er satt skal intensiveres. Sammen med det kvalitetsfremmende arbeidet som foregår i alle helseforetakene vil fokuset på kvalitetsindikatorene være med og forbedre det kvalitetsfremmende arbeidet og øke pasientsikkerheten i helsetjenesten. 6.2 Økonomi Helse Midt-Norge har pr oktober et positivt resultatavvik på 38 mill kr og ligger samlet 116 mill kr foran nytt resultatkrav. Årets lønnsoppgjør er beregnet å utgjøre om lag 70 mill kr ut over budsjett på årsbasis, mens det hittil i år utgjør om lag 60 mill kr. I tillegg Det forutsetter imidlertid at økt lønnskostnad knyttet til lønnsoppgjøret tas innenfor budsjettert ramme for hvert foretak. I tillegg skyldes avvik hittil inntektsføring av midler til dekning av pensjon til private og oppløste avsetninger knyttet til NPSS. Prognosen er endret med 76 mill kr i positiv retning fra forrige rapportering og ligger samlet 53 mill kr foran nytt resultatkrav. Periodens endringer er i hovedsak knyttet til RHF som har tatt inn effekt av avklaringer rundt NPSS i tillegg til inntektsføring av resterende midler til dekning av pensjon til private. I forbindelse med årsoppgjøret blir det foretatt disponeringer som kan påvirke resultatet i positiv retning. I tillegg er det forsinkelser i regionale prosjekter som kan gi kostnadsbesparelser i En vurdering av samlet prognosen tilsier at Helse Midt-Norge for 2011 vil levere et resultat bedre enn regionenes interne styringsmål på 274 mill kr. Foretakene har fortsatt stort trykk på planlagte tiltak for å få effekt av disse. I tillegg arbeides det intensivt med kostnadsreduserende tiltak knyttet til utforinger med budsjett Bemanning, innleie og sykefravær Sykefraværet i foretaksgruppen fortsetter med samme positive utviklingstrend sammenlignet med tilsvarende perioden i Dette er gledelig, men det er likevel langt igjen for å nå målsettingen i IA-avtalen, og sykefraværsforebyggende arbeid krever kontinuerlig og langsiktig ledelsesfokus. 17

18 Til tross for positiv utvikling når det gjelder sykefraværet, ser vi en vekst i brutto bemanningsutvikling, både i forhold til 2010 og planlagt bemanning for Som vedtatt i forrige statusrapport, vil bemanningsutviklingen fortsatt følges tett, bl.a. i dialogmøter med foretakene. Rapportering vedrørende deltid viser kun en marginal endring i andel deltid i forhold til tallene i september. Administrerende direktør har tidligere gjort styret oppmerksom på at det ikke vil være mulig å nå målsettingen på 20 % reduksjon av deltidsandelen i Som tidligere påpekt vil det være nødvendig å arbeide langsiktig med denne målsettingen. Foretakene har redegjort for de tiltak det arbeides med og som forventes å gi effekt inn i Disse ble det redegjort for i forrige statusrapport. Foretakene er også bedt om å vurdere nye tiltak i tillegg til disse, som kan bidra til å realisere målet så fort som mulig. 18