Steinkjer som administrasjonssenter.

Transkript

1 TFoU-rapport 2015:13 Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnseffekter av endringer i fylkeskommune og regional statsforvaltning. Roald Sand Merethe Lerfald Gunnar Nossum Morten Stene Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no TFoU-rapport 2015:13 ISBN: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, N-7729 Steinkjer - Telefon: (+47) E-post: post@tfou.no -

2 Tittel Forfattere Rapport : 2015:13 : Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnsvirkninger av endringer i fylkeskommunal og regional statsforvaltning. : Roald Sand, Gunnar Nossum, Merethe Lerfald og Morten Stene ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 2685 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeidere Layout/redigering Sammendrag Emneord : Steinkjer som administrasjonssenter. Samfunnsmessige konsekvenser av organisatoriske strukturendringer på regionalt nivå. : Nord-Trøndelag fylkeskommune : Roald Sand : Morten Stene : Merethe Lerfald, Nina Solbakk og Gunnar Nossum : Gunnar Nossum Dato : Oktober 2015 Antall sider : 69 Pris : 150,- Utgiver : Rapporten gir en oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og viser sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering av de eksisterende arbeidsplassene. : Steinkjer, offentlig administrasjon, fylkessammenslåing, regionalisering, strukturendringer, regional statsforvaltning, ringvirkninger, samfunnsmessige virkninger, sysselsettingsvirkninger. : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

3 i FORORD Denne rapporten er laget på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med Trøndelagsutredningen, en utredning om sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag Rapporten viser en oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering av de eksisterende arbeidsplassene. Det tilhørende prosjektarbeidet er gjennomført i september og oktober 2015 innenfor en ressursramme på to månedsverk. Oppdragsgiver har vært Nord-Trøndelag fylkeskommune, ved Trøndelagsutredningen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Erling Bergh og Ole Tronstad. Rapporten er skrevet av Roald Sand og Morten Stene. Merethe Lerfald i Østlandsforskning har hatt ansvar for beregning av indirekte virkninger med ringvirkningsmodellen Panda. Gunnar Nossum og Nina Solbakk har bidratt med innsamling av data. Vi takker kontaktpersoner hos oppdragsgiver og andre bidragsytere for godt samarbeid. Steinkjer, oktober 2015 Roald Sand prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG TFoU-rapport nr i iii v vi vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål og problemstillinger Perspektiv, metode og gjennomføring Rapportens innhold 2 2. DATAINNSAMLING OG METODE Innledning Regionaløkonomisk analyse Dokumentanalyse Innsamling av egne data Vurdering av datakvalitet 8 3. VIRKSOMHETER Innledning Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Andre fylkesorganiserte statlige foretak Politiet NAV Innovasjon Norge Statens kartverk Steinkjer Sivilforsvaret Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Konfliktrådet i Nord-Trøndelag Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre Annen regional statsforvaltning/tjenester Skatt Midt-Norge Tollregion Midt-Norge Steinkjer kontrollenhet NRK Vegdirektoratet kontaktsenter Bufetat Kriminalomsorgen/Nord-Trøndelag friomsorgskontor 22

6 iv Inntrøndelag Tingrett Mattilsynet Steinkjer Nord-Trøndelag jordskifteretten Statens vegvesen Jernbaneverket NSB Telenor Posten Nidaros Bispedømme (Nord-Innherad prosti) Kompetansesenter for distriktsutvikling NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nord universitet) Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) Politiske parti, fagorganisasjon og interesseorganisasjoner Frivillige lag og foreninger Annen berørt virksomhet Opplæringskontorene KS-Nord-Trøndelag Norsk landbruksrådgivning Nord-Trøndelag Skogselskapet i Trøndelag KomSek/KomRev DIREKTE OG INDIREKTE VIRKNINGER Innledning Direkte og indirekte virkninger i arbeidsplasser Flytting og befolkningsvirkninger Utdanning og kompetanse Lokalisering og kontorbygg DISKUSJON OG KONKLUSJON Innledning Sentrale resultater Konklusjon 53 LITTERATURLISTE 55 Vedlegg 1: Virksomheter som er kontaktet 57 Vedlegg 2: Intervjuguide 58 Vedlegg 3: Statlige arbeidsplasser innen offentlig forvaltning i Steinkjer og Trondheim 59

7 v FIGURLISTE Figur side 2.1: Modell for regionaløkonomiske virkninger (Kilde: vår modell basert på tidligere arbeid som Sand 2014 og Sand 2012) : Organisering i Nord-Trøndelag fylkeskommune (Kilde: : Organisering av politiet (Kilde: : Organisering i NAV (Kilde: : Organisering av Skatteetaten i Norge (Kilde: : Organisering NRK (Kilde: : Organisering i Region midt (Kilde: Vegvesenet) : Organisering i Jernbaneverket (Kilde: : Organisering i NIBIO (Kilde: : Organisering i Norges Idrettsforbund (Kilde: 35

8 vi TABELLER Tabell side 2.1: Gjennomsnittlige indirekte virkninger i arbeidsmarkedsregionen pr. arbeidsplass i offentlig forvaltning og privat tjenesteyting (Kilde: våre beregninger i Panda) : Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning i administrasjonen av Nord- Trøndelag fylkeskommune (Kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune og vår datainnsamling) : Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag (Kilde: vår datainnsamling) : Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos statlige virksomheter med fylkesorganisering (Kilde: vår datainnsamling) : Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos statlige virksomheter i Steinkjer som ikke er fylkesorganisert (Kilde: vår datainnsamling) : Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos Høgskolen i Nord- Trøndelag og relaterte virksomheter (Kilde: vår datainnsamling) : Antall ansatte fordelt utdanningsnivå i fylkesorganiserte lag og organisasjoner. (Kilde: vår datainnsamling) : Antall ansatte fordelt på utdanning i lag og foreninger (Kilde: vår datainnsamling) : Antall ansatte fordelt på utdanning hos andre berørte virksomheter (Kilde: vår datainnsamling) : Folketall og arbeidsmarkedsforhold ved Trondheim- og Steinkjerregionen (Kilde: Forvaltningsregisteret 2015 og vår datainnsamling) : Direkte virkninger for arbeidsplasser i Steinkjer og indirekte virkninger for arbeidsplasser i Steinkjerregionen av pågående endringer og mulige fylkessammenslåing (Kilde: egne beregninger) : Samlede direkte og indirekte virkninger av flytting av arbeidsplasser fra Steinkjer til Trondheim (Kilde: egne beregninger) : Samlede direkte og indirekte virkninger innen 3-5 år (Kilde: egne beregninger) : Berørte arbeidsplasser i Steinkjer, fordelt på utdanningsnivå på ansatte i dag (Kilde: egne beregninger) : Fylkesorganiserte og statlige arbeidsplasser i Steinkjer og mulige endringer som følge av fylkessammenslåing eller annen omstrukturering (Kilde: egne beregninger) : Samfunnsvirkninger av pågående reformer og mulig regionalisering i Steinkjer og Steinkjerregionen (Kilde: egne beregninger). 50

9 vii SAMMENDRAG TFoU-rapport nr Denne rapporten er laget på oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med Trøndelagsutredningen, en utredning om sammenslåing av fylkeskommunene i Trøndelag. Formålet med arbeidet har vært å gi oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og vise sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering for de eksisterende arbeidsplassene. Datagrunnlaget er dokumentanalyser, uliketyper intervju og offentlige datakilder. Vi har gått gjennom 60 relevante virksomheter i Steinkjer innen fylkeskommunal og statlig administrasjon og forvaltning, statlig tjenesteyting, statlig undervisning og fylkesorganiserte lag og foreninger. Vi har brukt regionaløkonomisk teori og metoder i våre analyser og vurdering av samfunnsvirkninger. Mange offentlige arbeidsplasser Steinkjer og Trondheim er administrasjonssentrum med et betydelig antall tilhørende arbeidsplasser i fylkeskommunal administrasjon, statlig forvaltning, utdanning og helse samt ulike fylkesorganiserte lag og foreninger. Trondheim har ca slike arbeidsplasser. Med ringvirkninger gir disse grunnlag for minst 27 prosent av arbeidsplassene i Trondheim. Steinkjer har 1470 slike arbeidsplasser. Med ringvirkninger gir disse grunnlag for 18 prosent av arbeidsplassene i Steinkjer. Konsekvenser for over 700 arbeidsplasser Våre beregninger viser at Steinkjer kan få en reduksjon på 39 arbeidsplasser innen Politi, Jernbaneverk og statlig undervisning i forbindelse med de pågående omorganiseringsprosessene i statlige virksomheter. I tillegg kommer ringvirkninger for annen virksomhet, slik at Steinkjerregionen kan miste totalt 50 arbeidsplasser pga. endringer i politi, jernbaneverk og statlig undervisning. Dette kan motvirkes av NIBIOs flytting til Steinkjer og eventuelt andre statlige oppgaver og satsinger som blir lagt til Steinkjer. Her er det pr dags dato ikke grunnlag for å tallfeste virkninger for Steinkjer. Tilsvarende viser analysene at en eventuell fylkessammenslåing og regionalisering kan ha konsekvenser for om lag 470 arbeidsplasser i Steinkjer pluss ringvirkninger på om lag 190 arbeidsplasser i Steinkjerregionen. Av de 470, er det rundt 200 arbeidsplasser innen fylkeskommunal fellesadministrasjon, 200 innen statlig forvaltning og rundt 70 arbeidsplasser innen fylkesorganiserte lag/foreninger/ interesseorganisasjoner. Om alle disse arbeidsplassene flyttes til Trondheim, kan følgene for Steinkjer bli et tap i folketall på 1000 personer eller 5 prosent på lang sikt. I tillegg blir det trolig 250 færre innbyggere i Steinkjers nabokommuner. Dette motsvares i så fall av en netto tilflytting på 0,5 prosent eller 1000 personer i Trondheim og rundt 250 personer i Trondheims nabokommuner. Våre beregninger for langsiktige virkninger kan betraktes som forsiktig anslått, da vi argumenterer for at det kan bli enda sterkere følgevirkninger på sikt fordi

10 viii Steinkjerregionen kan oppfattes som mindre attraktiv. På kort sikt vil endringer i arbeidsplasser slå mer ut i pendling enn flytting. Beregningene viser at halvparten av flyttingen vil kunne skje i løpet av 3 5 år mens det vil kunne ta mer enn 20 år før de langsiktige virkningene er realisert. Om man velger å lokalisere hele den regionale administrasjonen til Steinkjer, kan vi anta samme omfang av virkningene på lang sikt, det vil si 1000 personer og et tap på 0,5 prosent for Trondheim og en gevinst på 5 prosent for Steinkjer. I tillegg vil Steinkjerregionen kunne få et løft i attraktivitet, slik at man oppnår enda bedre utvikling på sikt. Balansert utvikling Mellom de ekstreme alternativene med flytting av arbeidsplasser til enten Steinkjer eller Trondheim, ligger det muligheter for en balansert utvikling. Her argumenterer vi for at toppledelse i enten Trondheim eller Steinkjer, med geografisk områdeorganisering og fagavdelinger på begge steder, gir størst sannsynlighet for balansert utvikling over tid. Alternativet med toppledelse i Trondheim og balansering ved områdeorganisering (uten ledelse i Steinkjer) og å flytte stedsuavhengige stabsfunksjoner og saksbehandling til Steinkjer, kan ha uheldige tilleggsvirkninger på lang sikt i Steinkjer fordi regionen kan bli mindre attraktiv å ha virksomhet i.

11 1 1. INNLEDNING I dette kapitlet går vi gjennom bakgrunn, formål og problemstillinger, metode og gjennomføring samt videre inndeling av rapporten. 1.1 Bakgrunn Steinkjer og Trondheim har et betydelig antall arbeidsplasser knyttet til sin funksjon som fylkeshovedsteder eller administrasjonssentre innen offentlig forvaltning i henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag. Ved siden av arbeidsplasser innen fylkeskommune og fylkesmann, gjelder dette svært mange andre fylkesorganiserte arbeidsplasser innen øvrige deler av statlig sektor og ulike interesseorganisasjoner. I de siste årene har statlige etater i stor grad regionalisert eller fusjonert inn i større enheter. Nå utredes også dette med å slå sammen Nord- og Sør-Trøndelag fylke, med de konsekvenser dette kan få for eksisterende arbeidsplasser og samfunnsutvikling. I den forbindelse mangler kunnskap om hvilke samlede konsekvenser dette kan få for Steinkjer og Trondheim. 1.2 Formål og problemstillinger Formålet med rapporten er å gi oversikt over fylkeskommunal og statlig virksomhet i Steinkjer og vise sannsynlige samfunnsvirkninger av aktuelle utviklingsalternativ for endringer i lokalisering for de eksisterende arbeidsplassene. Følgende problemstillinger belyses: Direkte og indirekte virkninger for sysselsetting, befolkning og kompetanse av hvordan fylkessammenslåing kan endre kontorsted for ulike offentlige og private arbeidsplasser/virksomheter Lage oversikt over relevante virksomheter med fylkesorganisering som kan berøres av sammenslåing. Kartlegge dagens lokalisering, sysselsetting, kompetanse, eksisterende føringer og strategiske vurderinger. Analysere direkte og indirekte virkninger for sysselsetting, befolkning og kompetanse i aktuelle kommuner i Steinkjerregionen og Trondheimsregionen med hovedvekt på Steinkjerregionen. Systematisere og drøfte fordeler og ulemper for kompetanse og samfunnsutvikling ved valg av Trondheim, Steinkjer eller delt løsning for fylkeskommunal administrasjon Drøfte hensiktsmessige alternativer for funksjonsdeling mellom Trondheim og Steinkjer Analysere direkte og indirekte virkninger i Steinkjerregionen av pågående statlig omstrukturering for sysselsetting, befolkning og kompetanse Lage oversikt over statlige virksomheter som arbeider med regional omstrukturering, uavhengig av fylkesorganisering. Kartlegging av dagens lokalisering, sysselsetting, kompetanse, mulige eller sannsynlige endringer samt føringer og strategiske vurderinger.

12 2 Analysere direkte og indirekte virkninger for sysselsetting, befolkning og kompetanse i aktuelle kommuner i Steinkjerregionen 1.3 Perspektiv, metode og gjennomføring Problemstillinger og ressursramme i prosjektet danner føringer for forskningsperspektiv, metode og gjennomføring av prosjektet. Når problemstillingene går ut på å analysere samfunnsmessige konsekvenser av endringer i antall arbeidsplasser i forskjellige virksomheter/næringer, se kapittel 2, krever dette et regionaløkonomisk perspektiv hvor vi analyserer berørte virksomheter og deres underleveransevirkninger, etterspørselsvirkninger gjennom de ansatte, inntektsvirkninger for det offentlige samt tilhørende lokaliseringsvirkninger eller fortrengningsvirkninger. I gjennomføringen har vi tatt utgangspunkt i Rambølls oversikt fra 2013 om offentlige virksomheter i Steinkjer og de ansatte utdanningsnivå (Brattås, 2013). Oversikten er oppdatert med nye lokalisering/kontorsted, sysselsetting, utdanningsnivå, informasjon om pågående endringer, potensielle endringer og eksisterende føringer og strategiske vurderinger. I tillegg har vi kartlagte private virksomheter i Steinkjer som har en form for fylkesorganisering og som kan påvirkes av fylkessammenslåing. Når det gjelder virksomheter/arbeidsplasser i Trondheim som kan være aktuell å flytte til Steinkjer, har vi ikke gått i detaljer på dette fordi det er lite sannsynlig at omfanget av flytting mot Steinkjer vil inkludere all virksomhet hos for eksempel fylkesmannen og fylkeskommunen. Vi har antatt at en slik eventuell flytting berører de samme typer virksomheter med noe flere arbeidsplasser, enn det er i Steinkjer. Der omfanget av arbeidsplasser ikke er direkte kartlagt, er det anslått med å bruke størrelsesforholdet mellom fylkeskommunenes budsjett i Sør- og Nord-Trøndelag. Totalt er det innhentet informasjon fra rundt 60 aktører ved hjelp av telefonintervju, intervju og intern/annen offentlig informasjon. For alle sentrale aktører er det gjennomført intervjuer for å få gode svar på relativt komplekse spørsmål om pågående endringer, sammenslåingskonsekvenser og eventuelle strategiske vurderinger. 1.4 Rapportens innhold I kapittel to beskrives metode og gjennomføring i prosjektet. I kapittel tre beskrives virksomhetene vi har hentet inn data fra. I kapittel fire vises resultater fra våre analyser og vurderinger. I kapittel fem diskuteres sentrale resultater og konklusjoner.

13 3 2. DATAINNSAMLING OG METODE I dette kapitlet beskrives faglig perspektiv, datainnsamling og metode. 2.1 Innledning I rapporten belyser vi samhandlingsmønstre og økonomiske virkninger av offentlige arbeidsplasser som kan påvises i Steinkjer kommune «i dag» eller de siste årene. Hvorvidt fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser har hatt stor betydning for næringsvirksomhet og bosetting mer historisk, faller utenfor denne studien. For å belyse de aktuelle problemstillingene er det gjennomført følgende: Dokumentstudier og bruk av eksisterende data (tidligere aktuelle undersøkelser, dokumenter, statistikk, osv.). Innsamling av data fra bedrifter og virksomheter i Steinkjer og Trondheim gjennom e-post, telefonintervju og offentlig informasjon (hjemmesider, m.m.). Regionaløkonomisk analyse, inkludert endringer i flytting og kommunal økonomi, og bruk av PANDA-modellen til å beregne indirekte sysselsetting - og befolkningsendringer. 2.2 Regionaløkonomisk analyse Når problemstillingene går ut på å analysere samfunnsmessige konsekvenser av endringer i antall arbeidsplasser i forskjellige virksomheter/næringer, krever dette et regionaløkonomisk perspektiv hvor vi analyserer berørte virksomheter og deres underleveransevirkninger, etterspørselsvirkninger gjennom ansatte og eiere, inntektsvirkninger for det offentlige samt tilhørende lokaliseringsvirkninger eller fortrengningsvirkninger. Dagens regionaløkonomiske virkninger av offentlige arbeidsplasser kommer enkelt sagt av at regionen tilføres inntekter og verdiskaping som man ikke ville fått uten lokalisering av slik virksomhet til Steinkjer. Når fokus er på mindre regioner og samfunn, er det vanlig å ta med flere typer virkninger av en virksomhet, se for eksempel Sand et al. (2014) og Sand et al. (2015): 1) Direkte økonomiske verdiskapingsvirkninger gjennom lokalisering av virksomhet, og de ansattes etterspørsel etter varer og tjenester i regionen. 2) Fortrengningsvirkninger ved at aktivitet vi studerer fortrenger annen aktivitet: På tilbudssiden i økonomien med begrenset kapasitet i næringslivet på grunn av konkurranse om arbeidskraft eller andre innsatsfaktorer. På etterspørselssiden i økonomien ved at etterspørselen etter aktiviteten vi studerer kan fortrenge etterspørsel etter andre varer og tjenester. 3) Generelle virkninger på konkurranseevne og attraktivitet.

14 4 Økt etterspørsel i en region kan gi bedrifter et godt hjemmemarked og mulighet til å styrke satsingen mot kunder i lokalområdet (forhindre import) og mot andre lokalområder (økt eksport). Økt inntekt for offentlig sektor kan bety at disse kan utvikle tjenestetilbudet og bli mer attraktiv for næringsliv og befolkning. Økt aktivitet i et område kan gi større næringsmiljø, bedre kompetent arbeidskraft og større etterspørsel som stimulerer investeringer/ satsinger 4) Indirekte, relaterte økonomiske virkninger i lokalområdet gjennom kjøp- /salgrelasjoner skapt fra 1, 2 og 3. Dette kan deles inn i: Underleveransevirkninger på grunn av økt etterspørsel fra bedriftene vi studerer virkninger av. Etterspørselsvirkninger på grunn av økte inntekter for arbeidstakere (lønn) og bedriftseiere (utbytte) i regionen, for eksempel på grunn av pendlings- og flyttevirkninger når arbeidstakere endrer sin tilpasning i arbeidsmarkedet Inntektsvirkninger og tilpasningsvirkninger for kommunal og offentlig sektor, på grunn av skatteinngang, innbyggertilskudd og utjevningssystemet for kommunenes inntekter. Det sentrale er at næringsmessige virkninger vi kan identifisere ut fra våre data, må settes inn i en regionaløkonomisk sammenheng for å finne den samlede virkningen i samfunnet vi studerer. For å analysere og konkretisere anslag på regionaløkonomiske virkninger, brukes ofte teori om økonomisk basis, ulike typer lokaliseringsteori og modeller som er velegnet til analyser av ringvirkninger. Teori om økonomisk basis går ut på at man kan dele næringslivet i en region i basisvirksomhet og avledet virksomhet, se for eksempel Bjørnsen og Johansen (2009). Basisvirksomhet er den delen av næringslivet som genererer inntekter utenfor regionen. Disse inntektene brukes (delvis) lokalt/regionalt og gir etterspørselsgrunnlaget for avledede næringer. Basisvirksomhet kalles noen ganger en regions eksportvirksomhet. Det viktige er ikke om man eksporterer varer og/eller tjenester, men at inntektsstrømmene genereres utenfor regionen (Bjørnsen og Johansen 2009) eller motvirker økt import. Det betyr for eksempel at statlig aktivitet i en region kan kalles basisvirksomhet (eller eksportvirksomhet i regionen) like mye som landbruk og industri med salg av varer til kunder utenfor regionen eller turisme basert på besøkende fra andre regioner. Lokaliseringsteori tar utgangspunkt i at virksomheter og personer er lokalisert visse steder ut fra faktorer som tilgang på viktige naturressurser, klima og topografi, transportmuligheter, nærhet til markeder/arbeidsplasser, historie/tradisjon, etc. Det sentrale i denne sammenheng er at enhver virksomhet vil bidra til å skape et større marked for sluttprodukter, innsatsvarer eller nøkkelressurser som arbeidskraft og kapital (Normann 2000). Dette gir positive virkninger for annen virksomhet i området, og kan bidra til positivitet og investeringslyst i flere typer bransjer. Denne type mer generelle regionaløkonomiske virkninger er vanskelig å identifisere og lite forsket på. Slike virkninger faller derfor utenfor problemstillingene i denne studien.

15 5 Figur 2.1: Modell for regionaløkonomiske virkninger (Kilde: vår modell basert på tidligere arbeid som Sand 2014 og Sand 2012). Figuren illustrerer hvordan direkte virkninger i utvalgte virksomheter gir virkninger for øvrige bedrifter i eller utenfor verdikjeden. Disse bedriftene gir videre sysselsetting og lønn til arbeidstakere og berørte familier som igjen kan endre sin tilpasning i arbeidsmarkedet og hvor de bor. Indirekte virkninger gjelder hvordan de direkte virkningene skaper grunnlag for aktivitet i andre bedrifter og det offentlige i regionen. Dette kan være i form av endringer i verdiskaping hos underleverandører, endringer i inntekter og arbeidsmuligheter for arbeidstakerne i disse berørte bedriftene og videre inntekts- og konsumvirkninger for det offentlige og lokalt/regionalt næringsliv. Denne etterspørselen i privat sektor og inntektsøkningen i offentlig sektor med tilhørende sysselsetting regnes som indirekte virkning eller ringvirkning. I litteraturen for øvrig på feltet beskrives slike inntektsvirkninger av og til som induserte virkninger, se Kjærland et al. (2012). Brede piler i figuren viser de mest sentrale virkningene hvor direkte virkninger gir indirekte virkninger gjennom underleverandører og eiere. Videre får vi virkninger for generell etterspørsel og bosetting som igjen gir virkninger for virksomhetene vi studerer. Disse sistnevnte virkningene vises med de tynne pilene i modellen. Dette er ikke motvirkende virkninger men svakt forsterkende virkninger. I tillegg til de tradisjonelle virkningene i figuren, har vi lokaliseringsvirkninger for bedrifter hvor hele eller deler av aktiviteten i bedrifter kan være utløst av samhandling med selskapene vi studerer virkningene av. Dette kan for eksempel være bedrifter som er etablert med basis i underleveranser til en annen bedrift. I tillegg har vi mer generelle lokaliserings- og investeringsvirkninger for arbeidskraft og bedrifter. Dette er virkninger som kan komme i en region fordi det f.eks. er tilgang på visse typer arbeidskraft eller det er næringsvekst og optimisme. Denne type virkninger kan regnes som indirekte virkninger, men de er vanskelig å anslå.

16 6 Vi har brukt det regionale modellverktøyet PANDA (Plan- og Analysesystem for Næring, Demografi og Arbeidsmarked), se til å beregne indirekte sysselsettingsvirkninger og flytting i hhv. Steinkjer- og Trondheimsregionen. Ved videre fordeling ned på kommunenivå, har vi i tillegg brukt pendlingsstatistikk fra SSB. I disse beregningene har vi korrigert endringene i kommunal sektor og for bygg/anlegg, jf. metoden i Sand et al. (2015) med konkret beregning av utslag i kommunale inntekter og at vi tar med både konsum- og investeringshandel gjennom bygg/anleggsektoren. I tillegg har vi kjørt ulike beregninger med varierende underleveransevirkninger og etterspørsel fra husholdningene. Resultatet av disse beregningene kan oppsummeres med at 100 arbeidsplasser innen offentlig forvaltning gir i gjennomsnitt 12 andre arbeidsplasser i regionale underleveransevirkninger og 24 arbeidsplasser i regionale konsumvirkninger, mens 100 arbeidsplasser innen privat tjenesteyting gir i gjennomsnitt 10 andre arbeidsplasser i regionale underleveransevirkninger og 20 arbeidsplasser i regionale konsumvirkninger på lang sikt. Fordelingen på ulike næringer vises i tabellen under. Konsumvirkningene er her beregnet når det er full tilpasning i bolig- og arbeidsmarkedet. Tabell 2.1: Gjennomsnittlige indirekte virkninger i arbeidsmarkedsregionen pr. arbeidsplass i offentlig forvaltning og privat tjenesteyting (Kilde: våre beregninger i Panda). Offentlig forvaltning Konsum Privat tjenesteyting Konsum Indirekte Underleveranser Indirekte Underleveranser Primærnæring og industri 7 % 4 % 11 % 7 % 4 % 11 % Bygg/anlegg 22 % 20 % 25 % 22 % 20 % 25 % Varehandel 13 % 15 % 8 % 13 % 15 % 8 % Forretningsmessig tj.yting 13 % 8 % 22 % 13 % 8 % 22 % Privat tjenesteyting 10 % 8 % 13 % 10 % 8 % 13 % Hotell og restaurant 3 % 2 % 3 % 3 % 2 % 3 % Transport 3 % 3 % 5 % 3 % 3 % 5 % Bank, forsikring, post/komm. 5 % 4 % 6 % 5 % 4 % 6 % Offentlig tjenesteyting 26 % 36 % 7 % 26 % 36 % 7 % Sum i virkning 0,36 0,24 0,12 0,30 0,20 0,10 Gode fritids- og tjenestetilbud kan også tiltrekke seg en større andel ressurssterke personer som i større grad evner å bidra til nyskaping i næringslivet, jamfør Richard Floridas (2002) teorier og en rekke Floridainspirerte satsinger på tilflyttingstiltak. De siste årene har det vært en rekke evalueringer og studier av ulike tilflyttingstiltak. Disse studiene viser at utadrettede tiltak for å lokke, informere og oppnå kontakt med potensielle tilflyttere har hatt små virkninger, mens tiltak som også har fokusert på grunnleggende forutsetninger for bosetting; nemlig boliger, jobber og barnehageplasser, har hatt større virkning (Grimsrud og Aure 2013). Generelt er det slik at det er meget sterk statistisk sammenheng mellom lokal sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i arbeidsmarkedsregionene i Norge

17 7 (Sand et al. 2015). Dødelighet, pendling, yrkesdeltakelse og antall barn pr. yrkesaktiv, er definisjonsmessig de andre faktorene som påvirker befolkningsutviklingen. Når slike forhold er rimelig stabile, inkludert dette med netto pendling, blir sammenhengen mellom sysselsetting- og befolkningsutvikling meget sterk rent definisjonsmessig. De beregninger vi gjør for ringvirkninger i næringsliv- og bosettingsvirkninger, er begrunnet med direkte sammenhenger i økonomien og at tapt sysselsetting og verdiskaping i liten grad erstattes med en overgang til annen virksomhet i regionen. Viktige argument for dette er økende innvandring, stor innenlands mobilitet, at arbeidsflytting fortsatt er dominerende flyttemotiv (Sørlie et al. 2014), og at det regionalt er mindre enn 1 % forskjell på faktisk sysselsetting og ønsket sysselsetting (NAV 2015). Sett i lys av en generell økende bekymring for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft, slik som f.eks. Lie og Bro (2014) ser nærmere på i nabofylket Nordland, kan en slik forutsetning være diskuterbar. Bedrifter og virksomheter kan imidlertid løse rekrutteringsproblemer på flere måter, f.eks. ved å leie inn kompetanse, slik at en manglende ansatt i nøkkelstilling ikke går for mye utover produksjonen. Dette betyr at en region som får en negativ endring i sysselsettingen i en virksomhet ofte opplever en periode med arbeidsledighet/utpendling og økende utflytting av arbeidskraft til områder med større etterspørsel etter innsatsfaktorer. Av andre sammenhenger i økonomien vi har tatt hensyn til er bl.a. at vekstkraft fra virksomheter er relativt lokal eller begrenset til innen pendlingsomlandet, jamfør forskning som viser at vekst i byer ikke bidrar til vekst i omlandet og at det ikke kan påvises at tilflytting eller økt utdanningsnivå har betydning for vekst (Skogstrøm et al. 2015). 2.3 Dokumentanalyse Hovedformålet med dokumentanalysen var å få kjennskap til eksisterende kunnskap om problemstillingene i prosjektet. På samme måte som med andre datametoder er man i en dokumentanalyse opptatt av å få fram autentiske, pålitelige, representative og meningsfulle data. Dokumentanalysen besto hovedsakelig av gjennomgang av tidligere aktuell forskning/utredning, innsamling og gjennomgang data for aktuelle bedrifter i Steinkjer samt innsamling og gjennomgang av statistikk fra SSB, regnskapsregistere og forvaltningsregisteret. I dette ligger at vi også har gått gjennom aktuell forskning og dokumentasjon om lokale og regionale virkninger av sammenslåinger, og sett nærmere på vurderinger av bedrifts- og samfunnsvirkninger fra andre, sammenlignbare tiltak. 2.4 Innsamling av egne data I gjennomføringen har vi tatt utgangspunkt i Rambølls oversikt fra 2013 (Brattås, 2013) om offentlige virksomheter i Steinkjer og de ansatte utdanningsnivå. Oversikten er oppdatert med nye lokalisering/kontorsted, sysselsetting, utdanningsnivå, informasjon om pågående endringer, potensielle endringer og eksisterende føringer og strategiske vurderinger. I tillegg har vi kartlagte private virksomheter i Steinkjer som har en form for fylkesorganisering og som kan påvirkes av fylkessammenslåing.

18 8 Når det gjelder virksomheter i Trondheim som kan være aktuell å flytte til Steinkjer, har vi basert oss på Forvaltningsregisteret og offentlig informasjon på hjemmesider m.m. 1 Vi har ikke intervjuet aktører i Trondheim fordi det er lite sannsynlig med noe omfang av flytting mot Steinkjer. Vi har antatt at en slik eventuell flytting berører de samme typer virksomheter med noe flere arbeidsplasser, enn det er i Steinkjer. Der omfanget av arbeidsplasser ikke er direkte kartlagt, er det anslått med å bruke størrelsesforholdet mellom fylkeskommunenes budsjett i Sør- og Nord-Trøndelag. Totalt er det innhentet informasjon fra rundt 60 aktører ved hjelp av telefonintervju, intervju og offentlig informasjon. Nord-Trøndelag fylkeskommune er regnet som en aktør, men er grundig dekket gjennom datainnsamling direkte fra ledere av sentrale oppgaver og ledere av hver oppgave innen stab/felles administrasjon for alle oppgaver (se også neste kapittel). For alle sentrale aktører er det gjennomført intervjuer for å få gode svar på relativt komplekse spørsmål om pågående endringer, sammenslåingskonsekvenser og eventuelle strategiske vurderinger. Lista over bedrifter og virksomheter som er kontaktet finnes i vedlegg 1 og intervjuguiden i vedlegg 2. Den statlige virksomheten Mesta er ikke med i de kartlagte virksomhetene fordi dette er en rent kommersiell aktør som varierer antall ansatte med oppdragene de har. 2.5 Vurdering av datakvalitet Sekundærdata er hentet primært hentet fra forvaltningsdatabasen, Brattås (2013), SSBstatistikk og virksomhetenes hjemmesider. I intervjuene dekker vi det som er vesentlige offentlige arbeidsplasser i Steinkjer når vi sammenligner med oversikter i forvaltningsdatabasen og Brattås (2013). Vi har fortrinnsvis snakket med relevant leder og spurt etter hvilke «offisielle» vurderinger som er gjort internt når det gjelder konsekvenser av fylkessammenslåing og andre strategiske og strukturelle prosesser. Fylkesmannen har utredninger og prosesser på gang som vi ikke har kjennskap til. De enkelte enhetene i fylkeskommunene har gjort utredninger for å gjøre seg kjent med hverandre og sett på alternative framtidige løsninger ved en eventuell sammenslåing, uten at vi har hatt ressurser til å se grundig på hver enhet. For de mest framtredende strukturprosessene i Steinkjer for øvrig pr. dato: politireformen, fusjon mellom HiNT og Universitetet i Nordland/Høgskolen i Nesna og flytting av landbrukskompetanse-miljøer til Steinkjer har vi forholdt oss til offentlige dokumenter. Vår vurdering er at de data vi har samlet inn gjennom dokumentanalyser, e-post, intervju og fra offentlige datakilder er av tilstrekkelig kvalitet til å gjøre valide anslag. Vi mener det er svært sannsynlig at andre forskere kan gjenta undersøkelsene og finne de prinsipielt samme resultatene ved bruk av de samme datainnsamlingsprosedyrene og analysemetoder med tilhørende forutsetninger, som vi har brukt. 1

19 9 3. VIRKSOMHETER I dette kapitlet vises resultater fra kartleggingen av relevante virksomheter. 3.1 Innledning Virksomhetene beskrives kort med fokus på oppgaver, organisering og antall ansatte fordelt på utdanning. Vurderingsutsagnene i dette kapittelet er basert på sekundærdata og data fra intervju med utvalgte informanter. 3.2 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune er det regionale folkestyrte forvaltningsnivået i fylket Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen er underlagt politisk styring, med fylkestinget som øverste organ, og har ansvar på områder som opplæring, kultur, samferdsel, tannhelse, næringsutvikling og regional utvikling. Figuren nedenfor viser hvordan Nord-Trøndelag fylkeskommune er organisert. Figur 3.1: Organisering i Nord-Trøndelag fylkeskommune (Kilde:

20 10 I tabellen 3.1 vises en oversikt over ansatte i Nord-Trøndelag fylkeskommune fordelt på avdelinger og utdanningsnivå. Tabell 3.1: Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning i administrasjonen av Nord-Trøndelag fylkeskommune (Kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune og vår datainnsamling). Uten høy utdanning 1-3 år høyere utdanning Mer enn 3 år høyere utdanning Sum ansatte Tannhelse og folkehelse 9 Administrasjonsavdelingen Stab 3 Økonomi 13 Lønn og personal 9 Eiendom 10 Innkjøp 5 Intern Drift 13 IKT 11 Politisk sekretariat 4 Arkiv 8 Kultur og regional utvikling Leder og seniorrådgiver 2 Kulturproduksjon 19 Idrett og samfunn 9 Næring og innovasjon 17 Kollektivtrafikk 9 Plan og kulturminner 17 Videregående opplæring Avdeling for videregående opplæring 42 Karrierresenteret 6 SUM NTFK Utenfor Steinkjer Sum fylkes hus * Antall personer fordelt på utdanning oppgis ikke på avdelinger med få ansatte. Nord-Trøndelag fylkeskommune har totalt ca medarbeidere i Nord-Trøndelag. Om lag 1400 av disse jobber ved de 11 videregående skolene, de 4 fagskolene samt om lag 100 ved de 14 faste tannhelseklinikkene og de 5 ambulerende klinikkene. Om lag 206 jobber i administrasjonen, hvorav 197 ved fylkes hus i Steinkjer. Siden Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok å utrede fylkessammenslåing i 2014, har fylkeskommunenes felles administrasjon jobbet sammen i ulike arbeidsgrupper og laget utredninger om organisering, arbeidsmåter og ressurser innen fylkeskommunens sentrale oppgaver, opplæring, kultur, samferdsel, tannhelse, næringsutvikling og regional utvikling, samt de ulike oppgavene innen felles administrasjon. I dette prosjektet har vi gått gjennom alle disse utredningene. I tillegg har vi gjennomført møte med ledelsen for funksjoner innen fellesadministrasjonen/staben i Nord-Trøndelag fylkeskommune, og vi har hentet inn svar fra lederne av fylkeskommunens sentrale oppgaver og enkeltoppgaver innen stab, om oppgaver bør ligge nær toppledelse eller om de kan desentraliseres.

21 11 Resultatene fra datainnsamlingen fra aktører i Nord-Trøndelag fylkeskommune og de ulike utredningene innen de to fylkeskommunenes oppgaver, peker på en rekke oppgaver innen stabsfunksjoner, hvor det er relativt små fagmiljø med oppgaver som ikke trenger å løses der toppledelsen sitter. Eksempler på dette er funksjoner som arkiv, IKT, personal/lønn og enkelte oppgaver innen økonomi. Resultatene peker også på en rekke forskjellige saksbehandlingsoppgaver innen samferdsel, næring, kultur, regional utvikling og opplæring, som kan løses uten nærhet til toppledelsen. Det følger at en del oppgaver kan være mer avhengig av nærhet til toppledelsen. Dette kan f.eks. være budsjett/regnskap/økonomistyring og arbeid med planer og rutiner. Resultatene fra datainnsamlingen viser også at flere funksjonsområder innen fylkeskommunal administrasjon, kan være kandidater for områdeorganisering, annen desentralisert organisering eller man kan velge å lokalisere hovedtyngden av ressursene til for eksempel Steinkjer. Dette kan være innenfor eksempel regional utvikling eller opplæring, hvor det er et betydelig fagmiljø å spille på fra før i den fylkeskommunale administrasjon på Steinkjer. En del oppgaver innen opplæring krever imidlertid betydelig med kontakt med brukerne, de videregående skolene og fagskolene, slik at det neppe kan være aktuelt å flytte all felles administrasjonen innen opplæring til enten Steinkjer eller Trondheim. 3.3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen utfører ulike forvaltningsoppgaver på vegne av departementene, se f.eks. Fylkesmannen er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fylkesmannen er sektormyndighet på en rekke politikkområder. Som sektormyndighet representerer Fylkesmannen flere departementer og underliggende direktorater og sentrale tilsyn. Fylkesmannen er rettssikkerhetsmyndighet som klageinstans for kommunale vedtak og som tilsynsmyndighet på sentrale velferdsområder som forvaltes av kommunene. Fylkesmannen er regional samordningsmyndighet for staten. Fylkesmannen skal blant annet samordne statlige virksomheters arbeid mot kommunene. Som regjeringens representant i fylket skal Fylkesmannen arbeide på vegne av og ta initiativer som er til beste for fylket. Fylkesmannen skal holde sentrale myndigheter orientert om viktige spørsmål i fylket og formidle relevant informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organer. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har omlag 150 ansatte og er lokalisert i Statens Hus i Steinkjer. Embetet ledes av fylkesmann Inge Ryan. De ansatte fordeler seg på utdanningsnivå og avdelinger som vis i tabell 3.2.

22 12 Tabell 3.2: Avdelinger Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (Kilde: vår datainnsamling). Uten høy utdanning 1-3 år høyere utdanning Mer enn 3 år høyere utdanning Sum ansatte Administrasjon Sosial-, helse- og barnevern Kommunal Reindrift 4 4 Miljøverna Landbruk Oppvekst- og utdanning Intern drift (hele huset) SUM SUM utenfor statens hus 4 4 SUM statens hus Det foregår interne utredninger hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om organiseringen hvis Nord- og Sør-Trøndelag fylker blir slått sammen. Det foregår også utredninger på nasjonalt nivå. I følge mandatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015), skal det i 2015 og 2016 utredes ulike modeller for fylkesmannens struktur, avgrenset til geografisk inndeling av embetene med utgangspunkt i sannsynlige scenarier for kombinasjoner av ny kommunestruktur og ny fylkesstruktur. Fylkesmannens struktur må også vurderes i lys av eventuelle endringer i Fylkesmannens rolle, hovedfunksjoner og oppgaver som følge av kommunereformen og endret rolle for det regionale folkevalgte nivå, samt eventuelle endringer innenfor andre deler av statsforvaltningen, ifølge mandatet. 2 Rapporten fra dette arbeidet skal være klar høsten Andre fylkesorganiserte statlige foretak I tabellen 3.3 listes antall ansatte for statlige virksomheter i Steinkjer som er helt eller delvis fylkesorganiserte. 2 Se

23 13 Tabell 3.3: Antall ansatte fordelt på avdeling og utdanning hos statlige virksomheter med fylkesorganisering (Kilde: vår datainnsamling). Uten høy utdanning 1-3 år høyere utdanning Mer enn 3 år høyere utdanning Sum ansatte Fylkesorganiserte ansatte Politiet NAV (unntatt lokalkontoret) Innovasjon Norge Statens kartverk Steinkjer Sivilforsvaret 7 7 Pasient og brukerombudet 3 3 Rådgivningskontoret 2 2 Konfliktrådet 2 2 Sum * Antall personer fordelt på utdanning oppgis ikke for virksomheter med færre enn 10 ansatte Politiet Figuren nedenfor viser hvordan politiet er organisering i Norge. Figur 3.2: Organisering av politiet (Kilde: Politi- og lensmannsetaten består av Politidirektoratet, 27 politidistrikt og seks særorgan til politiet. Politiets sikkerhetstjeneste er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Politidirektoratet har ansvar for faglig ledelse, styring, oppfølging og

24 14 utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. Direktoratet er overordnet myndighet og nærmeste støttespiller for politidistriktene og særorganene. Politidirektoratet har rundt 180 tilsette. Hvert politidistrikt er ledet av en politimester som har ansvaret for all polititjeneste, budsjett og resultat. Hvert politidistrikt har egen administrasjon og felles operasjonssentral. Det gjennomføres en omorganisering høsten 2015 hvor politiet skal ned fra 27 politidistrikt til 12 innen 1. januar Trøndelag er foreslått som ett distrikt. Nord- Trøndelag politidistrikt har i dag hovedkontor i Steinkjer. 5. september 2105 ble det lagt fram et høringsnotat hvor Trondheim foreslås som administrasjonssted for Trøndelag politidistrikt. Politiet i Steinkjer ser pr. dato [ ] ikke de detaljerte konsekvenser av den foreslåtte organiseringen. Man er underlagt sentrale beslutninger. Noen av arbeidsplassene som berører Steinkjer gjelder nasjonale arbeidsplasser og hvor de blir plassert er fortsatt uklart. Man har signaler på at mange (opptil 30) sannsynligvis havner utenfor Steinkjer. Hvis nye nasjonale arbeidsoppgaver kommer til Steinkjer vil ikke konsekvensen være like stor, men man vet ikke om det skjer og eventuelt hvor mange det kan bli. Også ny politisjef vil være en viktig premissgiver for hvor framtidige arbeidsplasser skal ligge. Nasjonale arbeidsoppgaver avhenger av kompetanse, og det er spesielt blant juristene det er usikkerhet. Men regner med å beholde relativt sett mange jurister siden Inntrøndelag tingrett ligger i Steinkjer. Erfaringer fra Innherred og Namdal politidistrikts sammenslåing Først på 2000-tallet ble Innherred og Namdal politidistrikts sammenslått. Sysselsettingsvirkningene ble små. Det ble ingen/små endringer i oppgavene, alle tilsatte fikk garanter om å beholde både jobb og arbeidssted, men ledelsen ble flyttet til Steinkjer. Betraktninger rundt nåværende situasjon med utgangspunkt i erfaring fra prosessen med Innherred og Namdal politidistrikt er at: Få endringer i operativ tjeneste i Nord-Trøndelag, men enkelte lensmannskontor kan bli lagt ned. Liten eller ingen konsekvens for Steinkjer Sivilt ansatte (som er få i Steinkjer) har til dels publikumstjenester, for øvrig er arbeidet stedsuavhengig Juristene kan i prinsippet jobbe stedsuavhengig, når det gjelder politioppgavene. Tingretten, så lenge den er i Steinkjer, vil virke dempende på ev. «flukten» av jurister Ledelsen flytter til Trondheim, kan få noen følgevirkninger for administrasjon som arbeider nært ledelsen Ansatte vil neppe få samme garantien for «fri lokalisering», men de ansatte vil sannsynligvis får beholde jobbene så lenge man oppfyller kravene i ny reform Hvem som blir politimester vil sannsynligvis ha betydning for hvordan det tenkes rundt dette i detalj.

25 NAV NAV er en landsdekkende offentlig virksomhet som omfatter blant annet Arbeids- og velferdsdirektoratet, og ei tjenestelinje/-avdeling med lokale NAV-kontor i kommunene, ei ytelseslinje/-avdeling og ei økonomilinje-avdeling, slik figur 3.3 viser. Figur 3.3: Organisering i NAV (Kilde: NAV eller Arbeids- og velferdsforvaltninga, har om lag medarbeidere. Av disse er om lag tilsette i staten, Arbeids- og velferdsetaten, og om lag er tilsette i kommunene. På NAV-kontorene arbeider statlig og kommunalt tilsette sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Tjenesteavdelingen er satt sammen av NAV sine fylkesledd, den statlige delen av NAVkontorene og andre enheter som ligger i denne linja (se figur 3.3). Ytelsesavdelingen er delt inn i resultatområder med svært ulike ansvarsfelt. Tjenester og funksjoner man utfører regionalt og nasjonalt er samla her. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å styre og utvikle etaten. Direktoratet har overordna ansvar for at NAV når de målene og resultatene som er sette, og omsette politiske føringer til praktisk handling. Direktoratet er også fagdirektoratet for de kommunale sosiale tjenestene. Direktoratet ligg under Arbeids- og sosialdepartementet. 3 NAV er fylkesorganisert i forhold til innbyggerne når det gjelder tjenestelinja, mens ytelseslinja og økonomilinja er faglig organisert. 3

26 16 NAV i Steinkjer omfatter følgende: NAV fylkeskontor, Statens hus o NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag, Statens hus, Steinkjer, et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv. o Rådgivningstjeneste Nord-Trøndelag bistår NAV-kontorene i med rådgivning, veiledning og avklaring av arbeidssøkere. o EURES-tjenester i NAV Nord-Trøndelag hjelper arbeidsgivere med å finne arbeidskraft innenfor EØS. Vi hjelper også arbeidssøkere med å finne ledige stillinger innenfor samme område. NAV Pensjon Steinkjer. NAV Pensjon har ansvar for saksbehandling, beregning og utbetaling av alderspensjon, avtalefestet pensjon (AFP), gjenlevendepensjon, krigspensjon og utenlandspensjon. I tillegg kommer beregning og utbetaling av uførepensjon. De fem pensjonsenhetene løser oppgaver regionalt og har også noen nasjonale og spesialiserte oppgaver. NAV teknisk Brukerstøtte, Bogavegen 6. En avdeling i NAV IKT. NAV Steinkjer er NAV-tjenester organisert gjennom kommunene (NAVkontor). Omfatter primært økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning. NAV har totalt 165 ansatte og 157 årsverk i Steinkjer (Forvaltningsregisteret 2014). AV disse trekker vi fra de 29 som jobber med lokale problemstillinger på NAV Steinkjer. I tabellen står det derfor 136 ansatte. Av disse igjen jobber 89 med nasjonale oppgaver (IKT og Pensjon), mens 47 jobber med fylkesoppgaver. Man vet ikke omfanget og konsekvenser av omstillingene framover. En informant mener at en eventuell fylkessammenslåing ikke direkte vil påvirke NAVs organisering i særlig grad. Men indirekte vi det kunne påvirke NAV gjennom press på offentlig sektor om å få sammenlignbare områder eller struktur (jfr. politireform) og andre avtaler og samarbeid former med kommuner og fylker. Vågengenutvalget (Vågeng 2015) har foreslått å legge ned fylkeskontorene i NAV og erstatte de med regionale enheter. De foreslår også at man bør begynne med å slå sammen kontorene i Agder og Trøndelag, de fylkene som har gått lengst i utredninger om fylkessammenslåing. En del av de ansatte ved fylkeskontorene foreslås å fordeles ut på lokalkontorene (Vågeng 2015) Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Hovedmålet er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og ulike regioners næringsmessige muligheter. Nærings- og fiskeridepartementet er hovedeier med 51 prosent, og fylkeskommunene eier 49 prosent. Innovasjon Norge forvalter i tillegg midler fra

27 17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene og forvaltes av et hovedstyre. Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker, og Innovasjon Norges kontor i Nord- Trøndelag er lokalisert i Steinkjer, samlokalisert med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er pågående organisasjonsprosesser i Innovasjon Norge som mål om både sterkere faglig spesialisering og noe nedbemanning av fylkeskontorene til Innovasjon Norge. Sammenslåinger av fylkeskontor har i seg selv ikke vært et tema. Konsekvensene av en eventuell fylkessammenslåing er ikke vurdert internt i Innovasjon Norge, ifølge vår informant, men man antar at det vil få store følger for Innovasjon Norges lokalisering i Trøndelag Statens kartverk Steinkjer Statens kartverk har et nasjonalt ansvar for geografisk informasjon, drifter det nasjonale eiendomsregisteret og tinglyser fast eiendom og andeler i burettslag. Kartverket omstrukturerte for noen år siden, der de gikk ned til 12 kartverk. Kartverket er organisert i 12 fylkeskartkontor, inkludert kontor i Steinkjer, Bodø og Trondheim. Kartverket Steinkjer har ansvar for etablering og drift av en infrastruktur av geografisk informasjon for Nord-Trøndelag fylke. Kartverket i Steinkjer kjenner ikke til at en eventuell fylkessammenslåing vi få konsekvenser for deres oppgaver, lokalisering eller bemanning Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av uønskede hendelse. Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), med hovedkontor i Tønsberg. Direktoratet er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Sivilforsvaret er inndelt i 20 distrikt, et beredskaps- og kompetansesenter (skole) og et sentrallager. Hvert sivilforsvarsdistrikt er ledet av en distriktssjef. Ved distriktskontorene er det totalt 250 fast tilsette. Distriktskontorene har den operative og administrative ledelsen av sivilforsvarsressursene innenfor sine områder. De har ansvaret for å rekruttere og øve tjenestepliktige mannskaper, handtere materiell og organisere stab for ledelse av avdelingene når Sivilforsvaret er i innsats. Sivilforsvaret har en styrke på tjenestepliktige personer, fordelte på lokale avdelinger. 4 Fylkesmannen, politiet og øvrige nødetater er viktige samarbeidspartnere. Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt har kontor i Steinkjer. Distriktskontoret i Sør- Trøndelag har 11 ansatte er lokalisert i Trondheim og holder til ved skianlegget i Granåsen. 4