Hol kommunestyre sak nr. xx/18 den

Transkript

1 Årsregnskap 2017 Hol kommunestyre sak nr. xx/18 den

2 Innhold 1. Revisjonsberetning Regnskapsskjema Økonomisk oversikt Drift Økonomisk oversikt Investering Balanseregnskap Regnskapsskjema 1A Driftsregnskap Regnskapsskjema 1B Driftsregnskap Regnskapsskjema 2 A Investeringsregnskap Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskap pr prosjekt Noter til årsregnskap Endring i arbeidskapital Ytelse til ledende personer og revisor Pensjoner Anleggsmidler Aksjer og andeler Salg av finansielle anleggsmidler Langsiktig gjeld Avdrag på lån Kommunens garantiansvar Andre vesentlige forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Avsetning og bruk av fond Strykninger Endringer i regnskapsprinsipp Kapitalkonto Investeringsprosjekter Selvkostområder Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Spesifikasjon av vesentlige poster og transaksjoner Virkning av endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Etablering/avviklet kommunale foretak

3 22. Fordringer og gjeld til kommunale foretak, samarbeid og samkommune, jf. Kommuneloven Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven

4 1. Revisjonsberetning 4

5 5

6 2. Regnskapsskjema 2.1. Økonomisk oversikt Drift 2017 Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

7 Driftsinntektene er 550,7 mill. kr det vil si 28,5 mill. kr høyere enn budsjettert. Driftsutgiftene er 542,6 mill. kr som er 24,4 mill. kr høyere enn regulert budsjett. Se årsmeldingens omtale av driftsinntekter og driftsutgifter om forklaring til dette. Netto driftsresultat for 2017 er 11,6 mill. kr og utgjør 2,1 % av driftsinntektene. Anbefalt målsetting for en sunn og bærekraftig økonomi er 1,75 %. Netto driftsresultat pluss bruk av avsetninger og trukket fra sum avsetninger gir balanse i regnskapsresultatet, i henhold til budsjettet. I henhold til regulert budsjett er mindreforbruk 2016 kr 21,057 mill. kr avsatt til disposisjonsfond. Det er også avsatt 6,85 mill. kr som mindreforbruk i Det er strøket 3,7 mill. kr i avsetning til disposisjonsfond i forhold budsjettert avsetning Økonomisk oversikt Investering 2017 Økonomisk oversikt investering Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjet Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

8 Det er investert for 51,5 mill. kr i 2017 der 7,6 mill. kr er overføringer knyttet til merverdiavgift. Det ble foretatt 24,5 mill. kr i avdrag der 22,2 mill. kr er ekstraordinære avdrag som er tilbakebetaling av lånegjeld. Det vises til note 7 for omtale av dette. Utlån og forskutteringer er utlån til startlån og til Skurdalen boligfelt vedtatt i Ksak 44/17. Kjøp av aksjer og andeler er egenkapitalinnskudd kr 1,505 mill. kr i Kommunal landspensjonskasse som budsjettert. Avsetninger er sammensatt: kr i avsetning til ubundet investeringsfond som var udisponert i investeringsregnskapet i Det er også avsatt 1,55 mill. kr til bundne fond for justeringsrett momskompensasjon for prosjekt Geilohovda Holestøl og Blomsetlie. Prosjektene er finansiert med 53,7 mill. kr i bruk av lånemidler og 1,55 mill.kr i mottatte avdrag på startlån. Det er overført 2,5 mill. kr fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Det er brukt av fond i henhold til vedtatte kostnadsrammer for prosjektene. Det vises til note 16 for vedtatt kostnadsramme pr. prosjekt. 8

9 2.3. Balanseregnskap 2017 Tekst Regnskapsnoter Regnskap 2017 Regnskap 2016 EIENDELER Anleggsmidler Herav: Faste eiendommer og anlegg Note 4 og Utstyr, maskiner og transportmidler Note 4 og Utlån Note Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Note Pensjonsmidler Note Omløpsmidler Note Herav: Kortsiktige fordringer Konterninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Note Aksjer og andeler Note 5 Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Herav: Disposisjonsfond Note Bundne driftsfond Note Ubundne investeringsfond Note Bundne investeringsfond Note Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Note Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Note Langsiktig gjeld Herav: Pensjonsforpliktelser Note Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Note Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Note Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Note SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Note Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

10 2.4. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskap 2017 Tekst Regnskap 2017 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,30 Regnskapsskjema 1A gir en oversikt over hva driften fikk stilt til rådighet i 2017 (305,8 mill. kr) etter at de frie disponible inntekter er avregnet mot netto finansinntekter/utgifter, mot netto avsetninger og mot overføringer til investeringsregnskapet (2,5 mill. kr). Netto forbruk ble 305,8 mill. kr. 10

11 2.5. Regnskapsskjema 1B Driftsregnskap 2017 Tekst Regnskap 2017 Budsjett inkl. endring Oppr. Budsjett Regnskap 2016 Til fordeling drift (fra skjema 1A) Fordelt slik: Sentraladministrasjonen Inntekter ekslusiv energiomsetning Utgifter ekslusiv energiomsetning Netto driftsramme Energiinntekter Inntekter energiomsetning Utgifter energiomsetning Netto energiinntekter Kultur og oppvekstetaten Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Helse og sosialetaten Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Teknisk etat Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Felleskjøkkenet Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Kleivi Næringspark Sum inntekter Sum utgifter Netto driftsramme Sum fordelt til drift (til skjema 1 A) Regnskapsskjema 1B viser hvordan de enkelte etatene har brukt de tildelte budsjettmidlene. Totalt er det forbrukt kroner mer i drift enn budsjettert. 11

12 2.6. Regnskapsskjema 2 A Investeringsregnskap 2017 Tekst Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2A gir et bilde av sammensetningen av årets finansieringsbehov, og hvordan investeringene er finansiert. Totalt er 51,5 mill. kr medgått i investeringsprosjekter. Se skjema 2B på neste side hvordan dette fordeler seg pr prosjekt. 12

13 2.7. Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskap pr prosjekt 2017 Regnskap 2017 Budsjett inkl. endring Budsjett Regnskap 2016 Ramme til investeringer i anleggsmidler Fordelt slik: 006 Kjøp/salg fast eiendom Reg.plan I3 Vøllo Tilrettelagte boliger Kringlemyr/markiser VAledningsnett TuftehusetReinebu Ombygging Hovet skole Carport/garasje hjemmesykepleien Aktivitetsanlegg I HUS Aktivitetsanlegg II HUS Hallingskarvet skole ventilasjon Flytting psykisk helse Ombygging helsestasjon Geilotun Geilo legesenter hjertestarter Overvåking renseanlegg og pumpestasjoner østre dalføre Tak og vetilasjon Geilohallen Forprosjektering brann/feiing Sanering vann og avløpsledninger Ombygging Dagali vann og avløp Gatebruksplan Geilo Bil og maskinpark Geilo fase 2, gågate Amfi omlegging Vesleslåttvegen Innkjøp av gps Avløpsledning Gullsteinv.Hjalmev Hovedplan vann/avløp Geilo stasjon Opparbeidelse returpunkter Ledningsnett Uthusslåtta utb.avt Trafikksikkerhetstiltak Geilo skole/idrettsområde Justeringsrett Geilohovda Justeringsrett Holestøl Ledningsnett Blomsetlia utb.avtale Vei og gatelys Vannledning RønsgårdHegnaveien Avløpsledning RønsgårdHegnaveien Utskifting vannledn Nye Havsdalsveien Avløpsledning nye Havsdalsveien Hegnavegen parsell Vannledningsnett Lien, Geilo Kloakkledningsnett Lien, Geilo Vannledning Geilo sentrum Hegnavegen utvidelse/fortau Utvidelse Hol vannverk Hol ra ventilasjonsanlegg Vannledning Høgehaugfeltet Kloakkledning Høgehaugfeltet Kleivi kjøp/salg/infrastruktur Hovedledning kloakk/vann Geilo Høgehaug bo og behandlingssenter Skjemaet viser bokførte investeringsutgifter i 2017, regulert og opprinnelig budsjett samt fjorårets bokførte utgifter. Budsjettene viser årets bevilgninger, ikke tidligere års bevilgninger. Det vises til note 16 for vedtatt kostnadsramme. 13

14 Noter til årsregnskap 2017 Regnskapsprinsipper og vurderingsregler Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Kommunen har ikke markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, dvs. verdipapirer som løpende vurderes i forhold til kjøp og salg hvor urealiserte gevinster pr kan inntektsføres. Kommunens omløpsmidler er vurdert etter laveste verdis prinsipp av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kommunen har ikke periodisert variabel lønn i desember, men regnskapet inneholder 12 måneders variabel lønn (med desember 2016). Fakturering av vesentlige inntekter for vann, avløp, egenbetaling barnehage etc. er periodisert til riktig regnskapsår ut fra om inntekten er opptjent pr Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Organisering av kommunens virksomhet Den samlede virksomheten til kommunen er i hovedsak organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon, med noe virksomhet lagt til enheter som avlegger eget særregnskap eller andre rettssubjekter. Type virksomhet Type enhet Kontor /vertskommune Enheter som avlegger særregnskap Ørteren kraftverk KF Energi Kommunalt foretak Hol kommune Hallingdal Renovasjon IKS Avfall Interkommunalt samarbeid Ål kommune Vinn AS Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken Helse IKA Kongsberg Arkiv Kongsberg Andre rettssubjekter Felles Barnevern i Hallingdal Barnevern Vertskommunesamarbeid Ål kommune Kommunerevisjon IKS Revisjonstjenester IKS Hol kommune deltar i et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 vedrørende Kleivi Næringspark, Felleskjøkkenet for Ål og Hol. Det vises til note 23 for nærmere opplysninger om disse. Hol kommune deltar også i et interkommunalt samarbeid om Regionrådet i Hallingdal, Skatteoppkreveren for Hallingdal, PPT (Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste) for Ål og Hol, felles 14

15 legevaktsentral og nattlegevakt, IKT Hallingdal, Miljørettet helseven i Hallingdal og Hallingdal Etablerersenter. 1. Endring i arbeidskapital Balanseregnskapet : Endring 2.1 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Drifts og investeringsregnskapet : Beløp Sum Anskaffelse av midler : Inntekter driftsregnskap Inntekter investeringsregnskap Innbet.ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler : Utgifter driftsregnskap Utgifter investeringsregnskap Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse anvendelse av midler Endring ubrukte lånemidler (økning +/reduksjon) Endring arbeidskapital i driftsog investeringsregnskap Endring arbeidskapital i balansen Differanse 0 2. Ytelse til ledende personer og revisor Ytelser til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse Godtgjørelse for andre verv Tilleggsgodtgjørelse Naturalytelser Administrasjonssjef Ordfører Godtgjørelse til revisor Kommunens revisor er Kommunerevisjonen IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør kr ,63. Av dette gjelder kr revisjon, kr rådgivning, og andre tjenester som møtegodtgjørelse og sekretariat kr Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og diverse attestasjonsoppdrag. 15

16 3. Pensjoner Generelt om pensjonsordningene i kommunen Kommunen har kollektive pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders, uføre, ektefelle, barnepensjon samt AFP/tidligpensjon og sikrer alders og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetaling fra NAV. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og Gregulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsordningen, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket tilbakeføres igjen neste år/med 1/7 per år for premieavvik oppstått i 2014 eller senere. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som henholdsvis anleggsmidler og langsiktig gjeld. Økonomiske forutsetninger for beregning av pensjonskostnaden Forventet avkastning pensjonsmidler Diskonteringsrente Forventet årlig lønnsvekst Forventet årlig G og pensjonsregulering KLP SPK 4,60 % 4,20 % 4,00 % 4,00 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % Spesifikasjon av pensjonskostnad og årets premieavvik Årets pensjonsopptjening, nåverdi Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) Betalt premie i året Årets premieavvik Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og akkumulert premieavvik Arb.giveravg. Arb.giveravg. Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler pr Netto pensjonsforpliktelser pr Årets premieavvik Sum gjenstående premieavvik tidligere år (pr ) Sum amortisert premieavvik dette året Akkumulert premieavvik pr Pensjons Pensjons Pensjons Pensjonsmidler Estimatavvik og planendringer forpliktelser midler forpliktelser Estimatavvik dette år Virkningen av planendr. etter 133 bokstav C

17 4. Anleggsmidler EDButstyr, kontormaskiner Anleggsmaskiner, biler mv. Brannbiler, vannverk, renseanlegg Boliger, skoler, veier Adm.bygg, sykehjem mv. Oversikten er fra anleggsmodulen i Visma som er tatt i bruk i Tomteområder Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Årets tilgang herav overført fra egne KF Årets avgang herav overført til egne KF Anskaffelseskost Akk avskrivninger Netto akk. og rev. nedskrivninger 0 0 Akk. avskr. og nedskr Bokført verdi pr Herav finansielle leieavtaler Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Årets reverserte nedskrivninger Tap ved salg av anleggsmidler Gevinst ved salg av anleggsmidler Økonomisk levetid 5 år 10 år 20 år 40 år 50 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskr. Årets avskrivninger kr avviker med kr fra avskrivninger i driftsregnskapet. Dette skyldes at 2 biler er solgt og ikke tatt med i anleggsregisteret med samlet verdi kr ,28. Det er også fjernet et beløp (kr ,07) som var for mye avskrevet i Sum av disse nødvendige manuelle korrigeringene i regnskapet er kr som tilsvarer differansen. SUM 17

18 5. Aksjer og andeler Henvisning balansen Eierandel i selskapet Eventuell markedsverdi Balanseført verdi Balanseført verdi A/L Biblioteksentralen ,10 % Vestviken 110 IKS ,60 % Egenkapitalinnskudd i KLP 1) Egenkapitalinnskudd i KLP Kleivi Geilo Lufthavn Dagali A/S % Husfliden Hallingdal AS ,60 % Hurdalssenteret Radio Hallingdal AL ,90 % Vognhall Krøderbanen Hallingdal Reiseliv AS ,10 % Geilolie Borettslag ,65 % Vinn AS % A/L Foreningen Nordens Hus Studentersamfundets Hus A/L Kommunekraft A/S ,31 % Geilo Informasjonssenter AS % Ustekveikja Energi AS % Hallingdal Kraftnett AS ,90 % Godfarfoss Kraft AS % Hardangerviddatunnelene AS % Sum 0, , ,00 1) Egenkapitalinnskudd til KLP er bokført med kroner i Salg av finansielle anleggsmidler Hol kommune har ikke solgt noen finansielle anleggsmidler, dvs. aksjer, i Langsiktig gjeld Fordeling av langsiktig gjeld: Neste års avdrag Gj.snittlig gjenstående løpetid (år) Gjeldsbrevslån/banklån Obligasjonslån Sertifikatlån Husbanklån (startlån til videreutlån) Finansielle leieavtaler Sum bokført langsiktig gjeld Herav selvfinansierende gjeld Langsiktig gjeld i særregnskap Kleivi Næringspark Sum bokført langsiktig gjeld i særregnskap Kommunens samlede eksterne lånegjeld Kommunen betalte i 2017 et ekstraordinært låneavdrag på 20,6 mill.kroner i tillegg til ordinært avdrag på 18,9 mill. kr, totalt 39,5 mill. kr i låneavdrag. Det ekstraordinære låneavdraget er knyttet til tilbakebetaling av 11,1 mill. kr i ubrukte lånemidler på prosjekt 198 Høgehaug bo og behandlingssenter, 2,9 mill. kr i Husbanklån, 1,9 mill. kr vedr. Grønlie boligfelt, 1 mill. vedr. 18

19 Øyovegen sykkelveg og 3,6 mill. kr knyttet til renseanlegg, veg, pumpestasjoner, Skurdalen boligfelt og Geilo bibliotek. Det ble gjort låneopptak i henhold til vedtatt økonomiplan for 38,5 mill. kr. Med det er ordinære banklån 413,7 mill. kr ved utgangen av 2017, og på samme nivå som ved utgangen av Selvfinansierende gjeld består av lån til selvkostområder, kr og startlån i Husbanken, kr Total selvfinansierende gjeld ved utgangen av året er 148,2 mill. kr. Kleivi Næringspark betalte 1,55 mill. kr i et ekstraordinært låneavdrag i 2017, i tillegg til ordinære låneavdrag på 0,8 mill. kr. Sum lånegjeld for Kleivi Næringspark er 9,845 mill.kr ved utgangen av Kommunens samlede eksterne lånegjeld pr er 452,5 mill. kr, det vil si 1 mill. kr lavere enn ved utgangen av Kommunen har kun flytende rente på sine lån. Denne var i gjennomsnitt 1,55 % i Kommunen har ett såkalt grønt lån i Kommunalbanken med 0,1 % lavere rentesats. Oversikt over lån pr vises i følgende tabeller. Langs.gjeld Lån knyttet til investeringer som ikke er gebyrfinansiert pr : Gj.sn. Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser rente Langsiktig gjeld med fast rente : kr 0,00 % Langsiktig gjeld med flytende rente : kr ,55 % Lånenummer Restgjeld År til utløp Utløpsdato Rentesats Renteprodukt KBN ,50 % P.t. rente KBN ,40 % Grønn p.t. KBN ,50 % P.t. rente KBN ,50 % P.t. rente KBN ,50 % P.t. rente KBN ,50 % P.t. rente KBN ,43 % 3 mnd Nibor KBN ,50 % P.t. rente KBN ,50 % P.t. rente KBN ,50 % P.t. rente KBN ,60 % P.t. rente selskaper Sum investeringslån Gjennomsnitt 19 1,58 % Kilde: KBN Finans, rapport «Tid til utløp pr låneavtale». 19

20 Lån knyttet til gebyrfinansierte vann og avløpsprosjekter pr : Lånenummer Restgjeld År til utløp Utløpsdato Rentesats Renteprodukt KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente KBN ,43% 3 mnd Nibor KBN ,43% 3 mnd Nibor KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente KBN ,50% P.t. rente Sum "selvkostlån" Gjennomsnitt 29 1,49 % Kilde: KBN Finans, rapport «Tid til utløp pr låneavtale». Låneavtaler Kleivi Næringspark: Lånenummer Restgjeld År til utløp Utløpsdato Rentesats Renteprodukt KBN ,50% P.t. rente KBN ,35% 3 mnd Nibor KBN ,50% P.t. rente Sum Gjennomsnitt 17 1,45 % 8. Avdrag på lån Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. Kommuneloven 50 nr. 7 etter en forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. Kommuneloven 50 nr. 1 og 2) multiplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Forholdet mellom betalte avdrag om minimumsavdrag Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet Bergnet minimumsavdrag Avvik Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på videreutlån og forskotteringer skal uavkortet benyttes til nedbetaling av kommunens innlån. Eventuelle mottatte avdrag som ikke er benyttet til nedbetaling av gjeld avsettes til avdragsfond (bundet investeringsfond) Jf. også KRS nr. 3 Lån, opptak, avdrag og refinansiering punkt 3.4 nr

21 Avdrag på lån til videre utlån og forskotteringer Mottatte avdrag på startlån Utgiftsførte avdrag i investeringsregnskapet Avsetning til/bruk av avdragsfond Saldo avdragsfond konto Kommunens garantiansvar Gitt overfor navn Hallingdal Renovasjon IKS: , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS , Kommunalbanken AS Kommunalbanken AS Hol Kirkelige Fellesråd: KLP , , KLP , , Geilo Informasjonssenter AS: Garantiramme Beløp pr Kommunalbanken AS , , Sum garantiansvar , , ,55 Ansvaret innbefatter alle garantier kommunen har gitt, inkl. garantier gitt for øvrige regnskapsenheter i kommunen som kommunale foretak og interkommunale samarbeid. Se også note 23. Garantiansvaret overfor Hallingdal renovasjons låneportefølje er totalt 17,6 mill. kr for Hol kommune. Kommunens eierandel er 19,57 %. Det er 1,5 % rente på denne låneporteføljen, bortsett fra to lån som har 1,4 % rente (grønn p.t.). 10. Andre vesentlige forpliktelser Hol kommune har ingen langsiktige forpliktelser som ikke står i balansen eller har vesentlig betydning for kommunens driftsregnskap fremover. F. eks. leasingavtaler, langsiktige leieavtaler og avtaler om drift av kommunale tjenester. 11. Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Kommunen har ingen slike finansielle eiendeler eller forpliktelser. Utløper dato 21

22 12. Avsetning og bruk av fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond i driftsregnskapet Bruk av fond i inv.regnskapet Beholdning Disposisjonsfond kr kr kr kr kr Bundne driftsfond kr kr kr kr kr Ubundne investeringsfond kr kr kr kr Bundne investeringsfond kr kr kr kr Samlede avsetninger og bruk av avsetninger kr kr kr kr kr Til disposisjonsfondet er det avsatt totalt kr 27,9 mill. kr. Dette er henholdsvis 21,1 mill.kr. fra mindreforbruk i 2016 og kr 6,8 mill.kr i avsetning i Opprinnelig budsjettvedtak i 2017 var 10,6 mill.kr. i avsetning til disposisjonsfondet, som ble justert opp til 31,6 mill. kr på grunn av avsetningen fra mindreforbruket i Bruk av disposisjonsfondet er knyttet til vedtatte investeringsprosjekt. Bruk av og avsetning til fond i driftsregnskapet Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Disposisjonsfond Regnskapsskjema 1A Disposisjonsfond kr kr kr kr Opprinnelig budsjett kr kr 0 Justert budsjett kr kr Regnskapsskjema 1B Sentraladministrasjon kr kr kr kr Kultur og oppvekst kr kr 0 kr 0 kr Helse og omsorg kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 Teknisk kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 Sum disposisjonsfond regnskapsskjema 1B kr kr kr kr Bundne driftsfond Regnskapsskjema 1A Bundne driftsfond kr kr kr kr Opprinnelig budsjett kr kr Justert budsjett kr kr Regnskapsskjema 1B Sentraladministrasjon kr kr kr kr Kultur og oppvekst kr kr kr kr Helse og omsorg kr kr kr kr Teknisk kr kr kr kr Felleskjøkkenet kr kr Sum bundne driftsfond regnskapsskjema 1B kr kr kr kr Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsskjema 1A Overføring til investeringsregnskapet kr kr Opprinnelig budsjett kr kr Justert budsjett kr kr Regnskapsskjema 1B Sentraladministrasjon kr kr kr kr Kultur og oppvekst kr kr kr kr Helse og omsorg kr kr kr kr Teknisk kr kr kr kr Sum overf. til inv.regnskapet regnskapsskjema 1B kr kr kr 0 Avsetning til bundne driftsfond er satt sammen av konsesjonsavgift på 17,3 mill. kr, avsetning fra selvkostfond på 2,8 mill.kr. Konsesjonsavgiften er brukt av fondet for å finansiere låneavdrag. 22

23 Bundne fond Beholdning Avsetninger Bruk av fond Beholdning Bundne driftsfond Næringsfond/Kraftfond konto kr kr kr kr Selvkostfond kr kr kr kr Øremerka statstilskudd kr kr kr kr Gavefond kr kr kr kr Kleivi næringspark konto kr kr Hol og Ål Felleskjøkken konto kr kr kr kr Geilo stasjon / KIDmidler kr kr kr kr Knutepunkt Geilo stasjon konto kr kr kr Utbyggeravtaler Geilo løyper konto kr kr kr kr Hovet skole: næringsutvikling kr kr kr kr 0 Hovet skole: avsatte leieinntekter kr kr kr Øvrige bundne driftsfond kr kr kr kr Sum kr kr kr kr Bundne investeringsfond Til nedbetaling Husbanklån konto kr kr kr kr Gavefond kr kr kr kr Utbyggingsavtaler kr kr kr kr Justeringsrett konto kr kr kr kr Øvrige bundne investeringsfond kr kr kr kr Sum kr kr kr kr Strykninger Driftsregnskapet er avsluttet med regnskapsmessig balanse. For å komme frem til resultatet er det følgende disposisjoner strøket i samsvar med regnskapsforskriften 9: Redusert avsetning til disposisjonsfond med kr Budsjettert avsetning var kr Det ble avsatt kr ,30 i henhold til kommunestyresak 25/17 om avsetning av mindreforbruket 2016 til disposisjonsfond. Mindreforbruk i 2017 kr ,87 er avsatt disposisjonsfondet. Dette er en reduksjon på kr i forhold til budsjettert avsetning. 14. Endringer i regnskapsprinsipp Virkning av endring av regnskapsprinsipp. Konto for endring av regnskapsprinsipp Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) 0 0 Sum Virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne kapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Positiv saldo på disse kontoene kan ikke disponeres, og negativ saldo skal ikke dekkes inn. 23

24 15. Kapitalkonto Saldo kr Økning av kapitalkonto (kreditposteringer) Aktivering av fast eiendom og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler kr ,45 Reversert nedskrivning av fast eiendom og anlegg kr Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler kr Kjøp av aksjer og andeler kr Reversert nedskrivning av aksjer og andeler kr Utlån kr ,00 Aktivert egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr ,00 Avdrag på eksterne lån kr ,58 Økning pensjonsmidler kr ,00 Reduksjon pensjonsforpliktelser kr Reduksjon av kapitalkonto (debetposteringer) Avgang fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transpomidler kr Av og nedskriving av fast eiendom og anlegg kr Avgang utstyr, maskiner og transportmidler kr Av og nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler kr Avgang aksjer og andeler kr Nedskrivning av aksjer og andeler kr Avdrag på utlån kr Avskrivning utlån kr Reduksjon egenkapitalinnskudd pensjonskasse kr Bruk av midler fra eksterne lån kr Reduksjon pensjonsmidler kr Økning pensjonsforpliktelser kr Urealisert kurstap utenlandslån kr Saldo kr Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler er inkludert med eiendom og anlegg. Avskrivning av utlån er et ikke benyttet startlån. 24

25 Prosjektnummer 16. Investeringsprosjekter Prosjekt Vedtatt kostnadsramme inkl. Årets budsjett Årets budsjett 2017 Regnskapsført utgifter tidligere år Regnskapsført utgifter i 2017 Sum regnskapsførte utgifter tidligere år Merinntekter 2) Merinntekter ) Gjenstår av kostnadsramme 006 Kjøp/salg fast eiendom Reguleringsplan I3 Vøllo VAledningsnett TuftehusetReinebu Ombygging Hovet skole Carport hjemmetjenesten Aktivitetsanlegg II HUS, spillemidler Hallingskarvet skole ventilasjon Flytting psykisk helse 5) og 6) Helsestasjon ombygging Geilotun. 5) Tak og ventilasjon Geilohallen 3) Forprosjekt brann/feiing Sanering vann og avløpsledninger Bil og maskinpark , Gatebruksplan Geilo sentrum Innkjøp av GPS Gullsteinv Hjalmevegen Hovedplan V/A Geilo stasjon Returpunkter for avfall Ledningsnett Uthusslåtta utb.avt Prosjektering av trafikksikkerhetstiltak 143 ved Geilo Skole og idrettsområde Justeringsrett Geilohovda Justeringsrett Holestøl Ledningsnett Blomsetlie utb.avtale Vei og gatelys og 168 Vann og avløp Rønsgård Hegnavegen 4) og 173 Vann og avløp Nye Havsdalsvegen Hegnav del 2 inkl v/a /184 Lien vann og kloakkledningsnett Hegnavegen utvidelse av fortau Hol vannverk Hol renseanlegg ventilasjonsanlegg , /194 Vann/kloakkledning Høgehaugfeltet , Hovedledning kloakk Geilo Høgehaug bo og behandlingssenter 1) Totalt ) Ubrukte bevilgninger på til sammen 20,6 mill. kr ble tilbakeført respektive fond og lånemidler i 2017, der 11,1 mill. kr var knyttet til P198 Høgehaug bo og behandlingssenter. 2) Merinntekter er inntekter ut over det som budsjettert, som salgsinntekter, momskompensasjon, utbyggingsavtaler, refusjoner, tilskudd osv. 3) Prosjekt 077 Tak og ventilasjon Geilohallen: her blir 36 % av budsjettert momskompensasjon ikke kompensert på grunn av utleie. Dette er vist her som mindreinntekt. 4) Prosjekt 165/168 og 182 må ses i sammenheng fordi det er bevilget 4,4 mill.kr. i ekstra budsjettmidler som skal dekke alle disse i Kommunestyresak 36/17. Budsjettet er lagt på prosjekt 182. Finansiering av prosjekt 165/168 er dekket av budsjettmidler av prosjekt ) Det er brukt egne ansatte til bl.a. prosjekt 057 Ombygging Helsestasjon Geilotun i 2017/2018. Lønnskostnadene er ikke dokumentert ved regnskapsavslutningen 2017 og derfor ikke belastet investeringsregnskapet, men inngår i lønnsutgifter i driftsregnskapet. Kommunen vil endre praksis ved å budsjettere og føre lønnskostnader i investeringsregnskapet fra og med ) Opprinnelig kostnadsramme for prosjekt 056 Flytting psykisk helse var kr inkl. mva. Mindreforbruket kr ble overført til prosjekt 036 Bygging av carport hjemmetjenesten i Kommunestyresak 62/17. Prosjektregnskap etter finansiering pr er vist i tabell under. Oversikten viser at prosjekt 006 Kjøp/salg av fast eiendom har inntekter pålydende kr To prosjekter står med udekket 25

26 finansiering: prosjekt 077 Tak og ventilasjon Geilohallen med kr ,42, og prosjekt 113 Bil og maskinpark som mangler kr i finansiering. Resultatet er et regnskapsmessig udisponert beløp pålydende kr Prosjekt Regnskap 2017 Budsjett inkl. endring Budsjett Regnskap Kjøp/salg fast eiendom ,00 0,00 0, , Formidlingslån/etabl.lån 0,00 0, ,00 0, Forskuttering/utlån 0,00 0, ,00 0, Reg.plan I3 Vøllo 0,00 0,00 0,00 0, Egenkapitalinnskudd KLP 0,00 0,00 0,00 0, Tilrettelagte boliger Kringlemyr/markiser ,00 0,00 0,00 0, VAledningsnett TuftehusetReinebu 0,00 0,00 0,00 0, Ombygging Hovet skole 0,00 0,00 0,00 0, Carport hjemmetjenesten 0,00 0,00 0,00 0, Aktivitetsanlegg I HUS 0,00 0,00 0,00 0, Aktivitetsanlegg II HUS 0,00 0,00 0,00 0, Hallingskarvet skole ventilasjon 0,00 0,00 0,00 0, Flytting psykisk helse 0,00 0,00 0,00 0, Ombygging helsestasjon Geilotun 0,00 0,00 0,00 0, Geilo legesenter hjertestarter 0,00 0,00 0,00 0, Overvåking renseanlegg og pumpestasjoner østre dalføre 0,00 0,00 0,00 0, Tak og vetilasjon Geilohallen ,42 0,00 0,00 0, Forprosjektering brann/feiing 0,00 0,00 0,00 0, Sanering vann og avløpsledninger 0,00 0,00 0,00 0, Ombygging Dagali vann og avløp 0, ,00 0,00 0, Gatebruksplan Geilo 0,00 0,00 0,00 0, Bil og maskinpark ,00 0,00 0, , Geilo fase 2, gågate 0,00 0,00 0,00 0, Amfi omlegging Vesleslåttvegen 0,00 0,00 0,00 0, Innkjøp av gps 0,00 0,00 0,00 0, Avløpsledning Gullsteinv.Hjalmev. 0,00 0,00 0,00 0, Hovedplan vann/avløp 0,00 0,00 0,00 0, Geilo stasjon 0,00 0,00 0,00 0, Opparbeidelse returpunkter 0,00 0,00 0,00 0, Ledningsnett Uthusslåtta utb.avt. 0,00 0,00 0,00 0, Trafikksikkerhetstiltak Geilo skole/idrettsområde 0,00 0,00 0,00 0, Justeringsrett Geilohovda 0,00 0,00 0,00 0, Justeringsrett Holestøl 0,00 0,00 0,00 0, Ledningsnett Blomsetlia utb.avtale 0,00 0,00 0,00 0, Vei og gatelys 0,00 0,00 0,00 0, Vannledning RønsgårdHegnaveien 0,00 0,00 0,00 0, Avløpsledning RønsgårdHegnaveien 0,00 0,00 0,00 0, Utskifting vannledn Nye Havsdalsveien ,00 0,00 0,00 0, Avløpsledning nye Havsdalsveien ,00 0,00 0,00 0, Hegnavegen parsell 2 0,00 0,00 0,00 0, Vannledningsnett Lien, Geilo 0,00 0,00 0,00 0, Kloakkledningsnett Lien, Geilo 0,00 0,00 0,00 0, Vannledning Geilo sentrum 0,00 0,00 0,00 0, Hegnavegen utvidelse/fortau 0,00 0,00 0,00 0, Utvidelse Hol vannverk 0, ,00 0,00 0, Øyo undergangen 0,00 0,00 0, , Hol ra ventilasjonsanlegg 0,00 0,00 0,00 0, Vannledning Høgehaugfeltet 0,00 0,00 0,00 0, Kloakkledning Høgehaugfeltet 0,00 0,00 0,00 0, Kleivi kjøp/salg/infrastruktur 0,00 0,00 0,00 0, Hovedledning kloakk Geilo 0,00 0,00 0,00 0, Høgehaug bo og behandlingssenter 0,00 0,00 0,00 0, Regnskapsmessig udisponert ,58 0,00 0, ,00 26

27 17. Selvkostområder Hol kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H3/14, KMD, feb. 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkylen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5årig SWAPrente + 1/2 %poeng. I 2017 var denne lik 1,980 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2017 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. 27

28 Selvkostfond Vann Avløp Samlet etterkalkyle 2017 Etterkalkylene for er basert på regnskap datert 29. januar Etterkalkyle selvkost 2017 Vann Avløp Renovasjon Slam tømming Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,98 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 100,6 % 111,1 % 93,2 % 73,9 % 100,9 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond / Kalkulert renteinntekt/ kostnad selvkostfond (1,98 %) Selvkostfond Etterkalkyle selvkost 2017 Feiing Reguleringsp laner Bygge og eierseksj. saker Oppmåling Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,98 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,98 %) Driftskostnader Tilskudd/subsidiering Resultat Kostnadsdekning i % 117,9 % 19,7 % 96,3 % 67,1 % 76,3 % Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond / Kalkulert renteinntekt/ kostnad selvkostfond (1,98 %) Selvkostfond Etterkalkylen for 2017 er utarbeidet i samarbeid med EnviDan Momentum AS som har mer enn 14 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 260 norske kommuner. Totalt 28